Velkommen til Lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner

Silvija Seres: Velkommen til Lørn.tech, mitt navn er Silvija Seres og gjesten min i dag er Karl Martin Eggen, som er daglig leder i Duun industrier, velkommen Karl Martin!

Karl Martin Eggen: Tusen takk!

Silvija: Du er lokalisert i Verdalen i denne. 

Karl Martin: Jeg er lokalisert i Åsen i Levanger kommune. 

Silvija: Denne samtalen inngår i en serie om endringsagenter. Og dere har blitt foreslått fordi noen tror dere er veldig gode på innovasjon. En kombinasjon av kunnskap, mot og optimisme for fremtiden som gjør at dere får til en type utvikling og vekst som vi ønsker flere skal lære fra, og kanskje etterleve også. Vi skal snakke om hvem du er, men først fortell oss hva Duun industrier er, og hva er dere best på?

Karl Martin: Duun industrier startet i 1956 og har siden den gang drevet industriell produksjon av forskjellige ting, men gjennomgående er redskaper til landbruket og entreprenørvirksomhet. Vi designer og produserer på et eget fabrikkanlegg på åsen og har bygget oss opp fra bunnen av. Igjennom årene har det vært flere omstillinger, og jeg tror det er derfor vi har kommet godt ut av det meste. Vi tar de nødvendige grepene når verden endrer seg. 

Silvija: Dere lager redskap som brukes i diverse anlegg også får de ulike typene med industri tilpasset redskap? 

Karl Martin: Ja, hovedsakelig er vi en serieprodusent. Vi har en egen merkevare som er Duun, og under den merkevaren produserer vi blant annet snøfresere, ved-maskiner, traktorskjer, veipussere, strøkasser osv. 

Silvija: Hvor mange er dere?

Karl Martin: Litt over 50 stykker.

Silvija: Jeg vil høre litt om Karl Martin. Hvem er du og hva motiverer deg? 

Karl Martin: Jeg er en gutt fra Verdalen, har studert markedsføring i Texas. Begynte i Oljebransjen i Huston og flyttet etterhvert til Stavanger hvor jeg jobbet 13 år i samme selskap. Også flyttet jeg over til noe så jordnært som en landbruksprodusent på Åsen. 

Silvija: Og Texas til Verdalen, hva savner du mest og hva er den store fordelen med å være tilbake? 

Karl Martin: Jeg savner av og til jaget i Oljebransjen, jeg opplevde to store vekstperioder. Det er mindre nuller i den bransjen jeg jobber i nå, men det jeg får med meg som jeg virkelig brenner for er at jeg får være med på hele prosessen. Helt fra vi har en idé til at vi designer, lager prototyper og tester. 

Silvija: Også er det kanskje mulig å innovere på nye måter også. Det er mye morsomt man kan gjøre med snøfresere hvis man har tilgang på et sånn teknologi-mekka som dere er i nærheten av. Jeg tenker både på sensorer, robotikk og AI. Hvordan skaper dere rom for innovasjon med å lage helt nye typer verktøy? 

Karl Martin: Helt nye typer gjør vi sjeldent. Men videreutvikling, forbedring og kvalitet er det viktigste. Vi legger til finesser og funksjoner som skal gjøre prosessen mer effektiv. I landbruket er vi spesielt opptatt av komfort. Før satt vi framme med masse gjødselpumper, men ikke så veldig avanserte. Nå er de fjernstyrte. Ellers er innovasjonen for oss også i stor grad preget av den produksjonsteknologien. Hvordan skal vi ta dette produktet og lage det mest mulig effektivt, uten å skade kvaliteten. 

Silvija: Fortell litt om historien til Duun industrier. Hvor kommer det fra og hvor skal det framover? 

Karl Martin: Duun Industrier startet i 1956. Det var ekteparet Duun som startet det. Begge forlot fastejobber og tok over i gamle bygdesmien og grunnla Duun-smien. Drev i høyeste grad innovasjon helt fra starten av. Utviklet en kjedegrøfter basert på etterlatte driftsmateriell på 50-tallet. Så kom det statelige krav om verneutstyr for at traktoren ikke skulle rulle rundt og knuse sjåføren. La om og designet og godkjent en vernebøyle som senere har blitt utviklet til traktorhetta. Også kom tvangs-innovasjonen da det store utland begynte å lage de tingene her selv. Da var businessen borte og det gikk over til å lage egne ting. Og da var det egen merkevare som var strategisk. I mellomtiden hadde de utviklet et samarbeid med Sintef og NTNU med gjødselpumper som hadde høyere kapasitet og bedre egenskaper enn noen ander i markedet. Så fra 2002 var det utviklet egne produkter for salg i det norske og internasjonale markedet. 

Silvija: Jeg må spørre deg. Hvordan fungerer en gjødselpumpe? 

Karl Martin: Gjødsel lagres i kommer eller kjellere. 

Silvija: Jeg vet ikke engang hvordan man håndterer kunstig gjødsel VS naturlig gjødsel. Men dette må da pompes ut fra en kom og ut i åkeren? 

Karl Martin: Ja, i Norge er den tradisjonelle måten å kjøre det på en vogn og spre det ut. Men før det må det gjøres til en monogen masse. Og der er det pumpen og senere mikseren kommer inn om viktige produkt. Og som alt annet drittarbeid er man også opptatt av at det skal gå så fort som mulig. Og der er Duun-pumpen med kapasiteten og fjernstyring det som gjør den jobben. 

Silvija: Så lager dere da disse redskaper. Men selger dere det utenfor Norge? 

Karl Martin: Våre gjødselpumper er solgt over store deler av Scandinavia. Nå er gjødselmarkedet i stor endring internasjonalt. Det er store enheter og tankbiler som kjører rundt med sine egne. Sånn at pumpen er det i stor grad Norge og Finland som bruker

Silvija: Har det noe med bærekraft og gjøre? 

Karl Martin: Absolutt, jordpakking i et miljøperspektiv er også viktig. Vi gjør sånn at bonden kan kjøre med lettere utstyr, også har vi fokus på det med produktene. For ett år siden lanserte vi elektrisk gjødselpumpe med alle de andre finessene, slik at du slipper å ha en traktor som står og kjører den pumpen opp. Så det er viktig, og ikke minst legge til rette for mindre gårdsbruk. 

Silvija: Jeg synes det er litt morsomt å intervjue dere Trøndere for man må dra de fantastiske poengene ut av dere. Men poenget med at dere har laget pumpene helelektriske synes jeg er kjempe spennende! Vi snakker om elektrifisering av transport generelt, men jeg har ikke hørt så mye om elektrifisering av redskaper på samme måten. Man hører bare at dette er tunge store maskiner som ikke kommer til å gå med noen batterier, men det gjør det! Så der må ha funnet ut ganske mye spennende. 

Karl Martin: De er ikke batteridrevet. Men teoretisk kunne det vært det. Men det som er viktig fra vår side er at vi skal ikke bare gjøre det for å gjøre det. Det prosjektet var et direkte samarbeid med NTNU. Og justeringen av pumpen for å få maksimal kapasitet ut ifra hvor stor den motoren er. Mye av produktene i landbruket i dag også sløser med energi. På grunn av at du har en traktor med fantastiske energiressurser så trenger du ikke bry deg om energiforbruket. Det er litt filosofien som vi jobber med nå.

Silvija: I flybransjen som militærfly går ikke innovasjonen lengre på å lage store fly, men de er veldig fleksible. Det er fleksibiliteten du bygger inn i den grunnleggende infrastrukturen som gjør at flyet kan brukes på mange forskjellige måter. Og jeg tenker, kan man tenke sånn med traktorer også? Du kan ha en traktor som ikke bare endrer det som er foran eller bak, men man bygger inn denne fleksibiliteten i maskinen sånn at den er mer energieffektiv.

Karl Martin: Det blir spekulering fra min side også. Men det er en del utviklingsløp som pågår på dette med manuell kjøring. Jeg tror det vil komme i sterkere grad framover, at de mindre redskapene får en renessanse. Og da vil det nok være en naturlig begrensing for hvor store redskaper du kan ha, for når du ikke lengre skal lønne noen til å kjøre den traktoren, så er det ikke besparelser på at den er så stor lengre. 

Silvija: Jeg må spørre deg om sveisrobotanlegg. 

Karl Martin: Ja, vi var veldig tidlig ute med å ta i bruk nye teknologier. Så allerede i 1986 startet vi med robotisert sveising. Vi er nå på 6. generasjon sveiseproduksjon. Det er da et høylagerbasert system med to parallelle roboter som egentlig henter varene sine selv, vi bare monterer opp det som skal sveises i en palett og registrere at det står i kø for sveising. Også henter roboten utstyret og sveiser den. 

Silvija: Hva betyr høylager og hva betyr palett? 

Karl Martin: Høylager er et robotisert lager der det ikke er noen folk. Det er bare en stasjon hvor du putter ting inn, og ut ifra god gammeldags kaosmetodikk så får det en plass når det er ledig. Så går roboten etter listen sin og ser at «nå skal jeg sveise en snøfreser» og da henter roboten det selv fra lageret også kommer det automatisk inn, roboten sveiser det og leverer det tilbake til lageret. 

Silvija: Så de går etter veldig presise BIM tegninger, eller hvordan klarer de å styre sitt arbeid på en måte som ikke blir feil? 

Karl Martin: Alle Duun-produkter er tegner i sin helhet i 3D. Så begge sveise-produktene har hver sine digitale tvillinger som det sitter ingeniører og sveisere og programmerer og bestemmer de ulike parameterne. 

Silvija: Men det er ikke noen mennesker som holder i noen joysticks og jobber med den digitale tvillingen som da gjør det samme i den virkelige verden? Roboten gjør det selv når du har fortalt om de her parameterne? 

Karl Martin: Ja, da gjør roboten alt selv. Når vi skal programmere ett nytt produkt så programmeres det i sin helhet digitalt, også overføres det til den virkelige verden. Også er det en som følger med og gjør noen korrigeringer på første føringen. 

Silvija: Men må det være et menneske som overvåker på et vis, eller pleier det å gå ganske problemfritt? 

Karl Martin: I teorien går det helt problemfritt. 

Silvija: Jobber dere med norske robotprodusenter? 

Karl Martin: Vi kjøpte robotene i Norge og det er Stava som er norsk som har bygd opp funksjonaliteten i dem. Når det gjelder offline programmerings softwaren så kommer det fra et finsk selskap som vi har hatt nært samarbeid med, og jobbet egentlig med. 

Silvija: Også driver dere med noe Software-innovasjon på styringssystemet. Hva er kompleksiteten hos dere på det. Er det veldig mange bestillinger og kunder og sånn? Hva er effektivitetsgevinsten der som man ønsker seg? 

Karl Martin: Vi prøver en ganske vanskelig balansegang som er stor serieprodusert, og unike kunde-produkter. Så våre egne produkt er også en småserieprodusent, så det er balansegangen i produksjonen som er en av de store tingene som vi håper å få ut av det. Så det er der Software utviklingen pågår nå. Hva skal vi bygge som skal hjelpe oss å få virkelig utnytte av det nye systemet. 

Silvija: Du får tilgi med for frasen, men jeg tenker på boken som heter «Elefanter kan danse». Som handler også om at store tradisjonelle bedrifter også kan innovere. Og dere startet i 1956 sa du. Hva er det som gjør at dere fortsetter å ville utvikle dere? Du snakker om sveisepumper og gjødselpumper som verdens største selvfølgelighet, men det er jo ikke det. Man lagde noe som funket, man trengte ikke lage seks generasjoner av roboter. Hva er det som gjør at dere har nettopp det? 

Karl Martin: Kulturen kommer fra grunnleggeren. Even Duun som grunnla selskapet var en oppfinner. Det er nok nedarvet i slekta. De er veldig opptatt av teknologi og å forbedre tekniske løsninger. Jeg tror det er veldig mye av det som driver. Og innenfor vareproduksjon som vi er har vi ikke noe valg. Hvis vi stopper utviklingen så vil vi tape over tid. 

Silvija: Også kan vi kanskje spille litt mer på de unike norske styrker som vi har. Jeg har hørt at verdens beste sveiser bor i Norge. Og jeg har lest fra dine kommentarer at vi også er svært ansvarlige fagarbeidere. Folka våre tenker selv, og veldig ambisiøst både på egenutvikling og produktutvikling som du beskriver. Og der er det noen muligheter både nå og i den teknologiske framtiden for Norge? 

Karl Martin: Vår posisjon burde styrke seg. Jo mer vi klarer å robotisere og finne tekniske løsninger på det som krevet mennesker. Vi har noen fordeler som vi bør fortsette med. Og det er jo det kompetansenivået ikke minst. 

Silvija: Jeg vil spørre deg om dine egne inspirasjonskilder. Du nevner Conn Iguldden, men du sier han har skrevet om Genghis Khan og Julius Cæsar. Fortell litt om han og hvorfor du liker han

Karl Martin: Han er en Engelsk professor som har spesialisert seg på å skrive det som på engelsk heter historical fiction. Han skriver en livsberetning, men han gjør det i roman form. Så når jeg leser er det som oftes det. 

Silvija: Vi er fortsatt midt i koronakrisen, og det gjør disse podkastene litt spesielle. Vi kan diskutere kort denne sjokkdigitaliseringen. Du er i utgangspunktet veldig god på struktur og kontroll, og nå er du midt oppe i en omstilling. Hva er de største overraskelsene, og hva er de viktigste læringene for deg? 

Karl Martin: Det er hvor fort ting kan endre seg.  For oss skjedde det over natta. Vi er nabokommune til Frostad som var den hardest ramma kommunen i Norge i lang tid. Plutselig på en Torsdag fikk vi beskjed at de stengte grensene og ingen av mine ansatte kunne komme på jobb. Så hvor fort verden kan endre seg er en av de tingene som jeg tar med meg som det største sjokket. Det andre er at du aner ikke når det skal slutte. Alt har en ende og begrensning, men hittil er det vedvarende. Jeg er veldig glad for den bransjen vi er i for landbruket er et prioritert området. 

Silvija: Og vi er bevisste på den skjørheten globalt. Og dere er selvstendig som nasjon i forhold til de redskapene dere lager. 

Karl Martin: Ja, også er jeg oppriktig bekymret for enkelte andre bransjer i Norge og ikke minst internasjonalt. 

Silvija: Jeg tror det som er med denne endringen som alle andre endringer er at vi ikke likte det. Vi vil ikke endre måter vi jobber på. Men det som er fint ut ifra mitt digitaliserings-nerde-perspektiv er at vi blir mer bevisste på hvilke møter som fungerer digitalt og hvilke møter vi må møtes for. Jeg tenker det hadde vært hyggeligere og møtt deg personlig, men det funker ganske bra. Men det jeg ser er møter der du må føle deg fram eller hvor det er veldig vanskelige saker som diskuteres, der er det fortsatt behov for å møtes. Også mangler man det sosiale i det digitale. Men da får vi være flinke å bruke de møtene på riktig måte. 

Karl Martin: Absolutt. Jeg er helt enig! Du vil fremdeles ha et behov for å møtes. Vi får byttet forhandlere nå og skal bli kjent med helt nye forhandlere midt oppi dette. Og det er jo spesielt. Men jeg opplever at mye møter blir uhyre mer effektiv digitalt. Folk stiller bedre forberedt og vi er mer klar for å møtes i det digitale rommet enn personlig. 

Silvija: Jeg tror også de bruker tiden sin mere presist. De er mer på saken når de først sier noe i digitale møter. 

Karl Martin: Ja. 

Silvija: Vi har snakket om bærekraft allerede, men hvordan tenker du rundt bærekraft som en motor for vekst? 

Karl Martin: I Norge er det to viktige perspektiv. Det ene er skal vi klare å få til en bærekraftig utvikling på lang sikt i Norge så må vi ha flere folk i arbeid. Det er alt for mye folk som ikke deltar i arbeidslivet og det tror jeg er veldig skadelig på lang sikt. Ja, vi kan skryte over at vi har lav arbeidsledighet, men det er egentlig ikke så veldig lavt.

Silvija: Har du ett yndlings-sitat som vi kan hekte på deg? 

Karl Martin: Ja, jeg har to. Albert Einstein sier at «definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente at du skal få et annet resultat». Vi må være villig til å gjøre endringer hvis vi skal klare å skape noe bedre. Det andre er «planer er ingenting, men planlegging er alt». Og det er det samme, å legge en strategi er nyttig men prosessen av å legge den er viktigst. For planen i seg selv har ingen verdi. 

Silvija: Super spennende å snakke med deg. Karl Martin Eggen fra Duun industrier, tusen takk for at du var med oss i LØRN og inspirerte oss til å tenke innovasjon i produksjon. 

Karl Martin: Tusen takk for at jeg fikk være med. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten. På vårt online universitet Lørn.university.