Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Jeg er Silvija Seres. Temaet i dag er innovasjon og endringsagenter og gjesten min er Marie Hatjoullis som er CEO i Zouring. Velkommen Marie.

Marie Hatjoullis: Takk skal du ha Silvija. 

Silvija: Vi skal snakke om konkrete innovasjonscaser og hva som er virkelig vanskelig i hver av dem og hvorfor det fungerer til slutt. Du har vært med på å kjøre ganske mange operasjonelle oppgraderinger eller omstokkinger i firmaer, som en del av din måte å jobbe med innovasjon på. Jeg tror at den beste innovasjonen som finnes er den innovasjonen som faktisk blir gjennomført. Det å jobbe med det konkret og utålmodig som du gjør, syntes jeg er en utrolig fin approach. Gleder meg til å lære mer.

Marie: Takk. 

Silvija: Før vi gjør det Marie, så pleier vi alltid spørre folk om hvem de er og hva som driver dem. Hvem er Marie?

Marie: Du er inne på det allerede i introduksjonen her, med å være utålmodig og ha lyst til å gjennomføre. Det har jeg hatt siden jeg var liten. Jeg har kjent på disse ubetydelige prosjektene som å lage gruppe og. Å lage noe, få gjort noe, se synlige konkrete tjenester/produkt. Du gjorde noe helt konkret. Det var veldig viktig for meg fra starten. Det har jeg tatt med meg videre og det er nok en av de autopilotene som jeg har. 

Silvija: Hvor er du fra og hvor skal du? 

Marie: Jeg kommer fra en liten bygd utenfor Stavanger og har en kypriotisk far og en norsk mor. Som har vært med på litt forskjellig, alt i fra krig i Kyrenia helt tilbake på 70-tallet, England har de vært innom også havnet de i en liten bygd utenfor Stavanger her i Norge på sen 70-tallet. Jeg fikk oppleve ganske mange forskjellige kulturer ganske tidlig, og språk og typer mennesker. Den greske kulturen er veldig åpen og snakkesalig. Videre har jeg lyst til å utforske, lære mer, tenke over hvorfor vi lærer og hva vi kan bruke videre. Det er litt om hvor jeg var fra og hvor jeg tenker at jeg vil fortsette. 

Silvija: Jeg liker også å spørre folk om de har en sær hobby. Har du noen?

Marie: I det siste så er det blitt perling, jeg har perlet med sønnen min. Avanserte greier. Det er den sære hobbyen jeg har hatt i det siste. 

Silvija: Veldig kult! Jeg husker at jeg holdt på med det med jentene mine hvor vi fant oppskrifter på å lage alle de store Disneyprinsessene. Det var åtte bretts perling med ganske mange farger, men det er også en veldig morsom type håndverk og lek, men det er også en veldig god måte å forstå piksler og grafikk. Vi kan snakke litt med dem om hvordan vi kan lage ting som tar et bilde og oversetter det til disse perlene våre. Det er kjempe kult, alt man kan gjøre med perler. 

Marie: Absolutt, det er super fasinerende. Der har jeg måttet øve på tålmodigheten min, så det var en god seanse. Det å bli ferdig med noe, gjennomføre, man må telle riktig. Jeg ser at sønnen min har noen av de samme egenskapene. En god del mer tålmodig, og det er jeg veldig glad for på en måte. 

Silvija: Veldig bra. Vi snakker med deg som en del av denne serien som går på å finne endringsagenter som får små og mellomstore bedrifter til å innovere. Det har vi denne uken vært på en digital workshop hvor vi gikk gjennom de vanlige problemene. Man hører at det er ganske mye som folk pleier å klage på, på grunnene til hvorfor man ikke kan innovere. Veldig kort oppsummert så er det sånn at i veldig gode tider så har man ikke tid til å innovere, man skal tjene penger, og i dårlige tider så har man ikke råd til å innovere. Man mangler enten tid eller råd, man mangler talenter, man mangler infrastruktur og partnere. Det er masse vis av ting som mangler. Til syvende og sist tror jeg at det som mangler mest er lyst og lyst kommer fra inspirasjon og troen på at det er nødvendig. Der har du egentlig jobbet med ganske mange bedrifter hvor du går inn og hjelper med å bygge opp under den følelsen av nødvendigheten for endring. Da er du også med på å skape noen bilder på hvordan dette skal bli når vi kommer gjennom det. Jeg tror at den inspirasjonskraften som du har gjennom de konkrete eksemplene dine er det viktigste verktøyet for å få i gang innovasjon. Der har jeg lyst til å spørre deg litt om Zoaring. Hva gjør du der og hvordan hjelper du andre bedrifter med innovasjon og hva slags filosofi ligger bak det du gjør? Hva er fellestrekkene?  

Marie: Det er et stort spørsmål du stiller meg der. Det er en rød tråd her, tinge henger sammen. Nå som jeg har tatt over som daglig leder i Zoaring så har jeg vært her i nesten to måneder. Jeg tok over rollen rett før Covid-19 begynte og vi merker det helt for fullt de konkrete tiltakene som ble satt i gang i Norge. Der begynte jeg å se litt på organisasjonen, lytte, forstå hvordan det fungerer. Jeg måtte på veldig kort tid komme opp i fart. Det har vært en bratt læringskurve for å få med meg mest mulig. Sånn at vi kan sikte oss fremover og være innovative. Det at vi følger med på endringer hele tiden. Det er viktig for meg å følge med på endringene, hva det er som skjer og hva er det som er positivt for bedriften og for ansatte, som vi kan ta med oss fremover. Det å bli kjent med alle, alt fra produkt til tjeneste og alle ansatte på kort Det å bli kjent med alle, alt fra produkt til tjeneste med ansatte, på kort tid, det har jeg virkelig fått brynet meg på disse to månedene. Og ta med oss det ønsket om å skape noe ut av situasjonen, skape noe som er nytt. Den lysten prøver jeg å få med meg videre til de rundt meg. Det å forstå hvorfor man må tenke nytt, hva er grunnen til at vi gjør det. Der har jeg brukt tiden så godt det lar seg gjøre i den nye stillingen. Jeg har litt erfaring fra før. Veldig tydelig og konkret så er jo Dolly Dimple’s, når det var en stor tjeneste tidligere. Det å gå inn i de tidligere eksisterende restaurantene og få et overblikk på hvor de er og se om det er et behov for endringer med tanke på kvalitet, leveranse eller at man ønsker å gjøre det bedre økonomisk. Det å få med seg folk og få en forståelse på hvorfor man gjør dette. Det har vært essensen for meg som jeg har fått brukt videre. Wilhelmsen Ships Service som jeg også jobbet i en periode og der var det veldig viktig å være med på den digitale reisen for å kunne jobbe så tydelig som mulig for å kunne få inn pengene på en god måte og gjøre det oversiktlig med ordre og PO og fakturaer i etterkant. Der og så vi på måter å gå frem på. Det kan godt være at man en gang på et vis har prøvd også har det ikke fungert. Det betyr ikke at man ikke bør prøve på nytt. Det er noe med timingen og hvilken tid man gjør endringene som også er veldig viktig. Man må treffe. 

Silvija: There is no time like now. Hvordan jobber man med den timingen når man egentlig er presset fra ganske mange kanter?

Marie: Det er krevende. Det har litt med eksterne faktorer å gjøre også. Sånn som med Covid-19, hvordan skal man tenke nytt og hvordan skal man få til å finne det ut.

Silvija: Hva var det vanskelige med Dolly Dimple’s og hva var løsningen? 

Marie: Det vanskelige generelt sett er å få alle med i samme spor. Det er mange som hører og ser det som en skal gjøre med tanke på endring. Også er det en god del som forstår. I neste faser så er det å akseptere også neste fase å ta eierskap. De ulike fasene der må man jobbe mye med og være bevisste på for å få det til. Det vil jeg si er det vanskelige. Å gå gjennom de fire fasene. Når du har nådd eierskapet og gjennom inspirasjon og får de med på å skape den nye veien. Det er da du får det til og har fått alle opp på eierskapsnivå og alle med på det. 

Silvija: Men hva var selve endringen? Hva var essensen av det man måtte gjøre annerledes?

Marie: I Dolly Dimple’s så var det logistikk. Å få utnyttet tiden på den beste måten så de kunne levere det beste produktet. Der tenker jeg alltid fremover. Ikke stå på stedet hvil midt oppe i bedriften. At vi tenker de neste to tre stegene. Det er ekstremt viktig å være i forkant. Det kan man øve på. Noen har det bare i seg, men du kan også øve på å se neste trekk, ta neste trekk. Det var på en måte kjernen i det. At vi så på logistikken. Det økte servicenivået, lønnsomheten og ikke minst kontrollen. At man hadde kontroll slik at man hele tiden kunne være i forkant. 

Silvija: Kjernen der var kanskje som du sier å få folk til å tenke mer helhetlig og forstå kjeden som de er en del av. Og ta et ansvar for helheten. 

Marie: Riktig. Det å komme opp i eierskapsfasen og kunne se det store bildet.

Silvija: Hva var Foodback? Hva var essensen av det prosjektet?

Marie: Det var kjempe spennende å jobbe i Foodback. Et nytt oppstartet selskap som leverer tilbakemeldingsløsning til hotell, restaurant, kafeer, altså food and beverage bransjen. Det å gå inn og være med på å starte opp dette og få strukturene rundt der, implementere hos kunder, få tilbakemelding og forberede til å lage nye produkter og tjenester. Og hele tiden være på forbedrings siden og tenke hva som er det neste vi kan legge til og det neste som gir mer verdi. Da var det samarbeid med kunder om prosjekter hvor vi så på hva de ønsket, hva som var trender og hvordan det ser ut teknologisk for matbransjen og hva som var neste trekk der. Å jobbe med de tingene var veldig spennende. Også er det utviklingen rundt det, og det tar tid. Selve programvaren - Softwaren, og få utviklet det. Det var primært det jeg jobbet med der. 

Silvija: Jeg tenker på hvor utrolig viktig det er å utvikle kundene også her. Få restauranter også videre til å forstå hvilken ny forretningsmulighet de får når de får bedre innsikt i kundereaksjoner. Hvordan jobber man fra en leverandør og utvikler ut mot kundene sine? 

Marie: Man sitter på veldig mye data om kundenes kunder. Det å kunne veilede de og hjelpe de til hvordan det kan brukes videre sånn at de får forbedret produktet sitt igjen. Da hadde jeg møter med de kundene og gikk gjennom tilbakemeldinger og kom med tips og råd ut i fra bakgrunnen min om hvordan de kunne anvende de tilbakemeldingene og konkrete tiltak. Blant annet buffe oppsette litt hos Hurtigruten, hvordan man kunne få de til å bli mer smidige, sånn at det ble en bedre opplevelse for gjestene deres. Samt at Hurtigruten selv hadde en mer effektiv måte å presentere maten på og kunne bytte om å fylle på. Det går mye på logistikk oppfattelse. Det er veldig f som har lyst til å stå i kø eller vente for lenge. Vi må få til det på best mulig måte. Det var et konkret eksempel på noe jeg jobbet litt med. 

Silvija: Marie, dette her med bedre logistikk henger også sammen med bedre bærekraft. Det er utrolig mye unødvendig arbeid med flaskehalser, men også masse bortkastet mat. Alt for mye innpakning eller for treg transport. Hvordan baker man inn bærekraftperspektiver? Både innovasjonsmuligheter og innovasjonsbehovet.

Marie: Det bør og må bakes inn ja, det er helt sikkert. Det å ikke bruke mer enn det man trenger og passe på at vi har minst mulig avfall. Det er ekstremt viktige temaer. Spesielt med hotellbransjen og måten de legger frem og presenterer det på. Gi kundene valg så de har enkle valg å ta selv og slipper å kaste masse mat. Det var en jobb man tok for seg blant annet. 

Silvija: For eksempel i fiskeribransjen eller shippingbransjen så har vi snakket med en del folk nå nylig. Det virker som det er en sånn interessant overgangstid akkurat nå de siste 12 månedene, før Covid også. Vi har gått fra å snakke om bærekraft til å så på konkrete muligheter i bærekraft. Som går på å finne nye forretningsmodeller og utvikle hele leverandørkjeder. Folk jobber mer og mer konkret i denne businessen som kommer til å komme fra bærekraft. Jeg tenker det er en veldig fin innovasjonsmulighet i alle bransjer. Så kom denne Covid-krisen på toppen av alt. Fra mitt perspektiv, som snakker om bedriftsutvikling gjennom kompetanse og digitalisering i det store, så har det på en måte vært en innovasjonsgavepakke. På fem minutter så har hele landet blitt digitale og eksperimentelt lært hva som er det gode og hva vi savner fra de fysiske møtene. Det jeg vet nå er at digitale møter fungerer veldig fint så lenge de er korte, men det blir uutholdelig hvis man må sitte i fire timer bak en skjerm, med mindre man lager gode sosiale mekanismer som gjør at folk aktiviseres og snakker om noe annet enn bare fag også. Jeg tror det kommer til å komme masse innovasjoner nå i for eksempel hotell bransjen og i matbransjen. Som en konsekvens på at alt måtte stenge ned. Hva tenker du om innovasjonsmulighetene som ligger i denne krisen?

Marie: Jeg syntes at de er uendelige. Når man må tenke nytt så er det merkelig hvor mye som kommer opp og frem. Når man er tvunget til noe så må alle med og alle er nødt til å ta i et tak. Også tror jeg at når man har litt ekstra tid til overs i de situasjonene man har så begynner man å gruble mye og da kommer det også en del nytenkning frem. Når det er mye som skjer så kan man drukne i det vanlige, men om man har litt tid til å tenke som kommer det frem mange elementer. Jeg ser at det er mange som har operert med dette allerede. De har møter og sitter spredt over hele landet i Norge og har videomøter og er helt vandt med det. Også er det de som aldri har hatt det, men som må. Det å bruke den skjermen og kunne snakke i lag selv om man ikke er sammen, det fungerer som du sier, men ikke helt uendelig. Så kommer det opp sånne sosiale elementer der man kan få litt mer ut av det og lage mer av den gode gammeldagse kontorfølelsen, men via video. Det å utnytte sjansen til å tenke helt nytt. Ikke det å skulle stille opp på blanke ark, men å tegne opp litt på nytt hva man ser for seg fremover. Det er en haug med nye muligheter. Det er mange bærekrefter som er ekstremt viktige og der har det også vært trender også har man hengt seg på det også har man sett nødvendigheten av det etterhvert. Vi har i mindre grad måttet endre på innpakningen, altså måten den opererer på. For hotell så er det mange flere måter å selge rom på enn den tradisjonelle måten man gjør det på. Jeg ser på hvordan de selger konserter og stand-up show som en god gammeldags drive. Det blir også en mulighet oppe i det hele. Det å bare se de og ta de, det er det som er viktig. De to punktene der. 

Silvija: En ting er å tenke på nye idéer og en annen ting er å faktisk gjennomføre dem og utnytte det vinduet. Det som er fasinerende med denne krisen syntes jeg er så altoppslukende økonomisk, helsemessig, sosialt og på alle mulige måter, men den er begrenset i tid. Det fasinerer meg hvordan de fleste av oss ikke orker å tenke på at i september så er det meste relativt normalisert for mange bransjer. Eller når vaksinene nå kommer eller denne flokkimmuniteten. Det er ikke lenge til. Det er snakk om et fire fem seks måneders vindu til å gjøre noe helt unikt. At vi ikke kaster oss på det vinduet alle sammen til å bruke det som en mulighet til å la vær å stå stille nettopp nå. Det er synd om vi går glipp av den sjansen. 

Marie: Absolutt! Det som er, er at vi er så opphengt i drift, men vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Vi må tenke fremover. Det var noen veldig kloke som sa innovasjon er ikke avvist, bare fordi det er litt stans akkurat nå. Der tenker jeg på en tid etter det vi er oppe i nå.  Det er ekstremt viktig å opprettholde den driften vi klarer også planlegge steg for steg framover på andre siden av sommeren. Det jobber vi med her i Zoaring. Å lage en plan videre, både kortsiktig og det er noe med å dele det litt opp. Bedriften her og nå, også er det kortsiktige mål, men som er litt fremover, også er det litt lengre mål fremover. Det er det å ha alle de tankene i hodet, det krevet litt, men det er fullt mulig hvis man fordeler det og er sammen om det. Og igjen ser på hvor det er man skal, så man har en viss formening om hvor det er man skal på andre siden av sommeren. Det føler jeg vi er på god vei til å få til hos oss.

Silvija: Veldig bra. Du nevnte Hurtigruten for meg, som et eksempel som inspirerer deg. Hvorfor det?

Marie: De er for meg et klasseeksempel på å tenke nytt og tenke fremover. Den jobben som er gjort de siste årene. Vi var så heldig å få være med på en konferanse som de hadde i Trondheim for et år siden og jeg er imponert over det fellesskapet, nøkternheten og den gjennomføringskraften som de har til å gjøre de endringene som de har sett for seg. 

Det er ganske ballsy synes jeg. Alaska nede i Antarktis. Altså måten de gjør det på og på en bærekraftig måte. De fjerne jo av plast i fra skip og de skal konvertere skipene. Alt som går over til biogass og batteridrevet. Den satsningen og den viljen er bare virkelig imponerende Jeg er så heldig å få lov til å følge de ganske tett på en stund og har blitt ekstra godt kjent med en del av de som jobber der. Alle har samme type holdning av de som jeg har truffet. De er positive, alt går, dette ordner vi. De tenker litt fremover.  De hjelper hverandre. Det var en inspirasjon for meg å jobbe med dem, selv om de direkte nok var mine kunder. Jeg tok med meg mye videre. Jeg tror de kommer sterkt tilbake, det er tungt nå. Det er ikke godt.

Silvija: Men så tenker jeg også at det er en utrolig fin mulighet til å oppgradere skipet og lage virtuelle opplevelser. Det er noe veldig mange av oss som ser med lengsel på de flotte turene som de har i nordområdene og de fjerne sør områdene.  Det hadde vært en fantastisk mulighet for dem til å kanskje filme litt mer og lage noen kule VR opplevelser. For oss vanlige som sitter hjemme med unger og huslån og må vente noen år før vi kan dra til Alaska.

Marie: Det stemmer. Ja, absolutt.  Jeg tror de kommer til å komme gjennom det med den gjengen som er der. Jeg ser bare nå hvor støttende de er. De fleste er vel permittert men de er enda veldig positive og det er så mye vilje i det selskapet. Til å få til ting.  De kommer gjennom dette, det er jeg sikker på. 

Silvija: Veldig bra.  Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden.

Marie: Det er jo teknologi. Kjempeviktig sånn som jeg ser det. Sosial intelligens. Å jobbe sammen sånn som dette, i videomøter. Når vi jobber på kryss og tvers.  Man sitter i ulike rom, bokstavelig talt, ikke på samme kontor.  Måten vi lever på vil endre seg nå som verktøyene vi bruker for å samarbeid endrer seg. Det å tenke nytt der og følge med på hvordan man skal jobbe på best mulig måte for å få med seg alle. Slik at man har en nærhet selv om man er fra hverandre sånn rent fysisk. Det tror jeg er veldig viktig å ha fokus på.  Teknologi er jo helt unngåelig. Det er så mye bra at det må vi definitivt utnytte. Det er en viktig kunnskap. 

Silvija: Det tror jeg henger veldig godt sammen med det som World Economic Forum og flere andre snakker om. Det ligger et slags hygiene lag med at man må kunne teknologiske verktøy. På et verktøy nivå. Man trenger ikke nødvendigvis at hele verden skal bli kunstig intelligens programmere. Vi trenger at du skal være kunstig intelligens brukere. Så snakker vi om disse instrumentelle evner. Som går på ledelse, samarbeid og tverrfaglighet og ikke minst kreativitet og mot, samt optimisme mot fremtiden som du formidler så godt i eksemplene om hurtigruten og det andre du snakker om.  Det er først når den er der at innsatsviljen til å være med og videreutvikle også kommer. 

Marie: Absolutt. Det tenker jeg og. 

Silvija: Du var nevnt et par veldig spennende teknologiske selskaper i Norge. Blant annet boost.ai

Silvija: Du var nevnt et par veldig spennende teknologiske selskaper i Norge. Blant annet boost.ai som også kanskje er litt lokale også. Har du lyst til å skryte litt av dem.

Marie: Det har jeg absolutt. De og er et selskap som imponerer meg gjennom måten de har bygget opp hele selskapet så raskt. Det hadde et mål at de skulle ansette 50 og opp til 100 i løpet av veldig kort tid.  De har greid de målene som de har satt seg med å bygge opp en organisasjon. Stein for stein, men også litt forcefull også. Det er inne i et tema og område som er i som definitivt er noe vi trenger og som er viktig og nyttig. Det er hele den der gründergjengen og hvordan de har jobbet på til å bygge opp et selskap, felles språk, tjenester når de utviklet dem. De følger definitivt med i tiden. Så de har imponert meg sterkt både i innsatsvilje, holdning og de har bare blinket seg veldig ut for meg. Jeg føler det og ser hva de gjør.  Det er alltid noe spennende. 

Silvija: Har du noe anbefalt lesning eller lytting til våre lyttere?

Marie: Ja.  Det jeg pleier å høre på pleier å være en variasjon av teknologiske typer input. Det er en sånn kombo av Isabell Ringnes som treffer meg ganske godt med litt variert innhold. Så det blir litt sånn podcaster. Då er det den psykologien, sosialt samvær, der opplever jeg at Foreldrekoden med Hedvig Montgomery er veldig nyttig ikke bare i barneoppdragelsen, men generelt for å kunne forstå og kunne lytte. For å kunne forstå situasjoner, så den er også hørt litt på.

Silvija: Du nevnte også Kosta Martinez.

Marie: Ja stemmer. Han hadde den mest inspirerende talen vil jeg si. Jeg hørte på han lenge. Lidenskap er litt et oppbrukt ord. Hva er din lidenskap. Så synes jeg han kosta forklarte det så godt med å si: "Hva er du god på og hva skal du trekke fram?". Bevisstgjøringen rundt det. Det var en mye mer konkret måte å gå frem på en en lidenskap for min del. Måten han snakket om det inspirerte meg til å tenke på hvilken hylle man er på, hva det er man liker og hva man skal bruke tid på. Samt hva man kan bli bedre på og fokusere på. Det gir en ordentlig boost når jeg hører han snakker. Også er han veldig karismatisk og har en inspirerende måte å snakke på. Han tar det på en god måte. Både akademisk og erfaringsmessig.

Silvija: Veldig bra. Mot slutten så har jeg lyst til å spørre deg om hva som var din største overraskelse med denne krisen? Det viktigste læringspunktet fra denne ekstreme omstillingen som vi går gjennom nå. Jeg synes det har vært veldig spennende å observere hva som har skjedd med skoler. Vi har gått fra å være ganske skeptiske mot digitale læringsmidler til å ha fullt digitalisert skole over natten. Samt hvor flinke både lærere og elever har vært. Og viktigheten av infrastruktur til å få til den endringen. Hadde det ikke vært for gode nett og iPad i alle hender så hadde ikke dette skjedd. Litt i kontrast til det vi ikke har av tilsvarende infrastruktur i helse.

Marie: Ja, jeg tenker på deg om å måtte tilpasse seg. Hvor fort man greier det når man bli tvunget inn i det og så ser jeg at folk stort sett har vært veldig gode på å følge de instruksene og tiltakene som blir anbefalt. Det har ikke vært en overraskelse, men jeg ser viktigheten eller utslaget av det med tanke på at det er et så lite land og liten befolkning. Det er lettere å få snudd om en sånn type organisasjon, en et større land som USA. Det har overrasket meg hvor tydelig og at myndighetene har kommet ut med den informasjonen som de har og alle får med seg. Alle følger med og er oppdaterte. Det ligger mye på infrastrukturen med at vi har smarttelefon, 4G, 5G og vi har fiber nett og vi har en del hjelpemidler som gjør det lettere. Mest av alt tenker jeg at den synligheten og måten de har tatt alt på. Jeg vet ikke om jeg skal si at det overrasket meg men det har vært den beste måten å ta det på.

Silvija: Jeg synes det er utrolig interessant akkurat det du sier nå med kulturelle forskjeller hvordan forskjellige land tar dette her.  Jeg er opprinnelig fra Serbia, Ungarsk minoritet. Jeg ser en del på både ting fra Ungarn og Serbia, o i tillegg Montenegro, der hvor vi er hver sommer. Jeg synes de bruker veldig mye sort humor, og de stoler ikke på sitt helsevesen system på samme måte som vi store på vårt. Jeg tenker at de har vært veldig disiplinerte og konstruktive i Norge. Det er veldig mange bedrifter som er med og bidrar ved å bruke sin kapasitet til et eller annet som er viktig for krisen nå.  Det er ganske imponerende at vi har en sånn konstruktiv tilgang til situasjonen, i motsetning til den populistiske sorte humoren. Det er mye propaganda der. Jeg ser at du skriver sånn at denne krisen beviser at deres helsesystem er best i verden fordi de ser på de rike vestlige landene og ser hvordan de sliter. Og så står det vært verken mye positiv eller negativ propaganda men det vi ser i norsk helsevesen er utrolig kult. Hvordan de står på nå og hvordan vi føler oss trygge individuelt på grunn av det helsesystemet som vi har.  Det er en stor verdi i det.

Marie: Ja. Absolutt. Jeg er imponert over måten de har håndtert alt på. Alt med helsevesen. Hvordan smitten kommer til å bli fremover. Det er mange beregninger som ligger bak. Og det å ha tillit syntes jeg er viktig. Det skal man ha. Det er de som har kunnskapen og de som formidler den ut til oss så man skal ha tillit til dem. Det er mange som synser og mener gjerne litt om det ene og det andre. Det er bra at de fleste har hatt tillit til det som er av myndigheter og helsevesen. Vi har et veldig godt samfunn her i Norge. Et velfungerende samfunn, disiplinert som du sier. Vi jobber sammen. Hvis du skal skalere ned og ikke opp, ta det til en liten eller mellomstor bedrift så går det ut på det samme. Det å ha tillit til de som tar beslutninger og være med i dugnaden og skape viljen rundt å få til det man skal. Å ha eierskap til det. Jeg syntes det viser litt begge veier. At det kan brukes i bedrift også, måten denne krisen har blitt håndtert på.

Silvija: Jeg må innrømme at jeg har sittet og tenkt litt på et av punktene som du nevnte av interessante dilemmaer. Dette med personvern og ikke minst personvern i lys av sporingsappen. For meg er det et veldig godt eksempel på problemet med å bruke teknologi bare for å bruke teknologi. Jeg syntes ikke at vi vet helt hva vi vil med dataene fra sporingsappen. Hadde vi brukte i dataene som vi samler opp om folkets dynamikk til å modellere forskjellige måter å styre samfunnet vårt fremover på. La oss si at vi åpner alle barnehager og barneskoler. Så kan vi nå etter hvert simulere smittespredning fordi vi forhåpentligvis har lært litt mer om hvor folk er og hvordan de beveger seg i det anonyme aggregatet. Da kan vi kanskje utvikle konstruktive politikk for å kunne styre oss mot minst mulig smitte og samtidig med minst mulig økonomisk tap ut av denne krisen. Jeg skjønner ikke hvordan du bruker de dataene til et eller annet konstruktivt. Hvis det bare skal være snakk om at du sporer eller at du kan finne ut av at du har vært i nærheten av en som hadde korona for fem dager siden. Jeg er ikke helt sikker på hvilken nytte vi får ut av det. Du har kanskje blitt smittet og så har du kanskje alle de du har vært i kontakt med blitt smittet og dermed har kanskje hele landet blitt smittet nå når vi åpner skoler. 

Marie: Det å kunne bruke den dataen til å simulere, det er det som er interessant. Å tenke caser, ulike scenarioer og kunne bruke det videre. Det vil jo kunne brukes i andre situasjoner også som gjør at vi kan ta flere riktige beslutninger fordi vi har et bedre grunnlag. Man har konkrete data. Det er ikke litt her og litt der men det er samlede datapunkter som man kan bruke. Det tror jeg vi kan bruke fremover. Personvern generelt er jo veldig ømfintlig spesielt her i Norge. Datatilsynet har hatt ganske konkrete bestemmelser som de har brukt til en viss grad, ganske konservativt sånn som jeg ser det. Det å finne balansegangen er muligens vanskelig, men det er mulig å benytte data på en bedre måte og ikke være så firkantet på personvern. Det handler om det Greater Good. Det vil være vanskelig å ivareta alle sine personlige interesser og da må man se på helheten.

Silvija: Som du sier så er det en balanse mellom å beskytte individer og samtidig skape merverdier for Greater Good. Særlig sånne offentlige systemer som vi deler på, som helse i Norge, da er det utrolig viktig å skape The Greater Good. Også for individer.

Marie: Ja. Helt enig.

Silvija: Har du et lite livsmotto eller et lite sitat som vi kunne hektet på deg?

Marie: Ja. Det har jeg. Det er ganske direkte, men det kan jo også være så det passer godt for min del. Richard Branson skrev en bok for en god tid tilbake der han kalte boken sin for Screw it Let's Do It. Da tenkte jeg at det passet meg. Det er bedre å har prøvd å benytte muligheten, enn å ha latt den gå forbi. Der kjenner jeg meg igjen. Man må i hvert fall prøve og så får det gå som det går. Vi skal i hvert fall gjøre et forsøk. Screw it Let's Do It, den oppsummerer ganske godt.

Silvija: Jeg tror det er en utrolig viktig holdning fordi det er så mange ting både i politikk, ledelse og i livet hvor vi bare skal tenke oss om litt til også tenker vi på alle innvendinger og da er det innvendingene som ofte stopper oss fra å gjøre de nødvendige tiltakene. Det rare er at man som oftest finner løsninger på det meste så lenge det er viktig nok og da er vi tilbake på dette med passion. Man må være litt villig til å sette i gang før absolutt alle kampene er telt og rettet opp.

Marie: Jeg tror det har mye med barndommen min å gjøre. Moren min strikket en genser og det var så mye at hun aldri blir ferdig. Så når den var ferdig så var jeg blitt for stor til å passe genseren og da kjente jeg at det er noe med å prøve, men du må lære av dine feil og du må reflektere litt over og se hva du gjør feil og ta en ny Screw it Let's Do It, men med en litt annen bagasje.

Silvija: Det er en fin historie.

Marie: Jeg tror det henger litt igjen der ja.

Silvija: Det er også litt spennende kulturelt sett. Denne utålmodigheten din og utålmodigheten min, at den har litt med den delen av genene våre som kommer fra Syden. Har du tenkt på det?

Marie: Ja.  det er jeg helt klar over. Jeg har tenkt over at den delen kommer fra de sydligere strøk i familien min. Der er det mye liv man tenker ikke alltid så mye på det man bare gjør det der er det litt den skulle ut Let's Do It igjen og ikke sitte og vente. Gjennomføre, skape.

Silvija: Men samtidig så tenker jeg at vi har blitt veldig integrert og er glade i dette landet. Så kan vi være med på å skape. Nettopp dette med endringsagenter, kanskje det er en fin kombo?

Marie: Det tror jeg. Igjen, Tilbake til balanser, det er et ord som jeg ikke syntes blir oppbrukt det er viktig å være i vater. Det er viktig å finne vater. Jeg kjenner selv av min bakgrunn på grunn av min mor og min far, at jeg er en god blanding av egenskaper som holder meg i vater. Jeg tror det er veldig viktig å bruke det videre. En god verdi.

Silvija: Marie Hatjoullis, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss om å tenke både utålmodig og balansert på gjennomføringsevne.

Marie: Takk for at jeg fikk være med.

Silvija: Og takk til dere som lytter.

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University.