Hvem er du, personlig og faglig?
Sosial og nysgjerrig med et stort hjerte for innovasjon og utvikling.
Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?
Bidra til vekst og utvikling av norsk næringsliv.
Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?
Todelt: 1. Et viktig samfunnsoppdrag som det gir mening å jobbe for 2. Å møte bedrifter og personer som gløder for det de driver med og få lov til å være med på reisen til disse
Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?
Drift VS utvikling. Noen bedrifter og ledere evner å balansere dette utrolig godt, mens andre har store utfordringer. Dette er spesielt en utfordring i offentlig sektor. Det å være god på utvikling og innovasjon fordrer en annen type ledelse.
Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?
Forankring hos ledelse og medarbeidere, endringsagenter og pågangsmot.
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Jeg er ny i jobben, men i Helse Nord-Trøndelag jobbet jeg med å legge til rette for uttesting av teknologi i sykehusene.
Hvem inspirerer deg, gjennom lignende prosjekter?
Nasjonalt; Petter Stordalen. Mer lokalt vil jeg trekke frem en tidligere leder jeg jobbet mye med; leder for prehospital klinikk i Helse Nord-Trøndelag, Øystein Sende.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Tilpasnings- og omstillingsevne, teknologi, samarbeid på tvers av fagområder, samt relasjonskompetanse.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Vi er gode på teknologi. Norsk olje- og gassnæring har over en årrekke vært dyktige på å tilpasse seg nye rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt. Denne næringen har kompetanse og kunnskap som er viktig for fremtiden og for omstilling til grønn og bærekraftig verdiskaping.
Viktigste nye perspektiver fra Covid?
Evnen til nytenking og omstilling er kompetanse som kommer til å bli viktigere enn noen gang.
Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?
Jeg er ikke riktig person til å si at det funker, men jeg vektlegger åpen og direkte kommunikasjon i det meste jeg foretar meg. Videre liker jeg å tro at jeg er god til å lytte og involvere organisasjonen i utviklingsprosessene jeg har ansvar for. Men jeg må si at balansegangen mellom fart og brems er krevende da iveren etter å utvikle kan bli for stor, så her er det viktig å bruke de sosiale antennene.
Et yndlingssitat eller livsmotto?
«Du høster det du sår».
Hvem er du, personlig og faglig?
Sosial og nysgjerrig med et stort hjerte for innovasjon og utvikling.
Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?
Bidra til vekst og utvikling av norsk næringsliv.
Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?
Todelt: 1. Et viktig samfunnsoppdrag som det gir mening å jobbe for 2. Å møte bedrifter og personer som gløder for det de driver med og få lov til å være med på reisen til disse
Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?
Drift VS utvikling. Noen bedrifter og ledere evner å balansere dette utrolig godt, mens andre har store utfordringer. Dette er spesielt en utfordring i offentlig sektor. Det å være god på utvikling og innovasjon fordrer en annen type ledelse.
Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?
Forankring hos ledelse og medarbeidere, endringsagenter og pågangsmot.
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Jeg er ny i jobben, men i Helse Nord-Trøndelag jobbet jeg med å legge til rette for uttesting av teknologi i sykehusene.
Hvem inspirerer deg, gjennom lignende prosjekter?
Nasjonalt; Petter Stordalen. Mer lokalt vil jeg trekke frem en tidligere leder jeg jobbet mye med; leder for prehospital klinikk i Helse Nord-Trøndelag, Øystein Sende.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Tilpasnings- og omstillingsevne, teknologi, samarbeid på tvers av fagområder, samt relasjonskompetanse.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Vi er gode på teknologi. Norsk olje- og gassnæring har over en årrekke vært dyktige på å tilpasse seg nye rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt. Denne næringen har kompetanse og kunnskap som er viktig for fremtiden og for omstilling til grønn og bærekraftig verdiskaping.
Viktigste nye perspektiver fra Covid?
Evnen til nytenking og omstilling er kompetanse som kommer til å bli viktigere enn noen gang.
Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?
Jeg er ikke riktig person til å si at det funker, men jeg vektlegger åpen og direkte kommunikasjon i det meste jeg foretar meg. Videre liker jeg å tro at jeg er god til å lytte og involvere organisasjonen i utviklingsprosessene jeg har ansvar for. Men jeg må si at balansegangen mellom fart og brems er krevende da iveren etter å utvikle kan bli for stor, så her er det viktig å bruke de sosiale antennene.
Et yndlingssitat eller livsmotto?
«Du høster det du sår».
Dilemmaet drift vs utvikling Offentlig innovasjon Endringsledelse Vekst og utvikling av norsk næringsliv
Teaming to innovate; Amy C. Edmondsen og strategisk ledelse av Harald Knudsen og Bjørn-Tore Flåten
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Karl Munthe-Kaas
Styreleder
Oda
Anne-Lise Fredriksen
Utviklingsleder
NKI
Ole Gabrielsen
Direktør for teknologi og endring
Sarpsborg Kommune
Ingvar Didrik Haukland
Co-founder og Managing Partner
Innovationizer
Velkommen til lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Løren i samarbeid med BI og Digital Norway. Denne podcasten er en i vår serie om endringsagenter, hvor vi snakker med mange forskjellige mennesker som er veldig gode på omstilling og endringsledelse, og Norges unike inngang til denne her. Denne gangen så snakker jeg med Therese Troset Engan som er avdelingsleder for Innovasjon Norge i Trøndelag velkommen Therese
Therese Troset Engan: Tusen takk for det.
Silvija: Du ble anbefalt for oss som en som er god til å tenke innovasjon og tenke klynge, tenke samling, og tenke ambisjon i samarbeid med da Proneo Klyngen. Jeg antar at du kjenner en del bedrifter både i klyngen og andre i området. Gleder meg veldig til å få bedre innblikk i både hvem som er gode på innovasjon i regionen din, men også hvordan bygger man det videre. Hvilke triks har du lært gjennom ditt lange arbeid med innovasjonsutvikling i grenselandet offentlig og privat sektor. Høres det greit ut?
Det er veldig spennendes og takker for muligheten til å få lov til å snakke om hva som jeg syns er viktig og veldig engasjerende da.
Silvija: Veldig bra. Du Therese vi kjører samtalen i ca tre deler. Første del dreier seg om deg og din motivasjon og litt din historie, gjerne litt personlig og morsom biografi da. Og andre del dreier seg om de generelle muligheter du ser for regionen og for Norge. Hvordan tenker vi på innovasjon på nye måter, med nye forretningsmodeller, med det som blir mulig nå i den fjerde industrielle revolusjonen: Og den tredje delen kommer til å være litt sånn konkrete prosjekter hvis du kan fortelle oss om eksempler på ting som funker, gjerne skryt av bedrifter i, under dine vinger da. Så da begynner vi egentlig med å spørre deg om hvem Therese er og hva motiverer henne.
Therese: Ja. Ja jeg er 42, jeg bor på Verdal her i Trøndelag. Har jobba med innovasjon i privat og offentlig sektor siden 2003 når jeg var ferdig utdannet og har hatt ulike roller da i det økosystemet, og alt i fra å være gründer selv, vært coach for unge gründere, jobbet med innovasjon i store organisasjoner og havnet da i Innovasjon Norge. Så det er tema som engasjerer meg og jeg tror at i den tida vi er i nå, også er det utrolig viktig å ha fokus på omstillingsevner og innovasjon og være klar over hvordan type faktorer det er som faktisk fører til endring i ønsket retning.
Silvija: Therese jeg ser at du har startet med idrettsvitenskap, du har nå sports bakgrunn også?
Therese: Ja du når jeg var ferdig på på videregående så tror jeg var litt sånn som mange egentlig jeg var litt usikker på hva skulle bli bli når jeg ble stor og kanskje vet jo alle det, helt klart hva vi skal bli når vi blir stor, men da startet jeg med noe som jeg har visst at det, syns var artig så da gikk jeg et helt år med idrett grunn- og mellomfag før jeg havnet på bedriftsøkonomi etterhvert da. Men det tror jeg har ja, jeg er opptatt av å gjøre ting jeg liker å holde på med, og det var egentlig det som preget det, alle valgene jeg har tatt opp gjennom årene da, å få lov til å holde på med ting som gir deg glede og som engasjerer. Så så det er litt det bakgrunn for idrettsvalgene jeg har tatt da.
Silvija: Ja for jeg er litt nysgjerrig, jeg lyst til å spørre deg om du ser noe paralleller mellom det å coache folk i idrett, og det å coache gründere?
Therese: Ja jeg tror det er jo dream coaching tror jeg er uavhengig om det idrett eller om det er innenfor næringslivet så, så tror jeg det er, det er teknikker der som er ganske lik da. Og måten du stiller spørsmål på ikke bare innenfor idrett og næringsliv, men og i familiesituasjon i forhold til dine egne unger, så kan jo være vanskelige å være den gode coachen alltid da som fremmed, jeg tror at litt den teknikken vi får oss til å stille spørsmålene, og det å finne frem til din indre motivasjon da, som jeg tror er viktig. Den teknikken tror jeg du på måte kan finne igjen i mange områder.
Silvija: Spennende fordi jeg tror at nå det viktigste jeg har lært sånn generelt om livsmestring har jeg lært gjennom mine til tider som svømmer og det er noe med at du må, du må på måte holde ut, du må legge inn en lang, langvarig innsats ikke sant, også når du ikke har lyst til, det fins treninger som har bare helt pyton og det er ikke noe å gjøre med, sånn er det bare også går du gjennom det ikke sant, også er det noe med å bygge utholdenhet, men også, også dette her med å akseptere at du konkurrerer ofte og du vinner ikke alltid. Du vinner ganske sjelden, men det er greit. Sånn er det ikke sant, og det, også så vite litt hvordan du setter mål for deg selv, og jeg tror det er utrolig nyttig egentlig for alle unger og kanskje også alle voksne til å ha noen sånne, på måte ting som ikke bare er jobb, men som hjelper dem å øve seg på dette med målsettinger og utholdenhet.
Therese: Altså jeg tror jeg at det, det med idretten er kanskje det man, og det er jo mye snakk om det kanskje ikke, ikke nok altså, jeg tror det sosiale egenskapene du utvikler gjennom spesielt organisert idrett med noe individuelt. Det er jo en del samarbeid og relasjoner og kunnskaper rundt sosial, det sosiale som jeg tror er utrolig viktig da, og som er med deg hele livet, så jeg har jo jobba, har hatt utrolig mye glede av den erfaringen og de årene har hatt der jeg gjorde mest idrett da. Både fotball og håndball. Mye i forhold til vennskap, men det var liksom det med å klare å være en team medarbeider og lagspiller da som jeg tror er viktig for å lykkes på alle arenaer egentlig.
Silvija: Veldig fint. Jeg ser også du var i Glasgow og jobbet med internasjonal markedsføring. Kan ikke du fortelle litt om internasjonale perspektiver i forhold til hvorfor er det nyttig å komme seg ut og så komme tilbake?
Therese: Nei det, det jeg lærte mest i løpet av de tolv månedene da, intensive tolv månedene med mastergrad i Glasgow det var, vi var 30 ulike nasjonaliteter på vei med mastergraden, og det å lære ulike kulturer både respekt og forståelse det, det er jo nyttig alltid, og den toleransen for ulikhetene og, så så det, det var kanskje det viktigste læringen jeg tok meg til fra så jeg føler utrolig mye kunnskap som ligger i de ulike fagene, det å forstå internasjonal markedsføring versus jobbe i et lokalt marked da så, så det er jo ganske stor forskjell på det å jobbe i lokale markeder og det å jobbe i internasjonale marked med helt annen type kulturer og krefter som du skal gi på, i markedet.
Silvija: Du må ha, du må ha passet perfekt inn med utseende, jeg tenker skotsk..
Therese: Ja det kan du si. Så det var ikke noe problem å passe inn med hårfarge og fregner for å si det sånn.
Silvija: Ser så irsk- skotsk ut. Er nydelig. Men så kom du tilbake til Norge og du bestemte deg egentlig for å jobbe i grenselandet offentlig sektor, privat sektor. Og jeg er også nysgjerrig på hva som motiverer deg til det.
Therese: Ja altså egentlig så var det ikke veldig sånn bevisst på om jeg skulle jobbe i offentlig eller privat sektor. Igjen så, så er liksom noe med det å finne områder som engasjerer deg, og som, som jeg vet at du syns er artig å gå på arbeid. Og det har jeg alltid gjort da, alltid trivdes godt med jobben, og jeg er veldig opptatt av å ha jobber som utfordrer meg, og som gjør at du får, at du skaper noe. Så tror jeg skaperkraften den er veldig sterk og det kanskje først og fremst det som har drevet meg og gjort at jeg har tatt de valgene jeg har tatt, og så jeg begynte jo først å jobbe i landets største private inkubator faktisk helt på ... ECT 2003, var med på en spennende reise der og så kom etter hvert over i offentlig sektor, jobbet noen år i Innovasjon Norge. Før jeg var tilbake igjen i privat sektor, og jobbet i flere år i NT som er et stort energikonsern ned i midt-norge. Jobbet med innovasjon og forretningsutvikling der, men men hele tida så er liksom det og finne, finne ting som utfordrer deg så at du hele tiden balanserer det der med å jobbe med utfordrende ting samtidig som du får mestring, og det er en sånn hårfin balansegang så jeg har jo i perioder jobbet sånn på kanten av den mestringssonen, og litt for mye over i der det utfordres for mye, så du må liksom bevege deg litt frem og tilbake for er du for lenge i, utenfor det komfortable så, så kan det jo være krevende da, men jeg tror det for å jobbe med utviklet endring så tror jeg hele tiden du må, du må utfordre deg selv og du må tørre også kjenne at du, det er litt ubehagelig, og henter den usikkerheten for at jeg tror det er da du får, får utvikling da. Så den balansegangen tror jeg er viktig, og det tror jeg og er viktig i utviklingen til organisasjoner at du klarer å legge til rette for at folk skal få jobb med utfordringer samtidig som vi har mestringsfølelser da. Så ja, og det er det har drevet meg tror jeg i de valgene jeg har tatt.
Silvija: Ja men du virker som du også tatt et bevisst valg på å komme tilbake til på måte, det området du er fra, og det er sikkert masse både private grunner til det, men også at du ser noen unike styrker der. Altså det har vært veldig gøy å snakke med, med flere fra for eksempel Proneo klyngen hvor man er ganske bevisst på dette marine/maritime og sine, hva skal si, unik erfaringsbase, kanskje på verdensnivå. Jeg har lyst å høre littegrann på hvordan på måte hvordan spiller man på det? Hvordan jobber man med å skape kanskje nasjonale, internasjonale muligheter?
Therese: Ja det tror jeg jo veldig spesielt de også i Trøndelag også har vi jo store ressursbaser og vi har jo teknologimiljøet som er i Trondheim og rundt NTNU, Gløshaugen, Sintef, enormt viktig kunnskapsmiljø for hele landet og så har vi jo og sterke industrimiljø som du finner på rundt Verdal som er landets tredje største Industripark som du sikkert har fått fortalt allerede. Også ut på kysten så har vi havnæringen som, som også internasjonal, og har, har klart å overleve og videreutvikle seg over en årrekke. Også vil jeg jo si at innenfor et relativt lite område så har du Steinkjer som, med sine styrker og innenfor agriteknologi og bioøkonomi. Vi har bygget opp en innovasjonscampus på på Steinkjer og som har en viktig rolle innen Regional næringsutviklingen så vi har ganske mange store miljøer på ganske korte avstander da, og jeg tror at konkurransekraften ligger igjen og klarer å få til samarbeid i mellom de miljøene og innad i de miljøene da. Så og det har man lyktes godt med, og jeg tror man skal ikke undervurdere den kraften som ligger i det lokale engasjementet, og det å så klare å trekke fram styrken i mellom både bedriftene som er i regionen og tett koble opp i mot offentlig sektor da. Så jeg vil påstå at det er unikt og klart at det tiltrekker seg jo dyktige folk. Det er jo veldig spennendes å få lov til jobbe inn i mot så mange dyktige miljø som virkelig ligger i front på sine områder. så.
Silvija: Jeg, jeg, to spørsmål nå, og det ene er det relasjonelle her, for jeg er hellig overbevist om at på måte alle, all fremgang her i verden drives av individer. Motiverte individer med respekt for hverandre som på måte vil noe selv og drar andre med på den reisen. Og hvordan, hvordan sørger man for at man kjenner hverandre, at man vet om hverandres styrker over andres prosjekter, det er det ene, og det andre om du kunne fått hjelp, lært oss litt om Innovasjon Norge. Det er liksom et sånt begrep alle, alle tror de vet noe om, men egentlig så, så, så vet vi litt for lite om altså hvor stort og på hvilken måte man da skal jobbe.
Therese: Jeg kan si litt om det relasjonelle som du tok opp da. Jeg tror at relasjoner er kanskje viktigere enn noen gang. Og hvordan klarer man å utvikle og bygge de relasjonene? Jeg tror man må bruke de mulighetene man har til å delta på som en kan ikke stille på alle mulige arena for det utrolig mange arrangementer som foregår til enhver tid, men i forhold til det å jobbe med innovasjon så er det veldig undervurdert å stille på møteplasser for å, ja for å bygge relasjoner, for å diskutere med mange som har interesser i det samme området da, Og det tror jeg er utfordringen for veldig mange virksomheter, det er at mange kanskje undervurdere den effekten den har, så man stiller ikke opp på sånne uformelle arenaer for man er veldig usikker på utfallet deltakelsen. Og i det så tror jeg man mister veldig mye, for du må investere litt i den risikoen som ligger i, i det sant? Du må si litt på møtearena uten at du kanskje vet om du får noe tilbake der og da, men den investeringen den er viktig, og jeg tror mange fler organisasjoner burde sette av tid til sånne uformelle treff da. Også ikke ukritisk selvfølgelig, men jeg har selv erfaring med at man på måte undervurderer og nedprioriterer den type møteplasser. Og det tror jeg er de som lykkes, de forstår det, de er til stede på de rette arenaene og lufter telefonen, tar en telefon, snakker kort med folk for å bevare og utvikle den relasjonen da. Så, men, men når det gjelder Innovasjon Norge Så, det, det er jo en utrolig spennende organisasjon, jeg jobbet jo her for åtte år siden sist, og i løpet av de åtte årene så har jo skjedd stor utvikling med Innovasjon Norge. Vi er en stor organisasjon, vi har 10 regionkontorer til stede i over 30 land med utekontorer og kompetanse i ulike regioner. Og i løpet av de åtte årene så tør jeg å påstå at den organisasjonen nå har jobbet godt med innovasjon og utvikling av egen organisasjon da. Også er det selvfølgelig fortsatt mye å jobbe med videre, men det jo tatt et godt digitalt løft i forhold til å effektivisere prosesser med å jobbe godt med kundeoppfølging, og det å bidra til at systemene ikke skal hindre en god kundedialog da. Så det som skjer på internt i organisasjonen har vært viktig sånn som jeg opplever da. Nå har jeg ikke vært veldig lenge i Innovasjon Norge i den her runden tenkte å si, jeg kom jo i februar, men det er en organisasjon som har ekstremt dyktige folk, det mye kompetanse, spisskompetanse i Innovasjon Norge. Jeg opplever at det er glødende engasjement for å utvikle næringslivet. Også tror jeg jo at når vi snakker om forretningsmodeller og koblingene til offentlig sektor, det synes jeg er ganske interessant fordi at offentlig organisasjoner er kanskje litt en del, snakker kanskje for lite om kunden, fordi om du ikke er en direkte konkurranseutsatt så har du fortsatt en forretningsmodell, du har, du skal levere tjenester til kundene dine, det noen som er avhengig av de tjenestene. Så jeg tror at, og det opplever jeg og at i innovasjon Norge har fokus på, vi må jo utvikle våres egen forretningsmodell, til en hver tid sørge for at vi er relevante, og at vi er gode, og at vi leverer på de viktige samfunnsoppdragene vi har. Og jeg tror offentlig sektor og i større grad kanskje jeg utfordrer noen nå, men jeg mener at man burde ha jobbet mer med sin egen forretningsmodell. Ja, jeg vet ikke om jeg skal utdype mer, men.
Silvija: Jeg kan godt spinne litt på det fordi det, det som jeg opplever da om det er noen søknader til offentlig sektor og diverse institusjoner ikke sant, eller prosjekter, er at man føler seg veldig fanget av gamle definisjoner på en del ting ikke sant, at det er, om det er på måte utlysninger eller regler for tildeling eller hva det er ikke sant. Noe av dette her er skrevet for 5 eller 10 år siden eller det på måte man bruker fortsatt den kostnadstankegangen man hadde da, og den er basert på måten man drev med forskjellige ting da, i forrige runde, og den klarer ikke nødvendigvis fort nok å fange denne her fjerde industrielle revolusjonen og muligheter som ligger i det i full digital omstilling, og på noen områder så klarer man å snu seg, men det er alltid de som tør tenke selv, og tørr, tørr på måte å tolke rammeverkene med den, ut i fra den nye konteksten som får til mener jeg den beste offentlige ledelsen ikke sant. Og det der motet til å tenke selv, og til å tolke ut fra det verdensbilde vi har nå, ikke det vi hadde for fem år siden ikke sant, det er utrolig viktig. Hvordan bygger vi motet hos alle til å gjøre det da?
Therese: Ja, jeg tror du er inne på noe veldig viktig der, for at, at altså det med hva er det vi trenger da? Hva er det vi trenger for å klare å utvikle både offentlig sektor og privat sektor og kanskje spesielt jeg har lyst til å nevne offentlig sektor, og jeg tror at mot, vi trenger mot, vi trenger modige ledere, jeg tror det er noe av nøkkelen og så er det mange andre elementer, men jeg tror det motet, og den ureddheten som en nødvendig, den må vi se mer av, og begynne å forstå mye mer hva det er som driver den endringen, den utviklingen, og hvordan mennesker det er som da bør, som har ansvar for en del sentrale prosesser. Og jeg tror ikke det er veldig annerledes i privat sektor heller, men jeg tror kanskje at også offentlig sektor i stor, det er mange ledere, og jeg tror at i større grad bør tenke litt mer utradisjonelt i rekruttering. Jeg tror man bør finne flere mennesker som er uredd også tør å ta modige grep, selvfølgelig med den forankringen, den støtten man trenger rundt seg, men skal du få til store endringar på en del viktige områder så tror jeg det er det som kreves. Også må du, det er dynamisk, det er litt som om du har, du legger en strategi, en plan og så legger du dem i skuffer, og så er det svaret for de neste ti årene. Jeg tror at vi i offentlig sektor i hvert fall, erfaring fra, fra tidligere. Jobb innenfor helse har veldig mange, det er mye veldig flinke folk, det er store dokumenter ofte på 50 til 100 sider sant, og det som står der er kjempebra, men du kan aldri legge den i skuffer. Du må gjøre ting mer dynamisk og mer, ja mer dynamisk, og du må tenke endring kontinuerlige da. Og det nok en utfordring.
Silvija: Jeg tenker to ting. Det ene er at Norges, en av Norges unike styrker sånn som jeg opplever det, litt sånn med min outside-in perspektiv da. Mitt outside perspektiv er at vi har et offentlig sektor i Norge som er kunnskapsrik og som er rik og som er ambisiøs på vegne av Norge. Det er ikke en sånn forvaltning på autopilot opplever jeg i motsetning til veldig mange andre land da. Og der tenker jeg at en av de tingene som også er mulig det er å tenke at disse store offentlige institusjoner kan være gode innkjøpere for de små utrolig flinke teknologibedriftene vi har. Vi er veldig gode på å lage ny teknologi i våre SMBer som Norge består hovedsakelig av, men vi er ikke så veldig gode til å til å selge det vi lager. Liksom hvordan ser du mulighet med der for å, for å skape verdikjeder i fellesskap for å bygge folk forståelse for hvem de kan kjøpe fra, hvordan de kan bygge ting sammen lokalt?
Therese: Ja jeg tror, og det jobbes så veldig mye med med akkurat det du tar opp og som en, som en som utfordring, og ville bare få lov til å nevne og et program vi har i Innovasjon Norge som heter "Innovasjons Partnerskap" som nettopp skal gjøre at det offentlige, og tenke innovasjon i sine innkjøpsprosesser, og et tett samarbeid med teknologibedrifter da. Så de har jo gode virkemidler for å stimulere det du tar opp, og så tror jeg at, jeg tror nå at nøkkelen ligger i akkurat det du, du er innom der da i forhold til de små og dyktige bedriftene og i, i, kan jo nevne et eksempel der da. Vi har jo en ung teknologibedrift i Trøndelag som heter "Mode Sensors" som har jobba med å utvikle et plaster for å måle væskebalansen til pasienter. Veldig innovativ virksomhet som kommer å banker på døra til sykehusene i midt-norge og ber om et samarbeid, og der har du både St. Olav og Helse Nord-Trøndelag lagt til rette for å teste ut denne type teknologi da, i lag med bedriften. Og jeg tror at det samspillet er viktig for at vi skal klare å kommersialisere den teknologien. Vi må åpne opp og jobbe tett på de unge teknologibedriftene, og gi dem tilbakemelding på hva som funker og ikke funker sånn at du klarer å utvikle løsninger som er tilpasset behovene. Og de store utfordringene vi har innenfor helse og, så tror jeg nå at svarene ligger akkurat der og da, at vi blir gode på å teste nye løsninger. Og stille selvfølgelig krav til at vi, vi har, at sikkerhet er ivaretatt, at det ikke er noe risiko inn imot pasientgruppene osv. Så det ligger noen forutsetninger i bunnen, men hvis at vi blir gode på å teste nye ting, åpne opp. Jeg tror åpenhet da i det her er viktig, åpne opp, jobb godt, lammer de unge nye bedriftene som kanskje mangler markeder, mangler spisskompetansen som kanskje mange av de store organisasjonene har, så tror jeg nå at nøkkelen ligger der. Jeg tror vi kommersialiserer mer, og jeg tror vi får flere løsninger som treffer behovene som vi har. Så, så test, testing, lavterskel helt ifra fra at du sitter i et møte der du diskuterer en konkret løsning til at du begynner å teste i real life da. Så du får tett samarbeid helt i fra idé til du begynner å nærme deg kommersialiseringen av løsningen, og det er det vi jobber for i Innovasjon Norge, og i lag med bedriften finne, diskutere det. Hvordan kan vi sikre at man møter et behov ut i markedet, tett på kundene hele veien.
Silvija: Jeg synes det høres utrolig spennende ut, og det jeg sitter å tenker på er at man burde rett og slett hatt test budsjetter hvor man da ikke sant, får problemer med måten vi bygger opp budsjetter på i dag er at de er basert på kostnadsbildet for produksjonsmodeller sånn som de alltid har vært ikke sant, også effektiviserer vi litt her og der, men, men alt det som er grunnleggende nytt det, det, det har du ikke noe budsjett for noe sted ikke sant, også, også har vi litt for lite forståelse for hvordan går vi fra et lite budsjett på noe som vi tester til noe som etter hvert blir en kritisk del av produksjonen ikke sant. Men da tenker disse sandkasser som for eksempel, jeg tenker London de var så veldig gode på å innovere i finanssektoren sin nettopp fordi de skapte sånne regulatoriske sandkasser og finansielle sandkasser ikke sant, hvor det var begrenset tid, og på måte juridisk slagrom, og begrensede midler, men innenfor det så fikk man leke seg litt med det nye også fant man ut hvor risky det er og hvordan dette funker, også løper man inn i fremtiden raskere.
Therese: Ja jeg tror altså en ting er jo på måte dem som utviklet løsningene de må jo ha gode rammer for å kjøre testing sånn at du får løsninger best mulig, og at du tester hele veien i fra du starte om Ideen. Også tror jeg at du trenger organisasjoner som må sette av budsjettet for å delta på testing. For du bygge kompetanse sånn at ledere som er utviklingsorientert vil ofte ha evne til å sette av både tid og rammer til å delta på den type utviklingsaktiviteter. Også ligger det en risiko der og da er vi litt inne på den risiko, altså de utfordringene med å ta risiko. Jeg tror at for å få til utvikling så må du ta litt risiko, du må kanskje invistere i noe testprosjekter, og være med på noe samarbeid som ikke gir nytteverdi i morgen, men du bygger kompetanse, og det bidrar til at du kanskje blant de løsningene som testes så kommer en løsning som virkelig blir gull verdt, og som evner kommersialisering og tar ting helt ut, men hele veien så bygger du kompetanse, du bygger, bygger endringskraft, og ikke minst så er det utrolig motiverende å jobbe i organisasjoner som har lagt til rette for den type arbeid da, der du kan aktivt være med å teste nye løsninger. Så, men det som ofte er utfordringene det er jo det med innovasjonsbudsjetter, og det spesielt kan du se i den tiden vi er inne i nå og, så er jo noen av utfordringene at man kanskje kutter på invasjonsbudsjettet fordi at man er, det er ikke sikkert du får verdien i morgen, det kan hende du får noen to og tre, fire, fem, seks år og da er ofte den potten som blir ofra når det blir vanskelig økonomisk. Og det er jo en utfordring sånn som jeg ser i den tiden vi er inne i nå at man kanskje kutter på veldig viktige områder for å skape langsiktig utviklingskraft.
Silvija: Jeg syns det er utrolig, så nå beveger vi oss til den tredje delen av samtalen egentlig og det er nåtid og konkrete eksempler. Og det første konkret eksempel og jeg har lyst å ta grep i, det er rett og slett COVID-krisen. Fordi det vi opplever er at det er to veldig forskjellige veier bedrifter går. Noen går i panikk modus, og tenker at mens folk er ute i permitteringer så kan man ikke snakke innovasjon, altså man, det er liksom umusikalsk å snakke om fremtiden når folk er livredde da på jobben sin. Og så er det de andre som tenker at nei dette er egentlig veldig god tid til å bygge, fordi gode tider har man ikke tid, i dårlige tider har man ikke råd, men nå kan vi faktisk få tak i offentlige midler, vi kan få tak i diverse stimulansepakker. Norge er en helt unik posisjon egentlig til å tenke langsiktig ut av denne krisen, og de bedriftene tror jeg viser en robusthet som kommer til å gi dem de nye topposisjonene når vi kommer ut av dette her. Og det som fascinerer meg, dette kommer til å være kortvarig, altså vi snakker ikke om en 5 år gammel krise, vi vet at noe form for vaksine eller antibodytester eller noe kommer rett over sommeren ikke sant. Og det jeg lurer på hva kan vi gjøre for å få flest mulig bedrifter da til å skjønne den utrolige omstillings- og innovasjonsmuligheten som vi egentlig har fått nå.
Therese: Ja jeg tror jo, jeg tror mange skjønner den muligheten. Det opplever i hvert fall vi i Innovasjon Norge at det er mange som evner og snur seg, og tenker mulighet fremfor krise og, og det er, det er kanskje ikke alle som vil, vil få til det, men, men vi opplever at det er mange virksomheter nå som evner å tenke nytt i forhold til egen forretningsmodell og omstilling av virksomheten. Og jeg tror at den krisen, du kan se at det kommer kanskje en, det kommer ikke kanskje, det kommer helt sikkert en vaksine, men jeg tror at effekten av COVID-19 vil vi se i mange år fremover. Så jeg tror å det å ta det innover seg og tror jeg er viktig for at det fordrer at du kan ikke sitte bakpå og vente og tro at det går over om seks måneder eller to måneder for det kommer ikke til å gjøre det. Så det å begynne å tenke nytt, og det å i samspill med flere aktører da tror jeg er nøkkelen når det gjelder den omstillingen som, som vi nå har behov for i norsk næringsliv på mange områder. Tenk samspill, tenk nytt, og den kreativiteten tror jeg er på måte nøkkelen. Må være kreativ, må se på din egen forretningsmodell og tenk er det andre måter jeg kan levere tjenesten på, er det andre typer tjenester som vil være viktige å ta frem, andre typer partnere du må jobbe med? Og min anbefaling det er at man søker hjelp, og søker partnere for å få til det. Vi ser jo vi har jo egen satsing i Innovasjon Norge som heter Regional Omstilling med, med egne verktøy som er utviklet med tanke på å bidra til godt omstillingsarbeidet ut i distriktskommunene. Og vi ser at de verktøyene, den måten å jobbe på blir nå viktig, selv om mange flere kommuner og bedrifter. Og det er jo litt sånn, det er jo ikke noe hokus pokus, det er jo strategiarbeid, det er forretningsmodellarbeid, men Regional Omstilling legger jo opp til at man jobber i nettverk, og med god støtte da i de prosessene. Så tar vel seg god støtte og framtidsoptimisme er viktig da.
Silvija: Jeg syns at det er så utrolig spennende dere her disse konkrete omstillingsverkstedene også, så fordi altså litt for ofte så snakker vi om omstilling, litt konkret og så snakker vi om omstilling nesten som om det var en sykdom istedenfor å, istedenfor å på måte huske at det er faktisk en mulighet for fornyelse og nødvendig sådan også. Så jeg har lyst til egentlig å spørre deg sånn mot slutten hva er dine tre viktigste tips da som du gir til folk når de går i sånne omstillingsverksteder, innovasjonsverksteder som dere har?
Silvija: Jeg tror man må tenke langsiktig, tenke samarbeid, og så er det viktig å være kreativ. Søk svarene utenfor, kanskje den sfæren eller den boksen som du har jobbet inni da. Jeg tror kreativitet er kanskje den nøkkelen.
Silvija: Du også bærekraft er noe som vi ofte snakker om som om det var en plikt, sånn tung plikt, mens det, jeg tror at det ligger store vekstmuligheter i alle de 17 bærekraftsmålene som vi har fått fra FN. Ser du noen konkrete eksempler i din region på dette her?
Therese: Ja altså bærekraft er jo et viktig tema, og i den krisen som vi kanskje opplever nå spesielt innenfor olje- og gassnæringen så må vi være en stor sak spesielt i vår region. I det siste så har jeg jo lyst til å faktisk trekke frem Kværner som, som jobber aktivt nå med å utvikle bærekraftige forretningsmodeller. Og det, det tror jeg og er viktig, og derfor så tror jeg det er viktig at man finner gode løsninger for den næringen. For at vi trenger spisskompetansen, ressursene for å klare den omstillingen over til nye bærekraftige forretningsmodeller. Og det jobbes det allerede godt da til Kværner.
Silvija: Jeg synes det er veldig spennende egentlig å tenke at en sånn egentlig ganske gammel bedrift, hjørnesteinsbedrift, veldig godt lokalt forankret tenker så langsiktig både forover og bakover da. Har du, har du noen, noen lokale helter, noen som inspirerer deg som du kunne spilt inn til oss så vi burde lære fra?
Therese: Ja jeg har latt meg ganske lett inspirere og engasjere så kan jo være en utfordringen inni mellom, men jeg har tidligere jobbet i Hele Nord-Trøndelag med innovasjonen der så jobbet jeg i lag med en leder der som er leder for prehospitale tjenester i Helse Nord-Trøndelag, og som er veldig dyktig på å tenke utvikling, og som har klart å utvikle både kultur og tjenester til prehospitale tjenester. Så det, han vil jeg absolutt anbefale, han heter Øystein Sunde.
Silvija: Du, har du er yndlingssitat som vi kan hekte på deg?
Therese: Du jeg, jeg bruker ikke sitater noe mye da, men jeg sier jo litt, sier ofte at du må gi for å få noe tilbake, du må liksom gi litt av deg selv, by på deg selv, så det sitatet er kanskje det som ligger nærmest i forhold til det.
Silvija: Veldig gøy. Therese Troset Engan, avdelingsleder for Innovasjon Norge i Trøndelag, tusen takk for at du var med oss i LØRN, og inspirerte oss om å tenke stolt, ambisiøst og lokalt.
Therese: Tusen takk for at jeg fikk komme.
Du har nå lyttet til en podcast fra lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: