LØRN Case #C0731
Hvordan lykkes med omstillingen?
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i cDynamics, Knut Inge Edvardsen. cDynamics er en maritim bedrift som fokuserer på skipsbygging, kompositter og fornybar industri. I episoden forteller Knut Inge om hvordan cDynamics, som startet opp for 5 år siden og jobber med kunder i en presset bransje med små budsjetter, forholder seg til digital transformasjon og endring. Han forteller også om hvordan de har tatt cDynamics videre fra en start-up til en etablert maritim bedrift.

Knut Inge Edvardsen

Daglig leder

cDynamics

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 41 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

Personlig er jeg kanskje litt typisk ingeniør. Tenker nok mer en jeg snakker. Faglig er jeg opptatt av entreprenørskap og synes dette er veldig spennende.

Hva er oppdraget til din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

cDynamics skal bli et kvalitets-fagmiljø. Jeg er først og fremst opptatt av å bygge et solid fagmiljø med relevant kompetanse for næringen.

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi lære fra deg?

Jeg tenker strategisk og langsiktig. Tenker på hvordan jeg og selskapet skal posisjonere oss for å være relevante. Det er alt for mye kortsiktig selskapsutvikling, mye på grunn av at selskaper styres ut fra kortsiktige resultater.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Man er nødt til å ha digital kompetanse. Samtidig blir det viktigere og viktigere å huske at fagkunnskap ligger i bunn og digitalisering er et verktøy. Et problem er også at alle blir mer og mer spesialiserte og det er få som har multidisiplin kunnskap.

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Gunnar Carlsson, Einar Øgrey Bransdal og Erna Solberg.

Hva skal du lære i år?

Balansere jobb/familie både for egen del og hvordan vi som selskap skal løse dette.

Ditt viktigste prosjekt siste året?

Å ta cDynamics videre fra start-up til etablert. Hvordan skape vekst.

Dine 3 beste tips til lignende selskaper?

1. Ikke fokusere på fancy tjenester som man selv ønsker å selge, forstå og fokuser på kundens behov 2. Vis initiativ, gjør noe gratis for noen og se hva som skjer 3. Vær realistisk – ha en fot på gass og brems samtidig

Hvordan går dere fra pilot til marked, fra startup til scaleup?

Vi har startet med en kjerne av personell.

Hvordan riggere dere for fremtiden, fra kort til lang sikt?

Kort sikt; ansetter 2 nye i år. På lang sikt søker vi organisk vekst. Selskapet vurderes å bygges etter partnermodellen kjent fra advokatbransjen.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Det er viktig at samfunnet åpnes opp så mye som mulig, men med hurtig lokal respons på nye tilfeller. Viktig at ikke frykten styrer, og at tiltakene er basert i kunnskap og ikke følelser.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Ja, men dette må myndighetene skape. Det må skapes en økonomi som baseres på «forurenser betaler».

Ditt livsmotto?

Se fremover. Lære av sine feil/selskapets feil akkurat passe mye, men deretter komme seg videre.

Hvem er du, personlig og faglig?

Personlig er jeg kanskje litt typisk ingeniør. Tenker nok mer en jeg snakker. Faglig er jeg opptatt av entreprenørskap og synes dette er veldig spennende.

Hva er oppdraget til din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

cDynamics skal bli et kvalitets-fagmiljø. Jeg er først og fremst opptatt av å bygge et solid fagmiljø med relevant kompetanse for næringen.

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi lære fra deg?

Jeg tenker strategisk og langsiktig. Tenker på hvordan jeg og selskapet skal posisjonere oss for å være relevante. Det er alt for mye kortsiktig selskapsutvikling, mye på grunn av at selskaper styres ut fra kortsiktige resultater.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Man er nødt til å ha digital kompetanse. Samtidig blir det viktigere og viktigere å huske at fagkunnskap ligger i bunn og digitalisering er et verktøy. Et problem er også at alle blir mer og mer spesialiserte og det er få som har multidisiplin kunnskap.

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Gunnar Carlsson, Einar Øgrey Bransdal og Erna Solberg.

Hva skal du lære i år?

Balansere jobb/familie både for egen del og hvordan vi som selskap skal løse dette.

Ditt viktigste prosjekt siste året?

Å ta cDynamics videre fra start-up til etablert. Hvordan skape vekst.

Dine 3 beste tips til lignende selskaper?

1. Ikke fokusere på fancy tjenester som man selv ønsker å selge, forstå og fokuser på kundens behov 2. Vis initiativ, gjør noe gratis for noen og se hva som skjer 3. Vær realistisk – ha en fot på gass og brems samtidig

Hvordan går dere fra pilot til marked, fra startup til scaleup?

Vi har startet med en kjerne av personell.

Hvordan riggere dere for fremtiden, fra kort til lang sikt?

Kort sikt; ansetter 2 nye i år. På lang sikt søker vi organisk vekst. Selskapet vurderes å bygges etter partnermodellen kjent fra advokatbransjen.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Det er viktig at samfunnet åpnes opp så mye som mulig, men med hurtig lokal respons på nye tilfeller. Viktig at ikke frykten styrer, og at tiltakene er basert i kunnskap og ikke følelser.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Ja, men dette må myndighetene skape. Det må skapes en økonomi som baseres på «forurenser betaler».

Ditt livsmotto?

Se fremover. Lære av sine feil/selskapets feil akkurat passe mye, men deretter komme seg videre.

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: cDynamics
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200609
Sted: AGDER
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Hvorfor plastik kompositt er vanskeligOff-shore vind Å ha et realistisk bilde på salg Å skape vekst

Litteratur:Leser lite. Anbefaler Gold rush Alaska på Discovery

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueeye Robotics

Lytt #C0731

Video for Case #C0731

Tekst for Case #C0731

Velkommen til Lørn.tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvia Seres og venner


SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Didgital Norway. Jeg er Silvia Seres og gjesten min i dag er Knut Inge Edvardsen som er daglig leder i SI Dynamics. Velkommen Knut Inge

KIE: Takk skal du ha

SS: Du har blitt anbefalt som en god endringsagent av node klyngen, en som klarer å både bygge selskap og business på basis av ny teknologi og kanskje litt nye organisasjoner, så det blir veldig spennende å høre om dine reiser og din motivasjon i denne samtalen. Vi begynner egentlig med å høre littegrann om selskapet ditt og så skal vi prøve å få plassert deg i det bildet der hva gjør SI Dynamics og hvordan det ble det til.

KIE: Ja Si Dynamics vi har holdt på i 5 år nå siden 2015 da altså vi vi holder til i Kristiansand og vi starta, vi var tre kolleger fra Umoe Mandal som starta firmaet så vi har jo begynt fra eller vi var kolleger i et verft og Umoe Mandal og som hadde et felles ønske om å starte noe eget og basert på det så gikk vi i gang vi hadde bakgrunn innen numerisk fysikk og struktur beregninger og CFD altså fagfelt da samme fagfelt og starta da firmaet spesielt inn mot de fagfelta.

SS: Numerisk modellering altså og så fortell hva er produktet?

KIE: Ja, produktet er altså vi er jo konsulenter, jobber for ja Marin Industri og Offshore Wind jobber vi mye for nå så det vi leverer er beregninger og simuleringer og at en båt for eksempel har de egenskapene han skal ha, at han går så fort som han skal at han er så lett som han skal og så sterk, altså skrogstyrke og design så vi veileder verft og designere i båtdesign, skipsdesign spesielt inn mot lette fartøy altså high-speed lightcraft er det et uttrykk som heter da er det jo mye båter i kompositt materialer aluminiums materialer og det spesielt der vi gjør mest da, men ellers så vår kompetanse er ganske bransjeuavhengig egentlig nå spesialiserer vi oss på Marin og Offshore Wind men vi kunne jobba innenfor mange bransjer rundt utvikling.

SS: Altså computational fluid dynamics er noe som vi har sterke miljø på blant annet NTNU. Jeg har hørt om superoptimaliserte propeller og rør og systemer. Bruker man det aktivt for eksempel til å tilpasse design av båter eller kan ikke du lære oss littegrann hvordan foregår en moderne båtdesign da.

KIE: Ja altså nå er mitt fag er jo strukturdesign så strømnings og CFD det er det en kollega som tar seg av på å utarbeide båt så er det jo da, altså strømningsberegning og CFD har blitt mer og mer brukt i skipsdesign. Tidligere så har det vært veldig fokusert på tauetank, slepetanktester fra NTNU og SINTEF eller andre slepetankene i Måløy, men CFD er et fint verktøy i parallell til og utforme et skrogdesign og da utfordringer innenfor spesielt det jeg holder på med med lette og lette fartøy og mindre fartøy er jo da at utviklingsbudsjetter er for små til å gjøre en så stor jobb som kanskje en ingeniør hadde et ønske om så det blir jo alltid en avveining mellom hvor mye man skal gjøre og et skipsdesign.

SS: Okay, også lagde dere dette selskapet og dere selger timer som da skaper supersmarte båter hvor man kan spare mange simulerings eller man kan spare mange test timer tenker jeg hvis man stimulerer en hel masse på forhånd ikke sant?

KIE: Ja det er jo vår på en måte salgspitch det at de som utvikler båter de må bruke penger på engineering fordi at de pengene de får man igjen i bedre design og i bedre ytelse og en båt også så vi jobber ofte med kunder og vi er i en veldig pressa bransje vi merker det og med tanke på små budsjetter og sånn så blir det en avveining ja, men vi jobber effektivt vi gjøre så mye vi kan for det de har tenkt å betale egentlig så ofte der vi ender opp og så har vi jo og, det klart vi har noen prosjekter der når du kommer til litt større båter også litt større budsjetter så blir det lettere å gjøre en ordentlig jobb da.

SS: Hva er den båten du er mest stolt av som du har påvirket?

KIE: Ja det må være Norges første bilferge i kompositt det da Barmen ferga den går til en liten øy rett sør for Stadt det bor 31 mennesker på denne øya i fjor fikk de ny ferge fra Måløy verft, så den har jo jeg gjort strukturdesign og kompositt og passiv brannbeskyttelse design på.

SS: Nå må du forklare de ordene også kompositt det tenker jeg er litt sånn plastikk, men hvorfor er det viktig og vanskelig og dette med passiv brannbeskyttelse.

KIE: nå kom jeg inn på veldig mye på en gang, men Norges første bilferge i kompositt det er den båten der. Den er da en fullelektrisk ferge, liten ferge på 30 meter tar 10 biler og går som sagt til en øy med ganske få mennesker på batteripakken på denne som ja to Tesla biler den er ikke spesielt stor utfordringen med det designet er jo da at hvis du går i forskriften og forskrift for skip så står det at hvis du designer din bilferge i stål så kan du bruke de her reglene som står der for da står det kanskje ti punkter avsett et veldig forenkle regelverket også så står det var det at hvis du finner på noe annet, hvis du gjøre noe annet enn det da må du inn i internasjonale imkoden og i solas er det noe som heter safety at sea, og IMDG kode er det noe som heter, farlig last i sjøen så hvis du har velger å gjøre noe annet enn et ståldesign på en bilferge så sendes du inn i et virrvarr av regler og som er veldig vanskelig for å forholde seg til også men da er en brems for utvikling av nye fartøy, men den båten den beslutningen ble tatt i 2018 at det skulle gjøre eller det var ikke min beslutning det var noen modige folk i Måløy verft og skipsreder Vidar Hop tok beslutningen om at vi skulle lagde den båten i kompositt og gikk i gang med prosjektet med ganske høy risiko for at det ikke ville bli godkjent, men deretter så nå er båten i drift og det er er gått veldig fint, båten er godkjent av Sjøfartsdirektoratet, du kan si det begrensninger på godkjenningen den den skal operere i Norge i fartsområde 2 heter det i innaskjærs , men man har da lykkes med å ta prosjektet i mål, bevist ovenfor Sjøfartsdirektoratet at et kompositt design er like sikkert som et stål design og hele den saken med sikkerhet det går bra på passiv brannbeskyttelse altså kompositt det brenner men står det brenner ikke, så det er hele utfordringen, men i denne fasen med passiv brannbeskyttelse, så blir det jo tester og risikoanalyse og aktiv brannbeskyttelse ble kompensert for eventuell manglende altså det var ekstra fokus på aktiv så totalpakken den er validert så like sikkert som en båt i stål.

SS: Beklager, her kan du litt for mye, det er litt vanskelig å henge med. Aktiv brannbeskyttelse betyr at det er malt i noe som ikke brenner, brannarapter og sprinklersystemer og passiv betyr noe annet?

KIE: ja det blir kanskje litt teknisk aktiv brannbeskyttelse vil si sprinkleranlegg eller skumanlegg på en båt, det er noe som utløses hvis det brenner. Passiv brannbeskyttelse er egenskapene til f.eks en vegg.

SS: Så det kan være malingen?

KIE: Ja altså hvordan materiale reagerer på en brann.

SS: Jeg har lyst til å spørre deg om kompositt, hjelp oss å forstå litt mer. Det er plast polymerer, jeg er ikke sikker på hvordan det er satt sammen og så er det sånn at det ikke ruster og er det sånn at det er lettere og holder kanskje lenger enn stål?

KIE: Ja, kompositt det er laget av glassfiber eller karbonfiber. Ja, armert plast, det finnes en god del verft i Norge som lager de båtene og fritidsbåtbransjen bruker materialet, så en typisk fritidsbåt er en glassfiberbåt. For større båter så blir det litt mer krav og de gode egenskapene er da at det er et veldig lett materiale egenvekten er jo ca. 1500 kg per kubikk i motsetning til stål som er 8000, så det er en veldig stor forskjell og på bestandighet så har du det at komposittmateriale de varer og et godt eksempel på det kan man bare se på fritidsbåter og folk har fritidsbåter fra 50-tallet og det er ikke noe galt med materialet, slitasje finner du, men materialet holder og levetid på 70 år uten korrosjon eller sånne ting så det får du ikke i verken stål eller aluminium.

SS: Spennende, også designer dere en ferge som da er ca 30 meter ti biler og mennesker og er det noe i veien for å oppskalere dette her?

KIE: Nei det er jo neste prosjekt håper jeg at det konseptet, båten kan skaleres opp til 40 m mener jeg, og 16-20 biler. Hvis det skal bli større enn det så må det utvikles et nytt konsept eller en større båt og jeg tror kompositt kan bli veldig attraktivt og få ferger opptil 80 m, de små og mellomstore ferger med elektrisk drift da er kompositt et veldig attraktivt materiale.

SS: Veldig kult. Dere der fem stykker som jobber hos dere SI Dynamics og hvordan tenker du egentlig oppskalering av bedriften.

KIE: Ja det er noe som vi snakker mye om internt, hvordan skal vi ta det videre? Man begynner liksom tre kolleger og så skal man ta det videre derfra og det å få inn folk å lære opp og få ut i arbeid samtidig som man er okkupert selv det du en utfordring, men vi jobber utifra en plan om organisk vekst. Vi må få en og en mann eller kvinne i arbeid og jobbe for å bygge firmaet, flere kunder, større nettverk. Og på den måten så ser vi jo at det har vært en endring de siste fem åra at for hvert så har du flere kunder som tar kontakt hvis det er noe, og det blir mulighet for å ansette flere.

SS: Du er en teknologi som gjør i konstruksjoner og materialer. kan ikke du fortelle littegrann om utdanningen din av veien egentlig derfra til SI Dynamics?

KIE: Ja, jeg har bakgrunn som byggingeniør fra Høgskolen i Bergen 2002-2005. Deretter så jobbet jeg 5 år i offshore altså i Able i Bergen innenfor modifikasjonsprosjekter og norsk sokkel. Parallelt med dette tok jeg mastergrad i Stavanger på konstruksjon og materialer og flytta til Kristiansand. Der begynte jeg i jobb i Kongsberg devotek som hadde en avdeling i Mandal, et konsulentselskap og der lærte mye om det er drive konsulentfirma, så mye av bakgrunnen min i konsulentarbeid det har jeg fra Devotek. Devotek i Mandal ble dessverre nedlagt i 2012 før jeg begynte på Umoe Mandal. Så det er egentlig min jobbhistorie.

SS: Også har jobben blitt Hobby.

KIE: Ja, det blir sånn, som grunner så blir jobben hobby å startet sitt eget da tar det mye er din tanke hele døgnet.

SS: Det blir hobby og livet og familien og alt.

KIE: Ja så alt bare roter sammen i en stor suppe, men det er trives veldig med det å starte sitt eget og den positive delen av, altså engasjement og initiativ, det trives jeg veldig godt med. Og det å finne på noe nytt det er kanskje det som driver meg

SS: Hvem har inspirert deg på veien? Du har gitt meg tre veldig fine navn og jeg har lyst at du skal fortelle litt om hvorfor. Den ene er Gunnar Karlsen fra Måløy verft, en andre er Einar Brandsdal fra Netthandelen og så er det Erna Solberg og grunn til at jeg smiler er at du er fjerde person fra GCE Node gutta som nevner Erna Solberg som et forbilde så hun har en ordentlig følgerskare i Agders teknologer.

KIE: Jeg skal begynne med Erna Solberg. Nei du ba meg finne på tre så Erna Solberg tok til slutt fordi at det kanskje ikke den grunnen som de andre har sagt, jeg opplever henne som en trygg leder, som et forbilde med tanke på den roen hun har. Hvordan forholde seg rolig å tenke logisk sammen når verden raser sammen, og kanskje alle ledere har det sånn til tider men den utfordringen Erna Solberg har hatt er jo mye større enn den jeg opplever selv om det kan føles som om ting er alvorlig av og til. Også når jeg ser Erna Solberg spille Candy Crush og Pokémon GO også tenker at det var veldig sunt at hun må ha en veldig sunn ro, så det kanskje inspireringen at selv om verden raser sammen har hun en sunn ro og det er inspirerende.

SS: Og så var det Netthandelen og Måløy verft de har du snakket om forsåvidt, men si littegrann om hvorfor du synes eieren er kul.

KIE: Jeg inspireres av Einar Brandsdal i Netthandelen han er en dyktig forretningsmann og så er han jo egentlig ganske politisk aktiv i Kristiansand og jeg synes det er bra at man tørr og å si meninger og han inspirerende ble, han virker som en personlig integritet og meningers mot, så det er inspirerende med han. ellers så har jeg og nevnt Gunnar Karlsen, som en kjent personlighet i Måløy og Vestlandet han eier Måløy verft og et 20 talls firmaer i Måløy, og han er sånn vanvittig kraft inn for grunderskap, han er jo over 70 år, men du skulle tro han var 20 med det engasjementet og jobber fremdeles 12 timers dag 6 dager i uken, om det sunt det skal ikke jeg si, men men han har et vanvittig drivkraft og det er nesten ingen firma i Måløy som han ikke en involvert i og betyr utrolig mye for lokalsamfunnet, og jeg tror mye av det som driver han det er en omsorg for lokalsamfunnet. Han drives nok av entreprenørskap også, men han har en fin balanse mellom det å gjøre noe for et lokalsamfunn og gjøre noe for noen andre og det synes jeg er veldig fint.

SS: Har du noe du har lest i det siste? Noe du kunne gitt til våre lyttere som en liten gave?

KIE: Ja jeg er småbarnsfar og har litt lite tid så jeg leser veldig lite, bare sånne jobbting, men hvis jeg skal slappe av på kvelden så setter jeg meg ned og sett på Discovery og Gold Rush Alaska, da ser jeg på gutta som finner gull, så det synes jeg er gøy.

SS: Og du sier også der dette skal kanskje prøve å lære i år er, dette med å balansere jobb og familie?

KIE: Ja, nei det er utrolig vanskelig i samfunnet i dag tror jeg balansere jobb og familie for alle krever mye, mer enn den tida du har og hvordan skal du klare å håndtere det, jeg går egentlig tilbake til det som Erna Solberg at hvis du klarer å finne et stille sted, noe som gir deg ro. Hvis du har det så tåler du kanskje at det er mye kaos det blir jo fort når du holder på med firma, at du har mange jern i ilden og det er jo veldig bra at at det skjer mye, men av og til så blir det jo for mye.

SS: Litt av problemet er, jeg har fire unger, de er ikke så små, men det er ikke stille hjemme heller ikke sant, så det er vanskelig å finne tidsrom som du kan defineres som stille tid ikke sant og det er en balansekunst.

KIE: Ja, jeg sitter og spiller sjakk på mobilen så, prøver å koble av litt ikke sant.

SS: Om disse nye datadilemmaer, jeg ikke lyst til å spørre deg noe som ikke er så mye skrevet om her, men digitale tvillinger og måten å datasettet disse ships design, sånn at det kan brukes ikke bare til å optimalisere design, men kanskje optimalisere drift og vedlikehold. Har dere lekt med tanken?

KIE: Ja vi har egentlig sett en god del på det, og da spesielt med tanke på type skipsovervåkningssystemer med tanke på energiforbruk. at man da monitorerer i sanntid hvilket forbruk man har for å få kontroll over palmetre i det forbruket. Så det er det har vi sett en del på også også ser vi jo at det er veldig mange som holder på med det så det kommer veldig mye forskjellig, og de store firmaene som også, altså Rolls Royce og andre store leverandører til marin bransje de er jo på den så det er der er det mange løsninger og så kommer det mange. Så for vår del så har jeg ikke funnet mange forretningsmuligheter akkurat der for oss. Kanskje det kunne vært mulighet å gi input til sånne system, vi kan analysere i detalj hvordan en pumpe oppfører seg med tanke på energiforbruk og kunne varsle, altså frekvenser i systemet måler jo en varsling i systemet kan fortelle om hva som skjer i komponenten. Så vi kan nok gi noe input i sånne ting med simuleringer men har egentlig ikke funnet vår fot i den bransjen der.

SS: Hvis vi også nevner ikke Norges unike muligheter, men kanskje Sørlandets unike muligheter også du har valgt å jobbe med skip sikkert for en god grunn. Klarer dere å utnytte det i et system, er det noe økosystem hvor man lærer av hverandre hjelpe med å finne kunder for hverandre? Er det mye tradisjon man kan bygge fremtidig på? Si litt om hvorfor er det du snakker om omsorg for lokalsamfunnet men kanskje også nå skal jeg si ambisjoner for lokalsamfunnet.

KIE: Nei altså vi har jo hatt et veldig godt maritimt miljø og på Sørlandet og spesielt i Mandal med Unoe Mandal og båtservice, GOT som det heter nå. Og det er utrolig viktig å ta vare på, det har nok blitt nedbygd de siste 30 åra man hadde og Kristiansand verft der Color Line er i dag. Så den industrien har blitt nedbygd på Sørlandet og tyngdepunkt er definitivt på Vestlandet. Og utfordringer for sørlendinger er jo at alle kjenner hverandre på Vestlandet og så kommer man til sørlendinger og kjenner ingen når man kommer i gang. det kan være en utfordring med sånne type nettverk og det å stå utenfor det tett bransjenettverk det er vanskelig vanskelig spesielt med maritim bransje tror jeg.

SS: Du når jeg spurte deg om stimulering av innovasjon og grunderskap så ved 2-3 anledninger så nevnte du for meg at det burde være mer attraktivt å investere i startups og mindre attraktivt å investere i eiendom. Du ser det kanskje ekstra mye på Sørlandet?

KIE: Ja vi får vi treffer en god del startups, vi er jo en startup selv, men vi treffer og firmaer som har et produkt som trenger penger og som ønsker å ta det videre og det er en del. Jeg kan ta et eksempel med et firma som heter WAF Oil som vi har jobbet mye for i Trondheim, som da lager bølge-foiler for skip og de hadde en visjon på folkefinansiering og fikk inn 4 millioner kroner på kort tid fra privatpersoner. Men det er jo da småinvestorer, privatpersoner som skyter inn 10 og 20 tusen kroner som står klar, det står ingen store folk med mye penger klar til å gå inn. Jeg har i hvert fall ikke sett de. Så den der synes det er litt merkelig av og til at detvirker som privatpersoner er mere klar for å investere enn investeringsselskap og sånt.

SS: Jeg tror at problemet er at investeringsselskaper og finansfolk har blitt godt vant da, hvor det er mindre risiko i eiendom og det er enklere, så du vet veldig lett hva du skal se etter du kjenner igjen eiendomsprosjekter mye lettere enn det du kjenner gode teknologi prosjekter ikke sant. Og jeg tror det er kunnskap som vi må ha hos folk med penger om hvor den i fremtiden går. For de som lykkes med teknologi for en utrolig mye større avkastning og vi har noen unike muligheter fra Norge internasjonalt også så det er noe med og finne de som har god tid og mangler kunnskap og så bygge den kunnskapen hos dem tenker jeg.

KIE: Ja jeg tenker det at eiendom det er jo trygt og godt, men det er jo ikke noe vi kan selge til utlandet, vi kan selge til hverandre. Norge trenger noe vi kan selge til utlandet og det ligger i teknologi. Så jeg håper at flere ser den og at de som sitter på penger og at investeringsselskaper oså tar en aktiv rolle.

SS: Enig. Avlutsningvis littegran om dere og den siste krisen. det har vært en omstilling på steroider for hele samfunnet og jeg har lyst til å høre med dere om dere ser noen muligheter?

KIE: Ja har egentlig vært i fullt aveie hele gjengen og en veldig travel periode så for vår del så var det egentlig bare ekstra travelt at vi måtte være hjemme og håndtere hjemmeskole og sånt samtidig som vi skal jobbe, men vi har ikke merket noe bortfall av kunder og arbeide men det kan godt være at det kommer senere. Så jeg er spent på hva som skjer til høsten hva som skjer da om vi mister prosjekter som kommer utover høsten eller at vi mister prosjekter som da ikke kom. Det for vi se, men er egentlig positiv og vi jobber ganske hardt med å orientere oss utover spesielt innenfor offshore wind er det et europeisk marked vi jobber med. Altså et marked rundt Nordsjøen og aktivitetene rundt der og vi ønsker å konkurrere på lik linje med danske og nederlendere og engelskmenn og jobbe veldig hardt for det. Offshore Wind de stopper ikke opp også, de store prosjektene de kommer og det er egentlig bare komme seg med på de.

SS: Veldig bra. Hva ville være dine tre tips til selskaper i omtrent samme fase vært i forhold til god vekst?

KIE: Nei du må ha et godt produkt altså kvalitet og vite hva du skal selge og hvem du skal selge til. Vi er ingeniører her og våres problem er jo at vi kan bli opptatt av fancy ting som kunden ikke trenger og den parallellen kan man jo ha i alle bransjer at man blir opptatt av hva man har lyst til å selge og ikke hva kunden ønsker. Ellers så er det jo være initiativrik, vær der ute å snakk med folk, hold trykket oppe og da skjer det ting. Det er av og til at jeg ikke har hatt tro på ting f.eks. at kunder som du har tatt kontakt med som du vet har noen andre som jobber for dem, vi har søkt nye prosjekter til Innovasjon Norge og forskningsrådet og ikke nådd opp av og til, men samtidig når du ser på ting etterpå og til og med det du egentlig mislykkes med det kommer tilbake. Folk du snakker med, søknader du skrev alt bidro til at du kom deg videre og ofte så kommer det noen og ringer deg to år etterpå og så og så sier du husker du meg liksom. Så ting tar litt lang tid, men det kommer tilbake så det er kanskje viktigste å ikke miste motet på grunn av at ting ikke skjer umiddelbart for at man må ha et realistisk bilde på det med salg det tar lang tid.

SS: Ting tar tid og nothing good goes to waste er også noe man har lært, på lang sikt lønner det seg. Hvis du skulle gå til printe en liten sånn livsmotto over PCen din angående grunderskap og teknologi og innovasjon hva ville det vært?

KIE: Nei da tenkte jeg det å se fremover både live og på sitt eget liv og firmaets liv altså se fremover og ikke styre etter bakspeilet, komme seg videre må bare lære av sine feil og selskapets feil av hva man mislykkes med, til en viss grad men, men det viktigste er å komme seg videre og prøve neste dag og så glemme at det ikke går det er det viktigste.

SS: Knut Inge Edvardsen det var utrolig spennende å snakke med deg. Jeg har lært masse om nye båter og omsorg for lokalsamfunnet, men også ambisjoner på vegne av det. Tusen takk for at du var med oss i Lørn serien om endringsagenter.

KIE: Takk skal du ha.

Du har nå lytte til en podcast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn, nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university


Quiz for Case #C0731

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0731 OCEANTECH Hvordan lykkes med omstillingen? - med Knut Inge Edvardsen

1 / 3

Hva gjør Knut Inge Edvardsen og hans kolleger i selskapet Sea Dynamics?

2 / 3

Hva er den båten Knut Inge Edvardsen er mest stolt av å ha gjort strukturdesign på?

3 / 3

Hva vil Knut Inge gjerne se mer av på investeringsmarkedet?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her