LØRN Case #C0687
It takes two to tango
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med med-gründer i Tangofy, Ellen Gundersen Husebø, om hvordan de hjelper bedrifter å prioritere og ta beslutninger for fremtiden. Tangofy leverer en digital Business Innovation Platform og har som sitt oppdrag å samle den kollektive forretningserfaringen for å bygge sterkere selskaper.I podcasten diskuterer Ellen og Silvija hvordan gründerne i Tangofy har klart å digitalisere seg selv, og reflekterer rundt om det er mulig å forenkle hverdagsledelse og skape innovasjonskultur gjennom å anvende teknologi.

Ellen Gundersen

Med-gründer

Tangofy

"Vi erfarer at det er vanskelig får møtene til å endes og endene til å møtes."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 41 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

“Techmamma” til to og “Techbestemor” til tre. Har masse energi og liker utfordringer. Har jobbet med innovasjon og digitalisering i mange tiår.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Øke modenheten hos våre kunder rundt digitalisering og mulighetene dette gir. Løsning for en digital hverdagsledelse, hvor nøkkelord er forenkling og smart samhandling.

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Å kunne få gi tilbake og bistå våre kunder med å sette fart og få dem til å jobbe enda bedre sammen på en smartere og inkluderende måte.

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Modenhet rundt digitalisering, og helhetlig forståelse av hva dette er og hva som må til for å komme videre. Det henger igjen for mye arv som ikke fremmer innovasjon.

Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?

– Inkludering: involver og inkluder de ansatte i forretningsutviklingen

– Mangfold: sammen bygges katedralen – ikke «du» og «jeg», men «vi»

– Begeistring: gi anerkjennelse, praktiser åpenhet og «walk the talk»

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Systemutvikling av Tangofy sine tjenester, marked og salg, samt prosjektleveranser for kunder.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg tror kunnskapen vi alle erverver oss blir den verdifulle summen av virksomhetens kompetanse-kapital som gir en evne til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer de står ovenfor, dersom en evner å tilrettelegge for dette.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Det er et kinesisk ordtak som er: når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjermer, mens andre bygger vindmøller. Vi i Norge evner å snu oss, både utdannelsesinstitusjoner, virksomheter og folket.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Mennesket, samhold og viktigheten av tilstedeværelse og nærhet. Vi har stoppet tiden og kanskje funnet litt tilbake til de verdier som faktisk betyr noe. I tillegg samler vi oss som nasjon og støtter opp under anbefalinger og oppfordringer fra sentrale organer.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Er opptatt av etterlevelse av verdier ikke bare på jobb, men også privat. I lederroller har jeg vært opptatt av deling av informasjon gjennom åpen kommunikasjon. Er opptatt av “å se” menneskene bak fasaden og å være en god rollemodell.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

I Tangofy er vi opptatt av bærekraft og vi vil jobbe for å understøtte 4 av de 17 bærekraftsmålene (3, 5, 9 og 17).

Et yndlingssitat eller livsmotto?

“Life begins at the end of your comfort zone”.

Hvem er du, personlig og faglig?

“Techmamma” til to og “Techbestemor” til tre. Har masse energi og liker utfordringer. Har jobbet med innovasjon og digitalisering i mange tiår.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Øke modenheten hos våre kunder rundt digitalisering og mulighetene dette gir. Løsning for en digital hverdagsledelse, hvor nøkkelord er forenkling og smart samhandling.

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Å kunne få gi tilbake og bistå våre kunder med å sette fart og få dem til å jobbe enda bedre sammen på en smartere og inkluderende måte.

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Modenhet rundt digitalisering, og helhetlig forståelse av hva dette er og hva som må til for å komme videre. Det henger igjen for mye arv som ikke fremmer innovasjon.

Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?

– Inkludering: involver og inkluder de ansatte i forretningsutviklingen

– Mangfold: sammen bygges katedralen – ikke «du» og «jeg», men «vi»

– Begeistring: gi anerkjennelse, praktiser åpenhet og «walk the talk»

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Systemutvikling av Tangofy sine tjenester, marked og salg, samt prosjektleveranser for kunder.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg tror kunnskapen vi alle erverver oss blir den verdifulle summen av virksomhetens kompetanse-kapital som gir en evne til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer de står ovenfor, dersom en evner å tilrettelegge for dette.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Det er et kinesisk ordtak som er: når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjermer, mens andre bygger vindmøller. Vi i Norge evner å snu oss, både utdannelsesinstitusjoner, virksomheter og folket.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Mennesket, samhold og viktigheten av tilstedeværelse og nærhet. Vi har stoppet tiden og kanskje funnet litt tilbake til de verdier som faktisk betyr noe. I tillegg samler vi oss som nasjon og støtter opp under anbefalinger og oppfordringer fra sentrale organer.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Er opptatt av etterlevelse av verdier ikke bare på jobb, men også privat. I lederroller har jeg vært opptatt av deling av informasjon gjennom åpen kommunikasjon. Er opptatt av “å se” menneskene bak fasaden og å være en god rollemodell.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

I Tangofy er vi opptatt av bærekraft og vi vil jobbe for å understøtte 4 av de 17 bærekraftsmålene (3, 5, 9 og 17).

Et yndlingssitat eller livsmotto?

“Life begins at the end of your comfort zone”.

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Tangofy
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200511
Sted: ROGALAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


InnovasjonForenkling StrategiForretningsmuligheterUtviklingsarbeid

Mer læring:

McKinsey, utvalgte emner Lorange Network, Simon Sinek, Martin Armstrong for å nevne noen

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0308
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Gøran Myrland

CEO

Misc Games AS

Lytt #C0687

Video for Case #C0687

Tekst for Case #C0687

Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Digital Norway og BI. I dag skal vi gjøre en podcast med Ellen Gundersen Husebø, som er gründeren til Tangofy. Har jeg sakt det riktig Ellen?

 

Ellen Gundersen Husebø: Ja, Tangofy. 

 

Silvija: Tangofy, som er medlem av klyngen Valide i Stavanger. Velkommen Ellen. 

 

Ellen: Tusen takk. 


Silvija: Jeg måtte tenke meg litt om, siden det er så utrolig mange sorteringer her som gikk under. Dette er en serie som vi gjør sammen med BI og Digital Norway for å vise frem endringsagenter. Den gruppen av endringsagenter som du inngår i, hører til denne kjempe fine klyngen Valide. Så håper jeg at vi skal få høre om både Tangofy og Valide i løpet av samtalen. Og ikke minst om Ellen personlig og hvordan hun tenker om både vekst og innovasjon i krisetider, og i normale tider. Dette er både en vanlig Lørn podcast, hvor jeg går gjennom en liste med spørsmål som til sammen lager et lite pensum på Ellen kurset og foredraget. Så har jeg litt lyst til å gå mer i dybde på tematikken rundt endringsagenter som er det vi gjør i dette prosjektet med BI og Digital Norway. For at andre skal bli inspirert gjøre en jobb som ligner på det dere gjør. Ellen, vi begynner med deg. Kan du fortelle oss litt om hvem Ellen er og hvorfor hun ble sånn?

 

Ellen: Ja, jeg er jo der jeg er, midtveis i livet og har egentlig gjort veldig mye forskjellig. Jeg på en måte en potet. Jeg er en person som liker forandring, jeg liker å strekke meg litt til nye ting. Jeg er mor, jeg er kone, jeg har barnebarn og ja, hva skal jeg si. Jeg syntes det er helt topp å være gründer. Det at vi startet Tangofy er også en grunn til det. Kanskje du lurer på hvorfor vi kalte selskapet for Tangofy?

 

Silvija: Ja.

 

Ellen: Ja, "It takes two to tango", har du hørt det uttrykket?

 

Silvija: Ja.

 

Ellen: Ja, og det er ikke uten grunn at det ble Tangofy. Det handler om å få til den gode tangoen mellom to personer, eller mellom mennesker som jobber i en avdeling eller mellom mennesker som jobber med ledelse og folkene på gulvet, kundeleverandører. Det vi ser er at for å få til den gode tangoen må du ha en form for tilsvarende likt modenhetsnivå. For hvis ikke jeg kan en god tango og du er veldig flink på tango så kan vi risikere at du trår meg litt på tærne eller at vi ikke får til den gode, fine dansen. Derfor har vi valgt å kalle selskapet for Tangofy. 

 

Silvija: Veldig fasinerende med parallellen til tango fordi; "it takes two to tango", det er en ting og den andre er at det er en ganske bestemt dans med en del regler - felles kjøreregler også improviserer man på toppen av dem. Det tenker jeg også er en veldig fin modell på samarbeid. Å bli enig om noen kjøreregler, hvem gjør hva, på hvilken måte også må vi se hvor langt vi klarer å strekke det.

 

Ellen: Ikke sant! Og den ene leder litt an, og den andre skal på en måte følge i den gode bølgen videre. 

 

Silvija: Ja, veldig gøy. 

 

Ellen: Så den parallellen er veldig kjekk. 


Silvija: Danser du tango?

 

Ellen: Nei, men jeg kan godt finne ut at jeg har lyst til å lære det på et eller annet tidspunkt. Det hadde jo vært midt i blinken for selskapet vårt.

 

Silvija: Ja, det tror jeg. I dine kommentarer til meg før opptaket så nevnte du at du har studert IKT og at du har jobbet med prosjektledelse. Hvordan kombinerer du?

 

Ellen: Jeg har jo tidligere jobbet i en produksjonsbedrift og vi startet tidlig med å få barn, derfor var det arbeidskarrieren som startet først også når jeg fant ut at jeg ville studere så tok jeg bachelor i IKT faget. Det var i kombinasjon med at barna var rundt ti og seks år. Så startet jeg på prosjektledelse, tok litt på BI, siden jeg syntes det var litt lite med bacheloren i IKT, og litt i strategi. Dette her ser jeg jo er gull verdt å ha som en del av ryggsekken, fordi du praktiserer jo prosjektledelse i alle prosjektene du gjør, i en eller annen grad.  Det å ha IKT utdannelsen er med på å befeste litt tyngde i faget, sånn at du har fått en kompetanse på det området også. I arbeidslivet i dag så balanserer du jo fag, erfaring og din atferd på en måte. Du leverer jo fra den kompetansen som du har. Jeg har alltid vært ute etter å bygge ryggsekken min, så jeg søker etter nye ting for at jeg ikke skal drive av mye av det samme. Det gir jo en motivasjon for meg, å kunne ta og strekke meg etter nye ting, legge det i ryggsekken, for å så bruke det ut og gi tilbake når jeg er ute i prosjektene. 

 

Silvija: Det er flere ting her som jeg syntes høres utrolig inspirerende ut. Det ene er at du lever i en livslang læring, noe som vi rett og slett aldri må slutte med. Det har noe med fremtidshåp, optimisme og vilje å gjøre. Det andre er at du virker veldig som en doer. Det tenker jeg er beste måten å lære og gjennomføre på. Også det med å være tverrfaglig. Man trenger noen verktøy også trenger man å utvide verktøykassen ettersom man finner ut av bedre måter å gjøre ting på. 

 

Ellen: Ja! Det er jo et kjempe spennende område, den verktøykassen. Jeg har jo lest såpas lenge og vært i arbeidslivet ganske lenge og jeg har vært gjennom ganske mange transformasjoner. Når jeg gikk ut av gymnaset i 87 så hadde jeg EDB fag som valgfag og satt og programmerte i Basic og Pascal. Det er klart at det var lenge før Microsoft kom, da du hadde Windows og alt var på plass. Når du da har vært i gjennom alle disse transformasjonene gjennom årene og har vært på leverandørsiden og har solgt IKT løsninger. Jeg har vært IT leder i selskap, sittet på kundesiden og som rådgiver i midten, så får du en sånn 360-forståelse på hvordan det fungerer på hver side av bordet. Du ser også samtidig hvordan du kan anvende teknologien som en mulig gjører for å effektivisere. Du kan se på for eksempel fakturahåndtering før så fikk du inn bunker med papirfaktura, du gjorde en ankomstregistrering og sendte de i flyt - fysisk flyt. Mens nå skjer det hele digitalt. Så det å ha vært med på en sånn digitaliserings reise og se hvordan du kan bruke teknologien for å effektivisere prosessene og gjøre hverdagen enklere for de ansatte, det er jo kjempe spennende. 

 

Silvija: Ja. Du kaller deg både tek mor og tek bestemor. 

 

Ellen: Ja.

 

Silvija: Klarer du å spre den tekniske gleden med tek i familien også?

 

Ellen: Ja, jeg har jo ofte fungert som en tek support for familien. Det har jo vært kjempe spennende det og, fordi da føler jeg at jeg behersker det. Det er også utrolig kjekt å bli bestemor og nå har vi et eldste barnebarn på ti år som er inn i gaming. Jeg har sakt til han at; "nå må du lære meg det du opplever i din verden!".  Så han driver med erfaringsoverføring og skal prøve å lære meg spillverden og det er også en enorm verden å være i. 

 

Silvija: Jeg smiler fordi jeg har to gutter og to jenter, og alle de oppdager disse spillene på veldig forskjellige måter. Særlig min nest eldste gutt på 11 nå, han er rett og slett rå. Også kjefter vi alltid på at det er for mye skjermtid, men når vi først går inn og oppdager hva det er han holder på med der, om det er Minecraft eller noe annet, så er det ganske imponerende. Han jobber med diverse utvidelser hvor han får sånne minions til å jobbe for seg også har jeg spurt om han kunne laget noen sånne minions til meg og, men da blir han bare oppgitt og sier; "mamma det funker ikke sånn, du skjønner ingenting!".  Jeg vil veldig gjerne ha noen som kan ...

 

Ellen: Jo, men det er en herlig verden egentlig. Jeg tror ikke vi skal frykte den, men jeg tror vi må gjøre som deg, vi må sette oss inn i den situasjonen og prøve å lære av det. Jeg har også stått og observert og hørt og det er et enormt språkøre de utvikler når de samhandler på kryss og tvers av landegrenser. Og de snakker engelsk som at de har snakket engelsk fra de ble født, det er helt utrolig å høre på det språket. 

 

Silvija: Ja, det er gøy, men en helt masse ord jeg ikke kjenner igjen. 

 

Ellen: Ja, det blir jo litt sånn, men det er jo en læring og en modning det også. 

 

Silvija: Men du Ellen, fortell om Tangofy. Dere er et rådgivende selskap som jobber med økosystemer i Software - altså Software as a service. Hjelper dere kunder til å oppgradere sine infrastrukturer eller hva er kjernen i det dere gjør?

 

Ellen: Altså, det vi gjør er ... Tidligere så var vi rådgivere og da har vi jobbet veldig manuelt. Det er litt og fordi det har vært sånn, forretningsmodellen har vært sånn. Du er ute og jobber manuelt og har egentlig bygget deg opp en enorm innsikt rundt den kunden, på bakgrunn av de prosjektene du kjører. De prosjektene kan ofte være av en kortere art eller en lengre art. Det vi egentlig tenkte på når vi startet selskapet var om vi kan gjøre dette på en annen måte. Kan vi digitalisere mye av det vi har gjort manuelt. Nå finnes jo teknologien. Vi stilte oss spørsmålet; "Kan digitaliseringsekspertene digitalisere seg selv?". Det var på en måte utgangspunktet. Vi gjorde mye repetitivt arbeid, tok det med oss fra kunde til kunde og gjorde mye av det samme om igjen og om igjen. Så det vi egentlig gjorde Silvija, var at vi startet rett og slett å bygge og designe en Software, altså service, som vi nå har brukt tre år på å bygge selv. Så det finnes ikke et slikt nettsystem i dag. 

 

Silvija: Altså et styringssystem for selskapene?

 

Ellen: Ja, det er et styringssystem for selskaper som skal gjøre det enklere for ledelsen til å kunne fatte riktige kvalitative beslutninger, få hjelp til prioriteringer. De kan velge å inkludere de ansatte i beslutningsprosesser hvis de ønsker. De kan lage sine egne veikart, skape læring og kontinuitet gjennom å samle alt et sted, i stedefor all over the place. Vi har så mye informasjon som ligger alle veier. Vi vet at det er betydelige besparelses potensialer i å effektivisere en beslutningsprosess for eksempel.

 

Silvija: Jeg tenker på SNB bedrifter som får samlet et slags kundestyringssystem eller et produksjonsstyringssystem hvor de får samlet dataene sine på en måte som gjør at de da kan bruke det til prioriteringer og til beregninger. 

 

Ellen: Ja, det vi egentlig er ute etter er å få tak i innovasjonen - all den kreativiteten som finnes i hodene til de ansatte, som av og til ikke kommer frem fordi det ikke blir behandlet på en god måte. Det vi ønsker er at vi først sender ut en del kartlegginger eller at du får en god idé når du går på en fjelltopp også kan du bare sende det inn også kommer det i en postkasse. Den postkassen blir behandlet også blir det satt inn styrt arbeidsflyt som er standardisert og lik. Så enten er dette gode innspill som Silvija hadde med på å bidra til at vi når noen av våre mål, eller så er det ikke det. Hvis det er en målgivende pasning, så kan du sette dette i flyt, vurdere de økonomiske betraktningene, sette det opp i prioritert rekkefølge og koble det til mål. Er det for eksempel noe du skal gjøre i dag eller er det noe du skal jobbe med langsiktig med å få utført. Trenger du eksterne til å bistå deg eller kan du håndtere det intern. Også kan du få de ansatte til å gi komplementerende informasjon i mens ledelsen jobber suksessivt og målrettet gjennom hvert initiativ. Du samler alt et sted og det er det som ofte er utfordringen når vi har vært ute og jobbet fram business på vegne av kunder. Det at det ligger litt alle veier i ulike siloer. Litt i Excel, litt i økonomisystemet også vet de ikke helt, og det er det vi ønsker å hjelpe de med. Sånn at de kan løpe rundt i hverdagen, så travle som de er, og allikevel sikre at de behandler disse beslutningsunderlagene sine på en standardisert måte. 

 

Silvija: Så hvis jeg forstår riktig så er dette et verktøy som hjelper bedriftene til å samle og strukturere sine innovasjonsprosesser. Det igjen høres utrolig spennende ut fordi når jeg snakker med store og små selskaper så er det ofte et ekstremt lite tall av mennesker i disse selskapene som forstår den nye strategien, men som klarer å ikke bare forklare den, men også spre den i bedriften.  På denne måten som du sier så involverer dere bedriften så de klarer å samle seg i én retning. 

 

Ellen: Og da blir det veldig tydelig. I starten vil det jo være noen som får et slags systemansvar for å prosessere alle initiativene, men etterhvert så kan du slippe de ansatte inn og da blir de veldig målbevisste i hverdagen på at; "Nå har jeg lagt inn et initiativ og det vil være med på å løse det målet", og de ser retningen til en hver tid. Så er det jo det at målskiven endrer seg mye raskere i dag og det betyr at du har muligheten til å korrigere retningen fortløpende, men du ivaretar historikken på det som har vært. Hvis det er en ny ledergruppe som tropper på, så kan de faktisk bare gå inn i systemet også kan de hente frem de gamle beslutningene som er tatt og se; "Å ja, men det var på grunn av den målskiven, mens nå er det en annen målskive". De har sikret kontinuitet fordi det ligger historikk der. 

 

Silvija: Så spennende. To spørsmål. Det ene handler om det digitale versus det fysiske. Det dere gjør er å lage en innovasjonsmentor verktøy, nesten, som hjelper folk å samle, strukturere og prioritere.  Noe som er utrolig viktig er også det fysiske, så hva har du lært gjennom denne prosessen, hva er det digitale egnet for og hva trenger man egentlig å samles rundt, kanskje med en god middag og diskusjoner til langt ut på natten om hvordan man gjør ting. Og det andre jeg har lyst til å spørre om er hvordan dere hjelper bedrifter til å prioritere? Hvis dette skal fungere så kommer det masse inn, stort og smått, og hvordan klarer man å finne de store potetene? 

 

Ellen: Hvis vi tar det første først, så er det sånn at de tidligere hadde møter for å fatte beslutninger. Det er tradisjonelt sånn det var. Nå er det sånn at det har blitt litt ukultur når det gjelder møter. Vi har møter, men vi får ikke møtene til å endes og endene til å møtes i møtene. Så vi går i møtene for å prøve å få tak i informasjon og det betyr at vi bruker veldig mye tid på å løpe i møter. Det vi prøver å gjøre med vår Tangofy motion tjeneste er at du skal ikke erstatte møtene, men du trenger ikke ha fullt så mange møter. Det å ha en åpen håndtering av det som er i flyt av mulige potensialer og nye forretningsmuligheter i den grad man ønsker den tverrfagligheten. Så kan de ansatte se at de jobber med å forbedre den prosessen og enkelte vil kanskje ha mange gode innspill, så legges det inn også logger du alle kommentarene så du får historikken på innspill. Da får du på en måte en mulighet til å kjøre de fysiske møtene som kreative workshops, med en middag etterpå. Eller at dere samles for å kjøre gjennom - dette er de sakene som nå ligger til beslutning i Tangofy Motion og der er de sakene som vi skal beslutte. Da kan du sitte rundt et bord fordi da kan du jobbe suksessivt gjennom sak for sak og se på beslutningsunderlaget. 

 

Silvija: Og prioriteringer mot de store.

 

Ellen: Ja og prioriteringer, der har vi laget avanserte algoritmer for prioriteringer, ut i fra hvordan kunden ønsker å sette disse prioriteringene. Det kan være lovendringer som gjør at et initiativ bare må gjennomføres. Typ GDPR når det var, så var det en must do - det betyr høy prioritering, det må du bare få på plass. Da har du tagget det inn i løsningen, du har parameter satt det og da har den en forgang i forhold til kanskje andre initiativ. Vi har lagd avanserte regler for prioritering sånn at du kan starte helt enkelt. Så hvis ikke du er vandt med å gjøre de avanserte prioriteringene opp mot en hundre prosent, så kan du si; "dette er noe vi må gjøre, dette er noe vi burde gjøre og dette er noe vi kunne ha gjort".  

 

Silvija: Dette er også veldig nyttig i forhold til det vanlige problemet her, ikke sant. Det viktige og det som haster er ikke alltid det samme, og det å kunne skille mellom det du må gjøre på kort sikt og det du må gjøre på lang sikt. Noe er de store salgene som du absolutt må gjennom, det bringer selskapet til neste nivåer - de store partnerskapene. Så har du de kortsiktige salgene, de kortsiktige prosjektene som du må gjøre for å overleve også kommer compliance på toppen av alt. Det å hjelpe folk og bruke litt forskjellige briller i forhold til hva vi skal jobbe med denne uken og hvordan vi skal fordele tiden vår tror jeg også er veldig disiplinerende utviklingsarbeid.

 

Ellen: Ja, og det er jo det vi gjør. Hvis de velger å bruke vår tjeneste så vil de få alt samlet på et sted som gjelder innovasjon, beslutningsunderlag til alle innovasjonsinnspill. Du kan ha det som et demand management, altså at organisasjonen har behov for endring, og da kan du kjøre alle endringsinitiativene inn der, du får innsikt, du søker innsikt med å spørre folkene dine, de er med og bidrar og gir innsikt. Du deler kompetansen internt i virksomheten og du bygger kompetansen internt i virksomheten og dette er jo gull verdt fremover fordi vi er høyt utdannede mennesker, gjennom vårt utdanningssystem i Norge i dag og de aller fleste er skikkelig Petter smart på hjemmefronten. Også stopper det av og til litt opp i arbeidssammenheng og det er jo egentlig litt rart. 

 

Silvija: Vi er mer innovative privat og det ser vi også med digital infrastruktur enn i bedrifter ofte. Det har noe å gjøre med å være like modig på vegne av bedriften som man er på vegne av seg selv eller hjemmet sitt.

 

Ellen: Ja, eller at det er litt arv i veggene sånn at i bedriften her så gjør vi sånn, vi er litt satt, vi må riste løs og bare få litt fart. Også er det liksom det å tørre og våge. Det går som regel godt. 

 

Silvija: Ja det gjør det. Jeg har lyst til å ta den tråden litt videre egentlig. Det finnes masse innovasjonsverktøy, det finnes kurs på kurs på kurs og bøker på bøker på bøker av verdens største universiteter. På innovasjonsverktøy, som går i retning lin, DevOps, Innovator's Method, det er sikkert hundre som vi kunne funnet på første webside vi går inn på. Problemet mitt med mye av dette her er at det etterhvert blir så mange verktøy at det blir sånn at vi bare skal utrede litt til, vi skal bare jobbe litt til, vi skal bare tenke litt til, før vi begynner å gjøre noe av dette her. Jeg har inntrykk av at dere har tatt tak i en ganske enkel modell som tvinger folk til å samle, strukturere og involvere, også kjør! Det som er greien med innovasjon er at den skjer ikke hvis ikke du gjør noe. Du kan ikke bare tenke på det og det syntes jeg er et litt spennende dilemma. Jeg syntes nestemann kan ta over å teoretisere innovasjon, til et nivå som gjør at folk blir avskrekket eller demotivert, istedenfor å tenke; "ja, men det er jo bare å tenke på hva det er vi MÅ gjøre for å nå målene våre". 

 

Ellen: Ja, og jeg tror kanskje at vi i noen tilfeller blir litt handlingslammet fordi man kanskje ikke alltid vet hva man skal gjøre. Mange tror at om de har gått opp til Office 365 så har de fått til et digitalt verktøy og da har vi digitalisert, men digitalisering er for meg en kombinasjon av prosesser og organisasjon der du anvender teknologi for å skape de nye mulighetene. Det er sånn at vi tradisjonelt sett jobbet i utrolig mange siloer, både prosess siloer, organisatoriske siloer og teknologiske siloer, og det er de silene som vi ønsker å utfordre litt med vår tjeneste. Fordi du kan nå jobbe i en flyt, i et verktøy, uten å måtte bruke mange forskjellige verktøy. Så vi samler trådene sånn at du kan ha alt som gjelder innovasjon ett sted. Så er det jo sånn at vi opplever en utrolig ulik modenhet hos kundene. Hvis du tenker modenhetsnivå fra en til fem. Noen kan ligge på en og noen kan ligge på fire og en halv. Det er klart at når du som leder skal dra virksomheten fremover, så er det viktig at man er seg selv kjent, virksomhetens modighetsnivå og at det er omforent med ledelsen at det er der vi står. Det å vite sin egen ass if, til en hver tid for å så være enige om at dette er status på virksomheten, sånn som vi i ledergruppen ser den. Det er kjempeviktig for å vite hvordan vi skal komme fra A til B. Det å jobbe med as if og to be, kontinuerlig, det blir bare viktigere og viktigere, å bygge internkompetansen på det. Fordi da er du også bedre redet på å vite hva du må i gang med og hva du må iverksette for å komme dit du ønsker. 

 

Silvija: Ellen, vi har snakket om dette dilemmaet mellom menneskelig vilje og Software struktur når det gjelder innovasjon. Jeg tenker at verktøyene deres, med god coaching fra dere sikkert kan hjelpe folk til å strukturere, men man må til slutt velge, der er det ofte en eller to personer per bedrift som vet hvor de vil og må formidle dette her på en måte som gjør at hele bedriften vil dit. Hvordan hjelper dere bedriftene til å på en måte sette lys på de personene?

 

Ellen: Det handler om å tilrettelegge for at de skal lykkes i å bruke tjenesten vår. Vi har lagt til rette for at hvis du Silvija legger inn et godt innspill og dette blir en ny mulighet for virksomheten, så er det du som på en måte får øyeblikks Wall of Fame når du i etterkanten av leveransen på den tjenesten skal ha læringseffekten. Da er det; "se på den flotte muligheten som Silvija har kommet på, nå har vi operasjonalisert det, dette har gitt oss en helt ny unik mulighet". Så får du på en måte en anerkjennelse, det er også veldig viktig. Det å verdsette at våre med kollegaer ønsker å bidra inn. Fordi det er et ønske, alle ønsker på en måte å forbedre seg. Men så stopper det litt opp, fordi enten så er det sånn; "Jeg sendte inn et innspill jeg, men jeg hørte ingenting", eller; "Ja, jeg ga beskjed til min nærmeste leder om en mulighet, men jeg hørte ikke noe da heller, men plutselig så jeg at han stod frem og tok min sol". Så vi må bli flinkere, som du sier, å gi hverandre skryt, anerkjennelse og bygge opp hverandre fremover. Jeg tror det er veldig viktig at samarbeidet er så tett som mulig. Vi er i en virksomhet fordi vi ønsker å bidra med noe. 

 

Silvija: Jeg tenker at det er mye vi kan lære fra en del av disse her fantastiske optimaliserte maskineriene i vesten. Blant annet McDonalds og deres employe of the week eller month, det å gi folk skryt koster så lite og er så utrolig verdifullt. I teorien vet vi at det er en viktig del av ledelse, men i praksis så forsvinner det litt mellom alle de oppgavene man må gjøre. 

 

Ellen: Det er kanskje fordi vi enda jobber litt tungvint som ledere. Vi sitter og holder på med masse forskjellige Excel ark og vi sitter og jobber i alle disse siloene som ikke er optimalisert. Så jeg tror det er litt viktig når vi jobber med digitalisering, å se på i hvilken grad man kan gjøre ting på en annerledes, smartere og forenkla måte. Det er det vi har prøvd å få til med vårt økosystem. Det er denne smarte måten, den forenklede måten å jobbe på. Det er vårt svar på å på en måte kunne gi tilbake til våre kunder. Vi ser at det fremdeles foregår en del tungvint arbeid.

 

Silvija: Vi nærmer oss egentlig slutten på vår tilmålte tid, men jeg har veldig lyst til å spørre deg om å kommentere litt rundt mangfold, fordi det er et veldig viktig tema for deg og vi har ikke snakket om det. Også har jeg lyst til å spørre deg om hva som er det viktigste som du har lært fra Covid-19 krisen, og om du kunne kommentert litt rundt hvilken mulighet du ser i bærekraft. Altså mangfold, covid og bærekraft.

 

Ellen: Ja, mangfold, det er jo mangfold på mange måter, det er jo kjønn, det er kulturer og det er det som er så spennende, det at vi ikke er like, det at vi har en ulik ryggsekk. Det er å hente ut gode potensialer som finnes i alle. Det å åpne opp for det, det og er jo viktig. Så er det sammen, ikke jeg og du, men det er oss, som skal gjøre noe sammen. Da er det også viktig å ha aksept for dette mangfoldet i bedriften, ikke bare si det, men faktisk gjør det. Det er alt for mange som bare talk the talk, and they don’t walk the talk. Det er en oppgave man må modnes på selv og må kjenne litt etter. Mangfold er en av våre verdier i selskapet og jeg kjenner at det er utrolig lett å bare gå bort og snakke med mennesker, uansett bakgrunn. Vi må ha respekt for hverandre også må vi akseptere at vi er forskjellige. For meg så er det kjempe viktig. Når det gjelder mangfold, hvis du ser på FNs bærekrafts mål så er det jo dette med partnerskap. Samarbeid er også kjempe viktig. Jeg tror det er veldig viktig å inngå gode partnerskap og jobbe sammen på de områdene. Jeg tror du vil lykkes bedre med det i fremtiden. Gjerne koble deg på med akademiene og kjøre på med spennende prosjekter. Vi har jo et som vi er i gang med allerede. Det å ha tilhørighet i klynger kanskje, som vi har i Valide. Vi har jo hatt en fantastisk reise med de i et Valide-program, som er instagrows. Utrolig spennende, masse innovasjon, masse spennende selskaper, du lærer utrolig mye, får inn mange forskjellige spennende foredragsholdere som igjen kommer med sitt mangfold, som igjen gir oss kompetanse og kunnskapsoverføring, som er gull verdt for oss. Så er det jo selvfølgelig dette med innovasjon, det å være på ballen og prøve å se litt ut i den store verden, hva er det som skjer. Men også være en del av å sette et footprint rundt innovasjon. Vi skal jo også ut i den store verden. Vi ønsker jo også å ekspandere, men vi starter i Norge først. Jeg tror det med innovasjon, det er ikke noe som du nær en mållinje på, det er noe som er kontinuerlig og du må på en måte være på. Dra nytte av å lære. Jeg liker jo veldig godt å lære nye ting, så jeg har vært innom akademiene hvert tiende år og tatt et fag for å få den tyngden. Det er vell så viktig å lese mye, det er utrolig mye faglitteratur og litteratur der ute, og andre ting i forhold til erfaringsoverføring og alt som er verdt å få med seg.

 

Silvija: Jeg tror dette med læring, jeg er litt avhengig egentlig, men poenget er at vi burde egentlig slutte å se på det som arbeid eller plikt, vi burde seg på det som et privilegium og en helsebringende greie. Jeg tror at så lenge du lærer så tenker hele du at det er masse bruk for deg i fremtiden også.

 

Ellen: Også holder du hodet i gang. 

 

Silvija: Ikke sant!

 

Ellen: Det er kjempe viktig. Jeg pleier å kalle oss for digitaliseringsskapere, fordi vi har jo jobbet tungvint også ser vi nå hvordan vi kan bruke teknologi for å jobbe smartere, mens generasjon Z, de er jo digitaliseringsbrukere, de vet ikke hvordan det er å jobbe tungvint, de har bare dettet rett inn i den nye teknologien og bruker og anvender teknologien. Det er jo en kjempe reise å være med på og det er en komplett pakke når vi henter frem det vi har lest, det vi har utdannet oss som, det vi har av erfaring. Litt sånn verdens synsere av disse Big Four selskapene som prøver på en måte å se hvordan verden ser ut litt lenger frem. Også er det veldig kjekt når vi ser; "Oi, vi har visst truffet noe her! Sånn kommer det til å bli. Du må se på operasjonsmodellen". Så har man allerede bygget noe, som et økosystem. 

 

Silvija: Ellen, sånn avslutningsvis, har du et slags livsmotto vi kunne hektet på deg?

 

Ellen: Ja, jeg har jo det. Jeg har et livsmotto som går på: "Life begins at the end of your comfort sone". Den lever jeg litt etter hver dag egentlig. Også tenker jeg ofte sånn: "Hva er det verste som kan skje om du får et spørsmål om enten sånn eller sånn, så bare gjør det da, fordi hva er det verste som kan skje egentlig?". Du lærer jo noe hele tiden, enten ved en litt dårlig erfaring eller om det er en positiv erfaring, så er det jo lærdom. Du må omsette det.

 

Silvija: Jeg tror det er et fantastisk livsmotto. Også lurer jeg på hvordan du bygget robusthet til å komme dit du er, fordi det er klart at man må bli litt teflon mot det å feile fordi feiling er en nødvendig del av vekst. Vi ser jo barna når de lærer å gå, de går jo på trynet ganske mange ganger før de får det til. Vi som voksne tør ikke, hvordan kom du dit at det ikke gjør så vondt å feile underveis?

 

Ellen: Altså, jeg har jo alltid drevet med idrett, og jeg tror den ballasten fra idretten har gjort meg robust. Jeg måtte stå til ansvar for det jeg gjorde og måtte trene målrettet for å komme dit jeg ville. Den ballasten tror jeg har vært gull verdt for min del, også er jeg jo en veldig ekstrovert type, jeg er veldig glad i folk, jeg er veldig opptatt av å pleie nettverk og bygge nettverk. Det er det det handler om i virksomhetssammenheng også, det er folk. Hvordan skal vi klare å få til det beste ut av alle. Jeg vet ikke hva jeg skal si mer der.

 

Silvija: Veldig bra. Ellen, jeg har lyst til å legge til et sitat til fordi det du sa er noe jeg ikke har hørt før. Det er et veldig godt sitat i forhold til møteforventninger og styring. Dette med at møter må ende og ender må møtes.

 

Ellen: Ja, jeg pleier å si det veldig ofte, at vi har problemer med å få møtene til å endes og endene til å møtes. Jeg tror det gjelder for veldig mange.

 

Silvija: Jeg tenker det å være veldig disiplinert når man går inn i et møte og er veldig tydelig på målene som man skal ut av det møtet med. Og det ville spart oss mye tid og frustrasjon å være god på styring mot de målene. 

 

Ellen: Ja, det er mye tidstyver i møtevirksomhet. 

 

Silvija: Ellen Gundersen Husebø, som da er bygger av dette veldig kule selskapet Tangofy, hvor det tar minst two to tango og en god endringsagent gjennom sitt eget eksempel og gjennom de relasjonene hun byger. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss om hvordan vi kan tenke på nye verktøy for å samle, strukturer, prioritere og involvere alle bedriftsansatte rundt innovasjonen.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University. 

Quiz for Case #C0687

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0687 SOFTWARE It takes two to tango - med Ellen Gundersen

1 / 3

Hva er bakgrunnen for navnet til Tangofy?

2 / 3

Hva gjør Tangofy?

3 / 3

Hvor lang tid tok det for Tangofy å designe sin service basert på software som bygges selv?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: