LØRN Case #C0733
Standardisere gjenbruk
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Egil Myr som er daglig leder i Engineering Systems. I Engineering Systems har de siden 1999 hjulpet kunder med å håndtere komplekse prosjekter på en effektiv måte, blant annet gjennom deres software Once. I episoden forteller Egil om hvordan de gjennom strukturert håndtering av produkt og prosjektinformasjon legger til rette for arbeidsprosesser basert på standardisering og gjenbruk av produkter.

Egil Myr

Daglig leder

Engineering Systems

"Jeg er uredd når det gjelder tekniske utfordringer – ser muligheter, er løsningsorientert og ganske god på gjennomføring. Kan faktisk ikke huske å ha gitt opp noen ting jeg har hatt tro på"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 40 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

Har vært interessert i teknikk så lenge jeg kan huske. Startet med programmering i 1974. Er uredd når det gjelder tekniske utfordringer – ser muligheter, er løsningsorientert og ganske god på gjennomføring.

Hva er oppdraget til din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Vi har gjennom over 20 år hjulpet våre kunder med å håndtere komplekse prosjekter på en effektiv måte. Vi utviklet tidlig programvareproduktet Once, og nå er Once 360 snart klart for markedet.

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi lære fra deg?

Prøver å legge til rette for at bedriften fungerer; forstå kunders situasjon og behov, bidra med organisering av arbeidsprosesser, forsikre at vi har tilgang på nødvendig utstyr og teknologi, samt bemanning og finansiering.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Alt blir mer spesialisert og mer komplisert. Det å kunne se relevans av egen spisskompetanse i en større sammenheng blir derfor stadig viktigere.

Noen personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Skal jeg neven én må det bli Angela Merkel.

Hva skal du lære i år?

Microsoft Azure: Software as a Service (SaaS), nødvendig arkitektur, etablering og drift av tjenester for mange kunder, samt automatisert testing.

Data som ressurs – personalisering eller personvern?

Ny teknolog gir fantastiske muligheter til å forvandle forretningsprosesser – noe som har vært mitt hjertebarn de siste 20 årene.

Teknologi som styringsverktøy – effektivisering og nye tjenester?

Benyttet for å forbedre samfunns- og forretningsprosesser kan det bidra positivt. Det er det store spørsmålet er dette med hvem som definerer hva som er forbedring.

Norges unike posisjon og muligheter – felleskap (åpenhet og tillit) eller fokus (på hva)?

Norges unike fortrinn har (nesten) utelukkende vært naturresurser. Vi har så utviklet teknologi som er relevant i denne råvarebaserte sammenhengen.

De nye jobbene – alle skal med eller jakt på nye hoder?

De nye jobbene er ofte tjenesteyting forankret i plattformer med uklart samfunnsansvar. Sånn sett er vi på vei tilbake til tiden før andre verdenskrig.

Hvordan går dere fra pilot til marked, fra startup til scaleup?

Pilot til marked går gjennom eksisterende kunder. Vi skal ha mange nye kunder, da må det være enkelt å bli kunde.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Det arbeides mer hjemmefra. Det er helt i tråd med hva Once 360 er laget for.

Ditt livsmotto?

Ikke bekymre seg for det en ikke vet, ikke planlegge for ting en ikke har kontroll på, men alltid være nysgjerrig.

Hvem er du, personlig og faglig?

Har vært interessert i teknikk så lenge jeg kan huske. Startet med programmering i 1974. Er uredd når det gjelder tekniske utfordringer – ser muligheter, er løsningsorientert og ganske god på gjennomføring.

Hva er oppdraget til din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Vi har gjennom over 20 år hjulpet våre kunder med å håndtere komplekse prosjekter på en effektiv måte. Vi utviklet tidlig programvareproduktet Once, og nå er Once 360 snart klart for markedet.

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi lære fra deg?

Prøver å legge til rette for at bedriften fungerer; forstå kunders situasjon og behov, bidra med organisering av arbeidsprosesser, forsikre at vi har tilgang på nødvendig utstyr og teknologi, samt bemanning og finansiering.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Alt blir mer spesialisert og mer komplisert. Det å kunne se relevans av egen spisskompetanse i en større sammenheng blir derfor stadig viktigere.

Noen personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Skal jeg neven én må det bli Angela Merkel.

Hva skal du lære i år?

Microsoft Azure: Software as a Service (SaaS), nødvendig arkitektur, etablering og drift av tjenester for mange kunder, samt automatisert testing.

Data som ressurs – personalisering eller personvern?

Ny teknolog gir fantastiske muligheter til å forvandle forretningsprosesser – noe som har vært mitt hjertebarn de siste 20 årene.

Teknologi som styringsverktøy – effektivisering og nye tjenester?

Benyttet for å forbedre samfunns- og forretningsprosesser kan det bidra positivt. Det er det store spørsmålet er dette med hvem som definerer hva som er forbedring.

Norges unike posisjon og muligheter – felleskap (åpenhet og tillit) eller fokus (på hva)?

Norges unike fortrinn har (nesten) utelukkende vært naturresurser. Vi har så utviklet teknologi som er relevant i denne råvarebaserte sammenhengen.

De nye jobbene – alle skal med eller jakt på nye hoder?

De nye jobbene er ofte tjenesteyting forankret i plattformer med uklart samfunnsansvar. Sånn sett er vi på vei tilbake til tiden før andre verdenskrig.

Hvordan går dere fra pilot til marked, fra startup til scaleup?

Pilot til marked går gjennom eksisterende kunder. Vi skal ha mange nye kunder, da må det være enkelt å bli kunde.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Det arbeides mer hjemmefra. Det er helt i tråd med hva Once 360 er laget for.

Ditt livsmotto?

Ikke bekymre seg for det en ikke vet, ikke planlegge for ting en ikke har kontroll på, men alltid være nysgjerrig.

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: Engineering Systems
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 200609
Sted: AGDER
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


En teknologi som har blitt en businessmanDine kunder er din største inspirasjon Software Ressursforvaltning I Norge

2000+ lyttinger

Litteratur:Jeg liker Roy Jacobsen. Det siste jeg leste av ham var «Mannen som elsket Sibir». Liker også Edvard Hoem – Har vel lest alle bøkene basert på hans familiehistorie. Jeg liker å lese og synes en bok er en fin gave å få – også om forfatter er uventet og/eller ny for meg. Liker helst papir.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueeye Robotics

Lytt #C0733

Video for Case #C0733

Tekst for Case #C0733

Velkommen til Lørn.Tech en læringsdugnad om teknologi og Samfunn, med Silvija Seres og venner


SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Jeg er Silvija Seres gjesten min i dag er Egil Myr, daglig leder i Engineering Systems. Velkommen Egil.

EM: Takk for det, hyggelig å kunne være her.

SS: Hyggelig at vi fikk mulighet til å snakke med deg Egil. Du har blitt anbefalt av GCE NODE som en god endringsagent å snakke med Og jeg er litt usikker på om det er fordi du har vært på dette strukturerte innovasjonsprogrammet deres, entreprenørskap disciplined entrepreneurship, eller om det er generelt fordi du er aktiv i området og i klyngen.

EM: Det er vel egentlig litt begge deler. Jeg har vært med i klyngen siden den startet sånn 2005 kanskje en eller annen gang til 2007. Så jeg har en ganske lang bakgrunn der også før det har jeg også jobbet i den bransjen da. Ja, og bedrifter som var grunnlaget for å starte Engineering Systems.

SS: Ja, vi er prøver egentlig å få snakket med folk som er gode endringsagenter, og det er egentlig et veldig løst begrep hos oss men altså folk som får ting til å skje, selv om de ikke er nødt da ikke sant. De som ser en mulighet og tar den og får med seg folk på veien. Og da skal vi prøve å finne ut hvilke triks og tips vi kan få ut av deg på veien.

EM: Lykke til.

SS: Så egentlig har jeg lyst å begynne å spørre deg litt om Engineering Systems. Hva gjør selskapet? Hvorfor kjøper folk fra Engineering Systems?

EM: Altså våre hovedide er å få til standardisering og gjenbruk og ideen til hele konseptet fikk jeg da jeg jobbet tidligere hos en ganske stor utstyrsleverandør til olje- og gassindustrien og jeg så det at jeg var med på å bygge opp instrumentering, elektroavdelingen der. Og jeg så at vi slet veldig med standardisering av gjenbruk, spesielt da vi vokste. Og så hadde jeg lyst på bedre verktøy. Jeg prøvde å finne verktøy, men det var ikke få kjøpt. Og så prøvde jeg å få utviklet verktøy, men det var det ikke så mye gehør for. Så da fant jeg ut at kanskje vi skal lage det selv da, så det var grunnen til at vi startet Engineering Systems. Og vi har egentlig hele tiden hatt det produktnavnet ”Once” med oss da, det vil si at vi vil at folk skal gjøre ting helst bare en gang og at det skal være riktig å kunne gjenbrukes.

SS: Men disse systemene som dere utvikler da i Once eller Engineering Systems. Hva er hovedfokus? Er det det tekniske, er det produkter, er det software tjenester, er det?

EM: Produkter brukes i prosjektleveranser av systemer og utstyr. Hvor det er mange disipliner som er involvert for å frem en ganske komplisert løsning. En god del av kundene våre er i olje og gass og de leverer kompliserte løsninger, veldig mye mer komplisert enn en bil, men vi kan ikke gjøre engineering på samme måte som man gjør på med engineering på en bil. Man kan ikke 3D modulere en oljerigg til siste rekkeklemmer og skruer, det går ikke. Så man bruker mange verktøy til å sette sammen en prosjektdokumentasjon som gjør at man kan implementere en hel oljerigg for eksempel.

SS: Bare så jeg får dette definert i hodet mitt. Så det er software for prosjektstyring av veldig store prosjekter?

EM: Ikke styring, men gjennomføring. Prinsippet gjelder for egentlig en liten modul til kjempestore anlegg, det er samme prinsippet som gjelder. Vi har kunder som leverer enkle moduler, vi har kunder som levere kompliserte moduler, og vi har kunder som leverer hele boreløsninger for eksempel. Sånn at løsningen er veldig skalerbar, for vi har de samme utfordringer om vi har et lite anlegg eller et stort anlegg. For det er flere som jobber i forskjellige verktøy og uten et overordnet system for å holde orden på det så blir det en veldig fragmenter løsning, og man vet ikke hva produktet ditt er, og når man ikke vet hva produktet ditt er så kan man ikke standardisere gjenbruk i det hele tatt. Så det største vi tilfører er en god måte å lage en hel produktdefinisjon.

SS: Du har bakgrunn fra, du er programmerer i utgangspunktet, men så har du jobbet mye med elektronikk først og fremst. Det var noe i Oslo og noe i USA, i Washington, nei Seattle faktisk.

EM: Nei, jeg har aldri jobbet i Oslo. Men jeg har en bachelor og en master ifra University of Washington i Seattle. Og etter at jeg var ferdig med det så jobbet jeg litt med marine elektronikk, satellittnavigasjon var ganske fancy på rundt 1980. Så jeg drev mye med programvarer på det. Og så skiftet jeg med en konsulentvirksomhet, hvor jeg sammen med noen jeg traff på første jobben utviklet flynavigasjon for det private flymarkedet basert på, ja det er gammel teknologi nå men på den tiden var det ganske avansert. Vi jobbet også i Seattle, vi jobbet også for Boeing, jobbet for andre i flyindustrien. Vi jobbet mye med mikroprosesser og utvikling i havet og alt det der. Så det er bakgrunn. Så flyttet jeg til Norge og jobbet for Elkem også har jeg jobbet med maritime hydraulics før jeg begynte her. Så det som nå er da MH drift, heter det nå. Så det er kort bakgrunn.

SS: Og Elkem var et veldig spennende selskap, er et veldig spennende selskap og drift også. Bestemte du deg for å starte for deg selv? Bygget du Engineering Systems?

EM: Ja, vi startet det, vi var fire kollegaer som startet det sammen i 1999-2000.

SS: Dere har holdt på i over 20 år, det er spennende. Og der er du som du sier selv teknisk, ganske optimist eller hva skal jeg si opportunist. Mens når det gjelder den finansielle siden av bedriften så er du mer risikoavers. Kan ikke du forklare hvorfor og hvordan?

EM: Ja, altså jeg jobbet jo mye som konsulent i USA. Først så var jeg ansatt i et firma, men det å være ansatt i et firma i USA er ikke så veldig artig. Det er mye flere nedsider enn å være ansatt her i Norge, det er veldig forskjellig, det mange som ikke helt vet forskjell på det. Så jeg begynte ganske fort som konsulent sammen med noen gode venner og det var veldig morsomt, men det blir veldig fort at dette er en veldig tredemølle, hvis du ikke løper så stopper det. Det er ingen masse i det. Det er veldig vanskelig å bygge opp en masse som konsulent men hvis du har produktfokus så, om produktet er software eller en ting spiller nesten ingen rolle. Men du har faste kunder som kommer igjen og igjen. Og som du kan levere tjenester til også ja, du kan videreutvikle deg i en bestemt retning der du kan bli stadig bedre da.

SS: Hvordan er det å bygge dette selskapet fra Agder og i nærheten av node klyngen? Hva slags gleder får du ut av det?

EM: Ja, jeg har att noen gleder ut av node klyngen men egentlig var mine første kunder egentlig fra Kongsberg. Og jeg har noen kunder som er i Node Klyngen men det er ikke de fleste, de fleste er faktisk utenfor, men det er noen. Det er mer som et økosystem da, vi er liksom i randsonen av de tingene vi levere tjenester. Og det er klart at det har med rekrutering å gjøre, det har med hele miljøet, sånn er det jo alltid med disse klyngene. At de bidrar på kanskje en uklar måte av og til, men at de er en veldig viktig del av økosystemet, kan man si.

SS: Mesteparten av omsetningen kommer fra store kunder. Kan ikke du gi oss noen eksempler på kunder som kjøper fra dere. Hva er det viktigste de får og hvorfor?

EM: Det vi leverer er at vi gir de verktøy som gjør at de kan definere produktene sine som jeg sa tidligere. Våre kunder er egentlig litt typisk for norske produktleverandører, det er ikke så mange i Norge som leverer virkelig produkter. Du snakker produkt som en bil eller som en PC, det lages nesten ikke sånne produkter i Norge, det er prosjekter som vi lager i Norge. Det er produkter i disse prosjektene men de må tilpasses. Altså vanlig produkter produksjon, det er en nedenifra og opp prosess. Hvor produkteier finner ut at de skal lage kjøleskap og de gjør masse utregninger og finner ut hvordan kjøleskap skal være, også lager de kjøleskap. Så har han distribusjonskanaler også begynner han å selge kjøleskap. Mens for våre kunder er det omvendt. Vi har en kunde som sier at de har et behov, og det behovet er sånn og sånn, hva kan du levere som passer mine krav. Og da blir det en helt annen sak, du har gjort mange ting, det er ikke tilfeldig at de kommer til oss for å få prosjekter gjennomført, for de vet at vi har gjort sånne ting før. Men det må settes sammen på en ny måte, det kan være andre fysiske begrensninger, det kan være miljø, ting som må tilpasses og da er det veldig viktig å kunne ha det du har gjort tidligere på en måte som gjør at du kan gjenbruke det. Hvi det ligger veldig sprett så er det veldig vanskelig å kunne gjenbruke det, så vi hjelper med å samle produksjonsinformasjonen. I det gamle produktet vårt var mer begrenset men det vi utvikler nå har mye bredere funksjonalitet og dekker egentlig hele bedriftens behov på den gjennomføringsbiten om man ser bort i fra selve cad verktøyet for det er veldig komplisert og det er det andre som gjør. Men ellers så har vi det meste fra dokumentstyring til full håndtering av alle stykklister, dokumentasjon, innkjøpsunderlaget, bestilling og sånne ting kan vi håndtere i et system.

SS: Veldig bra. Dere jobber også om å legge om forretningsmodellene. Kan ikke du fortelle litt om det?

EM: Jo, altså i hvert fall i mitt hode da så er en stor grunn til at vi ikke har så veldig mange kunder men at de kundene vi har er ganske fornøyde, uten at jeg skal skryte. Det er det at det er komplisert et sånt system, så det krever at du har servere, du må ha database lisenser som skal driftes. det var sånn som teknologien var før. og da blir det en investering og det tar lang tid å få igjennom hele organisasjonen og si ”dette skal vi gå å for” så det vi går inn for nå er jo å levere det hele som en tjeneste så det er web-basert. Sånn at våre kunder nå de trenger ingenting annet enn sine PCer, så kan vi levere resten i skyen. Vi bruker Microsoft Asher plattformen til det. Men vi har også en arkitektur som gjør at vi veldig lett kan integrere med andre Systemer om kunden har behov for det.

SS: kan du si litte grann om hvor du henter inspirasjon for å jobbe med dette her. er det noen personer som hjelper deg å sette retning?

EM: Ja, altså det er mine kollegaer også er det kundene våre. Det er egentlig det jeg ser på som den største inspirasjon. Ja vi må forstå hva kundene har bruk for og levere så god løsning som vi er i stand til. Og gjerne, selv om vi blir inspirert av de, så er det nok ikke de som har ideene for hvordan det skal gjøres. Det er det vi som har, men vi ser problemstillingen og utfordringene og svarer på det.

SS: Jeg syns det var en nydelig formulering egentlig. At kundene er den største inspirasjonen, altså det er mange som sier at de er kunde sentrerte eller kundefokusert. Men ofte er det litt vanskelig å forklare hva det betyr, men jeg synes det du sa var en veldig fin måte å få sagt det på. Du er en teknolog som er blitt en businessmann, men når jeg spør hva du skal lære i år, og hva som er relevant kunnskap så sier du to veldig fine ting og jeg vil gjerne du utdyper det litt. Det ene er at relevant kunnskap for fremtiden, det er viktig å rett og slett se relevans av egen spisskompetanse i en større sammenheng. Og du ønsker og lære deg mere rett og slett om type software as a service arkitektur ting osv. Så på en måte, du gir deg ikke med en livslang læring.

EM: Nei, jeg må jo kunne snakke med kollegaene mine som driver med dette. Som daglig leder så er du egentlig mer og mer enn service. Jeg yter en service for resten av bedriften, jeg passer på at de har det de skal ha. På grunn av at jeg har erfaring og bakgrunn i bransjen, så blir jeg også spurt om ting. Og da må jeg kunne svare på en vettig måte og da må du ikke være detaljert men godt informert, er vel sånn jeg vil si det. Så hele omleggingen til Asher er jo på noen måter ganske enkelt, på andre måter ganske komplisert. Det har med arkitektur å gjøre, det har med å flytte løsninger som før gikk på servere ut i skyen. Det har arkitekturutfordringer, hvordan få en ny forbindelse som man skal ha, hvordan få en sikkerhet, hvordan få en brukerautentisering, sånne ting syn jeg er spennende å diskutere.

SS: Du har du noen anbefalinger på lesing egentlig bare før vi avslutter personen Egil. Er det noe morsomt du har lest i det siste som vi kunne sendt i gave?

EM: Jeg vet ikke om det er så morsomt men jeg liker å få bøker som gave. Men jeg har lest ganske mye Roy Jacobsen. Siste jeg leste var Mannen som elsket Sibir. Det er en fasinerende historie om en mann som tilbrakte mesteparten av livet, en tysker som reiste til Øst-Sibir og overvintret der i mange år. Det er en utrolig fascinerende historie. Så det er en roman basert på en sann kjerne hvor detaljene, ja jeg lar meg fasinere og liker gjerne noe som har perspektiv. Boken går over veldig lang tid og du kan lese mye om samfunnsutviklingen og mange ting i en sånn bok, jeg syns det var veldig interessant.

SS: det var egentlig kjempeinspirerende. Jeg har lenge lurt på hvordan jeg skal få formidlet noe om den rare og vakre Balkan bakgrunnen min gjennom litt sånn langtidsperspektiv med kriger og freder i mellom. Du, hvis vi skal snakke litte grann om de nye data dilemmaene. Jeg er ikke sikker hvor relevant dette er for Engineering Systems og Once. Men vi snakker mye om at data er den nye oljen, data er den viktigste ressursen vi har. Hva tenker du der? Får dere brukt data på noe spesielt smart måte som du kunne fortalt oss om?

EM: Det er to ting med data, det er vår personlig data også er det det som vi bruker på jobben. På personlig data så syns jeg vi er alt for slepphendte. Vi bare gir fra oss alt mulig, bare det er billig så hiver vi oss på det meste, så det synes jeg er litt betenkelig så jeg er ikke så veldig aktiv på sosiale medier. Men når det gjelder jobben så gir dette veldig muligheter for det at de blir veldig mye enklere å samhandle når løsningen er laget på en sånn måte som gjør det enkelt. Denne samhandling gjør det også veldig komplisert selv om det er enkelt. Håndtering av data, å forstå prosessene, forstå hva som skjer, blir veldig komplisert, sikkerheten blir komplisert. Hvem er det som får tak i tegningene mine? Hvem er det som får tak i IPen min når jeg driver og samhandler med folk? Hvor går grensene? Hva er mitt og hva er andre sitt? Det er en god del utfordringer på det området tenker jeg.

SS: Du sa også noe veldig fint om teknologi som styringsverktøy. Det har masse muligheter sier du, og til syvende og sist bedriftens ansvar til å forstå helheten. Hvordan kan dere gå frem?

EM: Ja, så vi hjelper jo bedriftene med det tekniske det vil si tegninger, teknisk dokumentasjon, stykklister, spesifikasjon av krav og prosesser rundt det. Men det er jo veldig mye mer også i bedriften. Det er økonomi, det er markedsføring, alt som henger sammen. Og disse prosessene, skal det bli effektivt så må det være gjennomarbeidet. Og det syns jeg er en utfordring hos noen av kundene våre, at det er vanskelig å identifisere dem som virkelig har ansvar for å få en helhetlig tenking i bedriften. Det har litt med det som jeg har snakket om før, at de har blitt veldig spesialiserte, alle fokuserer på sin lille del. Og da er det svært få som ser helheten. Og skal det bli virkelig gode løsninger og prosesser så er jo helheten helt avgjørende. Så det er jo en utfordring som mange burde ta til seg tror jeg, å ha noen som tenker langsiktig og noen som tenker helhet. For det er ikke produktivt id dag ikke sant, prosjektene i dag blir ikke ferdig fortere selv om noen tenker langsiktig. Det er å heve blikket mot horisonten.

SS: Jeg spurte deg også om Norges unike muligheter i denne teknologisk polariserte fremtiden vi går inn i, og du ga egentlig et litt overraskende svar Egil. Jeg spurte hva tenker du? er det felles, altså sosial kapital, fellesskap og åpenhet og tillit? eller er det liksom en industriell, Er det noe vi fokusere på innenfor prosessindustri? og jeg pleier egentlig å si at det er begge deler, du sier at ingen kan leve i fellesskap av åpenhet og tillit. men vi har ekstremt med naturressurser og da fisk, Skog, elektrisitet og olje i historisk rekkefølge. og da er utnyttelsen av disse naturressurser som vi er unike på og at vi deler egentlig den samfunnskapital greia med våre nordiske naboer, men har svært ulik næringsstruktur.

EM: det er hvert fall min erfaring, jeg har jo jobbet i Elkem som er den ene biten av det, også har jeg jobbet i olje og gass. Og i alle de tingene så har jeg hatt roller hvor jeg har vært rundt omkring i Skandinavia og verden og sett. Vi er ganske forskjellig, man trenger ikke reise lenger enn til Sverige. Jeg var mye i Sverige da jeg jobbet i Elkem og vi er ganske forskjellig. De har en helt annen type industri enn oss og de har en helt annen måte å organisere ting på. Vi er nødt til å forholde oss til det at vi er en råvareprodusent, vi er ikke noe særlig til produktindustri, alt som er forbruksprodukter lages ikke i Norge lenger. Men vi har fisk og vi har skog og vi har strøm, strøm er kanskje det aller viktigste av det vi har.

SS: men jeg tenker at vi har et av verdens beste økosystemer for avansert produksjon. foredling av disse naturressurser og oljeservices er en av dem, men for eksempel Elkem er en annen en og Borregaard er en tredje og vi har en del bedrifter som klarer å skape egentlig både finansiell og annen type magi med naturressurser som veldig mange andre land også har da.

EM: Ja, vi er flinke til å ta teknikken i bruk men skal du ta teknikken i bruk så må du vite hva du holder på med. Det vil si du må ha egen aktivitet, altså vi hadde ikke kunnet lage de systemene som vi gjør hvis vi ikke hadde hatt de kundene vi har. Når jeg jobbet i teknologiavdelingen på Elkem hvor vi leverte teknologiske løsninger rundt om i hele verden, absolutt hele verden. Vi hadde kunder i Afrika, Kina, Sør-Amerika og over alt. Basert på norsk smelteverkteknologi, bredt for aluminium til ferrosilisium til mye annet. Og jeg vil påstå at hvert fall på den tiden var Elcam technology ledende på det, og det er de egentlig fortsatt. Altså, på litt andre områder med solceller, silisium og sånne ting. Det er ikke helt uten grunn til at kineserne kjøpte Elcam, sikkert god business det tror jeg. Så vi er flinke til å lage spin-off på de forutsetninger vi har. Men jeg tror vi er veldig dumme hvis vi prøver å glemme de forutsetningene vi har, for det er egentlig evigvarende ressurser, bortsett fra oljen da, men så har vi strøm, og den er ganske evigvarende.

SS: Jeg likte den formuleringen med at man må ikke glemme de forutsetningene vi har. For jeg har en følelse av at vi er litt for historieløse når vi skal piske hele landet til å bli en plattformleverandør på et eller annet innenfor tjenester.

EM: Det er akkurat det som er poenget mitt, at vi må ikke være historieløse. For de ressursene vi har er alt for verdifulle til å ignoreres. Og forvaltningen av de må være veldig langsiktig og nasjonalt, for det er naturressurser og det er hele nasjonen som eier de, ikke enkeltpersoner eller selskaper.

SS: men du vet, det bygger da til neste spørsmålet mitt. Fordi jeg mener da at sånne som Elkem og Borregaard og egentlig veldig mange bedrifter i Norge som har ekstremt teknisk smart og bærekraftig postprosessering av naturressurser, ikke sant. Satt i et ganske sunt økosystem også, der er vi verdensledende på så mange områder, og så er vi ikke fullt så flinke til å bygge markeder rundt dem. Det blir fort sånn at kinesere kjøper før det har blitt ordentlig stort, eller amerikanere kjøper før det har blitt ordentlig stort. Og der lurer jeg på om vi burde utnytte en annen naturressurs vi har og det er en offentlig sektor med veldig mye penger og god investeringsvilje og kunnskap. Altså det vi klarte å få til rundt oljeservices, det er egentlig oljeteknologi anvendt på en naturvare, ikke sant. Men vi klarte å rigge det til, så vi fanget de store kundene og det må da være noen flere store kunder vi kunne ha fanget, for å la disse teknologi leverandørene våre vokse seg ordentlig voksne.

EM: Ja, men teknologileverandørene har jo nesten utelukkende blitt kjøpt opp av amerikanere. Altså hvis du ser alt som har med boreteknologi og sånt, hvis det fremdeles er norskeid, men det som nå er cameron ble jo kjøpt opp. Så vi er ikke så gode til å få det til å vokse, vi er gode til å skape det, men å få det til å bli stort er vi kanskje ikke så gode til.

SS: Og da har jeg lyst til å spørre deg. Hvor stod du i debatten om at kineserne kjøpte Elkem? Veldig mange sa at dette er fint, det blir bare større og flere kunder, og fortsette med all utvikling og jobber i Norge. Men jeg tenker at vi mistet evnen til å styre den bedrfiten, men så kan man si at vi aldri brukte den evnen heller til å gjøre noe som Norge kunne hatt stor glede av.

EM: Nei, det er jo veldig komplisert da. Og sånn som verden utvikler seg så det blir mer og mer komplisert når alle tenker på seg selv, og da blir det veldig vanskelig å være et lite land. Så det ser man jo på veldig mange måter nå at globaliseringen går fremover men på måte som det blir mer og mer rå makt som gjelder og egeninteresse, og man ser ikke så mye i de lange sammenhengende lenger. Så da er det veldig sårbart å være et lite land som Norge og i den sammenhengen der så blir selve oljefondet vårt ikke noe særlig mye penger.

SS: Jeg jeg har lyst til å provosere litt her jeg, Egil. For jeg tror at en av styrkene våre er nettopp at vi er et lite men rikt og fokusert, ganske sånn tøft land og vi får til noe helt utrolig for vi klarer å samle oss relativt fort og sette i gang. Vi ha disse teknologiene som deg da som klarer å tenke selv i motsetning til, altså den og kulturelt her også som er veldig stor styrke ikke sant. Og jeg tenker at vi er the ultimate lead country da. Og der hvor den store rå makta på antall hoder og sine nasjonale GDPer akkumulert. AT veldig mye større enn oss og store markeder, så har vi den der fantastiske kombinasjonen av å være akkurat passe rik og akkurat passe sta og smart. Og jeg syns at hvis vi hadde evnet å fokusere et par ganger til sånn som vi gjorde på shipping og olje så er det ikke ende på hvor mange flere sånne drømme industrier vi kunne bygget.

EM: Nei det er jeg enig med deg i. Og det tror jeg er noe av den forskjellen jeg snakket om altså mellom Norge og Sverige for eksempel også Tyskland. Det begynner å bli litt tilbake i historie men nesten alle utenom de som bodde på indre Østlandet var fiskebønder langs kysten og var vant til å greie seg selv, men fikk hjelp av naboene når man skulle gjøre noe stort. Så man er veldig mye mer selvstendig men samtidig som man er selvstendig så er vi heller ikke redd for å spørre om hjelp, vi er ikke så redd for å ta imot hjelp. Andre kulturer så er det mye mer det å miste ansikt hvis du ikke kan greie det selv, det føler jeg at til stor grad ikke er på samme måte her, vi er ganske pragmatiske.

SS: Du Egil, siste spørsmål om disse her synsingene våres. Som jeg har lyst til at du skal kommentere på, på lang sikt, jeg syn det er et veldig spennende statement. Jeg spurte deg om hvor kommer de nye jobbene fra og hva skal vi gjøre med det. Og så sier du at ”Ja men de nye jobben er ofte tjenesteyting av mange slag og det er tjenesteyting forankret i plattformer med uklart samfunnsansvar og sånn sett er vi på vei tilbake til tiden før andre verdenskrig”. Her er det litt sånn Roy Jacobsen som prater. Hva tenker du?

EM: Kanskje det, det er vel egentlig meg som prater. Nei det jeg tenker på, det er det at en god del av tjenesteytingen, altså etter andre verdenskrig, som var der personlig tjenesteyting markedet var ganske bra, det er i hvert fall min erfaring, jeg vokste opp på slutten av 50-tallet. Det var ikke mye tjenesteyting, men nå blir det mer og mer vanlig at noen vasker for seg hjemme, hjelper dem i hagen, skal de ha mat så kommer det en på sykkel og leverer det til de. Det er en type tjenesteyting som man hadde før andre verdenskrig, da var det mye større sosiale forskjeller og det var mye tjenesteyting. Og nå kommer det tilbake og ansettelsesforhold og noen av de er sikkert gode men mange av de er ikke gode og. Kanskje her i Norge, på grunn av hvilket land vi er, litt større krav til seg men hvis man går til USA og se hvordan disse leverer tjenester så er jo det en perfekt måte å frasi seg ethvert arbeidsgiveransvar på. Som jeg mener er veldig betenkelig fordi at det går ikke an å bygge opp et samfunn på tillit når alle hele tiden lurer på ”hva skal jeg spise i morgen”, ”hvor skal jeg få pengene til det fra”.

SS: Hvis vi går nå til den siste bolken med spørsmål, og der har jeg lyst å høre litt med deg om hvordan denne krisen og sjokkdigitaliseringen påvirker dere. Hvordan påvirket det organisasjonen, markedsutsikter. Hva er det viktigste du har lært?

EM: Noe av det påvirket oss egentlig ikke mye i det hele tatt fordi vi har et datterselskap i Romania hvor vi gjør utviklingen så vi er jo vant til å jobbe digitalt. Så for oss, hjemmekontor merker noe til det men ikke så veldig mye. I Norge vi tilbake på kontoret sånn sett. Vi har ganske greie lokaler og vi er ikke så mange så det er ganske enkelt å holde orden på det med å holde smittevernregler og sånt. Mens i Romania der er det fortsatt hjemmekontor for det har med offentlig transport å gjøre så vi har vært noe på det. Det vi ser er at løsningene våre blir bare mer relevante og attraktive fordi at de er lagd for distribuert arbeid. Når det blir sky basert så er det per definisjon tilgjengelig over alt. Så for oss har det vært lite overraskende endring egentlig. Men for våre kunder så kan vi hjelpe de i den omstillingsprosessen. Vi har en stor kunde som er nå 100% hjemmekontor og har vært det lenge. Og det jeg opplever fra de er at de hadde litt problemer med at ting skulle skaleres opp og å få ting til å fungere, men når det først fungerer så er de veldig godt hjulpen med at de har verktøy som er digitalisert, hvor de har ting samlet på ett sted. Det er mye enklere å få til sånne prosesser når det er mer samlet enn hvis man har et mer tradisjonelt system hvor noe liger på mapper her og noe ligger på mapper der. Det å ha ting i databaser og bruker utgangspunkt i det når man skal jobbe med ting så blir det mye lettere å digitalisere samhandlingen.

SS: Du gir dem rett og slett en struktur som gjør skaleringen og opp skalering mye lettere. Har du noen organisatoriske tips? Også jeg har ikke spurt deg egentlig hvor mange personer dere er osv, men dere har altså holdt på i 20 år og har tydeligvis overlevd den start fasen, og det er det ikke så mange som gjør. Så hva var dine viktigste tips for å klare å bygge en business som lever over tid og vokser?

EM: Ja, altså man må tilpasse seg det miljøet man er i. Så man må ta tæring etter næring, er vel litt sånn gammeldags måte å si det på kanskje, men vi har egentlig bygget selskapet over tid ved å investere tilbake igjen det vi har tjent, det har vi investert i å videreutvikle produktene våre. Og Hele tiden ha fokus på at vi må levere bedre tjenester, vi må bli mer effektive og vi må følge med den tekniske utviklingen.

SS: Bra. Jeg lurer på om vi går inn for landing og da har jeg lyst å spørre deg om du har et slags livsmotto, noe du burde printe ut over pc-en hvis du ikke har gjort det?

EM: Ja det er egentlig. Jeg hadde det her lenge hengende på veggen, det er en sånn gammel radiohørespill ”Hitchhiker's Guide to the Galaxy” som jeg hørte på mye på der jeg bodde i USA. Det gikk på national public radio der så jeg pleide å høre på det da jeg kjørte for å handle på lørdager så det passet perfekt. Og det er ”don’t panick” som er det store uttrykket der da. For å snu litt på det så prøver jeg å ikke bekymre meg for ting jeg ikke vet. Hvorfor bry seg om det om man ikke helt vet om det. Ja det er usikkert osv, men jeg kan begynne å bekymre meg for det når det begynner å bli klart. Det andre er å ikke planlegg på ting du ikke har kontroll på. Heller løs problemene du har enn å prøve å planlegge for all verdens eventualiteter som kanskje aldri kommer til å skje, da har du kastet bort mye energi. Så det gjelder å være fokusert og jobbe med det som er nært og viktig samtidig som man ikke helt glemmer fremtiden. Det nære og det viktig er veldig nødvendig å ha fokus på.

SS: Veldig bra Egil Myr som er daglig leder i Engineering Systems AS. Tusen takk for en god prat og masse inspirasjon.

EM: Takk skal du ha.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University


Quiz for Case #C0733

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0733 PRODUCT STRATEGY Standardisere gjenbruk - med Egil Myr

1 / 3

Hvordan beskriver Egil det å bygge MHWirth i forhold til såkalt klyngevirksomhet?

2 / 3

Hva nevner Egil at rollen som daglig leder krever i et perspektiv om livslang læring?

3 / 3

Hva nevner Egil som viktig i forhold til Norges unike situasjon som produsent av råvarer til det globale markedet?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: