LØRN Case #C0725
Å løse oppgaver på sjøen
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i Redrock, Christoffer Jørgenvåg. Redrock utvikler og leverer neste generasjons digitale løsninger for bedrifter, både på land og offshore. I episoden forteller Christoffer om fremtidig vindkraft og hvordan man kan lage business fra skjulte perler. Han forteller også om hvordan de bruker kunstig intelligens for å tilgjengeliggjøre vindkraft.

Christoffer Jørgenvåg

CEO

RedRock

"Det er faktisk lettere å trekke frem det som er positiv som bidrar til suksess her I Norge, forteller han I episoden."

Varighet: 39 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

Daglig leder og gründer av Red Rock. Sitter i styret i Maritimt Forum Sør og Agder Universistets fakultet for Realfag og Teknologi.

 

Hva er det viktigste oppdraget i din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Løse oppgaver knyttet til effektiv operasjon, i hovedsak på sjøen.

 

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi lære fra deg?

Hvordan man kan bruke teknologi for å effektivisere operasjoner.

 

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Effektiv anvendelse av AI.

 

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Elon Musk, Bill Gates og Warren Buffett.

 

Dine 3 viktigste prosjekter siste året?

– RedRock.AI

– 3D-kompensert kran

– Digitalisering for havner

 

Dine 3 beste tips til lignende selskaper?

Tips til gründere: Utholdenhet, hardt arbeid, fleksibilitet, få med andre, test idéen på kunder så tidlig som mulig, vekst krever ny organisering, sjekk mulighetene for støtte fra organisasjoner.

 

Hvordan går dere fra pilot til marked, fra startup til scaleup?

Omorganisering, ny kompetanse, nye strukturer, samt mer langsiktige planer.

 

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Høy frekvens på møter, involver folk og motiver til å yte bedre en vanlig.

 

Kan bærekraft brukes som vekstmotor?

Absolutt, bare se til offshore vind.

 

Ditt livsmotto?

Jobb hardt og målrettet, bare jobb sammen med de beste.

Hvem er du, personlig og faglig?

Daglig leder og gründer av Red Rock. Sitter i styret i Maritimt Forum Sør og Agder Universistets fakultet for Realfag og Teknologi.

 

Hva er det viktigste oppdraget i din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Løse oppgaver knyttet til effektiv operasjon, i hovedsak på sjøen.

 

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi lære fra deg?

Hvordan man kan bruke teknologi for å effektivisere operasjoner.

 

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Effektiv anvendelse av AI.

 

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Elon Musk, Bill Gates og Warren Buffett.

 

Dine 3 viktigste prosjekter siste året?

– RedRock.AI

– 3D-kompensert kran

– Digitalisering for havner

 

Dine 3 beste tips til lignende selskaper?

Tips til gründere: Utholdenhet, hardt arbeid, fleksibilitet, få med andre, test idéen på kunder så tidlig som mulig, vekst krever ny organisering, sjekk mulighetene for støtte fra organisasjoner.

 

Hvordan går dere fra pilot til marked, fra startup til scaleup?

Omorganisering, ny kompetanse, nye strukturer, samt mer langsiktige planer.

 

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Høy frekvens på møter, involver folk og motiver til å yte bedre en vanlig.

 

Kan bærekraft brukes som vekstmotor?

Absolutt, bare se til offshore vind.

 

Ditt livsmotto?

Jobb hardt og målrettet, bare jobb sammen med de beste.

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: RedRock
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200604
Sted: AGDER
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


HavteknologiRen energi
Vindturbiner
Turbinpropeller
Utbygging av vinturbin-parker
Power management prediksjoner

Mer læring:

Podcast: Artificial Intelligence av Lex Fridman

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueye Robotics

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

Utskrift av samtalen: Å løse oppgaver på sjøen

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Christoffer Jørgenvåg som er daglig leder i Red Rock. Velkommen Christoffer! 

 

Christoffer Jørgenvåg: Tusen takk! 

 

Silvija: Denne samtalen er en i serien om endringsagenter og vi skal prøve å finne ut hva dere gjør bra på en unik måte og hvordan dere klarer å bygge en business der det ikke var business før. Og hvordan dere klare å få med dere folk, både ansatte og kunder på denne reisen. Vi forsøker å avdekke magien bak modige endringsagenter. Ok?

 

Christoffer: Ok.

 

Silvija: Halvparten av svaret ligger sikkert i deg, altså gründeren - lederen, og vi prøver å finne ut hva motivasjonen din er til å satse så store deler av livet ditt på dette prosjektet. Også prøver vi å finne ut hvordan du tenker langsiktig, og hva det er du jobber med akkurat nå. Fordi det er ingen kortsiktighet uten langsiktighet. Så det er ca. de tre fasene i samtalen, ok? Da begynner vi vell egentlig å spørre deg; Hva er Red Rock? Hva lager dere? Og hvorfor kjøper folk det av dere? 

 

Christoffer: Red Rock leverer teknologi som ved hjelp av støtte av digitalisering og kunstig intelligens effektiviserer operasjon eller maskiner for sin kunde. Vårt hovedmarked er Oslo vind, hvor vi leverer løfte håndterings utstyr. Alt som skal få folk eller deler - utstyr over fra et skip til en vind turbin som står på sjøen. For å kunne gjøre det vedlikeholdsarbeidet eller institusjonsarbeidet som kreves. Det er vårt største marked. I tillegg til det, jobber vi med digitalisering av andre typer fartøy og skip, og rådgivning - hvordan du tar i bruk kunstig intelligens i større organisasjoner for å få effekten av det du kanskje får hos andre. 

 

Silvija: Lær oss litt om operasjoner på en offshore vind plattform. Vi klarer knapt å forestille oss olje plattformer og vind plattformer mye verre. Hvordan fungerer det og er det et stort og komplekst system?

 

Christoffer: Ja, et system som generer strøm ved hjelp av Oslo vind er igjen et sett av turbiner som står til havs. Det kan være mange i serier, kanskje hundre - en park. De står der og lager strøm, det går inn fra turbinene og i en kabel som ligger i sjøen og opp til en transformator stasjon som ser ut som en olje plattform. 

 

Silvija: På sjøen?

 

Christoffer: På sjøen ja, alt dette står på sjøen. I bølger og vær og vind. Også blir denne strømmen ført inn til land hvor det finnes et tilsvarende anlegg for å ta imot strømmen og gjøre den om til noe som kan konsumeres av virksomheter og slikt. 

 

Silvija: Så hører jeg at det er to forskjellige typer, noen som flyter og noen som står, men dere jobber med begge deler?

 

Christoffer: Ja, og systemet vil fungere både om det flyter eller om det står fast i havbunnen. Det store markedet er det som står fast på havbunnen i dag, også er det litt mer tidlig fase for det som flyter. Men også veldig spennende.

 

Silvija: Hvor mange mennesker jobber i et sånt system skalert mellom 50 og 100 turbiner?

 

Christoffer: I utgangspunktet er målet for aktørene som bygger dette ut, at det ikke skal være noen personer i arbeid. At de skal stå og gå uten at du trenger å gjøre mye. I praksis så vil det være en del folk. I et skip som skal ut og operere en sånn park, så vil det gjerne være 120 sengeplasser om bord. Sånn dette fungerer på vedlikeholdssiden er at de kjører til en vindturbin også kjører du inntil det som er bølger og slikt, så vil du kjøre en gangvei. Du vil kjøre et kompensert gangveisystem, som du vil legge opp inntil vindturbinen også vil du la folk kunne gå over til en turbin. Deretter vil du kanskje bruke en kran til å flytte reservedeler og ting over, også kompensert, sånn at bølgebevegelsen forsvinner. Så vil du kjøre til neste turbin og sette av et nytt lag, og neste turbin sette av et nytt lag, også plukke de opp igjen senere på dagen. 

 

Silvija: Kompensert gangvei. Det betyr altså at du har et lite skip, eller kanskje ikke så lite skip, som går opp og ned med bølgene, også har du en turbin som står fast, og så må du finne en måte og koble disse på, selv om det er mye bølger. 

 

Christoffer: Helt riktig! Disse beveges i bølger og vind og er sånn sett ganske store skip, men ganske avanserte muligheter for å stabilisere, altså stå så stille som bare går an. Allikevel må du da ha et kompensert system både for gangvei, for å kunne kjøre den inn på en sånn måte som gjør det trygt for folk å gå over. Det samme må du gjøre med kransystemet, at du må passe på at det ikke lasten som henger i kranen krasjer inn vindturbinen. 

 

Silvija: Ja! Vi har utstyr sa du, og folk som flytter sin over til disse turbinene. Altså hvor store er disse turbinene. Hva slags propeller snakker vi om her? 

 

Christoffer: Det kommer an på hvilken fase. De nyeste som blir planlagt og installert nå er type... Hvis du ser på de aller, aller nyeste som kommer i nye parken, er det opp til 15 mega watt, og en diameter på bladene vil være over 200 meter.

 

Silvija: 200 meter lange blader. 

 

Christoffer: Mer enn 200 meter, tipper 230 meter. 

 

Silvija: Wow! Dette antar jeg at man ikke har mange lagre av. Dette er sånt man lager når man trenger, eller hvordan fungerer logistikken?

 

Christoffer: Hvis du ser på installasjon og utbygging av en vindturbin park, det en lang prosess, hvor det skal reguleres og planlegges. Det skal gjøres så mange ting for å kunne få på plass et slikt anlegg.  Disse vindturbinene med tilhørende fundamenter og institusjons fartøy, vil bli bygd spesifikt for et prosjekt. 

 

Silvija: Ok. Da må dere da bruke kunstig intelligens for å optimalisere tilgjengelighet for disse delene på riktig sted til riktig tid og HMS for folk. 

 

Christoffer: Ja, det gjør vi, men også det vi kaller dyp læring og kunstig intelligens på styrings systemer, for å kunne gjøre den kompenseringen på det som går på det å forstå operasjonen for å kunne gjøre en predikasjon - altså en lært forståelse av hva som kommer til å skje i fremtidige, for å for eksempel kunne si; dette lageret her holder på å gå i stykker, og hvis det går i stykker så vil ditt skip gå ned og du vil ikke kunne gjennomføre operasjonen og du vil ikke kunne gjøre vedlikehold på riktig tid, og vi anbefaler deg å bytte dette lageret på forhånd. I tillegg gjør vi dyp læring og predikasjon på det vi kaller power management, altså hvor mye konsum du har av strøm for å kunne gjøre denne operasjonen. Med våre systemer vil du ha en betydelig effekt på reduksjon, du vil spare mye brennstoff, og du vil da redusere CO2 utslipp på disse fartøyene. 

 

Silvija: Men jeg antar at da jobber dere også med input data her. Det er noe produksjonsdata, men det er mye værdata og det er mye strømprisdata. Hjelp meg å forstå.. Det er ikke sånn at du alltid klarer å ta imot all vind som møter turbinene dine, og det har noe med strømpriser å gjøre eller tilgjengeligheten i nett. Altså er det også en del av produksjons data deres. 

 

Christoffer: Nei, vi legger oss ikke veldig mye opp i strømproduksjonen. På rådgivningssiden så driver vi litt rundt hvordan vi skal ta i bruk digitale effektive operasjoner i hele vindturbin parken. Vi leverer ikke systemer for det i dag. 

 

Silvija: Ok, så det er vedlikehold for disse ekstremt komplekse, og egentlig super krevende systemer som vindturbin parker er. Jeg forstår etterhvert at node systemene er veldig gode på den slags teknologisk nyvinning. Så dere er en leverandør i en klynge, i en kjede, i et økosystem. Er det sånn at dette begynner å fungere sammenkoblet også? 

 

Christoffer: Ja, til dels så er det det. Vi er jo selvstående i den form at vi har eget salgsapparat, vi har egne agenter. Så alt det vi trenger har vi kontroll på, på egenhånd, og i forhold til en del andre konkurrenter, så har vi kontroll på all fare disiplinene selv, vi gjør alt av elektrisk engineering selv. Altså alt det arbeidet som må til for å bygge våre produkter. Planlegge produktene, programmere styringssystemene, og alt det elektriske gjør vi. Fordi vi tror at det er det som gir reell verdi for kunden, for å kunne tilpasse seg kjapt. Det at vi har kontroll på alle disse tingene, gjør at vi kan endre oss etter kundebehovene. Men i GC Node klynger, har vi et veldig godt samarbeid med Nymo, som er et verft som kan bygge og gjøre komplekse konstruksjoner, som vi har bruk for i det vi gjør. Som et eksempel.

 

Silvija: Jeg tenker at det å lære om hverandres unike styrker, må være en av klyngens viktigste oppgaver. Dere utvikler hverandre og skaper business for hverandre mye bedre i fellesskap.

 

Christoffer: Absolutt! 

 

Silvija: Men det kommer vi tilbake til Christoffer. Si litt om deg selv, du er en IKT mann, en IT mann som havnet i vind, eller?

 

Christoffer: Jeg er vell egentlig en programmerer av utdannelse. Jeg studerte systemutvikling, programmering og kunstig intelligens på universitetet i Agder og Michigan Tech i USA. Jeg startet Red Rock imens jeg studerte, jeg hadde lyst til å gjøre litt innenfor mobil teknologi. Etterhvert som vi har utviklet oss og fått flere kunder, kontakt og den type ting så begynte vi å bygge styringssystemer, og da kom også den interessen av å bruke både kunstig intelligens og generelle IT løsninger for å kunne gjøre utstyr på sjøen mer effektivt. 

 

Silvija: Men hva var ideen som fikk deg i gang med Red Rock? Hva skulle det bli og hvorfor måtte det bli? 

 

Christoffer: Det var jo egentlig ikke noe mer bak det enn at jeg ønsket å drive en egen virksomhet på den tiden, og ønsket å satse på teknologi. Det var vell motivasjonen som lå i det da. Også har det utviklet seg til å være mer strategisk etterhvert. Grunnmotivasjon at man ønsket å bygge noe selv og ønsket å drive en virksomhet og jobbe med teknologi. 

 

Silvija: Visste du heletiden at dette skulle skje i Agder, i Kristiansand eller var det noen tanker om å bli i USA kanskje? Michigan er jo et flott sted.

 

Christoffer: Michigan er absolutt et flott sted.. Nei.. Jo.. Vi kunne jo sikkert også jobbet ut ifra USA eller andre lokasjoner, men etter mitt kjønn så er en av de beste plassene å være grunder, og da grunder som student, må være i Norge. Det er masse flotte støtteordninger og folk rundt - hvert fall meg da, som ønsker oss suksess, og hjelper og bidrar. Jeg fikk til og med inn relativt store kunder tidlig når jeg bare var student og selvfølgelig naiv på en hel haug av ting, men kanskje god på en del teknologi da. Og det opplever jeg at denne regionen og Norge er ganske god på. 

 

Silvija: Jeg syntes det er veldig interessant å høre det egentlig, fra folk som har vært ute og kommer tilbake. Fordi vi er så flinke til å klage på alt det som ikke funker i Norge. Men egentlig er det både en del finansielle strukturer rundt oppstarts bedrifter og ikke minst skattesystemet og som du sier, ikke bare støtteordninger - finansielt, men også organisatorisk kunnskapsmesser, som vi er ekstremt gode på egentlig. 

 

Christoffer: Vi må ikke glemme det, det er nok av ting å klage på. Jeg kan jo trekke frem ting som er negativt, men det er lettere å trekke frem de tingene som er veldig positive. Jeg skal ikke bruke ordet behagelig, fordi det er utrolig mye jobb å starte for seg selv, i hvert fall om det skal føre til suksess. Uten universitetet og tilgang til deres resurser og den kompetansen som blir utdannet. Og uten skattefond og den type løsninger, ville det vært utrolig mye vanskeligere å gjøre. Og det skal ha en stor del av Red Rock sin suksess. 

 

Silvija: Jeg er veldig imponert over de som leder GCE Node, og egentlig den veldig praktisk konkrete måten de jobber med å strukturere innovasjon. Dere bruker blant annet denne disciplined entrepreneurship med 24 steg. Jeg tror det å gi folk disse strukturene så de kan klatre på, et felles språk om utvikling er veldig nyttig. Merker du at dere får brukt det i praksis?

 

Christoffer: Altså, jeg tror det som Node bidrar med er mye rammeverk rundt de tingene der. Workshops, men som du var inne på tidligere, det nettverket du får av å være med er betydelig avgjørende i en del sammenhenger.

 

Silvija: Veldig flinke folk. Det eneste jeg har å utsette er å få damer. Dere må finne noen propell damer!

 

Christoffer: Vi skulle hatt mye fler av dem. 

 

Silvija: Kan ikke du si noe personlig om deg også? Har du noen sære hobbyer?

 

Christoffer: Jeg er så sær at jobben er det som står i hodet hele tiden. Jeg elsker teknologi. Teknologi er det jeg brenner for. Så sær at jeg liker å lese om kunstig intelligens og algoritmer og den type ting, men mest av alt syntes jeg det er gøy å se hvordan man kommersielt kan utnytte det. Utenom det så har jeg ikke noe særlig hobbyer. 

 

Silvija: Nei, men det er hobbyer nok det. Hvis du tar det så på alvor som du sier. Det er også en pekepinn i forhold til suksess. 

 

Christoffer: Du må legge inn timene. 

 

Silvija: Ja. Kan ikke du snakke litt om å bygge opp en organisasjon. Hvor store er dere? Hvordan ble dere sånn og hvordan finner dere talenter?

 

Christoffer: I dag så er vi ca. 50 stykk med de største andelene som sitter her i Kristiansand sammen med oss, men også to selskaper i Romania, hvor vi har ingeniør kompetanse. Både på software siden og den mekaniske siden. Det er litt interessant det med organisasjonsoppbygging. Det som kreves fra å være tre stykk når vi starta, til å nå være 50 stykk er ganske annerledes. Vi har gjort mange omorganiseringer på den veien der. Det å realisere det at vi faktisk må være en gjeng med veldig flinke folk, og den kompetansen vi har, for eksempel en ledergruppe organisasjon endrer seg etterhvert som den blir større. Det er en veldig viktig sak. Den andre tingen jeg mener er helt avgjørende er å jobbe sammen, det er det aller beste. Det er et privilegium jeg har og jeg hadde aldri fått til det jeg har fått til, hvis det ikke var for det. Jeg har de aller beste folkene og de jobber hos oss. 

 

Silvija: Der har jeg blitt ekstremt glad i universitetet i Agder. Jeg ser at dere har et veldig spennende miljø på AI. Klarer dere å koble dere på der, når det gjelder de beste studentene og når det gjelder noen spennende forsknings problemstillinger?

 

Christoffer: Ja, vi bruker det aktivt. Vi har ansatte som jobber både på universitetet og hos oss. Vi har studentoppgaver, vi har deltidsstudenter ansatt og vi har forskningsoppdrag sammen til tider. Disse tingene er helt avgjørende for å ligge på cutting edge av teknologi utviklingen. Selv vår jobb er å kommersialisere vår bit i tillegg, men universitetet sitter med mye god kompetanse.

 

Silvija: Kan ikke du si litt om å bygge salg innenfor noe så nytt. Dere ser ut til å ha kommet veldig fint gjennom denne her "valley of death". Altså man har en kjempe god ide og et teknisk produkt som fungerer, men det å få folk til å kjøpe fra en relativt liten aktør i så store prosjekter med noe som er helt nytt. Det er vanskelig. Det er kjempevanskelig å få til salg. Hvordan klarte dere å komme gjennom det? 

 

Christoffer: Vi har flere virksomheter som vi driver, så vi har vært gjennom det på forskjellige fronter flere ganger tidligere. Det som jeg opplever som kritisk er at du må ha de beste folkene, du må ha de som vet hva de snakker om. De bygger troverdighet med en eneste gang. Alt handler om troverdighet. Alt handler om at de tror du kan levere og at de tror på deg. I tillegg til det må du bygge produktet sammen med kunden og det har vi vært veldig flinke på. Sittet hos kunden, jobbe sammen med dem, vite hva de tenker og få kunden til å føle et eierskap til det vi gjør. Trenger ikke å gjøre det med alle kunder, men i hvert fall de som skal være early adaptors på ting. 

 

Silvija: Hvordan bygger du motet hos kunden til at de skal være en early adaptor?

 

Christoffer: Det motet har de selv. Det er veldig forskjell på kunder. Vi jobber i dag i det som kalles en konservativ bransje. Min påstand er at leverandørene er mer konservative enn kundene, i den bransjen som jeg er i. Det vi ser at det alltid vil være de som ikke vil være early adopters. Du kan ikke tvinge de til å være det. Det er helt håpløst. Du må komme med bevist teknologi til de. Når du kommer til de andre som du vet har appetitt for å prøve nye ting, det merker du fort. Så er det å gi de gode intensiver for å være med og du må ned i pris. Du må tilby noe mer enn det andre gjør og du må la de være involvert og la de få lov til å prøve og være med, med sine ideer og se at de blir implementert i løsninger. 

 

Silvija: Jeg spurte om tre personer som inspirerer deg og du kommer med Elon Musk, Bill Gates og Warren Buffett. Jeg er ikke overasket, men jeg har lyst til å høre din forklaring.

 

Christoffer: På hvorfor?

 

Silvija: Ja.

 

Christoffer: Ja, det er vel Elon Musk som kanskje er den som er mest selvsagt. Fordi han strekte strikken, og aksepterer ikke ting som er etablerte og satt overhodet. Kommer inn i nye bransjer, også som IT person. Greit det som er gjort før, men det går an å gjøre det annerledes. Det er inspirerende. Hele arbeidskapasiteten han har tror jeg det er få som har, bortsett fra nestemann på lista som er Bill Gates. Som kanskje er den mannen i verden som kan gjøre hva som helst. Han er flink på så mye. Warren Buffett er helt annerledes, men det som er interessant med han er vel egentlig lærdommen han tar med seg på å bygge langsiktighet. Det er også en viktig del av å bygge en forretning. 

 

Silvija: Det er ikke mulig å ikke være beundrer av Warren Buffett, hvis man liker litt penger. Jeg er veldig fasinert av hans vilje til å lære og den selvtilliten som skal til for at en som han tørr. Det han pleier å skrive til investorer, som andre også leser hadde overskrift "How I missed Google". Hvor han lenge har bestemt seg for å holde seg unna teknologi, fordi han mente det var usikkert, boblete og binært. Så holdt det seg til ketchup og ting som ha beskrev har en organisk forståelse av markedet, produktet og selskapet. Så skjønte han at det egentlig var mange tapte penger og snudde til å investere i felles prosjekter med Amazon osv. Jeg syntes det er litt fasinerende. 

 

Christoffer: Ja, jeg er helt enig. Det å ha en læring er et viktig prinsipp. Det tror jeg for alle som vil bli gode, og det er en av de tingene som Warren Buffett og han sin kompanjong Charlie Munger virkelig klarer å vise. Nå gjør folk det annerledes. De gjør det med å lese veldig mye og diskutere veldig mye. Elon Musk gjør det med å bare gjøre ting. Det finnes forskjellige måter å lære på, men jeg tror at selv om man er travel, så er det å ha en strukturell tilnærming til ting viktig. 

 

Silvija: Egentlig så har alle disse tre, kanskje ikke Elon Musk, jeg vet ikke hva han har sagt om å lese, men både Warren Buffett og Bill Gates var store forkjempere for å lese masse. Jeg husker at Warren Buffett sa at det ikke er så vanskelig å bli så rik som meg, du skal bare lese 500 bøker i året så er du i mål. De fleste får bakover sveis og sier; “ja ikke sant ...”. Men han gjorde et regnestykke og sa at hvis du tenker at heltidsjobben din er å lære seg masse ting, noe du kan gjøre gjennom å levere også. Hvis du gjør noe som utfordrer deg på komfort sone grensene dine hele tiden. Det er utrolig mye tekst du kan komme gjennom på åtte timer om dagen. 

 

Christoffer: Ja, i hvert fall om du hører det i form av lyd og på dobbel eller mer speed. 

 

Silvija: Ja, det klarer jeg ikke. Klarer du å lytte til bøker på dobbel speed?

 

Christoffer: Ja, nå går det jo kjempe sakte om det ikke går dobbel speed. Nå prøver jeg meg jo på to samtidig, men det er jo verre. Du lærer jo dobbelt så mye.

 

Silvija: Ja du gjør det, men forsvinner ikke noe av opplevelsen. 

 

Christoffer: Det kan være, men den blir bedre i mitt hode. 

 

Silvija: Haha, jeg har blitt kjempeglad i lydbøker. Mannen min gjør alltid narr av meg siden jeg er så utålmodig. Hver bok jeg leste, så leste jeg halvparten av første kapittelet også leste jeg siste kapittelet også bladde jeg gjennom resten. Nå må jeg gjennom boka da. 

 

Christoffer: Smart. 

 

Silvija: Men du! Hvis nye datadilemmaer, hvis vi berører dem litt. Data er den nye oljen. Data som resurs - skal vi bare la det gå ut til de store selskapene ved vestkysten i USA eller Kina, eller skal vi prøve å beholde det selv? Og hvordan utnytter vi det så det ikke bare blir gråstein? Hva betyr data for dere, hvordan kan vi regulere det sånn at dere får mest mulig data for best mulig business fremover?

 

Christoffer: Hvordan vi kan regulere det er jeg usikker på, men det er klart at enhver virksomhet som genererer data, som jeg tror alle virksomheter gjør, bør ha en strategi på hvordan de kan ta vare på dataen. Hvordan ta vare på den på en sånn måte at de faktisk kan bruke den til noe. Det er klart at hvis du ser på spesielt der det vokser opp store teknologiendringer nå, for eksempel i den bransjen som vi er i, så vil dataen være veldig verdifull. Den som har mest data og mest forståelse for dataen, vil kunne gi de beste løsningene og vil også kunne gi de beste rådene til kundene siden. Så det er klart at det å ha en bevisst strategi, kvalitet på dataen og hvordan du tar vare på den er veldig viktig. Så er det jo sånn at vi genererer jo så mye data at vi må kaste ganske mye fordi det går gigabyte i sekundet på mange av våre systemer. Så det å kunne vite hvilken data du ikke trenger å ta vare på også et viktig prinsipp, hvis ikke blir det fryktelig dyrt. 

 

Silvija: Dere bruker noen algoritmer som styrer disse logistikk systemene deres, ikke sant. Mye der er AI rutiner mistenker jeg, men det er egne måter å koble dem på. Der syntes jeg vi i alt for mange områder har vært litt passive. Vi aksepterer, la oss si store AI helseleverandører fra utlandet skal styre våre sykehus. Det er et så ledende spørsmål at det ikke lenger er et spørsmål fra meg, men vårt nasjonale ansvar for å utvikle disse nye AI systemene for egentlig veldig mange områder i landet vårt, hva tenker du der? 

 

Christoffer: Jeg tror jo at AI, litt avhengig om vi legger AI i et prinsipp, men data, og læring på data, og det å gi enten decision support eller bruke den dataen til noe fornuftig.  

 

Silvija: Modeller?

 

Christoffer: Ja for eksempel modeller. Det vil være helt avgjørende for konkurransekraften til norsk virksomhet. Men viktigere enn det er kompetansen rundt dette her, for hvis ikke vi klarer å utdanne nok folk og løfte alle de som jobber i disse virksomhetene til å kunne mer, så vil vi heller ikke kunne henge med. Derfor er det utrolig viktig med disse universitetene som nå satser tungt på kunstig intelligens. De må støttes opp, de må ha budsjett og resurser til å kunne investere til å kunne gi nødvendig utstyr og kompetanse. Uten det så vil ikke virksomhetene kunne få påfyll av den kompetansen de trenger. Det er klart at dette gamet handler om hoder, men det handler også om maskinkraft. Hvis du ikke får det opp til å ha nok maskinkraft tilgjengelig, så vil de heller ikke kunne henge med på den cutting edge forskningen og det koster penger. 

 

Silvija: Jeg har lyst til å nerde bitte litt med deg rundt Kina på dette her. Kina sier at de ikke trenger flere store dype gjennombrudd i AI. Det som har skjedd nå med dyp læring og nevrale nett, det holder egentlig for innovasjon for de neste 10-15 år. Nå er det snakk om å anvende dette her. Det de utdanner er ikke nødvendigvis folk som skal lage det neste deep learning systemet, men masse flinke folk som forstår det godt nok til å anvende det i nisjer, i helse, sikkerhet, i commerce osv. Det er egentlig sånn type anvendelse av AI som dere driver med også, ikke sant?

 

Christoffer: Helt riktig.

 

Silvija: Ta et fantastisk nytt verktøy og kjør så langt du kan i industri, som kan ha stor glede av det. Hvordan får vi flere til å gjøre dette?

 

Christoffer: Vell, hvis du ser på en virksomhet. Hvordan en virksomhet skal gjøre dette, så handler det om eierstyring i mitt hode. At eierne i virksomheten må ta kontroll og sier at vi skal denne veien og vi skal investere, som da skal forplante seg ned i styret, som da skal forplante seg ned i toppledelsen, og da mellom lede gruppene i disse virksomhetene. Spesielt i store virksomheter. Da må du ta ordentlig grep i virksomheten, du må utdanne folk videre, du må ha en klar strategi på AI og data. Det er helt riktig den strategien som Kina sier, jo selvfølgelig vil det komme gjennombrudd, men sjansen er utrolig stor for at man kommer til AI og anvendelsen av AI, så er det mer av det samme. Større nettverk, mer prosesserings power, mer knowledge inn og mer domene kunnskap. Det vil gi fantastisk resultat for veldig mange virksomheter. For eksempel hos oss da, så har vi satt i gang et kurs for alle ansatte, inn forbi AI, uansett om du ikke jobber med AI. Vår ambisjon er at alle sammen skal ha en grunnleggende forståelse av algoritmer og anvendelsesområder. Hvor det kan anvendes og hvor det ikke kan anvendes, og i tillegg litt grunnleggende programmerings forståelse. 

 

Silvija: Er det selvlaget kurs dere bruker?

 

Christoffer: Ja, selvlaget. 

 

 

Silvija: Å så gøy! Det kurset vil jeg veldig gjerne at du forteller om i neste samtale vi skal ha!

 

Christoffer: Det kan vi selvfølgelig! Og vi vurderer om vi skal gi det ut også, fordi vi har tatt opp disse tingene også får vi se litt mer på om det er noe vi ønsker å gjøre.

 

Silvija: Ja det må dere gjøre i samarbeid med Lørn, fordi jeg tenker at det finnes så utrolig mye bra kunnskap der ute også er markedsføringsverdien av å lære folk undervurdert. 

 

Christoffer: Helt enig. Vi skal ikke være så redd for å dele. 

 

Silvija: Nei, og jeg tror du får 10 gangeren tilbake. Også det med å dele unike ideer. Det jeg har lært er at det er bare å dele alt du kan. Folk kan prøve å kopiere deg, men hvis du forstår ideen bedre enn dem, så kan ikke de gjøre det bedre enn deg. Kanskje de gjør det på en annen måte, og da har du lært noe av dem istedenfor. 

 

Christoffer: Helt riktig. Det eneste menet med det er at du må ha cash for å følge opp. En bedrift som oss så er det en av de begrensende faktoren. Det finnes bedrifter som har mye mer penger enn oss, så vi må være litt selektive med hvordan vi går ut med informasjon. 

 

Silvija: Ja. Vi snakket om dette med livslang læring. Jeg har lyst til å spille en ball inn på innhenting av talenter, utvikling av talenter. Jeg spør deg nye hoder, gamle hoder, og du sier ja takk begge deler. Si litt mer om det. 

 

Christoffer: Jeg sier absolutt ja takk begge deler. Jeg vet det at skal du være mest aggressive innen kunstig intelligens er det vell den som kanskje den som har de unge skarpe hodene som sitter inne med den absolutt nyeste cutting edge læringen fra universitetene osv. Det er ikke sånn at kunstig intelligens er et IT prosjekt. Kunstig intelligens er et domene kunnskap satt i et system og dermed må du ha med deg alle i en virksomhet og alle vil være ekstremt viktige for å kunne ta ut den effekten dette kan gi, men da må virksomheten være aggressiv. 

 

Silvija: Det du sa nå var en nydelig formulering på noe som er kjempe viktig. Kunstig intelligens er domene kunnskap satt i system. Forklar litt mer hva du mener med det. 

 

Christoffer: Det var en tid hvor alle trodde IT var fremtiden for alt og du skulle legge ned alle andre virksomheter. Etterhvert lærer man seg at disse store IT selskapene, om de kommer fra Kina eller om de kommer fra USA, ja de har de skarpeste hodene på kunstig intelligens, men de har ikke domene kunnskap innenfor de tingene som vi i Norge har veldig dyp kunnskap om. Og det trenger du fordi når du skal designe disse systemene så må du vite premissene rundt dette. Hva er riktig, hva er galt, hvordan skal du designe dette her for å få løst de spesifikke oppgavene og hva er problemstillingene i det feltet. Disse tingene vet ikke de store IT-selskapene, men de prøver selvfølgelig å tilegne seg det, men det er ikke et generisk IT problem, dette er det motsatte, generiske algoritmer - dyp læring. Det er ikke så utrolig vanskelig, det er lett å ta i bruk, men det må ha domene kunnskap og det er nøkkelen. 

 

Silvija: Og det er offshore vind i dette tilfellet eller fiske mærer eller prosessindustri på matrialt teknologi og plast.

 

Christoffer: Ja, det kan være ekstremt smalt i mange tilfeller.

 

Silvija: Hvilket råd vil du gi til andre selskaper med tilsvarende store ambisjoner som kanskje ligger et par år bak dere. Hva skal de gjøre for å klare å oppskalere?

 

Christoffer: Slå oss? Jeg tror om kunnskap og aggressivitet for å gå mot disse målene og villighet til å endre forretningsmodellen din i dag. Det er klart at om dustarter med å lære opp folkene dine i kunstig intelligens og digitalisering så har du gjort veldig mye.

 

Silvija: Lær folk. Også sier du også utholdenhet og hardt arbeid. Det høres ut som sånne helt selvsagte ting, men jeg tror ikke folk egentlig forstår hvor stort personlig selvoppofring man driver med, når man driver sånn som det du gjør. 

 

Christoffer: Ja, på mange måter så er det selvoppofring, det er helt riktig. Du må jobbe mye og det tar jo en bit av deg å være grunder. Du blir endret og det på en måte spiser deg litte granne opp. På den andre siden gir det jo fryktelig mye hvor du får en arbeidshverdag som er fryktelig givende. Du må bruke mer tid enn alle andre, du må lære mer enn alle andre, uten det vil du ikke ha suksess. 

 

Silvija: Så du må elske det. Altså jeg tenker at du blir vellykket så lenge du ikke klarer å la være å gjøre det du gjør. 

 

Christoffer: Det er helt riktig, du må ha motivasjon, du må syntes det du driver med er veldig gøy og spennende.  

 

Silvija: Jeg må spørre deg, hva var den viktigste nye læringen for deg fra koronakrisen?

 

Christoffer: Den viktigste læringen for meg var at vi kan operere gjennom en krise, med å kommunisere tett. Vi la opp tette styremøter - daglige styremøter hver eneste morgen på video med leder gruppen. Også la vi opp avdelingsmøter hver eneste dag for å orientere alle om hva som skjedde, hvilke problemer folk hadde og hva som var progressen. Så satt vi opp et mål til alle avdelinger, til alle ansatte om å vise styret og eiere at vi jobber minst like effektivt gjennom en krise. Vi skal produsere minst like godt, og da skal vi i toppledelsen jobbe så hardt vi kan med at det skal bli så lite permitteringer som mulig, og det har vi klart. 

 

Silvija: Veldig spennende egentlig å se på hvordan folk reagerer gjennom denne krisen. Det er nesten litt sånn todeling, hvor noen har gått litt i sånn panikkmodus og permittert og stoppet og det er ikke lov å snakke om innovasjon fordi det er permitteringer. Mens de andre bruker dette til en god unnskyldning til å nettopp sette ordentlig fyr under innovasjonsbålet. 

 

Christoffer: Det er det. Når det stormer litt, så syntes jeg det er ekstra gøy siden det er ekstra utfordrende, og det skiller de som kan bygge fra de som ikke kan bygge. Det ser vi også i ledergruppen hos oss, at den ledergruppen vi har klart å sette nå er tøff. De står gjennom det og de jobber uansett. 

 

Silvija: Klarer å stå gjennom det. Ja, det er sånn spennende læring om seg selv. Jeg spurte deg om noe anbefalt lesing og du anbefaler en podcast. Vi liker nesten ikke å snakke om andre podcaster i Lørn, men det må vi altså fordi den er veldig god - Artificial Intelligence av Lex Fridman.

 

Christoffer: Det er vel den podcasten jeg tar mest ut av og som er viktigst for meg. De er den jeg alltid prioriterer hvis jeg må prioritere. Nå hører jeg veldig mye podcast da. Fordi den går på en ganske fin måte inn i kunstig intelligens og alle temaene rundt kunstig intelligens med eksperter på området. 

 

Silvija: Må man være dataperson for å forstå den?

 

Christoffer: Nei. Det er klart noen ting vil gå mer teknisk til verks, men her det presentert på en sånn måte at de fleste vil kunne følge med på det aller meste av det som skjer, men man må være interessert selvfølgelig. Intervjuene som han holder er med fysikere, leger og alt mulig rart rundt det. Kunstig intelligens er jo også forståelsen av intelligens.

 

Silvija: Det er et veldig tverrfaglig felt og det er noe av det som gjør det så vakkert. 

 

Christoffer: Ja, helt riktig! 

 

Silvija: Siste spørsmålet er hvis du skulle hatt et livsmotto printet rett over pc din eller sengen, hva ville det vært?

 

Christoffer: Det ville nok vært; "bare jobb hardere og bare jobb med de beste".

 

Silvija: “Få alle til å føle seg best”, tenker jeg også. Det høres ut som at dere er veldig flinke til å samle og videreutvikle. Christoffer Jørgenvåg fra Red Rock, tusen takk for at du var med oss i Lørn og vist oss hvordan endringsagenter satser i praksis.

 

Christoffer: Tusen takk for praten. 

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University. 

Quiz for Case #C0725

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: