Velkommen til learn.tech en læringsdugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og digital Norway. jeg Silvija Seres og gjesten min i dag er Tom cantero som er administrerende direktør i Air products. Velkommen Tom.

Tom Cantero: takk for det.

Silvija: Vi har en ca 30 minutter lang samtale foran oss hvor vi skal prøve å finne ut hvordan du og dere i air-products er endringsagenter, og hva tilsvarende selskaper kan lære fra dere. først skal vi snakke om deg og air products. Hvem dere er og hvorfor folk kjøper produktene deres. og så skal vi snakke litt om langsiktige trender innenfor bransjen din og hvordan du ser de største mulighetene fremover, Digitale eller otherwise. Og så skal vi snakke litt om den der sjokk stillingen som vi ser nå med covid og Hva slags endringer som blir påtvunget og som kanskje er veldig gode for oss også. litt sånn hva har vi lært av dette her OK?

Tom: Ja

Silvija: Så vi begynner egentlig, og jeg skal kanskje også si at du blir anbefalt som en god endringsagent av GCE NODE som er da en lokal og Global klinge. lokal i Agder området men som har noen av de beste bedriftene med spennende, ny måte å bruke teknologi på innenfor Maritim som det vi har snakket med. store internasjonale muligheter egentlig for alle er fellesnevner. Så hvis vi begynner Kan ikke du fortelle littegrann først om air-products. Hva er selskapet? Hva lager dere og Hva selger dere?

Tom: air-products er navnet på våre eiere egentlig. så air-products er verdens 3. største Industri gasselskap og de er på new york-børsen. New York stock exchange. og de har eksistert siden 1940, så de er kjent. vi her i Norge, i Kristiansand, vi er Air products AS som er norske grenen av air products så vi konsentrerer oss som kanskje typisk norsk shipping, maritim, olje og gass. Så vi har etter hvert tatt en posisjon i air products systemet som å være en hub for olje og gass internasjonalt.

Silvija: OK og hva gjør dere da? hva selger dere?

Tom: vi selger i første omgang generatorer, altså nitrogen generator altså det er teknisk utstyr som fremstiller gass ombord i båten eller ombord i plattformen.

Silvija: hvorfor nitrogen?

Tom: for det er både et krav fra myndigheter og klasseselskap for å sikre last sånn at du ikke får en eksplosjon ombord. så nitrogen, Hvis du har en farlig last på et skip for eksempel, så vil nitrogen være med på å motvirke eksplosjon, fordi at den har den egenskapen at den fordriver da oksygen for å si det enkelt. og dermed eliminerer du da sjansen for at en eksplosjon skal oppstå.

Silvija: så du pakker inn det som er brannfarlig i et lag med nitrogen. Hvordan får du nitrogenet til å holde seg der?

Tom: Ja, det er et godt spørsmål og du må noen ganger, for dette skjer spesielt over lasting og lossing, Så du følger egentlig prosessen når lasten Gå ut av båten så sikrer du med nitrogen, og når man kommer ombord i båten så sikrer man med nitrogen. Så du følger på en måte lasten. Du pumper det inn sammen med lasten og ut med lasten.

Silvija: men er dette oppå oljen og gassen?

Tom: Ja det er oppå ja, for det vil jo være et slags rom over lasten. så det er med på, la oss si, nøytralisere eller såkalt innert. som gjør at man får et trygt lasseloss. 

Silvija: og dere har disse generatorer som er veldig gode på å lage alt nitrogenet og til å legge det der det skal være.

Tom: Ja og det som er litt fascinerende der er jo at det er såkalt membranteknologi, sånn at du bruker egentlig den lufta som vi to puster inn nå, Silvia. og den lufta som er rundt oss er jo allerede full av nitrogen, det er vel 74-75 prosent så det vi egentlig gjør er å filtrere vekk alt det andre sånn at du sitter igjen med ren nitrogen. så egentlig, litt sånn flåsete sagt, så selger vi luft. men det er jo billig, billig og bra.

Silvija: Ja det å selge luft og å selge vann, Det blir store businesser etter hvert. men OK så hva er det i Air products AS sin historie som har gjort at dere har valgt denne posisjonen?

Tom: Det begynte med en grunder som heter Oddlei eidjord, han er over 90 år gammel og lever fortsatt her i Kristiansand, bor her. Han startet i 1970 og han hadde jobbet i Høg i Oslo tidligere, også så han at det kom til å komme et krav. Han fulgte med på hva var den internasjonale maritime organisasjonen ville gjøre for å forhindre eksplosjoner som vi hadde sett da opp igjenom 60-tallet, at skip forsvant. det var ingen blackbox og ingen visste Hvorfor. etterhvert så fant de ut at jo det måtte jo være fordi at det ble eksplosjoner på grunn av gassing. og da bare revna hele båten og hele dekket på båten, alle forsvant i sjøen. så hvis man skal lage det bildet, så var det det som skjedde. Og det da satte man seg ned rundt et bord og fant ut hvordan. Og da fant man et produkt som het inert gass, som egentlig Var eksosgass som har den samme egenskapen at den på en måte fjerner oksygen. litt som Hvis du er i garasjen og har glemt å åpne garasjen mens Bilen går på tomgang så vil jo Du ikke få oksygen da. Akkurat det samme mekanismen egentlig da. at du forhindrer eksplosjon fordi du fjerner oksygen. men så på 80-tallet så fant vi ut at det måtte jo være mer moderne måter å fremstille inert gass på. Og da var det noen flinke ingeniører her som hadde lest seg opp og funnet ut at på land så brukte man, hadde man begynte å bruke nitrogen som et inert gass middel. og da kom vi i kontakt med det som i dag er air products, og spurte om vi kunne få et møte med de, og fikk det. Og de viste oss de membranene som er da de filtrene som tar luft, som jeg sa, som vi puster inn og kan da spalte ut nitrogenet. og så beholder vi den også er på en måte resten historie. for da var vi de første i verden faktisk som puttet nitrogen anlegg, fremstilt av membranteknologi, ombord i skip og ombord i plattformer.

Silvija: Okei, så sånn tok vi med nitrogen generasjon til havs og dere har et stort internasjonalt Marked eller Hvem kjøper fra dere?

Tom: Ja, altså i all hovedsaklighet er det eksport. så vi lever i Norge så er det stort sett bare Nordsjøen og der er vi markedsledende i Nordsjøen, Men resten av eksport og da er det internasjonale skipsredere, oljeselskap, energiselskap.

Silvija: Veldig bra. Kan ikke du si littegrann om Tom også?

Tom: Tom? Om meg?

Silvija: Hva slags bakgrunn har Tom ja?

Tom: Min bakgrunn opprinnelig så var jeg jo maskinsjef på båt selv. Og så når jeg startet familie tidlig på 90-tallet, så begynte jeg å jobbe i et bittelite grunderselskap som jobbet med skipsutstyr, og Der var jeg i 9 år. og så begynte å jobbe med sånn Automasjon til skip, så jeg har egentlig alltid jobbet med skip. Så begynte jeg å jobbe med cctv kamera overvåking. Var markedsdirektør i en bedrift som het Hernes i 6 år hvor vil leverte kamera overvåking til også til Maritim og off shore. så drev jeg heggelunds Norge i tre år før jeg begynte her da for 11 år siden. så I alle disse årene så har jeg jobba med den samme bransjen da, bare med litt forskjellige produkt.

Silvija: Hva er de største mulighetene som du ser for dere fremover?

Tom: jeg tror jeg aldri har sett større muligheter enn det jeg ser nå. fordi at det er jo drivere som skal på en måte nøytralisere karbon, altså emitions, utslipp fra skipsflåten. hvis du tar skipsflåten, Hvis det hadde vært en nasjon, alle verdens skip hadde vært en nasjon, så hadde det blitt nummer 7 i verden som største forurensende nasjon. så Det er ganske mye å ta av. og så har jo allerede da gjennom IEMO så har alle som driver med skipsfart forpliktet seg til å kutte utslipp drastisk mot 2025 og 2030. i første omgang så er det mest svovel og NOx men også CO2. Det betyr at vi må begynne å se på, Og det er allerede satt i gang å se på alternative drivstoff som disse båtene skal gå på. Og alle disse alternative drivstoffene er mere eksplosjons farlige på en måte, enkelt sagt. Og det betyr at nitrogenbehovet bare blir større og større. Så det driver bruken av nitrogen til havs opp, så derfor så har vi aldri sett flere, større og flere muligheter enn vi ser nå. Og vi er altså markedsledende på dette her. Vi jobber hele tiden med å være først, være best og å se trendene fort. Hva som vil skje.

Silvija: Også carbon capture. Hvordan spiller nitrogen en rolle der, og hva gjør man da?

Tom: I første omgang så er det indirekte fordi at hvis en båt har gått på tradisjonell tungolje så vil den forurense veldig. Men hvis den da blir en hybrid, som du kan kalle det, som en gul fugl, at den vil både kunne gå på tungolje og naturgass, LNG. Så har du bidratt i den forstand at hvis den skal gå på både heavy fuel og LNG, så må du ha nitrogenet for da kjører du igjennom de fuel rørene som går til motoren. Så det blir på en måte sånn mini laste håndtering av de samme grunnene til at du må ha det for å få lasten trygt fra A til B så må du også ha nitrogen for å kunne kjøre en hybrid båt, sånn at du ikke kan få eksplosjon i maskinrommet. Så det er veldig enkelt forklart, det er selvfølgelig veldig mye detaljer her som ikke vi sikkert har tid til å gå inn på, men du kan si den enkle forklaringen er det.

Silvija: jeg også litt nysgjerrig på det miljøet som dere hører til om det er GCE NODE eller om det er Agder generelt. Det virker som om det er en sånn god vugge for nisjeselskaper innenfor både Maritim og ny energi. Får dere noe glede av det? Er det noe dere bruker aktivt?

Tom: Ja altså, det er mye å dra veksler på i den klyngen som er her nede. hvis vi er mange små nisjebedrifter som er innenfor for, eksempel offshore, så er det lettere å få tilgang på bedre kunnskap, bedre kompetanse, bedre kommunikasjon med for eksempel universitetet og sentrale myndigheter, departement, alt. du er litt større enn en liten enhet her. Her er vi 65 mennesker her, men hvis vi tar med alle klyngen, hvor du har hundre bedrifter, så blir det straks mange, mange flere.

Silvija: Vi snakket så vidt om hvordan teknologien endrer deres fremtid. Og da snakke vi om, litt sånn miljøteknologi kanskje eller miljø behov i forhold til hybrid skip og sikkerhet til sjøs. Kan ikke du si til meg om det er noe relatert til data og er det noe data som vil gjøre dere bedre i stand til å levere tjenestene deres?

Tom: Ja, den tradisjonelle modellen av å fremstille nitrogen, den er ganske mekaniske, den er ikke så veldig mye man kan gjøre noe med egentlig. Det er en kjemisk prosess som har vært der. Så det vi kan gjøre noe med er som du sier data og måten vi bruker data på, både med tanke på fjernovervåking, å samle signaler, å se driftstrender, fjernovervåke anlegget så du kan se performance, du kan se at alle membranene puster, for eksempel. For det er litt som lungene at du er en slags, du kan gå inn og se om det er full kapasitet på membranen og hvis ikke det er det, så er det kritisk for skipseierne for da klarer de ikke å få nok nitrogen til å gjøre det sikkert. Og det gjør vi med å bruke signaloverføring og datakommunikasjon. Så det er et eksempel, et annet eksempel er at vi kan være mer effektiv på pletten når du skal gjøre service på anlegget. For vi har et svært verdenskart hvor vi kan se 2000 skip som har våre systemet, de lyser opp på kartet så ser du plutselig at ”OK, her 160 skip på plass i Singapore skal laste eller losse, hvis to av de har et service problem så kan vi raskt komme til begge to” og det er en helt ny verden i forhold til sånn som det var bare noen få år siden.

Silvija: Hvis vi beveger oss mot ledelse og det som gjør dere til gode endringsagenter. Kan ikke du si litt om hvor mange dere er og hvordan utvikler dere organisasjonen?

Tom: Jo, jeg tror akkurat nå at vi er ca 53 fast ansatte her, og så har vi 12-13 innleide. Så har vi 40 ingeniører som sitter her på kontor og så har vi 15 på verksted. Også bruker vi også verksted i Romania som en underleverandør. Også har vi også et lokalt, et annet verksted, her i Kristiansand som en underleverandør. Så, som vi gjør det at vi bruker veldig mye tid på standardisering, vi bruker mye tid på 3D modellering. Sånn at vi kan finne en standard som passer til en viss størrelse skip, og kapasitet. Også kan du på en måte bruke den og så hvis du skal opp i dimensjon så er det på en måte å standardisere den veien igjen. Så den største avdelingen her nå er jo den tekniske avdelingen. Så vi er veldig mye en engineering kapasitet, men så har vi jo vårt eget design, design ingeniører og prosjektingeniører og vi har våre egne selgere, så alt fra A til Å med produkter gjøres i Kristiansand og resten får vi fra underleverandører. Og siste sammenstilling gjør vi også her i Kristiansand på verksted. Men hvordan vi ser på, og jeg har allerede nevnt at vi legger til rette for det grønne skiftet til havs, vi sikrer liv og last. Det er liksom den ledestjernen, det er derfor vi går på jobb. Også prøver vi å få ned energiforbruket sånn at, for på et skip så har du ikke strøm, så for å lage strøm så må du ha med hjelpemotor en generator der og. Hvis du har effektive anlegg så bruker du mindre energi for å få frem den samme mengden med nitrogen, så vi jobber veldig med å jobbe ned de efficeny tallene, altså effektivitet kvotienten. Så der går det mye energi og så har vi de siste tre årene har vi jobbet veldig mye med det vi kaller for ”lifecycle”, det betyr at vi følger hvert anlegg fra vugge til grav. Vi følger med hvert unike anlegg med en egen avdeling som passer på at alt er oppe og går. Du har fjern diagnose, du garanterer oppetid for kunden, sånn at det ikke kommer en situasjon, for det veldig kritisk hvis du kommer til havn og du ser at ”oi, vi har ikke nok nitrogen”, da begynner det å koste penger, så vi gjør det for begges del egentlig da, men selvfølgelig med kunden i fokus.

Silvija: veldig bra. Hvis vi nærmer oss nå den situasjonen vi er i nå med covid. hva var den største overraskelsen for dere? Jeg hører at shipping er ganske berørt av det. hvordan påvirker det dere?

Tom: ja, vi snakket litt om det i dag. vi har jo klart å levere så godt som hundre prosent av det vi skal levere gjennom covid, og da har altså 70% av administrasjonen, 65% av administrasjonen har hatt hjemmekontor. Men verkstedet har, de har jobba for fullt, de har gått to skift. Men salget har på nysalg, altså nye anlegg som kommer inn, har gått veldig bra fordi at våre hovedmarkeder er i hovedsak Korea, altså sør-korea, Kina og Japan og de landene var veldig rask til å komme opp igjen etter covid, særlig korea. Og det er det største markedet vårt, og der har vi tre man, vi har egne folk der så vi trengte ikke sende noen herfra, så vi var litt heldige rett og slett. Men jeg nevnte i stad at vi har en sånn lifecycle avdeling, der merkes det at salget bremse mere opp for det går mer på inntjeningen her og nå hos hvert skip. Og da bestiller de ikke fullt så mye som vi hadde trodd de skulle, så der merker vi det. Men ellers så ser jeg også at som sagt vi var 60 + prosent med hjemmekontor i to og en halv måned og det fungerte forbausende bra og veldig mange ble gode på IT fort.

Silvija: Er du litt stolt?

Tom: Ja, jeg er veldig stolt av det, men samtidig litt ydmyk i forhold til at det har sakpt store problemer for hele bransjen og hele næringslivet i den vestlige verden. Så det er jo synd sånn sett, men jeg er jo stolt for at vi har klart oss så bra, så det er klart.

Silvija: Du Tom, har du et lite livsmotto som vi kan feste på deg?

Tom: ja, altså jeg har jo tenkt hele tida å være positiv og ydmyk og nysgjerrig. Det er de tinga som jeg føler er et motto for meg. Den dagen jeg ikke har en av de tre, eller helst alle tre, når jeg våkner på morgningen så har jeg ikke ne god dag. 

Silvija: veldig bra. Ydmyk, nysgjerrig og positiv. Veldig bra, Tom. Utrolig spennende egentlig å høre om et produkt som vi på en måte har kjent til lenge men som bare blir mer og mer relevant om hvordan man skaper vekstmuligheter med et sånt unikt norsk utgangspunkt.

Tom: Kan jo si det at vi gjorde en beslutningen her for en 10 års tid siden, at om vi skulle, for vi så at en del andre som drev i samme bransje som oss, gikk bredere ut og hadde flere produkter å tilby. Da tok vi en beslutning om at vi vil forbli smale og altså å forbli spesialist og ikke generalist, det tror jeg har vært en veldig viktig beslutning for oss.

Silvija: Veldig bra. Norge er et land for spesialister og spesielt interesserte men det er de som klarer å utnytte nettopp den styrken, som klarer å vinne internationally posisjoner. Sånn som dere gjør. Kjempespennende å snakke med deg Tom Cantero fra Air products Norway. 

Tom: Tusen takk for det.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University.