LØRN Case #C0705
Sirkularitet i kommunalt avfall
Hvordan jobber Innherreds Renovasjon IKS med sirkulær økonomi innen avfallsbransjen på et kommunalt nivå? Og offentlig eide selskaper har som regel en streng og stram budsjettering, likevel har Innherred Renovasjon IKS et sterkt fokus på innovasjon som ikke nødvendigvis kan budsjetteres. Hvordan klarer de dette? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med administrerende direktør i Innherred Renovasjon IKS, Geir Tore Leira, om innovasjon i offentlig og privat sektor i samarbeid og hvordan man skal få igang offentlig innovasjon.

Geir Tore Leira

Administrerende direktør

Innherred Renovasjon IKS

"Det å vise at selv om man er offentlig eid så kan man være med og skape prestasjonskultur og skape et fokus mot og utvikle ting for det beste for våre innbyggere."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 20 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

Gift og familiefar med to barn. Kommer fra en toppidrettsfamilie og trives i naturen. Har interesse for å jobbe med og for folk for å skape noe.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Tilby innbyggerne effektive renovasjonstjenester med høyt servicenivå. Med fremtidsrettet teknologi, kompetanse og miljøfokus løser IR kommunenes oppgaver innen avfallsbehandling.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Det å vise at selv om man er offentlig eid kan man skape prestasjonskultur og et fokus mot å utvikle ting. Også det å skape arenaer der vi deler og utveksler kompetanse er spennende. IR har også vært pådriver for etablering av Europas mest moderne biogassfabrikk.

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Dynamikken mellom ny teknologi og menneskets motivasjon for endring.

Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?

1. Skaff et nettverk 2. Utvikle nysgjerrighet 3. Tør å dele kunnskap

Dine egne relevante prosjekter siste året?

– Etablering av Civac – innovasjonsklynge i Midt-Norge – Fellesprosjektet Relt – Samarbeid med Felleskjøpet og Innovasjon Norge om et pilotprosjekt for produksjon av sekkejord uten torvtilsetting – Samarbeid med Arbor (sponfabrikk i Hattfjelldal) og Innovasjon Norge – Etablering av første biogass fyllestasjon

Hvem inspirerer deg, gjennom lignende prosjekter?

Marit Breivik og Walter Qvam.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Forholdet mellom digital teknologi og mennesket. De som klarer å få til lærende organisasjoner som ser muligheter med ny teknologi og er motivert for endring vil være de som har størst sjanse til å lykkes.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er flinkere til å dele kunnskap mellom bedrifter og ulike miljø, sammenliknet med resten av verden.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Vi har tatt i bruk ny teknologi, det har vært mindre reising, samt et større fokus på regionale løsninger.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Jeg opptatt av å gi ansvar. Det er viktig å skape eierforhold til prosesser og vedtak som gjøres. Man må også kunne agere kjapt hvis det trengs. Det skal være kort avstand i hierarkiet – alle skal ses.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Vi tenker bærekraft i alle våre utviklingsprosjekter.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

En centimeter bedre hver dag gir en meter forbedring på 100 dager.

Kan du oppsummere vår samtale med 3 ord?

Innovativ, motiverende og fremtidsrettet.

Hvem er du, personlig og faglig?

Gift og familiefar med to barn. Kommer fra en toppidrettsfamilie og trives i naturen. Har interesse for å jobbe med og for folk for å skape noe.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Tilby innbyggerne effektive renovasjonstjenester med høyt servicenivå. Med fremtidsrettet teknologi, kompetanse og miljøfokus løser IR kommunenes oppgaver innen avfallsbehandling.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Det å vise at selv om man er offentlig eid kan man skape prestasjonskultur og et fokus mot å utvikle ting. Også det å skape arenaer der vi deler og utveksler kompetanse er spennende. IR har også vært pådriver for etablering av Europas mest moderne biogassfabrikk.

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Dynamikken mellom ny teknologi og menneskets motivasjon for endring.

Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?

1. Skaff et nettverk 2. Utvikle nysgjerrighet 3. Tør å dele kunnskap

Dine egne relevante prosjekter siste året?

– Etablering av Civac – innovasjonsklynge i Midt-Norge – Fellesprosjektet Relt – Samarbeid med Felleskjøpet og Innovasjon Norge om et pilotprosjekt for produksjon av sekkejord uten torvtilsetting – Samarbeid med Arbor (sponfabrikk i Hattfjelldal) og Innovasjon Norge – Etablering av første biogass fyllestasjon

Hvem inspirerer deg, gjennom lignende prosjekter?

Marit Breivik og Walter Qvam.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Forholdet mellom digital teknologi og mennesket. De som klarer å få til lærende organisasjoner som ser muligheter med ny teknologi og er motivert for endring vil være de som har størst sjanse til å lykkes.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er flinkere til å dele kunnskap mellom bedrifter og ulike miljø, sammenliknet med resten av verden.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Vi har tatt i bruk ny teknologi, det har vært mindre reising, samt et større fokus på regionale løsninger.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Jeg opptatt av å gi ansvar. Det er viktig å skape eierforhold til prosesser og vedtak som gjøres. Man må også kunne agere kjapt hvis det trengs. Det skal være kort avstand i hierarkiet – alle skal ses.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Vi tenker bærekraft i alle våre utviklingsprosjekter.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

En centimeter bedre hver dag gir en meter forbedring på 100 dager.

Kan du oppsummere vår samtale med 3 ord?

Innovativ, motiverende og fremtidsrettet.

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Innherred Renovasjon IKS
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 200519
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Avfallshåndtering kommunaltFremtidsrettet
Resirkulering
Sirkulær økonomi

Mer læring:

Jeg leser mye om det menneskelig perspektivet. Er opptatt av å forstå reaksjoner hos ulike typer folk. At ulike personligheter trigges av ulike drivere. Kompleksiteten i organisasjoner med mennesker forskjellighet er for meg spennende. Situasjonsbestemt ledelse er ledesnor

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer

Lytt #C0705

Tekst for Case #C0705

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Podcast i samarbeid med BI og Digital Norway. Mitt navn er Silvija Seres og gjesten min i dag er Geir Tore Leira, som er administrerende direktør i Innherreds Renovasjon IKS. Velkommen.

 

Geir Tore Leira: Takk, takk.

 

Silvija: Denne podcasten er en del av vår serie om endringsagenter. Folk som får til innovasjon, der andre bare ser gråstein, og som klarer å innovere, egentlig, uansett setting. Dere er en IKS, altså interkommunalt selskap, eid av mange kommuner i deres tilfelle.

 

Geir: Vi er da 9 kommuner. Nesten 100 000 innbyggere.

 

Silvija: Ja. Og det en setting hvor mange ville sagt at det i hvert fall er umulig å drive med noe innovasjon. Dere er ansvarlig for rengjøring, eller hva heter det, resirkulering, håndtering av avfall i disse kommunene.

 

Geir: Ja.

 

Silvija: Så er dere med på, som jeg plukket opp fra deg nå rett før opptaket, et av Norges, kanskje Nordens, beste biogassanlegg og beste resirkulering av trevirke for byggematerialer.

 

Geir: Ja, det stemmer. Vi var tidlig ute med å etablere samarbeid med Vest-Norge. Det er faktisk 50 kommuner som gikk sammen om å bygge et biogassanlegg som håndterer både matavfall, slam og septikk  i renseanleggene. Det var ganske unikt. Både samarbeidet med 50 stykker, og det var en teknologi som ikke var brukt før, og som faktisk, den dag i dag, er moderne de neste femten årene fremover.

 

Silvija: Så jeg kommer til å komme tilbake til dette her med innovasjon i det offentlige og innovasjon i offentlig og privat samarbeid. Jeg tror det ligger enorme muligheter der, og der er det en del usanne helter i landet vårt. Noen av de største og mest spenstige prosjekter skjer egentlig i den grenseplanen som dere er i også. Før vi gjør det, Geir Tore, kan ikke du fortelle litt om hvem du er, og hva som motiverer deg?

 

Geir: Ja, jeg er jo en familiefar som er etablert, bodd og vokst opp i Levanger. Har holdt på med avfall i snart ti år. Før det holdt jeg på i tjuefem år profesjonelt med idrett, og spesifikt håndball, så min spisskompetanse er at jeg har jobbet mye med folk og teamledelse og prestasjonsutvikling. Men, da jeg kom inn i renovasjonsbransjen her på Innherrad så var det nettopp det, for å jobbe med folkene. Det var mye fagkunnskap, mye kompetanse, men det var mulig å bedre prestasjonsmiljøet.

 

Silvija: Jeg har lyst til å bare stoppe litte grann ved det. Du nevnte du er fra samme sted som Marit Breivik, og liksom det første som står i panna på meg når jeg tenker på henne, er hennes, ikke bare prat om team, men hvordan hun lever team og hvordan hun får folk rundt seg til å leve team. Hva er det vi som ikke har drevet med teamidrett, og særlig som med coacher som Marit og deg, burde lære fra teamledelse?

 

Geir: Jeg tror det viktigste er ydmykhet da, sånn at alle som er ansatte i en organisasjon eller som frivillig, eller profesjonelt da, de har en egenverdi og sitter med interesse for å utvikle seg. Så respekt for kompetansen som ligger i de ulike leddene vil klare å få frem den kompetansen. Det vil danne ny kunnskap som gjør at det går fremover. Å hele tiden lete etter nyfikenheter, og det var nok Marit ekstremt god på og det motiverer meg, å ha et sånt menneskesyn. Å ha iboende tro på at et menneske vil det beste og vil utvikle seg. Godt menneskesyn i bånd.

 

Silvija: Hva er hovedoppgaven til Innherreds Renovasjon, og hvordan angriper dere saken?

 

Geir: Vi har jo en veldig god forretningside fra eierne våres og den lyder jo sånn: Vi skal tilby innbyggerne effektive renovasjonstjenester med høyt servicenivå, med fremtidsrettet teknologi, kompetanse og miljøfokus, skal vi løse kommunenes oppgaver innenfor avfallsbehandling. Så det er jo en tydelig bestilling. Vi skal jobbe effektivt. Vi skal jobbe miljørettet, og vi skal være fremtidsrettet. Vi skal ikke bare ta inn over oss kunnskap, men vi skal være med å utvikle kunnskap. Så jeg synes det synes jeg er en veldig god og tydelig bestilling fra eierne.

 

Silvija: Fortell litt om de innovasjonene dere driver med.

 

Geir: Ja, jeg nevnte jo litt tidligere det med Ecopro og innovasjon der vi har samarbeidet    med mange selskaper. Men det vi har holdt på med nå, spesielt, er to prosjekter som vi har litt landsdekkende tjeneste på, og det er Jordfabrikken. Vi har gått sammen med felleskjøpet om å etablere et komposteringsanlegg, trommelkomposteringsanlegg, som skal produsere torvfri jord til produsentene, så vi skal forhindre at torv blir tatt ut fremover, Da må vi ha et like godt tilbud. Det er det vi jobber med nå. Så en blanding av kornavrenset fra felleskjøpet, med hageavfall fra oss, og med avfall fra industrien i trevirke fra papirfabrikkene i Trøndelag, så har vi laget et nytt produkt. Andre eksempler er datterselskapet vårt som har fått til resirkulering av treverk, der vi tar tilbake treverk, kverner opp det, tar ut alle avfallstyper og leverer nå til Arbor fabrikken, som er sponplatefabrikk i Hattfjelldalen, som da produserer sponplater med 40% resirkulerte materialer. Første i Norden som har klart å lage en sånn kvalitet med TEK17 kvalitet.

 

Silvija: Hmm ... Fortell litt om teknologien som inngår i dette her. Er det mye materialeteknologi og kjemi som er viktig, eller? Når man skal bygge dette svære biogassanlegg, hva er det man må være god på?

 

Geir: Ja, det å være god på prosessanlegg. Det komplisert for det er biologi. Det er bakteriene som produserer metangassen, så det å forstå livsløpet og hvordan du bygger opp en stabilitet i råvarene, er kjempeviktig. Også for vår industri og det som har vært viktig for oss, er å få utnyttet all den fantastiske kompetansen som ligger på prosessindustri. Våre områder med norsk skog, meieriet og biokraftfabrikken. Så vi er kanskje i det tetteste området med prosessindustri.

 

Silvija: Hjelper det å være nære på klynger og hjelper det å ha teknologiuniversiteter i nærheten?

 

Geir: Ja, det tror jeg, men vi har i hvert fall ikke utnyttet det godt nok enda. Det er akkurat det vi jobber med det nå. I morgen skal vi etablere en forening som heter Civac som er en avfallsklynge i Midt-Norge. Det er kjempespennende at det skjer et stort potensiale, for det er mye teknologikunnskap i området vårt, og det er mye interesse for å gå inn på miljø og klimaer, så det er spennende. Så vi har nok jobbet mere direkte mot fagmiljøer sånn hittil, men vi ser jo klynger. Vi har en klynge som er skogklynge oppe i Grong, som vi skal etablere oss. Samarbeide om klynge etter klynge. Vi har Tamsamklynga på Orkdal som vi har etablert og samarbeid om. Det er vi i ferd med å utvikle og eskalere, og skal utnytte mye bedre enn det har vært tidligere.

 

Silvija: Du, denne klyngen deres, den heter Civac. Det hørtes litt ut som siva ellers, men det er Civac.

 

Geir: Ja.

 

Silvija: Og hva skal den fokusere på?

 

Geir: Det er jo sirkulær økonomi, og tar utgangspunkt i fire avfallsselskaper i Midt-Norge som har tatt initiativ, og fått med oss fylkeskommunen som har spøttet i dette prosjektet for å få i gang en sånn klynge. Og nå har vi fått «ja» ifra, jeg tror det er 25 selskaper, som blir med i denne foreningen fra starten av. Det er alle universitetene, forskning, Nibio, SINTEF, universitet Nord og NTNU, så det er kjempespennende for oss å få lov til å begynne å ta i bruk all den fantastiske kompetansen som ligger på forskjellige områder her. Og det vi ser gjennom måten det er jobbet på hittil, er at når vi møtes og bryner oss på ulik kompetanse, så dannes det ny kompetanse som er en mulighet for at vi kan føre verden videre.

 

Silvija: Veldig spennende. Så målet er å ikke bare lære fra hverandre, men kanskje også lage nye verdikjeder, eller jobbe på prosjekter sammen?

 

Geir: Ja, hvorfor kan det ikke være sånn at Norge, i forhold til den sirkulære økonomien som nå starter, hva kan vi uttrykke regionalt? Hvilke teknologi kan vi bygge opp som kan være en salgsvare til Europa og resten av verden? Vi er jo langt frem på renovasjonssytemene og teknologitenkning i dag. Blir vi stimulert av andre som kan utfordre oss, så tror jeg at vi kan være med å bidra til å utvikle ny teknologi som er interessant regionalt og globalt.

 

Silvija: Dere er et offentlig eid selskap og det følger med egentlig ganske streng og stram budsjettering. Det skal være kostnadseffektivitet osv, og likevel har dere en sånn ekstrem ambisjon på vekst og innovasjon. Hvordan funker det?

 

Geir: Jeg tror jo hvis vi skal sikre kostnadsutvikling, så er det viktig å henge med i  teknologiutviklingen videre. Vi har en kostnad i dag på litt over to kr per kilo, og vi har over femti prosent materialgjenvinning. Tror ikke det er mange som klarer å matche oss på det. Samtidig som vi har drevet å utviklet oss. Vi var de første som gikk i bresjen på typen innsamlingssystem i Norge. Ecopro som vi var pådriver for med mat. Det koster jo penger å bygge opp en teknologi som ikke var der. Det var risiko. Kommunen var villige til å ta det. Vi har vært tydelige. Vi har vært de største initiativtakerne på fellesløsninger i byene våre, og i små byer. Så jeg tror det er lurt at eierne tar selskaper som tenker innovativt, for på lang sikt vil det lønne seg. Det er min påstand.

 

Silvija: Kan ikke du si littegrann om hva slags tips du har til andre offentlige selskap for å skape det rommet for innovasjon. For jeg tenker at for å få tillatelse til å holde på sånn som dere gjør, må det være ganske mye tillit, ikke sant? De må vite at dere klarer å kjøre prosjekter i mål, at dere klarer å strukturere det, klarer å finne nye partnere. Så jeg tror det er veldig mange som ikke tør, da. Fordi tenk på den risikoen.

 

Geir: Ja, og nå var vi inni renovasjonen, hvis vi går tilbake til da vi startet på 80-tallet, så var vi ganske store typer som fikk samlet hundre tusen innbyggere. Det gjorde at vi har en viss størrelse. Nå ser vi at prosjektene er vanskeligere og mer krevende. De krever enda mer penger og mer kunnskap. Det gjør at vi har gått sammen med andre IKS i Midt-Norge, så nå representere vi ca 700 000 innbyggere i Midt Norge som driver med samarbeid. Det gjør at vi sprer risiko og at vi sprer interessante samarbeidspartnerer som snakker med oss, som ikke gjorde det da vi var mindre. Så jeg tror vi må snakke sammen om vi skal klare å samle kompetanse og bli attraktive for de som er der ute, som kan gi oss gode kunnskap eller penger eller satsninger. Så jeg er helt sikker på at det viktigste er å begynne å snakke sammen. Ulike kommuner kan gå sammen og snakke om løsninger. Det kan være ulike foretak som kan gå sammen og, for det er da det oppstår ny kunnskap-  når du begynner å bryne ulik kunnskap mot hverandre.

 

Silvija: Det jeg hører deg si er at man trenger samlingskraft og gjennomføringskraft. Vinner dere noe på lokaliteten deres? Altså, jeg tenker: Midt-Norge. Hvilke styrker kan man spille på der?

 

Geir: Jeg mener vi har jo NyBy etablert her på Mære som ligger i vårt område, vi har Simtech, vi har NTNU. Vi har fagområder på Blå økonomi, og sånne ting, som er veldig interessant, og som gikk inn i et samarbeid med oss for å se hvordan de kan gjøre sin næring grønnere. Vi har også veldig aktive landbruksorganisasjoner lokalt som også er interessert i å gå i bresjen, og få til utvikling. Så vi har spisskompetanse på våre områder, og vi må utnytte vår spisskompetansene på alle plasser. Og man må heller se muligheter enn å se begrensninger. Se den ulike spisskompetanse på de ulike områder man er, tenker jeg da. Det som er kanskje den største spisskompetansen nå, er nettopp at vi sitter og snakker sammen i selskaper og sitter og snakker. Å representere 700 000 gir enn viss pondus.

 

Silvija: Hva tenker du om bærekraft? Nå har vi egentlig snakket om det i veldig stor grad, men hva med bærekraft som motor for vekst? Det er mange som snakker om sirkularitet og bærekraft som, hva skal jeg si, «pliktoppgaver», men det høres ut som om dere snakker om dem som kjempestore muligheter.

 

Geir: Det er jo veldig objektivisert, sånn gjennom renovasjon og de bitene der. Og norske myndigheter holder på å bygge opp en kravspek nå, som skal nå 55 prosent i 25 – 60 prosent og 65 prosent i 65, så det er en del av bærekraftbiten. Men jeg tror det er kjempeviktig at vi nå ikke går fort fort frem. Det er veldig mye fokus på plast, men vi brenner fortsatt mye plast, så det er jo kjempeviktig at myndigheten og rammeverket ligger til bunn. Skal vi bærekraft, og ta sirkulær i plasten om og om igjen, så må det lages regler og systemer som gjør at de som skal bruke plastprodukter bruker igjen inn i sine produkter om igjen. Da blir det først sirkulært. Så det er en stor jobb å gjøre enda, for å komme inn i det. Men vi er i startfasen nå, så da må vi som er i bransjen være tydelige på hvordan man starter, og så få vi håpe at vi ser veien mer samlet etter hvert som vi skaffer oss mer kunnskap om hva som er rett å kjøre sirkulært og hva som ikke er rett å kjøre sirkulært.

 

Silvija: Jeg har også lyst til å spørre deg om din største overraskelse med Covid?

 

Geir: Den største overraskelsen var at det snus opp og ned, også var det en dimensjonering, og vi var rett opptil Frosta kommune, og de var en av de som fikk de første utfallene i Norge. Og faktisk den samme uken som det slo ut, skulle vi ut med tre biler for å samle septikk der, og da fikk vi jo en sånn backlash på hva som var viktig, så vi har jo fått tenkt gjennom arbeidsoppgavene våres, og jeg ser jo at samfunnet tilpasser seg. Vi er lydige, vi hører etter og tilpasser oss. Akkurat nå så er det jo bekymringene om økonomien, ikke selve smitten oppi Trøndelag her, for den er veldig lav nå. Vi har kontroll på den. Så det er spørsmål om hvor lenge vi skal holde på med dette. Det er det største spørsmålet. Og vi ser jo at i min bransje er vi kanskje heldig. Vi har kanskje opplevd større med mer folk hjemme; mer avfall hjemme. Entreprenørbransjen, altså byggebransjen, har gått bra i Trøndelag. Folk kjøper mer varer for å pusse opp. Det har vært en økning, så for vår bransje er vi kanskje de heldige som ikke har opplevd de store konsekvensene.

 

Silvija: Har du noe du kan anbefale å lese, eller se på, for å lære litt mer om bransjen din?

 

Geir: Mye spennende innovasjon eller prosjekter som mange blandede bransjer kunne ha koblet seg på. Det synes jeg vi har vi blitt flinkere til å få frem. Det er kjempebra, tror jeg. Og det kan være en del andre bransjer henge seg på, for vi begynner å få kompetanse. Ulike innovasjonsfokus som det er i Trøndelag, har du også på Vestlandet, i Bergen og i Stavanger. Andre er Østlandet, og sånn. Det er mulig å koble seg på ulike miljøer. Eller så er jo jeg, som meg selv, veldig opptatt av å lese om hvordan man behandler mennesker. Hvordan få frem og uttrykke mennesket. Det er litteratur. Jeg tror det er mye kraft i hvert menneske på ulike nivåer og i organisasjoner og mellom organisasjoner, som skaper mye kunnskap

 

Silvija: Geir Tore, har du et lite sitat vi kan hekte på deg?

 

Geir: Det jeg bruker internt i organisasjonen er: En centimeter er bedre. Hver dag gir en 1 meter på hundre dager. Så det å gå på jobb for å lete etter de små forbedringene hele tiden, er liksom det jeg bruker internt. Og det å være nysgjerrig, og lete etter nye ting hele tiden, det tror jeg er en viktig motivasjonsfaktor å ha i potten

 

Silvija: Det høres ut som en god, langsiktig plan. Geir Tore Leira fra Innherreds Renovasjon IKS, takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss om veldig mye innovasjon både i offentlig og privat samarbeid, og i den sirkulære økonomien.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat av å lytte til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University

Quiz for Case #C0705

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0705 CLEANTECH Sirkularitet i kommunalt avfall - med Geir Tore Leira

1 / 3

Hva skapte Innherred Renovasjon IKS i Midt Norge?

2 / 3

Hva var datterselskapet Retura IR først i Norge med å gjøre?

3 / 3

Hvilke tips gir Geir Tore til Gründere?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: