LØRN Case #C0685
Innovasjon til et globalt marked
Hvorfor er det så få bedrifter som vokser seg ut av start up fasen? Og er det tilgang til investorpenger gründere mangler eller ambisjonsnivå? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija Seres med professor ved NTNU, Hans Petter Hildre, om hvordan han oppmuntrer norske gründere til å tenke mer ambisiøst, og hvordan vi skal kommunisere innovasjon for å oppnå global interesse.

Hans Petter Hildre

Professor

NTNU

"Ikke alle kan bli den perfekte entreprenør, men alle kan bli så mye bedre! Sier han i episoden."

Varighet: 42 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

Professor i produktutvikling ved NTNU. Levende opptatt av nærings- og arbeidslivet, og er glad i mine studenter.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Jeg stortrives som professor, liker å undervise og arbeidet er særdeles meningsfylt.

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Å utdanne neste generasjon yrkesaktive er veldig spennende. Jeg er også instituttleder, og det er spennende å utforme et institutt som er litt annerledes enn andre. Vi er også opptatt av å være tett på næringslivet.

Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?

Å arbeide med innovasjon og entreprenørskap er krevende, men veldig spennende. Spesielt til de som arbeider med entreprenørskap kan jeg si at det er ekstremt hardt arbeid, men særdeles tilfredsstillende å lykkes.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Det største prosjektet er et senter for fremragende innovasjon i maritime operasjoner.

Hvem inspirerer deg, gjennom lignende prosjekter?

Per Sævik og Idar Ulstein som bygger næringsliv og samfunn. Steve Jobs og Elon Musk har også imponert meg når det kommer til entreprenørskap.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Verden er hele tiden i endring. Det blir nok veldig viktig med en god grunnutdanning, og deretter handler det om å hele tiden bygge på med ny kompetanse – enten på universitetene eller «livets skole».

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har en god grunnutdanning i Norge. Det medfører at vi har de nødvendige ferdighetene til å hele tiden oppdatere oss med ny kunnskap. Vår ulempe er kanskje at vi er litt «mett», vi har det kanskje litt for godt.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Vi har nok implementert mer digitale samhandlingsmetoder og bruk av digitale verktøy i hverdagen de siste 4 ukene enn de foregående 4 årene. Samtidig gleder jeg meg enormt til studentene er tilbake på campus. Det er nesten ikke til å holde ut, vi får litt brakkesyke alle sammen.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Bærekraft blir viktigere. Jeg tror bærekraft blir en integrert del av det vi arbeider med hver dag framfor en egen disiplin eller aktivitet.

Kan du oppsummere vår samtale med 3 ord?

Som et ledende universitet i Norge og campus i Ålesund må vi være næringsnær, relevant og interessant.

Hvem er du, personlig og faglig?

Professor i produktutvikling ved NTNU. Levende opptatt av nærings- og arbeidslivet, og er glad i mine studenter.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Jeg stortrives som professor, liker å undervise og arbeidet er særdeles meningsfylt.

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Å utdanne neste generasjon yrkesaktive er veldig spennende. Jeg er også instituttleder, og det er spennende å utforme et institutt som er litt annerledes enn andre. Vi er også opptatt av å være tett på næringslivet.

Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?

Å arbeide med innovasjon og entreprenørskap er krevende, men veldig spennende. Spesielt til de som arbeider med entreprenørskap kan jeg si at det er ekstremt hardt arbeid, men særdeles tilfredsstillende å lykkes.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Det største prosjektet er et senter for fremragende innovasjon i maritime operasjoner.

Hvem inspirerer deg, gjennom lignende prosjekter?

Per Sævik og Idar Ulstein som bygger næringsliv og samfunn. Steve Jobs og Elon Musk har også imponert meg når det kommer til entreprenørskap.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Verden er hele tiden i endring. Det blir nok veldig viktig med en god grunnutdanning, og deretter handler det om å hele tiden bygge på med ny kompetanse – enten på universitetene eller «livets skole».

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har en god grunnutdanning i Norge. Det medfører at vi har de nødvendige ferdighetene til å hele tiden oppdatere oss med ny kunnskap. Vår ulempe er kanskje at vi er litt «mett», vi har det kanskje litt for godt.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Vi har nok implementert mer digitale samhandlingsmetoder og bruk av digitale verktøy i hverdagen de siste 4 ukene enn de foregående 4 årene. Samtidig gleder jeg meg enormt til studentene er tilbake på campus. Det er nesten ikke til å holde ut, vi får litt brakkesyke alle sammen.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Bærekraft blir viktigere. Jeg tror bærekraft blir en integrert del av det vi arbeider med hver dag framfor en egen disiplin eller aktivitet.

Kan du oppsummere vår samtale med 3 ord?

Som et ledende universitet i Norge og campus i Ålesund må vi være næringsnær, relevant og interessant.

Vis mer
Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: NTNU
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200507
Sted: MØRE OG ROMSDAL
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Fra start-up til Scale-up Oppskalering Innovasjon Globalt marked Konkurransekraft Innovasjon Norge

Mer læring:

Disiplined Entrepreneurship av Bill Aulet, professor på MIT Design Thinking og utviklingen som skjer på Standford University

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Utskrift av samtalen: Innovasjon til et globalt marked

Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Siva.  Jeg er Silvija Seres. Temaet i dag er marin teknologi, men i større grad gründerskap og oppskalering av gode forretningsmodeller. Gjesten min er Hans Petter Hildre som er professor ved NTNU. Velkommen Hans Petter.

 

Hans Petter Hildre: Takk skal du ha. 

 

Silvija: Det er kjempe hyggelig å snakke med deg. Jeg gleder meg til å høre om dine veksthistorier hvor du egentlig oppmuntrer norske gründerselskaper som driver med spennende teknologi til å tenke større og mer ambisiøst for å faktisk utnytte noe av den store teknologikapitalen som vi har. Før vi gjør det så skal jeg sette litt rammer på samtalen. Denne samtalen inngår i Siva serien og har vokst frem som et ønske om å erstatte en konferanse som ble avlyst på grunn av Covid. Og der skulle du snakke om start-up og scale-up og vi håper å fange litt av den historien digitalt nå. Også håper vi at vi får svar på noen av de standard Lørn spørsmålene om hvem som inspirerer deg, hvorfor, hva du syntes er gøy og hva du syntes er skummelt i det som skjer i verden rundt oss nå. 

 

Hans Petter: Det blir spennende. 

 

Silvija: Veldig bra. Vi begynner alltid med å spørre deg om hvem du er og hvorfor du ble sånn?

 

Hans Petter: Det var ikke lett å svare på. Professor på NTNU. Jeg var 17 år i Trondheim og nå har jeg vært 10 år her i Ålesund. Jeg husker rett etter mastergraden min så begynte jeg å jobbe i en fabrikk i Tenfjord, og der var jeg i et og tre kvart år og jobbet med produktutvikling og innovasjon. Jeg husker at sjefen kom inn og sa at jeg nå kunne hvile litt og ta litt mer administrativt arbeid. Da slo jeg opp i avisen og lette etter et doktorgrads stipendiat i Trondheim og etter det var jeg på universitetet. 

 

Silvija: Du var i Trondheim også er du nå tilbake i Ålesund. 

 

Hans Petter: Ja.

 

Silvija: Hvor NTNU også er.

 

Hans Petter: Ja, jeg dro tilbake til høyskolen i Ålesund også ble jeg heldigvis innhentet av NTNU igjen.

 

Silvija: NTNU har en utrolig spennende satsning i Ålesund som fokuserer i ganske stor grad på Deep Tech for marin og maritim. Kan du si litt mer om det som skjer der? 

 

Hans Petter: Hele området rundt her og hele campus Ålesund er jo veldig maritimt. Her er det en stor maritim klynge så campus er utrolig fokusert mot maritim læring og marin læring. Fisker, oppdrett, skip, skipsutstyr, vi er ekstremt havorientert for å si det sånn. Rundt Ålesund i det hele tatt. Rederiet i Fosnavåg og Kongsberg er her på skipsutstyr og Vard som bygger båter og Ulstein som utvikler, innoverer også videre. Så det er veldig maritimt her. 

 

Silvija: Det er veldig spennende også. NTNU har alltid vært utrolig gode på dette med reguleringsteknikk, sensorer og industriell anvendelse av veldig avansert teknologi. Også anvender dere det nå på et veldig fokusert område hvor Norge kanskje er mest ledende på i verden. Det blir veldig mye kul forskning ut av det. 

 

Hans Petter: Jeg tror kanskje miljøet i Ålesund er veldig opptatt av å være tett på næringslivet, være nær næringslivet, nærings nær og tett på. Det er en del av måten vi tenker og er. Kanskje litt mindre opptatt av EU prosjekter og forskning, men prøver å innovere i tett samarbeid med bedriftene er driveren og det som gjør oss ekstra lykkelige, glade og inspirerte i hverdagen. Alle våre bachelorstudenter, alle våre masterstudenter har oppgaver for bedriftene. Vi prøver å være veldig relevante og nærings nære i alt vi gjør. Det er kanskje litt annerledes enn hoved campus i Trondheim.  

 

Silvija: Men det er kult, det er derfor man har flere campus også liker jeg veldig godt den utålmodigheten din. Ting skjer nå og det er nå vi må finne de mulighetene som er rundt oss. Korona eller ikke korona. Også mulighetene i bærekraft. Vi kommer litt tilbake til disse temaene, men jeg har lyst til å spisse inn mot forskningen din og arbeidet ditt som bringer oss til opp skaleringstematikk. Hva er det du gjør? 

 

Hans Petter: Vi har noen store maritim forskningsprosjekter på marine operasjoner, men kanskje jeg kan gå direkte inn på dette med skalering og opp skalering. I Norge blir det startet 60-70 000 bedrifter i året. Det er et enormt antall. Vi har veldig gode støtteordninger og systemer for å starte bedrift. Det store problemet er at bedriftene ikke vokser. Veldig få bedrifter vokser. Vi starter alt for mange bedrifter og det vi må få til er vekst. Å få noe til å vokse. Vi skaper alt for få Unicon eller bedrifter som kan nå en milliard i omsetning om tre til fem til åtte år, og det er det som opptar meg mest for tiden. 

 

Silvija: Hva tror du er nøkkelen til å få flere? 

 

Hans Petter: Det er litt kultur. Det er alt for mange bedrifter som ikke er basert på en innovasjon, men du gjør det samme som naboen, du starter et trykkeri og du gjør det på samme måte som forrige. Det er ikke skapt på en innovasjon som kan ha en global interesse, en global vekst. Det er akkurat den ambisjonen som mangler etter mitt synspunkt. Mange har manko på kapital, manko på investorer, manko på penger. 

 

Silvija: Har du en idé som kan bli en global vinner, kapitalen er internasjonal - den er flyttbar, så kommer investorene. De er på full jakt hele tiden etter gode nok idéer og folk med ambisjoner og ryggrad som tør, men det er ikke lett å finne. Det er alt for mange som er fornøyd med sine tre til fire ansatte eller ikke er basert på en innovasjon som i stor nok grad er skalerbar. Jeg utfordrer, ikke som en programleder nå, men som en gründer. Det finnes masse muligheter til å finne støtte i virkemiddelapparatet i Norge, men jeg syntes det inspirerer når det gjelder globale ambisjoner. Fordi de vil at du skal bevise at du forstår forretningsmodellen, at du skal klare å tjene tilbake penger på to tre år. Jeg tror egentlig at to tre år er alt for kort tidsvindu hvis du virkelig vil gjøre noe stort. Det tar tid å vende om verden. Samt det å sørge for at du har nok muskelkraft og nok tid til å oppnå disse målene til disse flotte enhjørningene våre. De skal ganske mye mot til og det motet kommer av at noen er villig til å støtte deg økonomisk gjennom denne dødsdalen som du må rote deg gjennom. Det å ha sånne investorer, som er villig til å ta en ordentlig spennende bet og holde ut lengre enn de trodde, det er det veldig mange flere av i for eksempel Silicon Valley, enn det er i Norge. Det som jeg lurer på er hvordan vi kan få dette gode offentlige statsapparatet vårt til å faktisk satse på de mulighetene som vi har på en unik måte i verden. Det man støtter er det man kan måle med gårsdagens businessmodeller og det er jeg sikker på at ikke kommer til å være de neste enhjørningene. Så hvordan skaper vi rom for dem? 

 

Hans Petter: Det er jo utrolig hardt arbeid som skal til for å lykkes med dette her, du må ha litt flaks og du må være veldig dyktig. Det andre er at jeg tror vi alt for ofte er opptatt av å måle hvor god idéen er. Du må også være like opptatt av om denne personen har rygg og krefter til å kunne nå de målene som er hos støttepersonen. Det er utrolig vanskelig å måle en idé og hvor god og dårlig den er. Sånne idéer utvikler seg langs ved. Du kan ha en spire til en idé, men derifra og frem til du er en vinner på internasjonale marked er en lang reise og produktet, systemet eller tjenesten utvikler seg litt gradvis frem til noe. Den personen som står bak er veldig viktig. Man må ha sult og være aggressiv og i fra første dag ha ambisjoner om å kunne bli en internasjonal vinner eller vinne på internasjonale marked.  Hvis jeg hadde vært Innovasjon Norge eller de som deler ut penger her så ville jeg hatt et veldig stort fokus på den ambisjonen personen har inne i seg for å si det sånn. 

 

Silvija: Jeg syntes det er et utrolig viktig poeng. Unnskyld, jeg skal bare si det også skal jeg ikke avbryte igjen. Dette med at det er person og ikke idéen som er kjernen. Jeg tror det er veldig mange som undervurderer hvor lang tid det tar og hvor stor risiko man egentlig løper med. Du må tåle at du nå kanskje setter huslånet i fare og masse sånt. Det er en tøff reise, men kanskje det blir lettere å gjøre den reisen hvis man ser at andre også har det sånn. Hvis man kan hjelpe hverandre litt og der har du et godt opplegg tror jeg. 

 

Hans Petter: Ja da, to ting. Det her med å heie på de som virkelig vinner, det er ikke helt norsk det heller. Vi har noen sånne kulturutfordringer med å dyrke frem akkurat de som virkelig gjør det stort, som er utrolig viktig. Vi har nå laget et scale-up program som vi kaller det. Hvor vi tar inn seks til ti bedrifter hvert semester. Hvor vi kjører gjennom et program. 24 trinn med å ta frem en bedrift som gjerne kan ha fem ansatte - ti ansatte, har noen produkter, har et potensial til å bli en global vinner også setter vi de i et instrumentert løp over et halvt år på å se om vi klarer å bringe de frem. Det interessante tror jeg er metodikken vi bruker. Den er i fra MIT - Boston. Innenfor disiplin av Bill Aulet. Det vi gjør i dette løpet her er forelesninger, den tingen er grei, men så går vi skrittvis frem i 24 trinn. Som en del av dette arbeidet så har vi simuleringer/mentorer, så de må presentere hver gang de møtes, på hvor de er og får veldig tøff tilbakemelding. Mellom samlingen har de en industriell mentor, en som har lyktes og fått dette til som gir sine råd og innsikt inn i bedriften. Tilbake til ny teori. Hver kveld som vi jobber med ny teknologi er de inne i simulering, de får seks på seg til å fortelle hvordan de vil løse problem opp i mot det trinnet de er på. I en simulering med tre fire profesjonelle folk som gir de gode tilbakemeldingene som de har. Før neste møtet igjen så er det den industrielle mentoren som jobber sammen med de. Så dette er en voldsom tett miks mellom undervisning, professoren som underviser og mentorene - profesjonelle fra næringslivet som har lykkes. På slutten av dette løpet så tar vi også inn investorer og kapitalkrefter for å se om det er noen av disse tankene og idéene som de syntes er verdt å bruke penger på og investere i. 

 

Silvija: Utrolig bra at dere tvinger gjennom en sånn struktur på gründere som ofte har både vilje og kunnskap, men ikke tid. Man er så opptatt av å løse morgendagens problemer at man ikke klarer å tenke en uke frem i tid.

 

Hans Petter: Jeg tror det er helt nødvendig. Så da planlegger vi fire to dagers samlinger, planlagt i kalenderen i lang tid. Vi ser at det er helt sentralt at det er flere personer i bedriften som må delta. Er det bare en og han kommer tilbake til bedriften, så klarer han ikke gjøre nødvendige endringer  i sin egen bedrift. Han blir jo alene også er det kanskje ni andre som ikke har deltatt på dette. Man må ta ut flere folk fra bedriften for å også skape energien i bedriften til å gjøre de løpene, ha holdningene og troen på hva som skal skapes og gjøre de nødvendige endringene. Det er også helt nødvendig. Litt av vitsen her er å skape den energien til utvikling i bedriften.

 

Silvija: Kan du nevne noen eksempler på bedrifter? Og det jeg er spesielt opptatt av er hvilke aha øyeblikk du på en måte husker eller er det ting du merker de ombestemmer seg for underveis?

 

Hans Petter: Ja. En bedrift heter Shipmade og de jobber med medisin, teknologi, utstyr og system for skip i mange år. Jeg tror det må være en 15-20 år de har jobbet med det. Det er en liten bedrift som er en del av de tre privat helseforetakene her i Ålesund. Nå har vi fått korona og muligheter. Det er to måter å se på krisen på og det er muligheter og problemer/utfordringer.  Det vi ofte ser er at de i starten ofte er veldig søkende, de vet ikke helt hva de vil. Idé om det og idé om det, noen tenker sånn og andre tenker sånn. Så ser vi plutselig etterhvert så begynner man å tenke i en veldig spesiell retning. Målet begynner å bli klart. Hva de skal. Jeg blir veldig glad når jeg ser at de bedriftene som er med har blitt veldig dedikerte mot en gitt retning. Og det er da det begynner å ta av for å si det sånn. Mange av disse bedriftene har jo holdt på i flere år og de har fått noe opp og det er jo fantastisk bra. Det å være fem ansatte, ha en omsetting og en trygghet er jo utrolig bra, men derifra og videre til å kunne få en riktig kurs, ambisjoner, vilje og retning, når de har fått til det, da er jeg happy. 

 

Silvija: Hans Petter, disse 24 stegene til scale-up, kan du si noen av de viktigste stegene der og er det en webside på MIT som vi kan finne dette på? 

 

Hans Petter: Slå opp på Discipline Entrepreneurship og du finner videoer og alt mulig rart, bøker og PDF og det som er. 

 

Silvija: Ja. 

 

Hans Petter: Vet du. Det begynner egentlig med en veldig stram forståelse på kunden og brukeren. De som skal kjøpe det. Med å lete og forstå hva det er for slags egenskaper produktet eller tjenesten skal ha for å betjene kundens hverdag på en bedre måte. Og skaffe den innsikt og forståelse. Jeg vil si det nesten er de fundamentale første trinnene i et hvert entreprenørskap. Og kanskje litt mindre opptatt av konkurrentene, men finne hva slags egenskaper som man må komme frem til for å kunne ha konkurransekraft for at kunden/brukeren skal si at dette er tingen. Det er en del gode ting som skjer fra USA også i disse tider. Det her med business aspektet, det å forstå business opp mot teknologiutvikling og business orientering fra første dag tror jeg også er helt sentralt. Også er vi også veldig vandt med å bruke vanlig forretningsøkonomi og se på investeringer, om dette er riktig butikk og nå verdi og det som er. Her ser man veldig mye mer på  hva det koster å skaffe den neste kunden og hva slags inntekter du får fra en sånn kunde. Hvis du skal skalere hurtig så må du enten ha en voldsom kapitalinngang for å bære den veksten og det må du balansere med kostnaden av å skaffe kunder, mot hva den kunden gir av inntekter. Det er nødvendig å finne den balansen om du skal skalere veldig hurtig. Alt dette er fine begrep i boken. Det er veldig fokus på hvordan man skal få til den skaleringen og balansen mellom inntekter fra en kunde og hva det koster å skaffe en ny kunde. Det er en god del avvik fra en normal forretningsøkonomi for å si det sånn. 

 

Silvija: Det har noe med at dette sikkert noe med fremtiden, denne data drevne verden baserer seg også i veldig stor grad på plattform og hvordan vi kan finne en modell hvor disse kundene i større grad kommer av seg selv. 

 

Hans Petter: De har fått en ny dimensjon i den digitale verden, da kan det skje veldig mye fortere, det er helt riktig.

 

Silvija: Ikke sant, men jeg har lyst til å spørre deg om et tips til. Hva gjør man for å bygge et team? Fordi du nevnte flere ganger at gode bedrifter som har holdt på er fem seks personer. Det er den standard lille bedriften som overlever i Norge. For å bli en scale-up så tenker vi kanskje 20-25 ansatte minst og da kommer nye strukturer og det kommer nye økonomiske forpliktelser som er veldig skumle. Men det behovet for å finne talent raskere kommer også, og hvordan gjør man det?

 

Hans Petter: Dette her er ofte bedrifter som er her. Vi ser at det ikke alltid er at de har de nødvendige folkene for å kunne skalere og bli en stor bedrift. Da er det litt dødfødt for å si det sånn. De må ha entreprenørgener i bedriften. Når det er sakt så tror jeg også det med å måtte ha entreprenørgener på en måte også er overdrevet. Det er noe man kan lære, men man må ville det og være villig til å sette inn den energien som skal til. Nå er det ikke alle som kan bli den perfekte entreprenør, men alle kan bli forferdelig mye bedre. Jeg liker å sammenlikne med en muskel eller det å løpe, alle kan lære seg å løpe forferdelig mye fortere, men det er ikke alle som kan bli olympisk mester. Det er i betydelig grad lærbart. Men du er avhengig i denne bedriften her, om det er ti eller femten ansatte, så er du avhengig av ambisjonene og at bedriften begynner å bevege seg i den retningen. Så jeg tror kanskje den egenskapen til å få bedriften til å løpe i samme retning er viktigere enn noe annet. Det å få folk med seg, løfte ambisjonene og flytte blikket dit fra og i lange skritt for skritt. 

 

Silvija: Der har jeg lyst til å spørre deg et oppfølgingsspørsmål fordi det som er problemet ofte er at så lenge bedriften er nærmest gründeren eller personen som hadde den opprinnelige idéen og han eller hun kan gjøre alt eller det meste også kan de andre hjelpe også går det. Når du begynner å bevege deg ut av det tallet fem og oppover, så tror jeg du fort må finne en måte å på en måte formidle strategi og visjon som gjør at alle skjønner det. Det er litt sånn at alle må være med på det også. Det er ikke sånn at alle skal dra i forskjellige retninger. Hva slags råd har du der? 

 

Hans Petter: Der er du inne på noe sentralt. Det er ikke alle bedrifter med ti ansatte som den lederen har potensialet til å bringe bedriften videre. Det er litt ulike typer egenskaper du må ha for å bringe bedriften videre. Det er akkurat det som du sier, med å dele denne visjonen, dele troen og få alle sammen i bedriften til å kunne se dit frem og bli inspirert til å komme dit. Du trenger det teamet. Det er teamarbeid for å ta frem en bedrift i en internasjonal størrelse. Det er ikke en enmanns jobb, men naturligvis så trenger alle sånne bedrifter en kaptein. Det å få de i bedriften til å dele visjon, samarbeide, bringe de dit frem og slik at alle kreftene går i den retningen er en forutsetning. Det er en viktig lederoppgave å få akkurat det til. Vi ser på noen av de bedriftene som blir tatt inn at dette er vanskelig for å si det sånn. 

 

Silvija: Hvis vi går litt mot disse spørsmålene fra Lørn. Jeg spurte deg om hvem som inspirerer deg og der nevner du to lokale helter og en veldig global helt. Kan ikke du si litt om hvorfor?

 

Hans Petter: Jo. Her på sundmøre så har vi Per Sævik og Idar Ulstein. Det som gjør at de er lokale helter for meg er at de har jobbet med industribygging hele livet. De har aldri gitt opp og de har tatt alle svinger, motgang og nedganger. Og når det er motgang krummer de nakken og kjører på videre. Og de har en ekstrem evne til å få ting til begge to. Det imponerer meg. Også er de samfunnsbyggere samtidig som at de er industribyggere og har det samfunnsansvaret. Og ikke minst tenker de kun på å selge unna og investere pengene i et hus i Oslo. Unnskyld språket. Det er ikke bare det som er målene deres. De bygger næringsliv, skaper arbeidsplasser og bygger samfunnet rundt seg. 

 

Silvija: Jeg må bare fylle på med noe. Jeg var i Ulsteinvik og besøkte den fantastiske arenaen som har blitt bygget. Når du ser på hva slags investering det er i fellesskap mellom privat og offentlig sektor for hele lokal samfunnet så skjønner du langsiktigheten også. Det å bygge sånne samfunnssamlere gjør at du tiltrekker det nødvendige talentet også.

 

Hans Petter: Så er det den holdningen og den tekningen som jeg beundrer. Også ser du ekstremt nøye, de reiser ikke med privatfly over hele verden. Du har industribygging og man er opptatt av samfunnsbygging så det respekterer jeg voldsomt. Jeg må jo si at det er ekstremt lett å bli betatt av Steve Jobs og hans tenkning og det som er. Elon Musk har en del personlighetstrekk som er litt merkelig, men det han får til som entreprenør er ekstremt imponerende.

 

Silvija: Jeg har lyst til å leke med de to om et øyeblikk. Det som fasinerer meg med både Steve Jobs og Elon Musk er at de ville vise verden at det går an på plattformer som var helt nye og de bryter med det som vi lærer i skolen om god ledelse og få med alle. Men de var så opptatt av oppgaven også inspirerte det de som ble inspirert også kom de utrolig langt. Det skal ganske mye robusthet til for å tåle å kjøre på så hardt.

 

Hans Petter: Ja, det er helt klart at det de gjør er livet deres og de er drevet av en ekstremt indre kraft. De har også vist en ekstrem evne til å få folk med seg hvis du ser på Steve Jobs da han var ute av Apple en periode og kom tilbake som sjef. Det første han gjorde var å få en oversikt over utviklingsprosjektene. Jeg tror det var en to hundre stykker eller et veldig stort antall. Bare i løpet av første uken så fjernet han 99 prosent av dem. Bedriften skal utvikle seg i en retning og de må ha en visjon og retning. Det er få bedrifter som klarer å løpe i to hundrede retninger samtidig. Så jeg vil nok si at måten de styrer på er i en krystallklar retning. De vet hva de vil og de bruker voldsom kraft på å kunne komme dit. Jeg vil nok si at de er utrolig flinke til å være visjonærer og kommunisere til alle rundt seg på hva de skal og hva som er deres ambisjon og vilje. Jeg er ikke sikker på om de kan alle bøker om organisasjonsteori og den type ting, men de er i alle fall visjonærer, kommuniserer og får folk fra bedriftene sine til å bevege seg i veldig spesielle retninger. De får alle til å løpe i takt. Det tror jeg er det aller viktigste. 

 

Silvija: Det fasinerer meg egentlig utrolig mye i forhold til at vi snakker så utrolig mye om at det dreier seg om kultur som spiser strategi til frokost også videre. Jeg tror vi er veldig enkle på kultur og at kultur er det her å gjennomføre dette umulige oppdraget som vi faktisk skal gjennomføre. That's it. Bli med eller get out of my bus. 

 

Hans Petter: Ja, men er ikke det en flott kultur da?

 

Silvija: Det er en interessant og spennende kultur som resulterer i Tesla og diverse raketter og verdens mest verdifulle selskap som Apple er. Kan den fly i Norge?

 

Hans Petter: Ja, i betydelig grad, men du ser det her med ambisjon og viljen til å bli best. Vi står litt igjen her i landet med å skulle dyrke den type tenkning. Jeg tror det kanskje er en hel del som tenker å bli best på å skape dette her, men jeg tror ikke de tørr å si det høyt. I idrett så er det lov å si det, men i næringslivet så er det ikke helt stuerent. Hvis vi skal skape mange sånne bedrifter så må vi vell dyrke mer av den dimensjonen i det. Samt være klar på ambisjonene, målene og klare å kommunisere de og være standhaftig opp i mot de ambisjonene. Jeg tror det er nødvendig. Man kan ikke sammenlikne de fleste bedrifter med det som Steve Jobs og Elon Musk har gjort og fått til. De er jo visjonærer uten sidestykke. Vi er nok nødt til å lære litt i forhold til dette å kunne ha god forståelse for at visjonen må kommuniseres ut og folk må tro på det og ville det. Alle må bidra i en sånn retning. Det er ekstremt viktig. Har du ikke de ambisjonene så kan du være helt sikker på at du ikke lykkes og da hjelper det ikke å søke etter mer penger fra Innovasjon Norge, fordi det handler om å overleve et halvt år til og et halvt år til. Gjerne det, men det er ingen scale-up. 

 

Silvija: Finne dine egne muskler er det du egentlig sier. Da må du vite hvor du skal. 

 

Hans Petter: Du må finne en egen muskel, helt rett. 

 

Silvija: Du jobber i utdanningsinstitusjon og det er veldig spennende å spørre deg om hva du tror vi burde lære disse ungene våre og disse voksne for at de skal være schooled for den fremtiden vi går inn i - vi hopper inn i? 

 

Hans Petter: Jeg skal være litt forsiktig her tror jeg. Her er det så mange som er skråsikre på hva du skal lære ungdommen. Kjempe sikker på det. Jeg tror det aller viktigste er å få en god grunnutdanning, og jeg tror den grunnutdanningen må litt mer opp mot å forme mennesker. Forme kreative og innovative mennesker, mer enn akkurat boken de har lest i. Vi har livslang læring etterpå. Vi er nødt til å fylle på med kompetanse hele tiden. Akkurat hvilken kompetanse som er viktigst om ti år det vet vi faktisk ikke. En god grunnutdanning og det å forme mennesker - skapende mennesker. Det er aller viktigst. Deretter må vi fylle på med etter- og videreutdanning eller livslæring der ute som du jobber. Og fokus på at vi bygger bedrifter som skaper læringsmiljø og utvikler de folkene som er der. Jeg tror ikke jeg har en akkurat bibelsk setning på det og det, den og den boken, og at den og den teorien er viktigs. Det er nok andre som er på den ballen og det er jeg ikke helt overbevist om. Det endrer seg så fort. 

 

Silvija: Det er to ting jeg er hundre prosent enig med deg i. Det ene er at vi trenger grunnutdanning som gjør oss i stand til å lære oss nye verktøy. Også tenker jeg at vi trenger to ting - det er mot og det er vilje til å lære hele livet. 

 

Hans Petter: Ja, mot og vilje er en del av forming av mennesker som vi må være veldig opptatt av også på universiteter. Der tror jeg det er noe universitetene må utvikle mer ferdigheter og kompetanse på i kommende år. Ikke bare putte inn et stykke teori. En del av det kan også bli utdatert. Det å være med på å skape og forme lærende mennesker. Innovative og kreative mennesker for fremtiden. Det er noen oppgaver som universitetene må ta mer innover seg fremover. Det får vi ikke til ved å undervise for to tre hundre personer i et auditorium, så det er noe annen type undervisningsform vi må lykkes med. 

 

Silvija: Vi skal slå opp Disciplined Entrepreneurship av Bill Aulet, men er det noe mer du mener vi burde titte på i Norge?  

 

Hans Petter: Boka er på engelsk, men den må vi bare lære oss å lese. Nei, jeg holder meg til den. Det er så mange bøker og så mye litteratur på innovasjon og entreprenørskap og det som er. Vi bruker den. Den er en god blanding av teori og praktiske forhold. Den er enkel å lese og enkel å bruke. Så ja, jeg holder meg til den jeg. 

 

Silvija: Jeg syntes også det er en veldig flott holdning, fordi jeg mistenker at vi kan gå oss litt ville med alle forskjellige modeller og verktøy. Av og til kan det å bare lære seg litt til, om det er DEV OPS eller hva det er, nesten være en unnskyldning bare for å gjøre det. Finn et system som funker og bare get on with it. 

 

Hans Petter: Det er mange bøker på teorier og hvordan du går frem, men det handler egentlig også om mennesker som fyller ut alle disse skjemaene og gjør denne jobben her. De er gode alle sammen, men vi har funnet noe som vi mener praktisk fungerer. Hvis du snakker om søknader med Innovasjon Norge for å få penger. Det å skulle skrive en forretningsplan på hundre sider før man får penger ser jeg på som bortkastet tid. Vi ser mer på grunntenkningen og reisen, mer å begynne på en reise og gå skritt for skritt. Jeg er mer opptatt av å finne mer korte og presise ting i starten også bygge det sammen med de som skal videre. Å lage en sånn forretningsplan på 800 sider er ekstrem sementering av tankene og det som er også. Egentlig så er dette en reise hvor man søker og leter på veien frem, mer enn å sementere. Spesielt hvis man ikke tør å gjøre endringer på grunn av lånet, bevilgningene og resursene man har fått er basert på den forretningsplanen, så tror jeg vi er litt på villspor. Var jeg stygg nå?

 

Silvija: Nei. Jeg tror det er utrolig viktig å tørre å si de to tingene som du sier nå. Det ene er at dette er en reise og det skal være lov å gjøre endringer underveis, for hvis ikke har du sluttet å tenke. Det andre er at det å bruke masse tid på masse detaljer når alt er i bevegelse er egentlig ganske bortkastet tid.

 

Hans Petter: Ja. 

 

Silvija: Avslutningsvis har jeg lyst til å spørre deg litt. Jeg pleier å spørre folk om bærekraft og Covid-krisen. Jeg tenker at vi slår de to fluene i en smekk og jeg spør deg om hva du tenker om den nye normalen etter Covid. Vi er alle enige om at vi er sjokk digitalisert og at det er bra og at verden aldri vil bli den samme igjen. Hva tror du blir de viktigste endringene?

 

Hans Petter: For å begynne med universitetet. Vi har nok lært flere plattformer de siste tre ukene enn de forrige tre årene, uten tvil. Jeg tror vi kommer til å bli veldig bevisst på hvilken tid vi er på en digital plattform og hvilken tid vi er fysisk. Forelesninger tror jeg i stor grad kommer til å gå over til en digital plattform, men øving, lab arbeid og andre ting hvor den sosiale konteksten er viktig blir i laboratoriet. Vi har nok ikke hatt et aktivt nok forhold på hvilken tid vi gjør det ene og det andre. Vi har nok puttet alt inn i en klassisk fysisk tilstedeværelse. Dette gjør at vi blir mer bevisst på hvilken tid vi gjør det ene og det andre. Vi kan forbedre vår læring og med det forbedre vår undervisning kjempe mye og bli mer effektive. Det er jeg helt overbevist om. Det kommer aldri til å bli det samme. Det samme tror jeg i næringslivet. Jeg tror nok ikke flytrafikken kommer tilbake til de store høyder, noe kommer selvfølgelig tilbake. Men det er nok en del læring i dette her som har gått inn i sjelen vår og gått inn i hverdagen vår, som var på høy tid. Jeg vet ikke om jeg svarte på spørsmålet ditt, men jeg gjorde et forsøk. 

 

Silvija: Nei, det var veldig bra og jeg liker at den læringen har gått inn i sjelen vår. Jeg merket selv at vi stod i mot en del av disse digitale flatene i frykt for at vi ødelegger det sosiale, men så viste det seg at vi ble tvunget til å teste dem og da kjenner vi på vår egen mentale kropp; "Hva er det egentlig vi savner?". Det er akkurat det du sier. Det er der hvor du må være litt ustrukturert og du må være litt personlig og det er workshops, det er øvelser, det er kaffeprat og lunsj. 

 

Hans Petter: Ja, og ikke auditorium. 

 

Silvija: Nei, hvor man allikevel sitter stille. 

 

Hans Petter: Jeg er helt enig med deg. Jeg tror at vi kommer til å mestre dette på en helt annen måte i fremtiden, hvor det ikke bare gjelder universitetet, det gjelder arbeidslivet generelt. Her var det mye å lære. Vi kan bli mye mer effektive i hverdagen. 

 

Silvija: Hans Petter, har du et eller annet sitat som du liker å si til disse kursdeltagerne dine? Som vi kunne hektet på deg. 

 

Hans Petter: Jeg vet ikke. "Jobb hardt" pleier jeg si til studentene i alle fall. 

 

Silvija: Jobb hardt og hold ut?

 

Hans Petter: Jobb hardt og hold ut ja. Det er hardt arbeid. 

 

Silvija: Så er det utrolig fasinerende hvor langt man kommer, bare man slutter å se bakover hele tiden. 

 

Hans Petter: Ja da, det er klart. 

 

Silvija: Hans Petter Hildre, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke mer ambisiøst og fremover lent på dette med å bli en scale-up.

 

Hans Petter: Takk skal du ha. Bare hyggelig. Ha det godt.

 

Silvija: Takk. Takk til dere som lyttet. 

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University.

Quiz for Case #C0685

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: