Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN, i samarbeid med BI og Digital Norway. Denne podcasten er én i serie om endringsagenter, og i dag snakker jeg med Jan Helge Viste, som jobber for GCE NODE, og også representerer klyngen GCE NODE i denne serien. Velkommen Jan Helge.

Jan Helge Viste: Takk for det, Silvija

Silvija: Vi har tre klynger som da gir oss gode eksempler på endringsagenter i denne serien, den ene er Validé, fra Stavangerområdet. Den andre er Proneo fra Trondheimsområdet, også er det dere fra Kristiansand omdådet, og da mener jeg veldig bredt - altså Agderområdet. Og dere har utrolig mange gode caser fra et veldig strukturert stykke arbeid som dere gjør, Jan Helge, på dette her med å bygge et slagt innovasjonslaberatorium eller forretningsutviklingslaboratorium. Så du er endringsagenten som skaper endringsagenter, sammen med dine GCE NODE-kollegaer. Og jeg håper du kan hjelpe oss å forstå litt mer om prosessen deres, og kanskje motivas26.jon også.

Jan: Ja, men det skal vi prøve på.

Silvija: Veldig bra. Før vi går inn i denne her modellen deres på å skape nye innovative forretningsmodeller, hjelpe selskaper fra å gå fra start up til scale up, finne sin rolle i et marked, så håper jeg vi kan snakke littegrann om deg. Jeg har lært at folk lærer mye lettere om en historie hvis de liker personen som forteller den historien. Og de ønsker da å se en ikke-perfekt person, men en ekte person. Så, hvem er Jan Helge?

Jan: Ja, jeg er en 57 år gammel mann. Noen ville kanskje sagt gubbe, men jeg ser ikke på meg selv som gubbe, fordi jeg liker endring og å se at ting skjer. Så er jeg gift med Solfrid, vi har vært gift i snart 40 år nå. Far til fire, vi var tidlig ute med fire barn og fikk de før vi var 30 år, så de har blitt voksne nå, alle fire, og det har også gjort at vi har fått fem barnebarn, og da teller jeg med en som kanskje ligger på føden akkurat nå, eller det er termin akkurat i disse dager. Også har vi også fått en stor valp som barnebarn.

Silvija: Ja, veldig kult. Hva slags utdanning har du, og hvordan havnet du der du er nå?

Jan: Jeg visste ikke helt hva jeg skulle bli etter videregående, men jeg søkte på NTH, som nå er NTNU, og tok de mest generelle linjene, som var fysikk og matematikk, og tenkte det kan jeg sikker bruke i mange ulike bransjer, så får jeg finne ut etterhvert hva jeg egentlig ønsker. Så, etter fullført utdannelse der, så fikk jeg jobb i telecom-bransjen, og jobba først med Alcatel-telecom, sånn forsvarskommunikasjon og grønne bokser som du drar ut i skogen. Så etterhvert ble det andre ting også, blant annet tre år borte i Ericsson i Grimstad, der var det 3G-nett og utvikling av nye 3G-telefonsentraler som var det store. Ja, så er det også en veldig interessant periode som jeg jobba med utbygging av internett, da det var helt nytt i Norge, det var på midten av 90-tallet. Så den bedriften jeg jobbet i, som da i dag heter Applica, het sivilingeniør Kjell G. Knutsen den gang, ble franchised her og for Oslonett i Oslo, som begynte med dette å tilby internett til privatpersoner. Og det visste jo ikke folk hva var for noe engang, så jeg husker hvor stort det var da dette ble tatt opp, det var et sånn underholdningsprogram på tv som het Rondo med Petter Nome, og da hadde han med folk fra Oslonett for å vise hvordan du nå kunne, fra din stue, koble deg opp mot noe som heter internett.

Silvija: Jeg har ganske mange venner som har jobbet der, og husker at en av dem kom ganske frustrert til en middag en gang hvor han sa at “vi prøver å selge Oslonett, også ringer folk inn og sier “det er fint med Oslonett, men jeg vil ha internett!””

Jan: He he. Da vi prøvde å selge Oslonett i Agder og Rogaland, som var vårt distrikt, og det var den tiden det var lokaltakst med telefon, og måten du koblet deg på internett, det var ved å ringe til et modem i den analoge linja. Så da vi begynte i Kristiansand, så hadde vi seks modem, de sto på nabokontoret der jeg satt, og jeg hadde driftsansvar for de da, og vi kunne jo se på disse lampene hvor mange personer i Kristiansand som var kobla opp mot internett til enhver tid. Og det var jo bare noen få dager det, så sto det og blinka i alle 6 modemene hele tiden, så ble det 10, og så ble det 16, også ble det 30, også ble det flere hundre også eskalerte det noe skikkelig.

Silvija: Ja, veldig spennende tider. Det også.

Jan: Yes. 

Silvija: Men du, Jan Helge, derfra da, til en såkalt GCE, det er et av mine favorittklyngeprogrammer i Norge. Innovasjon Norge syns jeg har vært utrolig flinke der til å på en måte tenne flamme, da, under et slags globalt ambisjonsnivå basert på lokale ekstreme styrker, og dere er en av 3 i Norge, ikke sant?

Jan: Stemmer det. 

Silvija: Hva er greia med GCE NODE?

Jan: GCE står for Global Center of Expertise, og i Norge så har vi vel ca 40 klynger som er med i Innovasjon Norge sitt klyngeoprogram, og på litt ulike nivåer, da, etter hvor modne de er. Og GCE er sånn sett det høyese nivået - mest modne nivået, så vi har en søsterklynge i Bergen og en i Ålesund også. Og vi er også godkjent i det europeiske systemet med såkalt Gold Label som klyngeprogram. Så det betyr egentlig bare at vi er en kort utviklet, dreven klynge, med mange spennende tilbud og som er moden i det vi holder på med.

Silvija: Hva slags tilbud er det snakk om?

Jan: Det handler mye om å kjøre prosjekter sammen med de ulike bedriftene, og skaffe finansiering til prosjekter og finne bedrifter som passer sammen, og som sammen kan komme videre, enten det gjelder forskning eller med innovasjon og implementering. Også handler det mye om kompetanseheving. Alle bedrifter trenger mer kompetanse enn de har, vil jeg påstå, og alle ansatte har muligheter til… Eller har… Kan med med fortel lære seg noe nytt, fordi utvikling går så raskt at hvis du tror at det du lærte på skolen for 40 år siden eller for 2 år siden, så blir det fort foreldet, du trenger ny kunnskap og ny lærdom. Dette er jo ikke noe nytt, da, men det er viktig å tenke gjennom og forholde seg til.

Silvija: Er det noe teknologisk fokus i de bedriftene deres, eller er det generell klynge?

Jan: Nei, vi har ca 90 bedrifter og til sammen rundt 5000 ansatte tenker jeg, da. Det har jo vært en del flere ansatte tidligere, for vi har hatt bedrifter som har vært gjennom tøffe tider. Vi er en industridrevet klynge for havteknologi. Så det er bedrifter som driver klynger, det er ikke noe akademia, men vi samarbeider selvfølgelig tett med akademia i mange ulike prosjekter. Og disse bedriftene kommer tradisjonelt mange fra leverandørindustrien til olje gass, og fra maritime industri. Men vi ser jo nå at de bruker produktene og teknologien og kompetansen sin også inn i nye markeder. Og det er mye den omstillingen som det handler om i dag, å hjelpe de og bistå i den omstillingen.

Silvija: Ja. Jeg har lyst til å spørre deg littegranne også om dine studier, for du er sivilingeniør fra NTNU. du har pedsem fra også NTNU, som var da lærerutdanning.

Jan: Ja, det var sånt påbygg jeg kunne ta, sånn at det ble godkjent og jeg kunne undervise på universitet eller tekniske ingeniørskoler.

Silvija: Og det, for meg er det et utrolig godt signal, fordi du formidler forskjellige, hva skal jeg si, strukturerte modeller nå, kanskje utvikler også noen lokale tilpasninger på dem, i forhold til hvordan mange bedrifter skal tenke litt bedre på innovasjon, tenker jeg, eller på, hva skal jeg si, vekst og utviklingsmulighetene sine.

Jan: Absolutt, jeg er veldig glad for den pedagogiske utdannelsen som jeg har, og ser jeg har tatt stor nytte av den. Vi har vel alle vært borti lærere en eller annen gang i løpet av utdanningsløpene våre som har vært falig vedig sterke, men kanskje ikke har vær tlike gode til å formidle det de kan, og på samme måte tenker jeg også som klynge, vi har gode programmer, vi har mye vi kan formidle til bedriftene, og det er veldig viktig måten vi formidler det på og at det treffer bedriftene og deltakerne fra bedriftene, og at vi får forklart det på en god måte og enkel måte, så enkelt som mulig. En del av dette er jo teknisk avansert, men likevel på en enkel måte.

Silvija: På din overgang fra oljebransjen, hvor du jobbet som konsulent, til der du er nå, så har du vært gjennom også en såkalt nærings PHD. Dreide seg om smart vedlikehold gjennom digitalisering. Kan ikke du si to ord om hva er en nærings PHD? Og hvorfor du syns det var interessant?

Jan: Ja, kan jeg si to ord først om bakgrunnen for det? For etter at jeg jobba i 20 år mot telekomindustrien så skifta jeg beite, og starta mitt eget selskap og jobba som konsulent mot de store oljeselskapene i Norge - BP, Statoil som nå er Equinor, Total og Lundin og fler av disse selskapene. Og jobba i ti år med fullt opp å gjøre mot… Eller, jobba sammen med de bedriftene, og det var veldig interessant å lære vekk. Men så hadde vi en krise med et stort oljeprisfall i 2014, så holdt ut med konsulent fram til 2016 våren, men da var det helt umulig å fortsette som konsulent. De kutter konsulenter før de kutter egne ansatte, det er nokså opplagt. Da var det sånn at jeg ble arbeidsledig, måtte permittere meg selv, og det takla jeg egentlig ikke spesielt godt, å gå arbeidsledig. Det hang også sammen med at jeg hadde annen usikkerhet i livet da, hadde en kone som hadde fått kreft litt tidligere og den hadde spredd seg, så ho hadde diagnosen uhelbredelig kreft, så det er en lang historie der. Men iallefall, da oppdaga jeg muligheten med næringsPhD, få noe betalt og få støtte fra forskningsrådet til å ta en sånn næringsPhD, som er på mange måter som en vanlig PhD, i utgangspunktet treårig i fulltidsløp, tilknyttet et universitet. Og da valgte jeg å studere dette med smart og vedlikeholdsstyring muliggjort av digitalisering. Som var da… der de jobba med og for oljeselskapene de siste årene før jeg ble sagt opp som konsulent.

Silvija: Da jeg spurte deg om dine største inspirasjonskilder så snakker du egentlig om både barnebarn og kone, og det kommer vil tilbake til. For jeg tror det å bruke det hele mennesket man er, er også en utrolig viktig del av det å takle fremtiden med all den usikkerheten den bringer. Men før vi gjør det, Jan Helge, jeg har lyst til å spørre… altså, hjelp meg å forstå, hva er forskjellen på en næringsPhD og en vanlig PhD? PhD, doktorgrad. Altså, er det mindre teoretisk? Er det et selskap som bestiller av en nærings, eller hvordan..?

Jan: Ofte så kan vel en næringsPhD være litt mer praktisk retta, men i bunn og grunn skal en oppfylle alle kravene til en vanlig PhD, sånn da jeg tok en PhD.. det er jo forskningsutdanning da, for å si det sånn, ved et universitet. Så måtte jeg inn i det vanlige opplegget som universitetet hadde med de samme PhDkursene, så måtte jeg gjennomgå eksamen og som måtte tas der, og med de samme kravene til publikasjon og samme krav til rigorøsite og sånne ting. Men en har jo den fordelen da at det også var bedrifter med på dette, fordi hvis du skal ta en næringsPhD så må du være aktiv tilknyttet en bedrift, en bedrift med mer enn en ansatt, så jeg fikk da en mulighet sammen med et selskap som heter Stepchange til å ta den næringsPhD-en. Så da står de for lønnen, så får de støtte fra forskningsrådet igjen til å kunne forske på noe som da er interessant for den bedriften. Så sånn sett så sikrer det også at dette har relevans for en bedrift. 

Silvija: Veldig bra. Og derfra da, kom du over etterhvert til denne klynga deres, NODEklynga, og dere sier at dere hjelper bedrifter med å ta aktive strategier overfor den omstillingen som kommer, altså omstilling er ikke noe vi kan velge bort, det skjer rett og slett i verden rundt oss, og da er spørsmålet hvordan håndterer vi det på en måte som er best mulig for oss. Og det er tre store spor her - det er digitalisering, det er det grønne skiftet og nye forretningsområder. Og dette treffer da alle industrier og der har du dyp erfaring fra olje og gass. Fra det området hvor dere er så tenker jeg at det er sikker mye energi, havvind, landvind, propeller osv, også er det også veldig mye telco og konnektive til da, fra din første fase i jobben. Også ser du på noe fellestrekk å prøver å sørge for at bedrifter fra forskjellige bransjer finner likevel en slags lignende vei frem og opp.

Jan: Ja, hvis du skulle tatt eksempelet på hva vi er sterke på på sørlandet så bør en jo absolutt å nevne dette med boreteknologi fordi vi har jo tre av de selskapene som til sammen står for 70-80% av verdensmarkedet innenfor offshore borepakker. 

Silvija: Hvem er de selskapene?

En som heter National Oilwell Varco - NOV, også har vi MHWirth, som er med i ACO-konsernet, Cameron Sands som er nå eid av Schlumberger. 

Silvija: Men jeg tenker at dette her er kjempespennende på to nivåer, det ene er at alle bedrifter inkludert erkefiender finner ut at på noen områder må de samarbeide. De går fortere frem, da, hvis de samarbeider på noe og konkurrerer på noe annet, og det å finne ut liksom hva som er hva her er veldig viktig, men det andre er at altså hvis dere har 70% av verdensmarkedet, fra denne klyngen deres, så er det ikke rart, på en måte, at dere er en sånn GCE, ikke sant,global center of excellence, og dere kan boring altså bedre enn Bruce Willis, he he.

Jan: Yes. Det tror jeg trygt du kan si. Og tradisjonelt så har jo dette vært da boring etter olje og gass, selvfølgelig, men vi ser jo også, og det finnes også mindre drillingselskap og utspring fra disse store bedriftene som kan boreteknologi, og som bruker det i andre anvendelser. Du trenger ikke for eksempel boring for å… du kan bruke boring for å finne varme i jordskorpa, altså såkalt geotermi, at du borer også henter du opp varme via en generator for å generere strøm på områder der det ellers ikke er tilgang på strøm. Og du kan jo bruke boring til å bore etter vann eller bore etter andre ting også, selvfølgelig. Så her er det en del andre markeder, pluss at du har også hatt en del stor industri innen dette med forankringssystemer, altså moring og fortøyning og den type ting. Og det er klart at det… hvis du kan mye om forankring av flytende oljeplattformer, så sier det seg selv at da vil du helt sikkert kunne bruke en del av den kompetansen, eller de produktene eller løsningene, til å være godt posisjonert også til å kunne forankre en flytende havvindmølle eller forankre et lakseoppdrett til havs. Så det er mye læring vi ser kommer og, våre bedrifter har kompetanse og løsninger og…

Silvija: Når flere og flere av oss privatpersoner setter opp sånne… jeg har satt opp en sånn dyp brønn for varme i hagen min, har det noe konnektivitet med dere? Altså de som graver disse 200 meter dype hullene?

Jan: Altså, vi har selskaper.. de store konsentrerer seg om olje og gass, disse med sånt svært boreutstyr som blir levert til en rigg, da, med sånne milliardkontrakter. Det kan jo nevnes NOV her i 2014, da hadde de en ordre reservert på 100 milliarder kroner, mesteparten skulle leveres fra Kristiansand. Så det var en gedigen industri...

Jan: Så plutselig da i 2014 forsvinner markedet, og vi må si opp halvparten av de ansatte i flere av disse selskapene våre. Også nå var de på… noen i hvertfall var ferd med å komme litt ovenpå, noen går det veldig bra med, og noen så klare tegn til bedring. Også er det jo ganske dramatisk når du da får et nytt kraftig oljeprisfall, også to dager etterpå får vi en pandemi, så blir det liksom et dobbeltslag, dobbel knockout. Så det, jeg må si jeg er imponert over alle de som jobber i disse bedriftene, disse bedriftslederne som står på og tar de slagene som kommer, sånne utenfra som ikke de er herre over i det hele tatt, og allikevel ser hvordan de kan posisjonere bedriften nå - hva gjør vi nå for å bli best mulig rusta for framtida. 

Silvija: Men jeg tenker at det gjør jobben deres enda mer nødvendig. Altså disse bedriftene, vi snakker om 100 milliarder kroner, ikke sant, som kan forsvinne fra en ordrebok eller plutselig være diffen på en ordrebok på to-tre år, så er ikke omstilling noe man kan like eller ikke like, det er noe man må jobbe med, og det å da nettopp finne ut hvordan man kan bruke den unike teknologien og erfaring og relasjonene man har fra olje og gass, til da, som du sier, geotermisk eller fiskeri eller annen type energi. Ikke sant, det er en nødvendig del av overlevelsesstrategi.

Jan: Absolutt, og vi ser bedrifter som allerede har lyktes i nye markeder og med.. hvis du tar Hywind Tampen, som er en sånn flytende vindmølle ute forbi… Nei, Hywind Scotland, mente jeg, ute forbi Scotland, så har vi bedrifter fra nord. En bedrift har levert styringssystemet, såkalte Scada-systemet, en annen bedrift har levert forankringen til det, og vi har flere av våre bedrifter som er veldig interesserte som kom inn kunne komme inn og levere til Hywind Tampen, som ble litt flere vindmøller og… Vi håper jo også at dette kan bli en ny stor leverandørindustri fra Norge. Så tenke på hva skal vi levere, og hva skal vi leve av når olje og gass etterhvert tar slutt, eller at vi slutter å bruker det. Det tar kanskje ikke slutt i grunn, at det ikke finnes mer, altså steinalderen ble jo ikke slutt fordi det ble slutt på stein. Men det kommer andre, kanskje mer miljøvennlige energiformer etterhvert som vi heller vil satse på. 

Silvija: Ja, så oljealderen slutter ikke på grunn av hverken mangel eller overflod av olje, den slutter rett og slett fordi vi finner andre måter å…

Jan: Men jeg har jo ikke tro på at dette skjer over natta. På kort sikt så tror jeg jo det at det faktisk er dette med industri som har mye av løsningen på framtidens… eller de klimautfordringene vi står overfor nå. 

Silvija: Men det jeg tenker også, er at når du snakker nå… Jeg har tenkt at vi har gitt verdensledelse når det gjelder vindmøller til Danmark, ikke sant. Også hører jeg deg nå snakke om offshore wind, og da tenker jeg at det er opplagt at vi kan gjøre offshore wind, gitt vår erfaring med oljeplattformer på en annerledes og unik måte, og jeg tenkte ikke på det, men det må da være et nytt mulig eventyr, da, i sånn embryofase fos oss?

Jan: Absolutt og faktisk må du skille også offshore vind i… Du har noen bunnfaste installasjoner, så hvis vanndypet utenforbi kysten din er sånn opptil 50-60 meter, så er det vanlig å sette disse offshore vindmøllene på havbunnen. Og det er en én teknologi. Og der er det kanskje sånn at vi er litt sent ute allerede i Norge, det finnes jo store sånne havvindparker utenforbi Danmark og Nederland og sånt der du har grunne over vann. Så det vi særlig fokuserer på nå, er offshore flytende vind, fordi det også er ganske mange steder i verden der det er for dypt til å sette offshore vindmøller på havbunnen.Du har ikke lyst til å sette de på land utfra alle de negative konsekvensene av det, og samtidig så er det også mange steder offshore som det er veldig stabil og god vind. Sånn at du får veldig mye og stabil energiforsyning fra de vindmølleparkene. Og det er et marked som ikke er tatt enda, og det er på en måte et helt økosystem for… det handler jo ikke bare om vindmøllene her, men det handler om alle de ulike komponentene som inngår i en sånn vindmølle.. det handler om… vi kan gå fra bladene, noe… lignende det du har på land eller på en bunnfast installasjon, men det hele økosystemet er likevel helt annerledes når du har det litt lenger utenfor kysten, og det er dypt vann, og hva da med vedlikehold? Hva da med supplyskip, hva da når du skal gå ombord i disse vindmøllene, hvordan gjør du det? Hivkompanserte kraner, hivkompenserte gangbroer som da kompenserer for bølgehøyde og sånn, det har vi bedrifter i vår klynge som er veldig gode på, alle vet gjerne sammenhenger, og som forholdsvis enkelt kan bruke crossover av den teknologien, også til nye markeder.

Silvija: Jeg sitter og tenker på en digresjon. Du får tilgi meg. Jeg sitter og tenker på den der diskusjonen rundt at alle er for hav.. eller alle er for vind, vindenergi. Bare ikke det skjer i din egen bakgård, ikke sant. Og noe av det jeg har lurt på er hvorfor vi ikke prøver å kombinere disse vindmøllene, som egentlig er ganske fantastiske og relativt stillegående, egentlige skapninger, med litt mer kunst? Og hvilke muligheter dette åpner også, med disse flytende havvindparkene. Dere burde forene dere med Knuden og lage noen kjempekule installasjoner på dette her. 

Jan: Ja, vi kunne gjerne hatt en sånn kul flytende havvindmølle utenforbi sørlandskysten eller en eller annen plass, det hadde vært veldig bra, som en slags demo-effekt.

Silvija: Så folk skjønner at det er vakkert, også

Jan: Det vil jo alltid være diskusjon rundt det. Jeg husker jo noen av disse monstermastene også, som noen kom opp med, at de former monstermastene mer som at det ser ut som det er et menneske som holder oppe disse høyspentledningene, og akkurat det var kanskje ett hakk snillere, men det var ikke akkurat sånn at folk var så glade i monstermaster selv om de var mer kunstneriske. Men litt mer seriøst, det med flytende havvind, vi venter jo veldig på det, den grønne tiltakspakken fra regjeringen som skal komme ut nå om bare noen få dager, der vi håper at det også fra regjeringens side kan komme noen midler til studie innen dette med flytende havvind. Det er spilt inn, og det er ikke bare NODE-klynga, man det er politiske miljøer og partier, og Agderbenken, og andre organisasjoner som har vært med i det, og prøver å få til at det lovbys i regjeringen at det er lurt å sette av 50 millioner til et forprosjekt innen flytende havvind.

Silvija: Vi har… Jeg skjønner at vi har egentlig materialer for en to timers samtale her, og jeg vet ikke hvordan vi skal avrunde om ikke så lenge. Jeg har lyst til å spørre deg littegrann også om svaret ditt, om tre personer som inspirerer deg. Og grunnen til at jeg syns det svaret ditt var så nydelig, er at du nevner barnebarna, du nevner kona, du skal forklare hvorfor. Også har jeg lyst til å også egentlig spille inn mine greier. 

Jan: Yes. Jeg måtte jo tenke meg om når jeg så det spørsmålet - hvem inspirerer meg mest. Og selvfølgelig, du kan finne næringsdriftsledere, du kan finne politikere, og andre som er inspiratorer. Men når jeg skulle være ærlig med meg selv, så ser jeg jo det at det som inspirerer meg aller mest, det er barnebarna. Det er fordi at de har en måte å se ting på, som at hvis du går tur, ikke... sammen med barnebarna, i skogen for eksempel, og oppdager å se ting med deres øyne, der de kanskje ser det for første gang, og de reaksjonene og det de får og gir på det, er veldig givende. Jeg husker også en spørreundersøkelse der de spurte en del ungdommer og voksne “hva vil du forandre på kroppen din hvis du kan forandre på en ting”, og da var det liksom, folket skal ha slankere mage og mer muskler, og det ene og det andre, stort sett sånne ting du er misfornøyd med på kroppen. Også spurte de noen barn “hva vil du forandre med kroppen din, hvis du kunne forandre på noe?” Og da var det en liten sjarmerende jente som sa det… tenkte seg litt om, og så kom det… “Jo, da ville jeg gjerne hatt vinger så jeg kunne fly”. Og det er jo typisk sånn eksempel på å tenke utenfor boksen, som du blir minna på når du er sammen med barnebarn.

Silvija: Ja. Nei, altså jeg syns det er så utrolig inspirerende, egentlig, å se på deres åpne sinn og enorme, uendelige, egentlig, fremtidstro, ikke sant. Og jeg tror vi voksne har ganske mye å lære der, hvor vi veldig fort går i “ja, men sånn er det bare ikke” eller “sånn er det bare”, eller.. Og det at alt kan utfordres er en ganske sunn refleks, da. 

Jan: Absolutt. Det setter jeg stor pris på.

Silvija: Også kona di?

Jan: Ja, det henger jo sammen med at hun fikk den diagnosen, uhelbredelig kreft, og det var egentlig så ille at legen ga lite håp om å leve mange måneder med den diagnosen. Det var føflekkreft som kom tilbake etter to år, med spredning til lymfesystem, og da har du egentlig kreftceller rundt i hele kroppen. Men måten ho takla det på, da var jo vi… Hun oppdaget dette to dager før vi fylte 50. Vi er født så og si samtidig, så vi skulle ha felles 50års-feiring. Så hun drøyde faktisk to dager med å si til meg at ho hadde kjent kulene under armene, og at nå hadde kreften kommet tilbake, for det ville vært veldig alvorlig. Så ventet hun til vi hadde feiret 50års-dagen sammen, også sa hun det morgenen etterpå, at “Jan Helge, det er en alvorlig ting jeg må si”. Men måten som ho allikevel takla det på, med… Da kan vi snakke om endringer i livet big time, stor skala. Og å skulle innstille seg på det at nei, antakelig skal jeg dø nå i løpet av noen få måneder, alt tilsa det. Og måten hun allikevel da valgte å ha et godt liv, de månedene hun trodde hun hadde igjen, og som også smitta over på meg og på barna og sånt, det var… det var sterkt å oppleve som ektefelle. Og nå er det faktisk sånn at dette er snart 8 år siden, og ho er fortsatt i livet, så sånn sett er det et under at det har gått bra, og nå på sist scanning fant de ikke noe kreft i det hele tatt, så det er jo også det at noen ganger når ting ser veldig tøft og ille ut, å tenke at dette her klarer jeg ikke, eller dette går galt, enten det er som privatperson eller som bedrift, så er det ikke alltid at du skal bry deg om statistikken heller, altså.

Silvija: Nei, og det er så fantastisk egentlig, når du møter disse folkene som på en måte gjennom sitt levende eksempel viser at livet er til for å leves, ikke for å spares. Og vi vet.. Altså, ingen av oss vet hvor mye tid vi får, men altså, det er nå vi må leve på en måte som er riktig nå, og mest mulig, egentlig, og det betyr kanskje ikke at man nødvendigvis reiser til Antarktis heller, men at man er rett og slett sammen med de som er livet, da. 

Jan: Absolutt. Og det handler om prioriteringer, altså. 

Silvija: Du, kunne du anbefalt noe lesestoff til… Hvis du skal jobbe med disse bedriftene dine, så kan du også sikker få dem til å lese noe, noen sånne gode, hva skal jeg si, taktikker til innovasjon og forretningsutvikling. Vi kommer til det, men hvis du skal inspirere til endring, hva ville du da anbefalt?

Jan: Hvis jeg skulle inspirert til endring, så ville jeg ha anbefalt en liten bok som heter “our iceberg is melting” skrevet av John Kotter, han er Harvardprofessor, og sammen med en annen. Som egentlig handler om sånn metodikk for å få til endring i praksis, men den boka er skrevet som en fabel, så det handler om noen pingviner som bor på et isfjell, så oppdager den ene da, han svømmer litt dypt under isfjellet en dag, en av de unge pingvinene, også oppdager han at oi, det de trodde var massiv is, der et det i ferd med å smeltes, og noe må gjøres. Også får du alle reaksjonene, da, så du har de forskjellige pingvinene. Alt i fra ledergrupper og... Du kan kjenne de igjen hvis du har vært i en bedrift og jobba noen år. Så kjenner du veldig igjen de ulike personene når de kommer og forklarer alvoret og at vi må gjøre noen endringer her, i kolonien vår. Så det er en fabelaktig måte, en veldig lettlest bok og fine pingvintegninger og alt mulig, så du leser boka på en times tid. Så den “our iceberg is melting”, isfjellet vårt smelter, den vil jeg anbefale. Det er litt den samme stilen som “who moved my cheese” som var veldig populær for en del år tilbake. Den husker jeg vi også brukte i Ericsson, da, for… som også handler også om at, av og til, du har holdt på med business innen et område, og du holder på med noe som er lukrativt og du hadde det egentlig veldig greit, også plutselig så endrer forholdene seg og tingene seg. Også var det ostelageret ditt borte, og hva gjør du da. Som også er en fabelaktig fortelling i samme sjangeren.

Silvija: Du nevner også “Kilden” av Gabriel Scott, hva er det?

Jan: Ja, det er… Hvis jeg skulle anbefalt en annen bok, så har vi en sørlandsdikter, eller forfatter, som heter Gabriel Scott. Som da skrev en bok som heter “kilden”, om fiskeren Markus. Det er den eneste boka som jeg nok har lest ca. ti ganger allerede, kommer til å lese den mange flere ganger forhåpentligvis, og gjerne en gang i året. Det er fordi den handler… Den boka hjelper meg å tenke gjennom hva som er viktig i livet, og hva er mindre viktig. Og det handler litt om det enkle liv. Dette er jo da en fisker for kanskje rundt 100 år siden, på en sånn liten uthavn på sørlandskysten, og hvordan livet arter seg for han, da, og hvordan han har et veldig godt liv. Han er fryktelig fattig, har det veldig enkelt, bor i en knøttlite stue, men har et veldig godt liv og gjør seg en del refleksjoner om livet, som jeg syns er helt fabelaktig å lese. Så den leser jeg gjerne ti ganger til, den boka. Anbefales.

Silvija: Du, hvis vi bare går kort innom livslang læring. Du sa noe som jeg syns var fantastisk, og det er at egentlig så har vi en fabelaktig mulighet nå, på grunn av corona, til å endelig komme i gang i praksis med livslang læring. Si litt mer om det.

Jan: Ja, nå er det jo sånn at når folk… En del folk er permittert nå, for kort eller lengre tid, og da får du naturlig nok en del mer tid. Noen kjeder seg veldig, andre har det kanskje greit nok. Men uansett, så tenker jeg at hvis du er permittert, så er dette en fabelaktig anledning til å lære deg noe nytt. Både for å ha noe interessant å bruke deler av dagen til, og også for å gjøre deg selv mer attraktiv på jobbmarkedet, altså lære noe som egentlig.., som enten din egen bedrift kan ha bruk for når du da forhåpentligvis kan komme tilbake der, eller hvis du etterhvert da mister jobben i den bedriften fordi det var ikke liv laga for de med så mange ansatte, så gjør du deg selv mer attraktiv overfor andre bedrifter. Så for all del, altså, benytt anledningen til å lære, og der er det også litt sånn nå da, pga coronakrisen, at NAV godkjenner mer enn tidligere, for dette er selvfølgelig litt sånn… Tradisjonelt da, har det vært litt vanskelig med at, hvis du er permittert og har opplæring, hvorfor skal du da få støtte, andre som for opplæring får ikke støtte og må gå til lånekassa og sånne ting. Men nå er det jo blitt mye mer romslige og rause regler fra NAVs side, for de ser jo det at det er fornuftig at folk som er permittert og faktisk kan lære seg noe nytt. Men også for folk i bedrifter da, som kanskje er i en periode hvor du har noe mindre å gjøre, kanskje du er i en periode i bedriften der du ser at vi må…, det kreves omstilling nå, så er jo dette en glimrende anledning til å gå i gang med det å lære noe nytt, og for å forberede seg på framtiden. Jeg er veldig opptatt av det der med å ikke.., at man må se muligheter fram. Og ikke grave seg ned i de problemene og bekymringene som er her og nå. 

Silvija: Der er dere også med på noen konkrete kurs, blant annet på Elements of AI på NTNU, hvor det er 400.000 personer som allerede har tatt et lite AI-kurs i Norge, og dere har kollokviegrupper.

Jan: Der er vi i ferd med å starte opp det nå, så det er egentlig bare det ordinære tilbudet med Elements of AI i regi av NTNU, det er et E-læringskurs. Men det vi har valgt i NODE-klyngen, siden folk kan også i tillegg melde seg på sånn NODE-kollokviegruppe, så har vi en samling etter hver av de seks bolkene i det programmet der vi kan diskutere konsekvenser for oss i vår bransje, og hva kan vi bruke dette til, hvilke tanker har du nå gjort deg etter den siste læringsmodulen, også er det litt mer sosialt og, særlig for de som sitter og kanskje tar de kursene, og hvis du da er permittert eller sitter mye på hjemmekontor, så får du da en sjans til å ikke bare ta et E-læringskurs sånn på egenhånd, men og får noen andre som tar samme kurs som du kan snakke med.

Silvija: Også etter dette, så tar dere LØRN-kollokviegrupper, for vi har 700 historier om kjempekule norske teknologiprosjekter innenfor blant annet 3D-printing som dere bryr dere om.

Jan: Yes, takk for tipset.

Silvija: Du, sånn mot slutten, jeg har egentlig lyst til å be deg forklare littegrann om denne her BD-laben vår (business development lab), altså forretningsutviklingslabben deres. Hva er det, hvordan funker det? Hvordan blir bedrifter med?

Jan: Det som er utfordringen, eller det vi får bedrifter som har strevd med, det var at.., selv de små og mellomstore bedriftene, hvis de skulle drive med forretningsutvikling og forretningsmodellering og strategiarbeid, så ble det for dyrt for de å leie inn McKinsey eller de store konsulentfirmaene som kanskje flere av de store bedriftene gjør. Og de gjør det igjen på et sånt konsernnivå, at de ønsker gjerne at hele konsernet bruker samme metodikk og samme konsulent, og da hjelper de med det. Samtidig så vi at hvis du som bedrift skal bare reise eller sende en eller to avgårde på et kurs, lære deg noen nye verktøy eller måter å gjøre dette på, så ble de sittende litt for alene når de kommer tilbake til bedriften, og du får egentlig ikke resultater der. Så det som da kom opp som idé i NODE, og det er ikke min fortjeneste, det er fra noen som starta før jeg begynte i NODE, det var at hva hvis vi lager en forretningsutviklingslab, der bedrifter kan komme inn med sin ledergruppe. Også knytta vi det opp mot en E-læringsplattform. Så vi har da brukt Moodle, som flere universiteter også bruker, det er en sånn platform ala It’s learning og Fronter og Canvas og disse andre som også brukes. Så kan folk lære seg noe stoff på egenhånd, vi har spilt inn ca 50 korte videoer med en professor fra Canada som hadde.., var veldig god, syns vi, på å presentere dette. Og det er også andre videoer og TedTalks og andre gode utvalgte ting som vi ser at dette er viktig for disse ledergruppene som skal drive med sin forretningsutvikling. Også kommer de inn i den laben, også har de da forberedt seg på forhånd, også lærer de av hverandre og jobber med sin forretningsstrategi og sin forretningsmodellering i laben. Også lærer de også av hverandre. Vi har fått tilbakemelding etterpå, vi har fire og fire bedrifter på dette, at de setter stor pris på å lære av de andre bedriftslederne og ledergruppene som er tilstede, som tilsammen har mye erfaringer og mye som de kan støtte hverandre med. Også bruker vi også, jeg må nesten nevne det og, det som kalles for Flourishing Business Canvas, altså sånn blomstrende business canvas, men noe mer enn den tradisjonelle Osterwalder canvasen, som har blitt veldig populær og som mange nå bruker for å modellere sin business. Det er jo rett og slett en svær plakat der du ser på hvem er det som er dine kunder og dine stakeholders, hva slags verdiløfte er det du skal gi, hva er målene dine, hva trengs av aktiviteter og sånt for å gjøre dette, hvem må du jobbe sammen med, også videre. Men som i tillegg til Osterwalder også tar med den konteksten med samfunn og den konteksten med miljø. Altså hva slags miljømessig påvirkning har din bedrift. Hvilke miljømessige utfordringer har andre som du kan være med å løse, hvordan innvirker din bedrift på samfunnet rundt deg, også videre. Og det syns jeg har vært en rik, sånn, utvidelse av den vanlige Osterwalder, og som jeg tror er viktig og vil bli enda viktigere i årene fremover, at du som bedrift ikke bare tenker penger, men også klarer å se- tenke bærekraft. Fordi at det blir mer og mer fokus på det.

Silvija: Nå nevnte du en del metoder og verktøy, og også sånne, på en måte, grunnlegge ting som en SWOT-analyse og Hitmap. Du kan bare si kanskje en setning om hver av de, men mitt spørsmål er finnes det noen PDF-er vi kan linke til denne podcasten, hvor folk kan se disse verktøyene?

Jan: Ja, det kan vi helt sikkert, vi holder på faktisk nå å lage litt mer sånn, kall det markedsføringsmateriell for dette, fordi de bedriftene som har hatt gjennom dette, vi har hatt tre kull nå med elleve bedrifter til sammen som har vært gjennom dette, og tilbakemeldingene har vært veldig gode. Bedriftene skryter av dette, dette var veldig god miks av halvdagssamlinger og E-læring og modneshet og mange ulike ting som inngår her. Så vi vil gjerne tilby det til flere, både NODE-bedrifter og andre. Og vi har fått forespørsler fra andre bedrifter i landet, der det er andre klynger, andre miljøer og andre bedrifter som er interessert i dette. Så vi kan helt sikkert bruke noe av det markedsføringsmateriellet også linke opp for de som vil vite mer om hva NODE sin metodikk for økt konkurransekraft er fra noe, eller den Business Develompent Lab som vi også kaller det. Vi har to hovedmoduler, det er en Quick Wins og en Deep Dive. 

Silvija: Si bare forskjellen på Quick Wins og Deep Dive.

Jan: Quick Wins den går ut på å beskrive hvor er bedriften din i dag, hvordan er det du fungerer som bedrift. Og få et ensartet syn på det innad, det tror de fleste bedrifter de har, men det viser seg ofte at når ledergruppa begynner å snakke om dette, så var de ikke helt samstemte og enige i hva som er målet og hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Også identifiserer vi noen kortsiktige gevinster de kan høste i løpet av, si, to til tre måneder. Også har vi også en coach knytta opp mot hver bedrift, så i tillegg til de halvdagssamlingene og E-læringene så har du også det viktige elementet med at du har en coach som følger hver bedrift. besøker bedriften på forhånd, og følger opp på disse, Quick Wins bedriftene selv har sagt, dette er lavthengende frukter som vi burde gjøre, så følger coachen opp at de får virkelig henta ut disse gevinstene i løpet av to-tre måneder. Også fortsetter vi med en Deep Dive etterpå, som handler om å se hvor er du om tre år, om fem år, om ti år, eller hvor langt i framtiden ønsker du å se. Og forberede det, også en metodikk da, en BCD  metodikk som går som går ut på at du skal da se hva må du gjøre i dag for å bevege deg i riktig retning i forhold til den visjonen eller det bildet du har av hvor bedriften skal være om ti, eller kanskje til og med tjue år. 

Silvija: Jeg har også lyst til å spørre deg veldig kort om hva slags tips ville du gitt til andre klynger, til å nå, på en måte, hva skal jeg si, det aktivitetsnivået og modenhetsgraden som dere har?

Jan: For det første.., jeg er litt redd for de store ordene og festtalene om digitaliseringen og at alt må endre seg og at du egentlig på endre alt du har gjort allerede i morgen, ellers så dør du i overimorgen, og altså, det blir litt for dramatisk for meg. Når det er sagt, så betyr ikke det at jeg ikke tror at de fleste bedrifter vil stå overfor store endringer i årene som kommer. Men det er viktig å også som klynge, sørge for at du hjelper bedriftene, altså lytter til bedriftene og virkelig skjønner hvor det er skoen trykker, og hva er de neste skrittene de kan ta, som er praktiske skritt, og som kan gi effekt. Både på kort og på litt lenger sikt. Og også hjelper bedriftene litt til å se muligheter, for det er jo litt sånn den forslitte historien fra når Henry Ford sa at hvis han spurte kundene hva de ville ha, så ville de svart raskere hester, så selvfølgelig har vi noen bedriftsledere som er veldig fremoverlent og ser muligheter, så har vi andre som kanskje trenger litt hjelp til å se det nye som kommer, enten det er inne bærekraft eller innen digitalisering, og hjelper de å drar det litt. 

Silvija: Jeg blir aldri lei av den historien, for den er så sann. Og det er sånn at vi mennesker er rett og slett skapt til å klare å tenke stadig raskere hester. Det er utrolig vanskelig å se et verdensbilde som er grunnleggende annerledes enn det du har etablert i hodet ditt. Men det du sier er start nå, vær praktisk og presis, på en måte, mot hver bedrifts mulighet, også hjelpe dem også med kompetansearbeid, ikke minst iforhold til metodikk

Jan: Ja, også finnes det også ganske mye sånne støtteordninger nå, og nå i disse coronatider så er det enormt mye tilleggsstøtte, i tillegg til alt det som var fra før. Så det finnes jo mye muligheter hos Innovasjon Norge, hos Forskningsrådet, hos Stiftelsen Teknologiformidling, i EU-systemet, også videre også videre. Lokale kompetansefond, på sørlandet har vi noe som heter Sørlandets Kompetansefond, det finnes mange forskjellige som har penger og gjerne vil støtte gode omstillingsprosjekter, som kan skape ny vekst, og ny industri, og nye produkter, og nye tjenester, og nye arbeidsplasser. Og da ser jeg det at som klynge, så har man en glimrende anledning til å være med å fasilitere en sånn prosess med å få med flere bedrifter fra klynger som har noen felles interesser, og samle de i et konsortium og være med å bistå i å søke om støtte, eller finne riktige forskere hvis det trengs forskningsbidrag inni dette. Finne de riktige metodikkene og verktøyene, hvis det er mer innovasjonsprosjekter også videre. Og det finnes jo et hav av ulike ting som en klynge kan gjøre for å støtte bedriftene, så da må en selvfølgelig også gjøre et utvalg av hva man tror er mest nyttig til enhver tid, basert på den tiden og de ressursene man har til å putte inn i dette.

Silvija: Jeg skal spørre bare veldig kort, da, hva er din største overraskelse fra corona og COVID?

Jan: At det kunne komme så overraskende, når vi tross alt.., ganske mange personer som hadde sagt på forhånd at noe sånt antakelig ville komme. Det er jo en Bill Gates TedTalk fra 2015 der han egentlig beskriver corona i detalj, og sier hvordan vi må forberede oss til det, for dette vil komme. Og når selv en person som han, med den tilhørerskaren og sånn, at det blir så lite endring i praksis, vi fortsetter livet etter 2015, selv om han holdt den talen, som om ingenting hadde skjedd. Det var vel den største overraskelsen. Samtidig så-

Silvija: At det kan skje, at sorte svaner finnes. 

Jan: At det kan skje. Yes. Du sa sorte svaner, altså, det er jo også en tanke at, og jeg har undra det på egenhånd, finnes det også grønne svaner, med motsatt fortegn? altså at det.., i et sånt bærekraftsperspektiv, at det finnes nå noen ideer, noen nye ting som bedrifter og bransjer kan gjøre, som får noen dramatiske positive konsekvenser? Fordi at vi nå rett og slett med corona har gjort noe med hele mindsettet til folk. I denne “our iceberg is melting” så er jo første punkt, hvis du skal få til endring, er create ergency, altså folk må virkelig skjønne at en endring trengs, og der har vi fått kjempedrahjelp i positiv retning av coronakrisen, og oljeprisfallet forsåvidt også. Og det kan høres litt kynisk ut å si det sånn, men skal vi prøve å se noe positivt som vi kan få ut av det, så er det jo det at det faktisk gjør at det kan være lettere å få til en positiv endring nå, når du får sånne dramatiske skudd for bauen. 

Silvija: Har du et lite livsmotto vi kan hekte på deg?

Jan: Det første jeg tenker på, er en som sa at det er aldri for sent å gi opp, men det fungerer jo særdeles dårlig som livsmotto, tenker jeg. Så det er ikke livsmottoet mitt. Og det var også en annen som litt spøkefullt sa at når du står til halsen i dritt, så er det viktig å ikke henge med hodet, og det er jo forsåvidt-

Silvija: Det kan være et livsmotto.

Jan: Det kan være et livsmotto. Men hvis du spør om hva som er mitt livsmotto, så tror jeg jeg måtte sagt at det er aldri for sent å lære noe nytt. Og da kan jeg referere både til da jeg i femtiårene begynte på min PhD, en doktorgrad, forsåvidt enda ikke ferdig med den, he he. Og vi har mange sånne kompetansetilbud eller tiltak som vi går i gang med nå i NODE-regi, som jeg også gleder meg på å være med på for egen del, fordi jeg.., det er gøy å lære nye ting, uansett hva det er for noe. Så benytt sjansen til å lære deg noe nytt, og nå er det gode tider og gode muligheter for akkurat det.

Silvija: Amen, sier vi i LØRN. Jan Helge Viste, som da er leder for digitalisering og forretningsutvikling i GCE NODE, tusen takk for at du var med oss, og hjalp oss å tenke strukturert på ny forretningsutvikling, både i praksis og, hva skal jeg si, i filosofi.

Jan: Takk for at jeg fikk komme, Silvija.

Du har lyttet til en podkast fra lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få ett læringssertifikat for å lytte til denne podkasten, på vårt online universitet Lørn.university.

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt onlineuniversitet learn.university.