LØRN Case #C0714
Disitriktsafari
I denne episoden av #LØRN drar Silvija på distriktsafari med leder i Senterungdommen, Torleik Svelle. Torleik er odelssønn og meldte seg inn i Senterpartiet i 2012 da han innså at bygda han bodde i ikke ble prioritert av politikerne på samme måte som enkelte større byer. Som leder i Senterungdommen jobber han med å utvikle landbruket og finne nye løsninger for grønn industri i hele landet. I episoden forteller Torleik mer om nye samfunnsløsninger og kampen for å bygge ny grønn industri. Han kommer inn på nye løsninger det arbeides med i det norske landbruket, i tillegg til hvordan vi kan tenke distriktspolitikk på en annerledes måte for å ta hele landet i bruk.

Torleik Svelle

Leder

Senterungdommen

"Jeg har tro på at politikken kan skape et bedre samfunn, sier han."

Varighet: 39 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Utdanning og hobby?

Utdanning: bachelor i medievitenskap. Hobby: Dra på fjellet, lage mat og skravle tull med venner.

Anbefalt litteratur/seing?

Podkastene Reply All og Rekommandert. Og så har Tiger King prestert vårens mest spennende karakter-galleri.

Dine 3 viktigste prosjekter det siste året?

Finne løsninger for grønn industri i hele landet, utvikle norsk landbruk, samt gjøre senterungdommen enda større og sterkere.

Dine 3 beste tips til innovasjon i politikk?

Tenke distriktspolitikk på en ny måte sammen med ny teknologi, tørre å se på de store pengene, og gi (særlig menn) over 50 litt kortere taletid.

Ditt livsmotto?

«Mennesker kan ikke spise gress, ku og sau spiser gress. Derfor spiser vi ku og sau.».

Utdanning og hobby?

Utdanning: bachelor i medievitenskap. Hobby: Dra på fjellet, lage mat og skravle tull med venner.

Anbefalt litteratur/seing?

Podkastene Reply All og Rekommandert. Og så har Tiger King prestert vårens mest spennende karakter-galleri.

Dine 3 viktigste prosjekter det siste året?

Finne løsninger for grønn industri i hele landet, utvikle norsk landbruk, samt gjøre senterungdommen enda større og sterkere.

Dine 3 beste tips til innovasjon i politikk?

Tenke distriktspolitikk på en ny måte sammen med ny teknologi, tørre å se på de store pengene, og gi (særlig menn) over 50 litt kortere taletid.

Ditt livsmotto?

«Mennesker kan ikke spise gress, ku og sau spiser gress. Derfor spiser vi ku og sau.».

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: Senterungdommen
Perspektiv: Politikk
Dato: 200529
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Data som nasjonal ressursNorges unike posisjon og muligheter
De nye jobbene
Regulering som driver innovasjon
Livslanglæring

Mer læring:

Podkasten Replay all og Rekomandert.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: Disitriktsafari

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

 

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn teknologipolitikk. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Torleik Svelle, som er leder for Senterpartiets ungdom, eller det heter Senterungdom, kanskje.

 

Torleik Svelle: Senterungdommen, ja.

 

Silvija: Hei, Torleik. Veldig hyggelig å ha deg her. Du snakker med meg fra hvor?

 

Torleik: Du, nå er jeg faktisk dratt hjem. Da jeg ble valgt til leder i senterungdommen, så var jeg så uheldig at jeg måtte flytte til Oslo, som det heter. Så nå har jeg dratt hjem til hjembygda Saksumdal som ligger litt utenfor Lillehammer. 

 

Silvija: Ja. Hvordan er det hos dere? Jeg har akkurat snakket med en venninne, også... Dato for opptak er, hva var det, 29. mai, og hun dro på fjellet for å stå på ski. Hvordan er det hos deg? Vår eller vinter?

 

Torleik: Nei, her er det vår i aller høyeste grad. Det lukter digg møkk utenfor vinduet mitt, for det pløyes og gjødsles og det spirer og gror. Men snøen ligger ikke så langt oppe i høgget. Så hvis man tar med seg skia og kjører en liten time, så kommer man til skiløyper som fortsatt er oppegående. 

 

Silvija: Det må være himmel, rett og slett, nå. Men bor du på en gård?

 

Torleik: Ja, jeg er fra gård. Bondesønn. Så jeg er oppvokst med 24 melkekyr.

 

Silvija: Ja. Er foreldre stolte eller skuffet over at du gikk inn i politikk og ikke driver gård?

 

Torleik: Akkurat på gården så har jeg ikke så mye valg, siden broren min er eldst, så det er han som får den uansett. Også tror jeg sikkert at foreldrene mine er glade for at jeg gikk inn i Senterpartiet og fortsetter å kjempe for landbruket, og ikke gikk inn i et annet parti.

 

Silvija: Ja. Du, vi kommer til å snakke om ny politikk, ikke sant, og der opplever jeg at ungdomspolitikere er litt raskere til å tenke ny politikk enn de moderpartiene og ledende politikerne våre. Rett og slett fordi jeg syns de sitter så veldig fanget av gamle myter og gammel dynamikk, da, og kanskje gamle konfliktlinjer. Og ett av premissene jeg har lyst til å diskutere med deg, det er dette her med å ta hele landet i bruk, og hvorfor er det ekstra viktig i en, egentlig, ganske globalisert fremtid? Og det har noe med at det er sånn vi spiller på de unike styrkene som Norge har, ikke sant. Også håper jeg at vi kan diskutere også hvilke endringer du ser for deg på lang sikt i det Senterpartiet kjemper for i den fremtiden som blir veldig annerledes enn nåtiden vi lever i. Men før vi gjør alt det der, så håper jeg at vi kan snakke litt om deg. Hvem er Torleik og hvorfor ble du leder for Senterungdommen?

 

Torleik: Jeg nevnte jo litt kort at jeg er født og oppvokst på en liten gård oppe i en bratt bakke. Jeg meldte meg vel inn i senterungdommen i 2012-2011, og mye av grunnen til det var jo at jeg så allerede der at den bygda jeg er fra, Saksumdal, den hadde på ingen måte de samme tjenestene og ble ikke prioritert på samme måte av politikerne her i området, slik som det ble i byen Lillehammer. Lillehammer er jo på en måte i Opplandsmålestokken en ganske stor by, og at ting trekkes nedover mot byen. Og for min del, så er jo det litt grunnlaget, at vi skal ha folk som kan bo hvor de vil. Det handler ikke om tvunget desentralisering, men det handler rett og slett om frihet, og friheten til å kunne bo der man har lyst til. Og for å få til det, så må man på en måte prioritere det politisk, siden politikk funker. Det å prioritere noe politisk gir resultater, da. Jeg kan jo skyte inn litt sånn.., det er egentlig en artig digresjon, og nå tar jeg årstallene litt på husken, men det kom en distriktsmelding, det kommer jo hvert år, en sånn der kjempetjukk blekke som skriver hvordan det går i distriktsnorge. Og det var tidlig 70-tallet, da den kom ut, så pekte den på fraflytning fra to kommuner, eller to fylker, og det var Oslo og Akershus. Og det var fordi man hadde kjørt en veldig offensiv desentraliseringspolitikk, hvor man ville legge til rette for at folk kan bo hvor de vil. Jeg tror at når man gjør det, så er det veldig mange som heller har lyst til å bo et sted som Saksumdal, hvor det lukter møkk på våren, men det er grønt, fint og åpent, og man kan liksom ligge naken i hagen og sole seg uten at noen bryr seg, liksom. At folk heller vil det, enn å bo i en skoboks i Oslo i en bitteliten leilighet som koster 8-10 millioner, da.

 

Silvija: Ja. Men jeg tror at det kommer muligheter, da, for å gjøre veldig mye mer enn å ligge i hagen og sole seg, for også nå gjennom Korona så tror jeg vi har sett at remote arbeid fungerer som bare det. Og vi har vært veldig heldige med å bygge infrastruktur til hele landet. Sånne ting som den brede bredbåndsatsningen. Du startet samtalen vår før vi gikk i opptak, og sa at nettet er så som så der du er, men stort sett så har vi relativt OK nett til nesten hele landet, og der burde vi gjøre enda mer. For det er på en måte det som kommer til å være fremtidens veier og infrastruktur.

 

Torleik: Ja, absolutt. Og sånn som det er nå, så er det ikke noe internett her, så jeg kjører denne samtalen her på mobilt bredbånd. Og det funker greit. Og noen av mine store visjoner nå, også før korona, men Korona har kanskje vist at det er mulig, og det er å skape sånne desentraliserte arbeidsfellesskap. Altså sånne arbeidskontorer overalt. Så hvis du da jobber i departementet eller jobber på privat næringsliv, privat bedrift eller hvor du nå jobber, at vi da kan ha sånne felles arbeidskontorer hvor du har et kontorfellesskap. Det tror jeg også Korona har vist at det er utrolig viktig, man blir helt gæren av å sitte på hjemmekontor i uke etter uke, liksom. Så du må ha noen kollegaer å snakke med noen folk hver dag. Men at de kontorene kan være spredt, og folk kan jobbe fra der de vil. Også har vi da det digitale fellesskapet hvor vi kan gjøre mye med digitale samtaler, også tror jeg også vi må innse at vi faktisk må møtes også, innimellom, hvis man skal ta store beslutninger. Fordi det å faktisk møte hverandre og se hverandre, har en mye større verdi enn det vi kanskje trodde. Det har hvert fall blitt veldig tydelig for min del, i løpet av disse ukene med hjemmekontor og Teams-møter. Men poenget er jo, og det er også nye tanker i Senterpartiet, men det å virkelig offensivt si at disse arbeidsplassene her kan du gjøre uansett hvor du bor, og så lenge det letter for det. Så tror jeg, og det som var litt greia som jeg håper vi kan snakke mer om etterpå, i mange tilfeller så ligger næringslivet lenger frem enn politikerne. Det er til dels sant både i klimapolitikken. Klimapolitikken, der føler jeg det er mer private bedrifter som drar politikere som holder seg fast i det gamle etter seg, og at næringslivet er med offensivt, og at politikerne kanskje ikke er like positive. Men også med en desentralisering, så er det mange bedrifter som har folk som jobber overalt og allikevel har et fellesskap. Så det at vi da kan tenke både i staten og i privat næringsliv, og jobbe da sammen på et sånt felles kontor og lære av hverandre på tvers av fagmiljøer, det tror jeg kan bli ganske bra.

 

Silvija: Ja. Jeg tror at man må tro at det funker, og man må tro at det viktig. Det er liksom de to tingene. Og som en del av en annen serie vi gjorde nylig her i Lørn, så har vi snakket med en del innovative sjeler fra Bodø. Bodø har en fantastisk blå uke som dessverre bla avlyst nå på grunn av korona, og de prøver å gjøre den digital. Og en av de vi snakket med var en som heter Alf Gøran Knutsen, hvis jeg ikke tar feil, fra Kvarøy Fiskeoppdrett. Ung mann som da driver ett av verdens mest moderne fiskeoppdrettsanlegg. Og det som slo meg under den samtalen, var at her sitter han- og de selger ting til forskjellige steder i USA og sånn, og snakker med de kundene sine, og kundene kommer ikke over disse mærer som ligger forbi Indre Kvarøy, ikke sant, men har 5G og har kunstig intelligens bygget inn i disse sensorene sine, som sjekker både laksehumør og lakselus. Det at vi rigger til sånne strukturer gjør at vi kan utnytte denne fantastiske naturen vår og de ressursene vi har, på helt nye måter. Og litt sånn, du og jeg hadde en liten krangel før vi startet samtalen, for jeg dro det veldig mot teknologi med en gang, og du sa at du mener dette dreier seg i like stor grad om endringskultur og ledelse. Og jeg er helt enig, ikke sant. Men uten at vi hadde disse utålmodige, nesten aggressive, gründere, ikke sant, fiskerne våre, de er risikovillige gründere også i havnæringen, ikke bare de som er på skip. Og de ville ha disse ekstreme mærer. Og så kom Telenor og NTNU og SINTEF og Kongsberg og hjalp de å bygge til noe som ingen andre har, ikke sant. Og nå kan vi ta også den delen av distriktet i bruk på en unik måte i verden. Og det der, de der muligheten som ligger i den nye teknologien, til å jobbe på en måte med ganske krevende geografi, men nettopp gjennom det levere dette på verdens beste måte, der tror jeg det er så store muligheter.

 

Torleik: Ja, og Norge er jo en helt særstilling, hvis det er noen som skal få det til, så er det jo oss. For vi har teknologien og kunnskapen, og vi har en del penger og kapital som vi.., eller det spørs jo hvor til helvete ting går med korona, men i utgangspunktet så har vi jo en del kapital vi kan bruke. 

 

Silvija: Det skal godt gjøres å bruke opp den kapitalen, selv på korona, så jeg tenker at det å vite at vi har kapital. Jeg ser nå, det jeg leser mest er egentlig the Economist, og nå begynner Economist å skrive mer og mer om disse her forskjellige budsjettproblemene som nesten alle land begynner å innse at svir, og jeg tenker stadig på hvor unik situasjon vi er i som land.

 

Torleik: Ja, vi er det. Samtidig så er det tøffe tak i Norge og, altså. Overordnet, noe jeg håper vi kan se politisk nå, og der er nok ungdomspartiene ofte like skyldige som voksenpartiene, at man gjør en veldig stor debatt og prøver å lage et veldig lite problem veldig stort. På en måte, i oppfatningen i media eller hvordan man selger inn en sak. Og det har med retorikk, at vi ofte skrur disse proporsjonene litt feil. Så plutselig så handler en sak om vegansk skolemat, som er kanskje det mest tullete drittet jeg har hørt i hele mitt liv, så er det en kjempestor sak. Men dette her er jo bare tull. Dette er ting som veldig, veldig få mennesker faktisk berøres av.

 

Silvija: Men der må jeg spørre deg-

 

Torleik: Vi har liksom 450.000 folk som er arbeidsledige, som er så uendelig mye mer viktig enn vegansk skolemat, da. 

 

Silvija: Men du skjønner, jeg tror det er lettere å gå på barrikader for en sak som har en sånn enkel byline. Altså, bompenger eller monstermaster eller vegansk skolemat. Jeg skal ikke pirke i ulv, men ulv også. 

 

Torleik: Ulv er ganske viktig, da. 

 

Silvija: Men sammenligne ulv, da, med alle de 100.000 NAV-jobber som er borte, også videre. Så tenker jeg at det er utrolig mye lettere å gå, eller å bli antent, da, av en litt mer spisset sak, enn å jobbe med en sak som er så vanskelig. Og det er der jeg egentlig lurer på dette med politikk og deg. Du vet at du går inn i et yrke som er... Altså, politikk virker, så jeg skjønner motivasjonen. Jeg skjønner også hvorfor du velger Senterpartiet, gitt din innledning. Men likevel, altså du går inn i noen utrolig vanskelige kamper, ikke sant. Hvorfor ønsker du det?

 

Torleik: Nei, det er jo fordi jeg tror på noe. Jeg driver jo med politikk fordi jeg tror at vi kan skape et annet samfunn som er bedre enn det vi har. Og det er på en måte også derfor man står opp om morgenen og driver på, det er fordi jeg mener at matproduksjonen, for eksempel, er helt essensiell for et land. At vi må ha det overalt, og at folk skal kunne bo hvor de vil. En ting er sånne, du snakket om gründerbedrifter som driver med lakseoppdrett, det er kjempeviktig å skape arbeidsplasser rundt omkring. Og jeg tror det er veldig mange som ser at samfunn hvor man bader i naturressurser, ikke sant, det er hav og skog og jord og fisk, at de samfunnene nå er i ferd med å demonteres litt, da. Og at alle de ressursene og alle de tingene man kunne tjent penger på, at de går til spille. Det syns jeg er så uendelig meningsløst. Og hvis man også skal dra denne parallellen over til klima og omstilling, så er jeg helt sikker på at hvis vi skal klare å få til en omstilling her i Norge, så må vi bruke hele landet. Da må vi bruke jorda og skogen og lufta og havet. Det er på en måte der ressursene ligger, da. Og da kan vi ikke ta til takke med at vi får et land som blir seende ut som Sverige hvor det er et elg-gjerde gjennom hele landet og en bitteliten by her og der. Da må vi ha et levende land. Og det er jo politikk. 

 

Silvija: Hvis jeg skal prøve da å omformulere, sånn som jeg hører deg si det. Ungdomspartiene, de er der både for å rekruttere for moderpartiene, men også for å utfordre. Og du mener at vi kan gjøre enda mer, rett og slett, for å gjøre to ting. Det ene er å være virkelig stolte av de fantastiske naturressursene og ta de i bruk på best mulig måte, og nummer to, det å faktisk effektivt ta hele landet i bruk. 

 

Torleik: Jeg tror også ofte når man snakker om klimapolitikk, hvert fall, så blir det ofte fremstilt som at dette her er bare noe vi kommer til å tape penger på, det kommer aldri til å bli en verdifull næringskjede i noe som er en nullutslippsløsning, for eksempel. Og det tror jeg er helt feil. Jeg tror vi kan klare å både skape arbeidsplasser og tjene penger på klimapolitikk. Men da henger dette litt sammen, at da må vi ha god kontroll på vann- og strømressurser, og klare å forvalte det på en måte som gjør at det kommer oss til gode. Også er vi i en tid nå, hvor jeg nevnte litt i sta at vi har mange arbeidsløse, og vi har en økonomisk motor som har skjært seg skikkelig. At det nå kanskje er viktigere enn noen gang at vi tar de skrittene, og faktisk prøver å skape de arbeidsplassene rundt omkring, som kommer til å bli lønnsomme om noen få år.

 

Silvija: Jeg tror det som er veldig viktig del av dette her, også, er at det går an å effektivisere så mange av disse arbeidsplasser, nå også gjennom ny teknologi. Men den krever kunnskap om anvendelse. Og kunnskap om muligheter. En av de tingene som jeg nevnte, er at jeg er styreleder i Norsk Rikstoto, og en av de store ting jeg har lyst til å jobbe med, det er å bygge kunnskap om hest, da. Ikke sant, for hest er en nisjegreie i dette landet. Og jeg tror ikke hestemiljøene nødvendigvis skjønner det. Men det er en utrolig viktig drivkraft, for eksempel for å bygge miljøkunnskap hos barn. Folk beskytter det de forstår og elsker, ikke sant, og derfor tenker jeg også at dere har en kjempemulighet til å drive med miljøpolitikk på en veldig praktisk måte, på en norsk måte. Å få flere barn til å oppleve måten vi tar landet i bruk på, så vil de ha litt større forhold til norske fjell enn blå Swix, da, ikke sant. Og der tenker jeg også, som en rekrutteringsmulighet for Senterpartiet, sånn at det ikke er bare folk som hører til ordbruk på et eller annet vis, som føler seg absolutt kallet, men egentlig også bybarna.

 

Torleik: Jeg syns det du snakker om er veldig interessant. Jeg har i litt fridressur tidligere brukt utrykket distriktsafari, som man kanskje kan føle litt på. Lillehammer er jo nærmeste nabo til Øyer, og Øyer er jo en enorm hyttekommune. Det er kjempebra, det er et alpintannlegg som går bra, det er masse arbeidsplasser og ringvirkninger som skapes på grunn av det, om det er restauranter eller barer eller catering eller hyttevask eller hva folk vil ha, som er veldig bra. Samtidig, så vil det på en måte være litt problematisk hvis de som da.., og nå skal jeg generalisere litt, det håper jeg går bra. Men hvis de som da har hytte på Øyer drar dit og har litt sånn samme forholdet til de som bor der som når du drar til Granca, liksom. At det er sånn "jaja, disse bygdefolkene som bor her oppe i Øyer som liksom sprer møkk og kjører traktor og produserer norsk kjøtt", at man ser på det litt sånn.., at det blir på en måte by-og-land-konflikten oppsummert, da. Og vi så det veldig godt med korona, da hyttekommunene ble litt stressa for at folk kommer fra koronahovedstaden Oslo og sprer smitte inn i en kommune som ikke har helse-

 

Silvija: Som ikke har én respirator. 

 

Torleik: Ja, som ikke har helsekapasitet til å ta imot så mye folk. Altså, ta Øyer, en kommune det bor under 10.000 mennesker der, og 20.000 hytter. Det er klart, de har ikke respiratorer til alle de.

 

Silvija: Nei. Jeg syns egentlig at det er bare å gjøre det, Torleik. Politikk i praksis, det er prosjekter, akkurat som gründerskap i praksis er prosjekter. Let's not talk more, let's do more. Dette er sommeren hvor hele Norge skal på norgesferie, ikke sant. Og jeg mistenker at de som har hytte på Øyer skal kanskje på sin hytte, men de skal antakelig bare gå tur i fjellet og helst komme minst mulig nærhet av gjødsel, da. Men kanskje vi kan invitere og inspirere til at det skal være ting som gjøres på tvers? Altså, meet and greet og gjør ting sammen, og kanskje kan de lokale folka vise gode hemmelige steder å gå turer, forklare litt hva de er mest stolte av i kommunen. Litt sånn Norge på tvers i lokale settinger?

 

Torleik: Jeg har også egentlig en ganske artig historie der, som på en måte viser veldig godt hvordan man kan gjøre den informasjonsutvekslingen, siden jeg sto på valgkampsstand i Øyer for noen år tilbake. Også kom det noen bort og snakka med meg, så var det med en seksåring som var datteren til den ene kandidaten der. Også kom det en type og spør "ja, okei, hvor bor du?" også peker du sånn pokkerivolds oppi høgget der, hvor man ser et lite hustak oppi kanten. Også "ja, hva gjør du oppi der?" Nei, oppi der lager vi grisekjøtt. Så enkelt, liksom. Det gjør vi oppi der, og det kan kjøpes i butikken som er bak her, liksom. Og jeg tror det er så tydelig man må være. Det kan godt hende at det også går litt andre veien, og, at det er mye folk som bor rundt om kring på bygdene som ikke skjønner noen verdens ting av den der home brew light roasted kaffesuppa som de serverer inne i Oslo, så de kan ha godt av å skravle litt med de som bor der, da. 

 

Silvija: Hva var det, fikk en snøflak i kaffelatten sin, og det var liksom krise... Men jeg tenker at vi har snakket oss helt bort, men vi kommer tilbake til digitalisering og teknologi. Jeg har fire unger her på Fornebu hvor jeg bor. Jeg bor egentlig veldig naturskjønt, og det var et veldig bevisst valg, og tenker det priser meg lykkelig og heldig, det er noe av det vakreste ved Norge, det er den der sinnsyke naturen som vi har overalt. Også i Oslo. Men barna mine kan ikke bruke natur. De vet ikke hva de skal gjøre der, hvis de ikke skal ha ski på beina, eventuelt en sykkel under seg. Og hun minste gikk på en barnehage hvor det var en dame som var så god, hun dro de ut hver dag fra halv ti til tre, så måtte de være ute, regn eller storm, spiller ingen rolle. De har en liten uteplass, de har bygget noen gapahuker og en liten bålplass og sånt, og barna lærte seg å ta i bruk natur. Og jeg tenker egentlig at vi burde tilrettelegge for at barna våre faktisk ser hvordan maten blir til, og at det skulle være mulighet til å gå på... Du trenger ikke bare gå på seilkurs om sommeren, du kan godt gå på gårdskurs en uke om sommeren, og faktisk få lov til å jobbe litt og finne gleden i det, da. Så det burde kanskje være en del av naturfag-opplæringen som alle barna må på.

 

Torleik: Ja. Og nå er jo jeg selvfølgelig farget veldig av min oppvekst, men jeg tror det å vokse opp på gård er utrolig sunt. Både fordi man får en nærhet til hvor maten kommer fra og hvor mye arbeids som ligger bak, og hvor lite man tjener kontra hvor mye arbeid som ligger bak det man produserer. Men også fordi at når man bor på gård, så er det alltid noe som er ødelagt eller noe som må fikses, alltid noe som må repareres, en grøft som er tett eller som ramler sammen, toppsag som er knekt, eller, ja. Ting går for seg, liksom. så man blir veldig tidlig tvunget til å skjønne litt hvordan ting henger sammen og hvordan "okei, nå er denne ødelagt, men jeg trenger å få den til å funke" også spikre sammen silovogna og gjøre mye praktiske ting som gjør at du må tenke helt annerledes, som ikke egentlig bare handler om nærheten til naturen, men rent sånn de praktiske tingene, at du tvinges rett og slett fra du er ganske ung til å tenke praktisk og tenke løsninger på ting. 

 

Silvija: Problemløse.

 

Torleik: Ja, veldig problemløsing. Og det er jo også sagt at hvis man er gårdbruker på en liten gård, så må du kunne agronomien og sånt, men så må du også kunne sveise litt, snekring, mekanikk, og du må liksom kunne alt dette for å få dette til å gå sammen. Og en sånn type oppvekst, eller den type problemer, tror jeg er veldig sunt, og at det er en veldig sånn stor lærebit i å prøve seg på sånne ting, da. 

 

Silvija: Ja. Veldig bra.

 

Torleik: Det er jo den overordnede linja.

 

Silvija: Vi har bare 5-10 minutter igjen, og jeg har veldig lyst til at vi skal innom litt av teknologipolitikk, da. Og i hodet mitt, så er det veldig mye mer enn å bare si at mer teknologi er bedre, ikke sant. Det er mer "hva vil vi" og hva er det som Norge kan utnytte på en unik måte. Og det som jeg har lyst til å spørre deg om, er hvordan kan vi bruke de nye mulighetene som dukker opp i fjerde industrielle revolusjon. Det innebærer egentlig innsamling av data og smarte gårder i like stor grad som smarte sykehus eller byer. Men også litt robotikk og litt... Kanskje ny materialteknologi, og... Vi er så gode på mange Reodor Felgener i dette landet. Hvordan kobler vi dem på matproduksjon for å skape nye jobber og utnytte Norges unike muligheter?

 

Torleik: Jeg tror AI kommer til å revolusjonere også matproduksjon, enten om det handler om den måten man forer på eller måten man driver jorden på, også videre. Samme som det gjør i alle bransjer, at det kommer til å endre hvordan vi driver vedlikehold og hvordan vi bygger maskiner, for vi ser veldig tydelig hvor svakhetene er og hvordan vi må forbedre for at ting både holder lenger og blir mer effektivt. Men så tror jeg også at hvis man opplever at dette er de lange linjers diskusjon, da, så tror jeg kanskje at noe av det viktigste i møtet med teknologi, er å klare å bevare et godt og sunt arbeidsliv oppi det hele. Fordi vi ser det allerede litt nå, at teknologien gir oss veldig stor frihet, men det kan også gi arbeidsgivere veldig mye makt. Hvor man i gamledager kom på jobben da arbeidsgiveren trengte deg, så kan du nå bli midlertidig ansatt også får du ekstravakter, også vår du pushvarsel på mail, også må du liksom være på hele tiden for å få de vaktene. Og det tror jeg er et ganske stort skritt tilbake igjen, i måten som gjør at det kanskje blir lettere å drive en bedrift som arbeidsgiver, men på sikt, så tror jeg ikke det er en sunn måte å bruke teknologien og de ansatte på. Så det er kanskje det som bekymrer meg mest med teknologiske utviklingen, at vi ikke skal klare å regulere det sånn at plutselig alle bransjer er som Foodora, på en måte, hvor man sykler for penger og jobber på provisjon. Ja, nå fikk jo de avtale, men du skjønner hvor jeg vil hen? Så det tror jeg kommer til å være viktig, også tror jeg også at alle de her dommedagsprofetiene som tegnes opp med ny teknologi, at nå er det ingen som kommer til å få jobb lenger, fordi AI tar alle jobbe våre og sånn. At alle de argumentene har blitt brukt så utrolig mange ganger før, så for 100 år siden jobba vi 70% i landbruken, nå er det 3%. Og vi produserer mye, mye mer mat nå enn det vi gjorde for 70 år siden. Så at de forbedringene som skjer er jo alltid til det bedre, tenker jeg. Så jeg er optimist at heart, men det jeg er mest bekymra for, er hvordan det blir brukt overfor arbeidstakere, at de blir behandla på en dårligere måte i møte med ny teknologi. 

 

Silvija: Og der tenker jeg også at det er mye å gå på i forhold til dette med å forstå hva det er mennesker skal gjøre, og hva det er maskiner skal gjøre, ikke sant. Og jeg tror at selv om AI kommer til å hjelpe oss med å blande gjødsel riktig og beregne mengder og passe på helsa til dyrene, så er det ingenting som kan erstatte bondevett og bondeerfaring. Men det er hvordan den bonden da bruker sin erfaring sammen med ny teknologi som blir greia, kanskje.

 

Torleik: Ja, og det er ikke bare i landbruket, det kommer til å gjelde sykehjem, det kommer til å gjelde akademia, det kommer til å gjelde anleggsbransjen, det kommer til å gjelde alle bransjer. At man gjør i stor grad sånn som man gjør nå, at man bruker teknologien med folk. Jeg kan nevne, som jeg ikke nevnte innledningsvis, at jeg har jo utdannet meg innen medievitenskap. Det er jo et fint bilde på teknologi som jeg liker veldig godt, det er at teknologi er en forlengelse av våre sanser. Altså, teknologi er på en måte.., det gjør at vi kan gjøre mere fortere, men det vil alltid være vi som til syvende og sist kontrollerer hva den teknologien gjør og hva vi bruker den til. 

 

Silvija: Jeg er en teknolog i utgangspunktet, og mitt syn på teknologi er at det er en forlengelse av våre muskler, og det er både fysiske og mentale, ikke sant. Men det er vi som bruker det som et verktøy, det er aldri noe annet enn et verktøy, og vi må ikke abdisere vår menneskelighet ved å sette teknologien i førersetet, det er vi som må være i førersetet. Og der har jeg lyst til å spørre deg litt om overføringsmuligheter for eksempel fra oljebransjen til jordbruk. For i oljebransjen har vi gjort et lite kunststykke på å utnytte en naturressurs i ekstremt krevende omgivelser, på en unik måte i verden, også har vi eksportert den måten å produsere olje på, mange steder, når andre også kom etter og hadde samme HMS-krav også videre. Kan vi gjøre noe lignende i jordbruk? For vi har egentlig ganske krevende både geografi og klima, og derfor har vi veldig smarte jordbruksløsninger. Også kan vi på en måte effektivisere dem ytterligere på en måte som resten av verden da etterhvert kan kjøpe fra oss?

 

Torleik: Jeg tror det kommer til å komme en revolusjon, jeg tror kanskje den kommer på bær og frukt først, hvor du har teknologi med ganske autonome maskiner som plukker epler, for eksempel, hvor du har et stort eplefelt også går en robot på solceller, også drar du på jobben, også er eplene ferdig sortert og pakket når du kommer hjem. Det skjer ganske snart. Også tror jeg nok ikke jeg vil gå dit at alle de som jobber i oljenæringen kommer til å jobbe i landbruket, men jeg tror at Norge kommer til å bruke den kunnskapen vi har i oljenæringen, når det en gang kanskje ikke blir lønnsom videre, til å bygge andre typer industrier som vi kan eksportere på samme måte som vi har eksportert fra landbruket. Nå er jeg jo glad for at det ser ut som det blir noen havvindprosjekter. Jeg skulle gjerne ønsket at vi kunne satset mye mer på det, og det håper jeg vi kan snakke mer om nå på slutten, fordi en parallell er jo det her solcelleselskapet Rec som Norge begynte på i sin tid. Vi skulle liksom bli verdensledende på solceller, vi skulle bli best. Også satsa vi litt, bitte litt. Ga liksom litt gass, og nå har Kina nesten hele markedet. Jeg tror også at hvis vi ikke nå er på vakt, så kommer det samme til å skje med veldig mye av det vi nå ligger godt an på, enten det er hydrogenferger og utvikle hydrogenproduksjonsmetoder, eller om det er på havvind, hvor vi også nå har kunnskapen fordi vi i snart 50 år har satt opp umulige konstruksjoner på dypt vann. Men hvis vi ikke tør å faktisk prioritere det, tør å satse og tør å investere i det for å skape både de arbeidsplassene, men også manifestere oss som en ledestjerne på den teknologien, så kommer vi ikke til å tjene noe penger på det i det hele tatt, fordi andre kommer til å ta markedet før vi i det hele tatt har begynt å investere.

 

Silvija: Og der kommer du borti noe som jeg tror er veldig viktig for Norge. Min opplevelse er at vi er veldig gode på å lage gode løsninger, men vi er ikke så veldig gode til å skryte av dem og selve dem. Det er liksom litt sånn usjarmerende i de fleste nordmenns øyne, å snakke om at det vi gjør her er best i verden. Men du får jo ikke laget et industrieventyr med mindre du sier at dette er best i verden. 

 

Torleik: Ja, ta litt samme mentaliteten til Petter Northug på skibanen over industrien, og faktisk bare selge det ut, altså.

 

Silvija: Du, siste to spørsmål, hvem inspirerer deg mest politisk?

 

Torleik: Det er litt sånn vanskelig å svare på, det vet jeg ikke om jeg har tenkt så mye på... Det er klart-

 

Silvija: Har du en rollemodell av noe slag? Og det kan også være Churchill, eller Obama eller... Jeg håper det ikke er Trump.

 

Torleik: Nei, det er ikke Trump. Heller ikke noen av hans medsammensvorne. Nei, jeg vet ikke. Jeg inspireres jo av politikere som har fått til ting, da. Og som faktisk skaper resultater. Jeg begynte å snakke litt om distriktsmeldingen tidlig på 70-tallet hvor man pekte på fraflytting fra Oslo og Akershus, da var det gamle statsministeren til Senterpartiet, Per Borten, som regjerte, og som faktisk gjorde resultater, da. Jeg syns også.., nå er jo jeg ikke helt enig med alt den han godeste Boris driver med, han er jo også en sånn hårtjafs tullekopp sånn som Trumpyboy. Samtidig så gjør han nå en del ting som jeg syns er veldig interessant. For eksempel det at han sier at de skal flytte BBC ut av London. De skal det, må bare gjøre det, flytte arbeidsplasser ut. Eller at de skal ha en endring, de skal ha noe nytt, også gjør man og gjennomfører det. Det tror jeg kanskje er noe som fascinerer meg litt.

 

Silvija: Skaper bevegelse.

 

Torleik: Skaper bevegelse, og på en måte, de er jo politikere som er veldig sånn motsatt av sånn som Sylvi Listhaug for eksempel, som tar mye plass i media og sier mye drøye ting og lager mye bråk, men det blir liksom med bråket, det blir ikke gjort noe. Jeg tenker sånn.., hvis målet er bråk, da får man jobbe i PR-bransjen hvor man kan bråke så mye man vil, men hvis man faktisk skal gjøre ting, så bør man satse på politikk. Og det er nok de folka som faktisk får til ting som jeg ser opp til.

 

Silvija: Og dere politikere i Norge, jeg syns dere er en ganske unik gjeng, da, for selv om det er mange forskjellige partier, så er det ganske mye respekt i utgangspunktet, og når jeg ser amerikansk politikk eller mange andre.., det at man klarer å jobbe sammen... Og det er på den måten ting blir gjort til slutt, ikke sant. Så du er kanskje i det landet i verden hvor det er mest grunnlag for å faktisk gjøre det du drømmer om. Siste spørsmålet mitt går på hva som er din største overraskelse når det gjelder koronakrisen?

 

Torleik: Det tror jeg må være hvor ulidelig kjedelig det er å sitte i sykt lange teams-møter. Neida. Spøk til alvor.

 

Silvija: Man savner menneskene da.

 

Torleik: Ja, selvfølgelig savner man. Neida, det var litt sånn skudd fra hofta. Jeg tror det som er min største overraskelse med korona, var at vi ikke var bedre forberedt. Det syns jeg er helt sjokkerende, altså. At et land som Norge, som har verdens største utenlandspensjonfond og som har alle muligheter ikke har smittevernutstyr på lager, ikke har nok respiratorer til å kunne holde liv i folk. De type ting sjokkerte meg veldig. Og det handler jo på en måte.., det er jo politikk som har gått over mange år, og jeg tror det er vanskelig å peke på at noen har skylda, selv om det er jo regjeringa og Solberg som har styrt nå de siste seks årene. Men det å ikke ha investert og gjort investeringer som kreves i den type helt nødvendige ting, syns jeg er ganske påfallende at Norge ikke har gjort. Også, hvis man regner litt på det, nå kjøper vi jo smittevernutstyr for mange milliarder, jeg tror den forsikringen, altså det å ha kjøpt dette her og ha det i orden tidligere, slik at vi kanskje kunne stengt ned og behandlet smitten på en annen måte, tror jeg hadde vært så usannsynlig mye billigere enn det å stå helt på bar bakke og ikke vite helt hvordan man skal håndtere en sånn krise. Så det er nok det som har overrasket meg aller, aller mest.

 

Silvija: Men så tenker jeg også dette her med etterpåklokskapens blendende lys, da, er bare nyttig hvis vi gjør noe med den. Så... Men kjempespennende å snakke med deg, Torleik Svelle, fra Senterungdom.

 

Torleik: Ja, det var hyggelig det her!

 

Silvija: Veldig gøy. Og vi får tenke videre på distriktsafari. Jeg syns dette her kunne vært et helt unikt tilbud fra Norge, til ikke bare storbyene, men verden.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet Lørn.University

Quiz for Case #C0714

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: