Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Valide. Mitt navn er Silvija Seres og jeg lager denne podcast serien sammen med det flotte Lørn teamet og partnerne BI og Digital Norway. Dette inngår i en serie om endringsagenter. Hvordan man blir en endringsagent, hvorfor man er det, hvorfor det er vanskelig og hvordan man kan få flere til å gjøre viktige endringsoppgaver i samfunnet vårt. Gjesten min i dag er Bjørn Lorentzen, en gründer fra Stavanger som er daglig leder i Tidewave R&D. Velkommen Bjørn!

Bjørn Lorentzen: Takk for det. 

Silvija: Bjørn, dere lager en helsetjeneste som har med behandling av liggesår av langtidssyke å gjøre, hvis jeg har forstått riktig. 

Bjørn: Ja, vi utvikler en smart vendemadrass til helsesektoren, så vi kan fjerne behovet for manuell vending som vi i dag gjør som helsepersonell. For brukere som er inhabile og i faresonen kan sove uavbrutt gjennom hele natten og da unngå liggesår. 

Silvija: Dette er da et teknisk produkt, men det inngår i en større endringsmulighet som dere er med på å prøve å regissere her og det er utrolig spennende. Vi skal snakke om både hvordan man driver innovasjon og hvordan man driver gründerskap litt senere i podcasten, men før vi gjør alt det der skal vi snakke bitte litt om Bjørn. Hvem er Bjørn Lorentzen og hva brenner han for. 

Bjørn: Jeg er 28 år og bosatt i Stavanger. Som nevnt, er jeg gründer og daglig leder i Tidewave, som utvikler smart vendemadrass til helsesektoren. Jeg har gått direkte fra masterstudier med en litt overlappende overgang, og rett på gründerlivet som har vært veldig spennende. Privat er jeg veldig glad i idrett, aktivitet og friluft. Jeg brenner veldig for innovasjon og nyskapning og det har nok ført meg mot dit jeg er i dag. 

Silvija: Jeg har lyst til å grave litt i personligheten din. Litt sånn psykoanalyse om hvordan en som er student bestemmer seg for å gå rett på gründerskap. Det er ganske modig. 

Bjørn: Ja, altså for min del så har det jo bare vært at det har vært veldig spennende og vi har vært veldig heldige siden vi har hatt muligheten til å starte opp veldig i det små. Først med at vi melte oss på en pitche konkurranse, så vi fikk prøvd det, formet og fikk gått litt sånn stegene opp gjennom. For min del har det vært utelukkende positivt, det har aldri vært skummelt å gå i gang med dette. Tvert i mot har det vært motiverende, så jeg vil ikke si at jeg føler meg så modig i det arbeidet som jeg har gjort. 

Silvija: Nordmenn tørr aldri si det, men dere er utrolig modige. Ok Bjørn, hvis vi går videre, hva lærte du om entreprenørskap på universitetet og hvordan satte du det i spill når du begynte med Tidewave? Det viktigste. 

Bjørn: På universitetet var det selvfølgelig et veldig faglig fokus. Forretningsplan, ulik litteratur og litt filosofi rundt det. Når man går i gang så merker man veldig fort at ting endrer seg hele veien, så det blir heller til at det du har lært er litt hjelpemidler i ulike situasjoner, men at du må ta velig kontroll over situasjonen selv. Du blir veldig sårbar om du baserer det for mye på det du har lært på universitetet fordi ting endrer seg hele veien både eksternt og internt. Så du må tilpasse deg konstant.

Silvija: Hvordan valgte dere ideen som dere skulle gå videre med og hvordan fant du teamet?  

Bjørn: Det er en ganske lang, men interessant historie! Det var tre stykker som startet opp selskapet. Det var meg, en som heter Elen og en som heter Mina. Elen hadde en bestefar som var en oppfinner fra Bergen og hadde mange oppfinnelser på 80 og 90 tallet. Både innen helse og innen olje. En av de oppfinnelsene som han hadde en prototype på, var en vendemadrass som var laget av en mekanisk knipeteknologi. Det var et veldig tungt og litt uhåndterlig produkt, men det var en grunnidé som var veldig god, teknologien var god i seg selv, men han døde før han fikk gjort noe mer ut av oppfinnelsen. Så den idéen lå litt der og Elen fortalte om den. Vi så fort at bakgrunnen til idéen og det problemet som idéen adresserte fortsatt ikke var løst selv om det var ganske mange år senere enn når han jobbet med den. Da fant vi egentlig ut at dette må vi få noe ut av. Det er bare en prototype som ligger der også valgte vi å sette i gang. 

Silvija: Veldig gøy. Kan du hjelpe oss å forstå hva en vendemadrass er. Jeg ser for meg en seng som på en måte snur deg forsiktig fra den ene siden til den andre, men aner ikke. 

Bjørn: Ja, altså madrassen fungerer sånn at når den ikke er i bruk ser den identisk ut som en vanlig skummadrass og du kan legge den i hvilken som helst seng. På undersiden av skummet er det luftceller og sensorer som er tilkoblet en styringsenhet som henger på sengekanten. Når madrassen startes vil den komme seg opp på hver side og omfavne personen som ligger i madrassen også vil den vende fra side til side i mens du ligger litt innpakket i madrassen. Alt dette skjer så sakte at du ikke merker at det er bevegelse, men du blir hele veien beveget bitte litt. Trykket vil aldri være på en plass over lengre tid, så på den måten unngår du liggesår. Det er viktig å nevne, når mange hører vending tenker de at du blir snudd eller flippet rundt, men det er bare at du vender opp mot 30 grader til hver side også bruker du egentlig tyngdekraften til å fordele trykket. 

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg litt om hvordan man rigger sammen dette her på en måte som ikke blir for dyrt. Jeg mistenker at det er veldig  mye teknologi her som egentlig har falt eksponentielt i pris og økt i tilgjengelighet over de siste få årene og at det der ligger en enorm mulighet for en sånn rask mover som dere. Disse liggesårene får man rett og slett fordi man ligger helt stille med samme trykk på samme hudområder og derfor holder det å bare flytte folk litte grann, hjelp oss å forstå dynamikken her på helsesiden. Hva er det man prøver å oppnå?

Bjørn: Liggesår oppstår enten når du ligger med et visst trykk over lang tid sånn at du utvikler sår, eller hvis du har friksjon. For eksempel hvis du blir dyttet eller vendt på av en person, endrer sitte eller liggestilling, eller når du blir løftet over i egen seng. Da kan det oppstå friksjon og slitasje på huden og spesielt da gjerne i kombinasjon av friksjonsskade og det å ligge med trykk over lang tid. Det er med på å skape liggesår. Helt frisk mennesker beveger seg hele veien i løpet av natten. Av ulike årsaker er det mange mennesker som ikke klarer å vende på seg selv. Derfor er det praksis i dag at helsepersonell eller pårørende må inn og manuelt vende personer. Anbefalingen hvis du er i faresonen er vending annen hver time i løpet av natten. Det skaper press på helsepersonell hvis du for eksempel har ti personer på en avdeling som skal vendes annenhver time. Da har du ikke mye tid til annet. Hvis det er pårørende som må stå opp annen hver time i løpet av natten for å unngå liggesår. Liggesår er et veldig stort problem, hvis det først oppstår kan det ta to år før det er borte igjen. Det er derfor vi jobber med å kunne forebygge det før det kommer. 

Silvija: Veldig bra. Så bestemmer dere for å ta denne oppfinnelsen fra bestefar, legge på ny teknologi og begynne å produsere. Hvordan gjør man dette her i skala og på en lønnsom måte?

Bjørn: Det første vi måtte gjøre var å plukke fra hverandre idéen/prototypen som bestefaren til Elen hadde. Den var ikke brukbar i den tilstanden den var i. Den veide 25 kg, det var aluminium på den og det var ikke sensorer på samme måte som vi har i dag. Så det vi gjorde i første omgang, var at vi tok grunnkonseptet - grunnteknologien for å få bevegelsen til å skje også designet vi det på en helt ny måte, men med fokus på de samme bevegelsene. Så ble fokuset veldig fort for oss å komme oss ut til institusjoner og snakke med de som jobber med den problemstillingen for å få innspill til hvordan problemet med liggesår håndteres i dag og hva det er som kan forbedres.  Så prøvde vi sammen med helsepersonellet å utvikle produktet frem til det det er i dag. Så har vi gått løpet med å lage billige prototyper, der vi har brukt seilmaker til å lage enkle prototyper som ikke koster så mye. Så har vi testet de sammen med helsepersonell og gjort tekniske tester og gått stegene til å finne ut hva produktet skal være og når vi nærmer oss det har vi begynt å investere litt mer i produksjonsdelen, materialdelen og selvfølgelig teknologidelen. I første omgang var styringssystemet helt manuelt, det var bare et brett med ventiler som du åpnet og lukket med hånda. Så var det hull varer, der vi fylte en hel reisekoffert med hull elektronikk og lagde et styringssystem som så ekstremt avansert ut, selv om det ikke gjorde så avanserte oppgaver. Så når vi har fått validert alle stegene så har vi laget et ferdig produkt som er gjennomtestet. Akkurat nå står vi i overgangen der vi er ferdig med testing og validering, og holder på å fullføre sertifiseringsprosessen. Også setter vi opp produksjonen og gjør oss klare for kommersialiseringen av produktet nå til høsten. 

Silvija: Hva tenker dere der, skal dere prøve å selge til sykehus, pleiehjem, offentlig sektor, private? Hvordan bygger man den planen?

Bjørn: Vi har valgt å slå oss sammen med en distributør som tar hovedansvar for hele salgsprosessen, men vi jobber tett sammen med de. Fokuset vårt de første årene har vært på institusjoner, sykehjem og hjemmeboende, for der er det et stort problem som vi ønsker å adressere. Sykehus er også noe vi ser på, som vi vil satse på det kommende året. Produktet er veldig bredt, men for vår del så handler det om at vi bare må begynne en plass også jobbe oss litt opp. Ikke gå for bredt i starten og tilpasse oss de ressursene vi har. 

Silvija: Ja, jeg har lyst til å spørre deg litt om ... Altså nå går dere via en distributør, det er sikkert greit da de har både relasjoner og sikkert erfaring med å selge dette her - det er ganske kompliserte salg på grunn av de ekstreme kravene. Det er jo egentlig en sektor som er ganske konservativ. Man skal være så veldig forsiktig med alt man introduserer i helsesektoren, men på den måten går vi kanskje glipp av litt fart og litt innovasjon. Hva slags muligheter ser du for innovasjon i helsesektoren?

Bjørn: Ja, det er jo en problemstilling som vi tenker mye på. Som du sier så ser du veldig tydelig hvilke produkter som kjøpes inn i dag og for hjemmeboende, og at teknologien er på et helt annet nivå i helsesektoren, enn for eksempel hvis du ser på smartklokker eller litt sånn lettere tilgjengelig teknologi. Det skyldes jo mange ting. Et aspekt der er jo at sånn som vårt produkt vil jo ha en veldig stor betydning for de brukerne som bruker det, men samtidig hvis du bruker det feil eller produktet ikke fungerer så er jo konsekvensen veldig stor. Jeg nevnte jo at liggesår kan vare opp til to år og det kan jo skje i løpet av to netter. Det er jo klart at det er en viss del av det, men for å få et bedre tilbud er man nødt til å tørre å satse på ny teknologi. Jeg tror at det går an å tørre litt mer enn vi gjør i dag. Blant annet er det anbuds prosesser i dag som er veldig omfattende. Det krever veldig mye av en leverandør, både i forhold til å levere anbud og i forhold til alle forpliktelsene som settes. Der er det mye som kan gjøres. Blant annet har det vært diskutert om innovasjonshøyde kan være et vurderingskriteria i en anbudsprosess og i dag er det ofte at pris har alt for mye fokus og naturligvis brukerbehov. Om du da kan få en innovasjonshøyde inn så kan det bidra positivt. Vi har jo fått veldig lett tilgang til å prøve ut produktet på institusjoner og viljen er der jo, men det som jeg veldig ofte har merket er at med en gang man begynner å snakke om salg, selv om interessen for å kjøpe er der, så er det det å manøvrere seg i alle lover og regler i forhold til innkjøp og anbudsprosesser. Vi merker at det er en frykt der selv om de har lyst på produktet, men de må bare sjekke og sikre det og det. Man er veldig redd for å gjøre feil i en sånn prosess og det tror jeg hindrer introduksjonen av ganske mye nye ting.

Silvija: Jeg tror det generelt gjelder alle våre administrative og byråkratiske prosesser hvor vi har blitt så utrolig kontrollerende og detaljerende i frykt for å på en måte bli mistenkt for å drive med salg til noen man kjenner eller for lukkede prosesser. At man har mistet evnen til å bevege seg fort nok, men enda viktigere, til å ta risiko. Det er klart at om man skal gjøre noe nytt så er det en risiko og hvis man venter til risikoen er borte, så har man ventet for lenge. Jeg tenker at det der er store muligheter for å gå litt tettere sammen med litt tettere klynger i helsesektoren som for eksempel Norway Health Tech og teste litt helhetlige løsninger i sandbox setting. Det er klart at det dere lager er viktig for et hvert pleiehjem, et hvert eldrehjem, sykehjem, sykehus, altså overalt hvor gamle folk bor lenge. Alle vi kommer til å bli veldig gamle, veldig lenge. Det er viktig å begynne å finne ut av dette så tidlig som mulig. Kanskje da i fellesskap, og da tørre og utfordre med for eksempel; "hvis jeg må vise deg at jeg har håndtert alle risikoer, så er ikke dette her en innovasjon lenger". Veldig spennende, og kanskje litt en invitasjon til de som lytter, enten på kjøp og bruk siden eller kanskje på leverandør/verdikjede siden. Om å eventuelt finne måter å gå sammen på. Vi snakket en stund tilbake med en liten gjeng fra NTNU, som lager smart-senger for folk med epilepsi. Som da gjennom sensorer oppdager bevegelsesmønster, både i kropp og øyne. Dermed oppdager anfall før de kommer. Det er mange ting som man kunne koblet på her sammen så sengen blir smart på flere måter. 

Bjørn: Ja, absolutt! Jeg kan bare legge til at ambisjonene våre er at nå har laget et grunnprosjekt som ganske basic løser problemet med liggesår og gjør den vendingen som trengs. Det er jo en datamaskin som styrer dette her og det er mulig å bygge veldig mye på og det er mulig å kalibrere og tolke sensor data og bygge videre på dette, for å skape verdi for de som bruker det eller de som tilbyr helsetjenester. Vi ser på dette som grunnsteinen i innovasjonen vår også ønsker vi å bygge videre på det, men å introdusere for mye på en gang ser vi på som en risiko i forhold til implementeringen. Derfor har vi valgt å vente med visse deler av ideene som vi har. Derfor begynner vi med å løse hovedproblemet. Tanken vår er at om vi ikke klarer å løse problemet med vending, så vil alle tilleggstjenestene som vi klarer å gi, ikke ha betydning i det hele tatt da. 

Silvija: Jeg har lyst til å leke litt produktutvikling. Det er innmari farlig det der, i podcast form. Jeg sitter og tenker på en veldig sjarmerende og inspirerende hotellsjef som satte i gang en innovasjons forretningsutviklingsprosess. Det er Tord i Sundvollen hotell, som tenkte at han skulle bygge et spa, men fant ut etter en strukturert prosess at selv om han alltid hadde drømt om å ha verdens beste spa så er det egentlig konferanse som er den store businessen for den type hotell som han har. Er dere veldig låst i det problemet som dere løser? Altså vending og liggesår. Til å se hvordan dere, med samme løsning, kan få et veldig mye større marked og lettere vekstmulighet. Fordi jeg sitter og tenker på at jeg nå har fire barn og at vi er langt forbi baby stadiet med alle de, men jeg husker veldig godt de uendelige nettene hvor jeg drømte om en seng som kunne gynge litt. Som jeg tror hadde reddet veldig mange timer med søvn. Kan ikke dere lage babysenger? 

Bjørn: Jo, vi har sett på flere mulige andre kundegrupper. Vi har det siste året gjort pilottest og laget barneversjon av konseptet vårt. Det er helt skalerbart og vi har hatt gode resultater der. Vi har sett på en del andre muligheter også, alt fra idrettsskader - å bidra til at man kommer raskere tilbake til idretten etter en skade. Det er veldig mange muligheter vi ser på. Det vi ønsker å bidra med i første omgang er dette med liggesår, ettersom det er et såpass stort og globalt problem. Vi vil fokusere på det og bruke det til å komme videre med den løsningen. Så vet vi at dette er fult skalerbart og kan overføres til andre områder på et senere tidspunkt. Så det er absolutt noe vi ser på fremover. 

Silvija: Jeg tror også at dette med antall gamle som kommer til å eksplodere fremover og ønsket om komfort og høykvalitetssøvn kommer til å ha en veldig god markedsvekstmulighet for dere. Jeg har lyst til at du skal nevne noen av disse selskapene som du har nevnt for meg før vi startet, som inspirerer deg. Det er blant annet Lærdal Medical som imponerer igjen, også i koronatider, med respiratorer. Fortell litt om hvem som inspirerer deg. 

Bjørn: Ja, altså Lærdal Medical har jo vært veldig lenge her i Stavanger. De har kontor ikke så langt fra oss. De har gjort mye spennende, og har klart en veldig spennende overgang. Hvis jeg ikke husker feil så holdt de på med leketøy også har de på en måte dreiet over til medisinsk utstyr av ganske høy kvalitet. Det som jeg syntes er mest inspirerende med Lærdal er det de har fått til med produksjon, har de har klart å lage et såpas stort produksjonsanlegg, nesten midt i Stavanger sentrum, at de har klart å skape såpas mange arbeidsplasser lokalt og at de har klart å på måte skape et så sterkt navn internasjonalt. Det er veldig spennende å følge. Det er noe som jeg ser litt opp til. Vi har jo også fra dag en hatt et veldig sterkt fokus på å produsere mest mulig i Norge. Både for at vi trenger den nærheten på det stadiet vi er nå, samt det å kunne bidra positivt i Norge og at vi kan få mer kompetanse innen dette området. Det er noe jeg ser på som viktig. 

Silvija: Ser du noe særlig til andre bransjer. De du never er i stor grad, så vidt jeg vet, rehabilitering og helse. Hva med bilbransje, oljebransje, matbransje, er det noen der som gir deg dytt i riktig retning? 

Bjørn: Ja, altså, jeg har ikke en spesiell bransje jeg ser veldig til og prøver å lære av, men det er visse bransjer har jo en spesiell kompetanse, en særegen kompetanse på visse områder. Bilbransjen er helt enorme når det gjelder produksjon. Det å få ned kostnader uten at det går utover kvaliteten, det er absolutt noe som inspirerer oss veldig. Det er jo noe vi sitter å jobber litt med nå, vi må jo redusere produksjonskostnaden. Å gå fra prototype produksjon til større volumproduksjon. Hvis du ser på blant annet det som tesla har på gang med de fabrikkene og hvordan de tørr å satse og setter ganske ambisiøse produksjonsmål. Det er jo noe som er nødvendig da. Også er det andre bransjer som er litt på andre ting. Måten man jobber sammen, litt hvordan man jobber kulturelt som også inspirer på den måten. 

Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 

Bjørn: Jeg tenker at teknologi blir mer og mer en del av oss. Jeg tror at det å kunne forstå hvordan alt fungerer, å kunne kode egne produkter eller jobbe med det, tror jeg blir mer viktig eller mer allment tilgjengelig. Samtidig er det jo veldig mange som går litt den veien og jobber med litt forskjellige teknologier. Du ser jo at teknologien går inn i veldig sånne spesialiserte grupper, siden det blir et veldig høyt nivå på de. Det gjør jo og at ting må koordineres. Ulike personer med spesialkompetanse, det er ikke nødvendigvis like lett å bli enig om ting. For eksempel sammenliknet med en som jobber med salg og en som jobber med bestillinger, de skal snakke sammen på en helt annen måte enn du skulle gjort i de mer tradisjonelle bedriftene fra tidlig av. Det å forstå grunnprinsippene av hvordan teknologi fungerer tror jeg blir veldig viktig. 

Silvija: Har du noe lesing som du ønsker å dele med våre lyttere som de kunne hatt like mye glede av som deg?

Bjørn: Ja, altså, det er ikke så lenge siden jeg gikk ut av universitetet, så jeg har ikke opprettholdt den daglige lesningen av litteraturene, men jeg husker det var en bok jeg anbefalte deg. Jeg vet ikke om du har tilgang til det jeg sendte deg?

Silvija: Jo! Du skrev en veldig kul tittel; "A very short, fairly interesting and reasonably cheap book about studying organizations". 

Bjørn: Yes, den syntes jeg er veldig kul. Den trekker frem veldig mye med organisasjoner, selvfølgelig mye som alle vet, men den går inn på sentrale trekk ved organisasjoner, hvordan du skal forstå og tolke organisasjoner. Det blir litt mer interessant å se på selskaper etter å ha lest den boken. Det husker jeg fra den, så det er en anbefaling.

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg nå litt mot slutten, hva er din viktigste refleksjon - overraskelse kanskje, gjennom denne covid-19 krisen som vi er i nå?

Bjørn: Det er jo mange ting. Det ene er at vi er et lite gründerselskap på fem personer som vanligvis sitter i samme rom og er vandt til å jobbe tett. Plutselig skal vi ha hjemmekontor, så det vi lærte fort var hvor viktig den uformelle delen av hverdagen. Både i form av det sosiale og vi skal gjøre og kommunikasjonen. Det var mye som ikke blir tatt på Slack som gjerne forsvinner litt med hjemmekontoret. Spesielt med en såpass liten og ganske uformell organisasjon. Det andre er at jeg syntes denne krisen har vist hvor sårbare Norge er i forhold til Olje og oljepris utvikling. Og at det bør være et mye større fokus på vekst i andre industrier. Det er nok noe som er tydelig for flere og flere. På en annen side ser man det gjerne på tilgang til smittevernutstyr og andre type produkter som Norge ikke har lagt i produksjon eller ikke har tilgang til engang. Det er nok noe jeg tenker kan bidra til at fokuset endrer seg, at det kickstarter litt den prosessen. Det har vært et økt fokus på helse nå de siste årene og vi har vært ganske heldig med tanke på timingen og fått mye hjelp i forhold til det. Det er veldig viktig at dette opprettholdes. Det tar ganske lang tid å bygge organisasjoner, å etablere seg og kunne vokse. Det nytter ikke å ha et fokus i fem år på at nå skal vi finansiere helseprodukter og nå skal vi finansiere klima og bærekraft. Man må tenke veldig langsiktig for at ting skal kunne komme opp og gå. For at ting skal bli selvgående. Vi håper jo gjerne at dette kan være starten på det. 

Silvija: Veldig bra. Har du et livsmotto? Et eller annet vi kunne hektet på deg. 

Bjørn: Ja, jeg fikk jo det spørsmålet tilsendt og det var jo litt vanskelig å besvare siden jeg ikke har et spesielt motto. Det jeg konkluderte med var, som jeg pleier å like å si så enkelt som; "vi prøver". Ofte er det sånn at man kan sitte veldig lenge og diskutere frem og tilbake om det kan gå eller om det ikke kan gå. Jeg føler det er veldig forløsende hvis noen bare sier; "vi prøver også ser vi". Da rekker du mye mer enn om du bare sitter og diskuterer det ene eller det andre. 

Silvija: Veldig bra. Er det noe veldig viktig vi har glemt Bjørn? Noe du har lyst til å legge til?

Bjørn: Nei, jeg nevnte det litt innledningsvis, men jeg vil i hvert fall si det at det å knytte seg opp mot innovasjon som en del av studietiden er noe jeg virkelig vil anbefale. Det gir både tilgang til mer praksis og det er veldig mange oppstarts selskaper som er åpne til studenter, engasjement, deltidsjobber og hele den delen. Så det er veldig mange muligheter for studenter og det er veldig greit å komme tidlig inn i denne bransjen. Så det vil jeg vertfall anbefale videre.

Silvija: Dere rekrutterer? 

Bjørn: På sikt gjør vi det, men vi er en av de som alltid tar i mot om noen har interesse i å bidra i liten eller stor grad. Jeg tenker det er viktig nå som vi ser at færre og færre starter opp selskap så er det viktig at man prøver å opprettholde den positive utviklingen som har vært de siste årene. Det kan ikke komme en oljekrise hver gang, for at antall oppstarts bedrifter skal øke.  Prøve å få et kontinuerlig fokus på det fremover. 

Silvija: Supert. Bjørn Lorentzen, daglig leder i Tidewave R&D, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke teknologi og tjenesteinnovasjon i helsesektoren. 

Bjørn: Takk for det, i like måte. 

Silvija: Takk til dere som lytter!

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University.