Hvem er du, personlig og faglig?
«Sterk rettferdighetssans, som Cato den yngre fra romertiden». Optimist, nysgjerrig, pragmatisk, selvmotivert, perfeksjonist, leken og kunnskapstørst.
Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?
Vi skal bidra samfunnsøkonomisk positivt med å få tradisjonell industri som kraftdistribusjon til å jobbe smartere, tryggere og grønnere. Dette gjør vi via autonome droner som kobles sømløst med en revolusjonerende webbasert analyseplattform.
Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?
Jeg forelsker meg i problemer, og det blir mer en livsstil for meg, ikke en jobb. Jeg streber etter å hver dag gjøre verden til en bedre plass enn det den var i går med et målrettet fokus.
Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?
I komplisert produktutvikling: lage det inhouse VS kjøpe biter av andre/gå i partnerskap.
Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?
1. Tenk globalt
2. Samarbeid der du kan – konkurrer der du må
3. Forelsk deg i problemet – ikke løsningen
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Jeg føler alt jeg gjør i løpet av et døgn er relevant.
Hvem inspirerer deg, gjennom lignende prosjekter?
Jeg henter inspirasjon hos mennesker jeg møter hver dag, utover det: Warren Buffet, Steve Jobs og Simon Sinek.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Verdibasert ledelse og å utnytte stordata (herunder forstå, definere og standardisere).
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Lav terskel for samhandling på tvers av hierarkiet, høy faglig kompetanse på både hardware og software – dette bidrar til produktutvikling i verdensklasse. Høy jobbautonomi og den enkeltes evne og mandat til å tenke selv, til tross for hva sjefen mener.
Viktigste nye perspektiver fra Covid?
Videomøter er veldig effektivt. I noen tilfeller bedre enn face 2 face. I andre sammenhenger mangler møteplasser. Jeg savner veldig å ta på mennesker (gi et klapp på skulderen eller en god klem) og se de dypt inn i øynene, smile og le.
Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?
Langsiktig og konsekvent, lyttende og interessert, forventer selvtenking, komfortabel med usikkerhet og udefinerthet frem til det er fikset. Startupledelse er utfordrende, og jeg har utviklet en stor interesse for psykologi i tiden vi har gått fra 3 til over 20 ansatte.
Noen viktige bærekrafts-perspektiver?
«Green is good». Inkludering og globalt felleskap.
Et yndlingssitat eller livsmotto?
Evig eies kun et dårlig rykte.
Kan du oppsummere vår samtale med 3 ord?
Tro, forstå, omsett.
Hvem er du, personlig og faglig?
«Sterk rettferdighetssans, som Cato den yngre fra romertiden». Optimist, nysgjerrig, pragmatisk, selvmotivert, perfeksjonist, leken og kunnskapstørst.
Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?
Vi skal bidra samfunnsøkonomisk positivt med å få tradisjonell industri som kraftdistribusjon til å jobbe smartere, tryggere og grønnere. Dette gjør vi via autonome droner som kobles sømløst med en revolusjonerende webbasert analyseplattform.
Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?
Jeg forelsker meg i problemer, og det blir mer en livsstil for meg, ikke en jobb. Jeg streber etter å hver dag gjøre verden til en bedre plass enn det den var i går med et målrettet fokus.
Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?
I komplisert produktutvikling: lage det inhouse VS kjøpe biter av andre/gå i partnerskap.
Dine 3 beste tips til andre som innoverer i samme sektor?
1. Tenk globalt
2. Samarbeid der du kan – konkurrer der du må
3. Forelsk deg i problemet – ikke løsningen
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Jeg føler alt jeg gjør i løpet av et døgn er relevant.
Hvem inspirerer deg, gjennom lignende prosjekter?
Jeg henter inspirasjon hos mennesker jeg møter hver dag, utover det: Warren Buffet, Steve Jobs og Simon Sinek.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Verdibasert ledelse og å utnytte stordata (herunder forstå, definere og standardisere).
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Lav terskel for samhandling på tvers av hierarkiet, høy faglig kompetanse på både hardware og software – dette bidrar til produktutvikling i verdensklasse. Høy jobbautonomi og den enkeltes evne og mandat til å tenke selv, til tross for hva sjefen mener.
Viktigste nye perspektiver fra Covid?
Videomøter er veldig effektivt. I noen tilfeller bedre enn face 2 face. I andre sammenhenger mangler møteplasser. Jeg savner veldig å ta på mennesker (gi et klapp på skulderen eller en god klem) og se de dypt inn i øynene, smile og le.
Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?
Langsiktig og konsekvent, lyttende og interessert, forventer selvtenking, komfortabel med usikkerhet og udefinerthet frem til det er fikset. Startupledelse er utfordrende, og jeg har utviklet en stor interesse for psykologi i tiden vi har gått fra 3 til over 20 ansatte.
Noen viktige bærekrafts-perspektiver?
«Green is good». Inkludering og globalt felleskap.
Et yndlingssitat eller livsmotto?
Evig eies kun et dårlig rykte.
Kan du oppsummere vår samtale med 3 ord?
Tro, forstå, omsett.
Programmering for effektivisering og økt sikkerhetAutomatisering i strømbransjen
Prediktiv analyse gjennom data
Teknologi for økt bærekraft
Skalere en tradisjonelt lite skalerbar næring
Tenke globalt og langsiktig
Sapiens (Yuval Noah Harris), Disciplined Entrepreneurship (Bill Aulet) – har lest mye innen entreprenørskap, Harvard Business Review, Silicon Valley (TV-show)
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Karl Munthe-Kaas
Styreleder
Oda
Anne-Lise Fredriksen
Utviklingsleder
NKI
Ole Gabrielsen
Direktør for teknologi og endring
Sarpsborg Kommune
Ingvar Didrik Haukland
Co-founder og Managing Partner
Innovationizer
Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Mitt navn er Silvija Seres og gjesten min i dag er Cato Vevatne fra selskapet KVS. Velkommen Cato.
Cato Vevatne: Tusen takk for det. Takk for at jeg fikk komme.
Silvija: Dere er foreslått av Klyngen Valide som et godt eksempel på endringsagenter. At dere både har mot og tålmodighet, og hva skal jeg si… Gjennomføringsevne på dette her med å endre. Dere jobber med effektivisering og overvåking av energisystemer. Og vi kommer til å snakke om både teknologi og innovasjon og buisness når vi snakker om KVS. Men det jeg håper på er at vi lader på noen få tips til lignende selskaper om hvordan skaper man da endringsrommet til å gjøre det nødvendige på en måte, for en vekst i fremtiden. Før vi gjør det Cato, så håper jeg vi kan snakke litt om deg. Hvem er du og hva motiverer deg?
Cato: Ja. Du jeg er 31 år gammel. Født og oppvokst i Stavanger og bor her fremdeles på et sted som heter Røyneberg. Jeg kan vel kategorisere meg selv som en uredd person. Det er nok det som definerer meg litt, men ekstremt selektiv. Jeg fikk vel… Jeg husker godt at læreren min på ungdomsskolen var veldig bestemt på at jeg kom til å bli advokat, fordi jeg likte så godt å argumentere for det jeg trodde på. Og jeg trodde så iherdig på det som jeg interesserte meg for. Men faktum var jo det at skole ikke var en av de tingene som jeg interesserte meg for. Så jeg tror gjennom barneskole, ungdomsskolen og videregående - til min foreldres store frustrasjon, så gjorde jeg ikke en eneste lekse. Og jeg gjorde det kun siste halvåret på siste året på videregående at jeg begynte å gjøre lekser for å få et vitnemål. For jeg var så dreven av alt mulig annet. Men da fikk jeg litt smaken på det, så jeg syns at skole var kjedelig, men jeg hadde en bestefar som har inspirert meg veldig. Og han sa det at du kommer aldri til å bli en ingeniør, jeg var ganske klar på det at jeg hadde lyst å bli ingeniør, jeg bare likte ikke skole. Så han sa at jeg aldri kommer til å bli en god ingeniør uten at du har et fagbrev i bunn sånn at du får respekt for at du forstår det praktiske. Så jeg er en person som er veldig drevet av det praktiske og. Men jeg er ekstremt interessert i alt, vil jeg nesten si. Veldig mye. Jeg har noen ting jeg ikke er interessert i, litt sånn sært, men, geografi og sånn, det klarer jeg ikke å huske. Historie syns jeg er spennende, men det er mye av historie jeg ikke klarer å huske. Men jeg kan gå dypt inn i å virkelig forstå problematikk. Om det er hage, eller om det er kunst, arkitektur, ting som er som mennesker skaper. Fantastisk interessert i motor, biler, båt og sånn. Men jeg tror nok jeg har blitt mye mer drevet av det personlige, og mennesker, kunnskapstørsten rundt mennesker og deler det som er sannhet. Så jeg tror det er noen ting som definerer meg. Jeg er drevet av min egen… Av min egen inspirasjon. Vennene mine og familien lærer litt av meg da, for jeg har en sær ting at hver eneste fredag så gleder jeg meg til mandag og skulle ønske at det nesten var mandag igjen, fordi du får utrettet så fantastisk mye. Og den gleden over at hver dag og dagen som kommer etter den andre det er en glede. Og man har så mye muligheter, en har priviligeriet i å velge hva man vil bruke tiden til. Det er nok noe av det som definerer meg.
Silvija: Mhm. Må være en eller annen sånn råhet i deg også, for det å ikke gjøre en eneste lekse, da kommer du ikke gjennom INDØK.
Cato: Nei… Det kan du si. Det er jo en annen ting i slutten, jeg gikk jo en praktisk vei på skolen. Så jeg gikk jo over på videregående og tok fagprøve innen bygg. Også gikk jeg videre og tok teknisk fag skole, for det var liksom alternativet å ta et år med allmenn påbygg. Jeg hadde jo ikke gjort noen lekser innen norsk eller engelsk, eller det det måtte være. Jeg er veldig interessert i fagene, bare fra ete praktisk ståsted. Så når du kommer langt ut i fra det som er anvendelig så begynner jeg å miste interessen. Så da begynte jeg jo å interessere meg, og ble sånn sett interessert i fag og skole sånn at… av det som jeg likte, sånn at jeg var der. Men etter at jeg hadde gått 3 år på universitetet så hadde jeg jo tatt både fagprøve og teknisk fagskole og gått 3 år og tatt en bachelorgrad. Og da var jeg egentlig litt sånn lei av skole, så da begynte jeg på 100% jobb som trainee i et internasjonalt oljeselskap som heter Schlumberger. Der var det et ganske hardt kjør der og, men da fortsatte jeg bare på INDØK på siden av. Og etter noen år der da, så endte det jo opp med at jeg ble med i selskapet KVS samtidig, og da satt jeg egentlig med skolen, den 100% jobben i Schlumberger og skulle starte i KVS samtidig. Det var ganske krevende. Så det endte med at jeg søkte permisjon i Schlumberger, og ble 100% KVS og jeg forsøkte å levere en masteroppgave med å skrive den på 2 uker. Så jeg har fått brev i posten fra universitet men jeg har aldri åpnet den og ikke sett meg tilbake igjen.
Silvija: Hehehe, du kan ikke du minne meg på hva KVS står for?
Cato: Du KVS det er en dyp hemmelighet. Neida, det er etternavnet til mine to med gründere og fremdeles kollegaer, da. For å poengtere det.
Silvija: Mhm. Veldig kult. Nei nei, det høres jo ut som at det er både u-tålmodighet og gjennomføringsevne her. Også kombinert med den evnen til å prioritere og fokusere så tror jeg dette blir en sak man burde investere i rett og slett. Hvordan valgte dere problemområdet? KVS, da. Hvis vi snakker om selskapet. Hvis jeg har forstått deg riktig Cato så driver dere å flyr autonome droner som da overvåker tilstand til strømnett. Vedlikehold, balansering… Hva er problemet dere løser og hvordan løser dere det?
Cato: Du kan si det ultimate vi ønsker å bidra med i KVS det er å gjøre morgendagen bedre enn det dagen i dag er. Og vi har sett at det vi virkelig kan bidra med er å få kraftselskapene til å jobbe tryggere. I dag så inspiserer de strømnettet med helikopter. Det er svært risikofylt. I tillegg til å starte helikoptrene så gjør du det… Du fjerner elementet med det store CO2 forbruket som er på inspeksjonene. Men menneskene som faktisk sitter inne i helikoptrene og flyr disse manuelt drar veldig liten grad i rettbarhet i hvordan dataen blir innsamlet. Så vi strømlinjer datainnsamlingen sånn at vi kan gjøre det likt fra år til år. Det gjør at dataen blir veldig sammenlignbar i stor data sånn at du kan jobbe mye bedre prediktivt med analyse med å forutse hvor det skjer feil. Og vi “alleine” vår egen organisasjon ganske mot mye bærekraft med målene til FN. Og her ser man at det er et stort bidrag faktisk i det å gjøre arbeidsplassen trygg for de som arbeider. Ulempen med helikopter er at med kraftlinje inspeksjon så ligger de som faktisk piloter stort sett det som de kaller for død sonen. Hvis motoren som de flyt med ryker så går de rett ned, rett ned i skogen eller i kraftlinjen. Og det har skjedd flere ganger. Også er det det store bidraget kraft bransjen i Norge. I Norge så har man jo 98% fornybar produksjon av elektrisitet. Mens vi ser de store slukene når det kommer til inspeksjon, det er nettopp forbruket av fossibare stoffer til inspeksjon. Og de motorene både forbruker og slipper ut CO2, men de og støyer mye som har en konsekvens på dyreliv, fugler som hekker, hester som springer eller sauer som springer og dreper seg selv. Og den totale “Impackten” gjør at man får et veldig samfunnsøkonomisk positivt bidrag med å sørge for at dette skiftet her. I tillegg til at vi gir en bedre forvaltning av strømnettet med bedre innsikt.
Silvija: Jeg datt av litt. Jeg skjønte ikke. Er det vanlig helikoptre som er alternativet?
Cato: Ja.
Silvija: Mens dere flyr disse droner som samler dataene på samme måte som.. Eller enda mer strukturert da enn vanlig helikoptere ville gjort.
Cato: Ja, så et helikopter vil… Når du snakker om tusenvis av kilometerer med inspeksjon, så vil et helikopter fly veldig så tilfeldig plassert hver gang. Vil aldri ha samme fly mønster. Vil ikke inspisere med samme kamera nødvendigvis eller gjøre dette på samme viset år etter år. Mens dronene de… Altså maskinene er sånn sett algoritmer eller programmert til å gjøre en spesifikk jobb. De improviser ekstremt lite. De gjør det som de skal gjøre. Repeterbart, de bryr seg ikke om andre eksterne forhold. De blir ikke trøtt i øynene etter en lang dag og glemmer å se den… de kryssende strømlinjen som er foran i horisonten. Som skaper de risikoene som er der. Så det handler først og fremst om å gjøre det smartere, tryggere og mer bærekraftig.
Silvija: Så de kan for eksempel programmeres til å følge strømlinjer og til å se etter mønstergjenkjenning i forhold til stolper som ikke står som de skal eller feil farge på stolpen hvor man kan se råte eller linjer som har sprukket eller altså, hva… Hva automatiserer man?
Cato: Typisk feil som er i Norge da, for å ta noe som er litt nært oss, så er det stort sett fylker hvor hvert fylke har sitt nettselskap som man kaller det. De har jo det pålagt å inspisere kraftnettet årlig. I sin helhet. Og de fleste fylkene har veldig mange tusen kilometer med høyspent nett som må flyes over. Og mange tusen kilometer det er jo mer enn hele jernbanenettet i Norge lagt til sammen. Så det er store mengder det er snakk om. Og på det linjenettet så skal en se etter feil sånn at… Alt i fra hakkespett hull, til master, til om tilstanden på isolatorer og sikkerhets bayere… Sånn selve nettlinjen selv, om det er folk som har holdt på med gravearbeidere.. Eller om vegetasjonen står for nært linjene sånn at de kan forekomme utfall. Også er det den andre biten og det er jo å finne feilene når de har skjedd. Så det å feilsøke på et stort nett det er ekstremt vanskelig. Da er man nødt å vite hvor det treet er falt over på linjen, hvor er det det har vært en svane som har landet oppå en mast som har skapt en kortslutning. Sånn at stammen har falt ut. Som er typiske feil. Nedover på kontinentet så er det gjerne slanger som kan forårsake kortslutninger faktisk.
Silvija: Jøss. Stakkars slanger tenker jeg, skulle kanskje ikke vært der i første steg. Okei, men jeg liker også et par av de andre kommentarene du har skrevet om deg selv i de personlige spørsmålene. Jeg har bare lyst å gå tilbake til en kommentar, og det er at du liker… Eller at du har veldig sterk rettferdighetssans som Cato den yngre fra Romertiden.
Cato: Ja, det er jo kjent tilbake fra Romertiden med Cato den yngre som to opp i mot Cæsar. Og som er veldig sta person. Jeg har en veldig sterk tro og driv på det som jeg holder på med, og derfor så tror jeg man når langt med å tenke strategisk og langsiktig, og ikke ta alle de.. Kanskje de kortsiktige kampene, men heller bygge noe for at det skal vare over tid. Ta et eksempel med en ansatt, så er det lett å slå ned på hvis noe oppførsel er feil eller ikke i tråd med det et selskap står for, men i stede så… Noen gjør noe feil, og det er lov til å gjøre feil, men jeg har veldig tro på det å være med på å bygge et lag hvor man ikke skal ha så mye negativitet. At man skal bygge en felles forståelse som skal vare over tid. En arbeidsplass er ikke å kun skape et resultat den inneværende måneden. Det å bygge de som skal være ledende ti år frem i tid. Det er vi som skal… For vår del så har vi enklere ambisjon om å bli verdens største når det kommer til selve det å levere kraftlinje inspeksjoner og analysen av strømnettet. Vi tror at vi har en unik posisjon til det på grunn av tidligere så har helikopter selskapene jobbet veldig nasjonalt eller litt internasjonalt. Men deres teknologi har hatt veldig begrenset mulighet til å skalere. Det er snakk om helikopter og mannskap. Mens her er det mulighet til å virke standardisere dette og lage egentlig nytt linjeskifte og lage en standard for hvordan dette her skal skalere. Og da kan en rullere det ut i mye større grad av verden. Så det å tenke globalt og langsiktig med tiden syns jeg er essensielt.
Silvija: Du snakker deg lett videre fra en setning. Veldig bra Cato. Du skulle kanskje blitt advokat også. Det jeg sitter å tenker på er utrolig interessant måte å jobbe på med.. Veldig godt eksempel på dette egentlig med endringsagent Cato. Jeg er ikke i tvil om at du vil gjøre verden til et bedre sted. Om ikke redde den i helhet. Og du snakker om… Ikke sant, disse droner som flyr mye stillere og bruker mindre brensel og sauene blir ikke vettskremte og… Det er ikke tvil om at det er veldige viktige motivasjonsfaktorer bak det du gjør. Men skal man redde verden så er man nødt til å være lur. Og man er da nødt til å argumentere ikke bare for bærekraft, men også for nye forentingsmodeller og for effektiviteter. Og der har jeg inntrykk av at dere har laget alle de tre nivåene i argumentasjon, ikke sant. Når det gjelder effektivitet så har dere dette med forutsigbarhet, det er mindre brensel, det er billigere å vedlikeholde og så videre. Også kan du tilby nye forretningsmodeller som går på rett og slett bedre overvåkingsmuligheter på lang sikt, ikke sant. Bedre utvikling av nettet, også har du bærekrafts arugmenter. Det jeg er nysgjerrig på er hvordan jobber dere med disse tre nivåer, ikke sant. Kostnader, nye inntjeningsmuligheter og langsiktig bærekraft når dere selger? For du jobber da mot store offentlige anbud.
Cato: Mhm. Ta det tilbake ett hakk, så er det en grunnverdi i KVS teknologi som er veldig drivende. Og det mener jeg, det burde være veldig styrende i enhver organisasjon. Og det er at vi kommer aldri til å lykke som selskap før kundene våre lykkes. Og kundene kommer heller ikke til å lykkes hvis ikke vi lykkes. For da klarer ikke vi å gi en bedre og bedre tjeneste. Så det fundamentale i det, det er at man må virkelig forstå kunden. Forstå hva som driver de. Og for å beskrive litt kort hva som driver våre kunder, så er jo det at de som nettselskap så er de primært sett eid av staten. Da har de et mandag og et ansvar om å gi oss - meg og deg som forbruker, den beste tjenesten som vi kan oppleve. Og det får vi jo i form av at vi har strøm i kontakten. Utstyret vårt fungerer. Og når utfall skjer så skal man ha til at de gjør sitt ytterste for å fikse den feilen så fort som mulig. Samtidig så er det og en.. Vi er jo prissensitive som mennesker, og det gjør at meg og deg som kunde har en dårlige oppfatning hvis vi oppfatter at noen tar for mye betalt for de tjenestene som de leverer. Så med det mandatet i øynene så ønsker vi å gi en verdi tilbake til det som er våre kunder med at de skal skape på mer effektive måter å inspisere nettet sitt på. Og å gjøre en bedre forvaltning. I dag så er det ingen som jeg kjenner av mitt nettverk som takker strømselskapene for at de har en så fantastisk tjeneste at de har strøm i kontakten i 99.9% av året. Men det er mange som klager over de få gangene som du har nedetid. Og det er jo sånn det er. Som mennesker så… Vi er totalt avhengig av strøm. Men det er jo ikke så mye mer vi kan gjøre. Så okei, hva er det vi kan bidra med, jo hvis vi får nettselskapene til å jobbe mer effektivt og å få de til å ha bedre innsikt om strømnettet. Så bare for å ta et regnestykke da, hvis vår teknologi da bidrar til at de har noen timer mindre nedetid i løpet av året, så får de gjerne totalt sett redusert avbruddskostnader med la oss si… to millioner kroner. På grunn av at vi “Okei, vi falt en feil før den inntrakk - ergo unngikk den arbeidstiden, så du får redusert arbeidstid”. Så da blir de to millionene kronene som er redusert brukskostnader vil da splittes som gevinst mellom nettverk selskapet og oss som forbrukere. Så da vil 1 million gå til nettverk selskapet fikk lavere kostnader og 1 million vil gå til lavere nettleiere. Nettleie for oss som forbrukere. Og summen av det er veldig positivt. Vi gjør egentlig bare dagens tjeneste bedre, man klarer å redusere noen av de måltallene som til syvende og sist bidrar til reduserte kostnader hos sluttforbruker. Som gir bedre omdømme både i form av redusert arbeidstid og kostnader.
Silvija: Mhm. Men det er argumenter basert da på kostnader og på tilgjengelighet på samfunnskritiske tjenester sånn som også er et absolutt krav de har. Men det jeg også er nysgjerrig på er klarer du da å overbevise de om at de egentlig har også plikt til å tenke bærekraft her? Hvordan er reaksjonene da, hos kunder i forhold til å prioritere det for eksempel?
Cato: Det er veldig interessant og der tror jeg store deler av verden er på en reise. Det har vært mye omtale… Nå kommer jeg ikke på navnet til han som lagde den siste dokumentaren..
Silvija: Algore?
Cato: Nei ikke Algore. Algore var en del av det. Men den kom nettopp ut på youtube. Den skulle være gratis i en måned nå. Bare sjekk den ut, den heter… Ja, jeg kommer kanskje på det senere. Men konklusjonen der er at det er mye fasade som blir vist og fasaden står veldig sterkt hos en del av de pro nobel prosjektene også. Jeg tror at det er viktig at selv om man har back-up systemer på en… Si en konsert, eller en samling som skal være drevet 100% pro nobels, så står det backup i dieselaggregater som kjører sånn bak fasaden. Og jeg tenker at det er greit at vi er kjent med det, for det sender et signal om man prøver å sette retning. Det er ikke alt man klarer å løse på en gang, men jeg syns vi skal være litt ærlige om det. Når det gjelder energi produksjon, så er vi fantastisk heldig i Norge med så mye hydro power. Og vannkraften som er i Norge er jo, ja vi er jo privilegerte som bare det. Det er ikke alle land som er så priviligert. Så på grunn av energiproduksjonen har så høy pro nobel rate i Norge så har ikke de Norske selskapene så mye beviser. Veldig mange har selvfølgelig ønske om å gå full “electric” på alt. Statnett er blant annet en av våre kunder som er tydelig på at de ikke ville vurder droner som har en hybrid motor for eksempel. Som går på fossile brensler. PÅ grunn av at de skal være full electric og tror på en elektrisk fremtid. Andre selskaper er nok noe mer pragmatiske. Men det er realiteten, at vi går i en retning og ser på hvordan vi kan gjøre verden til en bedre planet. Og å redusere CO2 utslipp er åpenbart en plass å starte.
Silvija: Jeg er veldig enig. Jeg har inntrykk av at siste 12 måneder har vært et spennende mind-skift da. Hvor vi har gått fra å bruke bærekraft som en sånn pynte argument, ikke sant. Litt sånn check-box i gode årsrapporter ikke sant. Til å bli noe som man jobber mye mer konkret, da. At det er noe som man egentlig bruker som retningsgivende både for strategi, for branding, for tallet attraktivitet også. Vi har gått rett og slett mer konkret til verks med ting. Men ser du at det er et argument når du attrakterer tallent? Eller hvorfor kommer folk til å jobbe for dere og med dere?
Cato: Jeg tror absolutt at det er en attraksjon for talent. Det vil ikke si at i alle tilfeller er riktig talent, men i en organisasjon og man skal bygge en organisasjon som skal vokse så klarer en ikke å rette inn verdier. En må ansette mennesker som har et lignende verdigrunnlag. For hvis det er basert på fasade, det kan være enkelt for noen mennesker at man kommer gjennom intervjuer av at man spiller på verdier man ikke har. Men da klarer man ikke å bygge et selskap som man prater om t vil være suksessfullt om 10 år. Og ha en tro og en kultur og å vite hvor du har dine kollegaer. At man bygger videre på de verdiene, så you-walk-the-talk rett og slett. Det klarer man ikke. Man er avhengig av å ha et verdisett og en tro. Og da ha avgjørelser basert på det.
Silvija: Hva er det viktigste du ser etter i folk. Altså, dere er 21 personer som da løper etter ganske svære prosjekter og spennende produktutvikling. Hva er det som gjør at det sier ja når du intervjuer folk?
Cato: Jeg blir veldig tiltrukket av evnen til å tenke selv og å komme med konkrete forslag og sånn sett ikke bryr seg om hierarki eller sånn. Men jeg forventer at mennesker skal bidra og de ble ansatt for at de skal bidra, ikke for at de skal bli fortalt det de skal gjøre. Så hver ansettelse for oss skal være et løft for organisasjonen. Man tilsetter kompetanse og tilfører noe som man ikke har fra før av. Og det kan både være på personlig plan. Det kan være på kulturelt plan, og det kan og være på faglig plan.
Silvija: Mhm. Kult. Når jeg spurte om dine tre beste tips til andre som innoverer i lignende situasjon, så sier du tre ting. Det ene er tenke globalt. Det har vi snakket litt om. Samarbeid der du kan. Konkurrere der du må. Så den der friend/enemy eller partner/konkurrenter vil jeg at du skal si litt mer om. Og siste poenget syns jeg er veldig spennende. Og det er at man skal forelske seg i problemet, ikke i løsningen. Hvis jeg kan si at det er en ting som har skilt de gründere og gründer selskaper som jeg har jobbet med. Altså de som virkelig har klart å bygge et ordentlig stort vellykket selskap og forretningsmodell - det er nettopp det siste som du sier der. Kan ikke du si litt om alle de tre tips. Tenk globalt må du gjerne oppsummere.
Cato: Når man ser på hva som skal til for å lykkes så har det synet endret seg ganske radikalt fra når vi startet KVS teknologi til det som er i dag. Og jeg er faktisk litt overrakset der. Og hvis jeg ser tilbake igjen i tid så føler jeg at jeg har vært nesten litt på grensen til ignorant. Men det er.. Reisen er utrolig stor, og hvis du virkelig skal løse noe som er av betydning - en ting er å lage tjenester, men hvis en skal lage noe nytt så er det ingenting som tilsier at hjemmemarkedet ditt som det landet du befinner deg i er det rette landet å starte i. Og det å virkelig investere tid til å gjøre analyser av både marked og kundeinnsikt og å jobbe aktivt med å forstå. Altså virkelig stille spørsmålene for å forstå det feltet du skal inn i. Det har jeg fått stor respekt for. Og det å gjør markedsanalyse hos noen lokale selskaper, om det er lokalt, både om det er i din region eller om det er i Norge… Hvis du skal lykkes med å lage noe som du investerer mange ti talls millioner i å utvikle så er det svært ofte alt for snevert. Du kan jo si at kulturen i det området som vi sitter i nå, vi har akkurat byttet kontor. Nå sitter jeg i et av møterommene våre som vi har overtatt og flyttet inn til bygget til der som tidligere det italienske olje operatørselskapet ENI satt. Så vi har flyttet inn her. SÅ det er jo stort og flott, men tidligere så hadde de gründer selskapene i oljesektoren, de hadde et milliardmarked innenfor en kilometers omkrets. Du hadde alt du trengte. Når vi snakker om andre sektorer som ikke er den typen, så mener jeg at markedet i Norge er alt for lite til at du kan ta deg råd til å ikke tenke på hvordan du skal forstå de som er utenfor og i den store verden. For det trenger ikke, det er ikke given-it-all at ditt land eller ditt hjemmemarked. Og det har jeg sett litt gjennom å studere entreprenørskap, og å lese mye teori der. Også ble jeg... Via den ene investoren i KVS ble jeg kjent med en som heter Bill Aluet, som er managing director på Sloan School of Management MIT. Martin Trust Center for Entrepreneurship. Han har laget noe som heter disciplines of entrepreneurships som er et rammeverk der. Han har vært på besøk i Norge og har gjort et case study på KVS og jeg har vært en tur i USA. Og det har vært veldig givende å få jobbe med den strukturerte tilnærmingen til det. Så i starten så blir disse her til vår egen markedsundersøkelse, var jo på grensen til latterlig når vi ser tilbake. Men det ligger så mye verdi i å forstå hvordan du skal tenke globalt å rigge selskapet for det. Så vi har dratt med oss litt arv som er negativt for det i dag, blant annet med at vi enda sitter med et .no domene, som jeg syns det er på grensen til flaut. Men det er en realitet. Det tar tid å skifte vekk i fra det. Så det er et bevis på det. At vi har ikke kommet oss helt videre. Så kan jeg komme litt videre.
Silvija: Samarbeid med konkurrenter?
Cato: Ja det og er interessant. Det er veldig lett å tenke i starten å tenke at alle er konkurrenter. Det er gjerne noen som holder på med noe likt, ergo skal jeg prøve å holde de på veldig armlengdes avstand eller se på det som veldig forsiktig med å dele informasjonen eksternt… Skal jeg helst holde på ting som en hemmelighet? Inntil det virkelig er klart. Så det syns jeg personlig er en stor feil med mindre man sitter på noe som er veldig eksepsjonelt klar for patentering også videre. I det moderne teknologi markedet i dag, i alle fall i marijoteten i casene som baserer seg på software så syns jeg det er en helt feil tankegangs måte. Det er mange bedrifter som er skapt på egentlig bare å kopiere andre. Altså, fra uber til lyft er jo åpenbare eksempler. Det er bare copy-paste som er gjort måneder etterpå, også lyktes det helt flott. Men jeg mener jo at verden blir bedre av konkurranse og at det eksisterer konkurranse er jo og et bevis på at det er faktisk et marked. For det er mange investorer ute i verden som kun investerer i proven-business models. Og ikke bare i new-tech. Så at det er konkurranse er helt naturlig. Men det å samarbeide der en kan og konkurrere når en må, det syns jeg er en god mentalitet. For en har forskjellige verdier. Og før eller siden så innser nok mange selskaper at hvis du skal bli dominerende i verden så er så må en gjerne slå seg sammen. Og da er det bedre å ha folk på godfot. Godfot med de som man samarbeider med. Vil jo heller jobbe med et selskap som jeg hadde et forhold til om de var stasjonert i USA eller om de var i samme kommune eller om de var i Tyskland. Så vil jeg heller samarbeide om en kontakt med en konkurrent som jeg hadde et godt forhold til, enn å prøve å jage alt selv også tape til et annet selskap som jeg egentlig ikke hadde noe forhold til.
Silvija: Jeg er helt enig. Men du sa også noe innmari interessant der i forhold til at man var så redd for at noen stjeler ideen, man er så redd for at noen stjeler produktet. Jeg har selv jobbet med søkemotorer, ikke sant. Som hadde tilsvarende teknologi som google, som kanskje hadde bedre teknologi enn google, men poenget tror jeg er at noen kan ta alle dine ideer, noen kan alle dine produkter og likevel ikke gjøre det samme som deg med dem. For det henger sammen med hvordan du ser verden. Og det tror jeg er veldig viktig at vi skjønner. Og det er godt mulig det er to komplementære verdenssyn mellom to konkurrenter som nettopp derfor kan jobbe veldig spennende fordi de tar helt forskjellige deler av markedet, ikke sant. For de ser at inntjeningen kommer på forskjellige måter eller problemer de løser. Så man skal ikke være redd for å bli kopiert. Det er bare fint å bli kopiert. For da lærer man kanskje noe nytt ut av det.
Cato: Man blir jo utfordret, samtidig så tror jeg at jeg har hatt den mentaliteten veldig lenge, men jeg har nok ikke satt så mye ord på det. Og det er jo at du skal forelske deg i problemet og ikke nødvendigvis løsningen. Og den tror jeg passer veldig godt akkurat til det her på grunn av at det er gjerne mange som kan kopiere deg, men den driven du har for hvorfor du gjør dette her. Hva er det som virkelig ligger til grunn. Den er det du som eier, den er det ingen som kan kopiere. Andre kan gjerne få en ny drive, men den er gjerne basert på deres forståelse av virkeligheten som ikke nødvendigvis er den samme som din. Og det er jo gjerne sånne eksempler som du ser på hvordan selskaper som Apple har utviklet seg både med når det har gått fra Steve Jobs bak bordet til noen år uten til å komme tilbake igjen. Det er mye av de samme folkene, men det er forskjell på hvordan man tenker, hvordan man eier, hvordan man ser på verden.
Silvija: Mhm. Veldig bra. Litt sånn av respekt for tid, så jeg skal gå mot landing nå. Nå har du nevnt disiplin entrepreneurship. Du sier at du henter inspirasjon også fra Warren Buffet, Steve Jobs, Semonsinek, likte sapiens boken. Er det noe du vil anbefale folk som en god sånn kick-starter på å jobbe med innovasjon på lignende måte som deg? Dere?
Cato: Grunnen til at jeg nevnte blant annet den sapiens boken er fordi jeg har en tro på at hvis en skal gjøre innovasjoner i samfunnet så er det veldig sunt å forstå status quo, og hvor vi er i dag. Å starte med et utgangspunkt om det er fra kundesiden eller fra verdenssamfunnets side så virkelig forstå hvor man er i dag, hvor er det vi vil hen. Også gjør den gap analysen. Hvordan kommer man der, og jobber ut ifra det. Og det er så mange problemer ute i verden, og jeg vet jeg kunne forelsket meg i 100 andre problemer, men jeg har ikke kapasitet til å gjøre noe med alle på en gang. Derfor har jeg troen til dette og virkelig fullføre og bli best på dette. Så finns det jo mange problemer å ta av etterhvert. Men man må virkelig konvertere til en ting for å ha en impact for det krever dedikasjon. Jeg møter mye motgang. Det er ingen dans på roser og verket etablere et selskap eller å jobbe i å revolusjonere markedet. Det er ingenting som kommer av seg selv, så det krever hardt arbeid. Så forstå status quo, forstå hvor du vil hen, og lag en plan for å komme dit.
Silvija: Jeg har lyst å dra det bare bittelitt inn i dette her rundt Norges fordeler. Altså du snakket om viktighet til å tenke globalt når det gjelder markedet, men jeg tror det er veldig viktig å tenke lokalt når det gjelder styrker. Hvilke fordeler drar dere av å jobbe med dette her fra Norge og kanskje fra Stavanger området?
Cato: Altså jeg vil jo si det at vi har hatt en del internasjonale arbeidskraft både gjennom internships og ansettelser. Og jeg ser veldig positivt på mye av den kompetansen som er i Norge og som har et høyt kompetent miljø. Men vi har og en sammensetning av mennesker og kvaliteter i mennesker som gjør at vi syns vi har et veldig konkurransedyktig sammensetning i arbeidslivet. Ser en på høy kompetanse som om det er software ingeniører for eksempel så er prisen ganske rimelig i Norge. Sammenlignet med hvis du går til virkelig de større nasjonene. Samme er det på salgs fronten, og det er mulighet til å bygge veldig effektive team i Norge hvis en ser på primært type software. Hvis du skal bygge hus så er du dyr i Norge. Skal du bygge vei så er du dyr i Norge på grunn av det allmenne nivået på den type stillinger er dyrt. Men på virkelig høy teknologi så er det ganske attraktivt å være i Norge vil jeg si. Man får mye for pengene.
Silvija: Og man får folk som tenker selv, og det er ikke gitt.
Cato: Det er absolutt ikke gitt. Det er jo det at folk tør å gå å utfordre det som sjefen har sagt eller ment. Komme med nye ideer og det blir oppfordret til det. Det er fantastisk, så derfor ser man at det er veldig mange flinke folk som kommer rett ut i fra universitetene her som kan.. Ja vi har mange ansatte hos oss, jeg er kjempe… både stolt og blir veldig inspirert av at vi klarer å yte så godt så tidlig. Det er fantastisk å se.
Silvija: Mhm. Veldig bra. Har du et lite sitat vi kunne hengt på deg?
Cato: Oi! Sitat, ja…
Silvija: Et eller annet teamet ville sagt at de har hørt litt for mange ganger fra deg?
Cato: Stay curious pleier jeg å stoppe mange møter med. Da pleier jeg å si “Stay curious”, for jeg er veldig glad i at folk er nysgjerrige og søkende, lekende etter ny informasjon som de kan bidra med. For det er så mange kanaler man får informasjon av, man får inspirasjon og har kunnskap. Men alt for lite kunnskap som blir delt. Så det å være litt svamp for kunnskap også hvis du vrir den svampen litt av og til, det syns jeg er bra.
Silvija: Du har også en annen setning som jeg også liker veldig godt og det er “Gi mer enn det du tar”, og det henger veldig sammen med alt det du har snakket om hittil, Cato.
Cato: Mhm, det tror jeg går på mennesker generelt. Vi lever sammen på en planet. Vi lever sammen i et nabolag, i en by, og på ojbb. Og hvis man på en måte krever å stjele mer enn det man gir så har man ikke en positiv innvirkning. Og jeg tror de fleste mennesker de ønsker å bidra positivt. Det gir glede, så sånn sett er det litt egoistisk, men det er og positivt. Positive egoisme.
Silvija: Cato Vevatne, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke både endringsagenter og fremtiden i energiteknologi.
Cato: Tusen takk for det. Veldig spennende å være med. Så vil jeg bare avslutte med å si tre ord som jeg lever litt etter og det er “Tro, forstå og omsett”, og jeg kan gjerne bruke et minutt på å forklare det hvis vi har tid til det. Og det er jo først og fremst så starter jo ting at man må tro på seg selv, man må tro på at det man gjør i dag det kan vi gjøre bedre i morgen. Da tror vi man og på andre mennesker og man må tørre å tro. Så må man forstå. Å forstå hva som driver mennesker er en forutsetning for å gjøre ting bedre. Hva er det som gjør at du bryr deg om det du gjør. Og man må forstå teknologi for å kunne drive frem teknologi. Og det neste er egentlig mulig, men man må forstå før det faktisk er mulig. Og når du tror og når du har forsåttt så kan du omsette. Og da kan du omsette hva som helst egentlig til virkelighet. Og da må man bruke den innsikten som man har til å omsette det til verdi. Og det er det å skape verdier, skape fremskritt fra både samfunnet både lokalt og globalt. Og det tror jeg på, så tro, forstå så omsett. Det vil jeg bringe videre.
Silvija: Det var nydelig. Takk for deltakelse.
Cato: Takk for meg.
Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat av å lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: