LØRN Case #C0686
På kryss og tvers
Hvordan kan vi bruke denne helsekrisen vi nå står ovenfor til noe positivt? Og hvorfor går det litt tregt i helsevesenet vårt når det gjelder digitalisering? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med leder i Norway Health Tech, Kathrine Myhre, om hvordan de jobber i Norwegian Health tech for å videreutvikle av et mer bærekraftig helsetjeneste nasjonalt og internasjonalt, med høyere kvalitet og effektivitet, og samtidig skape vekst i helseindustrien i Norge.

Kathrine Myhre

Leder

Norway Med Tech

"Vi har en helsetjeneste som har enormt behov for å jobbe på nye måter – kunne gi helsetilbud til alle som har behov for det – på en kostnadseffektiv måte med høy kvalitet. Hvordan skal helseindustrien og innovasjon bidra med det?"

Varighet: 42 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

Brenner for gründerskap og innovasjon, samt at Norge skal utnytte alle de fantastiske ressursene vi har på en slik måte at vi stadig bygger et bedre samfunn for oss alle.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Norway Health Tech skal bidra til utvikling av en mer bærekraftig helsetjeneste nasjonalt og internasjonalt med høyere kvalitet og effektivitet, og samtidig skape vekst i helseindustrien i Norge.

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Å bidra til å videreutvikle samfunnet vårt ved at vi tar i bruk kunnskap og teknologi. Det er også fantastisk motiverende å se enkeltmenneskene – gründerne – lykkes med sine prosjekter og innovasjoner.

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Vi har en helsetjeneste som har behov for å jobbe på nye måter på en kostnadseffektiv måte med høy kvalitet. Helseindustrien og innovasjon kan bidra med det – men det er fortsatt vanskelig å bryte ned barrierene for det offentlig-private samarbeidet som må til.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kombinasjon av samfunnskunnskap, humaniora, etikk og teknologi.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Ingen eller få hierarkier gjør at vi et relativt transparente – og de med god kunnskap og unike ideer har mulighet til å slippe til.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Jeg har oppdaget hvorfor innkjøp går så sakte i Norge innenfor helsesektoren. Vi er rett og slett ekstremt dårlig koordinerte. Dette har Covid-19 bidratt til å gjøre noe med. Vi som klynge har snudd oss rundt og jobber med å presentere muligheter og løsninger på utfordringene ved å lage arenaer for mobilisering og presentasjon av bedriftenes Covid-19-relaterte løsninger.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Jeg fokuserer på/forsøker å være en åpen person, enkel å ta kontakt med og inkluderende. Forsøker å lytte – samtidig som jeg er opptatt av å finne gode og raske løsninger på utfordringene, samt å ta beslutninger raskt når det er nødvendig. Forsøker også å lede med organisasjonens verdier tett på.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

“Helse” er FNs 3. Bærekraftsmål. Det omhandler å kunne gi god helse til hele verdens befolkning. Dette bidrar innovasjon, teknologi og helseindustrien til med utvikling og implementering av helseprodukter og løsninger som gjør at vi kan levere mer helse til flere mennesker, samt raskere og bedre for samme investering.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Never waste a good crisis, Winston Churchill.

Hvem er du, personlig og faglig?

Brenner for gründerskap og innovasjon, samt at Norge skal utnytte alle de fantastiske ressursene vi har på en slik måte at vi stadig bygger et bedre samfunn for oss alle.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Norway Health Tech skal bidra til utvikling av en mer bærekraftig helsetjeneste nasjonalt og internasjonalt med høyere kvalitet og effektivitet, og samtidig skape vekst i helseindustrien i Norge.

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Å bidra til å videreutvikle samfunnet vårt ved at vi tar i bruk kunnskap og teknologi. Det er også fantastisk motiverende å se enkeltmenneskene – gründerne – lykkes med sine prosjekter og innovasjoner.

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Vi har en helsetjeneste som har behov for å jobbe på nye måter på en kostnadseffektiv måte med høy kvalitet. Helseindustrien og innovasjon kan bidra med det – men det er fortsatt vanskelig å bryte ned barrierene for det offentlig-private samarbeidet som må til.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kombinasjon av samfunnskunnskap, humaniora, etikk og teknologi.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Ingen eller få hierarkier gjør at vi et relativt transparente – og de med god kunnskap og unike ideer har mulighet til å slippe til.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Jeg har oppdaget hvorfor innkjøp går så sakte i Norge innenfor helsesektoren. Vi er rett og slett ekstremt dårlig koordinerte. Dette har Covid-19 bidratt til å gjøre noe med. Vi som klynge har snudd oss rundt og jobber med å presentere muligheter og løsninger på utfordringene ved å lage arenaer for mobilisering og presentasjon av bedriftenes Covid-19-relaterte løsninger.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Jeg fokuserer på/forsøker å være en åpen person, enkel å ta kontakt med og inkluderende. Forsøker å lytte – samtidig som jeg er opptatt av å finne gode og raske løsninger på utfordringene, samt å ta beslutninger raskt når det er nødvendig. Forsøker også å lede med organisasjonens verdier tett på.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

“Helse” er FNs 3. Bærekraftsmål. Det omhandler å kunne gi god helse til hele verdens befolkning. Dette bidrar innovasjon, teknologi og helseindustrien til med utvikling og implementering av helseprodukter og løsninger som gjør at vi kan levere mer helse til flere mennesker, samt raskere og bedre for samme investering.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Never waste a good crisis, Winston Churchill.

Vis mer
Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Norway Med Tech
Perspektiv: Klynge
Dato: 200508
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Innovasjon Bærekraft Omstilling Tverrfaglighet

Mer læring:

For den som er interessert i utviklingen i Covid-19 globalt syns jeg dette nettstedet er bra: coronavirus.jhu.edu/map Godt å lese Financial times. Litt andre perspektiver enn norske medier – mer globalt

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Utskrift av samtalen: På kryss og tvers

Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Siva. Jeg er Silvija Seres. Temaet i dag er helseteknologi og gjesten min er Kathrine Myhre, leder for Norway Health Tech. Velkommen Kathrine. 

 

Kathrine Myhre: Tusen hjertelig takk skal du ha, veldig hyggelig å få lov til å være med. 

 

Silvija: Det er alltid hyggelig å snakke med deg og du har vært en gjest hos oss tidligere. Vi har snakket om Norway Health Tech generelt. I norsk helse teknologi lærte jeg blant annet at vi er blant de ledende nasjonene i verden på ganske mange områder når det gjelder bruk av smarte data for spennende nye behandlinger. Denne podcasten er en slags erstatning for et foredrag for Siva konferansen som ble avlyst. Det vi skal fokusere på denne gangen er egentlig mer helhetlige perspektiver som du nå har fått, særlig etter denne Covid krisen, eller i denne Covid krisen. Jeg har begynt å jobbe meg ut av den. Og de mulighetene som norsk helseteknologi og egentlig helhetlig helseindustri kan finne hvis de leter med optimisme og fellesskap. Du har vært utrolig flink til å både samle folk og oppmuntre folk. Dette relaterer også godt til bærekrafts mål. Jeg tenker at vi ser oss litt blinde på klima når vi snakker om bærekraft, men det er veldig mye av både helse, samarbeid og innovasjon i de målene. Så vi skal snakke om det også. Så har du også ofte vært en forkjemper for å bygge bedrifter. En ting er å finne på smarte ting, men en annen ting er å gjøre det markedsrelevant. Vi kommer til å snakke om denne scale-up effekten som dere som klynge har hatt. Høres det bra ut?

 

Kathrine: Ja, det høres kjempe bra ut! Jeg gleder meg.

 

Silvija: Veldig bra. Før vi går inn på disse temaene så håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem Kathrine er og hvorfor hun er sånn som hun er. 

 

Kathrine: Hvorfor man er som man er det er kanskje ikke så enkelt å svare på, men man er vell et resultat av det livet man har levd og den historien man har vært gjennom. Men i hvert fall, jeg er statsviter av bakgrunn og har alltid vært ganske engasjert i samfunnet. Har alltid hatt en eller annen ting jeg har holdt på med ved siden av som handlet om å rett og slett engasjere seg og kanskje engasjere seg på vegne av noe som er større enn seg selv. Jeg bestemte meg egentlig ganske tidlig for at jeg var ganske opptatt av utdanningssaken da jeg var student, ledet studentparlamentet ved universitetet i Oslo. Da var studie renten på 13-14 prosent, bare så det er nevnt. Da jobbet vi for å ta den studier renten ned og lærte raskt hvordan du skulle jobbe sammen med politiker og samfunn, og ikke minst jobbe sammen med alle andre studenter på universiteter og høyskoler for å faktisk oppnå endring og sette seg nye mål og ytterligere nye ambisjoner. Og faktisk da være med på å utvikle samfunnet vårt. Så det har jeg med meg som en del av dette DNAet. I forhold til helse, hvis vi ser ti år tilbake i tid så hadde vi noen bedrifter, ikke veldig mange, men vi hadde noen og de var veldig gode, noen av de. Til og med ganske store. Vi så at vi hadde et stort potensial for å lage ytterligere nye produkter og løsninger fra Norge, basert på kunnskapen vi produserte, ikke minst fra universitetene våre. Vi lå høyt oppe på forskning, også internasjonalt sett når det gjelder helseforskning. Det kom veldig lite løsninger og produkter ut av den forskningen. Samtidig ønsker alle mennesker i hele verden god helse og da er dette med teknologi, nye produkter og nye løsninger et godt bidrag til i forhold til akkurat det. Vi så at her har Norge et potensial, men det var ingen som jobbet veldig systematisk med det. Det var egentlig oppdraget som jeg følte at jeg tok på meg, men som også klyngen adresserte da vi startet opp for over 10-11 år siden. Siden det har det handlet om å bygge et innovasjonsøkosystem som hjelper gründerne til å lykkes, få evaluert ideene og teknologiene sine - kan dette bli til et produkt som det faktisk er behov for i sykehus, i kommuner, og ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Det er ikke vits å begynne å gruble om det er tusen andre som har gjort det før deg eller hvis det faktisk er en gammel løsning, og ikke en ny løsning som ser mot fremtiden. Hjelpe gründerne til å skru prosjektene sine i riktig retning og etterhvert også skalere disse selskapene. Det er den ene siden av saken som vi jobber med i Norway Health Tech i dag, sammen med helseinkubatoren vår. Det handler også om helsesiden. I Norge har vi stort sett en offentlig helsetjeneste. Kommuner og sykehus. Vi kan jo høre fra Oslo kommune nå den siste uken at Covid-19 pandemien har kosten dem en milliard. Hvor skal vi ta de pengene fra? Da blir det ytterligere viktig å sørge for at du leverer alle mulige tjenester, men også helsetjenester, på en så effektiv og god måte så du opprettholder eller bedrer kvaliteten, men faktisk kan levere mer helse for de kronene du har til rådighet. Det kan teknologi være med på å løse. 

 

Silvija: Det er muligens også noen internasjonale muligheter her. Norge har løst ting som andre land kan lære fra og det kommer vi tilbake til. Før vi forlater Kathrine som tema så håper jeg du kan si litt mer om deg personlig. Har du noen sære hobbyer?

 

Kathrine: Jeg vet ikke om de er så veldig sære, men senere i dag så skal jeg til fjells. Jeg liker å komme meg opp på toppen av det høye fjellet. 

 

Silvija: Du er ikke ferdig med vinteren?

 

Kathrine: Jeg er ikke ferdig med vinteren, jeg må ha noen dager til på ski. Det har jo vært noen uker uten snø som jeg hadde planlagt å være i fjellet, så denne helgen blir det snø, tre meter med snø på Valdresfjellet, så hvis det er andre som vil har lyst til å henge med på lasset så er det snø i hvert fall ut hele mai. Eller så har jeg hage rundt huset jeg bor i og jeg liker å se at det blomstrer og gror. Jeg syntes at vakre blomster er fint. Det koser jeg meg også med. Det er et godt mentalt avkoblings arbeid, som vil jeg kalle det. Det er noen hobbyer i hvert fall. 

 

Silvija: Det er litt morsomt at du sier det. Jeg har oppdaget hagearbeid fungerer som meditasjon, som en konsekvens av Covid. Det er utrolig gøy og det er et eller annet med den gavmilde naturen som setter deg litt tilbake på plass. 

 

Kathrine: Ja, kjempe deilig! Et tips, jeg driver med kompostering, matavfall, kjøpt egen lukket sak som det blir utrolig fin gjødsel av. Apropos hvem jeg er, jeg vokste opp på landet så det kan hende at det kommer derfra. Det blir jo noen matrester og det blir til fantastisk gjødsel. Så neste år Silvija så driver du med det og. 

 

Silvija: Ja det gjør jeg. Også er mitt neste spørsmål om du ser noen gode overføringsmuligheter fra Health Tech verden som du jobber med i ditt profesjonelle liv, til den kanskje litt mindre teknologiserte hage verdenen du jobber i. For eksempel det å begynne å drive med makrobiosen til hagen. Det høres ut som at man kunne koblet på noen av de andre sakene du jobber med. 

 

Kathrine: Det er jeg helt sikker på at man kunne gjort. Jeg tror at for meg så handler det om at jeg liker kontraster og jeg liker å fylle livet med mest mulig kontraster, og da er det å grafse i jorden og bli møkkete under neglene den ene dagen, og faktisk ha pene negler hvis du står på konferanse en annen dag. Det syntes jeg er deilig, det gir perspektiv. 

 

Silvija: Livet blir litt større. Veldig bra. Tilbake til Norway Health Tech, fortell litt om hvor stort og fokusert det er. Hvor mange bedrifter inngår i Norway Health Tech, kan du si noen av de beste eksemplene?

 

Kathrine: Denne klyngen startet opp 10-11 år tilbake i tid og da var vi 30 aktører som stod bak denne klyngen. I dag er klyngen en aktørene på rundt 280 medlemmer. Det tar vertfall 20-20 før vi er et reelt nasjonalt nettverk. Hvor det også er en person i Trondheim, en person i Tromsø, en person i Bergen, Østfold kanskje, som er en del av Norway Health Tech nettverket og er Norway Health Tech personlig. Vi ser at det er potensial i alle regioner i Norge, både på grunn av forskningen som foregår på det landstrakte landet vårt, men også fordi vi har kommuner og sykehus som har behov for løsninger. Det er kapabiliteter og resurser. Tromsø har sine ting, Bergen har sine ting, Oslo har sine ting. Til sammen så blir dette ekstremt resurssterkt. I hvert fall så er det sirka 280 aktører i klyngen, 250 av de er bedrifter. Aleap er den første helse inkubatoren. Altså en inkubator som kun fokuserer på helseselskaper og de har omtrent 60-70 selskaper i inkubatoren sin til enhver tid. De kommer ikke bare fra Oslo, de kommer også fra andre steder i Norge. Så vet jeg at Trondheim har et kjempestort potensial, vi skal ikke se bort i fra at det er en egen helseinkubator der også om noen år også. Helse er i det hele tatt i vinden. Hvordan dokumenterer vi disse effektene og resultatene? Vi har nå 30 april, for femte året på rad, lagt frem den såkalte verdiskapningsanalysen for helsenæringen i Norge. Den viser at vi har en omsetting på at vi er oppe i 120 milliarder totalt sett på næring samlet sett. Så det er høy omsetting. 25 milliarder i eksport inntekter hvert eneste år. Denne industrien er den industrien som faktisk har hatt en høy vekst og det har vi hatt gjennom de siste fem til åtte årene. Det ligget et sted mellom fem og ti prosent per år. Det som også kjennetegner helse er at det er en såkalt konjunkturavhengig næring. Mens olje og gass går veldig opp og ned. Vi kommer alltid til å ha behov for helsetjenester. Man bør hele tiden være opptatt av å legge strategien videre. Så mener jo vi at helse er det mest opplagte kortet, som er en av de næringene som man virkelig burde satse på, også fra myndighetenes side. 

 

Silvija: Jeg tror det er et så spennende paradoks dette her med helse og potensialet i helse. I Norge er vi vandt til å tenke at helse er en offentlig og felles gode, så jeg tror ikke de fleste av oss ikke forstår kostnader og muligheter for verdiskapning. En ekstremt stor andel av vårt statsbudsjett går til vår helse og jo eldre vi blir som nasjon, jo mer kommer det til å koste. Mer blir mulig å gjøre på grunn av all den nye teknologien. Etter hvert vil det nok finnes grunnlag for at alle barna våre kommer til  å leve langt over 100 år, men det kommer til å kreve fiksing. Særlig for de siste 20 årene i livene deres og da blir det slik at dette blir veldig dyrt. Så blir det vanskeligere å prioritere. Det er mange vanskelige ting som dukker opp med en gang man må snakke prioritering. Litt av dette begynt vi å se når Covid startet. Hvem skal få testes og hvordan skal man tenke i forhold til alder. Det blir de mest politiserte spørsmålene vi kommer til å stille. Vi skjønner ikke kostnader, vi skjønner ikke mulige verdiskapning og samtidig ser man på de største selskapene i Silicon Valley, eller vestkysten i USA - Google, Amazon og Apple satser veldig fokusert på helse som tjeneste. Amazon tilbyr for eksempel helsetjenester til alle sine ansatte fordi det offentlige apparatet i USA ikke gjør det. De kombinerer det med pensjon og forsikring. På den måten blir de en velferdsaktør, men med profitt som mål. Dette skaper også en helt ny type dynamikk enn det vi er vandt til at statlige- og offentlige aktører pleier å operere på og ha ansvar for. Der har Norge en fantastisk mulighet. Der sitter du og kjenner litt på både teknologer - de som sitter på disse fantastiske helseregistrene våre, og innkjøperne våre. Fortell litt om hvilke muligheter du ser.

 

Kathrine: Mulighetene er mange. Jeg har lyst til å begynne med å si at rent politisk så er det en relativt bred enighet om at vi ønsker å beholde et offentlig helsesystem i Norge. Helsesystemet er satt under press, ikke minst sakt økonomisk. Det skal bli interessant å se regnestykket etter Covid-19, hvor mye som faktisk går med. Vi er utrolig heldige i Norge som har råd til å løse Covid-19 krisen på den måten som vi gjøre det. Det kan vi takke olje- og gassnæringen for. Det skal vi huske på. Så har jeg lyst til å dra det helt ned, for de av dere som husker rett før Covid-19 brøt ut. 12 februar så hadde vi barn ned i første og andre klasse i Tromsø som var ute i gatene og demonstrerte. Bakgrunnen for det var at Tromsø hadde brukt 140 millioner kroner mer enn det de hadde budsjett til på helse og omsorgsbudsjettet sitt for 2019. De valgte å løse det ved å blant annet ta 40 millioner kroner fra skolebudsjettet. Da blir altså to veldig fundamentale samfunnsoppgaver opp mot hverandre og det handler om økonomi. At barn og unge skal få et dårligere skoletilbud for at vi skal løse helse og omsorgskrisen vår. Jeg vet at det ikke bare er Tromsø som har det sånn. Sånn er det mange kommuner som har det. Sykehusdiskusjonen legger jeg også opp i dette. Det er kanskje først når du ordentlig begynner å kjenne det økonomisk. Vi har vært så heldige i Norge, vi har kunnet trekke på disse olje pengene våre. Nå ser vi konturene av at det ikke kommer til å fortsette inn i evigheten. Vi er nødt til å tenke annerledes om hvordan vi bruker de resursene vi har. Vi er nødt til å effektivisere. Det er interessant. Det vi har vært dårlige på. Første stortingsmelding, stortingsmelding 18 - om helsenæring, som ble lagt frem i 2019. Den pekte på det jeg vil kalle en ukultur. Det er kanskje ikke det begrepet regjeringen brukte selv, men de var veldig tydelige på at det var en dårlig kultur for samhandling mellom den offentlige helsetjenesten og industrien vår. Jeg tror den eneste måten å få løst disse økonomiske utfordringene på er ved at helsetjenesten fokuserer på hva som er god helsetjeneste, hva de har behov for, hvilke utfordringer må løses og hva det er de har behov for av teknologi. Det er ikke sikkert de vet hvilken teknologi som skal til, men de kjenner best hvor skoen trykker, hvor utfordringen er og hvilket behov de har. Hvis de er gode på å uttrykke det, så kan vi som type klyngeaktører og andre fasilitere et samarbeid mot industrien som kan enten da levere det de har utviklet, basert på teknologi, eller utvikle de produktene og løsningene som det er behov for i helsetjenesten basert på kunnskap og teknologi som vi har. Her kan faktisk også olje- og gass og andre næringer komme veldig til gode. Du var inne på dette med data. Helsesektoren er vell den industrien i fremtiden som kommer til å være mest datadrevet. Det gjelder knyttet til persontilpasset medisin, men det handler også om logistikk på et sykehus. Jeg leverte denne mandagen, sammen med Oslo Universitetssykehus, en søknad til innovasjon Norge om innovasjonspartnerskap. Altså penger til å kjøre en innovativ innkjøpsprosess. Det knytter seg til at vi har 105 operasjonsstuer på Oslo Universitetssykehus, men vi bruker kun en tredjedel av kapasiteten. En tredjedel! Det er ikke greit. 

 

Silvija: Hvorfor?

 

Kathrine: Det handler om at de ikke vet, de har ikke sanntidsinformasjon om utstyret som skal være på en operasjonsstue. Hvor er legen? Hvor er pasienten? Veldig ofte så er det noen som er fem minutter forsinket også forplanter dette seg, så vi har ikke sanntidsinformasjon på alt det som skal være til stedet på denne operasjonsstuen for å kunne begynne på det klokkeslettet som er planlagt. Ett nytt årsverk, en ny sykepleier, det hjelper ikke lenger. Vi snakker om Airport Control System, samme type system som du har på flyplasser for å kunne kontrollere at flyene lander og tar av til riktig rekkefølge og til riktig tidspunkt. Samme type system trenger man nå inn i sykehus. Her er det heldigvis sykehuset selv som har sakt at nå må vi gjøre noe også kommer de og banker på døren vår, også skal vi være med på å rigge den prosessen for dem. Dette betyr også muligheter for norsk industri, men også internasjonal industri som kan levere løsninger til sykehuset. Det er rett og slett for å bygge et slikt kontrollsystem. 

 

Silvija: Kjempe spennende. Kan ikke du kommentere litt på noen av disse områdene hvor Norge har kommet lengst frem i verden? Jeg har hørt at vi gjør noe spennende rundt kreftforskning. Oslo Cancer Cluster sine satsninger. Hva er det man skal ta grep i og kanskje skryte litt mer av nå? 

 

Kathrine: Ja. Med tanke på at dette er en Siva konferanse, så har jeg lyst til å peke veldig tydelig på Siva. Siva har jo tradisjonelt vært ganske opptatt av litt sånn tradisjonell industri. Siva lytter også til behovet der ute. Som vertfall alle som har vært på Siva konferansene kjenner til, så har Siva etablert et katapult program og har i dag fem såkalte katapulter. Siva har også sett at helse har både offentlig og private samarbeid og vi har ikke tradisjonelt sett snakket om helse som en industri, men Siva går foran og sier; "Jo, helse er også en industri". Det helseindustrien mangler er et sånt testsenter. Cancer Cluster mangler et festsenter for å teste på det som gjør at du kan få frem den riktige persontilpassede medisinen som kreftpasienter for eksempel kan trenge. Vi trenger et testsenter for å teste disse løsningen som legen Øyvind Skraastad som er leder for disse 105 operasjonsstuene trenger for å kunne kjøpe den riktige teknologien inn i det økosystemet som Oslo Universitetssykehus har behov for. Også trenger vi festsenter for å teste produkter og løsninger for de av oss som har behov for og kan behandles hjemme. Mye teknologi vi kan ta i bruk. Velferdsteknologi og teknologi som sørger for at man ikke er ensom. Her sitter vi på digitale flater, hva kan du bruke videokonferanser til og andre typer ting. Teknologi må også testes inn i den settingen det er behov for, men vi har ikke gode testsentre i Norge i dag. Siva har sakt til Oslo Cancer Cluster, Norwegian Smart Care Cluster i Stavanger som fokuserer på mye teknologi i kommunen og hjelp i hjemmet. Vi har fått noen forprosjektpenger i Norway Health Tech og sitter nå og jobber med utvikling av konsept og forretningsplan for en norsk helsekatapult. Dette konseptet må konkurrere med andre katapultkonsepter når vi kommer til høsten. Vi har tenkt til å gjøre denne jobben skikkelig, vi mener at behovet er enormt stort. Vi mener også at vi ligger såpass langt fremme i Norge at dette også vil være interessant for internasjonal industri. Å kunne komme til Norge for å bruke en helsekatapult for å teste sin teknologi i Norge, inn mot norske kommuner og sykehus, i en katapult setting. Dette satser vi på at kan bli et stort fyrtårnprosjekt for Norge, i Norge, men også internasjonalt. Som bare et eksempel.

 

Silvija: Kjempe gøy. Så en slags sandkasse for teknologi og nye løsninger innenfor velferd eller Smart Care, kreft og generelle typer behandlinger. Kanskje med spesielt fokus på person tilpasset medisin, 

 

Kathrine: Ja, det er der tyngdepunktet til Oslo Cancer Cluster ligger og Smart Care ligger på kommunalt og inn i hjemmet - der jobber også Norway Health Tech. Norway Health Tech har også tyngdepunkt på alt som har med medisinsk teknologi å gjøre. Medisinsk teknologi i fremtiden kommer ikke til å være tradisjonell teknologi, det kommer også til å handle om data og være data drevet og koblet til alle sensorer. I tillegg til alt som har med sykehus logistikk, infrastruktur, e-helseløsninger eller journalløsninger og den type ting. 

 

Silvija: Kathrine, bare sånn at vi forklarer litt til våre lyttere, hvem er det som inngår i katapultene? Og dine 280 medlemmer, er det gründerbedrifter eller er det sykehus, er det offentlig eller hvordan henger det sammen?

 

Kathrine: De 280 i Norway Health Tech så er sirka 250 bedrifter. Av disse så er kanskje 60-70-80 start-up bedrifter. Nå er det ganske mange scale ups - selskaper som har produkt ferdig utviklet og som er i marked i Norge eller internasjonalt. Etter at vi har fått på plass inkubatoren vår som hjelper start-up bedriftene, så er nok vi som klynge mer fokusert på, eller får stadig opp nye tilbud som først og fremst knytter seg til skalering. Skalering handler om inn i markedet i Norge, men også ut i markedet internasjonalt. I tillegg er det helt riktig som du sier, vi har med oss kommunene, vi har med oss sykehus, vi har med oss forsknings- og instituttsektor - SINTEF, Universitetet i Oslo og NTNU er aktører inn i klyngen. De store sykehusene, særlig i Oslo regionen, men nå kommer også de andre regionene og melder seg på banen. Vi jobber for eksempel veldig tett med Haukland sykehus og Universitetet i Bergens medisinske fakultet og hjelper de med utviklingen av en egen helseinkubator i Bergen.  Også har vi virkemiddelapparatet rundt oss. Siva er en av de tre store virkemiddelaktørene. Forskningsrådet og Innovasjons Norge i tillegg. Siva sin rolle er i tillegg til å ha penger til å bygge bygg, være de som bidrar med penger for å få opp innovasjonssentre og forskningsparker rundt omkring i det ganske lang, så gir de penger til inkubatorprogrammet sitt. De er med i klyngeprogrammet, de er en av de tre virkemiddelaktørene inn i klyngeprogrammene. Gjennomgangen peker kanskje på at Siva er den som håndterer de såkalte indirekte aktørene. Vi som klynge er en indirekte aktør, det samme er en inkubator, vi hjelper bedriftene med å lykkes. Det er kanskje Siva sitt største domeneområde i tillegg til produksjon. Jeg har lyst til å bruke litt tid på det. Er det noe som virkelig kan løfte helseindustri i Norge så er det at Norge også begynner å produsere de produktene som gründerne våre er gode på å ta frem. Vi ser ut i fra statistikken som vi henter eller lager årlig, at det er de bedriftene som også produserer i Norge, da blir det mest eksport, da blir det mest skatteinntekter og eksportinntekter til Norge og det blir flest arbeidsplasser. Vi jobber tett sammen med Siva i disse dager, ikke minst under Covid-19, så jeg forteller gjerne litt mer om det, utrolig spennende hvordan vi i økosystemet har jobbet sammen for å også sørge for å produsere smittevernutstyr i Norge. Her har jeg noen spennende eksempler å komme med.

 

Silvija: Ja, det vil vi gjerne. Det vil vi gjerne høre om. 

 

Kathrine: Mange har kanskje fått med seg i mediene de siste ukene, at seilmakeren slutter å sy seil, men begynner å sy smittevernsdrakt. Vi hadde god dialog med sykehusinnkjøp som fikk det koordinerende ansvaret av Bent Høie etter 12 mars å kjøpe inn smittevernsutstyr. Jeg vet ikke om alle i Norge forstod hvor lite smittevernsutstyr vi faktisk hadde på lager. Det var en formidabel oppgave som sykehusinnkjøp fikk i fanget. Samtidig var også resten av verden også rammet av Covid-19, så flyruter og alt gikk ned. De normale globale verdikjedene for import av utstyr til Norge, både smittevern utstyr og annet utstyr, de brøt sammen rett og slett. En enorm oppgave som ble lagt på sykehusinnkjøp og helse Sør Øst, som hadde det hovedansvaret på akkurat dette. Jeg kjenner noen av disse menneskene og snakket med to av de som bare sa at en ting er hvor mye du jobber, men hvilke nettverk de har fått tilgang til og måttet bruke for å klare å hente ut produkter fra for eksempel Kina". Covid-19 har vist den ordentlige verdien av nettverk. I tillegg til å importere så skjønte man ganske raskt at; "Nei, vi er nødt til å begynne å produsere i Norge selv!". Det er i seg selv interessant, dette med beredskap, hva bør vi sørge for. Dette med å ha poteter i potetåkeren. Jordbruksnæringen har også vært opptatt av dette, men det gjelder også denne industrien. Det vi gjorde var å lage en egen gruppe sammen med sykehusinnkjøp. Jeg har lyst til å være personlig sier Bjørn Arne Skogstad i Siva, en person fra Norway Health Tech, Innovasjon Norge og de som kan det regulatoriske, Mempool, DNV GL. Lagde en gruppe også fant de ut område for område hvem som kunne lage smittevernsdrakter/frakker, hvem kan lage munnbind, er det noen som kan lage respirator og senest her for to til tre uker siden så var vi sammen om å utlyse en konkurranse om å lage munnbind som ikke bare er munnbind, men også hindrer smitte. Over 40 aktører meldte seg og dette er aktører som ikke har gjort dette før. Så setter man sammen teknologi og kompetanse fra ulike næringer for å få det til. Det er ikke offentlig enda om vi klarer å få det til i Norge - akkurat dette kompliserte munnbindet, men det som er interessant er at norsk industri rekker opp hånda og kommuniserer når de blir bedt om det. Det er kjempe bra! Også klarer vi å organisere dette nettopp fordi vi utnytter nettopp det innovasjonsøkosystemet som vi har. Også er det som sakt i seg selv interessant at vi får til produksjon også håper jeg at dette ikke bare er noe som er Covid-19 relevant, men at vi fortsetter å produsere i Norge i helseindustrien, etter Covid-19 også. Det er en interessant diskusjon vi må ta. Jeg tror ikke vi skal vente så lenge før vi tar den heller. 

 

Silvija: Kan jeg spørre deg i forlengelse av dette Kathrine, hva tenker du om den nye normalen innenfor helse etter dette her? Hva tror du blir de største endringene? 

 

Kathrine: Jeg håper, og jeg sier det på den måten fordi er det noe vi kjenner til, vi som har jobbet innover mot helsesektoren i mange år så er det at det er en ekstremt konservativ sektor. Den jobber litt i de sporene man alltid har jobbet i, men det Covid-19 har bidratt til - og det bidrar også til erkjennelse og læring, det er at vi har klart å bygge tillitsfulle relasjoner mellom den offentlige helsetjenesten som har behov for produkter og en industri som kan levere. Man ser at det ikke er inhabilitet å jobbe sammen om å utvikle. Vi kan bruke innkjøpsregelverket vårt. Det er mer enn godt nok. Utlyse konkurranser, så du får konkurranser i bunnen på det som skal produseres. Og sammen i et innovasjonsøkosystem mobilisere sånn at det blir mange nok aktører som sitter på nødvendig kompetanse og teknologi for å klare å levere og produsere. Jeg håper at dette blir varig læring, sånn at den måten vi nå har jobbet på gjennom Covid-19, at vi faktisk fortsetter med det. Og jeg har lyst til å trekke frem en ting til. Jeg fikk denne uken telefon fra Kjetil Istad, som leder sykehusinnkjøp. Det var han jeg ringte tredje mars etter møtet med Bent Høie og sa; "Kjetil, jeg savnet deg i møtet med Bent Høie, er det ikke dere som får mandatet?". Også sier han; "Jo, jeg tror det, kan ikke jeg ringe deg når jeg har fått det?". Det gjorde Kjetil og 16 mars, midt i krisen, så lagde vi et mobiliseringsmøte som resulterte i fem tusen henvendelser til sykehusinnkjøp. Som Kjetil sier, vi hadde aldri klart det om vi ikke hadde jobbet sammen med klyngene og vi lagde disse gruppene som igjen er et resultat av det å ha nettverk, være åpen for partnerskap og være åpen for å jobbe på nye måter. Sykehusinnkjøp har innovert midt oppe i hele denne krisen og nå jobber vi på en helt annen måte og det må vi bare fortsette med. Det er en innstilling der til å jobbe på en helt annen måte. Jeg tror vi kan si at vi vet at helseminister Bent Høie ønsker denne måten å jobbe på. Altså i mye tettere relasjon mellom de som har behov og de som kan levere, men jeg vil si at det fortsatt gjenstår å se. Jeg håper vi kan ta med oss læringen og vite hvordan vi nå har mobilisert og kunnet jobbe sammen med å løse disse utfordringene. At vi tar det med oss videre. En annen ting jeg har lyst til å peke på er tempo. Fy Søren for et tempo vi har jobbet i. Det handler om å jobbe sammen, det handler om å være god på å lede i krisetid, tenke beredskap og jobbe med beredskapsmandat, men likevel arbeids- og rollefordeling. Jeg har tenkt på det mange ganger, at det er akkurat som at det måtte en krise til for at vi skulle få nok å gjøre alle sammen. Sånn at rollene liksom falt på plass. Det har fungert som bare det. Det må vi ta med oss videre. Håper jeg. 

 

Silvija: Veldig bra. Du Kathrine, du sa noe som jeg hang meg veldig opp i nå og det er at; "det er ikke inhabilitet å jobbe sammen". Jeg tenker at i et så lite land som Norge så skal vi alle hele tiden jobbe med mennesker som vi aldri har møtt eller har noe relasjon til, så blir det veldig få å jobbe med egentlig. Det å oppfordre folk til å på en måte ta den ringdansen sammen, det er noe av det viktigste vi gjør tror jeg. Så får vi heller på en måte finne gode strukturer for å sørge for at alt blir gjort under riktige forutsetninger ikke sant. 

 

Kathrine: Når jeg begynte med klyngearbeid for ti til elleve år siden, folk kjente ikke hverandre i denne helseindustrien. De første tre årene når vi hadde møter som da stort sett var fysiske, ikke digitale som nå, så måtte jeg oppfordre alle til at når det var pause så måtte de gå bort og snakke med de du ikke kjente fra før. Jeg trenger ikke gjøre det lenger. Det er akkurat som at det har vært et lite kulturskifte. Du har jo internasjonal bakgrunn, jeg har bodd to år ute, og er det noe amerikanerne for eksempel er gode på så er det å nettverke. Don't miss that opportunity til å møte nye mennesker som kan noe annet enn deg selv og som kan være komplementær til det du driver med. Vi er veldig på vei og de yngre generasjonene er mye mer nettverkende enn eldre generasjoner. Det å bygge partnerskap og faktisk være nysgjerrig på hvem andre er og hva andre har å by på, det bør vi ta med oss videre. Også i en digital setting. 

 

Silvija: Jeg tenker at vi der må utvikle noen nye teknikker. Det er akkurat det jeg savner. Jeg ser at digitale møter, digitale konferanser, sånn som denne som vi er en del av er veldig effektive og egentlig utrolig inspirerende og lærerike, men du savner kaffepraten. Der må vi finne en eller annen måte for å få folk til å nå ut til hverandre. 

 

Kathrine: Jeg liker å se folk i øynene når jeg prater med dem og sånn som nå så prøver jeg å se på deg, men jeg har et kamera som er litt lenger ned på pc. Jeg savner de fysiske møtene, jeg savner å være sammen med teamet mitt. Som jeg må si kanskje er den største utfordringen. Det å lede et team er helt fantastisk og de er ekstremt selvgående, men det er mye mer effektivt å kunne sitte i en samlet space, coworking space hver dag og ha ett minutt der og to minutter der også løper vi videre. Vi innoverer jo i mens vi jobber, men nå er vi tilbake til litt gammel struktur og litt annerledes måte å følge opp og det tar litt lengre tid. Det som vi som klynge driver med, å lage møteplasser, som er en del av verktøykassen vår. Vi innoverer i det å kjøre digitale møteplasser og har et eget team som jobber med det i Norway Health Tech. Det er utrolig fantastiske møter vi kan få til digitalt. Den nye normalen består også av mye mer digitale møteplasser enn hva vi hadde før. 

 

Silvija: Jeg tenker det er to store muligheter i denne krisen i hvert fall. Den ene er disse nye hybride måtene å jobbe på fremover som vi bare har blitt dyttet inn i og på en måte blitt nødt til å bli venner med. Det andre er dette som vi snakker om. La oss si denne konferansen nå digital, så kommer vi til å sette pris på den fysiske konferansen desto mer neste gang det blir mulig. Nå forstår vi litt bedre hva vi savner. 

 

Kathrine: Det gjør vi. Og vi lærte senest i går kveld fra nye regler og rutiner i forbindelse med Covid-19, at det nå er greit å være 20 mennesker sammen og at det etterhvert er greit å være 200 mennesker sammen, vell å merke må du registrere hvem de er og du må ha en meter mellom og litt sånn. Vi kommer til å finne både og løsninger de neste månedene som kommer. Vi kommer til å lage plan for når vi skal benytte det ene og det andre. 

 

Silvija: Veldig bra. Kathrine, avslutningsvis, har du et lite sitat vi kan henge på deg? 

 

Kathrine: Det er på ingen måte mitt sitat, men jeg syntes det passer ganske godt og jeg tror i hvert fall Norway Health Tech har etterlevd det veldig. Jeg tror også hvis jeg har lov til å si det, at Siva også har etterlevd det. Det er Winston Churchill som sa det; "Never waste a good crisis". Jeg tror det er mottoet til mange om dagen. Jeg har sakt det mange ganger, du må ikke si at jeg har sakt det, men nå sier jeg det og da er det public og det er at for oss som jobber med innovasjon i helsesektoren, det er grusomt for alle de som har vært syke og har hatt Covid-19, men det har også vært en gavepakke fordi for oss som skal jobbe med omstilling og sørge for at vi utvikler bærekraftige helseløsninger for fremtiden så har Covid-19 satt mange ting på spissen og vi fikk det nødvendige dyttet i rumpa som gjorde at vi har fått lære nye måter å jobbe sammen på. Og igjen tror jeg at vi er på god vei til å ikke waste a good crisis. Det har kanskje noe med DNA i Norge å gjøre. Det syntes jeg passer godt, det mottoet der. 

 

Silvija: Veldig bra. Jeg er veldig opptatt av det du snakker om fordi jeg tenker at det er så mange bedrifter i andre industrier som fortsatt er litt lamslått og tenker permisjon og permitteringer, men poenget er at innovasjon venter ikke på noen. Denne krisen gir oss en kjempeanledning til å se nødvendigheten av den endringen og omstillingen. En skikkelig vitaminboost for omstillingsarbeid i riktig retning fordi vi er veldig beviste på kostnader alle sammen. Vi er veldig bevisste på at alt det nye må skje mer effektiv. Det å ta det på en positiv måte, så pragmatisk som dere gjør, det syntes jeg er utrolig inspirerende. 

 

Kathrine: Jeg vil si at det egentlig er DNAet i en klynge og i et innovasjonsøkosystem. Dette er jobben vår tenker jeg. Vi har mange industrier i Norge og jeg tror det ligger et stort uforløst potensial i å se hvordan vi kan innovere på tvers av disse industriene. Så det kan jo være en oppfordring til Siva og Siva konferansen. Lag noen gode programmer, så skal vi som syntes det er gøy å jobbe på denne måten mobilisere for det

 

Silvija: På kryss og tvers tenker jeg at blir neste konferanse.

 

Kathrine: Ikke sant. 

 

Silvija: Veldig gøy. Kathrine Myhre, tusen takk for at du var med oss i Lørn i denne serien for Siva og at du inspirerte oss rundt verdien av mot i krisetider, stolthet over unike norske teknologiske løsninger og ikke minst verdien av å knytte folk sammen digitalt eller fysisk. 

 

Kathrine: Takk for at jeg fikk lov til å være med. Og god konferanse. 

 

Silvija: Og takk til dere som lyttet.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University. 

Quiz for Case #C0686

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: