LØRN Case #C0730
Legacy Through Innovation
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med administrerende direktør i Mandals, Knut Mjåland. Mandals er et av Norges eldste selskaper og har eksistert i over 250 år. Selskapet designer og produserer verdens beste fleksible flatrullingsslanger, som transporterer mange typer væsker på en kosteffektiv måte i en rekke industrier og applikasjoner. I episoden forteller Knut hvordan Mandals tenker rundt lean produksjon, automasjon og innovasjon.

Knut Mjåland

Administrerende direktør

Mandals

"For å bli værende i høykostlandet Norge, så må vi gjøre ting annerledes enn slik vi gjør det i dag"

Varighet: 27 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

Kristiansander på 55 år med godt humør som ser muligheter, ikke begrensninger. Har jobbet i mer enn 20 år i Aker-systemet innen Olje og Gass, hvor brorparten var som toppleder.

Hva er oppdraget til din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Vi har en spennende eier, Michelin, som er verdensledende på teknologi og materialbruk. Oppdraget til Mandals er det samme; å levere verdens beste flatrullingsslanger og vevstoler til nisjemarkedene i hele verden.

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi lære fra deg?

Det er viktig å etablere en riktig strategi og få med seg organisasjonen på reisen. Jeg er opptatt av å ha diversifiserte team som «løfter i lag» og tar bedriften til neste nivå.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Digitalisering er her, og det jobbes ved å legge stein på stein. For Mandals, så trenger vi kunnskap om prosessoptimalisering.

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Erna Solberg, Jim Collins og Barack Obama.

Hva skal du lære i år?

Etter å ha funnet fram golfkøllene etter tre års pause skal jeg bli litt bedre i golf. Mer jobbrelatert ser jeg på Industri 4.0 og kontinuerlige forbedringer. Automatisering og robotisering må tas i bruk i større grad for å kunne forbli i høykostlandet Norge

. Ditt viktigste prosjekt siste året?

Prosjektleder for nye vevstoler.

Dine 3 beste tips til lignende selskaper?

Tenk kontinuerlige forbedringer og innover der man kan. Vi må alle tenke nytt for å forbli verdensledende.

Hvordan riggere dere for fremtiden, fra kort til lang sikt?

Michelin, våre eiere, har Sustainable Mobility som slogan. Vi må tenke bærekraft i det vi gjør og ha aksjoner i strategien som understøtte bærekraftmålene. Miljøvennlige råvarer og returordninger på våre produkter må bare løses.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

De fleste bedrifter er veldig sårbare for pandemier som dette. Vi har endret på måten vi jobber på, og kan forhåpentligvis være bedre forberedt hvis noe lignende skulle skje igjen. Men når man driver med eksport, så er vi avhengige av at markedene fungerer.

Kan bærekraft brukes som vekstmotor?

Svaret er ja, men det er per i dag få som er villig til å betale ekstra for bærekraftige løsninger, hvis de kan velge. Det tror jeg vil endre seg over tid.

Ditt livsmotto?

Det er i motbakke det går oppover.

Hvem er du, personlig og faglig?

Kristiansander på 55 år med godt humør som ser muligheter, ikke begrensninger. Har jobbet i mer enn 20 år i Aker-systemet innen Olje og Gass, hvor brorparten var som toppleder.

Hva er oppdraget til din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Vi har en spennende eier, Michelin, som er verdensledende på teknologi og materialbruk. Oppdraget til Mandals er det samme; å levere verdens beste flatrullingsslanger og vevstoler til nisjemarkedene i hele verden.

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi lære fra deg?

Det er viktig å etablere en riktig strategi og få med seg organisasjonen på reisen. Jeg er opptatt av å ha diversifiserte team som «løfter i lag» og tar bedriften til neste nivå.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Digitalisering er her, og det jobbes ved å legge stein på stein. For Mandals, så trenger vi kunnskap om prosessoptimalisering.

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Erna Solberg, Jim Collins og Barack Obama.

Hva skal du lære i år?

Etter å ha funnet fram golfkøllene etter tre års pause skal jeg bli litt bedre i golf. Mer jobbrelatert ser jeg på Industri 4.0 og kontinuerlige forbedringer. Automatisering og robotisering må tas i bruk i større grad for å kunne forbli i høykostlandet Norge

. Ditt viktigste prosjekt siste året?

Prosjektleder for nye vevstoler.

Dine 3 beste tips til lignende selskaper?

Tenk kontinuerlige forbedringer og innover der man kan. Vi må alle tenke nytt for å forbli verdensledende.

Hvordan riggere dere for fremtiden, fra kort til lang sikt?

Michelin, våre eiere, har Sustainable Mobility som slogan. Vi må tenke bærekraft i det vi gjør og ha aksjoner i strategien som understøtte bærekraftmålene. Miljøvennlige råvarer og returordninger på våre produkter må bare løses.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

De fleste bedrifter er veldig sårbare for pandemier som dette. Vi har endret på måten vi jobber på, og kan forhåpentligvis være bedre forberedt hvis noe lignende skulle skje igjen. Men når man driver med eksport, så er vi avhengige av at markedene fungerer.

Kan bærekraft brukes som vekstmotor?

Svaret er ja, men det er per i dag få som er villig til å betale ekstra for bærekraftige løsninger, hvis de kan velge. Det tror jeg vil endre seg over tid.

Ditt livsmotto?

Det er i motbakke det går oppover.

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: Mandals
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200608
Sted: AGDER
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


ProsessindustriBærekraft som vekstmotor
Ferskeste prosjekter som Mandals jobber med Perspektiver fra Covid-19

Mer læring:

Har startet på «Steve Jobs» av Walter Isaacson.Har «Great By Choice» på vent på nattbordet.Har veldig sans for Jim Collins og hans tanker rundt lederskap.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueye Robotics

Utskrift av samtalen: Legacy Through Innovation

Velkommen til Lørn.Tech en læringsdugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Jeg er Silvija Seres og gjesten min er Knut Mjåland fra Mandals. Velkommen Knut.

 

Knut Mjåland: Tusen takk skal du ha.

 

Silvija: Knut du er blitt anbefalt av klingen og GCE NODE som en god endringsagent og du leder altså en av Norges eldste bedrifter Mandals, som er da 245 år. Og er en endringsagent, det er en ganske kule kombinasjonen tenker jeg.

 

Knut: Ja, man er ydmyk når man får lov til å sitte i en sånn posisjon i en av Norges eldste bedrifter. Her er det jo mye historie og godt arbeid som er gjort over tid for å kunne bli så gammel, så dette er en utrolig spennende posisjon. 

 

Silvija: Vi skal gå gjennom egentlige tre hovedområder i denne samtalen. Vi skal snakke om Knut og hva som driver deg, og se om vi kan lære litt teknikker for å drive innovasjon i andre bedrifter. Og så skal vi snakke om langsiktig syn på muligheter for Mandals. Det er det som gir dere retning, blant annet om bærekraft som vekst motor. Og så skal vi snakke om de ferskeste prosjekter som dere holder med akkurat nå og litt om perspektivet fra covid i den tredje bolken.

 

Knut: Ja. 

 

Silvija: Men da begynner jeg egentlig med å spørre deg litt om Mandals før vi spør deg om Knut, hva gjør selskapet og hvorfor kjøper folk fra dere?

 

Knut: Mandals startet egentlig opprinnelig opp med å lage tauverk til seilskuter og, kan du si, en litt eldre Industri. Og gikk over på dette århundret mer på flatrullingsslanger og vi leverer da infleksibel infrastruktur. Og når man skal transportere noe fra A til B, Så lager vi da verdens beste flatrullingsslanger som kan fort legges ut, fort tas inn. Altså en fleksibel infrastruktur. Og vi lager også vevstoler, alt det som skal til for å gjøre produkter fra A til Å. 

 

Silvija: Du må hjelpe meg. Hva er en flatrullingsslage og hva er en vevstol, hvordan ser de ut?

 

Knut: En flatrullingsslange er egentlig en slange fra en tomme til 12 tommer som transporterer alle typer væsker. Det kan være vann, det kan være fuel, det kan være møkk innenfor landbruk. Så her er det liksom da en slange til hvert formål avhengig av eksponering, kjemi, trykk, temperatur og alt dette her som er veldig intrikat. for å lage disse slangene så vever i en indre del, en såkalt ”jacket” som det heter, og da trenger du vevstoler. Så det er egentlig en sirkulær vevstol som vever da styrken i slangen før man da ekstruderer og påfører enten gummi eller plastikk for å få slangen til å bli funksjonell. Så Her er det en veldig ryddig prosess for å få innmaten å for å få ekstruderingen på plass. 

 

Silvija: og det er noe metall noe plastikk i disse slangene, eller hvordan funker det?

 

Knut: Ja, selve slangen er jo av polyester eller aramid. Av innmaten er av gummi og pollinere stort sett, mens plastikk er utenpå mens på enden har man koblinger. Så i utgangspunktet er det ikke metall i salngen, det er forskjellige avanserte materiale som gjør at vi få slanger som kan motstå alle disse påkjenningene som man får. 

 

Silvija: altså, nå tenker jeg også oljeplattformer og transport av olje. Er det sånne fleksible slanger som brukes der, eller trenger de sånne faste metallrør eller hvor brukes dette helst?

 

Knut: Ja det er et godt spørsmål. for det litt sånn forskjellige svar for hvilken industri du er i, noen vil jo ha rigide slanger, altså stive slanger, som noen mener er sikrere og bedre og det er ofte metall inni. Men de kan vi ikke rulle sammen, de tar veldig mye plass og kan ikke rulles sammen så de er veldig stasjonære. Noen bruker også rør, som du gikk inn på, og da er det jo en fast infrastruktur som har nesten ingen fleksibilitet, da må man skru det ut. Mens med våre slanger så kan du rulle de ut og sånn sett forflytte seg som man gjør på en oljerigg. For eksempel, en on-sjø rigg som borrer noen hull også flytter seg, da skal jo all infrastruktur med. Og hvis du har rør så er det er masse enten sveising eller kobling, men med slanger så er det en hurtigkobling og man har da på 1-2-3 forflyttet seg og fått med seg infrastruktur. Så det er store fordeler å ha en mobil infrastruktur. 

 

Silvija: Og dette har dere dere holdt på med for det norske og internasjonale markedet i over 200 år?

 

Knut: Ja nå har vi gått fra tauverk til slanger i senere tid, men 95% av våre kunder er internasjonale. Så vi har jo en stor grad av eksport og i Norden så er det ca bare fem prosent av vår aktivitet. Men vi kommer egentlig fra brannslanger og vannslanger og det som sånn sett var der vi begynte som i dag kanskje blitt mer akkomodativt, hvor vi har en del konkurranser som lager billig slanger, hvor vi mere nå er inne på nisjemarkedet, altså high end, så litt mer avanserte løsninger som krever mer rigide eller mer avanserte produkter.

 

Silvija: Kan du gi oss eksempler på et par av deres store kunder og hvordan dere hjelper dem?

 

Knut: Ja, jordbruk og landbruk er jo en av våres to store industrier og vi er også store i USA som er ca 40% av vårt marked. Og der er jo sånn at det er store markedet hvor man skal ha ut gjødsel og møkk. Og da er det sånn at når bonden skal ha dette ut på markene så er det da lange slanger man drar etter maskinene og traktorene for å spre det ut. Og når du har en veldig stor slange med veldig mye skal vi si møkk i seg, så er det klart at om den går i stykker og så blir det en dritt jobb. Og da er det sånn at de er veldig avhengig av å ha produkter som fungerer, og vi leverer de beste sangene i verden. Derfor kommer de til Mandals, hvor de får solide produkter som varer år etter år.

 

Silvija: Veldig bra. også litt om deg da, hvem er Knut? Og hvordan havnet han i Mandals?

 

Knut: Ja, jeg er jo en kristiansander på 55 år. Før jeg havna i Mandals så har jeg vært over 20 år i olje og gass. Jeg jobbet i Ako systemet og var der i veldig mange år som toppleder. Og før det så jeg 10 år i luftforsvaret som yrkesoffiser. Og etter 20 år i olje og gass så er det jo mye opp og mye ned, og jeg husker jeg skulle ansette minimum 150 mennesker i 2012, jeg ansatte 172, men jeg var også med på å si de opp og bemanne ned. Så når du har stått i det i veldig mange år, så har man lyst å prøve noe nytt. Og da var det veldig spennende å gå inn i en ny industri, og inn i en prossessbedrift som Mandals er. For å se på hvordan de kan gjøre ting annerledes, jobbe med endringsledelse, jobbe med innovasjon for å sørge for at Mandals forblir verdensledende. Så det var egentlig litt sånn ”Nå er det nok olje og gass”, Nå har jeg lyst til å jobbe med litt andre ting, og her har vi jo en helt annen produktporteføljen, enn å levere boreutstyr til oljerigger over hele verden. 

 

Silvija: Kan du ikke si litte grann om økosystemet rundt deg. Altså er Agder et sted hvor dere finner veldig gode samarbeidspartner i verdikjeden? Er det innovasjon dere samarbeider på? Hvordan fungerer omgivelsene for dere?

 

Knut: Ja, det er jo utrolig viktig med vår slogan ”legacy through innovation” så handler det om vår innovasjonsevne. Og egentlig er jo HMS og innovasjonsevne vår license to operate. Og da må vi ha kompetanse, vi må ha kompetente mennesker og vi har en veldig god stab. Men det også viktig å ha tilgang på kompetanse når vi skal forske og utvikle. Og da ettehvert pådriver av anode system og å sitte i styret der i flere omganger. Så må jeg si det er anode som har vært med på å skape og samhandlingen med UiA, Akademia for å få mekanikkingeniører på plass som var viktig for noen år siden, og selvfølgelig viktig i dag og. Men sammen med tilgang på den kompetansen vi trenger, så har det skjedd veldig mye i den samhandlingen med Akademia og anode. Vi ser også mekatronikk laben i Grimstad hvor vi kan få testet våre produkter. Vi ser nå det som skjer i Mandal med Senter for Innovasjon, så er det jo miljø og som trekker til seg kloke hoder. Som gjør at vi kan samarbeide, legge inn prosjektledere, eller få hjelp til forskning og utvikling, uten at du nødvendigvis har alle ansatt under eget tak.

 

Silvija: Du, si litte grann om teamet deres. du sa til meg at dere er rundt hundre ansatte som omsetter for rundt 150 millioner kroner. Hva ser du etter for å klare å balansere denne her langsiktigheten med innovasjon da?

 

Knut: Ja, det er jo sånn at vi kopieres jo veldig ofte på våre nye produkter. Kineserne er jo kjent for at RND er ikke research and development receiver duplicate, så de kjører litt reverse enginering på en del produkter, og komme hele tiden etter oss og kopierer. Så vi må hele tiden ligge i tet. Vi må utvikle produkter på nye områder og da trenger vi å forstå hva kundene trenger, vi må jobbe sammen med kundene og så har vi jo innovasjonsprosessen hvor vi utvikler produkter som har uovertruffne egenskaper. Da må vi ha de beste og de klokeste hodene og her er det prossessteknologi og produksjonsteknologi på veldig høyt nivå, så det er veldig viktig for oss. Også er det egentlig en del 2 av dette. Det er at vi er en prossessbedrift som gjør veldig mye under eget tak. Og da blir også vår evne til å automatisere, digitalisere og optimalisere helt styrende for at vi skal få lov å bli 250 år, og få lov å ligge i høykost landet Norge. Det er åpenbart at det er å drive i Norge, så da må vi være best på det vi gjør og da må vi levere de beste produktene de beste tjenestene.

 

Silvija: Du har nevnt for meg, altså jeg liker dette med diversifiserte team, altså noen må være veldig god på teknologi og noen å være god på salg. Hvordan får du dem til å jobbe sammen?

 

Knut: Ja, det er samme som du sier. For vi har operatører som står bak en maskin og passe på og gjør sin jobb og er en viktig jobb. Og så har vi andre som står bak cnc maskiner og lager høykvalitets deler for at maskinen skal ha rett kvalitet. Det tør vi ikke sette ut, det gjør vi selv. Også er det ekstroderingsprossesen hvor vi har veldig mye bevegelige deler og jeg tror liksom det har vært digitalisering og internet of things. Vi er i gang men det jo litt stein på stein, men vi må øke vår automatiseringsgrad, samtidig som vi tenker lin, vi tenker over tida vi tar på deler og alt dette her for å hele tiden blir bedre. og da er det sånn at vi må liksom hele tiden utfordre, hele tiden bli bedre for du kan ikke hvile på laurbærene her. Vi må inn og veve i alt vi gjør.

 

Silvija: Du snakker om at digitalisering er her for å bli, men så var det prosessoptimalisering. Og det mener jeg er en av de beste, største styrkene til Norge egentlig, dette må være veldig avansert på prosessindustri. Jeg har hørt at vi har noen av verdens beste sveisere og kanskje også noen maskinister. Finner du dem? Utvikler du dem? Hva gjør dere?

 

Knut: Altså, vi er eid av Michelin, så vi er jo 125 ansatte så det er store julebord. Men fra spøk til alvor, det er jo klart at vi forvalter og bruker og benytter oss av de beste råvarene i verden. Det handler jo om i en prosessindustri å jobbe med metrialteknologi og automatisering. Og vi ser at i prosessen vår, går vi liksom på en ekstruderingsprosess hvor vi har høy temperatur, høyt trykk og har i dag manuelle operasjoner. Så vil det i morgen være automatiserte maskiner og vi har kontinuerlig overvåking av produkter vi lager, som øker kvaliteten, øker toleransen og øker spesifikasjoner og performance. Og da må vi ha i vår organisasjon folk som kan jobbe med det. Vi har støtte fra forskningsrådet fra innovasjon Norge og vi kjører mange prosjekter, som gjør at vi får hjelp til å tenke nytt, både på produkter og prosesser. Så i regionene er det tilgang på kompetanse og vi ser nå her i sommer har vi fra UiA mastergradsstudenter som kommer, og vi jobber også er med for å knekke nøtter og tenke nytt. Så det er eksempler på hvor viktig det er at vi har tilgang på kompetanse i hele regionen.

 

Silvija: Hvem inspirerer deg?

 

Knut: Det er mange som inspirerer meg. I Norge så synes jeg jo statsministeren, Erna Solberg, gjør en veldig god jobb. Står fjellstøtt og har gjennom krisen nå vist at det kan hun håndtere sammen med sitt team. Jeg må jo si at Jim Collins fikk være med på et veldig spennende lederutviklingsprogram hvor han var mentoren og lederskap og organisasjonsutvikling og det tankegodset hans på ”who do you take on board on your bus” angående hans team diversifiserte team, var veldig spennende. Så jeg må si jeg virkelig setter pris på å bli utfordret av han. Ellers sånn helt overordnet så tenker jeg at Barack Obama gjorde en fantastisk jobb som president. Det er jo en person som virkelig har integritet og lederegenskap og også er veldig aktuell i disse tider i samme land. 

 

Silvija: Siste spørsmål om deg. Hva skal du lære i år? Apropo livslang læring og kontinuerlig utvikling.

 

Knut: Ja, den som tror han er ferdig utlært, er ikke ferdig utlært. Jeg spilte golf i tre år, sånn på privaten. Etter tre års pause hvor jeg begynte igår å golfe, skjønner jeg at jeg har litt å lære der så det skal jeg ta tak i. Men etter å ha vært på forelesninger på artificial intelligence og lært litt om maskinlæring, så tenker jeg at industri 4-0 er faktisk noe som begeistrer oppimot automatisering og se på robotisering, det å se på hvordan vi kan ta fabrikken videre. Så må du som leder også forstå hva du utfordre ditt team på og hvilke muligheter og handlingsrom de har. Så dette syns jeg er veldig spennende så jeg har en del elektyrer på nattbordet som gjør at mellom fiskinga så skal jeg kose meg med litt faglig i sommer.

 

Silvija: Du, hvis vi snakker littegrann om disse nye data dilemmaene. Det første er vel egentlig dette med data som ressurs. Hva slags interessante data kan man da eventuelt tenke seg i deres produksjon og hvordan kan man bli data smart i deres tilfelle?

 

Knut: Jeg tror litt opp mot robotisering og automatisering så går du litt på AI. Vi har jo mange prosesser som vi har noen som sitter og følger med på denne jacket tendenser, at vi ikke har feil på den. Og nå installerer vi vision kontroll og så har vi kameraer og så har vi maskiner som stopper når vi har feil på produkter. Og den tankegangen må vi få opp hastigheten på det vi gjør, vi får opp nøyaktigheten på det vi gjør. Gjør jo at vår konkurranseevne øker og gjør at vi får en høyere outcut, vi får en høyere produksjonskapasitet. Så jeg tror at digitalisering og det vi har vært innom, internet of things, så er det jo ting vi må ta i bruk, og det er jo et hav av muligheter. Men det betyr endringsledelse, det betyr at du må gjøre noe annerledes i morgen enn det du gjør i dag. Og det er jo som vi vet, ingen endring uten frustrasjon. Så dette her er jo krevende for ledere og for den det angår.

 

Silvija: Men det er utrolig viktig å ta det første steget som du snakker om nå. Og jeg tror det er der man begynner å skjønne hva dette betyr i realiteten, litt sånn fra festtaler om digitalisering til hverdagen, hvor den hjelper. Og det er 3 veier å gå her. Det ene er å bruke teknologi til å skape nye effektiviteter. Det andre er å skape nye tjenester. Og det tredje er jo egentlig å jobbe veldig proaktivt med bærekraft. Ser du noen muligheter i hver av de bøttene?

 

Knut: Ja, det er klart produktene våre er jo sånn sett basisen for det vi gjør og der må vi være best. Og jeg har vært inne på nisjeprodukter og stadig nye og mer avanserte produkter. Tjenester og services er litt mer styrete enn man kunne ønske, noen ønsker å gjøre det selv men vi er også inne på servisering og ser at teknologien der gir oss mange muligheter. Men når det går til bærekraft, Michelin har en slogan som heter ”sustain mobility”. Bærekraft er i alt vi gjør og det er sånn at vi har jo flere strategier oppimot bærekraft. Vi ser nå at vi kan gjøre ting på våre produkter innenfor bruk av biomasse, altså resirkulerbare materialer, og vi ønsker at våre produkter skal være resirkulerbare. Det gjør på kort sikt at de blir litte granne dyrere, men vi ser at det flere og flere kunder mener det de sier er også villig til å betale noe mer for et mer bærekraftig produkt, så det er fremtiden. Vi er i gang med å jobbe med alt av produkter til den aksen. Men det er krevende, det koster penger og krever kloke hoder som gjør at det er vi ikke helt i mål med dette men det er jo også en kontinuerlig prosess som er en del av vår strategi.

 

Silvija: Jeg spurte deg om ditt viktigste prosjektet det siste året, også sier du prosjektleder for nye vevstoler, så blir det krevende å komme i mål på tiden. Og jeg så for meg en sånn stortingsgarasje historie. Men du sier at istedenfor på 3 år så kom dere i mål på tre og et halvt år. Hvis det er en grunnleggende, ny måte å produsere på så er det faktisk sjokkerende bra tidsstyring.

 

Knut: Ja, det er jo allikevel for eieren og om det en dag eller halvt år så er du over, så det er liksom litt den kom i mål på tiden og det å ha gode prosjekter og planer. Men med det klart at når da tilbakebetalingstiden er den samme slik at vi kan finansiere dette prosjektet på samme antall år så er dette en god case. Og da viser det jo også at om man da går inn og lager ny teknologi som gir nye muligheter så er det med å underbygge det jeg var inne på med strategien og det å forbli verdensledende, så må vi gjøre ting annerledes i morgen enn det vi gjør i dag. Så dette her var et prosjekt som var veldig tøft og ga mye overtid og grå hår på mange, men var veldig spennende å kjøre dette i havn. 

 

Silvija: Du Knut, hvis du skulle gi tips til andre selskap, nå er det ikke så veldig mange lignende selskap i forhold til alder, men det er veldig mange lignende selskap som jobber med noe som var tradisjonell industri i Norge, men som nå ser egentlig store muligheter i industri 4-0, også akkurat det som du også nevner de problemene dette bringer med seg også. Hva ville dine 3 beste tips være for å få til den endringen?

 

Knut: Jeg tror det å være bevisst på endringer er det viktig. Å få den complacency vi har med at vi har det jo greit i Norge, ikke sant. Og går det galt så har vi et sikkerhetsnett rundt oss. Så det er den sensor virgincy, men det er liksom veldig fort gjort å falle denne fella. Og jeg tror det å forstå at du må følge med og du må se hva som skjer i markedet, lytte til kundene dine og innovere i den retninga som er nødvendig. Det er forskjell fra helt nødvendig og rådet mitt til andre bedrifter er å starte som vi. Senke kostnadene og konkurranse så må vi jobbe smart. da tror jeg litt det her med å ta i bruk automatisering og robotisering, det å være med på digitalisering er ikke fornektene. Og du var inne på disse buzzwordene som vi har snakket om i mange år. Det skjer jo nå, nå er det jo faktisk mange eksempel når jeg går ut i fabrikken her nå på at vi jobber annerledes i dag enn det vi gjorde igår. Og det er jo da rådet da, at hvis ikke du virkelig kjører endringsledelse med det det innebærer så blir du fort en nummer 2, og det har ikke vi tenkt å bli.

 

Silvija: Hva var den største overraskelsen for deg gjennom covid?

 

Knut: Hvor uforberedt går det an å være. Var det overraskende at det skulle bli en pandemi igjen? Nei, men det virker nesten som at det var noe vi hadde glemt at vi hadde hatt før med svineinfluensa og litt forskjellig. Men så til som hjemmekontor og ta i bruk også der ny teknologi, teams var ikke kjørt inn før dette skjedde, Og takk og lov for det. Og det fungerer jo bare utmerket, så det har resultert i at vi nå jobber helt annerledes. Mange har lyst på hjemmekontor, det har vi alltid vært skeptiske til for da er det jo liksom hjemmekontor som noen da mener. Det vi nå ser er at det er mer effektivt, vi er mer på og mere av, det er lettere få tak i folk. Og jeg tror det blir før og etter covid-19, jeg tror vi kommer til å jobbe annerledes etter covid-19 og jeg tror også våre reisevaner kommer til å endres drastisk når vi ser hva vi egentlig skal bruke tiden vår på og hva vi egentlig vil bruke tiden vår på. 

 

Silvija: Har du et livsmotto vi kunne hekta på deg?

 

Knut: Jeg har mange. Jeg bruker mange ord og uttrykk, men jeg synes den er fin og som passer godt inn i disse tider hvor det er litt tøft for mange. ”det er i motbakke det går oppover”:

 

Silvija: Av og til veldig slitsomt, men sånn er det.

 

Knut: Sånn er det, så får man litt trim samtidig. 

 

Silvija: Veldig bra, Knut Mjåland fra 245 år gamle Mandals som da håper å feire 250 om litt.

 

Knut: Det gjør vi og det skal bli en alvorlig interessant fest. Hvor vi skal feire hva vi oppnådd og feire også var vi har tenkt å ta tak i videre.

 

Silvija: Veldig bra, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte på en endringsagent som aldri blir ferdig med endring.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne plassen på vårt online universitet Lørn.University

Quiz for Case #C0730

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: