LØRN Case #C0694
Kunnskap på bok
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija Seres med utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, om Norges industrieventyr, dataeierskap og skolepolitikk for fremtiden.

Torstein Tvedt Solberg

Utdanningspolitisk talsperson

AP

"Det har kanskje ikke helt gått opp for oss hvor viktig data er, vi har enorme muligheter til å være med å påvirke, sier han."

Varighet: 43 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Utdanning og hobby?

Broiler, bac i kunstvitenskap. Hobby: bygger LEGO.

SoMe tagger?

@TorsteinTS på Twitter og Insta, har page på Facebook.

Hva er den viktigste kjerneverdien i til ditt parti?

Felleskap.

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Brytningstid – nå det haster. Teknologi må spille en annen rolle under Covid; åpenhet, dele, statsdata.

Dine 3 beste tips til innovasjon i politikk?

1. Kunnskap 2. Arbeid 3. Næring

Dine 3 viktigste prosjekter siste året?

1. Nordsjøplanen til AP; havvind, karbonfangst, hydrogen – Norges nye industrieventyr. 2. Skolepolitikk for fremtiden: • Skolen vi har nå forbereder oss ikke godt nok til fremtiden • Universiteter som ikke legger tilrette for livslang læring – en blir ikke ferdig utdanna (Rett til EVU) • Future skills (Vi må forstå mer av teknologien vi omgir oss med) • Forskjeller – fortsatt slik at de med det dårligste utgangspunktet gjør det dårligst på skolen 3. Norges unike posisjon og muligheter: • Oljefondet ut av kull – endelig i mål etter år med arbeid • Romfartsstrategi – endelig vedtatt etter år med kamp

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Bratteli og Gerhardsen – gamle AP-kjemper som løste tidligere kriser. 75 år siden 1945 – visjon for landet sitt – gjenoppbygging av Norge da og nå etter Covid.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Tillitt, kunnskap, penger på bok.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

1. Teknologi i skolen og på arbeid 2. Kan ikke fortsette som før – nå vi velger hvilket samfunn vi vil ha etter krisen: • Arbeid • Ulikhet / mindre forskjeller • Klima og grønn omstilling (vi skal leve av å løse klimakrisa) Dette er noe vi ikke klarte etter finanskrisa (ulikhet) eller oljekrisa (omstilling).

Hvordan er du som politiker, og hvorfor funker det?

Folkevalgt, ikke politiker. Det haster – derfor broiler.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Vår viktigste oppgave. Norge skal leve av å løse klimakrisen!

Ditt livsmotto?

Engasjer deg for en bedre verden.

Utdanning og hobby?

Broiler, bac i kunstvitenskap. Hobby: bygger LEGO.

SoMe tagger?

@TorsteinTS på Twitter og Insta, har page på Facebook.

Hva er den viktigste kjerneverdien i til ditt parti?

Felleskap.

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Brytningstid – nå det haster. Teknologi må spille en annen rolle under Covid; åpenhet, dele, statsdata.

Dine 3 beste tips til innovasjon i politikk?

1. Kunnskap 2. Arbeid 3. Næring

Dine 3 viktigste prosjekter siste året?

1. Nordsjøplanen til AP; havvind, karbonfangst, hydrogen – Norges nye industrieventyr. 2. Skolepolitikk for fremtiden: • Skolen vi har nå forbereder oss ikke godt nok til fremtiden • Universiteter som ikke legger tilrette for livslang læring – en blir ikke ferdig utdanna (Rett til EVU) • Future skills (Vi må forstå mer av teknologien vi omgir oss med) • Forskjeller – fortsatt slik at de med det dårligste utgangspunktet gjør det dårligst på skolen 3. Norges unike posisjon og muligheter: • Oljefondet ut av kull – endelig i mål etter år med arbeid • Romfartsstrategi – endelig vedtatt etter år med kamp

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Bratteli og Gerhardsen – gamle AP-kjemper som løste tidligere kriser. 75 år siden 1945 – visjon for landet sitt – gjenoppbygging av Norge da og nå etter Covid.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Tillitt, kunnskap, penger på bok.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

1. Teknologi i skolen og på arbeid 2. Kan ikke fortsette som før – nå vi velger hvilket samfunn vi vil ha etter krisen: • Arbeid • Ulikhet / mindre forskjeller • Klima og grønn omstilling (vi skal leve av å løse klimakrisa) Dette er noe vi ikke klarte etter finanskrisa (ulikhet) eller oljekrisa (omstilling).

Hvordan er du som politiker, og hvorfor funker det?

Folkevalgt, ikke politiker. Det haster – derfor broiler.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Vår viktigste oppgave. Norge skal leve av å løse klimakrisen!

Ditt livsmotto?

Engasjer deg for en bedre verden.

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: AP
Perspektiv: Politikk
Dato: 200518
Sted: ROGALAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Data som nasjonal ressurs Norges unike posisjon og muligheter De nye jobbene Regulering som driver innovasjon

Mer læring:

Westworld / Black mirror Bad Education - HBO Two Popes – Netflix Mariana Mazzucato - blogger på Agenda Magasin

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: Kunnskap på bok

Velkommen til lørn.tech- en læringsdugnad om teknologi og samfunn, Med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn teknologipolitikk. Navnet mitt er Silvija Seres og i dag skal jeg snakke med Torstein Tvedt Solberg, som er utdanningspolitisk talsperson i AP. Velkommen Torstein

 

Torstein Tvedt Solberg: Tusen takk.

 

Silvija: Du Torstein, vi har egentlig snakket på Lørn før, og vi har snakket på min forrige podcast før også, så du er min «go to» mann hehe. 

 

Torstein: «We go way back»

 

Silvija: «We go way back.» Men «we go way back» egentlig etter et møte som jeg tror var på Arendalsuka, for noen år siden. Hvor jeg fant en politiker som digget å snakke om teknologi og forelska meg. Det gjorde ikke saken noe lettere eller verre også å se deg og se høyden din ikke minst. Folk ser ikke hvor høy du er, men du er to meter høy, kjempe ung stortingspolitiker.

 

Torstein: Stemmer, Stemmer, Fra Stavanger.

 

Silvija: Fra Stavanger. Og du var kanskje den yngste når du kom inn i Stortinget, er du det fortsatt?

 

Torstein: Ikke fortsatt. Det er det som er med politikken, det kommer alltid inn noen nye. Så nå har jeg sittet i Stortinget i to perioder, så da er det noen som har slått rekorden. Men det fine med politikk, er jo at det er «the young peoples game». Her forblir man ung veldig lenge. Her er man ung og lovende selv om man er nesten 40 nå snart.

 

Silvija: Da skal jeg si noe til deg. Jeg er ung og lovende jeg også, selv om jeg blir 50 om noen få uker. Det insisterer jeg på, for jeg tror egentlig at alder og det fysiske fikses i større og større grad og alder er litt sånn opp til oss. Den biologiske alderen i forhold til hvor sunt vi lever, på den måten at vi skal bruke denne kroppen i veldig mange år til. Men jeg tror også at mental alder er også opptil oss. Og det har noe med hvor mange muligheter vi ser i framtiden, hvor mye føler vi at vi har ugjort i framtiden tror jeg definerer vår alder og der tenker jeg at det er bare å tenke, hva skal jeg si, opportunistisk og optimistisk på fremtiden og så har man veldig mange gode år foran seg. 

 

Torstein: Ja det er veldig betryggende å høre, hehe.

 

Silvija: Og der tenker jeg også at vi har snakket før, men det vi har snakket om før er mulighetene som ligger i teknologi, på en unik norsk måte for Norge. Og nå har det seilet opp et nytt tema som er da krise og krisekonteiring og omstilling. og det som er veldig spennende for meg med hele den her koronakrisen, hvis det er lov og si at det er spennende, det er at omstilling har blitt blindende nødvendig, ikke sant. Og på noen få uker så har vi gått i en sånn beredskaps modus som er kjempeimponerende, men nå begynner vi å ha lov til å tenke på det langsikte etter korona også. Og der er det også veldig spennende å oppleve Norge. Og jeg må si at det at vi har politikere som samarbeider om det korte sikte og det lange sikte, er kanskje en av superkreftene dette bittelille landet vårt har da. Så det jeg håper at vi skal fokusere på denne gangen, ikke på teknologi og innovasjon, men omstilling og bærekraft på norsk vis.

 

Torstein: Det høres veldig bra ut. En pleier jo å si "never waste a good crisis" så det hehe. Jeg er veldig enig. Vi er i en brytningstid nå så det blir veldig spennende å se hva vi kan klare å finne ut av de nærmeste ukene og månedene. 

 

Silvija: Der er det veldig spennende nå. Dere jobber veldig bra med altså opposisjon og de som sitter med makta har samlet seg på en måte som har gjort den jobben egentlig mulig for de som sitter ved makta, og der kan du se USA som en sterk kontrast, ikke sant hvor det veldig fort blir sånn at vi gir bare til våre og bare på vårt vis og da blir det veldig stykkevis og kortsiktig da.

 

Torstein: Jeg er veldig enig i det du sier og at det er en av det store fordelene Norge har, at vi er så flinke til å jobbe sammen og ha tillit til hverandre. Tilliten og fellesskapet i Norge kommer veldig ut ifra det at vi som politikere klarerer å forvalte det på en god måte. Det synes ekstra godt når det er krise for da vender alle seg mot, på en måte fellesskapet for å finne svar. Men er helt enig med deg og at det er enda viktigere og da når man kommer ut av krisen. Sånn sett politisk og er jo det enkleste å innføre kristetiltak, det enkleste er å innsette en lockdown og pandemi som vi har vært i. Men det vanskelige er jo det vi står foran nå som på en måte egentlig, jeg liker å tenke på det som en ny gjenoppbygging av Norge faktisk. Det er ihvertfall noe av det jeg har merket meg både i denne nedstengningen og hvordan det snakkes om er jo at dette er den største krisen som Norge og kanskje til og med verden har vært borti siden 2. verdenskrig. Og det har liksom gjort at jeg har fått noen paralleller til den enorme gjenoppbyggingsjobben som ble gjort i Norge etter 2. Verdenskrig, og egentlig tenkt at det er ganske mange likheter og paralleller der. Så jeg har faktisk brukt en del av den tida vi har vært nedstengt nå til å bla fram noen av biografiene for noen av de politikerne som dreiv og styrte på og planla den gjenoppbyggingen som var i Norge etter 2. Verdenskrig, for å se om det er noe å inspirere seg av der, fordi de klarte jo egentlig noe enormt i Norge, fordi de klarte det uten olje og alle pengene vi har på bok nå, å gjenoppbygge og bygge liksom det Norge som egentlig vi kjenner i dag. Og det er kanskje det jeg sitter mest igjen med nå etter å ha kost meg med og lest litt sånn Gerhardsen og Bratteli biografier for sånt i koronatiden og at det var ikke tilfeldig at vi endte opp der vi gjorde. Vi hadde faktisk en klar plan på hvor vi ville, og jeg må innrømme at jeg faktisk er litt spent på om vi kommer til å klare det like bra nå da. Vi er egentlige litt latere tror jeg, så det er ikke helt sikkert at det kommer til å gjøre seg selv ihvertfall.

 

Silvija: Der har jeg lyst til å ta tak i to ting: Det ene er dette med vi som er amatører i politikk, eller vi som er utenfor politikk, så må jeg innrømme at jeg så på dere politikere i Norge og var super imponert i forhold til på en måte sammensetningen av våre politikere, kunnskapsrik, men veldig mye mer enn det. Gode folk. Ikke-korrupte politikere er en sjeldenhet på verdensbasis ikke sant, hvor politikk er som regel en mye råere maktkamp og mye mindre samarbeidsvillige og evne. En av de bøkene som har påvirket meg mye siste 12 måneder, er en bok som enten heter "How democracies dies" eller "Why democracies dies". En utrolig nydelig bok om litt sånn bakteppe hvordan ble Trump mulig ikke sant, men så ser du at historien gjentar seg med veldig mange totalitære diktatorregimer i verden. Det som skjer, er at veksten bremser etter hvert. Det gjør den alltid ikke sant. Du må finne vekstmotorer ved nye måte og vokse på. Så begynner middelklassen å se etter den tapte muligheten. Når folk ser at deres barn kommer til og antakelig ha dårligere liv enn det de hadde selv, ihvertfall ikke nå bedre så begynner de å bli litt sinte og utålmodige og så kommer magogene til bordet og veldig ofte så der de som har på en måte har hatt makta og tillater dyremagogene inn i spillet for å gjenvinne makta, og da begynner du å drive med sånn kranglepolitikk og politikk som splitter og ikke politikk som samler. Det som var veldig fascinerende og det er liksom bakteppe for det som skjer i Ungarn og Venezuela og det som skjedde med Italia og Tyskland før 2. Verdenskrig og disse samlende politikere, de kommer ikke til, fordi de klarer ikke å vise, bygge eller enten så kommer det en sånn Martin Luther King og samler, en John Adams ikke sant, og kommer med en vekst narrative eller så kommer det en sånn for å ikke nevne de verste, men la oss si Marcos eller Trump da. Og kommer med en sånt offer splitte og herske narrative. og hvis vi ikke har de som snakker om vekst og samling, så får vi de andre, men det må være en kjempe samlende storyteller, og når disse som splitter kommer til makta så forsvinner den superkraften i demokratiet. Og der snakker de mye om USA på en veldig spennende måte hvor USA har da hatt det mest robuste demokratiske regimet i verden fordi disse "founding fathers" altså flinke, ikke til å lage et formelt grunnlov ikke sant. For der er det lov til å drive med filly busters og det er lov til å drive med impeachment, det er massevis som er lov, men det ble aldri brukt fordi det var en felles forståelse om at vi er om dette her sammen. Og de brukte også rasespørsmålet på en veldig negativ måte, men det hadde noen positive effekter også ikke sant, som gjorde at de skjønte at de trenger hverandre i disse omkampene. Dere får helsepolitikken nå, men vi får uttagningspolitikken og så får vi industriellpolitikk og så får vi klimapolitikk. Og det var en sånn "give and take" på langsikt, men det forsvant etter at en av partiene fant ut at nå må vi bare vinne og da må de andre tape og da ble det sånn at det spiller nesten ikke rolle hva vi får til bare de andre ikke får til sin politikk, og det ble veldig ødeleggende. Det var litt sånn, norsk politikk har veldig mye respekt i alle partiene mot hverandre, men jeg må innrømme når jeg så for eksempel: den bompenger-diskusjonen, da begynte jeg å lure. Begynner dette å lukte litt sånn brexit storytelling og Trump storytelling. Og det å heve seg over sånne maktsaker da ikke sant, og mot vekstsaker er kanskje en kjempe anledning vi får nå med denne krisen. Men spørsmålet mitt til deg er: hva må vi gjøre for å utnytte det da, på riktig måte?

 

Torstein: Nå minte du meg ihvertfall på at jeg må lese den boken, den har jeg i bokhylla. "How democracies dies" står i bokhylla og den fikk jeg til jul, den har jeg ikke klart og fått lest enda, så den skal jeg hive meg over. 

 

Silvija: Kan jeg bare komme med ett råd der?

 

Torstein: Ja!

 

Silvija: For mitt viktigste råd når det gjelder bøker, er å begynne å lytte til lydbøker. Det eneste problemet da er at da lytter du til mindre podkaster og det vil jeg ikke at du skal gjøre hehe. Men lydbøker, plutselig får du det til å bli en hobby og ikke en jobb, og da gjør du det når du går tur eller når du beiser hus, eller når du sitter sammen med dine beste politiske venner og lytter til en bok mens du spiser Pizza. Og det er en utrolig fin måte å komme seg gjennom veldig mange bøker på. 

 

Torstein: Åh det skal jeg faktisk hive meg over. Jeg hører på Harry Potter bøkene på lydbok. Har hatt et gjenhør med ungdomstiden med Steven Fries som leser Harry Potter på engelsk, så kanskje jeg må finne noen fagbøker der og. Men du ja jeg har tenkt veldig mye på det du spør om. Også både fordi jeg syns jo vi i Norge er heldige og ikke vært på en måte like truffet av den der populismens tidsalder som har vært der ute med Trump og Brexit, ihvertfall ikke på de hardeste frontene. Vi har jo som du sier, det har vært litt diskusjoner rundt bompenger og en del enkeltsaker da. Og sånn sett er det jo litt fascinerende at gjennom korona krisen nå, så er det jo mindre plass til de små populistiske sakene og alle oppmerksomheten handler om på en måte det store overordnet. Det som er litt urovekkende i det da syns ihvertfall jeg, er jo at det er rom for at det vokser fram en større nasjonalisme, og at internasjonalt samarbeid blir mindre viktig. En ting er jo en sånn type handelskrig sånn som mellom USA og Kina. Vi ser jo til og med nå bare gjennom korona krisen, så har jo EU egentlig blitt mindre viktig som fellesskap og det har blitt viktigere hvordan hvert enkelt land håndterer ting. En kan jo forstå at et land i en krise er veldig opptatt av hvordan en merker det selv. Det blir jo på en måte litt sånne krigstilstander liksom, at det handler om håndtering, men i utgangspunktet er det jo et helt feil utgangspunkt egentlig eller en helt feil start fordi spesielt en sånn ting som en pandemi må jo løses i fellesskap. Det hjelper veldig lite hvis på en måte Norge nå går ned til nesten til null smittetilfeller og at de i Sverige fortstter å vokse, så må man jo bare leve med stengte grenser, og det vil ikke være bra i det hele tatt. Så jeg tror det kommer til å være utfordrende og viktig samtidig da at vi klarer å gjenopprette i større grad et nytt og bedre internasjonalt samarbeid som er noe nytt og som er noe annerledes, men samtidig og for Norge sin del tilbake til "never waste a good crisis" så tror jeg og at en så omfattende krise som man har hatt nå, gjør at folk i mye større grad våkner opp og ser behov og at vi må på en måte endre oss at svi ikke kan ta de endringene forgitt. For å være litt slem med oss selv eller politikerne holdt jeg på å si, så har vi på ingen som helst måte klart det tidligere i Norge, i min tid holdt jeg på å si da hehe, som ikke har vært med i politikk så lenge, så har jeg jo både vært med gjennom finanskrisen og oljekrisen som rammet min hjemby Stavanger, er veldig høy arbeidsledighet og igjen sånne kriser som kunne betydd en endring. Men begge de to krisene, så mener jeg at Norge feilet helt totalt i å bruke de mulighetene og det utgangspunktet som var her. Vi er jo egentlig god på krisehåndteringen og sette i gang de nødvendige tiltakene for at folk på en måte, altså vi har jo sikret nettet vårt liksom, og vi har det fellesskapet så det er vi gode på. Men vi klarer ikke å tenke: hva vil vi med dette? og det er derfor jeg synes det har vært litt inspirerende og sett tilbake på den gode gamle gjengen da fra 40/50-tallet som jeg synes i mye større grad hadde litt visjoner. Og jeg må faktisk si det og, det har slått meg litt at jeg lurer på om den etterkrigsgenerasjonen og da vil jeg si veldig presisert de som er over 50 år da, de som er på en måte "The baby boomers" de syns jeg har taklet denne krisen litt ekstra dårlig, men jeg tror kanskje vi må dit at de må ha mindre innflytelse for at jeg føler at noe av bremseklossene ligger litt der. De generasjonene som hele tiden har, at det har vært bare bedre og bedre for at du nevnte jo noe som jeg synes er noe av det skumleste som er nå, at vi er jo inn i en tid der det første gang der det er sånn at de yngre generasjonene vet på en måte egentlig at de kommer til å ha det verre enn foreldregenerasjonen. Og det er jo et veldig brudd på at hele tiden blir bedre og bedre. Mer utdanning og mer velferd og mer muligheter, og det snur nå og tror at skal vi klare å gjøre noe med det, så tenker jeg nesten litt sånn jeg har satt på spissen da at den der "baby boomers" generasjonen sånn jo som er litt late og bare har hatt det godt i verden, må settes litt til side og i større grad må man slippe til mer av de klimastreikende ungdom som ser at ting haster litt. Jeg tror egentlig hovedpoenget mitt er at vi må når vi skal gjenoppbygge igjen nå så må vi klare å tenke annerledes enn vi har gjort de siste 20-30 årene. 

 

Silvija: Jeg tror det du sa nå, bare de to ordene "det haster" det er en melding som jeg merker når jeg holder foredrag, så prøver jeg å si "det haster" og vi må gjøre nå, og vi må gjøre det på en måte som passer oss. Og det er to ting som jeg har lyst til å ta tak i der med internasjonalt samarbeid versus det å bygge fremtiden på en måte som passer fortsatt Norges nasjonale drivkrefter, dette med fellesskap, tillit og åpenhet, men også ganske godt med penger på bok. Og det tenker jeg er altså vi må ta innover oss da, at markedskapitalisme har fått helt nye premisser og hvis private selskaper, de 10 største selskapene i verden som driver med god markedskapitalisme, altså de har evner til å drive med å påvirke markeder i mye større grad enn de fleste nasjonene har. Da tenker jeg at vi må innse at vi trenger en større grad av å bruke de nasjonale muskler vi eventuelt har da, til å bygge opp de industriene vi eventuelt kan konkurrere med på internasjonal basis. Markedene har aldri fungert like bra når de ble så veldig spesialiserte eller fokuserte eller spisset da. Hvor det er noen få mega monopoler som etter hvert har både perfekt innsyn i bevegelser i markedet og i sin evne til å bygge dem mot den fremtiden de selv trenger da. Men det andre jeg har lyst å si, og der er det er liksom vår nasjonale selvtrådrett tror jeg på spill. Og der for å fullføre den tanken, tenker jeg disse herrene du nevner etter krigen, de var veldig spennende ikke sant, fordi de bestemte seg for å bygge noen bestemte ting, og de tingene passet Norge det de bygget. Det var olje, det var infrastruktur, det var industri, det var velferd ikke minst og helse. og så er det ikke lov å si at det skal vi bygge på nytt nå da, men det må det være da tenker jeg. Og så det andre jeg har lyst til å, det med generasjonsproblematikk. Jeg føler veldig med eller føler meg en del av disse "baby boomerne" om du vil. Hvis du først skal sette det opp i sånn kontrast for jeg er fortsatt en del av den generasjonen som har opplevd en flott vekst. Jeg begynner å titte littegran også mot, altså jeg er 50, jeg tenker at, med litt god teknologi og litt fornuftig leve stil og litt flaks for du vet ikke, alle vi får kreft, det er bare hva slags type kreft vi får og hvordan vi håndterer det etter hvert. Men la oss si jeg lever kanskje til jeg hundre altså det betyr at jeg er 50 år til å jobbe foran meg. De årene vil jeg helst bruke på en spennende måte for det som gir livet mening. Men jeg begynner å tenke pensjon likevel og jeg begynner å tenke også det helsesystemet som skal være der for meg om ikke så mange år, når ting begynner å skrangle. Og der tenker jeg det er utrolig viktig at vi bestemmer oss, for jeg tror litt for mange av de som er da er min alder, oppover, nedover, «mindset» ikke sant, som forsøker å forsvare det gamle på bekostning av det nye. Der er det et nydelig sitat som sier at du kan enten: «Can I protect the future from the Past or protect the Past from the future but you can't do Both at the same time». Og det å bestemme seg da for å slutte å bevare, altså vi har en fantastisk modell i dette landet. Vi har gjort veldig mye riktig med olje og oljefondet, men det er kanskje på tide å slutte å forsvare det systemet på bekostning av det fremtidige systemet som vi har nødt til å bygge. Det er egentlig der tenker jeg at du og dine utålmodige politiker venner, har en veldig viktig oppgave og det er og på en måte å overbevise oss da om at det funker dette funker kjempebra det vi har. Men likevel «it’s a new game».

 

Torstein: Ja, der er du inne på noe det jeg er mener kjempeviktig og når du plasserer deg selv som en «baby Boomer» så synes jeg det er ekstra fint å høre deg si det og, fordi tidvis i den diskusjonen, både om omstillingen og ikke minst når det kommer til å løse klimakrisen, så kan det tidvis liksom høres ut som om det er min generasjon som må løse alle disse tingene og sånt. Dere har liksom hva skal jeg si, sust gjennom det og opptatt av den pensjonen og liksom den fine avslutningen og så er det de fremtidige generasjonene som skal løse klimakrisen, leve i det nye arbeidsmarkedet og på en måte leve med den usikkerheten. Men der tror jeg og det er kjempeviktig at vi klarer å gjøre det i mye større grad sammen å forstå at det en ting som gå på tvers generasjonene og som ikke minst som haster. Og det er faktisk der jeg tror at vi kan gjenoppbyggingen etter koronakrisen få fram det at det haster for dette. Jeg nevnte både finanskrisen og oljekrisen og det er litt av grunnen til at vi ikke klarte å få til store endringer i Norge fordi den ikke rammet oss alle på samme måte, men mens korona har alle følget litt, sett litt og vært litt inn i den i krisetiden og derfor tror jeg og en i større grad det vil være med på, selv om mange år ligger bak det vi snakker om nå at den forandringen vi står foran, den er jo ikke bare behagelig heller. Det er store grep som må gjøres, for eksempel oljeindustrien som er viktig hjemme i Rogaland. Hvordan løser vi fellesskapet og den usikkerheten som kommer til å ligge i arbeidsmarkedet, at vi ikke har det sikre nettet vi er vant med på samme måte. Men jeg tror den krisen vi er i nå har gjort at enda flere har sett at det virkelig haster og at vi må få det til og vi må gjøre det nå. og sånn sett kan vi ta en parallell tilbake igjen til disse gamlegutta etter 2. verdenskrig, ikke at jeg skal trekke fram for mye om de, men de og fikk til noe som du og sa nå som jeg tror er viktig at de tenkte på Norge sine fortrinn. Hva er det vi kan bli gode på, og hva er det som er viktig at vi tar tak i nå. for der har det vært rett og slett latskap syns jeg, spesielt i politikken. Håndtert det siden egentlig siden 90-tallet og tenkt liksom at dette kom til å løse seg selv. Og jeg tror vi var flinkere til å tenke på det da fordi vi ikke hadde oljen og hadde den store pengeboka. Det synes jeg at de flinkere å tenke på dette i Sverige og Danmark som ikke har det sikret eller den store pengeboka. Jeg har for eksempel vært i Singapore og sett hvordan de løser dette. De er utrolig mye mer fremoverlente i alle disse landene som ikke har store naturressursene på å tenke kompetanse, tenke liksom ny Industri og prøve å se framover. Hvor kan vi bruke det vi nå vet og det fortrinnene vi når har for å være med i framtida. 

 

Silvija: Vi skulle egentlig snakket på en strukturert måte, med første bolk om din personlig politiske biografi og litt brannfakler også Skulle det være 6 digitale temaer og så skulle vi snakke litt om dine tips og triks for Innovasjon i da politikk for øvrig. Men vi har snakket oss helt bort, men det var spennende, det er liksom sånn det blir det når man snakker med spennende folk. Jeg har lyst til å spørre deg bare veldig kort Torstein, din personlige politiske biografi på 2 minutter Hvorfor ble du politiker? Hvordan er du en annerledes politiker? og Hva er dine viktigste brannfakler akkurat nå?

 

Torstein: Nei jeg har alltid vært vokset opp i en engasjert familie, sånn sett ikke veldig sånn politisk fra starten, men vi har liksom alltid vært med på å jobbe og kjempe for lokalsamfunnet. Jeg husker første gangen jeg var i bystyresalen i Stavanger, var nå vi hadde sånn skoledemonstrasjon for de vi ville at de skulle prioritere å pusse opp den ungdomsskolen jeg gikk, som var falleferdig eller nesten datt sammen. Da hadde vi et fakkeltog og bidro. Jeg tror den oppveksten gjorde at jeg så at politikken i Norge og det systemet vi har er måten muligheten du kunne være med på å forandre ting. Men som ungdom var jeg en veldig engasjert aktivist og gikk i demonstrasjonstog mot alt. Jeg var med i SHS rasisme, folkeaksjoner mot krig, var ekstremt mot Bush sin krig i Irak og Afghanistan. Men fant egentlig ut og at for å få gjort noe med dette var gjennom politikken. Så det var da jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiet når jeg var 16 år. Jeg valgte nok Arbeiderpartiet på grunn av internasjonal solidaritet og fellesskap og den fine arbeiderhistorien. Og egentlig derifra har det gått litt slag i slag. Jeg er jo et «ja»-menneske, så jeg har stilt opp og sittet i bystyret og vært med, og nå har det vært kjempespennende å sitte nesten syv år på Stortinget og få jobbe med med veldig mye gøy og spennende. Og brannfaklene har vi egentlig allerede vært litt inne på nå da. Hva vil vi med gjenoppbyggingen av Norge? Jeg mener egentlig de valgene vi tar nå, hvilke tiltak vi setter inn, er det som vil definere hva samfunnet ender opp med etter denne krisen. Da er det jo ekstremt viktig at vi får gjort noe med den grønne omstillingen, gjort noe med å bygge opp nye grønne arbeidsplasser og ikke minst tenkt annerledes på kompetanse. Jeg jobber jo mye med skolepolitikk for tiden. Vi har ganske gammeldags egentlig både skole og universitet system, som må endres for å tilpasse den nye virkeligheten.

 

Silvija: Hvis jeg bare spinner ett minutt på det. Du er da utdanningspolitisk talsperson i AP og du har gitt meg et nydelig «tagline», kunnskap på bok. Den tolker jeg som alternativ til penger på bok, men du tolker det kanskje annerledes? Hva tenker du med den?

 

Torstein: Vi har jo hatt en tendens til egentlig hele verden og spesielt i Norge til å tenke liksom at utdanningen er noe du blir ferdig med, men jeg tenker at utdanningen er noe du nå hele tiden må fornye. Kanskje var det sånn før at du kunne utdanne deg til snekker også var du ferdig lært. Uansett yrke du nå velger på grunn av teknologi endringene, så må du hele tiden oppdatere den kunnskapen. Da har jeg tenkt veldig på hvordan kan man passe på i den endringen, hva skal jeg si, alle folk i Norge og det er der jeg tenker at vi må få til at alle har en slag rett til å ta videreutdanning, og at du skal på en måte, gjennom å arbeide rett og slett bygge deg opp en rettighet til og for eksempel kunne ta et fag på universitetet eller gå fagskole eller gjør noe da, rett og slett samle deg opp poeng til å kunne oppdatere kompetansen din.

 

Silvija: Jeg synes det er kjempeflott.

 

Torstein: Det er litt med da at du eier litt din egen historie selv da, at det er en rett du har.

 

Silvija: Men det er veldig spennende å høre fra en type AP politiker da, for når dere jobbet tett sammen også med ikke minst fagforeningene, så kan det være fort sånn at man opplever at man må beskytte gamle arbeidsplasser. Men det jeg hører deg si egentlig er at vi må bygge nye arbeidsplasser, men vi må også hele tiden bygge om livene våre og det skal vi se på som et privilegium og ikke en plikt.

 

Torstein: Mhm. Jeg tror det blir kjempeviktig og litt som vi har snakket om, det dummeste vi gjør er å gå tilbake å konsentrere seg kun om kjernevirksomhet. Vi må breie oss ut, og det tror jeg egentlig en må tvinges til. Det er lett å gjemme seg inn i skallet sitt når man blir utfordret eller når ting endrer seg og da blir det enda viktigere at vi utfordre og tvinger fram de endringene. Det tror jeg en må ha direktørene med på og folk som er ansatt.

 

Silvija: Veldig spennende. Hvis jeg bare spør deg veldig kort, vi må avrunde i løpet av fem minutter ca. Disse seks temaene innenfor digitalisering som har politikk for meg. Data som nasjonalressurs, men også kanskje som dilemma mellom personalisering og personvern. Algoritmer som styringsmekanismer og der er dilemmaet egentlig, skal vil lage disse modellene selv eller skal vi bare være kjøpere av utenlandske styringsmekanismer for vår fremtid. Og så har vi dette med livslang læring, det har vi snakket ganske mye om nå. Vi har snakket om de nye arbeidsplassene ganske mye, vi har snakket om regulering som stimulerer innovasjon istedenfor å hemme innovasjon. Så hvis vi bare konsentrer oss om de første to jeg nevnte og det er data som nasjonal ressurs og algoritmer som styringsmekanismer. Har du noen sterke posisjoner der? Da sikkert mulig å snakke seg langt inn i både kapitalflukt som data og dette med personvern. Men hva har du lyst å kjempe for?

 

Torstein: Det er som du sier, det er jo store og viktige områder. Altså det første jeg tenker på er at vi må ikke være naive i vårt møte med disse tingene. Det er jo som du sier ofte ting som kan virke veldig komplekse og jeg tror veldig mange tenker liksom at dette ikke er mitt ansvar å forstå dette eller forstå hva det er eller forstå hva som rører seg, og det tror jeg vi må vekk i fra. Jeg er jo veldig tilhenger av at vi i mye større grad får inn kompetanse om disse tingene, ikke nødvendigvis at alle skal kunne i detalj koding, men det å faktisk forstå hva den nye teknologien er, så at man vet hva som kommer og kan avsløre det litt. Så mener jeg det er en viktig jobb for politikken, spesielt for de som går på tvers av landegrensen, er åpenhet om algoritmer og det har jo og vært diskusjoner nå når korona på en måte ikke sant. Hvilke av rapporter og utredninger og anbefalinger skal være åpent, og der mener jeg at hovedregelen alltid bør være at det skal være åpent og gjennomsiktig. Det er jo hele bakgrunnen for den tilliten som vi har snakket om at vi klarer å gjøre det i veien videre. Det er ikke tvil om at det kommer til å være vanskeligere når det ikke nødvendigvis er snakk om å regulere et norsk selskap og tvinge de om å fortelle det åpent, men at det er så globalt. Men jeg er også personlig ekstremt opptatt av dataeierskap og data som nasjonalressurs. En skal passe seg for å si at data er den «nye» oljen, det er jo litt en klisje, men jeg tror det trengs eller jeg føler ihvertfall på stortinget og i politikken, har det ikke helt gått opp for oss hvor viktig data er og hvor store ressurser vi sitter på i fellesskap. Helse er et godt eksempel der, fordi vi har organisert oss med et offentlig helsevesen i Norge så er et jo i utgangspunktet fellesskapet og offentligheten eier veldig mye av helsedataene. Og jeg tror vi må forstå hvor mye verdi som ligger i de dataene og organisere det på smarte og nye måter, litt sånn forenklet selvfølgelig. Vi burde hatt et sånt statsdata som på samme måte vi har Statoil, for å klare å sikre de verdiene fol fellesskapet fordi data er en ressurs som vi må tenke på litt på samme måte som med olje. Og derfor mener jeg det forenkler å kalle det et statsdata og sammenligne det som statoil er, men jeg tror det henger på de nødvendige knaggene i Norge, at vi forstår hva det handler om og hvor store de ressursene er. Tilbake til, jeg snakker mye om disse gamlegutta da, men han Bratteli var jo statsminister vi fant oljen, og de ante ikke hvor store ressurser de satt på da, hvor store verdier det kom til å bli. Det er jo først nå i nyere tid vi har fått høstet de verdiene. Og det samme tror jeg vi må tenke med dataeierskap. Vi må finne den samme balansen da mellom de internasjonale konsernene som kan og er interessert i dette, og passe på ressursen som det er for nasjonen. 

 

Silvija: Og forvaltning

 

Torstein: Ja ikke minst.

 

Silvija: Forvaltning av opsjonene. Jeg synes det er en fantastisk ide. Jeg har tenkt på et datadirektorat og ikke oljedirektorat, men jeg synes faktisk at din «statsdata» som en parallell til statoil er et mye mer «catchy» navn og lettere å fortså hva vi tenker her som en ressurs forvaltende, men også næringsdrivende organisasjon.

 

Torstein: Ja for spesielt i den tidlige fasen, der er jo statoil et godt eksempel. Da trenger man ofte den risikovillige kapitalen som staten er for å få i gang det markedet. Det er derfor jeg synes på en måte parallellene og knaggene til oljen er bra, for det er jo ikke sånn at man har ønsket eller hatt et oljemonopol i Norge. Et sterkt statlig eid selskap som driver fram utviklingen på vegne av fellesskapet for å sikre fellesskapets ressurser, og så har det endret seg veldig underveis.

 

Silvija: Hvis du tenker at de dataselskapene internasjonalt som når er de største selskapene i verden, altså hva slags verdier de sitter på og den prisingen du får. Det er egentlig vår felles enighet om fremtidig verdiskapning. Vi vet ikke hvordan vi skal beskatte det, men vi skjønner at det er de som eier fremtiden. Da kunne du egentlig bygget, når du først har data eller statsdata så kan du også ha «datafondet» i parallell til oljefondet hvor vi investerer egentlig fremtidig inntjening på en måte. All grunn til å tro at det blir større enn oljeinntjeningen når du ser på oljeselskapenes prising versus dataselskapenes prising internasjonalt.

 

Torstein: Noe av grunnen til at vi tror at dette også er så viktig er jo den tilliten vi har i Norge. D kjenner jo til det fra alle land, men vi er jo utrolige villige i Norge til å trykke «ok» på alle sånne privacy spørsmål som vi får fra alle de teknologi gigantene. For at det skal klare å fortsette så tror jeg du må ha den type struktur og for å sikre oss som fellesskap, hvis ikke tror jeg vi kommer til å gå på en kjempe smell som har en fare for å gjøre oss ekstremt introverte og på en måte avkoblet. Det er som du sier, et datafond tror er vanskelig å sette et beløp på det, men det er der verdiene kommer til å ligge i framtida. Når har vi gitt det i fra oss veldig gratis, men det er ingen grunn til at vi skal fortsette å gjøre det egentlig.

 

Silvija: Jeg så nå det sjette punktet, og det at Norges unike posisjon og muligheter i fremtiden og det har vi egentlig nå snakket om. Og algoritmer er egentlig bare skyggesiden til data, det er de strukturene vi bygger på toppen av dem og der tror jeg vi er litt enige om at vi skal bygge noe av dette her selv.

 

Torstein: Det er veldig viktig, og ikke minst det med og forstå det også. Jeg har vært litt overrasket over og, vi er jo litt trege med å endre skolesystemet vårt og sånt da. Igjen i Singapore har de hevet seg over kunstig intelligens og kjører ut korte og lange kurs i hele delen av befolkningen for å forstå hva som treffer de som samfunn når kunstig intelligens nå kommer til å ta over. Det tror jeg vi ikke forstår hvor viktig det er, og ikke være en nerd og forstå alt, men å forstå hva den teknologien er og betyr sånn at vi er trygge på den endringe som kommer rett og slett.

 

Silvija: Litt sånn tidsmessig så tror jeg at jeg går mot landing. Jeg har bare lyst til å si at du tidligere har snakket veldig spennende om romfart og romfarts mulighetene i Norge, og da kan folk gå tilbake til den andre podkasten vi har med deg. Da har vi vel også snakket med dette om det her om oljefondet ut av kull, som du har kjempet veldig mye for. Og som begge saker er i boks nå har jeg inntrykk av?

 

Torstein: Det er jo det som er det frustrerende med politikken, at ting tar veldig lang tid. Nå har vi endelig fått på plass en romfartsstrategi som jeg har kjempet for i vel en 6 år, siden stortinget vedtok at vi skulle lage det. Jeg er ikke helt fornøyd med hvordan den er innrettet da, den kunne ha vært enda mer offensiv. Men jeg er veldig glad for at vi har klart å komme til det skrittet. Oljefondet ut av kull og var jo en av de store seirene som jeg var med på å forhandle fram når jeg var helt ny på stortinget og vi har tatt viktige skritt, men nå bare for to uker siden så tok fondet det siste store skrittet og kvittet seg, rett og slett solgte seg ut av de største og mest forurensende selskapene som har mest negativ påvirkning på klima. Egentlig er det de store gruveselskapene, tyske RVE og brasilianske Vale for eksempel, som har enorme utslipp, og de skal vi nå heldigvis ikke eie.

 

Silvija: Det var kanskje også en god finansiell konsekvens og som vi kanskje ikke kunne ha sett før Covid og oljen.

 

Torstein: Helt sant:

 

Silvija: Jeg tror vi det siste spørsmålet, og det er: har du et slags livsmotto eller et lite sitat vi kan hekte på deg?

 

Torstein: Hehe. Alle de tingene der syns jeg er vanskelig, og har ikke et klart livsmotto, men selv lever jeg veldig etter det der at du må være med på å forandre verden og tro på at det med å være med å påvirke er mulig. Det synes jeg har vært det gøyeste å oppleve med å engasjere meg i politikk, i et så lite og fint land som Norge. Det engasjementet du legger inn i samfunnet og fellesskapet kan bidra og bety en forskjell. Så selv om det er alt i fra borettslaget eller et politisk parti, eller en interesseorganisasjon, så har vi enorme muligheter til å være med å påvirke. Nesten som det skulle bare være og spurt de som var med i miljøorganisasjonene som var med og jobbet med oss for å få oljefondet ut av kull. Jeg tror heller ikke forstod da hvor stor endring på verden på en måte den lille jobben gjorde i Norge kom te å få med det. SÅ det tror jeg er et ganske godt motto som også kan inspirere litt.

 

Silvija: Veldig bra. Torstein Tvedt Solberg, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte om fremtidens politikk og mot til å satse på Norges ulike styrker på nytt. 

 

Torstein: Vi må nok snakkes når vi har kommet oss gjennom den gjenoppbyggingen og se om det ble som vi håpet.

 

Silvija: Vi blir nok aldri ferdig, men i hvert fall at vi kommer skikkelig i gang. Takk.

 

Torstein: Tusen takk.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.tech- en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podkasten på vårt online universitet- Lørn.university.   

Quiz for Case #C0694

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: