LØRN case C0721 -
LØRN. SME

Fredrik Bringager

Founder

Young Industrial Innovators

Student konsulent

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med gründer og daglig leder av Young Industrial Innovators, Fredrik Bringager. Fredrik forteller om hvordan det har vært å bygge Young Industrial Innovators, en studentdrevet konsulent bedrift som hjelper bedrifter å komme i gang med ny teknologi til en studentvennlig pris. Videre gir Fredrik eksempler på hvordan studentene som jobber for Young Industrial Innovators hjelper SMB'er i Norge med å komme over første terskelen for å teste ny teknologi. Og hva er egentlig mekronikk, og hvorfor er det så spennende?
LØRN case C0721 -
LØRN. SME

Fredrik Bringager

Founder

Young Industrial Innovators

Student konsulent

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med gründer og daglig leder av Young Industrial Innovators, Fredrik Bringager. Fredrik forteller om hvordan det har vært å bygge Young Industrial Innovators, en studentdrevet konsulent bedrift som hjelper bedrifter å komme i gang med ny teknologi til en studentvennlig pris. Videre gir Fredrik eksempler på hvordan studentene som jobber for Young Industrial Innovators hjelper SMB'er i Norge med å komme over første terskelen for å teste ny teknologi. Og hva er egentlig mekronikk, og hvorfor er det så spennende?
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

39 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Jeg er Silvija Seres og jeg snakker med Fredrik Bringager som leder selskapet Young Industrial Innovators AS. Velkommen Fredrik.

FB: Takk skal du ha Silvija, takk skal du ha.

SS: Denne samtalen er en del av en serie som dreier seg om endringsagenter. Og det vi prøver å gjøre er å samle eksempler og prøve å finne fellestrekk blant de som faktisk utfordrer på en konstruktiv måte og videreutvikler våre industrier. Og der er dere basert dere Young Industrial Innovators i nærheten av universitetet i Agder, om ikke helt på.

FB: På også. På funker. Vi sitter og har faktisk kontorer på universitet.

SS: Ja. Og dere er en gjeng studenter som driver med industrielle konsulentvirksomhet prosjekter hvor dere prøver å hjelpe bedrifter med å komme seg fortest mulig inn i denne fantastiske fjerde industrielle revolusjonen.

FB: Helt presist. Midt i blinken. Det er akkurat det vi ønsker å få til. Gi bedrifter tanker og innspill for å komme i gang.

SS: Ja, og det gjør dere på basis av det dere jobber med på studiene. Jeg forstår at Universitetet i Agder er veldig bra på industrielle prosesser og kunstig intelligens blant annet.

FB: Det stemmer. Det er …Vi har CAIR senteret som er et senter for kunstig intelligens som er ekstremt langt fremme på feltet. Også har du også ved UiA Mechatronics Innovation Lab som er en lab, en pilottest lab for det nyeste av industriell teknologi. Der bedrifter kan komme å teste utstyr.

SS: Hva kalte du den siste labben?

FB: Mechatronic Innovation lab.

SS: Mhm. Og der kan studenter være med? På forskningen eller? Hvordan funker det?

FB: Der har vi.. Det blir det kjørt både bachelor og master prosjekter og studenter har også mulighet til å komme å teste. Men vi i Young Industrial Innovators har også et godt og veldig tett samarbeid med Mechatronics Innovation Lab. Forkortet til MIL. Hvor vi da samarbeider med dem om… hvis vi kjører oppdrag hvor bedrifter kommer frem til at de har lyst til å prøve en teknologi, så tester vi den, hjelper dem med å teste det på MIL.

SS: Jeg synes det er en utrolig spennende idè, for det finnes masse entreprenørskaps studier hvor man hjelper studenter i gang med å være gründere, det finnes selvfølgelig masse programmer hvor man hjelper studentene med å forske enda mer og enda bedre. Men det er altfor sjeldent man har det dere har hvor man setter i gang studenter med å rett å slett prosjektleder konkrete business prosjekter allerede i studiet. Og det er ikke bare dere som lærer noe, det er egentlig bedriftene som bruker dere som lærer minst like mye.

FB: Ja det håper vi på. Det er det vi ser, det som jeg synes er utrolig fint med å gjøre det på den måten det er at du har en.. Du lager en konsulent tak ut av det, noe som gjør at du putter på en pris, bedriften som kommer inn kan også forvente et resultat. Da får du en helt annen dynamikk i kvaliteten på det du leverer. Og det er det som mange industribedrifter som er det vi jobber med - sliter litt med i dag, er bare det å komme over den første terskelen for å ta i bruk ny teknologi. Og da er det i et samarbeid med MIL man kan enkelt komme å teste den teknologien og se brukerområdet med egne øyne. En liten gulrot for å faktisk komme i gang.

SS: Mhm. Du Fredrik, hvor mange er dere i denne bedriften? Hvordan ble den til?

FB: Den ble til faktisk etter en diskusjon med Bernt Inge som er daglig leder i Mechatronics Innovation Lab. Der vi fant ut at denne ressursen mellom studenter og MIL det er noe vi må klare å

utnytte på en bedre måte. Så vi tenkte jo da at.. Vi kom jo frem til at et student konsulentselskap er en god måte å gjøre det på. Startet opp i februar i fjor. Er nå blitt 18 ansatte og omsatte i fjor for ca. En million kroner. Og gjennomførte prosjekter til alt i fra mindre bedrifter til litt større industriselskaper.

SS: Også dette gjør dere ved siden av studier?

FB: Stemmer. Så man må være aktiv student for å kunne være med i bedriften. Og det er en litt sånn… For vår del som var med å starte så er det jo en rar business modell, så det betyr jo at når vi er ferdige som studenter så får ikke vi heller lov til å være med i bedriften. Da sendes det videre til folk som er på UiA.

SS: Da får dere har en veldig god Alumni strategi. Hvor Alumni’en skaffer nye oppdrag til bedriften.

FB: Det skal vi få til.

SS: Du Fredrik, si litt om deg selv, hvem er du og hva driver deg?

FB: Jeg er veldig drevet av… Ja du kan kalle det helt generelt utvikling. Kommer fra Oslo. Flyttet etter videregående studier til USA hvor jeg spilte - har brukt mye av livet på å spille fotball. Så da var det.. Fulgte fotball karrieren videre der. Med å kombinere studier og fotballspilling.

SS: Du vet når du spiller fotball, mener du sånn fotball fotball eller amerikansk fotball?

FB: Her er det god Europeisk fotball det er snakk om. Heldigvis. Det skal være sikkert. Så da ble det etter at USA er borte så endte jeg opp på UiA. På industriell økonomi master. Og 5 år. Har da synes det vært veldig gøy å være med på å utvikle ting. Få ting til å skje. Det skaper… Være med å utnytte, eller ikke utnytte men ta de mulighetene som dukker opp når det er store endringer. Det syns jeg er veldig gøy.

SS: Forskjellene mellom å være i USA og Norge, kan ikke du si litt om det?

FB: Jo det er helt to forskjellige ting. Det skal være sikkert. I USA er jo det mer lagt opp til at man er i større grad selvstendig og er… og har mulighet til å velge litt fag selv også videre. I Norge er det mer lagt opp løp. Jeg syns jo spesielt de mulighetene jeg har fått gjennom UiA med at det er mye ressurser tilgjengelig som de egentlig bare har gjort disponibel for oss. Det er noe jeg tror egentlig er litt unikt med Norske utdanningsinstitusjoner. Så mye jeg synes har vært utrolig gøy å få bruke. Da snakker jeg om type lab, muligheter til å leve ut egne prosjekter og så videre.

SS: Hvorfor valgte du Agder? Unnskyld at jeg avbrøt.

FB: Det er et godt spørsmål. Jeg har tilknytning til til sørlandet fra før, så det var så klart noe av det. Så var det den mekatronikk linjen, virket veldig spennende, som det er det jeg tar en bachelor innenfor. Bachelor ble forresten levert for to timer siden.

SS: Gratulerer.

FB: Jo takk skal du ha. For det var noe av det som… En erfaring jeg har gjort da, er at der det er store muligheter er der det er store endringer. Og på UiA har de i de siste årene hatt ganske store endringer. Metatronics innovation lab, med CAIRS som er da det senteret for kunstig intelligens som da har vokst opp de siste 4-5 årene. Derfor er det blitt en ny ting, en ny endring i de universitetene som har gitt muligheter.

SS: Du, kan ikke du si littegrann også om… Altså, jeg kjenner til noen av disse her AI heltene deres, Morten Goodwin ikke minst. Men det er et ganske bra miljø som kombierer da forskning med industri der. Kunne du kommentere litt på det og om du kunne kommentert littegrann på hva er mekatronikk for våre lyttere som aldri har hørt ordet før.

FB: Jeg kan jo da starte med mekatronikk. Det er jo da en fagdisiplin som kombinerer mekatronikk, elektronikk og data. Så det setter dette sammen type litt i produkt utvikling. Et produkt hvor du har et styringssystem og noen motorer, noen sensorer. Og du må kontrollere dette, det er et veldig typisk mekatronik produkt. Dekker egentlig hele skalaen i veldig bred grad. Og dette er veldig representativt for norsk industri. Har vært veldig i senter spesielt for oljebransjen der det har vært mye av disse styringssystemene. Og måler på en måte at du har… Målet bak med mekatronikk fag er at du kan kunnskap om mye sånn at du kan sette dette sammen slik at det blir velfungerende systemer. Og det er jo en liten kombinasjon inn mot AI som du ser nå, og som gjør at mekatronikk har blitt en veldig viktig disiplin da. Spesielt disse styringssystemene da. Hvor du har mulighet til å kontrollere for eksempel energibruk også videre. Og i et miljøperspektiv så vil det også være viktige ting. Med da kunstig intelligens så har du mulighet til å utvikle ganske komplekse styringssystemer også med maskin learning som gjør at … Ja, du kan redusere mye kraftbruk og så videre.

SS: Og si littegrann om hvordan professorer da eventuelt kombinerer kunstig intelligens med mekatronikk, da. Altså professorer, studenter, hele miljøet. Vi har snakket om CAIRE og MIL, men i forelesninger og i oppgaver… Hadde bacheloroppgaven din noe med krysspunktet her å gjøre?

FB: Vi hadde en bachelor oppgave mot mekatronikk ikke mot AI, for den er litt sånn separat bit der. Min bakgrunn er nok mest mot mekatronikk feltet. Men det du ser med mekatronikk er at det har dukket opp en del nye områder. Blant annet så har produktet vi utviklet i bacheloroppgaven det var jo et produkt for autonom demontering av el-bil batterier. Som er spennende. Der er det jo forventet en ekstrem stor andel, økt andel el-biler på norske veier. Noe som betyr at det er en stor del el-batteri som må monteres om noen år. Så den produktutvikler biten er noe sentralt ved det. Men det å… Noe av det som gjør mekatronikk unikt, er det at det endrer litt måten man jobber på når man utvikler produkter. For tidligere så jobber man… Det er veldig vanlig da, å jobbe fra bunnen og opp. Du starter med et design også bygger du oppover. Med noe av det nyeste som er innen mekatronikk som også kombinerer kunstig intelligens, så kan du utvikle en simulering eller digital tvilling av utgangspunktet til produktet ditt. Så kan du dimensjonere den digitale stillingen av hva det må bestå av, også kan du jobbe topp ned, da. I stedet for å jobbe deg fra bunnen og opp. Dette spares selvfølgelig ressurser og ja… Ressurser og materialer og så videre.

SS: Mhm. Jeg har egentlig også lyst å spørre deg om dette med å bruke studenter, fordi jeg ser flere steder i det som du sendte meg på forhånd at dere bygger relevant arbeidserfaring, bygger karrierer til en del dyktige mennesker og så videre, men samtidig den lille samtalen vi hadde før podcasten gir meg veldig inntrykk av at det er ikke nødvendigvis studenter som lærer mest av denne utvekslingen. I veldig stor grad er det bedriftene som kanskje blir utfordret i større grad av dere nettopp fordi dere ser på ting med ferske øyne. Kan ikke du si littegrann om den største verdier bedrifter får av å bruke dere?

FB: Jo. Jeg har et ganke greit synspunkt på det også. Og det er det - er det noe som er veldig gunstig med å bruke oss studenter, så er det mye av det å ta i bruk ny teknologi handler om å komme i gang, og komme seg over den første terskelen. Og hvis man lager for komplekse interne prosjekter innenfor prosjekter… Kobler på konsulenter som koster over 2000 kr i timen, så blir det ofte vanskeligere å ta dette første steget. Så det å få studenter inn som bare kan gi deg synspunkt på “okei, hvordan komme i gang. Hvordan plukker vi de lavthengende fruktene”, det gir mange av disse industribedriftene mye verdi. Og der føler jeg vi har muligheten til å tilby en ganske unik tjeneste med tanke på at selvfølgelig som konsulent studenter så er jo vi til en billig pris…. Og det gjør at det å ta oss i bruk det er det veldig lav terskel for. Og for bedrifter så er det gjennomføringen - eller for mange av våre kunder, så er det gjennomføringen av det å komme i gang mye viktigere enn hvor gjennomtenkt det er av og til.

SS: Jeg har inntrykk av at kanskje jo større bedrift det er, jo verre det blir også. At det skal være så innmari gjennomtenkt at man bruker det som en unnskyldning. Man bruker struktur og prosess som en unnskyldning for å ikke komme i gang med konkrete prosjekter som man ville lært mye mer i fra.

FB. Mhm. Og der er det også, for å bla videre på den - så er det noe som er veldig gunstig for disse SMB industribedrifter typisk, men også det at hvis de virkelig skal komme i gang med teknologi og prosjekter som de nå er avhengig av fordi at med covid, med endringer i oljebransjen og så videre - så er de avhengig av å utnytte den teknologien som er der for å bli lønnsomme. Så trenger de disse suksess historiene, de trenger en vinner liksom. De trenger “Dette her får vi til”, “Dette er teknologi vi faktisk kan ta i bruk”. Og det å da komme over den første terskelen, få i gang den første suksess historien - så åpner det seg muligheter.

SS: Mhm. Man endrer kanskje sitt syn på seg selv også?

FB: Ja. Også er det ikke sant, hvis det er en gjeng med folk som har jobbet der i mange år da. Som har jobbet der i 40-50 år og som har gjort ting på en måte. Så når de da blir presentert ny teknologi i en powerpoint så er det litt sånn der “Ja, men det der kommer ikke til å funke her”. Når de får sett det med sine egne øyne og testet med en pilot, da. Så bygger det en suksesshistorie som gjør at de ser potensiale i det.

SS: Du Fredrik. Hvis du skulle gitt ledelsesråd til bedrifter.. Nå har vi på en måte snakket litt om det egentlig.. Hva mener du er dine tre beste tips for at de skal finne frem disse innovasjons musklene?

FB: Hmm… Involvere ansatte med en gang. Det vil jeg si er sentralt. Og skape den interne suksess historien. Da ofte begynne med det som kanskje er… Ja du kan kalle det lavthengende fruktene da. Det letteste stedet å komme i gang på. Det vil jeg hvert fall se på.

SS: Jeg kan lese noe mer som du skrev til meg?

FB: Ja, gjør det.

SS: Du skrev til meg: “Bygg nettverk før du trenger det. Og del forslag til foretningsideer og modeller tidlig. For det er så få i Norge som stjeler det uansett.”

FB: Ja, stemmer. Det var jo da tips til andre som ønsker å eventuelt sette i gang et prosjekt da. Fra starten. Fra startup typisk. Studenter er jo igjen i en veldig god posisjon til å starte i gang. Det var egentlig i retningen av det, men jeg tror mye av det har vært litt deltakere i sånn startup miljøer. Og det er veldig mange som drar ut på nettverkstreff for å bygge et nettverk når de trenger det. Det er en veldig.. Hvert fall som jeg føler at jeg har fått mye ut av det - være virkelig interessert i å bli kjent med nye folk og få ny kunnskap. For da får du de i det nettverket du faktisk kan benytte deg av senere…

SS: Jeg har tenkt samme tanker egentlig. Det er alltid en balanse mellom å likesom bruke den tiden du aldri har nok av på å gjøre deg ferdig med prosjekter eller å gå på et eller annet møte eller konferanse. Men på de konferansene så får du alltid de dere ideene som dytter deg videre. Og kanskje noen mennesker som har tenkt akkurat den tanken du mangler i puslespillet ditt. Men det er litt unorsk å tenke at man skal bygge nettverk, altså nordmenn generelt syns at nettverk er litt kleint da. Fordi at… Men hele poenget er at, altså, vi jobber bedre sammen med folk vi på en måte kjenner kunnskapen til, da. Er det noe du har lært i USA? Er det noe USA kan ha bidratt med her?

FB: Ja, det kan jo være. Men har nok egentlig følt at det er som du sier kanskje litt utypisk Norsk da. Å gjøre det på den måten. Men samtidig så vil jeg da fortsatt gi en liten hyllest til det miljøet som bygges litt her på sørlandet, da. Jeg har følt personlig at jeg har blitt dratt litt inn i det og fått litt… kan kalle det nøkkelpersoner da som har pushet veldig på at dette må du gjøre. Kom deg ut å bli kjent med folk. Ikke fordi du trenger det, men fordi dette er sånn man bygger det da. Bygger et kontaktnettverk. For det er jo da du ser det her du kan kalle nodepunkter da. Som etter hvert begynner å snakke med hverandre og får til morsomme ting.

SS: Kan ikke du snakke litt konkret om noen av disse prosjektene som du og dere har jobbet med. Du har nevnt denne roboten for demontering av el-bil batterier. Fortell oss litt hva som var problemet og hvordan dere løste det. Også dette med helse roboten for sykepleiere.

FB: Ja, første del der er jo da en bacheloroppgaver her på UiA som er en del av et prosjekt Libres som da er i regi av Hydro, der de ønsker å demontere el-bil batterier autonomt. Tanken er der at… Jeg kan ikke gå for mye inn på det, men tanken er overordnet at man skal… Det kommer en bølge av el-bil batterier som skal resirkuleres og dette må gjøres - flyttes fra manuelle demonterings prosesser til autonome prosesser. Og det som er egentlig mest spennende med dette her det er litt det som ligger bak. Fordi jeg tror nok… Jeg hadde en diskusjon med han Bernt Inge fra Mechatronics Innovation Lab for et par dager siden. Noe av det som blir sentralt fremover: du har i dag grønne produkter i typ el-biler. Men hva som ligger bak det at produktet er grønt det er ikke i dag noe som står i fokus. Det produseres mye av de batteriene for eksempel - litium batteriene som inngår i el-biler produseres i Kina. Og hvordan er produksjonsprosessen der? Er den grønn? Hvis du lager… hvis du produserer med kull, kull energi - er det da et grønt produkt selv om el-bil batterier er elektrisk? Og det å da flytte kundenes fokus vil mest sannsynlig skje. Ikke bare at bilen skal være elektrisk, den skal ha batteri som kommer fra grønn kraft. Den skal være produser grønt. Og det er jo sentralt da. Når man for eksempel skal gjenvinne el-bil batterier. For da kan bruke ressurser som allerede er tilstede. Og gjenvinne disse ressursene til du får et grønt produsert grønt produkt. Det er noe som blir veldig viktig for bærekraftig fremtid. Og som da det prosjektet illustrer.

SS: Og roboter får helse… sykepleier hjelper?

FB: Stemmer. Der utviklet vi en TILT robot som det heter. Der TILT Til Identifikasjon av Livstruende Tilstander. Helsesektoren er jo mye av det du kan kalle sånn “high tech”. En del av helsesektoren er jo langt fremme på teknologi. Men sånn i mer sånn helseservice, sykepleiere og vernepleiere også videre - er ekstremt langt tilbake på teknologinivået. Så vi utviklet da en robot for til identifikasjon av livstruende parametere. Som er da type blodtrykk, puls og så videre. I dag går sykepleiere rundt å tar disse parameterne og skriver de ned på lapper og hender og hytt og pine. Og i covid situasjonen, ikke sant, når man har sykepleiere som fikler rundt med lapper blir jo vanskelig. Så det er jo da en robot med talegjenkjenning som gjør at sykepleieren kan holde kontinuerlig kontakt med roboten i stedet for å skrive det ned på hender og armer. Og det er jo det som var utrolig gøy med det prosjektet var det at utgangspunktet for den teknologien var den utviklingen av talegjenkjenning. På det prosjektet så hadde vi en gruppe bestående av 3 ingeniører og 3 sykepleiere. Der ingeniørene stor for teknologien og sykepleierne sto for en slags bygging av grensesnittet ut i fra hva de trenger. Og det som var veldig gøy var at det startet jo med at disse sykepleierne de var jo.. Altså skal du bygge et godt produkt er du avhengig av at brukeren er med på utviklingen og ikke bare er med, men med et slags eierskap til at denne teknologien kan formes på ulike måter. Og det viste seg jo at de i starten var helt blanke på teknologi, men etter hvert som prosjektet bygget seg opp så de også mulighetene til teknologien. Og da dukket det opp masse spennende muligheter. I utgangspunktet så var denne talegjenkjenningen plassert på en robot, men hvorfor skal den være på en robot. Hvorfor kan man ikke dyttet det inn i en klokke på armen og så videre… Så bygget man nye potensielle systemer ut i fra det. Det var utrolig gøy å se. Det er et sånt prosjekt som nå er… Sees på som å faktisk ta ut i bruk, da. Og da er ikke målet at det skal være en ingeniør geni-nyvinning. Målet er at det skal være sykepleierne som har vært med å bygget det opp.

SS: Fredrik, hvem er det som inspirerer deg?

FB: Jeg syns jo det er veldig inspirerende med folk som ligger inn en ekstra innsats. Gründere for eksempel. Som tar ting i egne hender og ser det at her er det potensiale til utvikling og

bedring. Så derfor legger jeg inn en ekstra innsats for å få det til. For å få bygget opp det jeg ønsker. Er veldig fan av Bjørn Kjos, da. For han er jo en norsk pioner. Og det å starte et flyselskap i lille Norge… Nå er jo Norwegian siste halvåret, nå har jo historien blitt litt annerledes, men som han holdt på når han startet opp med å ta en bransje som mer så utrolig spiss og som er drevet av selskaper som de fleste er statlig eid. Så kommer miniputt fra Norge og begynner å sparke fra seg. Det syns jeg er motiverende. Det viser litt denne go-go faktoren som er nødvendig å ha.

SS: Ja, det krever mye mot da.

FB: Det gjør det.

SS: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

FB: Jeg tror veldig mye kunnskap er relevant for fremtiden. Blir litt min bakgrunn da innenfor industri. Og der snakkes det mye om at alt om data og alt med mekaniker ferdigheter og lignende typ. Du kan kalle det fag arbeider ferdigheter. Da er, ja. Du kan konkurranse innsats. Jeg tror alle fag kunnskap er nødvendig, men det er mer måten man jobber på som kommer til å endres. Metodene man jobber med. Nevne innledningvis det med mekatronikk at det med at man bygger det opp fra toppen. Man lager en simulering, man lager en modell av prosjektet før man implementerer det. At kunnskapen innenfor industri da, som er min bakgrunn, kommer til å være nokså lik. Men det er arbeidsmetoden, den teknologiske arbeidsmetoden som er viktig. At man tilpasser seg for at det skal være relevant for fremtiden. Og da kan det være at den mekaniker må lære seg å simulere i data. Fordi det vil best illustrere hvordan man kan lage et best mulig produkt.

SS: De må være villige til å ta bruk nye verktøy rett og slett.

FB: Ja, absolutt….

SS: Men det som er veldig viktig her tenker jeg at er akkurat det du sier med at roboter og AI så er all teknologi verktøy. For at folk skal kunne gjøre jobben sin fortsatt konkurransedyktig.

FB: Ja helt enig. Og det er noe som jeg tror ofte forsvinner litt når det blir presentert. For veldig mye kommer gjennom media og sånn når man skal snakke om hva fremtidens ønsker er. Se bort fra å høre det fra de som faktisk er ute i felten. Så det med den å få dyttet teknologien inn i disse fagkunnskapene som verktøy, det er noe som kanskje faktisk også blir litt oversett i dag. Der tror jeg det er mye å hente.

SS: Du Fredrik, vi var så litt innom dette her med forskjeller på å studere i Norge og i USA. Jeg har lyst å utfordre deg på hva er det som er forskjeller på å bygge business, jobber med det du jobber med i Norge versus i USA. Hvilke fordeler ser du nå fra dette bitte lille landet vårt? Egentlig?

FB: Jeg må si at hvis du ønsker å starte et selskap så finnes det ikke noe bedre enn å gjøre det som student i Norge akkurat nå. Rett og slett fordi… Man kan dra meg selv tilbake et år i tid før vi startet med selskapet: den største utfordringen med å starte som gründer er at du har en nedside. Opp i dette her du i teorien ingenting å basere, eller du har ingen sånn backup da. Det vil det i hvert fall være i den amerikanske varianten med norske øyne.

SS: Altså du spiller bort huset?

FB: Ja, du spiller bort huset. Men som norsk student, det verste som kan skje om det prosjektet ikke lykkes er at du fortsatt har et studielån på 100.000 kroner i året. Og det er ikke så veldig ille. Og det er det som er veldig unikt i Norge er at du kan… Jeg vil påstå at du kan starte bedrift uten noe som helst risiko. For det verste som kan skje er at det ender opp i en situasjon som på verdensbasis uansett er veldig bra. Om du blir, ja, om prosjektet ikke lykkes og du må rett og slett ned på bunnen. Så klarer man seg fortsatt veldig bra med det norske velferdssystemet. Så det er det som er helt unik med den skandinaviske modellen at du kan faktisk starte selskap uten risk. Den risken er bare en sånn forventing til at det andre alternativer enn å starte bedrift hadde vært å jobbet for en lønn.

SS: Jeg skal bare ta et lite oppfølgingsspørsmål og det går på dette om motet til å feile. Fordi selv om du har nesten ingen reelle risikoer til å feile i Norge så syns folk det er veldig vondt sånn personlig, da. Men det å feile er en del av det å… Det å tørre å feile er i hvert fall en del av det å lykkes.

FB: Absolutt. Helt sentralt. Og det er nok noe som jeg skulle sett at ble oppmuntret enda mer til da. Det å feile er faktisk positivt. Det høres litt rart ut når man sier det høyt, men det er på en måte… Det er jo det å kjøre på, kjøre på helt til du klarer det som gjelder.

SS: Og jeg tror at dette med å få folk til å skjønne at det er ikke så farlig. Det viktige er at du har prøvd det du tror på så godt du kan, også er det massevis av.. Hva skal jeg si.. Statistikk og sannsynlighet som er mot deg. Sånn at det er egentlig overraskende når det går bra, ikke sant? Og vi må feire de som prøver. Churchill har et sånt nydelig sitat som er noe sånt som “Success is going from failure to failure with no loss of enthusiasm”. Og når selv sånne som han og Gandhi kan liksom snakke så rolig om alle sine måter å feile på så tror jeg det er litt… Det burde vi ta til oss, da.

FB: Ja absolutt. Og der er jo Churchill et glimrende eksempel på nettopp det.

SS: Og vi husker han bare for suksessene.

FB: Jeg syns at det er morsomt å se folk som har fått det til, og å få se litt bakgrunns film. For det blir jo ofte det som blir presentert på dem er jo den suksessen. Men du ser jo ladri det som er på baksiden. Og det er blod, svette og tårer fra 8 om morgen til 10 på kvelden. Det skal være sikkert.

SS: Og egentlig ganske mange ganger også hvor vi… Selv om vi jobber så godt vi bare kan og vi kan være veldig kloke eller veldig smarte, så gjør vi masse feil. Og det å lese om noen av de feilene… Vi mennesker er så deilig feilbarlige. Og vi har alle våre greier og det er ok. Tenker jeg.

FB: Absolutt, og det må jeg si at er en ting som har på en måte gjort det at det firmaet vi har startet har gjort at konsulenter kan vokse såpass raskt er det på en måte det å… Du er avhengig av andre flinke folk. Og for at andre flinke folk skal få det til så må de få tillit. Og det er også litt den samme feilen, for av og til må du bare gi folk tillit også må du satse på at det fikser de. Det må jeg si at det er en sånn ting jeg har også sett et par ganger. Hvis du ser folk som driver med sånne “micro managing” og hele tiden skal følge opp og sånn.. Det er litt tilbake til det samme, det er den frykten med feil, da. Som gjør at det blir veldig opphengt i å følge opp folk hele tiden. Men det med tillit det handler jo om at du bare sier det at du får det til også lar du dem være.

SS: Mhm. Har du noe anbefalt lesing til våre lyttere?

FB: Jeg har jo blitt veldig fan av den boken som heter “Thinking fast and slow”, som da handler om litt sånn… Ja kan kalle det psykologiske prinsipper da som ofte blir oversett. Så der har det hvert fall vært en sånn del lyspunkter for min del. Som har vært spennende å lese om. Der er også en veldig undervurderte av verdien av statistikk pressistert. Så det er jo interessant. Også vil jeg si fordi jeg syns Bjørn Kjos, så må jeg si boka til Bjørn Kjos er definitivt bra.

SS: Høyt og lavt?

FB: Høyt og lavt ja. Det er en jeg synes er ordentlig motiverende. Og for å sitte litt perspektiv på ting og for å bli litt mindre redd for å feile så kan det være det å lese bøkene til Stephen Hawking, for da skjønner man det at vi mennesker er en veldig liten del av hel verdensrommet i utgangspunktet. Så er det på en måte ikke så farlig lengre.

SS: Du vi har snakket egentlig ganske mye om ledelse allerede, men det er litt interessant å spørre deg om det. Altså du er en veldig ung leder. Og altså den erfaringen du har den er på en måte halvstudert da. Og likevel, jeg synes du har noen kjempe gode poeng her. Det du sier som beste ledelses tips det er “Gjør valg tidlig”, og jeg har lyst å høre egentlig litt hva sånn du tenker rundt det, hva du baserer det på. “Tørre å satse på folk”, kanskje uansett bakgrunn, diplom, eller altså… Og hva er den personen i bedriften som lærer mest? Hva tenker du?

FB: Jeg har hvert fall blitt lært det om å gjøre valg tidlig. Det er det noe som heter å følge magefølelsen. Og noe av det å følge magefølelsen det er veldig sånn vagt i utgangspunktet, men er det noe jeg i hvert fall har erfart der så er det at av og til så er det gjennomføringen av valgene dine som er viktigere enn det faktiske valget. Følger du magefølelsen så er det mye høyere sannsynlighet for at du kommer til å gjennomføre det valget 100%. Og det er noe man må gjøre mot de valgene tidlig. Blir du i bånn og tenker mye på det og skal lage en masterplan, så blir det fort et valg som “jaa, det valget kan se veldig bra ut, men du er kanskje usikker på gjennomføringen”, mens hvis du tidlig følger magefølelsen så vet du hvert fall at det blir gjennomført skikkelig med en gang. Og mine erfaringer tilsier at det også gir det beste resultatet.

SS: Mhm. Satse på folk uansett?

FB: Satse på folk uansett. Og det går tilbake til litt det med å snakke om tillit. Og litt igjen tilbake til den feilingen. Tørre å gi folk tillit, så får man heller takle det om det ikke lykkes. Men det å gi folk tillit det er hvert fall mine erfaringer med de 18 ansatte vi har. Gitt utrolig gode resultater som har overgått alt det jeg hadde sett for meg hvert fall. Folk er flinke når de får muligheten til å sette i gang.

SS: Og du sier man skal være den som lærer mest i bedriften, men hvordan finner du tid til det?

FB: For min del så er det jo da… jeg har jo vært heldig å fått lov til å ha en slags prosjekt koordinator rolle på mange av de prosjektene vi har gjennomført. Så en gyldig mulighet til å være den som lærer mest i bedriften er jo å lære av de du har med deg. Og være nysgjerrig på det de er gode på. Jeg vil rett og slett si er punktet på det.

SS: Siste spørsmålet mitt er egentlig; ser du på bærekraft som en innovasjons hemmer eller innovasjons fremmer?

FB: Som en innovasjon fremmer, men jeg syns nok en del av en del bedrifter kanskje blir.. Ja det virker nesten som at de blir litt stresset av ordet bærekraft fordi de vet at dette kommer til å høre store endringer med seg. Også er de ikke helt sikre på hvilken vei det går. Og derfor kan det bli en hemmer fordi det blir kanskje litt sånn satt ut av det moment hvis du kan kalle det det. Her er det noe som skjer, men vi er ikke helt sikker på hva det er. Hvor skal vi bevege oss videre og skal vi satse på det, men det er ikke sikkert og så videre. Men jeg ser det at statlig så blir det skutt ut store pakke rnå for grønne investeringer. Og får man “dreis” på hjulet der, der hvor bedrifter kan gjøre investeringer og fjerne litt usikkerheter der med risikoinvestering så tror jeg det kan komme store muligheter i bærekraft som investering.

SS: Mhm. Du har du en yndligssitat?

FB: Ja, det er jo da en klassikere som jeg synes er veldig presist. Hockeyspilleren Wayne Gretzky når han sa det at “You miss 100% of the shots you don’t take”. For det er rett og slett det det handler om. Man må prøve, gjennomføringen er det viktigste.

SS: Han der Gretzky har ganske mange gode. Det er noe med at vi beundrer han for ekstreme skills, men jeg tror at det med egentlig forstår når man leser noen av disse sitatene hans er egentlig det der motet. Altså, kom i gang, hold ut tankegangen som er så fantastisk med han.

FB: Absolutt, helt enig.

SS: Fredrik Bringager. Gründer og daglig leder av Young Industrial Innovators, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss på å tenke stort om unge endringsagenter.

FB: Tusen takk Silvija, veldig hyggelig å få lov til å være med.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat av å lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University.

Hvem er du, personlig og faglig?

Faglig: Prosjektkoordinator, ligger i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi (investeringsbeslutninger). Personlig: Glad i å få ting til å skje, helst i et relativt høyt tempo.

Hvordan beskriver du oppdraget til din organisasjon?

Bygge en plattform ved UiA, hvor studenter får relevant arbeidserfaring gjennom konsulentoppdrag, mens norske industribedrifter blir kjent med fremtidige ansatte samtidig som de får nye synspunkter på det fremste av industriell teknologi.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Vi bygger karrierer til en gjeng dyktige mennesker som kommer til å sette spor i norsk næringsliv, spesielt innenfor teknologibransjen.

Dine 3 beste tips til andre lignende selskaper?

Vil da først og fremst motivere andre studenter til å sette i gang lignede prosjekter som vi har gjort, her er noen tips: - Bygg nettverk før du trenger det - Del forslag til forretningsideer og modeller tidlig, generelt er det få i Norge som stjeler ideer - Sikt deg ut et par bransjer og bli god på dem. Om dette er bransjer som gjennomgår store endringer er det et pluss

Dine 3 viktigste prosjekter siste året?

- Bygge opp Young Industrial Innovators

- Utvikling av helserobot for sykepleiere (sommer 2019)

- Utvikling av robot for demontering av el-bil batterier

Hvem inspirerer deg?

Alle som gjør noe utover det som er den grunnleggende samfunnsmessige forventingen av dem. Jeg er fan av Bjørn Kjos.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

All kunnskap er relevant for fremtiden, vil heller trekke frem det å jobbe med en «teknologisk» metode som sentralt for å tilpasse seg endringene som kommer fremover.

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Tør å ta standpunkt selv om omfanget av standpunktene på internasjonal arena ikke er spesielt betydelige. Gode til å forvalte ressurser og stake ut satsningsområder for å utvikle disse på best mulig måte, samt god tilgang til grønn energi. Ønsker å trekke frem den nye batterifabrikken som skal plasseres i Agder med et investeringsprosjekt på 20 milliarder. Samt forretningsmuligheter offshore, der oljeservice innenfor handling og lifting har gode muligheter til å utvikle nye forretningsområder.

Dine 3 beste ledelses-tips?

- Gjør valg tidlig

- Tillit, tør å satse på folk

- Vær den personen i bedriften som lærer mest og raskest

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Teknologi, kortreiste verdikjeder og forretningsmodeller, «fortsatt endring i forbrukerens fokus og bevissthet rundt bærekraftige produkter».

Et yndlingssitat eller livsmotto?

“You miss 100% of the shots you don't take”.

Fredrik Bringager
Founder
Young Industrial Innovators
CASE ID: C0721
TEMA: MARITIME AND MARINE TECH
DATE : 200529
DURATION : 39 min
LITERATURE:
Thinking fast and slow - Daniel Kahneman Høyt og lavt - Bjørn Kjos A brief history of time – Stephen Hawking
YOU WILL LØRN ABOUT:
Bruk av studenter i næringslivetGründerskap Nettverking Resirkulering av elbil ladere Frykten for å gjøre feil
QUOTE
"Der det ofte er gode muligheter, er det også der det skjer store endringer."
More Cases in topic of MARITIME AND MARINE TECH
#C0209
MARITIME AND MARINE TECH
Exponential Marine Engineering

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
MARITIME AND MARINE TECH
fremtidens shipping

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
MARITIME AND MARINE TECH
Digital dykkemaske

Christine Spiten

CEO

Blueeye Robotics