Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Siva. Mitt navn er Silvija. 

Jeg intervjuer Morten Lind-Olsen innenfor tema Oceantech. Smerten er daglig leder i Oceantech. Velkommen Morten.

Morten Lind-Olsen: Tusen takk skal du ha.

Silvija: Morten vi skal snakke i hovedsak om hvordan dere har klart å gå fra å være en Scale-Up, nei unnskyld, en Start-up til å bli en scale-up bedrift med over 75 ansatte i en konsernstruktur internasjonalt. Vi skal også snakke om muligheter som ligger i denne krisen som vi lever i nå i forhold til langsiktig innovasjon, utvikling og bærekraft som motor for vekst.

Morten: Det høres ut som et veldig godt tema.

Silvija: Før vi går inn på alle de temaene så håper jeg at vi kan snakke litt om deg Morten. Hvem er Morten og Hva driver han?

Morten: Nei, han Morten er en nordlending, egentlig er født i Harstad, men har bodd 40 år i Tromsø. Jeg tok min utdannelse i universitetsmiljøet der. Ganske langsiktig så har gjort to ting i livet mitt, alt innenfor IT og data utvikling. De siste 20 årene i selskapet Dualog AS. I den perioden så også bodd fire til fem år i Singapore, så jeg er egentlig ganske dedikert til dette her. En god nordlending.

Silvija: En god nordlending. Har du noen sære hobbyer?

Morten: Nei veldig lite. Jeg driver med idrett. Fotball har alltid interessert meg. Det følger jeg med på uansett om jeg er ute og reiser. og det har et internasjonalt språk. etter hvert så har det egentlig gått mer over til anleggsutvikling og gjøre noe i lokalmiljøet. Selve spillet er ikke så interessant lenger. Jeg synes det er veldig artig å fortelle om noe utenom jobben. Det går på anlegg og nærmiljø utvikling. Jeg har vært styreleder i en reiselivsbedrift i 35 år på rad.

Silvija: Veldig bra. Du Morten, Fortell oss litt om Dualog.

Morten: Dialog er et firma som ble etablert i 94, et veldig voksent firma som egentlig startet med et utspring fra universitet. Man ønsket å bruke og bringe fangsten til landet elektronisk.Det var en veldig høy ambisjon på 90-tallet hvor datakommunikasjon var ekstremt komplisert. Ambisjonen var egentlig å integrere den dataen man hadde ombord på en fiskebåt med dataløsninger på land og ute i markedet. Den grunntanken har egentlig ligget der hele tiden men norskt fiskeri er egentlig et veldig lite marked. På slutten av 90-tallet så satte vi øynene på verdensmarkedet i shipping, la oss si rundt 100 båter i kommersiell shipping. Det har vi jobbet veldig hardt og målrettet mot å lage nye og bedre løsninger men det handler hele tiden om å bringe skip og land nærmere sammen. Det er vårt formål.

Silvija: Skip og land nærmere sammen. Hva slags data lagres på tyske skip som er veldig viktig Og effektiv til å overføre.

Morten: der har vi faktisk en veldig høy ambisjon. Fiskeriene er spesielle med at man har lovpålagt rapportering av den faktiske fangsten som du tar opp. Det med miljøperspektivet har fiskeriene vært veldig tidlig ute med. Det du egentlig gjør er å registrere fangst en gang for alle og så bruker du den til flere formål. Altså både for statlig eller offentlig rapportering i forhold til bærekraft men også i forhold til kommersiell planlegning av rederiene. Det å bringe den faktiske fangsten til land i sanntid er kjempeviktig. Også har du selvfølgelig operasjonell data med fartøy og mannskap som er mer likt skip. Når det sier så er det jo shipping som er det store markedet i dag. Norsk fiskeri Har du en avgrenset størrelse og forøvrig ligger helt i teten i verden.

Silvija: I hodet mitt ser jeg for meg en digital tvilling av et skip, men at det er veldig mye fokus på selve lasten. Lasten er veldig dypt forstått.

Morten: Det er helt riktig. Det som er interessant i dag på en måte så kommer den samme forståelsen nå i shipping. Der har liksom vært så mye fokus på på lasten, der har det vært mer operasjonelle kurs og fuel. Altså veldig enkle operasjonelle data, enn vedlikeholdssystem. Da har vært vår oppgave å bringe det til land.

Silvija: Jeg har lyst å høre litt om dere har blitt påvirket på noe som helst vis av de to store trendene. Den ene er den mer langsiktige klimatrenden, positivt eller negativt. Og den andre er den mer kortsiktige covid krisen som vi står i.

Morten: Ja, altså til de grader. Selv tilbringer jeg veldig mye av livet mitt når jeg kan reise som jeg ikke kan akkurat nå ut sammen med kunder og ledere. Klima var egentlig et veldig tungt etablert tema som kom opp, også før korona. Så veldig mange var innstilt på å se seile med halv fart for å bidra. At det ville være en raskere måte og bidra til mindre utslitt enn for eksempel avanserte teknologiske løsninger i motorer eller brennstoff system. Det funker så vil jeg si påvirker veldig mye Og for oss som er en teknologisk leverandør av data kommunikasjon og formidling av data så vil Behovet for det vi holder på med være veldig stort og det var det før korona også. Når det gjelder korona så er vi fortsatt i en veldig vent og se situasjon. Vi har nettopp investert, eller de tre siste årene, i nye løsninger. Vi har sånn sett bare tatt fart på det arbeidet i selve krisen Men vi vet ikke helt om shipping næringen bli redusert og mindre. Supply og offshore ser vi at lirer veldig. Sannsynligvis også container og transport av varer Hvorfor Kina og så videre. Om det blir langvarig er vanskelig å si. Oljetank ser ut til å få en veldig opp tur fordi man må lagre overskudd. Alt er kortsiktig og uklart her. Per dags dato så har vi en relativt uforandret situasjon rundt korona. Egentlig er det positivt for oss som akkurat nå leverer mer nytt, at vi får sitte og konsentrere oss om å gjøre ting. på en måte at markedet stå litt på vent er kanskje greit nok.

Silvija: Du Morten. På 25 år så får dere gått fra start up til en bedrift med 75 ansatte og internasjonale kontorer. Kan du dele noen av dine personlige perspektiver på hva som var vanskelig og hvorfor det gikk bra til slutt.

Morten: Ja det kan jeg. Det kan jeg absolutt. Du må på en måte å gjøre noen valg og tro på det de gjør. Langsiktighet er kjempeviktig. Det at du faktisk står ut løpet. Vi skjønte jo tidlig at vi måtte gå internasjonalt. For min del så var jo det snakk om å reise og etablere kontakter. I Singapore i 2001 Så holdt vi sikkert på i fem seks før vi var mer enn en ansatt. Jeg flyttet selv ned dit i 2006 og satt som administrerende der som en av tre, mens resten av selskapet var i Tromsø og Oslo. Det handler om å være tilstede der det skjer akkurat når det gjelder det internasjonale. Det andre er selvfølgelig at de utvikler å lage et godt produkt og det har vi gjort i et kjempe nært samarbeid med kundene. Jeg liker veldig godt å sitte ute sammen med kundene og definere problemene og faktisk komme med en løsning når er det de spør etter. De siste årene så har vi gjort veldig mye med NYK, et stort rederi i Tokyo, veldig stort. Jeg har sittet mer enn 70 dager i Tokyo i møter de siste fem årene. Jeg er ikke så smart teknologisk lenger. Det har jeg egentlig aldri vært. Jeg prøver å forstå hva de holder på med. Det å sitte og høre hva de egentlig tenker og mener og deretter bringe det tilbake og si at dette her skal vi levere. Det har vært en suksess for oss. For å summere opp så må du tro på det du holder på med og så må du stå i det. Alt har vært på tre år mer enn det du tror. Når det gjelder internasjonalt arbeid. 

Silvija: Det høres ut som at den kunde nærheten som alle liker å snakke om er det noe man må leve. Det koster ganske mye i forhold til reise tid og privatliv ikke minst.

Morten: Jeg er i tidlig bransje farget hår. Det gjør det. Jeg flyttet med familien ned til Singapore og det var egentlig en grei felles opplevelse. Hvis jeg hadde dratt alene så ville det sikkert kunne blitt en større bragd. For meg så er kunden helt Alfa & Omega Det er en realitet. Sånn har jeg alltid tenkt. Jeg trives utrolig godt på kundene sine kontor.

Silvija: Kan jeg spørre deg om dette med organisasjonsendring, ved å gå fra å være noe som noen grundere har full kontroll på og forstår fordi de har vært med fra fødselen, til noe som plutselig må eies av mange fler. Og det å bygge organisasjon med nykommere og gi fra seg kontrollen på flere nivåer, også kanskje da også på produktnivå. Hvordan fikk dere det til?

Morten: Det er et rolig godt spørsmål. Jeg har alltid likt å forstå produktet i kunden sine øyne. Vi har jo veldig flinke folk fra teknologimiljøet både i Nord Norge også har vi flinke kundefolk som har jobbet mange år med shipping. Over tid så utvikler vi egentlig en ganske stiv organisasjon. Mens de siste årene har jeg tenkt helt omvendt. I dag tenker jeg at hvis jeg neste år vet de tre viktigste tingene jeg har å gjøre så organiserer folk i forhold til det. Personlig så har jeg veldig lite kontroll over hva som foregår i dag. Det må jeg bare innrømme. Jeg prøver alltid å henge opp ledestjerne og si: "det er hit vi skal, er det greit? Er vi på vei dit?". Hvis føler jeg at vi er på vei dit så har jeg kontroll nok. Jeg har gjort meg en interessant observasjon. Jeg syntes det selv i hvert fall. Absolutt minst mulig formelle forum. Det har jeg gjort noe etter vi har blitt større. Det å sitte i møte på møte har jeg veldig lite tro på. Ha en idé om de to tre viktigste tingene de neste 12 månedene og sørg for at de ble gjort så kan de 120 uviktige tingene eller gjøres senere. Det tenker jeg er grei måte å lede på.

Silvija: Er det viktig nok så kommer det opp igjen.

Morten: Ja, det gjør det helt sikkert. Det er en veldig flott generasjon som er yngre enn meg som er praktisk i firma og de har det er bra sosialt. Det er folk som trives og vet hvor de skal. Det er viktig.

Silvija: Du har startet med å være en god og vaske ekte IT nerd også er det blitt businessmann etterhvert. Kan du si litt om den overgangen. Jeg syntes at vi i Norge er veldig gode på å lage produkter, men ikke like gode på å selge dem. Hvordan ble dere så gode selgere?

Morten: Da må jeg måtte bare svare for meg selv som person. Jeg var egentlig aldri noen datanerd. Jeg tok bare utdannelsen fordi jeg måtte ha den. Så min overgang fra data forståelse med programmering til å gå rett ut til kunde og marked, det gikk veldig fort. Opprinnelig spilte jeg fotball, jeg liker lagspill og jeg liker publikum. Jeg ble veldig tidlig fascinert av å lage ting for noen å levere det. Jeg har egentlig bare ett svar og det er, definer markedet og kunden. Vi satt oss også veldig til en visjon, altså at vi skulle være globalt ledende. Når jeg kom inn i Dualog fikk jeg fort troen på det vi holder på med og har hatt stor vekst. Da måtte du jo ut og det var om å gjøre å dra til kunden og spørre dem om hva de ville ha, og deretter gå i gang med å lage det. Hvis du følger den metodikken så er du garantert suksess. 

Silvija: Veldig bra. Hva tenker du egentlig om bærekraft som vekstmotor. Vi har snakket om at det er noe som har kommet. Spesielt på deres type produkt så begynner folk å skjønne kostnader. Jeg tenker mer på shipping enn fiskeri, men det er sikkert perspektiver i fiskeri også som vi utenfor ikke forstår godt nok. Begynner det å bli sånn at folk er villige til å betale for prosjekter og produkter som virkelig løfter bærekraft?

Morten: Ja til de grader. Hvis du holder oss til shipping da. I fiskeriene, hvis du har tenkt som er lovpålagt så er det lovpålagt og det er det som har gjort at norske fiskerier er så langt fremme fordi de ikke har noe valg. Men vi ser også i shipping at bærekraft er veldig viktig. Og det vi bidrar med, både vi som Dualog og norske IT-miljøet som egentlig har laget et hav av små og store løsninger for shipping, det er at de effektiviserer. så jeg vil faktisk si at den digitaliseringen som du hadde offentlig i Norge for 25 år siden og som næringen på land har hatt lenge. Det er så åpenbart gevinsten til shipping. Det er vel mer gamle mønstre og gamle handlemåter som har gjort at man har ventet. På en slik måte så har Corona vært en katalysator. Nå tvinges man til å gjøre ting digitalt. Men det er ingen verdens ting med løsningene og systemene som forhindrer Shipping å gjøre et kvantesprang i digitaliserings tenkning. Det har vært et problem med vann bredde og det er det fortsatt, så man kan ikke kjøre full pupp, men man kan gjøre veldig mye i dag med moderne satellittsystem. Til en akseptabel pris. Selve gevinsten er betydelig større enn kostnaden. Sånn typer løsninger som vi leverer er heller ikke en investering, det er relativt enkle driftskostnader, nærmest på nivå med en mobiltelefon.

Silvija: Har dere noe glede av at Norge har ganske bra båndbreddeinfrastruktur? Jeg tenker på at disse skipene deres ofte er på steder hvor det kanskje ikke er så mye infrastruktur. I hvert fall i andre deler av verden. Vi har tidligere snakket med et par fiskeoppdrettere som skryter av noen av verdens beste bredbånd i mærene. Hva gjør dere på skip?

Morten: Akkurat det er ikke så veldig relevant for oss fordi at enten så har du landbasert dekning som den du har i mæren. Altså 4G 5G. Da er jo svaret ja. Da kan du sikkert gjøre ganske avanserte ting. Straks et skip forlater land dekning så er det satellitt eller andre typer løsninger og da går båndbredden ned. Skal du ha opp forsiden på VG så må du være tålmodig. Da går du over en annen verden. Spørsmålet er ikke sånn veldig relevant for Dualog. I Tromsø så tilhører vi en infrastruktur som er veldig god. Vi har et stort kontor i Singapore og vi kommuniserer jo helt fullstendig elektronisk. Sånn sett så er den globale infrastrukturen er mer enn god nok.

Silvija: Ofte når folk skal finne på unnskyldninger for hvorfor de vokser eller hvorfor de ikke innebærer så snakker de om mangel på talent, mangel på penger, mangel på tid, og mangel på infrastruktur. Hvor finner dere talenter?

Morten: Det er det største problemet. man skal være forsiktig i en sånn her sammenheng med å klage. Dualog har hovedkontor i Tromsø og det er en veldig offentlig by. Talent for meg er de som tenner litt og de som liker og tør å jobbe med privat og det vi gjør, sette seg på et fly og være med på å lage løsninger. Det er alltid en risiko. Tromsø består av veldig mange trygge og gode offentlige arbeidsplasser og det gjør at det å få tak i teknologisk talent er krevende. Det er på en måte baksiden av medaljen.

Silvija: Veldig bra. Hvis vi veldig fort går igjennom noen av de spørsmålene som jeg liker å stille folk. Vi har snakket om den du er og hva som driver deg. Hvordan ville du beskrevet oppdraget til organisasjonen din? Hva er det viktigste dere gjør hvordan gjør dere det annerledes?

Morten: Altså oppdraget vårt er på et helt overordnet nivå som jeg nevnte innledningsvis. Vi bringer skip og land nærmere. Det er på måte overskriften. Det gjør vi gjennom å tilby teknologi som utnytter eksisterende infrastruktur. Typisk så er det egentlig filoverføring eller dataoverføring i ulike formater. Alt fra e-post til mer synkronisering og flytting av data. Vi har investert veldig mye i sikkerhetsløsninger. Shipping har vært en helt åpen verden med veldig lavt fokus på sikkerhet, særlig til havs. Det har man lest at har hatt dramatiske utslag. Sikker formidling av data har blitt en stor del av vår oppgave i tillegg til effektive formidlingskanaler.

Silvija: Det er den nye hygiene rett og slett.

Morten: Ja, det kan du godt si.

Silvija: Hva er ditt personlige grep på innovasjon? Hvordan liker du å jobbe med innovasjon?

Morten: Jeg tipper om du spør mine kollegaer så vil de si at jeg nesten er en definisjon på innovasjon. Jeg liker å være 2-3 år frem i tid. Jeg spekulerer ofte på hva som skjer i neste trekk. Da kommer det ofte frem til at det er dette som kommer til å skje om to eller tre år og problemet eller Utfordringen med innovasjon er ofte det å få til forandring. Som operativ leder så er det ganske hyppig på å gjøre endring og gjerne tidsnok. En IT-bedrift som alle andre bedrifter blir ofte fort glad i babyen sin, produktet sitt og tankesettet sitt. Så når du har lykkes i en fase så er utfordringen mye tyngre å komme over i neste fase. Du kan uten videre si at du både må ta livet av noen babyer og du må på en måte endre både tankesett og handlemønster. Innovasjon for meg er egentlig konstant og det å prøve å presse frem endring.

Silvija: Jeg spurte om du hadde noen spennende dilemmaer eller ting som du grubler over fortiden og du nevnte dette med ubalansen mellom demokratiet langsomhet og internettets hyperfart. Hva gjør vi?

Morten: For meg så er det åpenbart at demokratiet på en måte har utspilt sin rolle. Vi har selvfølgelig en galning på andre siden av Atlanteren men det er så åpenbart for meg at det som skjer med at alle kommuniserer direkte i ulike kanaler. Gode gammeldagse demokratiske prosesser har ikke livets rett lenger. Jeg har ikke kommet lenger enn at det er min påstand og så må vi og deretter finne måter å løse fellesskapets oppgaver og ha noen kjøreregler og retningslinjer. Det blir noe annerledes enn det vært. Jeg tror ikke det blir bygget så mange parlamentsbygningen i fremtiden.

Silvija: Jeg tror det å finne de nye plattformene for å samle seg å ha god respektfull og kunnskapsrik meningsutveksling blir desto viktigere fremover. Og så må vi finne ut hvordan vi skal klare å samle folk.

Morten: Det er komplisert og mennesker er grunnleggende egoistiske.

Silvija: Hvilke fordeler har du med å jobbe med det som du jobber med fra Tromsø og fra Norge?

Morten: Norge er innovativ, vi er nysgjerrige, vi er vant til å løse ting med mindre ressurser. Vi foretrekker å bo i fjord og fjell og det tror jeg er grunnleggende over hundre år. Jeg tror at når det er snakk om å gjøre det sånn som de gjør det i mitt selskap og mange andre norske selskap, å levere ting som forbedre Shipping og kommunikasjon så er det Norge i et nøtteskall, en evig utfordring. Et langt land med store kommunikasjonsutfordringer. Det ligger litt i folkesjelen. Andre land vil jo aldri gjøre noe nytt men alltid kopiere. Japan er ofte brukt som et eksempel. Japan produserer veldig mye med de involverer aldri. Jeg tror Norge er grunnleggende innovative. Du må klare deg. Det var ikke tusenvis av mennesker til å gjøre jobben. Du må jo være smart hvis du skal lykkes.

Silvija: Jeg spurte deg om du kunne anbefale oss noe lesestoff om det du holder på med også sier du rett og slett internett og samtaler over en øl. Det synes jeg er et veldig viktig poeng. Jeg tror at det å lære fra hverandre i litt uformelle settinger også blir en del av arbeidslivet framover.

Morten: Vi mennesker er i hvert fall grunnleggende sosiale. Selvfølgelig kan man lese en bok men da tenker jeg mer at det kan være en god litteratur, en god historie. Nylig har jeg sett Mad Men som jeg syntes jeg mer og mer lærerik til det vi holdt på med. Det å gå på festivaler, det å gå å ta en øl, det å snakke med mennesker, kanskje er det beste påfyllet av det faglige også. Det må man i hvert fall ta vare på.

Silvija: Selv om vi får utveksle ganske gode ideer gjennom disse digitale podcastene så tror jeg det er nettopp det folk går glipp av ved at de ikke har en fysisk konferanse. Det er de kaffepausen, lunsjene og kvelden går det faktisk an fortelle om egne problemer og egne løsninger.

Morten: Jeg er totalt enig. Det er litt surt å ikke bli invitert på Tangen sitt seminar, men sånn er det.

Silvija: Neste gang.

Morten: Jeg skulle på sting i Gøteborg, den er avlyst. Så det var litt ille.

Silvija: Har du et lite sitat vi kunne hektet på deg?

Morten: Du ba meg å se på noe i forkant. Da sa jeg; "Det står aldri i penger". Så langt i mitt yrkesliv og forså vidt alle andre ting så et eksempel er at vi har oppi Tromsø har vi bygd arenaer for idrett og anlegg og når vi summerte opp så er det 350 millioner som er bygget og ingen av de pengene har vi eller hadde vi.

Silvija: Det er rart hvordan det går seg til. Det går nok bra som en annen sa nå nylig.

Morten: Det sier de ofte i Mad Men også.

Silvija: Det går nok bra?

Morten: Det går bra.

Silvija: Du Morten Lind Olsen, daglig leder i Dualog, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke digitalisering i fiskeribransjen og om fremtidige muligheter i bærekraftig vekst, særlig da for de som bestemmer seg for at de ikke skal være Start-up lenger, men går i en voksen verden av Scale-Up.

Morten: Tusen takk for at jeg fikk være med. Bare hyggelig.

Silvija: Og takk til dere som lytter.

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.