LØRN Case #C0701
Den smarte hytta
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med salgssjef hos Sikom, Torfinn Schiefloe. Sikom leverer norskprodusert smart teknologi for hus og hytte. Dette gjør de blant annet via en app kalt Sikom Living hvor du enkelt kan styre og ha kontroll på oppvarming, temperatur, strømforbruk og alarm. I episoden forteller Torfinn mer om norskprodusert hytteteknologi og hvordan Sikom jobber for at vi skal få grønnere strøm. Det handler om å se muligheter i den tiden vi er i nå og ta mulighetene i bruk selv om man kanskje ikke er den største bedriften forteller Torfinn i episoden.

Torfinn Solem Schiefloe

Salgssjef

Sikom

"Hvordan skape løsninger som dekker kundens behov samtidig som vi bidrar til FNs bærekraftsmål og norsk produksjon?"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 42 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

Snart 51 år, gift og har to veldig lærevillige avgangselever. En irsk setter, hytte, jakt, fiske og ski er sentrale deler av livet mitt. Har 20 års fartstid i teknologisk gründer-miljø.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Levere norskprodusert smart teknologi for hus og hytter.

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Å løse våre kunders utfordringer på best mulig måte. Teknologien kan brukes til så mye mer enn bare hus og hytter; gatebelysning, flaggermuskolonier, damanlegg osv.

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Hvordan skape løsninger som dekker kundens behov samtidig som vi bidrar til FNs bærekraftsmål og norsk produksjon.

Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?

Lytt, spør og lær.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Nord-Senja og REN-RESPONS (Røros).

Hvem inspirerer deg, gjennom lignende prosjekter?

Det som inspirerer mest er at en liten aktør som Sikom klarer å skape relevant teknologi som bidrar til å løse store samfunnsmessige problemer.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Å kunne se at dine detaljer skal i passe inn i det store bildet vil være viktig. At vi ikke blir for navlebeskuende på egen teknologi.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er teknologi-fokusert og vi adopterer teknologi på en annen måte enn andre land. Det gir oss et forsprang.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Verden ble plutselig veldig liten. Når krisen rammer klarer vi å stå sammen for å komme ut av det. Skulle ønske vi kunne bruke samme internasjonale samhold til å løse andre globale problemer.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Et klokt befal sa en gang: «Du skal ikke kreve av andre det du ikke er villig til å gjøre selv». Det kan vel beskrive meg som leder.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Vi tar FNs bærekraftsmål på alvor og ser hele tiden på det vi gjør i det perspektivet.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Å tro overlater vi til de troende, vi skal vite – Lt. Brovold, Klassesjef Befalskolen for Hærens Sanitet.

Kan du oppsummere vår samtale med 3 ord?

Jordnær, inspirerende, opplysende.

Hvem er du, personlig og faglig?

Snart 51 år, gift og har to veldig lærevillige avgangselever. En irsk setter, hytte, jakt, fiske og ski er sentrale deler av livet mitt. Har 20 års fartstid i teknologisk gründer-miljø.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Levere norskprodusert smart teknologi for hus og hytter.

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Å løse våre kunders utfordringer på best mulig måte. Teknologien kan brukes til så mye mer enn bare hus og hytter; gatebelysning, flaggermuskolonier, damanlegg osv.

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Hvordan skape løsninger som dekker kundens behov samtidig som vi bidrar til FNs bærekraftsmål og norsk produksjon.

Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?

Lytt, spør og lær.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Nord-Senja og REN-RESPONS (Røros).

Hvem inspirerer deg, gjennom lignende prosjekter?

Det som inspirerer mest er at en liten aktør som Sikom klarer å skape relevant teknologi som bidrar til å løse store samfunnsmessige problemer.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Å kunne se at dine detaljer skal i passe inn i det store bildet vil være viktig. At vi ikke blir for navlebeskuende på egen teknologi.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er teknologi-fokusert og vi adopterer teknologi på en annen måte enn andre land. Det gir oss et forsprang.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Verden ble plutselig veldig liten. Når krisen rammer klarer vi å stå sammen for å komme ut av det. Skulle ønske vi kunne bruke samme internasjonale samhold til å løse andre globale problemer.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Et klokt befal sa en gang: «Du skal ikke kreve av andre det du ikke er villig til å gjøre selv». Det kan vel beskrive meg som leder.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Vi tar FNs bærekraftsmål på alvor og ser hele tiden på det vi gjør i det perspektivet.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Å tro overlater vi til de troende, vi skal vite – Lt. Brovold, Klassesjef Befalskolen for Hærens Sanitet.

Kan du oppsummere vår samtale med 3 ord?

Jordnær, inspirerende, opplysende.

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Sikom
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200519
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


EnergioptimaliseringEffektivisering
Strømforbruk
Bærekraft

Mer læring:

Proneo.no

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer

Lytt #C0701

Tekst for Case #C0701

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn podcast i samarbeid med BI og Digital Norway. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Torfinn Solem Schiefloe som er salgssjef i selskapet Sikom AS, som var medlem i Proneo Klyngen. Velkommen Torfinn! Det blir så forferdelig lange og mange titler her, men poenget med denne podcasten er at vi lager en serie om endringsagenter. Vi prøver å finne selskaper som er flinke til å se muligheter i den omstillingen som verden går igjennom nå. Og implementerer dem selv om de ikke er verdens største eller verdens … hva skal jeg si … best plasserte i forhold til en eller annen  naturressurs. Og der har vi da snakket med flere utrolige spennende selskaper innenfor marin og maritim, og egentlig noe infostruktur i fra Proneo. Men nå snakker vi altså med selskap som driver med energi optimalisering

 

Torfinn Solem Schiefloe: Ja, stemmer det. Vi er jo et lite selskap egentlig. Men vi har jo egentlig ganske lang fartstid. Vi startet i 97 med å styre fjernstyrt varme på hytter i Norge. Det var det første produktet vi lanserte. Og det puslet vi med i ganske mange år, også fikk vi i 2014 noen nye eiere og da begynte også energiverket å endre seg. Da begynte det å bli snakk om for lite energi og for lite effekt samtidig og da måtte man begynte å tenke nytt. Og da lage vi en løsning som går på å balansere ut energi kontra det å forbruke energi, mye energi samtidig. Erfaringer fra hyttemarkedet er jo egentlig veldig relevant da, for der er det jo … ring ut av løsninger, dem slår på all varme samtidig, mens den fremtidige ring løsningen vil jo være mer balansert oppvarming hvor vi roterer på rom, for å unngå å skape effekttopper i «gridden» egentlig. Veldig spennende.

 

Silvija: Litt sånn enkelt fortalt nå, hvis jeg har et hus hvor jeg må for eksempel lade bil og skru på induksjons ovnen samtidig, og det gjør vi veldig mange i dette landet omtrent samtidig … Så er det en sånn topp, eller sånn «peak» som ikke er så veldig godt for strømforbruket, eller for sikringene i huset mitt?

 

Torfinn: Ja, stemmer det. Da har vi laget masse små egentlig, produkter og små løsninger som vi kan montere rundt omkring i huset, som gjør at huset, altså alle de elektroniske lastene i huset som komfyr, elbiler, varmekabler, varmtvanntank - dem jobber sammen for å unngå å stå på samtidig. Og veldig mye av den varmen og det vi har i Norge i dag, det er jo oppmagasinert energi, altså varmvannstanken den er jo 200 liter, og 70 grader varmtvann. Varmekablene som ligger nedstøpt i betongen, der er jo betongen 20 grader varm. Så når du skrur på komfyren, så kan nok den kobles ut uten at du merker det på komforten, men at du merker det på det faktiske strømforbruket i stedefor. At du senker strømforbruket. Og det samme med elbilalderen, den trenger egentlig ikke å lade bilden når du lager mat. For den lille halvtimen det tar å lage mat, da kan elbilen stå uten laderen. Og det går utover … det er med på å redusere strømforbruket og effektforbruket. Og det er jo noe som norske myndigheter er veldig glade i, regulering, dem ønsker jo å regulere oss ut av dette her ved å tilføre en ny avgift på effekt i Norge. Så det er jo litt det vi prøver å lage, lage en løsning som fungerer for deg sånn isolertsett i en husstand. Men også når vi begynner å se på dette her i forhold til mange husstander i lag. Akkurat nå er jeg på Røros, et kjempespennende prosjekt på røros hvor vi ser på mange husstander hvor alle husstandene på mange måter skal snakke sammen for å optimalisere bruken av energi på Røros.

 

Silvija: Så dere bygger både energismarte hus, energismarte grupper, altså bygd nesten?

 

Torfinn: Ja, hele meningen er jo at du skal kunne.. Og det er jo noe av det som er litt … i innovasjon i dag, at det må være skalerbart. Og spesielt når det gjelder energiforbruk, vi må se på et helt nabolag. For det kan være nok energi til å lade elbilen din samtidig som du lager mat, avhengig av hva naboen gjør. For det finnes energi der, men vi må bare få brukt den riktig. Så det er kjempestort sånt læringsprosjekt vi har på Røros sammen med både.. Røros og Equinor og Power og flere til som er med i det prosjektet her, da. Det innbefatter både el-bil landing og solcelleproduksjon, batterikapasitet og husholdningsenergi.

 

Silvija: I den flotte UNESCO, beskyttede Røros. Hvor jeg tenker at sånt er ekstra riktig, da.

 

Torfinn: Ja det er jo en veldig ren og fin plass. Varemerket til Røros er jo at det skal være rent og ryddig og pent, og dem er veldig opptatt av kortreist kvalitet oppå Røros her og.

 

Silvija: Du, et sånt dummie-spørsmål fra meg. En av de tingene som vi opplever da, i huset vårt, er at en ting er at visse ting som får sikringene til å gå, så jeg skjønner at det kan man da balansere og styre igjennom et sånt smart system. En annen problemstilling er at vi vet ikke hvorfor strømregningen blir så stor. For vi skjønner ikke hva som egentlig drar med strøm. Inngår dette i noe form for overvåkning av strømforbruket?

 

Torfinn: Ja, vi monotorer strømforbruket, vi baserer jo oss veldig mye på den automatiske strømmåleren som er montert i alle norske hjem. Ut ifra den så henter vi sanntidsdata på strøm bilder da, sånn at vi vet at når du skrur på komfyren så ser vi at strømforbruket øker. Også må noe av utstyret vårt reagere for å dempe trykket, da. Vi kan.. vi får ikke til å identifisere at strømtyven i huset ditt er… er den og den gjenstanden.. Det vil vi slite med. Men, vi balanserer ut sånn at vi på noen måter holder oss innenfor hovedsikringskravet. Sånn at du kan ha mindre inntakssikring i forhold til hva som er behovet. Fordi du bruker strømmen riktig, da. Det handler om å bruke strøm og bruke grønn energi riktig.

 

Silvija: Ja, og det er der jeg tror det er kjempestore muligheter. Og egentlig en liten bestilling fra meg, da. Fire unger med hver sin Ipad, pluss tre voksne med hvert sitt sett med Ipadder og PCer og alt mulig som lader hele tiden. Og det å forstå det nye energiforbruket, altså en ting er at nå har vi gått fra vanlig ovn til induksjonsovn og vi skjønner ikke hva det betyr for strømmen, men på en måte alt det nye, altså hele huset går jo på diverse former for batterier og direkte forbruk. Og det hadde vært utrolig interessant egentlig, å forstå hvordan man kan være energismart i disse nye husene.

 

Torfinn: Ja, det er jo..  induksjonstoppen er jo kommet fra et resultat av at vi da ønsker å bruke minst mulig tid på å lage mat. For du bruker jo like mye energi på en induksjonstopp som du gjør på en vanlig tradisjonell koketopp, det er bare tidsaspektet som er forskjellig.  Så med en induksjonstopp så vil du få en høyere energi peak, men du bruker kortere tid på å lage mat. Så akkurat på induksjonstoppen kan jo være et innspill på strømforbruket. Når det gjelder alle sånne husholdningsartikler som Ipadder og pcer og sånn som du har stående på lading dem trekker egentlig ikke så mye på strøm. Det er jo alt det andre, varme spesielt som trekkes frem i Norge.

 

Silvija: Vi kommer tilbake til hvordan dette her innoveres på, for jeg er veldig nysgjerrig på hvor mye Internet of Things og hvor denne sensorikken skal være med og så videre. Men før vi gjør dette Torfinn, må vi snakke litte grann om deg. Hvem er du og hva motiverer deg?

 

Torfinn: Nei, jeg er en beskjeden trønder, da - som har rukket å bli 51 år. Klarte å gifte meg en gang for 21 år siden og klarte å produsere to skjønne lærevillige døtre. Jeg har lite hår på hodet, og det er fordi jeg er sistemann som får lov til å dusje her. Så jeg får ikke så mye varmtvann, så da må jeg ha lite hår. Neida, utgangspunktet mitt er ganske langt i fra det jeg driver med, for jeg er utdannet snekker. På fritiden … Hvis jeg skal si noe om det..  Så er jeg faktisk en ganske livlig jeger og fisker og trives i fjellet. Og selvfølgelig – jeg har hytte siden jeg leverer 10:21

 

Silvija: Nå som du må være masse hjemme på grunn av COVID, hvilket rom trives du best i?

 

Torfinn: Faktisk på låven, der har jeg innredet meg mitt eget treningsstudio og eget snekkerverksted. Så der har jeg tilbrakt enhver ettermiddag etter at Corona kom til Norge.

 

Silvija: Du må bare anlegge en liten dusj der så har du …

 

Torfinn: Haha, nei det har regnet så mye i Trøndelag at det har egentlig ikke vært noe problem, for det er egentlig bare å gå ut også får du dusjet.

 

Silvija: Haha, får varmet det opp, da. Men du, hva motiverte deg til å begynne å drive med smart strøm?

 

Torfinn: Du, det er mange ting. Det ene er at jeg tror at jeg er fra naturens side utstyrt med en genuin side med nysgjerrighet, også er jeg ganske lærevillig. Og den kombinasjonen syns jeg er interessant. Det å hele tiden tørre å si at «Det her kan jeg ikke, men det kan jeg sikkert lære meg». Det tror jeg er viktig. Og bakgrunnen min som håndverker er jo for så vidt viktig nok den, fordi kundene mine er jo håndverkere som elektrikere, så man må snakke samme språk. Men så er det hele tiden det å faktisk kunne bruke den kunnskapen som vi tilegner oss med at vi går fra personsøker teknologi til SMS-teknologi til mobildata teknologi, til narrow band, IOT. Hvor vi kan tilby mer og mer informasjon og knytte den informasjonen sammen med viktige elementer i et hus for å kunne gjøre hverdagen din bedre og billigere. Det er givende. Så det morsomste jeg jobber med er å lære, og å dele kunnskapen med mine kunder. Det er morsomt.

 

Silvija: Jeg syns det er litt sånn spennende å se hvor lærevillig du er. Eller Læresulten du er. Hvorfor kalles håndverkere og snekkere sånne?

 

Torfinn: Ja, det kan du spørre om. Jeg kommer fra en forskerfamilie, da – så de var litt skuffet når jeg valgte å bli håndverker fordi det var litt under …  harry, tror jeg, for enkelte av dem. Men dem aksepterte jo det da. Jeg kommer fra et veldig belest hjem med mye kunnskap. Kanskje arv og miljø spiller litt med rolle enn hva man tror. Men akkurat det vi driver med nå er litt banebrytende, fordi det er ikke gjort noe i nevneverdig grad i Norge. Og det er først i de siste årene det har blitt en aktualisert problemstilling. Og da er det litt morsomt at vi startet med dette for 4 år siden, så vi er litt forut for det. Og vi har brukt mye tid og ressurser på å analysere og forstå hvordan strøm brukes i norske hjem. Hvordan kan vi på virker det, hva er myndighetenes krav, hvordan vil dette være ovenfor dem som eier e-strøm nettet i Norge. Og det viser seg at kunnskapen som er generert i løpet av de siste årene på det her, den er litt unik i Norges sammenheng. Og vi har plukket inn på en hel haug store prosjekter, og da syns jeg det er litt sånn at, et lite selskap er under 20 ansatte, blir plukket ut og er med og konkurrere med Equinor, er med å konkurrere med store multinasjonale selskaper, så sitter da 20 trøndere her med kunnskap som dem ikke har.

 

Silvija: Veldig gøy! Fortell litt om hvordan det funker. Altså, teknologien dere bruker, er et mye… sensorer?

 

Torfinn: Det funker ganske enkelt. Det er det at på alle de store lastene, altså ta varmvannstanken, der kobler vi på en liten dings som styrer varmtvannstanen. Så vi har en liten dings som vi har koblet til strømmåleren. Så har vi en liten dings koblet til varmekablene, el-billaderen og som sitter og koordinerer alt. Så han får impulsene sine i fra strømmålere om at nå er strømforbruket ditt høyt. Så har du sagt at varmtvannstanken er noe som du kan bruke til å trekke ned forbruket. Så kobler vi ut varmtvannsvannet. Det fungerer egentlig veldig enkelt. Så er jo det ganske komplisert på baksiden. Vi har masse sånne regler om at varmvannstanken skal jo da bestandig stå på, i fare for bakterie oppbygning. Så alt dette her må vi ta hensyn til når vi er med på å regulere energiforbruket. At vi ikke gjør vondt verre for å si det sånn. Jeg tror ikke vi hadde fått noe stjerne i margen hvis vi hadde forårsaket mysterieutbrudd hjemme hos kundene våre. Det hadde vært relativt stort surt ansikt, tror jeg vi hadde fått da. Men vi har masse typer sensorer på våre greier, så vi får hele huset til å snakke sammen. Så det er koordinert da.

 

Silvija: Og det dilemmaet som jeg syns er veldig spennende her, som du egentlig startet med, er dette med at det er ikke bare bærekraft og fremtid. I Norge betyr ikke nødvendigvis at vi skal bruke mindre energi, for vi er et land som krever mye energi, gitt vårt klima og sånn. Men at vi skal bruke den smartere.

 

Torfinn: Ja, det handler om at vi skal bruke den riktig. Jeg tror … som vi buker å argumentere med av og til, at hvis du ser litt tilbake på historien, hvis du ser på utbyggingen av Hardanger masten, monster mastene i Hardanger. Så var jo det kjempe motstand. Alle sammen var uenig. Og på Trøndelagskysten så er jo det store diskusjoner og kranglinger om vindkraft og utforskning om Tyskland kom til Norge for å bygge vindkraft. Så i Norge har vi pr. definisjon nok energi. Men vi bruker det rett og slett feil.  Vi bruker.. Og det er jo litt sånn samfunnet vårt er regulert – alle barn i skolen står jo opp om morgen for å få ungene ut av huset og på skolen. Også drar vi på jobb. Og det er jo majoriteten av befolkningen det. Som er i den alderen. Og samfunnet vårt reguleres da 8 timer fritid, 8 timer søvn og 8 timer arbeid. Og det tilsier vi gjør veldig mye samtidig. Og det er den samtidighetsfaktoren som er vanskelig. Det er en time med rush trafikk på E6, så kan vi ikke bygge en 10-felts motorfelt for å ta unna den timen. Vi må se på et mye større perspektiv enn det. Så har vi jo en sånn, enn av verdiene våre i Sikom handler jo om å lage bærekraftige løsninger og vi mener jo det at hvis vi klarer å bruke energien riktig i Norge, så vil vi kunne eksportere energi. Og det er med på å gi oss noen fordeler. Fordi at da får vi byttet ut karbonbasert elektrisitet. Så av og til må vi i Norge løfte blikket og skuet litt utover og se det litt i de større linjene

 

Silvija: Du Torfinn, jeg har lyst til å spørre deg om hva slags råd kan du gi til bedrifter som ligner deres? Altså samme bransje, til å bli like innovative.

 

Torfinn: Man må aldri stoppe å lære, man må aldri si seg fornøyd med den kunnskapen man har. Det finnes bestandig mye kunnskap, også må man tørre å utfordre seg selv på at.. rett og slett å si «er det her det beste vi kan? Eller kan vi bedre enn det her?»

 

Silvija: Men det er dyrt! Det jeg sitter og tenker på er at for veldig mange dreier seg om å bare tjene mest mulig penger dette kvartalet, for å komme seg igjennom og så videre. Hvordan skaper dere rom for den type læring og innovasjon?

 

Torfinn: Vi jobber med innovasjon hver eneste dag. Vi har litt over 20 års historikk, så vi har en kundebase som vi hele tiden.. vi har en forretningsmodell som sier at vi tjener penger hele tiden. Så vi har ikke ekstreme midler eller cash-midler på bok. Vi har noen som er veldig flink på å skrive søknader til Innovasjon Norge, forskningsrådet. Hver dag, så innovere vi egne produkter. Og det gjør vi i tak med den teknologiske utviklingen. Hvis du tenker tilbake på bilen, bilen blir jo innovert hver eneste dag den også. Fordi året etter så kommer jo det bestandig en bedre modell. Som er litt mer energieffektiv, og litt bedre bremsekapasitet og litt høyere toppfart, og litt mindre metallbruk. Og det handler om å implementere innovasjon i det daglige arbeidet når det gjelder produktutvikling. Også åpner det seg jo nye muligheter når nye teknologier kommer til. Som jeg sa, vi startet jo med personsøkeren, og i dag så får jo vi data fra anleggene våre hver 2,5 sekund.

 

Silvija: Du, jeg lurer også på hvordan får dere kundene til å være med på denne invasjonen? Fordi noen bestiller disse prosjektene.

 

Torfinn: Ja, vi er veldig aktiv ute. Mye av arbeidet vårt foregår ute i felt sammen med både håndverkere, kommuner, nettselskaper og energiselskaper. Og det andre er arena. Kundene våres tar egentlig kontakt med oss fordi dem har behov for å få kontroll over sitt eget strømforbruk. Men vi ser jo da at, det leverer vi til den enkelte kunden, men så ser vi at den kunden henger egentlig sammen med naboen, som henger sammen med naboen der igjen. Men du som privatperson har ikke noe forhold til det. Men dem som da eier nettet har et forhold til dette. Og da finner vi en modell som tilpasses dem. Også kommer dem med noen krav og noen betraktninger, også må vi løse nye oppgaver. Også har du innovasjon rullende og går faglig. Og når vi snakker sånn små produkter som vi monterer inn i husene til folk så er det der også hele tiden innovering i forhold til hvordan kan vi lage løsninger mer produksjonseffektiv. Hvordan kan vi lage løsninger med lenger levetid. Hvordan kan vi sikre oss på det ene mot det andre. Og hvordan kan vi ta ned energimåling ute på punkter. Mange ting hele tiden.

 

Silvija: Høres ut som dere er veldig gode til å «samskape» med kunder.

 

Torfinn: Ja, det er viktig for oss. Det har vi gjort i alle år, og vi har sånn filosofi at vi har to kunder, to viktige kunder. Det ene er selvfølgelig slutt kunden, som da er i det her tilfellet vært deg som privatperson, også har vi elektriker som du bruker. Og vi får tilbakemeldinger fra privatpersoner på ting vi gjør dårlig. Og det forbereder vi. Også får vi tilbakemeldinger fra håndverkene som fysisk installerer produktene. Om at her burde vi har gjort det sånn, fordi det gjør jobben min enklere. Så da gjør vi det. Da tar vi det med i det daglige utviklingsarbeidet vi har. Så neste produkt vi har da, 4-generasjon eller 5-generasjon av en dings. Den er bestandig bedre enn den forrige. Akkurat som på bilproduksjon.

 

Silvija: Hvem inspirerer deg? Nasjonalt eller globalt?

 

Torfinn: Jeg har Steve Jobs, vært helgen min i alle år. Han er jo dessverre død nå da, men jeg har litt sånn sansen for han. Litt fordi at han tok beslutninger på vegne av mange kunder samtidig. I form av at han skrelte bort ting han mente var unødvendig. Også gjorde han et kunststykke, og gjorde ting veldig mye enklere for brukeren. Og i den verden som vi jobber i, så er det her veldig komplisert. Det henger så mye sammen. Det henger sammen fra produksjonsdammen oppi fjellet, ned til kraftstasjonen, til overføringsnettet, ut til husholdningen. Vi prøver å gjøre det her enkelt som mulig for kundene. Så han har vært en sånn inspirasjon da. Det har han vært.

 

Silvija: Hvem var mer inspirerende: Nikola Tesla eller Thomas Edison?

 

Torfinn: Hehehe, ja det er to ala sammensvart med stort tidsrom imellom. Jeg må si jeg er imponert over Elon Musk og Tesla. Og det Tesla selv gjorde på den tiden. Det som er i mer eller mindre grad er at Tesla lever fremdeles den dag i dag. Gjennom Elon Musk.

 

Silvija: Hva mener du vi burde kunne mer om for å møte den fremtiden som kommer mot oss? Hva er relevant kunnskap?

 

Torfinn: Relevant kunnskap om fremtiden det er faktisk å se seg selv i et mye større perspektiv. Å se den lille brikken man er, og hvor viktig den lille brikken er i den store sammenhengen. Ta Corona utbruddet som var nå. Det hjelper lite om vi finner ut av arnested i kina når vi ikke evner å se at spredningen skyldes reiseaktiviteten. Og det at vi blir så navlebeskuende at vi blir irritert fordi at vi ikke får lov til å dra på hytta når det er en pandemi pågang. Så det at vi må faktisk løfte blikket og se oss selv i et mye større perspektiv tror jeg er viktig. Jeg tror det er viktig for i hvert fall små selskaper å finne sin nisje, men også å få den nisjen plassert inn i en større sammenheng. Det tror jeg er viktig. Så løft blikket, det tror jeg er viktig. Så et råd til studenter da, er da sånn at - okei, du kan studere det du vil, og du blir sikkert det du vil også, men det er ikke sikkert at du kommer til å jobbe med det. Jeg tror faktisk at veldig mange arbeidsplasser i fremtiden er ikke laget enda.

 

Silvija: Har du lyst til å anbefale en bok eller en film? Noe du har lest nylig som du likte?

 

Torfinn: Ja, jeg er en liten lesehest. Jeg leste den historien om de amerikanske indianerne. Og de hadde et ganske okey perspektiv på livet. Dem så sammenhenger med naturen, at mennesker var avhengig av naturen. I Dag virker det som at vi har glemt det da. Vi driver rådrift av naturen og må antageligvis litt tilbake til at vi er avhengig av naturen. Naturen er ikke avhengig av oss.

 

Silvija: Vi er en del av en litt større helhet faktisk. Ja ja! Hva var den største overraskelsen for deg med COVID?

 

Torfinn: Jeg var på reise når COVID virkelig begynte å blomstre i Norge. Og da ble jeg faktisk litt sånn bekymret for meg selv, og da var jeg litt sånn overrasket over hvor bekymret jeg var selv om jeg var smittet eller ikke. Også tok jeg kontakt med fastlegen min og nevnte denne bekymringen fordi jeg hadde vært i en veldig stor folkeansamling, også var jeg litt bekymret for et her da. Og da var jeg veldig overrasket over svaret jeg fikk. «Nei det er ingenting å bry seg om, det er helt sikkert bare vanlig influensa». Da tenker jeg litt sånn at det er … Vi bør begynne å være litt mer «servicemindet» i alle typer yrker. Både når det gjelder sånn helsetjeneste yrker og sånne ting. Vi må ta bekymringene til folk på litt alvor, tror jeg. Det tror jeg er med på å gjøre samfunnet litt varmere.

 

Silvija: Det viste seg å ikke være Corona?

 

Torfinn: Nei. Eller, det vet jeg jo ikke da, det kan jo godt være. Jeg var i hvert fall ikke alvorlig syk, og lagt i respirator og sånne ting heldigvis.

 

Silvija: Så bra. Vi har snakket ganske mye om bærekraft. Men er det noe annet enn klima, som du tenker på når vi snakket om bærekraft?

 

Torfinn: Ja, vi har tatt et sånt bevist valg i sånn firmaet med å ta bærekraft på alvor, da. Blant annet å bruker vi ubleket papp på våre emballasjer. Og det er et sånt enkelt lite bevist valg som ikke koster noe mer, men det har stor betydning. Også har vi en filosofi om at vi skal prøve å unngå store transporter når vi produserer ting. Så vi prøver å produsere mest ting lokalt der vi får det til. Og det er jo noe sånt som er blitt veldig fokus på etter Corona da, om å støtte lokal industri mest mulig. Og bærekraft for oss handler om faktisk i fra de bitte små tingene som det å bytte papp til mer miljøvennlig papp. Et som gir mindre avtrykk.

 

Silvija: Torfinn har du et lite sitat vi kan hekte på deg?

 

Torfinn: Ja, jeg var så heldig at jeg gikk befalsskolen. Og der hadde jeg en klassesjef som tordnet over oss i tide og utider. Men han hadde et sitat som han brukte, som jeg også synes er litt godt. Å tro skal vi overlate til de troene, vi skal vite. Og det tror jeg også har fulgt meg litt angående det å lære da. Å være nysgjerrig på ting. Han var en fabelaktig befalingsmann.

 

Silvija: Jeg tenker at vi skal kanskje tro og vite. Også er jo det noe med å håpe også. Sånn er det, med fremtiden. Men, Torfinn, tusen takk for at du er med oss i Lørn. Og inspirert oss til å tenke smartere om både energiforbruk og fremtidsmuligheter.

 

Torfinn: Takk for at jeg fikk være med, det var hyggelig.

 

Silvija: Takk til dere som lytter.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat av å lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University.

Quiz for Case #C0701

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0701 ENERGYTECH Den smarte hytta - med Torfinn Solem Schiefloe

1 / 3

Hvilket produkt startet Sikom med i 1997?

2 / 3

Hva handler prosjektet på Røros om?

3 / 3

Hvordan er det å jobbe med denne type teknologi i Norge?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: