Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Mitt navn er Silvija Seres, og gjesten min er Bjørn-Tore Lenes fra Origo Solutions. Velkommen!

Bjørn-Tore Lenes: Takk skal du ha Silvija!

Silvija: Bjørn-Tore, du har blitt anbefalt av klyngen GCE Node som en god endringsagent. Vi prøver å finne ut hva det er som gjør at folk vil endre noe, og hvordan de får det til. Vi skal snakke om tre hovedtema på cirka tretti minutter. Det første dreier seg om deg og din motivasjon. Den andre delen dreier seg egentlig om litt sånn langsiktige utfordringer for selskapet ditt, langsiktig retning. Den tredje dreier seg om nåtid, altså de viktigste prosjektene dere gjør nå, og kanskje litt perspektiver fra korona. Ok? 

Bjørn-Tore: Det høres fint ut. 

Silvija: Veldig bra! Da starter vi egentlig rett på sak. Hvem er Bjørn Tore og hvorfor jobber han med Origo Solutions?

Bjørn-Tore: Jo, jeg er 41 år fra Vestfold, opprinnelig fra Sandefjord. Jeg er gift, med to barn i Kristiansand. Jeg verdsetter tiden med familie og venner. Jeg er opptatt av idrett, spesielt fotball. Det synes jeg er veldig artig, nå har det vært lite av det i det siste, men det kommer tilbake igjen. Når det gjelder jobben min så er jeg jo en entusiastisk, hardtarbeidende og liker teknologi. Innenfor det feltet vi holder på så er det mye spennende teknologi, og ikke minst utvikling. 

Silvija: Du har gått befals- og krigsskole. 

Bjørn-Tore: Ja, jeg har min utdannelse fra forsvaret opprinnelig, også har jeg også hatt en bachelor of management fra BI. 

Silvija: Hva er det viktigste du har lært på denne har befalsskolen, som vi andre ikke har vært der burde lære noe om?  

Bjørn-Tore: Forsvaret har jo altså en lang erfaring med å utdanne ledere og det som kanskje er det unike med det er at du fra veldig tidlig alder får prøvd deg. Du får praktisert i stor grad på veldig mange ulike nivåer. Jeg tror det som jeg også har tatt med meg er at det å prøve, og det å få lov, ikke minst tørre å feile, det er noe man har med seg veldig godt. Det er også noe jeg bruker i mitt lederskap aktivt i forhold til de personene jeg leder i dag.  

Silvija: Jeg har snakket med et par andre som snakket mye om noe som de omtalte som intensjonsbasert ledelse, og det tror jeg er like viktig for ledere i fredstid men med ekstreme endringer, både i fart og i omfangst som for ledere i krig. Kan ikke du si litt om det?

Bjørn-Tore: Jo altså det er jo mange ulike måter å lede på, men forsvaret bruker jo blant annet mye med intensjoner, altså intensjonsbasert ledelse. Her handler det på en måte om å la individet tenke og å kunne handle på egenhånd, men basert på et sett med intensjoner. Hva er det man ønsker av sluttsitausjonen, og hvordan den skal oppstå? Og da er handlingsrommet innafor det, og sånn er det jo med oss individer. Vi fungerer til å gjøre oppgaver som er instrukser og lignende, men vi er jo selvtenkende individer, og det å også kunne få et ansvar, det å kunne utøve, det å bruke de evnene og den kompetansen man har selv også å oppnå det sluttresultatet, det er ganske vesentlig. Så intensjonsbasert lederskap går egentlig på å på en måte gi noen noen rammer, intensjonene med de oppdragene og det vi skal løse, også er det mer opp til individene selv å handle innafor det handlingsrommet. 

Silvija: Altså ikke gå på detaljinstruksjoner og detaljert ledelse, men ikke si hvordan de skal gjøre det, men hva de skal gjøre, kanskje litt hvorfor også. Det som fascinerte meg var at du ikke nødvendigvis trenger å vite hva kongen eller hva forsvarssjefen har som intensjon. Det holder ikke at du kun vet intensjonen til de nærmeste overordnede, du må gå i hvert fall ett nivå til opp for å få litt større bredde i forståelsen. 

Bjørn-Tore: Det er viktig. I forsvaret bruker man jo ordre, men intensjonene hentes alltid fra sjefen over, på en måte det nivået som gir en type ordre, så intensjonene kommer fram sånn at du får et litt større perspektiv på oppdraget ditt utover akkurat det konkrete oppdraget som du får fra din nærmeste sjef. Så det er helt riktig, og det fungerer tilsynelatende veldig bra. Det har fungert i veldig mange, mange år, og også selv om det er en modell som ofte brukes innenfor militæret, så er det mye av det her som fungerer vel så godt i det private næringsliv og i det offentlige vil jeg si.  

Silvija: Si litt om Origo Solutions. Hva gjør dere, og hvorfor kjøper folk det? 

Bjørn-Tore: Origo Solutions er et selskap som nå har over førti års erfaring med sikkerhet og automasjonssystemer og det går på industriell teknologi og programvare. Vi utvikler også leverer vi sikkerhetssystemer blant annet og andre typer kontrollsløsninger for å både monitorere, kontrollere og beskytte både offshore og onshore installasjoner, altså landanlegg. Dette går på produksjonsenheter som leverer sikkerhets- og automasjonsløsninger.  

Silvija: Sikkerhet  og automasjon. Det er to veldig store ord, hva betyr det i praksis? Kan du gi oss noen eksempler?  

Bjørn-Tore: Ja, eksempelvis hvis du tenker en offshore-innretning i Nordsjøen, der har du miljø-aspekter, personell-aspekter og lignende. Der har du løsninger som på en måte håndterer det med blant annet sikkerhet, nødavstengning hvor vi for eksempel stenger ned en plattform hvis det skjer en uforutsett hendelse eller en hendelse som på en måte allerede er lagt opp med en logikk i systemet, og dette går på barrierer. Det vil si at det er ulike typer barrierer basert på hva slags type årsak eller hendelse som inntreffer. Da er det ulike grader av de her sikkerhetssystemene som tilsier om du skal enten slukke en brann, eller om du skal på en måte stenge ned en prosess, eller om du skal stenge ned hele plattformen for å ivareta sikkerheten for ikke minst personellet, men også miljøet og selvfølgelig innretningene i seg selv da, som er vesentlig. 

Silvija: Vi snakker om et område som er påvirket av teknologi på alle mulige måter. La oss si det er plattform- og oljeproduksjon, det ene er evnen til å utvinne olje på en sikker måte, det andre er dette med bærekraft og klima. Det tredje kan være forutsigbarhet i produksjonen, ikke sant? Det er veldig mange teknologidrevne omstillinger og hvordan jobber dere med alle disse forskjellige retningene? Hvordan fletter dere dem sammen? Hva fokuserer dere på?  

Bjørn-Tore: Altså, for vår del så er det sånn at det vi ønsker jo både å tilføre informasjon, altså beslutningsinformasjon som brukes enten via automatisering eller at man bruker det som operatører eller ledelsesinformasjon for at de skal kunne ta de rette beslutningene. Det er på en måte ett aspekt i det, og det går jo på en måte i overvåkninga som er helt avgjørende i alle former for produksjonsanlegg. Samtidig så er det jo helt klart at mennesket skal jo også gjøre en jobb i å både vurdere og eventuelt handle og her er det jo helt klart at teknologi spiller en stor rolle for den kan jo naturligvis gjøre feil den også, men der man har en helt klar logikk så setter vi inn systemer til å gjøre de handlingene og de aksjonene som trengs for at vi håndterer ting så sikkert som mulig. Så kommer jo hele det aspektet som sier at dette er jo på en måte sikkerhetsfilosofier og lignende, men så har du helt klart det miljøaspektet, bærekraftheten som på en måte er viktig. Og nå i forhold til det politiske hensynet også, det der med olje, kontra andre fornybare industriavsnitt og lignende så er det jo viktig for olja også at vi prøver å gjøre den så bærekraftig som mulig, så miljøvennlig som mulig og så sikker som mulig. Så de systemene vi jobber med til enhver tid utvikler jo seg naturligvis de også, ikke naturligvis like mye som en kommersiell teknologi, men på en industriell måte så er det sterke insentiver nå for å klare å gjøre all det sorte enda litt mer grønnere. Jeg vil jo si at Norge har jo nå besluttet at den første elektrifiseringen som går på fornybart i Nordsjøen vil jo være Hywind Tampen. Det er jo et steg videre i forhold til et grønt skifte inn mot en relativt sort energikilde da, som betyr veldig mye for ikke bare oss, men globalt sett.  

Silvija: Altså hvis vi skal fortsette å utvinne olje, og det skal vi jo, ikke sant? Da er det helt nødvendig å gjøre den så grønn som overhodet mulig. Hva er det som er spesielt med Hywind Tampen?

Bjørn-Tore: Hywind Tampen er for det første en flytende innretning, vi har flytende vindturbiner. Det kommer til å være elleve av dem som elektrifiserer og produserer strøm til oljeplattformene. Det i seg selv gjør at man slipper å bruke gassturbiner og andre energikilder ute på plattformene som er mye mer miljøfiendtlige enn eksempelvis vindkraft, så de skal tilføre strøm både til Snorre-feltet og også gullfaks-feltet. Så det er et utrolig spennende prosjekt for Norge som nasjon, men ikke minst i forhold til vindfastninga globalt så er man langt framme rundt det med teknologi og flytende vind, blant annet. 

Silvija: Jeg har hørt så mye fint om flytende vind egentlig fra forskjellige folk i klyngen deres, litt sånn barneopplæring her. Offshore-vind kan være fast montert på havets bunn og der er for eksempel Danmark også veldige gode, også kan den være flytende, hvor trikset er å holde det stabilt. Om det er store konstellasjoner så må det holdes veldig stabilt, og der er vi kanskje fremst i verden. Er det riktig forstått? 

Bjørn-Tore: Det er nok riktig forstått, altså Norge med da Equinor har jo satt opp verdens første flytende vindfarm som heter Hywind Scottland. Den ligger rett utenfor kysten av Skottland, det er fem vindmøller. Det er en demopark, det som er veldig spesielt med den er at den er flytende som sagt. Det er mange systemer for å få det til, den bruker turbinblader og lignende i forhold til pitching for å holde seg på en måte stabil og optimal i forhold til vindretting. Det er som et annet aspekt av det er at produksjonen og den her vindparken er noe av det fremste man har fått i forhold til optimal produksjonskapasitet. Det er jo noe man nå ser på i forhold til vinden generelt sett. Hvordan skal man klare å få produsert nok strøm? En ting er jo å bygge større vindturbiner og lignende, men det er jo en begrensning der til slutt, hvor store de kan bli, men da handler det jo om å se hvordan man kan få ut mest mulig energi av de her innretningene ved bruk av blant annet teknologi, og det er et spennende område, kjempespennende. Der synes jeg Norge gjør en god jobb med blant annet energiselskapene som satser og vet hvordan det å produsere og hva som kreves i forhold til optimalisering av produksjon.  

Silvija: Det som er interessant, en av de veldig interessante tingene for meg er at disse plattformene, disse konstruksjonene, disse innretningene som du kaller dem er mest relevante når det blåser mest og da er det antakelig ganske høye bølger også utenfor kysten av Skottland. Det å holde dem i maks produksjon og samtidig stabilisere dem på tvers av disse store bølgene, det må være litt av en ingeniørkunst.  

Bjørn-Tore: Ja det vil jeg si. Her er det mange systemer som skal samordnes og kjøres sammen for å få det på plass. Der er det mye ny innovasjon som har vært krevd i forhold til teknologien som brukes. Samtidig som at det er relativt prematurt fordi dette er ganske nytt, så innhenter man jo veldig mye datainformasjon om de innretningene som allerede er installert og man får mer og mer kompetanse og kunnskap for å utvikle det her enda bedre med tiden. Også bare et punkt til, en annen fordel med flytende vind, det er jo at det istedenfor at man får mange av de her store vindturbinene på land eller nærme land så har jo de evnen til å kunne plasseres lenger ut i havet som gjør at man kan skåne naturen, men på en helt annen måte, selv om det er spørsmål der også knyttet til fugleliv og sånne ting. Der er også teknologi en faktor som åpner muligheter for hvordan vi kan skjerme miljøet og fugleliv på en helt annen måte.  

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg litt om deg selv som endringsagent, altså dere lager en ny ting med Origo Solutions, og det er alltid de som går foran som blir skutt først, så det er vanskelig å selge dette her før folk har skjønt at de må ha det, ikke sant? Så først, er dette selve produktet dere selger eller tjenesten noe som dere snublet i, eller er det noe dere har aktivt bygget opp og jaktet på?

Bjørn-Tore: Det er nok ikke noe vi har snublet i, i forhold til det generelle knyttet til sikkerhet og automasjon, mye av det her baserer seg på høy kompetanse. Både kunnskap og ikke minst også erfaring over lang, lang tid, men det er jo helt klart en veldig sterk utvikling knyttet til teknologien og her er det jo viktig å på en måte også følge med, for hvis vi ikke klarer å adoptere ny kunnskap og også hvordan teknologien utvikler seg så faller man bakpå. Så jeg vil si at dette er noe som vi brenner for selvfølgelig, også er det jo ikke det mest sexy produktet. Det er jo tavler med PLS’er, IO-kort og det meste, så det er jo ikke noe som selger på utseende, men det er en nødvendighet. Det er nok et veldig viktig aspekt i det, for å skape effektivitet, men også i forhold til det vi snakker om. Sikkerhet, klima og kontroll. Det er en vesentlig del av det. 

Silvija: Som du sa så er dette en ny nødvendighet, og det er det som er spennende for der har dere egentlig sto drahjelp, for eksempel av bærekraft. Altså dere bruker bærekraft som en vekstmotor egentlig. Det tenker jeg også er veldig viktig hos endringsagenter, at man ser de nye mulighetene, kanskje litt før hele samfunnet har innsett dem også. 

Bjørn-Tore: Ja, jeg tror jo det. Man har snakket lenge om omorganisering og omstilling for å treffe den nye hverdagen, men jeg tror at dette her med blant annet teknologi, det kommer til å kreve en kontinuerlig omstilling. Det er ikke noe som på en måte du omstiller også er du ferdig med det, også går du videre, også tar du en break, også kan du gjøre noe nytt igjen om ti år. Vi er inni en fase, eller for å si det sånn, vi er i et løp, som vi hele tiden må omstille oss og endre oss etter hvordan både samfunn og ikke minst det her med teknologi og hvordan det utvikler seg. Selv om vi holder på med industriell teknologi, for det er jo bevegelse der også, men det er ekstrem bevegelse på den kommersielle teknologien, med IOT og det meste. Dette her begynner å gå litt mer sammen, som gjør at vi også må ta med oss det inn i det store aspektet, knyttet til hvordan vi som selskap skal utvikle oss og hvordan vi skal tilby tjenestene våres og produktene våres, fra nå, og også utover i fremtiden.  

Silvija: Jeg spurte deg om tre personer som inspirerer deg, og du nevner Ole Einar Bjørndalen, sammen med Elon Musk og Steve Jobs. Jeg må si at Ole Einar har gjort litt av et inntrykk da.  

Bjørn-Tore: Ja, jo altså jeg nevnte det. Jeg er jo veldig glad i idrett, følger mye med på det. Sammenligninga her går litt ut på det å ville, og det å ville utvikle seg og hele tiden streve etter noe nytt. Hva kan man på en måte gjøre for å bli litt bedre til enhver tid? Ole Einar er et unikum på det området, selv om det kan være snakk om under ti prosent forbedringer hvert eneste år, så leiter han hele tiden etter de små tingene som gjør at han kan utvikle seg, selv om han har vært verdens beste skiskytter i ekstremt mange år, så leiter han hele tiden etter å bli bedre. Så den profesjonaliteten og den lysten da, til å utvikle seg som skiskytter og person, det inspirerer meg. Det samme gjelder jo litt knyttet til Elon Musk og Steve Jobs, bare på en litt annen måte fordi de er gode lederskikkelser også. Spesielt Steve Jobs, men den drive’n og den genuine troa på å revolusjonere verden med teknologi, det er inspirerende. Det er ingen tak, det er på en måte noe man hele tiden ser etter og er det noe vi kan gjøre for å komme videre, og hvordan vi kan fascinere verden på en god måte. Det har de gangs klart å få til. 

Silvija: Jeg smiler litt fordi at jeg er helt enig i at du må være sånn om du skal gjøre noe som er ordentlig konkurranse-dyktig, ikke sant? Det begynner å bli verdensmesterskap på alt og man må være så sulten, men det er veldig vanskelig for folk rundt deg å følge med. Jeg vet det ut ifra mine egne barn, som så sier «Mamma det er aldri godt nok», så sier jeg «Nei, det er aldri godt nok, det kan alltid bli bedre». Du, nå gikk det nettopp et rådyr bak deg, i vinduet. 

Bjørn-Tore: Ja, det stemmer. Vi har noen rådyr som fyker rundt her, selv om det er et industriområde.   

Silvija: Fantastisk. Så jeg lurer litt på, om deg som leder og endringsagent. Altså det hjelper jo ikke å starte en revolusjon alene, du må få med deg folka. Da må du ville noe stort og inspirerende og få dem med. Hvordan klarer du å plukke ut, og hente de beste og hvordan klarer du å få dem til å holde ut?

Bjørn-Tore: Nei, altså der tror jeg nok vi er litt tilbake med det her med lederskapet og jeg er jo en entusiastisk person. Jeg liker på en måte å utfordre litt, på en positiv måte, men det alene er jo ikke en ting. For det er jo slik som du sier, det er jo en balanse i alt, man kan alltid sitte og prøve å utfordre på alle mulige måter og ville utvikle deg og organisasjonen din, samtidig som du har et ansvar å sørge for stabilitet, og at man har det rette fokus. Vi kan ikke gå etter alt, men her tenker jeg at en av de tingene som er vesentlig, det er jo å få med seg folk. Det å inkludere dem i prosessene, det å få dem med på både vurderingene, men ikke minst også det som settes ned av både tiltak, handlingsplaner og sånne ting for det vi skal gjøre, så er det viktig at det ikke er noe som blir tredd ned over dem, men at de er med og får eierskap til det selv, og gjerne være en såpass bidragsyter, eller kanskje en lid i det på sin egen måte, sånn at de får troen. Her jeg tenker jeg sånn at å bygge lag er en vesentlig ting i det, også å ikke på en måte gå som enkelte individer og tenke at nå skal vi revolusjonere noe som helst, men få det til som et teamarbeid. Dette lykkes vi veldig godt med, og jeg har virkelig tro på det også, men når vi går tilbake til det vi nevnte istad, igjen så er det ikke nødvendigvis oppgavene i seg selv som er vesentlige, men det er den litt overordnede målsettingen, det med hensikten, intensjonene rundt det, der vi egentlig ønsker å på en måte. Der skaper vi et spillerom da, et handlingsrom for teamet, som de kan jobbe innad for og skape de kreative prosessene så lander vi ut på det som på en måte vi felles mener er en fornuftig måte å gå fremover på. Så jeg tror, for min del og også for Origo sin del så har vi hatt mange gode både idedugnader og myldinger. Det er ikke alt som på en måte blir noe ut av, men som team og som gruppe så har vi klart da og gjort gode vurderinger og pekt ut de områdene som vi sammen har veldig stor tro på, og det er det vi har gått etter.  

Silvija: Hva er dine beste tips til andre selskap som har en spenstig ide og skal vokse? 

Bjørn-Tore: Jeg tror jo som jeg nevnte istad, altså vi driver jo med industriell teknologi eller operasjonell teknologi som de sier, men samtidig, og vi har jobba primært innenfor olje og gass. Også er det helt klart at vi har det godt der vi er i dag, men samtidig, på grunn av den teknologiutviklingen og sånne ting så er det viktig å tenke lenger frem i tid, så jeg tror en av de tingene som de fleste av sånne selskaper som oss bør gjøre er å tenke fremover. Det vil si, sett deg i setet om ti år også sier du, hva gjorde vi i 2020 som har gjort at vi har lykkes i 2030? 

Silvija: Og hva ser det ut som? What does it look like?

Bjørn-Tore: Ja, at man tør å tenke enda lenger frem enn bare akkurat nuet, fordi at det får i gang en del tankeprosesser, det får i gang en del prosesser for hva er det som eventuelt vi bør gjøre, eventuelt hva har vi mangler av som vi bør faktisk ta stilling til, eller hvert fall være bevisst på? Det er en viktig del av det, mener jeg. Også mener jo jeg, vi er en kompetansebedrift, kompetanse er muligheter. Jeg blir hver dag overrasket over hva slags kunnskap og hva som bor i de ingeniørene som jobber i Origo Solutions. Vi har holdt på nå med et utviklingsprosjekt blant annet innafor vindkraft, og selv om vi jobber med PLS’er og lignende, på industriell teknologi, så fins det så mye kunnskap som folk holder på med på fritiden som vi kan bruke, som vi ikke visste engang at vi hadde. Så jeg tenker det at når man har kompetanse i bedrifter, se muligheter i det og undersøk, hvordan kan vi bruke det? Det er nok hvert fall et par av de, så tenker jeg sånn for oss da, det å tenke fremover og det å ha et bevisst forhold til det noen kaller digital visjon, vi kan også kalle det en teknologisk strategi. Det er masse sånn buzz-ord ute i markedet om dagen om at dette er noe som man må ta stilling til. Vi brukte god tid på det selv fordi vi tenkte at vi holder jo på med teknologi men hvordan skal vi angripe det her? Hva er det? Og det tror jeg mange spør seg om, men det viktigste er, hva betyr det for oss? Hva skal vi gjøre? Og det trenger ikke å være veldig avansert, jeg tenker at bare det å se, kan vi bruke teknologi enten i arbeidsmetodene våres, måten vi jobber på, eller kan vi bruke teknologi i forhold til det vi leverer av tjenester eller lignende. Prøv å ta stilling til, hvordan skal vi utvikle oss med bruk av den verktøykassa som ligger der fremfor oss allerede i dag, men som kommer til å utvikle seg ganske kraftig også i tiden fremover. 

Silvija: Hva var den største overraskelsen for deg med korona?  

Bjørn-Tore: Det var vel at det kom så veldig brått. Vi har vel sett på film at det kan skje, men ville aldri tenkt at dette kommer til å skje sånn helt over natta og at vi stenger egentlig samfunnet vårt. Det var vel det mest bråe, så man ble tatt veldig på senga av at noe sånt noe kunne skje med en så stor inngripen med de tiltakene som ble gjort og utifra det ser jeg liksom, hva er konsekvensene av det her? Det er nok den tingen som slo meg først når det her skjedde. 

Silvija: For meg er det fascinerende egentlig. Vi mennesker, vi klarer ikke å tenke statistikk og sannsynligheter, og han Nicolas Nassim Taleb har skrevet mye om disse sorte svaner og ekstremt sjeldne hendelser som har ekstreme konsekvenser, og det er en helt annen type, altså en del av disse hendelser har også en annen type sannsynlighetsmekanikk og matematikk bak seg, og vi mennesker synes det er så vanskelig å tenke på å planlegge for og det er så dyrt og det virker så unødvendig helt til det inntreffer at det er så veldig lett å si at, det kan ikke vi forholde oss til, også er det først når det inntreffer at du skjønner at hvis ikke du forbereder deg for det, hvilke hendelser er det du ikke har råd til? Kanskje det kan bety døden, og det er litt sånn når man har tenkt når det gjelder HMS på plattformer etter hvert, og sånn begynner vi å tenke om klimaet, og jeg tror dette er en veldig fin sånn strategisk lekse for oss alle sammen. Vi burde alle sammen tenke på noen få sånne hendelser, så usannsynlige som de må fremstå og også gjøre litt rom for dem i strategiene våre. 

Bjørn-Tore: Jeg er helt enig. Det som jeg tror mange ble tatt på senga av her, altså vi har jo også beredskapsplanlegging i vårt selskap. Vi har ulike table-top øvelser for hvor vi ser at det kan skje et eller annet, og hvordan vi skal håndtere det med en beredskapsorganisering og alt sammen. Dette scenariet, har vi jo ikke planlagt for, altså det har vi aldri hatt oppe på den måten. Så det er jo en veldig sånn aha-opplevelse at det når vi går videre nå også i forhold til å tenke beredskap og hvordan vi skal aggere så tror jeg det kommer inn mange nye aspekter rundt det. For det er ikke nødvendigvis bare storulykke eller andre ting som må tas med, det kan være at denne type hendelser som kan kreve veldig mye av oss og krever mye fokus. 

Silvija: Det der synes jeg også er veldig spennende å tenke på det du snakket om med kort vs langsikt. For akkurat som vi mennesker er gode til å forberede oss for det som er veldig sannsynlig men kanskje ikke så veldig viktig eller farlig, men ikke på det usannsynlige men det veldig viktige så er vi også veldig mye bedre til å tenke på kort og mellomlangsikt, og det er liksom det vi også rigger til all annen økonomi for, men det virkelig lange siktet er vanskelig og det er der det er veldig spennende å tenke at «Ok, tenk på hvordan verden og din plass i den ser ut om ti år», også jobb derfra. 

Bjørn-Tore: Ja. Ja, jeg tror det, og en ting er å se hvordan det ser ut om ti år, men ikke minst tenke da, «Hva gjorde jeg i den perioden i 2020, 2021, 2022 for å komme dit». At jeg har den posisjonen i 2030, så det å bruke litt tid og refleksjoner rundt det og ikke bare alene, men sammen med lederteamet ditt eller organisasjonen din tror jeg er en viktig øvelse da, for å ta stilling til hva vi bør ta stilling til videre for hvordan vi skal utvikle oss. Er det noen strategier her, ikke sant? For eksempel. 

Silvija: Og det eneste som var sikkert er at den posisjonen er ikke den samme som du kan regne deg frem til hvis du vokser fem prosent årlig de neste ti år, ikke sant? 

Bjørn-Tore: Jeg er helt enig.  

Silvija: Mens våre strategier går ofte mer på det siste, ikke sant?  

Bjørn-Tore: Ja, det gjør det. Det gjør det.  

Silvija: Har du et lite livsmotto, altså et eller annet du burde skrive opp på en lapp og henge over PC’n eller sengen? 

Bjørn-Tore: Ja, altså jeg er jo en person som alltid har på en måte tenkt at det å prøve nye ting, det er viktig. Og det er ikke nødvendigvis at jeg kan det, men hvis jeg ikke kan det og om jeg skal kunne det eller ikke så må jeg hvert fall tørre å prøve. Så jeg tenker at utvikling skapes først når man tør å prøve. Jeg jobber jo mye foran PC og jeg liker å holde på med litt mer fysiske ting, bygge litt ting og sånne ting på fritiden. Det er jo ikke i nærheten av mange av de tingene jeg har vært borti før, men jeg tør å prøve. Da får jeg det som regel til også, også utvikler jeg meg samtidig, også har jeg noe å lære hele tiden. Hvis du hele tiden skal ligge i komfortsonen din og tenke at det jeg gjør nå, det trives jeg såpass godt med, så fungerer det, men jeg tror at for å få til den utviklingen så må du litt ut av den komfortsonen og tørre å prøve på noe nytt. Så det er nok litt av det livsmotto jeg har, at jeg liker å prøve, men fordi at jeg vil utvikle meg.  

Silvija: Veldig bra. Bjørn Tore Lenes fra Origo Solutions, tusen takk for at du var med oss i Lørn og vist oss gleden ved å tørre å prøve og tørre å bygge.

Bjørn-Tore: Tusen takk for at jeg fikk lov til å bli med. 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online-universitet Lørn.University.