LØRN Case #C0692
En kamp mot urettferdighet
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija Seres med tidligere leder i Rød Ungdom, og fylkestingsrepresentant i Vestfold og Telemark, Tobias Lund, om utålmodige ungdomspolitikerne, innovativ industri, og behovet for en aktiv næringspolitikk.

Tobias Lund

Fylkestingsrepresentant

RU

"Det er viktig hvem som har hånda på rattet når automatiseringen skjer, sier han."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 45 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

Har vært aktiv politisk i ti år gjennom Rødt, Rød Ungdom og i tidligere år i Natur og Ungdom. Personlig ser jeg på meg selv som en omgjengelig person, veldig sosial og glad i å være med venner og kjente.

Hva er den viktigste kjerneverdien i til ditt parti?

Kamp mot urettferdighet og forskjeller. Det være seg kamp mot sosial og økonomisk ulikhet, kamp mot klimaendringer, kamp mot fattigdom, kamp mot krig, kamp mot utbytting på arbeidsplassen osv.

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Hvordan vi skal løse klimakrisa er vel den mest sentrale. Hvordan skape et samfunn og en økonomi som er innenfor jordas tålegrense, som sikrer like muligheter for alle, men som samtidig er produktiv og ikke hemmer skaperkraft og innovasjon?

Dine 3 beste tips til innovasjon i politikk?

Jeg syns det er spennende med Labour sitt program som de gikk til valg på i fjor hvor de la opp til at arbeidere gradvis kjøpte aksjeandeler i selskapene og ga ansatte en tredjedel av plassene i alle bedriftsstyrene. Jeg synes det er interessant med nye måter å tenke industri på. Karbonfangst og lagring f.eks. og politikk som videreutvikler det beste fra leverandør- og petroleumsnæringa for å skape nye arbeidsplasser og ruste oss for framtida. Også skjer det veldig mye post-korona. Det er jo ikke noe nytt, men heller politikk som gjør comeback og hvordan vi i dag ser viktigheten av nasjonal kontroll og en aktiv stat.

Dine 3 viktigste prosjekter siste året?

Personlig må det ha vært å bli folkevalgt på fylkesnivå, samt å gjøre meg klar for å gjenoppta studiene.

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Nelson Mandela, Bernie Sanders og Einar Gerhardsen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Praktisk kunnskap og praktisk arbeid.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har verdens beste fagarbeidere, vi har den norske modellen og en velferdsstat som er bygget opp på skuldrene til arbeidsfolk. Jeg tror ikke vi kan leve av at alle skal ha mastergrad etter olja.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Vi lever på en klode og under et globalt kapitalistisk system som ikke tåler det forbruket og den veksttvangen som det legges opp til. Det er noe vi må løse, og vi har ikke mange år på oss.

Ditt livsmotto?

Smil til livet og livet smiler til deg.

Hvem er du, personlig og faglig?

Har vært aktiv politisk i ti år gjennom Rødt, Rød Ungdom og i tidligere år i Natur og Ungdom. Personlig ser jeg på meg selv som en omgjengelig person, veldig sosial og glad i å være med venner og kjente.

Hva er den viktigste kjerneverdien i til ditt parti?

Kamp mot urettferdighet og forskjeller. Det være seg kamp mot sosial og økonomisk ulikhet, kamp mot klimaendringer, kamp mot fattigdom, kamp mot krig, kamp mot utbytting på arbeidsplassen osv.

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Hvordan vi skal løse klimakrisa er vel den mest sentrale. Hvordan skape et samfunn og en økonomi som er innenfor jordas tålegrense, som sikrer like muligheter for alle, men som samtidig er produktiv og ikke hemmer skaperkraft og innovasjon?

Dine 3 beste tips til innovasjon i politikk?

Jeg syns det er spennende med Labour sitt program som de gikk til valg på i fjor hvor de la opp til at arbeidere gradvis kjøpte aksjeandeler i selskapene og ga ansatte en tredjedel av plassene i alle bedriftsstyrene. Jeg synes det er interessant med nye måter å tenke industri på. Karbonfangst og lagring f.eks. og politikk som videreutvikler det beste fra leverandør- og petroleumsnæringa for å skape nye arbeidsplasser og ruste oss for framtida. Også skjer det veldig mye post-korona. Det er jo ikke noe nytt, men heller politikk som gjør comeback og hvordan vi i dag ser viktigheten av nasjonal kontroll og en aktiv stat.

Dine 3 viktigste prosjekter siste året?

Personlig må det ha vært å bli folkevalgt på fylkesnivå, samt å gjøre meg klar for å gjenoppta studiene.

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Nelson Mandela, Bernie Sanders og Einar Gerhardsen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Praktisk kunnskap og praktisk arbeid.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har verdens beste fagarbeidere, vi har den norske modellen og en velferdsstat som er bygget opp på skuldrene til arbeidsfolk. Jeg tror ikke vi kan leve av at alle skal ha mastergrad etter olja.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Vi lever på en klode og under et globalt kapitalistisk system som ikke tåler det forbruket og den veksttvangen som det legges opp til. Det er noe vi må løse, og vi har ikke mange år på oss.

Ditt livsmotto?

Smil til livet og livet smiler til deg.

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: RU
Perspektiv: Politikk
Dato: 200515
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Data som nasjonal ressurs Norges unike posisjon og muligheter De nye jobbene Regulering som driver innovasjon

Mer læring:

Mamma er trygda, av Mimir Kristjansson Biografi i to bind om Einar Gerhardsen, skrevet av Jostein Nyhamar

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Lytt #C0692

Video for Case #C0692

Tekst for Case #C0692

Velkommen til Lørn.Tech – en læringdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

 

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn teknologipolitkk. Navnet mitt er Silvija Seres, og jeg er så heldig at jeg skal snakke med Tobias Lund om fremtidens politikk. Tobias Lund er tidligere leder i rød ungdom, og fylkestingsrepresentant nå i Vestfold og Telemark. Velkommen Tobias.

 

Tobias Lund: Tusen takk for det.

 

Silvija: Veldig gøy å ha deg her, du er den første ungdomspolitikeren i denne serien vår, så du får åpne sterkt, hehe. Vi skal snakke om tre ting, tre bolker, i denne halvtimen foran oss. De første ti minuttene skal vi snakke om Tobias og hans brannfakler, hva driver deg og hvor vil du, og hvorfor. Og gjennom det kan du fortelle oss litte grann om hvordan du ser på politikk og hvordan det funker, og forhåpentligvis lærer oss ikke-politikere litt om politikk. Og så skal vi snakke i ca. 10 minutter om data og fremtiden vår. Stortinget lager nå en melding om digital økonomi. Det snakkes om sporingsapper og personvern, vi har snakket om verdien i norske data.., det er masse temaer, men de behandles ofte litt fragmentert. En komite per tema, mens temaene henger veldig tett sammen. Og der har jeg lyst til at vi skal bare drodle rundt noen av disse seks grunnleggende temaer sånn som jeg ser dem i data og fremtiden vår. Også skal vi snakke til slutt litt om hva vi gjør for å få innovasjonen, på tvers av alle områder, til å funke for Norge på best mulig måte. Okei?

 

Tobias: Spennende!

 

Silvija: Veldig bra. Da begynner vi egentlig med Tobias. Hvem er du, og hvorfor ble du sånn?

 

Tobias: Nei, det er godt spørsmål. Jeg er 24 år, kommer fra Kragerø i Telemark, liten kystby. Også har jeg drevet ti år med politikk. Og jeg minnes jo enda hvordan jeg ble aktiv, det var jo litt tilfeldig, og det er ofte sånn for mange. Bestefar var aktiv i rødt, også ble jeg med på et møte, også ble det liksom... Det ene balla på seg til det andre, også har jeg vært aktiv i ti år, og jeg syns det er veldig spennende. 

 

Silvija: Kan ikke du forklare oss to ting. Det eneste er hva er det viktigste rødt står for, og det andre, fortell oss litt om forskjellen på ungdomspolitikere og voksenpolitikere.

 

Tobias: Jeg liker å tro at hoved verdien, eller kjerneverdien i Rødt, er kamp mot urettferdighet i alle mulige former. Om det er kamp mot fattigdom, kamp mot det økende sosiale ulikhet, om det er kamp mot krig, kamp mot sult.., altså, det er den røde tråden i politikken, kamp mot urettferdighet og å prøve å gjøre samfunnet mer rettferdig. Også er jo den kanskje største forskjellen på ungdomspolitikere og voksenpolitikere, kall det det, nå har jeg på en måte blitt det selv, det er at vi er litt mer utålmodig, vi vil at ting skal skje litt fortere. Vi drar ofte partiene i litt ulike retninger, og er mer radikale, kan du si, på alle mulige måter. Så det vil du se, rød ungdom er kanskje mer... De trekker lenger til venstre enn rødt ofte gjør, og FPU vil gjøre det tilsvarende på høyresiden. Det er ungdomspartienes rolle å være litt i opprør mot moderpartiene.

 

Silvija: Der har jeg lyst til å spørre deg litt mer om dette med hvordan påvirker da barnepartiet morpartiet, hvilke mekanismer har man?

 

Tobias: Nei man har først og fremst landsmøtet til moderpartiene, hvor ungdomspartiene ofte har saker som de ønsker å sloss igjennom på landsmøtene til moderpartiene. Og der velger vi oss ofte noen saker på forhånd, og kjemper hardt for de. Også er det i tillegg sånn at vi sitter og er representert i ulike foraer, vi sitter i sentralstyret, jeg satt i arbeidsvalget, altså ledelsen til Rød, da jeg var leder i Rød Ungdom, og satt i stortingssekretariatet, da, som er liksom de som er med Bjørnar og gjør avgjørelser på stortinget. Så man har ulike foraer hvor vi møtes. Men det er jo ofte den daglige kampen, det å presse på, som er det viktigste, det at vi er synlige i debatter, skriver leserinnlegg, og mener det vi mener om politikk.  

 

Silvija: Ja. Der er dere, fra utsiden... Forresten, jeg er veldig glad for at du sa moderpartiet og ikke faderpartiet. Jeg tror dette er litt sånn... matriarkat, i forhold til det å få dere til å vokse og ikke konkurrere, men samarbeide. Men det jeg opplever, da... Og nå er det mulig at jeg både fornærmer og snakker litt for uvitende... Mitt inntrykk av dere ungdomspolitikere, for frem til ett år siden, var at dere var veldig sinte. Det var mye sånn "off, det er så urettferdig og det kan ikke være sånn. Vi kan ikke ha det sånn" var liksom greia. Men jeg har opplevd egentlig, og jeg vet ikke om det er ett år, to år eller når, men det har skjedd noe hvor jeg syns at de beste debattene jeg har hørt i det siste, har faktisk vært ledet av ungdommen. Og det er noe med at man har blitt så konstruktiv. Man er så med på å tenke på løsning, ikke bare sette lys på problemstillingen. Hva skjer?

 

Tobias: Jeg tror det er veldig bra at man er litt sinte, for det henger litt sammen med det å være utålmodig, at man ønsker forandring. For min del, er det sånn, når 26 mennesker er like mye som halvparten av verden, så mener jeg at det er sykt urettferdig og det har jeg lyst til å gjøre noe med. Men jeg er nok litt enig det siste du sier, og jeg tror nok ungdomspolitikere er flinkere til å diskutere med hverandre på en mer saklig måte. Det er ikke alltid vi er enige eller at vi ser så mye felles enighet, men vi respekterer hverandre, og det har jeg nytt godt av. Jeg har vært aktiv i ganske lang tid. Vi har gode debatter, og vi klapper hverandre masse på skulderen, til tross for om vi er veldig uenige. Og det tror jeg ikke Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre gjør på samme måten.

 

Silvija: Jeg har inntrykk av at de egentlig klapper for hverandre... Veldig respektabel tone mellom våre politikere generelt i Norge, sammenlignet med det som skjer i andre land. For man kan se med forskrekkelse på USA hvor man har oppnådd en sånn fullstendig permafrost i forhold til å gjennomføre noe, for man skal bare sørge for at andre ikke vinner fremfor at man selv får gjort noe. Mens vi har det ikke sånn. Og det er noe av dette som gjør politikken i Norge til en mye mer edel sportsgren, da, enn i veldig mye av resten av verden. Så sånn sett må det være ganske fantastisk å få lov til å være politiker i Norge. Men Tobias, det jeg tenkte også i forhold til dette med å være konstruktiv... Det er ikke bare den gode respektfulle tonen som er kjernen og veldig viktig... Det er nydelig bok, jeg vet ikke om du har lest den, den heter "how democracies die"?

 

Tobias: Jeg har hørt om den, ja.

 

Silvija: Der er det en som beskriver, jeg glemmer navnet nå, men han forklarer litt om hele verden, men refererer ofte til Amerika, USA, som kanskje verdens mest robuste demokrati i utgangspunktet, men som har bygget seg, på basis av den gjensidige respekten og forståelsen av at dette er et langsiktig spill hvor man drar i litt forskjellige retninger, så blir summen bra. Hvor det nå er blitt det motsatte, og hvor ødeleggende det har blitt, ikke sant. Og det fascinerte meg i forhold til vår politikk, hvor jeg egentlig opplever både kunnskap og respekt hos våre politikere. Og det jeg ser, er noe annet også, for det skjer noe på grunn av klima. En ting er Greta Thunberg, men folk fra MDG i forskjellige maktposisjoner, ble egentlig pressa ganske hardt av det etablerte, opplevde jeg til å begynne med, hvor de nå blir lyttet til, og det samarbeides på konkrete prosjekter. Og der tror jeg dere ungdomspolitikere, med deres utålmodighet, har vært helt avgjørende for å bevege miljødebatten fra om det er ekte eller ikke, om det er menneske eller ikke, er det farlig.., til å være sånn "okei, hvordan måler vi det? Hvordan stimulerer vi det? Hva gjør vi nå?"

 

Tobias: Og der tror jeg det er det folkelige engasjementet og, ikke bare de som driver med ungdomspolitikk, men de som var.., de 40.000 som demonstrerte for klimaet i fjor, for eksempel, i Norge. Og millioner verden over. Og alle de gir jo veldig mye drivkraft for oss som holder på med dette, og gir inspirasjon og viser at det virkelig er mulig å gjøre noe med det. Så hele det paradigmeskiftet i klimadebatten er jo på en måte på de som kjemper for klimaet sin banehalvdel nå, da. Og jeg tror det kommer til å være der nå de neste årene, helt til vi forhåpentlig vis klarer å løse deler av klimakrisa.

 

Silvija: Fortell oss litt mer om denne problemstillingen rundt urettferdighet eller ulikhet. Det er vel ulikhet, og den voksende ulikheten som kanskje er det store problemet, og jeg er enig med deg, dette er en av de verste tingene med den fremtiden vi ser på nå. Hva skjer, og hva kan vi gjøre?

 

Tobias: Det som skjer, bare for Norges del, er at min generasjon og de som vokser opp i dag, er en av de første som kan få det verre enn foreldrene sine, på over 100 år. Og det mener jeg er ganske beskrivende når det kommer til økonomisk stabilitet, når det kommer til å få seg arbeid, når det kommer til å bruke utdannelsen sin også videre. Så jeg er litt pessimistisk og mener det er noe vi kan gjøre, og det første vi kan gjøre er å skape en økonomi og et samfunn som faktisk funker for de på bunn, der vi hjelper alle til å bruke evnene sine og hjelper alle å få like muligheter. Og det andre er da å sikre, mener jeg, full sysselsetting, så langt det lar seg gjøre. At vi bruker alle og får de i arbeid. Også må vi jo begynne å grafse litt da, i lommene på de med aller mest, tenker jeg som rødt-politiker. Jeg vil jo gjerne at de som har best også begynner å bidra mer enn de gjør i dag, når vi ser at deres formuer vokser seg store, mens det er over 100.000 som bor i vedvarende lav inntekt. Så det er løsninger på det, men det er ikke på bordet helt enda, så vi får ikke flertall for den politikken, så... Så håper vi kan jobbe for det i årene fremover.

 

Silvija: Jeg har snakket også ganske mye om ulikhet, jeg snakker om det som noe som er drevet nå av denne fjerde industrielle revolusjon også. Altså, vi ser litt sånn pickety type argumentasjon, at verdien av kapital, arbeidskapital, har vokst mye raskere enn verdien av arbeidernes andel, av den verdiskapningen de får. Men at det har skjedd ekstra mye på den fronten på med digital teknologi. For de som sitter på data og modeller som man kan bygge på de dataene, som etterhvert styrer alle industrier, kommer til å ha helt ekstrem påvirkningskraft. Og vi ser nå at de ti største selskaper i verden er softwareselskap. Eller ni av de er det, og én av dem er Warren Buffett sitt Berkshire Hathaway, men han investerer nå stort også i teknologi, på en måte som han ikke gjorde før. Og dette er folk som ikke bare har mest penger nå, men det er de som har styringsevne også. Og der er jeg veldig utålmodig på vår politikk, med hva gjør vi for å beholde nasjonal styringsevne i en tid som kommer til å være styrt, da, på basis av data, som vi da slipper ut av landet, og på basis av modeller som vi da også slipper ut av landet, fordi det da er noen andre som utvikler tjenestene på toppen av de dataene. Og det haster, for dette går veldig fort. Ikke sant. Og det er enten Kina eller Silicon Valley som da sitter på de beste løsningene der nå. Og Norge, hvis vi skal beholde vårt store demokratiske oppdrag med tillit og fellesskap og likhet, må levere på denne fronten for å beholde nasjonal råderett. Men det er noe med at.., jeg tror det kommer til å påvirke din generasjon mye, og da må din generasjon hjelpe oss å finne også løsninger som gjør at vi kan gjøre dette her, altså vi har kunnskap og retningssans. Hva tenker du der?

 

Tobias: Jeg husker jo veldig godt, jeg tror det var en innledning du holdt nettopp om det her. Om makt, og disse selskapene, at den er enormt voksen og ute av kontroll, sånn for nasjonale myndigheter å gjøre noe med, og vi ser at de store selskapene som Facebook og Google har jo større formuer enn enkelte lands nasjonalbudsjett, for eksempel Tyrkia eller andre store land som man ellers ser på. Så jeg tenker jo at du har veldig rett, og er veldig enig, egentlig, at vi må få regulert og få kontroll over dette, og også sikre en egen digital infrastruktur og videreutvikle og komme på banen der. Og der har man jo ikke gjort nesten noen ting. Jeg vet jo at Norge er ledende på digitale portaler når det kommer til Altinn og sånt, for eksempel, som offentlige etater, men det er jo mest der. Og ellers så inviterer vi bare disse selskapene til å komme og lage store datasentre også nøyer vi oss med det. Men jeg tenker kanskje at vi burde, jeg håper, da, at vi klarer å utvikle en egen infrastruktur. Om ikke alene, så at vi samarbeider med for eksempel alle nordiske land, eller andre vi kan se på som likesinnede. Det handler jo om å få kontroll over dette her, det kommer til å bli veldig viktig årene fremover. De har løpt fra oss, fra politikerne, allerede, disse selskapene.

 

Silvija: Jeg må innrømme at jeg er usikker på om dette kommer til å være regulerbart, for litt av problemet med for eksempel det å skattelegge data, er at verdien som dataen skaper, skjer i fremtiden, ikke sant. Og hvordan i all verden skal vi skattelegge det. Det er den summen, det aggregatet, og de nye måtene man skal bruke det på, som man enda ikke har funnet ut av, som er den store verdien som setter aksjeprisen til disse selskapene. Men jeg har veldig tro på at vi kan ha noen områder hvor vi gjør dette best i verden. Type maritime infrastruktur, men også velferd og helse, og det du nevnte med Altinn. Vi har en offentlig sektor som egentlig alle land kan misunne oss. De er kunnskapsrike og rike, og de vil godt for hele landet. Så hvordan tenker du at vi kan skape noen spennende posisjoner.

 

Tobias: Det der er jo litt deres jobb å fortelle oss som driver med politikk, for jeg kan ikke veldig mye om det. Men vi har jo mye kunnskap, som du sier, du nevner maritime næringer. Du kan også si offshore- og petroleumsnæringene sitter på utrolig mye kunnskap som er helt formidabel. De klarer å ta opp olje fra havbunnen som ingen andre klarer. Vi sitter jo også med kunnskapen til de fagarbeiderne og ingeniørene som driver med det, som kan få oss inn i det grønne skiftet. Så jeg tror vi har veldig mye å komme med på den teknologiske fronten, og industrien vår er veldig innovativ, og har vist det de siste årene. All teknologien og kunnskapen som hører med, det er det som gjør Norge til et så høyproduktivt land, samtidig som vi har den kunnskapen til arbeiderne, og også den norske modellen som sørger for en produktiv økonomi. Så jeg tror vi har mye å komme med, men jeg tørr ikke peke sånn helt på noe.

 

Silvija: Nei. Du, Tobias, jeg har lyst, før vi går inn i disse spørsmål som er litt mer rettet mot digitalisering og fremtid, så har jeg lyst til å stille deg et siste spørsmål om Rødt, rett og slett. Og det er, på en måte, hvilke ungdom bør det komme til Rødt, da. Hvilket fremtidsperspektiv er det som du tror vil tiltrekke dem dit?

 

Tobias: Nei, jeg tror jo det er det hvis du har lyst til å løse klimakrisen, skape et samfunn som er i tråd med naturens bæreevne, samtidig som vi skal ha en økonomi som funker for alle. Og samtidig, hvis vi skal ha mindre forskjeller, både sosialt og økonomisk, og slutte å delta i utenlandske kriger som gjør ting verre, og jobber sammen, egentlig, for et bedre samfunn og ikke setter alle opp mot alle, men at vi jobber i fellesskap mot en bedre fremtid. Og det mener jeg jo er noe Rødt og Rød Ungdom kjemper for, da. Jeg kan være pessimistisk, men jeg er også veldig optimistisk hvis de rette folkene får lov til å styre i fremtiden.

 

Silvija: Jeg tenker at vi har ikke noe særlig valg enn å være optimister, for det er bare der vi handler, ikke sant. Så dette her med bærekraft og økonomi for alle, på en forutsigbar, kanskje, forståelig måte, er greia. Og det er mer enn nok å ta av i det store oppdraget, tenker jeg. Det var nydelig. Du, disse seks spørsmål. Første spørsmålet mitt går på data; data som ressurs, data som verdi. Og det er ikke sånn at vi skal bare ha mest mulig data og bruke mest mulig data nasjonalt, fordi det er også personvernproblematikk her. Og det er en spenning der, mellom mer personvern eller mer personalisering og tilpassede tjenester. Hva tenker du?

 

Tobias: Ja, og det er jo det de lekkede, hva skal jeg si, skandalen, som foregår mens vi snakker nå, om disse dataselskapene som lekker all informasjonen sin mens vi egentlig på en måte har godtatt det. Men man er ikke så bevisst på at man deler alt som skjer, hvor enn du går, hvor du jogger, sykler og tar bussen. Og jeg tenker at det er jo viktig... Jeg mener jo at vi burde ha strenge krav til hva disse selskapene kan hente inn. Men så er det nå engang sånn at alle har trykka OK på cookies-innhentings-knappen, eller vi har sagt oss villige til å dele disse tingene når vi laster ned appen og dele stedsposisjon. Så her må det regulering på plass, tror jeg igjen, da, og håper at man får til det. 

 

Silvija: Det andre spørsmålet mitt går på dette med algoritmer som styringsmekanisme. Algoritmer er rett og slett programmer, eller logikken i programmene, som da prøver å beskrive en modell. Og det kan være styring for en fabrikk, eller styring for en by, eller for en helsediagnose eller.., ikke sant. Og de som definerer disse programmene, definerer vår fremtid. For de legger inn ubevisste verdier, og spørsmålet mitt er hva tenker du, har vi som Norge plikt og mulighet til å definere, egentlig, noen av våre egne verktøy for fremtiden, eller er det bare å legge seg flat for de store megaglobale selskapene her?

 

Tobias: Nei, jeg håper jo at vi ikke gjør det sistnevnte. Men dette er jo ganske vanskelig spørsmål som jeg ikke har så gode svar på. Men jeg tror jo at, når det kommer til å kartlegge og... For det du spør om, er å gjøre produktene mest mulig gode for forbrukerne, ikke sant. Så hvordan-

 

Silvija: For norske brukere.

 

Tobias: For norske brukere. Så jeg syns jo det er kjekt, på en måte, når jeg søker på ting for Google, også kommer de med forslag til hva annet jeg burde se på. Det er jo veldig smart. Men jeg tror jo det må være tydeligere for de som bruker det, hva som hentes inn. Hva er det man godtar, hva er det man faktisk deler, for jeg syns jo personalisering til en viss grad er veldig smart, men det må ikke være premissene til de store selskapene, det må være på brukernes premisser. Og det tror jeg er vanskelig å få til.

 

Silvija: Jeg tenker to ting. Det ene er at for mange, mange år siden, mer enn ti år siden, så sa fler av disse store dataselskapene at de ser at i valget mellom personalisering og personvern, så velger folk alltid personalisering. Vi vil ha gode tjenester, også blåser vi litt i personvern. Og jeg tror det er litt sånn vi er. Men der er det veldig viktig at de tjenestene er vesentlig velferd for oss. Ikke sant, helse, utdanning, sikkerhet, infrastruktur. At de da leveres av norske leverandører, og norske selskaper som sitter på data, og da kan jeg være sikker på at ikke det misbrukes av et forsikringsselskap, for eksempel.

 

Tobias: Ja, i Sverige var det en lekkasje på masse helsedata for noen år tilbake, som kom på avveie. Og det kan jo misbrukes, kan brukes til svindel, kan brukes til personforfalskninger, altså alt, når de kommer på avveie. Så det tror jeg du har helt rett i, at det er viktig å nasjonal kontroll over akkurat de tinga, så får heller Facebook og sånn holde på med det de driver med, tenker jeg, med strenger rammer.

 

Silvija: Ja, ikke sant. Vi trenger dem, men vi må... Jeg tenker at disse nasjonale rammer er noe som må utvikles ganske urgently, for de industriene, de tjenestene som vi opplever som en del av fellesskapet, for hvis ikke vi følger med kan det fort være at noen av disse store megaselskaper tilbyr oss alternative velferdstjenester som er veldig personaliserte, men også veldig dyre da. Tredje spørsmålet mitt går på noe som vi egentlig har snakket om litt allerede, og det er industries of the future. Alle land i verden snakker om at de skal bli de neste Silicon Valley, og etter hvert tror jeg vi innser at de eneste som er neste Silicon Valley er Kina, faktisk. Og de er bedre enn Silicon Valley nå på AI og data. Men bortsett fra de to, så er det ingen som har så mye penger og så mange hoder. Men det finnes andre områder hvor man kan ta fantastiske posisjoner hvis man tør å være selvbevisst nok på hva man er virkelig god på. Hva mener du? Vi har snakket litt om det, da. Men, Norges unike styrker?

 

Tobias: Jeg kan ikke så mye på den IT-fronten, det må jeg bare først si. Men sånn rent industrielt, da, hvis du tenker det, så har jo vi veldig gode fagarbeidere som har erfaring gjennom 50 år, 60 år, med å utvikle olje og gass i Nordsjøen, og alle ingeniørene og arbeiderne tilknyttet det sitter på masse kunnskap som kan overføres relativt lett. For eksempel drive og lage komponenter for offshore havvind, ikke sant. Det er noe veldig mange peker på som en stor ting som Norge kan leve av, det tror jeg også. Jeg har selv vært på en del av de verftene, og de sier sånn "det som er grunnen til at vi lager komponenter til oljeplattformer nå, er fordi politikerne ber oss om det. Hvis vi får store investeringer og politikerne vil at vi skal lage havvindmøller, så kan vi godt gjøre det." Og det tror jeg også vi kan gjøre, men da må vi faktisk satse nå, hvis ikke kommer andre land til å gå forbi oss på den fronten. Så der tror jeg Norge kan bli ledende, men der mangler det, da. Det er egentlig det statlige initiativet som vi trenger for å få det i gang. Også lager jo allerede Norge verdens reneste industriprodukter, når det kommer til for eksempel aluminium så er vi ledende. Vi har mye mindre utslipp enn det de har mange andre steder i Europa og resten av verden. Vi driver det jo på vannkraft, som som kjent også er veldig miljøvennlig. Så det tror jeg også er noe vi kan videreutvikle, og der er vi i tet. Så der handler det om å sikre kraftforskyvninger og gjøre.., fortsatt ha billig strøm til industrien og at vi får gode vilkår for kraftkrevende industri, som for eksempel da aluminiumsindustrien. Nå peker jeg jo på en ting som vi allerede driver med, og en ting vi kan gjøre, også er det jo andre ting som er litt mer i fremtiden. Da tenker jeg for eksempel sånn at vi satser tungt på flytende hydrogen, at vi lager el-ferger, for eksempel. Det kan jo verftene gjøre, sette i stand til det. Jeg tror at litt sånn infrastruktur har Norge gode muligheter til å bli ledende på. Så ser jeg noen nevne alger, andre nevner det ene og det andre, jeg tror vi kan bruke skogen vår mye mer, lage ulike produkter av skogen, så lenge vi passer på å dyrke igjen og så nye frø. Så vi har kjemperike naturressurser, så det er om å gjøre å bruke de ressursene på en god og bærekraftig måte, som ikke utarmer naturen, da. 

 

Silvija: Enig. Neste spørsmål går på dette med hva vi egentlig skal jobbe med i fremtiden hvis robotene skal kunne gjøre alt bedre og raskere enn oss? Jeg karikerer det litt, for det første skal de ikke kunne gjøre alt, og for det andre så kan du ikke ha roboter overalt. Det dreier seg også om kunstig intelligens og ny materialteknologi også videre, men denne her fjerde industrielle revolusjonen som går på en sånn cyber versjon, digital tvilling av verden, ikke sant, kommer til å kreve at en del tradisjonelle jobber byttes ut med automatiserte jobber, rett og slett fordi det blir ikke konkurransedyktig å holde på det gamle. Og i prosessen må vi skape noen nye jobber. Og hva er raskeste vei dit?

 

Tobias: Jeg tror hvert fall det er veldig viktig hvem som har hånden på rattet når den automatiseringen og robotiseringen skjer. Fordi.., fagbevegelsen, da, eller de som har organisert arbeidere, og vi på venstresiden er jo ikke redd for automatisering eller robotisering, jeg vil i hvert fall hevde det, at vi har aldri vært redd for det. Fagbevegelsen har jo gått i front for automatisering. Bare se på industrien vår, nok en gang, hvor mye som har skjedd der de siste 50 åra. Masse har skjedd, de er de mest innovative, de fremste på å fornye seg. Men det kommer jo an på hva man skal bruke den ledige arbeidskraften til. Og jeg, som har jobba i butikk for eksempel, jeg syns det er fint hvis jeg kan bruke mer tid på å hjelpe kunder på gulvet i butikken, sånn at de kan ha gode opplevelser, gi de god service, isteden for å sitte i kassa, som strengt talt egentlig er noe av det vi kunne tatt vekk, en del av de jobbene der, og heller brukt mer på å gi god kundeopplevelser for eksempel. Og sånn tror jeg det vil være i flere yrker. Det er helt fint med automatisering flere steder, men det kommer an på hva man bruker den arbeidskraften til, og jeg vil jo ikke at det skal være masse arbeidsløshet som er det man møter, men at man kan bruke mennesker og ressurser på en bedre måte. For eksempel sluse flere folk inn i helsesektoren, som er helt åpenbart nå, at man i coronakrisen ser at man kommer til å trenge, og med eldrebølger som kommer, så kommer vi til å trenge mange flere til å jobbe der, så vi kan bruke flere hoder inn i helsesektoren isteden for å bruke de på jobber som strengt talt egentlig roboter kunne gjort. Nå satt jeg det veldig på spissen også. Men, ja. Jeg tror ikke vi trenger å være redd for automatisering, det kommer bare an på hvordan man bruker de menneskelige ressursene som sitter igjen, da. 

 

Silvija: Jeg er helt enig med deg, jeg tenker at det mekaniske og analytiske kan maskinene gjøre bedre enn oss etterhvert, men de snakker om dirty, dangerous and dull oppgaver, men det sosiale og alt det som krever prioriteringer, og de fleste jobber krever ganske mye etikk, og egentlig medmenneskelighet, da. Det må vi mennesker ikke abdisere fra. 

 

Tobias: Ja, jeg frykter den dagen vi får robot cop. Jeg håper ikke det skjer med det første. Da tror jeg det blir stygt. 

 

Silvija: Ja, ikke sant. Så isteden for å tenke robot cop, så bør vi heller tenke på vanlig, god, norsk politimann, men med litt smarte briller, kanskje. Ikke sant? For det er klart at det hjelper. Forresten, jeg digger hver gang du sier "vårs".

 

Tobias: Ja, det er dialekt, haha.

 

Silvija: Neste spørsmål går på regulering. Vi har regulert oss bort fra innovasjon, spør du meg. Vi er så redde for å ta risiko, særlig med offentlige penger, at det blir fort sånn at det er ikke lov å gjøre noe man ikke kan regne hjem med 3% margin kvartalsvis fremover, og da gjør vi ingenting nytt. For vi vet ikke hvordan vi skal komme dit, og vi vet ikke hvordan vi skal måle den positive effekten det har på klima, kunnskapsnivået i befolkningen, eller hva det nå enn måtte være. Hva kan vi gjøre for å sørge for at reguleringene fortsatt er god og transparent, men tillater innovasjon?

 

Tobias: Det er et veldig stort spørsmål som jeg egentlig måtte hatt mer fra deg for å kunne svare på, tror jeg, for da tenker du regulering av disse selskapene som driver med IT?

 

Silvija: Nei, jeg tenker... Eller, jeg vet ikke, det er et veldig upresist spørsmål fra min side. Men den går på dette her med at hvis du ser for eksempel innkjøpsprosesser fra norske bedrifter, så må du spare på så mange ting i disse anbudsrundene, og du skal være et selskap som er så og så gammelt og så og så mange ansatte, og har så stor omsetning, og du må på en måte vise budsjetter herfra inn i evigheten. Og de beste teknologene, de gründerselskapene, blir... De kan ikke spille på lag når du skal søke penger til prosjekter, så vil de også at du skal regne dette her hjem. Men når du lager noe som verden ikke har sett før, så vet du ikke, eller så lyver du, ikke sant. Og hvordan sørger vi for at de som gjør noe nytt får stimulering, da, til å gjøre mer av det og ikke mindre?

 

Tobias: Der vil jo jeg kanskje peke på behovet for en aktiv næringspolitikk, fordi på den andre siden... Du sier at vi har reguleringer som regulerer innovative løsninger ut av bildet, men jeg tror kanskje på den andre siden at man har for lite aktivitet i økonomien fra det offentliges side, at vi nettopp lar hver en gründer sitte på hver sin haug og sitte på masse smarte ideer, når man kanskje burde jobba for å samle de i næringshage, eller jobba for at man tok initiativ for å samle krefter. Men da trenger man altså penger, man trenger kapital, for å få de innovative løsningene man trenger. Og da burde staten, mener jeg, vært flinkere til å støtte opp særlig de små bedriftene med smarte ideer, men som ikke kan realisere det. Og jeg er jo redd for en sånn monopolisering, og egentlig hvor enn man er i økonomien, men man ser jo stadig at det er de største selskapene som vinner anbud, som hele tiden har oppgaver og som får større og større markedsmakt, da, og der er jo uheldig, det mener jeg svekker innovasjonen, ofte, fordi man ikke klarer å tenke nytt, som du sier. Så jeg tror det å støtte opp under små bedrifter er veldig viktig. Særlig når det kommer til arbeidsvilkår og hvor de gjør innkjøpene sine fra, også videre.

 

Silvija: Siste spørsmål i denne pakken av seks, sixpacken min, går på livslang læring. Hva mener du at vi må lære om for fremtiden?

 

Tobias: Jeg syns jo det er veldig bra at man lærer nå fra barnehagen, omtrent, hvordan man bruker teknologiske hjelpemidler. Jeg tror at de som vokser opp nå kommer til å være smarte. Jeg ser jo allerede lillebroren min som er bare to år, han kan sette på en youtubefilm og bytte film, skru opp lyden og de tinga der. Og det kunne ikke jeg da jeg var liten, så jeg tror jo de kommer til å lære disse tingene. Men så handler det om å bruke læringen på en god måte, så man ikke sitter og spiller videospill i timen. Så det er jo en grense for hva teknologien kan ta over for også, men jeg tror de som vokser opp nå er veldig godt i stand til å bruke teknologi på en god måte. Om vi bare helt fra skoleløpet har strenge rammer, så det ikke blir misbrukt at man har PC og iPad og mobil og alt som er. Også de eldre, jeg må si at jeg er ganske overraska, for jeg ser at det er mange 70-åringer som har Facebook og er på sosiale medier. De er ikke alltid like smarte når det kommer til hva de legger ut, men jeg mener også at de eldre har kommet seg på banen her og er ganske flinke på løsninger. Men det tror jeg er fordi man er flinke til å ha kurs for eldre, om hvordan man bruker data og sånn. Så det må man bare ha mer av, tenker jeg.

 

Silvija: Jeg er helt enig med deg at vi har en utrolig stor underbrukt kunnskapsgruppe i samfunnet, og det er pensjonistene våre som kommer til å leve mange år, som sitter på enormt mye kunnskap og erfaring, og egentlig ikke blir invitert inn i denne dugnaden for fremtiden. Så det er kjempefine muligheter der. Jeg går nå til disse her mer vanlige Lørn-spørsmål, og det går på hvordan kan vi skape muligheter for innovasjon på norsk måte, for den gjennomteknologiserte, kanskje litt ulikhetspregede fremtiden vi går inni, ikke sant. Hva gjør vi for å fikse fremtiden? Fremtiden forutsees ikke, den skapes. Og der er dere ungdommen det viktigste verktøyet vi har, da. Så kanskje jeg begynner med det, hva slags tips, hvilke ting ville du sagt i gang når det gjelder innovasjonspolitikk for landet?

 

Tobias: Hvis jeg kunne velge tre ting, så er det igjen da at jeg ønsker at vi bare satser masse på for eksempel aktiv næringspolitikk, og bygger disse havvindmøllene og får de opp og eksporterer komponenter til det. At vi bruker deler av oljeformuen vår, som fortsatt er på 9000 milliarder selv etter korona, til å investere i nye grønne arbeidsplasser og gjør oss ledende innenfor industriell teknologi, da, som vi har store muligheter til. Og da flytende hydrogen er jo veldig spennende syns jeg, også at vi satser på CCS, carbonfangst og -lagring, sånn at vi bruker Co2-en til en ressurs, at vi gjør det om til en ressurs og kan bruke det videre. Men det krever enorme investeringer, og her igjen trenger vi en stat, da, som vi også ser etter korona-risa er ganske kjekk å ha når man trenger det.

 

Silvija: Veldig gøy. Jeg syns korona har vært en sånn dugnad som har selvfølgelig ødelagt mye verdier, men også kanskje skapt muligheter for ny vekst, både i helsesektor og for omstilling generelt. Hva er den største overraskelsen for deg der?

 

Tobias: Jeg tror det får oss til å tenke nytt om hva som betyr noe i samfunnet. Og du ser jo de jobbene som ofte blir sett på som såkalte underdanige jobber, eller som man ikke ser så opp til. Jeg har selv jobba i kassa på Kiwi, som det heter, og det er ikke noe som man ofte heier på. Men nå ser man jo de yrkene som må jobbe i butikk, som må jobbe på sykehjem, sykehus, hente søppel, vaske og renhold. De yrkene blir veldig mye mer verdsatt nå, og jeg håper at de yrkene også får høyere lønn og økt respekt etter krisen, for vi ser hvor avhengig vi er av de såkalte drittjobbene, om jeg får si det sånn, i hermetegn. De har vist seg å være veldig viktig, og det tror jeg krisa har vist andre folk som ikke har tenkt så mye på de jobbene før. 

 

Silvija: Hvem inspirerer deg? Hvis du kunne nevnt to-tre navn? Forbilder?

 

Tobias: Ja, jeg sendte jo tre navn. Nå var alle menn, jeg kan jo også legge til Greta Thunberg der, for å veie litt opp. Jeg vil si Nelson Mandela, på grunn av kamp mot urettferdighet. Han er et stort globalt ikon mot rasisme og urettferdighet, og en jeg ser på som et stort forbilde. Einar Gerhardsen, som er en norsk sosialistisk helt for arbeiderbevegelsen som gjorde utrolig mye og har betydd mye for hvordan Norge ser ut i dag. Også Bernie Sanders, selvfølgelig, fordi han gir inspirasjon til hele venstresiden i verden, om at om det i USA er mulig, så er det i hele verden mulig. At hvis de klarer å få det til der borte, at nå sosialisme er et mer populært enn begrep enn kapitalisme i USA, så er det mye på grunn av han og mye på grunn av bevegelser rundt han. Også kan jeg velge også å si Greta Thunberg, på grunn av det hun har gjort for miljø og klimakampen, helt åpenbart veldig viktig for å få ungdom ut i gatene. 

 

Silvija: Jeg har lyst til å gå tilbake til Einar Gerhardsen, jeg. Han var en veldig sterk, og jeg har inntrykk av veldig samlende, figur, uten at jeg vet nok om hva som skjedde på bakkammerset i partiet og utover. Det er nesten sånn at det virker litt ukorrekt å ha denne her store personlighetspregede politikken i dag. Vi trenger Martin Luther King, vi trenger Nelson Mandela, vi trenger Jeanne d'Arc, vi trenger folk å stille oss bak, ikke bare ideer. Hvorfor, er det noe jantelovgreier, hvorfor virker det så lite kult å gjøre sånt i Norge?

 

Tobias: Jeg tror, for venstresiden, eller den radikale venstresiden spesielt, så er det kanskje litt sånn det å lefle med persondyrkelse har våre forgjengere gjort litt for mye. Så jeg er også enig at jeg syns det kan være litt skummelt, men jeg tror nettopp det som gjør for eksempel Einar Gerhardsen til en såpass stor og samlende figur, var fordi han var så atypisk. Han var jo ikke en person som likte å være på TV og se seg selv på scenen og høre sine egne taler. Han bøyde seg egentlig etter janteloven, så sånn sett så tror jeg det var veldig norsk av han. Han bodde i en helt normal leilighet hele livet, midt i Oslo. Han ville ikke bo i statsministerboligen, for det var for fancy for han. Ikke sant. Det sier litt om at han var en veldig urnorsk person som ikke likte ekstravaganse. Og det tror jeg han vant på, for han var såpass vanlig og normal. Også kom han fra fattigdom, som mange gjorde på tiden han vokste opp. Norge var ett av de fattigste landene i Europa ved siden av Albania, så han hadde jo også sett hvordan det var å ikke ha nok mat på bordet, og derav var han veldig nøye på hvem han kjempa for, og også at man ikke skulle velte seg for mye i rikdom og glansbilder, hvis man ikke hadde råd til det.

 

Silvija: Og kanskje det å tenke hele tiden sånn relativt lik fordeling. Det er noe av det som jeg syns er så magisk med Norge, og vi glemmer det hele tiden. Men vi må vel være det samfunnet i verden med jevnest fordeling. Og hvilken utrolig merverdi det gir, hvor vi slipper å være redde for hverandre, misunne hverandre. Det er fantastisk.

 

Tobias: Ja, jeg også syns det er fantastisk. Og det er bygd stein på stein. Men dessverre så går det litt feil vei nå. Så det er noe vi har lyst til å gjøre noe med.

 

Silvija: Tobias, et spørsmål til om lesing. Jeg spurte om du kunne anbefalt noe lesestoff til oss, og du sier at du leser en bok av Mímir Kristjánsson, som du syns alle burde lese. Si litt mer om den. 

 

Tobias: Ja, den heter "Mamma er trygda", og den er veldig spennende. Det er jo en bok om Mímir sin mor, som blir uføretrygda fordi hun får kreft, og også hvordan hun møter NAV-systemet, hvordan hun møter sykehuset, og hvordan det egentlig er for Mímir selv, forfatteren, å vokse opp mens det å være på uføretrygd egentlig er noe som blir veldig stigmatisert. Og på nyere tid har man jo kommet med begreper som NAVer og det å NAVe også videre. Det er jo viktig å peke på det, at noen kan faktisk ikke jobbe, men det er noe uverdig med den mistenkeliggjøringa av de menneskene som faktisk ikke kan jobbe, av en eller annen grunn. Han peker på det på en veldig fin og personlig måte som jeg tror mange har godt av å lese, å sette seg litt inn i hvordan det er å ha noen i familien eller en selv på NAV, da.

 

Silvija: Veldig gøy. Du, driver også og leser Einar Gerhardsens biografi, eller du er ferdig?

 

Tobias: Jeg har akkurat lest to bind, ja, om Einar Gerhardsen. Pløya gjennom 6-700 sider der. Så ja, det er for spesielt interesserte kanskje, men veldig spennende. 

 

Silvija: Kanskje den serien jeg var mest glad i gjennom alle tider, det var West Wing. Og det er så gøy å se den der dynamikken på bakkammerset, ikke sant. Men det der teamet som får det til var jeg veldig fascinert av, og jeg mistenker at det var et sånt fantastisk team her og. Men det å forstå hva som var de virkelig store kampene.

 

Tobias: Ja, men tenk det, for de og Einar Gerhardsen, at de var i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig, også kommer de til 1945 og Norge blir fritt, så skal de plutselig lede landet. Det er jo på en måte en veldig spennende dynamikk, hvordan det der, på bakkammerset, i en konsentrasjonsleir, begynner å tenke ut hva det nye Norge skal være. Også får de faktisk makta, da, til å sette det ut i verks. Så det er veldig spennende å se alt som har skjedd og hvordan de kom fram til ting. De lagde en regjeringserklæring på Grini, på en måte, med alle partiene, for å lage en samlingsregjering i 1945. Og det ble da også presentert av Einar Gerhardsen. Og de fant sammen mens tyske soldater for rundt de. Det var en helt annen tid, og det tror jeg ikke vi må glemme, hvorfor Norge har blitt som det har blitt. Det var blant annet innsatsen fra menn og kvinner som de.

 

Silvija: Og samtidig tror jeg det er en fin parallell til dagens tider. Ingen sammenligning mellom konsentrasjonsleir og covid-19 på sykehus, men jeg tror at det ligger en stor mulighet i å finne fram det beste i seg selv når det er krise. Ikke sant. Når the going gets tough, the tough gets going, og der har vi egentlig sett mye spennende i Norge.

 

Tobias: Ja, det har jo skjedd mer i norsk politikk og samfunnsliv de siste to månedene enn det har gjort på 20 år nesten. Sånn hvordan man tenker nytt om politikk. Så en krise gir muligheter, absolutt.

 

Silvija: Ja. Veldig pent sagt. Har du et livsmotto, et slags sitat som enten du liker å høre eller du liker å si?

 

Tobias: Jeg skrev jo det klisjefylte, det der "smil til livet, og livet smiler til deg." Jeg er jo litt sånn av oppfatning at hvis man prøver å være glad, så har man det bedre, og hvis man prøver å gjøre ting som gjør deg glad, så får man det også bedre med seg selv og andre. Så, det blir det, eller hakuna matata. Der er jeg litt, da.

 

Silvija: Jeg tror det er en veldig god livsfilosofi. Og jo eldre jeg blir, jo mer tenker jeg at sånn vil jeg være, også blir jeg fanget litt av det andre... Hehe. Du, Tobias, utrolig hyggelig å inspirerende å snakke med deg. Tusen takk for at du snakket med oss som ikke er ungdomspolitikere om hvordan verden kan tas på alvor med et smil, men også med utålmodighet. 

 

Tobias: Takk for at jeg fikk komme, veldig interessant.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet Lørn.University

Quiz for Case #C0692

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0692 POLITICS En kamp mot urettferdighet - med Tobias Lund

1 / 3

Hva er kjerneverdien til Rødt ifølge Tobias Lund?

2 / 3

Ifølge Tobias Lund har Norge mindre utslipp enn andre steder i Europa og verden. Hvilket materiale snakker han om?

3 / 3

Hva kan være noe av det som stopper oss fra å overføre kunnskapen fra oljesektoren til for eksempel vindkraft?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: