LØRN case C0695 -
LØRN. SME

Ingunn Figenschou Eggen

Senior bedriftsrådgiver

SpareBank 1 SMN

Samarbeid som innovasjonskraft

LØRN case C0695 -
LØRN. SME

Ingunn Figenschou Eggen

Senior bedriftsrådgiver

SpareBank 1 SMN

Samarbeid som innovasjonskraft

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

31 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech- en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og Venner.



SS: Hei og velkommen til LØRN i samarbeid med BI og Digital Norway. Vi lager en podcast i dag med en gjest fra Proneo klyngen, og denne serien er en del av vår utforskning av endringsagenter. Hvem er de? Hva er det som gjør at de ønsker å jobbe med omstilling, og hva er det som gjør at de er effektive med omstilling? Og gjesten min i dag er Ingunn Figenschou Eggen som er senior bedriftsrådgiver i Sparebank 1 i SMN. Du får hjelpe meg med å tolke den der lange tittelen din riktig Ingunn. Velkommen.

IFE: Takk Takk.

SS: Veldig bra at du vil stille opp. Vi lagde denne listen av gode innovatører fra Proneo verdenen med Per Anders og i første runde var det litt for få damer også fikk vi noen fantastiske damer så det er jeg veldig glad for. Du, kan ikke du fortelle oss først og fremst littegrann om hvem er du og hva gjør du nå, og hvorfor jobber du med det?

IFE: Nei jeg heter jo da Ingunn Figenschou Eggen og jeg kjem fra Verdal i Trøndelag. Jeg har alltid vært veldig glad i å reise, oppleve nye ting, og det har nå resultert i at jeg har bodd i japan ett år, jeg har studert i Singapor, i forbindelse med at jeg har studert for å bli siviløkonom i bergen. Og jeg hadde egentlig ingen planer om å flytte tilbake til trøndelag, men så har jeg jo bodd ti år i Stavanger og jobbet for en amerikansk flymotorprodusent. Blant annet i USA og, men så har jeg flyttet tilbake til Trøndelag, og begynte å jobbe i Sparebank 1 SMN på Verdal, og da jobbet jeg med bedriftsrådgiving, og treffe bedrifter i hele regionen.

SS: Du jobber med også forretningsutvikling og vekst for dem?

IFE: Ja altså det er jo veldig sammensatt, altså vi har jo et veldig, vi har et stort næringsliv her i regionen, og det er jo etablert næringsliv, vi har masse gründere. Det er spinoffs fra etablert næringsliv, og jeg blir egentlig borti alle, altså vi spesialiserer ikke oss på et felt, men vi er borti det meste så vi blir veldig godt kjent med næringslivet i regionen.

SS: Spennende da kan du gi oss et helhetlig bilde av hva som skjer, men før vi gjør det, kan du fortelle oss litt mer om deg selv? Altså hva slags person er du? hva, har du noen interessante hobbyer?

IFE: Ja jeg er en sånn ganske sosial person, jeg liker å gå rundt og ha det artig i lag med folk. Veldig glad i å reise. Det er jo dessverre en hobby som ikke er så lett å gjøre akkurat nå i disse tider, men ellers så går det nå i toppturer, også randonee og friluftsliv.

SS: Da er det kanskje ikke rart at du ønsket deg tilbake, eller at du hadde i hvert fall en ekstra god grunn til å dra tilbake.

IFE: Jo altså, det er jo en kjempe fin plass å bo, hvis at du er opptatt av altså ski og friluftsliv sånn sett. Ellers kan jeg jo se at når jeg flyttet fra Verdal, da jeg var nitten år så hadde jeg ingen planer om å komme tilbake, og jeg visste ikke helt, jeg trodde Verdal var en liten plass så jeg ante ikke om alle mulighetene som var her. Men så flyttet jeg tilbake, og jeg er gjort klar over at det er jo en, altså det er jo virkelig en liten indrefilet i Norge spør du meg, med Verdals største, det er jo Norges tredje største industripark. Og vi har nærhet til NTNU og SINTEF. Så mye landbruk, havbruk, industri. Det er en veldig bra plass å bo.

SS: Jeg tror egentlig den nærheten til disse ekstremt gode forskningsorganisasjoner, men også en kanskje historisk, måte, forkjærlighet for veldig konkrete prosjekter, altså det virker som om det er veldig mye som settes i gang på det marine, maritime, energi relaterte, men også infrastruktur fra det området der. hvorfor det? og hva er, altså, fortell om denne fantastiske industriparken deres.

IFE: Det er jo altså, det har jo startet med det som du er, Kværner, det er jo hjørnesteinsbedrifter i Verdal, og på grunn av det så har det etablert seg mye andre bedrifter her. Og klart, oljebransjen den har jo svingt mye sant? Og vi har jo vært gjennom en del kriser før som ligner litt på den krisen vi er inne i nå. Men det som vi har lært at det er jo at bedriftene rundt omkring har jo vært veldig flink til å omstille seg og, altså prøvd å tatt, altså gjort krisen om til noe positivt. Og det har jo ført til at det her har blitt etablert en del nye selskap her I Verdal, her i regionen, som da er litt spinoffs fra Kværner som har gått nye veier igjen da.

SS: Så hva er hovedtingen som binder dem sammen industrielt? Hva slags produksjon skal vi tenke på?

IFE: Altså det er veldig sammensatt. Man ser at du har et stort verft som egentlig tradisjonelt gjorde alt selv. Så, når du opplever en litt krise så begynner du å ta bort det som ikke er kjernevirksomheten. Så alle ting man på en måte kun skiller ut fikk lov til å utvikle seg selv, og ikke bare være en underleverandør til Kværner lenger. Men, på en måte fikk stå på egne ben, og prøver å bli en individuell bedrift da til slutt.

SS: Jeg tenker egentlig, jeg tenker alt fra type propeller og materialer og spesielle rør, men også kanskje software og tjenester på toppen av dem.

IFE: Ja man har, man har litt av det oppå Verdal altså. Og det er et veldig, det er litt som et, jeg føler det er et Norge i miniatyr. Man har, man har absolutt alt ned på industriparken her. Men det er ikke alt som er like kjent for omverdenen.

SS: Og da har jeg også lyst til å spørre deg, altså det virker som dere er ganske samkoblet på grunn av et felles oppdrag, men klarer dere å utnytte arenaen til også å lære fra hverandre, og til å på måte å lage nye prosjekter på noe vis?

IFE: Jeg vil jo si at en fordel vi har er jo at, altså området er ikke veldig stort. Vi begynner å få en ganske god oversikt over hvem er det som jobber her, og åssen folk som jobber her sant. Det handler litt om å bli kjent med folk som jobber i andre bedrifter på området, og både i det som tilhører sin egen bransje, men og bedrifter i andre bransjer for å se om man har noe til felles som en kanskje kan jobbe sammen med. Så jeg tror jo at til syvende og sist så er det jo de derre personlig personlige relasjonene som dukker opp som, som gjør at det er enklere å samarbeide om ting.

SS: Hvis du forteller meg også littegrann om, et av perspektivene vi synes er veldig spennende med det området deres som Proneo er den der evnen til å fra en startup som har forsket frem noe kul teknologi, og kanskje begynt å lage det, til scaleup som er en bedrift på mer enn fem ansatte som begynner å forstå sin business model og klarer å skalere. Hva ser du der?

IFE: Jeg ser jo at det er jo enklere å starte opp en ny bedrift hvis at du føler at du er del av en litt større klynge da for å si det sånn. Gjerne så har du folk som har erfaring fra etablert næringsliv som finner ut at de skal satse på noe nytt, og da har de veldig mye folk med erfaring de kan sparre med, og ta del i den kompetansen som ligger her fra før. Så, et prosjekt som jeg har engasjert meg litt i gjennom min rolle i Sparebank 1, det er jo at vi, altså som bank, som en sparebank så er vi jo trettiseks prosent eid av samfunnet, og når det går bra med banken så har vi mulighet til å dele ut et utbytte. Og den delen som skal tilbake til samfunnet, det er det vi kaller et samfunnsutbytte. Og et av formålene der, det er jo å på måte å øke omstillingsevnen og skape næringsutvikling i regionen. Så vi er jo blant annet med å støtte et klyngeprosjekt i regionen her som heter Industrinavet i Trøndelag. Og det er jo et stort samarbeidsprosjekt. En slags sånn overbygning føler jeg da, som skal bidra til vekst i trøndersk næringsliv. Og det er jo ved at vi tilfører kompetanse, og vi legger til rette for innovasjon, og da skaper vi egentlig en sånn fin arena for nyetablerte bedrifter til å vokse videre.

SS: Jeg merker at det klør med en gang om å samle disse historiene, så vi får koble oss på det. Men du sier at du på måte du liker å gründere som lykkes. Så har dere noen strukturerte programmer for å få folk, liksom fra en idé til en positiv bunnlinje for eksempel?

IFE: Ja altså det er mange forskjellige program også både i gjennom Innovasjon Norge også har du et inkubator prosjekt til Proneo, det er ting gjennom Siva, så det er veldig mye ting som er samlet her på industriområdet, og sånn etablerer samlingen, der du virkelig tar det helt fra scratch der du samler folk som har, de har en idé, men de vet ikke helt hvordan de skal gjøre noe med idéen og bringe den videre. Og da er jeg jo ofte inne og har en, har litt undervisning da i forhold til, også hva skal de gjøre for å starte opp et selskap, hvordan skal de skaffe kapital, og hvordan skal de drifte. Så klart mange av dem som starter opp de har veldig fokus på den idéen de sitter med. Men det er nå på måte ta i litt videre da og, altså det er noe man skal tjene penger på og leve av.

SS: En av dilemmaene som du nevner for meg som spennende er at, altså, man må enten velge å hjelpe mange små eller fokusere på noen få og få dem lenger, altså, det er litt sånn bredde versus dybde. Hva tenker du?

IFE: Nei det er jo en sånn, det er jo veldig vanskelig egentlig for ofte så er jo veldig mange som har gode idéer, og hvis alle får litt støtte og litt drahjelp sant, så vil man kanskje tro at en del av dem klarer å, å komme seg videre, men så har man og gjerne en del, kanskje et samarbeidsprosjekt mellom en to-tre eksisterende bedrifter som virkelig har et stort potensiale. Skal man heller på måte sette inn støtet der, og prøv å få dem til å komme seg ikke bare i Trøndelag, men Norge og kanskje internasjonalt gjennombrudd?

SS: Har du noen eksempler for oss, noen konkrete bedrifter som, som du er veldig stolt av?

IFE: Altså skal ikke ta noen ære for noen ting jeg sånn sett, men altså det er jo, vi er jo borti mange bedrifter i banken som vi er med på å finansiere. Nå har jeg jo taushetsplikt, men Verdalsområdet her sant så har vi vært med å støtte en del bedrifter som er spinoffs fra Kværner, men som har faktisk kommet seg videre ute i internasjonalt marked.

SS: Du har jobbet for et amerikansk selskap selv så jeg har lyst til å spørre deg littegrann om dette her med å hjelpe folk, å tenke internasjonalt og stort fra starten av. Min opplevelse er at vi har ofte tekniske løsninger som er virkelig verdensklasse, men vi tør nesten ikke tenke det selv, og da blir det veldig vanskelig å få tak i de ordentlig store kundene også. Hva gjør man for å hjelpe folk med internasjonalisering og vekst?

IFE: Nei da tenker jeg at da må man sitte på et team som er, som har erfaring med det fra før. Klart er man en veldig liten bedrift så har man kanskje ikke, man har ikke tid, man har ikke ressurser, man har ikke kapital til å ta det løftet selv, men jeg tror da handler det om å snakke med folk som er litt i samme posisjon som har foretatt en sånn reise selv. Så at man lærer av noen som har gjort det før. Og da er det jo, altså Proneo har for eksempel et inkubatorprogram, det er der jeg er med å veilede bedrifter som har tenkt å ta steget videre, men så må man igjen finne, altså gode samarbeidspartnere for de bedriftene for å komme et hakk videre ut i verden.

SS: Du, hva gjør dere for å koble bedrifter på tvers av industrier, for der i området deres så er det også folk som er veldig gode med type olje og gass, det er folk som er veldig gode på det marine, med både fisk og andre ressurser, bio-ressurser, også er det folk som er veldig gode på det maritime, med skip og ferger og infrastruktur, egentlig broer tenker jeg og veier og. Hvordan kobler dere på tvers?

IFE: Altså det er jo, jeg tenker jo sånn gjennom min rolle da i bank, så jeg er jo borti veldig mye forskjellige kunder. Og hvis jeg ser at en kunde har et stort potensiale av å lære noe for eksempel fra havbruksnæringen, eller skulle ha snakket med noen innen olje og gass så bruker jeg på måte å ta opp en telefon og spør er det greit at vi, at min kunde tar kontakt med det og det selskapet?. Det er en sånn måte å bygge litt broer på. Samtidig så har vi arrangert studietur fra Verdalsmiljøet og ned til Ålesund for å lære mer av det maritime miljøet. Og senest i fjor så hadde vi en studietur, målet var egentlig hva kan aktører i industriparken i Verdal gjøre for å, for å få leverandører opp til havbruksnæringen litt lenger nord i Trøndelag?. Og da er det sånn at man samler en gjeng som er interessert til å lære, interessert til å bli kjent med nye folk. Så skaper man en arena, og drar på tur for å bli kjent. For jeg tror alt har med, det har med tillit å gjøre, du må bli kjent med folk. Før at du tør å ta opp telefonen.

SS: Du, hvem inspirerer deg? altså, ser du noen, og det kan godt være at de ikke jobber med på måte bank og rådgivning, men at det er folk som leder store internasjonale eller nasjonale institusjoner, noen som klarer å få innovasjon til å blomstre? Hvem tenker du på da?

IFE: Den syntes jeg var litt vanskelig. Jeg tror egentlig at det er mere en litt sånn, hva skal jeg si, litt mer sånn indre motivasjon. For hvordan skal man klare å gjøre jobben sin på en god måte? Og jeg tenker jeg jobber i bank, jobber med å rådgi bedrifter, samtidig så tenker jeg at hvis at jeg skal gjøre en god jobb så må jeg være ute i et marked der ting skjer, og det er spennende bedrifter, kommer i lag og finner på nye spennende ting, for da får jo jeg og en interessant hverdag. Som det er noen spesielle jeg henter inspirasjon av det vet jeg ikke, men jeg tror det er mere det å, litt sånn indre drive om å prøve å få gjøre jobben sin selv da, og hverdagen litt spennende rett og slett.

SS: Men det høres ut som du ganske aktivt oppsøker da de gode historiene og de aktive menneskene da?

IFE: Ja absolutt så, og det er jo sånn heldigvis så har jeg en jobb som lar meg gjøre det, og altså, jo mer jeg blir kjent med bedrifter i nærmiljøet og regionene rundt, jo mer føler jeg jeg kan gjøre for å tilføre kompetanse ut til de bedriftene som jeg har i min portefølje. Men så handler det litt om at, jeg har jo, jeg er fra Verdal, jeg har bodd en annen plass. Også ser jeg litt av verdien med at folk er ute og studerer også kommer de tilbake, men ny kunnskap. For da skjer en del ting, da får du et mangfold som er, som jeg tror er viktig for å skape innovasjon i et område. De må ikke være alle like.

SS: Nei det er utrolig viktig egentlig med både det der outside-inn perspektivet, og rett og slett flere perspektiver. Altså det å forstå at det finnes flere måter å tenke om problemstillinger på som kanskje virker så veldig, hva skal jeg si, opplagte for noen som bare har hørt en måte og bare tenkt og bare lært alltid på den måten da.

IFE: Og det tenker jeg er en sånn fordel om at, jeg har ikke bodd på Verdal hele og på en måte vært en del av industriparken hele tiden, men jeg har vært en annen plass, og til og med vært i USA, så kommer jeg tilbake så ser jeg på en litt annen måte. Så det tror jeg er et fint perspektiv å ha med seg da. Også tror jeg det er greit å, altså, vi har jo ungdommer som går på skole i dag som skal ut å ta en utdanning. Dem har vi bruk for i fremtiden. Så det er mer å få dem interessert til å ta en utdanning som kan være relevant for bedrifter som er her i Verdal og i regionen våres. Så jeg er jo ute å snakker med dem og, så syns jo det er kjempe spennendes. Jeg er med litt i ungt entreprenørskap og underviser dem og snakker om litt sånn egne erfaringer bare for å prøve å få dem til å skjønne hvor bra plasser egentlig er.

SS: Vi har lyst til å egentlig koble oss til LØRN på ungt entreprenørskap på den måten at vi har, vi lager historier for en region, også har vi veldig god erfaring med å koble oss på fagskoler, og be deres studenter egentlig skrive litt rapporter, også en sånn mini bacheloroppgave på en av bedriftene, og da blir de nødt til å lære seg om bedriftene i nærmiljøet sitt. Og det er helt utrolig hvor mange gode idéer som de kommer med i forhold til videre muligheter da for den bedriften, men det også en fin sånn mulighet for å ikke bare bli kjent med næringslivet, men eksponere seg selv da for næringslivet ikke sant. Så det er veldig gøy. Men hva tror du når vi først snakker om det, hva tror du er relevant kunnskap om, for fremtiden?

IFE: Nei altså jeg tror det er viktig å være god på teknologi, men ikke bare teknologien selv, men hvordan skal man bruke den for å skape nye produkter, skape vekst, men samtidig så tror jeg det derre med å ha gode relasjoner, derre med å bli godt kjent med folk, altså folk går aldri av moten. Jeg ser at det som er litt av den suksessen vi har hatt her i Verdalsmiljøet det er at det er en veldig fin gjeng av folk som har blitt godt kjent, også tør å by litt på seg selv, og det er ikke akkurat en sånn åtte til fire jobb. Det er, du må være med litt mer, du må ha litt sånn brennende engasjement for det, og når det er mange sånne som på måte gir litt av seg selv, deler litt, så tror jeg at vi skaper mye mer verdi enn at folk jobber i hver bedrift og på måte holder kortene litt tett til brystet da.

SS: Hva mener du er Norges unike muligheter i både den store omstillingen vi er i og kanskje også det du har sett de siste ukene som en konsekvens av COVID.

IFE: Nei jeg tror jo det, vi er god på omstilling. Det har vi vist før. Vi har vært i gjennom kriser før, og vi har brukt kriser til å skape positive ringvirkninger, og samtidig så tror jeg vi har en sånn generell, sånn tillit i samfunnet, sånn at det er, det er ganske trygt det derre med å snakke med nye folk, inviter dem til å komme på besøk i bedriften. Altså du er ikke så redd for at noen skal stjele idéen din og saksøke deg og mye sånne ting, men det er mer det at du deler litt av det man har, og ser kanskje litt sånn samarbeids potensiale med andre.

SS: Jeg har lyst å spørre deg også om det var noen store overraskelser for deg i forhold til COVID-19. Så hva var det som overrasket deg mest?

IFE: Egentlig hvor fort det går an å gjøre folk digitale med en liten krise. Jeg tenker selv jeg, når jeg jobbet i USA, måtte reise dit for å snakke med folk, vi hadde ikke teams på den tiden, så nå har ting skjedd veldig fort. Samtidig så tror jeg det er, altså, vi skal være forberedt på at sånne ting kan skje igjen, men det var i løpet av veldig få dager så gikk det fra å være et lite virus i Kina til å være en verdensomspennende pandemi, og da tror jeg folk må være raske til å omstille seg og prøve å se noen muligheter, og gjøre nødvendige grep da for å prøve å få fisen til å påvirke minst mulig da negativt.

SS: Jeg er veldig fascinert av både av den der sjokkdigitaliseringen, hvor folk er veldig skeptisk og noe motvillig tok i bruk verktøy hvor vi oppdaget at dette funker jo, og også litt det vi har oppdaget hva vi savner, også jeg syns egentlig møtene blir mer effektive digitalt for folk fordi folk har mere presise på, liksom på det vi sier når de tar ordet, og man er strengere på tid og sånt, men så savner jeg når det er vanskelige ting, når du må snakke litt ut av tur da, og når, så jeg savner på måte de vanskelige diskusjonene, der er det mye lettere hvis vi sitter i samme rom, og jeg savner kaffepausene.

IFE: Jeg har jo hatt hjemmekontor i ni uker så jeg kjenner på akkurat det samme og jeg har jo samtaler med kunder på videomøter og på telefon, så jeg kjenner jo på at jeg liker å treffe dem, jeg liker å være ute i en bedrift, det er jo da jeg kjenner at jeg, jeg lærer om bedriften, og jeg syns det er mye bedre å faktisk dra ut til bedriften enn at de kommer i et møte i banken da. Det gir et en helt annen måte å se ting på.

SS: Ja ikke sant, men det man kanskje kan lære av dette her er at vi tar halvparten av møtene fysisk og halvparten tar vi på telefon eller, blir litt mere hybride da i forhold til hvordan vi rigger til disse møtene våre.

IFE: Ja det tror jeg kommer til å skje. Men samtidig så tror jeg det der med at når du har etablert sånn fysisk relasjon så er det mye enklere å følge opp digitalt etterpå. Så jeg tror det er veldig rett du må ha en blanding.

SS: Men bortsett fra dette her med digital kommunikasjon så har jeg også lyst til å spørre deg litt mer om omstilling fordi, dette her har også gjort oss veldig oppmerksomme på at man må jobbe med omstilling det er ikke noe valg ikke sant. Og jeg ser at folk eller bedrifter og folk går to veldig forskjellige veier. Dette er veldig sånn spennende å se hvordan det definerer egentlig eierpersonligheten kanskje mer enn noe annet. Noen går i litt sånn frysepanikk modus, litt sånn rådyr foran billysene, og, og sier at nei nå er det permisjoner, permitteringer og det er krise og det er sparing, og da kan ikke vi snakke om innovasjon. Og det som skjer etter krisen, nå må vi bare overleve krisen ikke sant? Mens det er andre som sier at du dette her er en kjempe fin anledning til å bruke den tiden vi er i nå til å bygge kanskje noen av de musklene vi ikke har tid til å bygge under normale tider, og det er utrolig viktig å ikke på måte miste alle de musklene for vi må komme i gang så fort som overhodet mulig etter krisen, og den robustheten er jeg veldig imponert av. Og spørsmålet mitt er hva gjør dere for å hjelpe dem med å, men å på måte bygge den muskelen og ikke miste den?

IFE: Nei altså først og fremst så tror jeg det handler om å snakke med dem, sånn at de har en litt sånn forutsigbarhet for driften sin fremover. Det tror jeg er en viktig jobb for min del, men så er det der med å være en sparringspartner, altså hva er det du kan gjøre nytt akkurat nå? altså du har snakket om at du for eksempel skal ha en nettbutikk, det har du snakket om lenge, men kanskje akkurat nå er det krisen som gjør at da gjør du det. Det har vært en ting som folk har, noen bedrifter har gjort om. Samtidig så tror jeg det der med at vi må hjelpe bedriftene med å se litt lenger frem enn en måned fram i tid, altså det kommer en tid etter en krise. Og en krise har aldri vært kun negativt. Mange har klart å komme seg igjennom krisen på en god måte etterpå, og det det ser vi i dag og, det er mange som veldig berørt av COVID-19. Andre bedrifter går så det suser, så bildet er ganske sammensatt, men effekten har vi nok ikke sett helt enda da, den fulle effekten. Men jeg tror nok det har satt i gang en del sånn tankeprosesser til, til forskjellige bedrifter.

SS: Hva tenker du om bærekraft som kilde for vekst? Altså, jeg begynner å spørre om det spørsmålet nå fordi jeg syns at vi veldig lenge har snakket om bærekraft som en sånn, som en plikt nærmest ikke sant, eller god forretningshygiene, etikk også videre. Men jeg ser mer og mer i det siste at det er mange bedrifter som begynner å se på det som en mulighet for nye tjenester, som en mulighet til å differensiere seg, og ser du noe sånt noe?

IFE: Ja det ser jeg i alle høyeste grad. Det har jo altså, mitt perspektiv da som jobber i en bank som skal finansiere bedrifter som skal vokse og kanskje driv med business med utlandet, vi ser at kundene til bedriftene er mer og mer opptatt av bærekraft. Så det er naturlig nå som bedriftene må ta innover seg. Finansiering av bedrifter kommer til å være litt basert på om man driver i henhold til bærekraftsmålene. Man kan ikke drive å forurens veldig mye, å drive gammeldags mens markedet har gått en annen retning og driver mye grønnere. Så jeg tror det er en, altså det er en, jeg tror vi har villet at skulle være opptatt av bærekraft, det har vært et sånt in-begrep, helt til at folk ser at faktisk så kan jeg komme bare med å være den første bedriften som gjør ting på en ny og mer bærekraftig måte for å få nye kunder.

SS: Det blir rett og slett både hygiene, men også vekstmotor.

IFE: Absolutt.

SS: Har du et lite yndlingssitat eller livsmotto vi kunne hektet på deg?

IFE: Jeg tror jeg sier som Pippi jeg egentlig, sånn, dette har jeg ikke prøvd før så det klarer jeg sikkert.

SS: Ja, den elsker jeg og, og det er, det er litt sånn betryggende også når man, man er så redd for at kanskje man går en halv, et halvt skritt feil når man på måte i hvertfall ikke kommer noe vei hvis ikke man begynner.

IFE: Man må tør å ta noen sjanser egentlig. Hva er det teknisk som kan, hva er det verste som kan skje?

SS: Ja ikke sant. Det at man lærer noe.

IFE: Ja ikke sant. Man kan gå på en smell og, å gjøre ting feil, men da har man i hvert fall lært at man gjør ikke det igjen.

SS: Nei ikke sant. Ingunn er det noe viktig jeg har glemt å snakke om, ut i fra ditt perspektiv?

IFE: Nei jeg tror egentlig det jeg tenker mest på det er at skal vi få til omstilling og samarbeid så er det nødt til å være personlige relasjoner, også har jeg en litt sånn, jeg jobber jo veldig mye i små og mellomstore bedrifter som, de har ikke noen interne muskler for å drive omstillingsarbeid i det daglige. Så derfor ser jeg et veldig behov for at noen, altså et slags overbygning har et ansvar, et mandat til å være med og bidra for å kjøre et prosjekt og dra det videre. For jeg ser når du har en bedrift med fire-fem ansatte så har du tidsklemme, du, du har ikke tid til å gjøre så mye sånn ting du kanskje kan tjene på på sikt, men som du tar ikke tida til i hverdagen. Sånn at hvis noen på utsiden hjelper deg å skrive søknader, få tak i prosjektmidler, kjenner til virkemiddelapparatet, setter deg i, altså kobler deg mot rette personer som du kan, altså andre bedrifter som du kan samarbeide med. Så tror jeg det er en veldig god hjelp til mange av de små-mellomstore bedriftene vi har. For det ser jeg med dem jeg er ute å snakker med og at det, de har ikke tiden til å, altså innovasjon, og har ikke så mye tiden til forskning, det er et fremmedord, men er faktisk her på Verdal så har vi klart å gjort det mer til en sånn dagligdags ting som all ser nytten av fordi at vi har SINTEF er lokalisert på Verdal nå, og har en egen person som vi bare kan ringe til. Sånn veldig sånn, ja det er, det er folk som skaper positive ringvirkninger.

SS: Det er folk som skaper alle ringvirkninger, og det er like greit å, å på måte gjøre dem ambisiøse og modige, og det er utrolig spennendes å se hvordan dere gjør i hele regionen deres Ingunn. Ingunn Figenschou Eggen fra Sparebank 1 SMN tusen takk for at du var med oss i LØRN og lærte oss om å tenke både lokalt og globalt om god teknologi.

IFE: Ja takk for at jeg fikk bli med.



Du har nå lytte til en podcast fra Lørn.Tech- en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University.



Hvem er du, personlig og faglig?

Sosial, pliktoppfyllende, nysgjerrig, lyst til å lære mer.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Gjennom samfunnsutbyttet: Bidra til innovasjon og næringsutvikling. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle nye ideer. Finansbransjen er i stadig utvikling. Personlig brenner jeg for samarbeid mellom næringsliv, bank, klynger etc. for å skape arenaer og nettverk for innovasjon.

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Se gründere som lykkes. Jeg jobber mot gründere, oppstartsbedrifter og spin-offs fra etablert næringsliv, og bidrar med egeninnsats og bankens samfunnsutbytte til å skape nettverksarenaer for samarbeid.

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Hjelpe mange små eller fokusere på færre, men store aktører?

Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?

Delta i nettverksarenaer, bli kjent med andre i samme bransje, samt selskaper i helt andre bransjer man kan ha noe til felles med.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

- Studietur for å koble industriaktører innen olje med aktører innen havbruk

- Gründersamling

- Industriens dag

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Teknologi og relasjonskompetanse.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Generell åpenhet mellom selskaper – lav terskel for å samarbeide.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Nye måter å treffes på.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Jeg er ikke leder, men er på eget initiativ aktiv i næringslivet/samfunnet i min region.

Noen viktige bærekrafts perspektiver?

Stort fokus på innovasjon av nye bærekraftige ideer. Samarbeid for å nå målene er bærekraftsmål nr. 17.

Et yndlingssitat eler livsmotto?

«Dette har jeg ikke prøvd før så det klarer jeg sikkert».

Ingunn Figenschou Eggen
Senior bedriftsrådgiver
SpareBank 1 SMN
CASE ID: C0695
TEMA: DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
DATE : 200518
DURATION : 31 min
LITERATURE:
https://www.sparebank1.no/nb/smn/privat.html#/ https://www.sparebank1.no/nb/smn/privat.html#/
YOU WILL LØRN ABOUT:
Samarbeid mellom næringsliv, bank , klynger mm. Nettverk for innovasjon Gründerskap Innovasjon Omstilling
QUOTE
"Sammen får vi ting til å skje"
More Cases in topic of DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
#C1118
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Overføringsverdier og endringsledelse

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Endringer i offentlig sektor

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0303
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Lei en robot

Stein Inge Pedersen

Grunnlegger og daglig leder

DoitRobot AS