LØRN Case #C0735
Rigger Nymo for fremtiden
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Øyvind Boye som er administrerende direktør i Nymo, som er et middels stort offshore verft. Deres produkt er prosjektgjennomføring av komplekse konstruksjoner med design, innkjøp og fabrikasjon. Silvija og Øyvind snakker om den verdensledende kompetansen som ligger i Norsk olje- og gass-industri, og om hvordan slik kompetanse blir essensielt å bygge videre på i et grønt skifte. De diskuterer også digitalisering og Øyvind gir sitt perspektiv på hva som er viktig når en bedrift skal tilpasse seg seg overgangen til å bli digitalisert, og gir spennende eksempler på hvordan Nymo har jobbet med dette internt den siste tiden.

Øyvind Boye

Administrerende direktør

Nymo AS

"Bedriften har vært gjennom kontinuerlig omstilling i sin levetid på over 60 år, og har så langt lykkes i å være konkurransedyktig. Det er spennende å videreutvikle bedriften basert på dyktige og erfaren medarbeidere kombinert med ny kompetanse og teknologi, forteller han I episoden"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 37 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

65 år og har jobbet i leverandørindustrien til olje & gass siden 1978. Startet hos Kværner i Oslo og Stavanger og etter hvert tilbake til Sørlandet og Nymo. Jobbet som planlegger, prosjektleder, teknisk sjef og de siste 10 årene som adm. dir. Medlem av styret i Norsk Industri Olje & Gass.

Hva er det viktigste oppdraget i din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Prøver å se fremover og motivere organisasjonen for å møte utfordringene. Det er spennende å videreutvikle bedriften basert på dyktige og erfarne medarbeidere kombinert med ny kompetanse og teknologi.

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi lære fra deg?

Basert på min mangeårige erfaring fra prosjektgjennomføring ser jeg et stort potensial for radikal forbedring av prosjektgjennomføringsprosessen ved bruk av ny teknologi og digitalisering.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Kombinasjonen av erfaringsbasert kunnskap og evne til å forstå hvordan ny teknologi kan bidra til omstilling og utvikling, samt evnen til å gjennomføre omstillingen.

Dine 3 viktigste prosjekter siste året?

1. Ny organisasjonsmodell rigget for prosessutvikling og innovasjon

2. Optimalisert flyt og kontroll i prosjektgjennomføringen

3. Digitalisering av prosessen og investering i digitalt styrt og robotisert produksjonsutstyr

Dine beste tips til lignende selskaper?

Sett tydelige og ambisiøse mål for forbedringsarbeidet. For prosjektbedrifter er det først å gjennomgå prosessene for i neste omgang å digitalisere. Digitaliseringen gi muligheter for ytterligere optimalisering av prosessene.

Hvordan går dere fra pilot til marked, fra startup til scaleup?

Vi velger ut prosjekter som blir pilot for ny digital gjennomføringsmodell. I neste omgang utvides ny gjennomføringsmodell til alle nye prosjekter, og trenet personell blir mentorer for å sikre bred opplæring og implementering.

Hvordan rigger dere for fremtiden, fra kort til lang sikt?

Vår strategi har vært styrking av konkurransekraft med 30 % lavere timeforbruk og 30 % korter leveringstid. Det gir oss en god posisjon i eksisterende marked, men også en god basis effektiv prosjektgjennomføring i andre markeder.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

På kort sikt har det gått rimelig greit, men på lengre sikt er det imidlertid stor usikkerhet knyttet til investeringene i olje- & gass-prosjekter som et resultat av fallet i oljeforbruket.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

For industrien vil det være store muligheter innen bærekraft, men det må utvikles teknologi og tilrettelegges for pilotering.

Ditt livsmotto?

Ikke vær opptatt av problemene, hva er løsningen.

Hvem er du, personlig og faglig?

65 år og har jobbet i leverandørindustrien til olje & gass siden 1978. Startet hos Kværner i Oslo og Stavanger og etter hvert tilbake til Sørlandet og Nymo. Jobbet som planlegger, prosjektleder, teknisk sjef og de siste 10 årene som adm. dir. Medlem av styret i Norsk Industri Olje & Gass.

Hva er det viktigste oppdraget i din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Prøver å se fremover og motivere organisasjonen for å møte utfordringene. Det er spennende å videreutvikle bedriften basert på dyktige og erfarne medarbeidere kombinert med ny kompetanse og teknologi.

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi lære fra deg?

Basert på min mangeårige erfaring fra prosjektgjennomføring ser jeg et stort potensial for radikal forbedring av prosjektgjennomføringsprosessen ved bruk av ny teknologi og digitalisering.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

Kombinasjonen av erfaringsbasert kunnskap og evne til å forstå hvordan ny teknologi kan bidra til omstilling og utvikling, samt evnen til å gjennomføre omstillingen.

Dine 3 viktigste prosjekter siste året?

1. Ny organisasjonsmodell rigget for prosessutvikling og innovasjon

2. Optimalisert flyt og kontroll i prosjektgjennomføringen

3. Digitalisering av prosessen og investering i digitalt styrt og robotisert produksjonsutstyr

Dine beste tips til lignende selskaper?

Sett tydelige og ambisiøse mål for forbedringsarbeidet. For prosjektbedrifter er det først å gjennomgå prosessene for i neste omgang å digitalisere. Digitaliseringen gi muligheter for ytterligere optimalisering av prosessene.

Hvordan går dere fra pilot til marked, fra startup til scaleup?

Vi velger ut prosjekter som blir pilot for ny digital gjennomføringsmodell. I neste omgang utvides ny gjennomføringsmodell til alle nye prosjekter, og trenet personell blir mentorer for å sikre bred opplæring og implementering.

Hvordan rigger dere for fremtiden, fra kort til lang sikt?

Vår strategi har vært styrking av konkurransekraft med 30 % lavere timeforbruk og 30 % korter leveringstid. Det gir oss en god posisjon i eksisterende marked, men også en god basis effektiv prosjektgjennomføring i andre markeder.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

På kort sikt har det gått rimelig greit, men på lengre sikt er det imidlertid stor usikkerhet knyttet til investeringene i olje- & gass-prosjekter som et resultat av fallet i oljeforbruket.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

For industrien vil det være store muligheter innen bærekraft, men det må utvikles teknologi og tilrettelegges for pilotering.

Ditt livsmotto?

Ikke vær opptatt av problemene, hva er løsningen.

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: Nymo AS
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200612
Sted: AGDER
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Hvordan gjennomføre teknologiprosjekter I praksis Utvikling av ansatte Å holde seg konkurransedyktig digital gjennomføringsmodell

2000+ lyttinger

Litteratur:Fokuserer mer på oppdatert informasjon om trender i markedet og relevant teknologiutvikling enn på teorier om innovasjon og omstilling.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueeye Robotics

Lytt #C0735

Video for Case #C0735

Tekst for Case #C0735

Velkommen til Lørn.Tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner


SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Øyvind Boye fra Nymo AS. Velkommen Øyvind.

ØB: Jo takk for det.

SS: Uttalte jeg etternavnet ditt riktig nå?

ØB: Ja det er Boye ja.

SS: Øyvind du anbefalt av GCE NODE klyngen som en god endringsagent og vi skal egentlig bruke denne halvtime nå på å prøve å finne ut hvorfor vi snakker om folk som både klarer å skalare opp en god teknologi ide eller produkt eller tjeneste ide til en markedsledende aktør. Sånn som dere har gjort i Nymo men også folk som finner mulighet for endring i alle situasjoner, inkludert den vi finner oss i nå. Ca. tre deler til samtalen, først om deg og Nymo, så litt om de nye vekstdilemmaer altså sånne ting som at digitaliseringen skal utnyttes på en ganske målbevisst måte eller så blir all den praten om at det er viktig og at det haster helt nytteløst, og den siste delen blir om de nye prosjektene, kanskje spesielt i lys av korona. Hva har vi lært og hvor skal vi? Og da starter vi vel egentlig om å spørre deg om hvem er Øyvind da? Hvem er Nymo? La oss begynne med Nymo. Fortell oss litte grann om hva dere gjør hva kjøper folk av dere og hvorfor?

ØB: Nymo er en bedrift som eksisterte i over 60 år med samme eier, Ugland familien i Grimstad. Vi er ett off shore kraft, middels stort, i dag så vi rundt 200 ansatte men engasjerer vanligvis kanskje 3-400 og av og til flere enn det under prosjektgjennomføring. Det vi leverer er moduler til oljeplattformer, både på norsk sokkel og internasjonalt. Og vi leverer mye undervannsanlegg til prosjekter i olje- og gassindustrien. Det som er hovedproduktene, vi har ikke et eget produkt men vi designer moduler basert på konseptet. Vi fabrikkerer basert på kundens spesifikasjoner og krav, så vårt produkt i prinsippet er å være en prosjektgjennomfører sammen med en teknologipartner eller kunde, det er på en måte først og fremst for hele virksomheten.

SS: Når du sier off shore verk hva er det for den delen av vårt publikum, inkludert meg, som ikke har et godt bilde i hodet. Dere bygger som du sa moduler altså deler av en olje- eller gassplattform og det kan være hva? Det kan være et bein eller det kan være noe rør eller hva betyr modul eller komponent?

ØB: En oljeplattform består av et understell altså forbindelsen mellom et plattform dekk og havbunnen. Den består av et plattform dekk og den er ganske stort, typisk 20.000 tonn. Det plattform dekket igjen kan ha noen moduler altså enheter som oppå der og typisk fornyet etter at vi har bygget videre på over modulen, altså den modulen som selve boremaskinen på plattformen når det er boreplattformer, eller en prosessmodul om det er et prosessanlegg. Det består gjerne av en struktur som typisk 1-2-3 tusen tonn stor modul, som har en struktur som må designes, beregnes og tegnes via 3D modellering. Så modulerer man inn rørsystemene, kabelgater, ventilasjonssystemer for en komplett 3D modell. Vi kjøper inn materiell til den og bygger denne modulen da og laster den ut på en lekter normalt eller andre fartøy. Hvor det transporteres til et sammen stings verksted eller direkte ut til off shore på et løft som bor på en plattform, den plattformen den skal hjem på. På undervannsanlegg så er det litt det samme der er det stort sett så produserer vi basert på et konsept eller tegninger fra en systemleverandør som har det som leverer utstyret og konseptet og så bygger vi det, og det blir da transportert ut til feltet og satt ned på havbunnen og kobles opp på havbunnen. Det er enkelt hvis noe mindre kanskje på noen titalls tonn opp til 3-4-500 tonn. Men det er en kombinasjonen av moduler som er mer 2-3000 tonn og disse undervannsanleggene som har vært hoved nisjen vår de senere årene.

SS: Okei, så jeg forestiller meg et lite raffineri når du snakker om prosess komponenten også der skjer det ett eller annet eller er det, og det denne borre komponentene er det et stort hus og en bor som kan senkes elegant? Jeg trenger bilder.

ØB: Hvis vi tar boremodulen først så er det et boretårn som er typisk 70-80 meter høyt. Som du har borerør som stables opp på disse borerørene som går i gjennom en boremaskin som sørger for at du borer ned i havbunnen og så kobles det opp rør på rør sånn at du kan borre tusen meter ned i under havbunnen med denne maskinen. Så den er jo da det som er litt typisk er å se det boretårnet som er ca. 70 meter høyt også selve modulen med utstyret rundt det som understøtter boringen, det er jo den resterende delen av denne modulen. Mye utstyr med nøye toleranse, mye rør, høye trykk, styringssystemer osv. som skal tilpasses denne modulen. En prosessmodul er en del av et prosessanlegg i utgangspunktet. Oljeplattformene har jo en del forskjellig type plattformer på sverder for eksempel hvor man har boligplattform, man har boreplattform hvor vi leverer boreutstyr, man har en prosessplattform som er selve prosesseringen som er dette raffineriprinsippet. Men en prosessmodul er en del av det raffineriet men det er vanligvis det vi leverer på et raffineri på en plattform ute på havet.

SS: I denne undervannsmodulen, altså går en teleskopløsning ned, lager hull, den kan kanskje også gå litt forskjellige veier etter det. Er det det som er undervannsmodulen, er det rørende som suger ut?

ØB: I prinsippet så er det jo en manifold som man setter ned på havbunnen som kobles til de brønnene hvor produksjonen går via den manifolden og da normalt opp til en plattform, hvor man da prosesserer olje og gass.

SS: En manifold er det et avansert sugerør eller hva?

ØB: Disse manifoldene er plassert der hvor man har boret brønnene også kobles brønnene opp mot manifoldene som da suger fra det naturlige trykket som sørger for å transportere olje og gass til plattformen via disse undervannsintrusjonene.

SS: Så nå har jeg et bilde i hodet mitt. Og dette lager dere og kan veie mange tonn og lages i avanserte i materialer, og det er dette med feiltoleranse og presisjonsbehovet som er ekstremt.

ØB: Det er veldig strenge krav til toleransen som skal bygges. Også er det mye krevende materialer, spesielt i rørsystemer fordi at det er korrosjonsbestandighet er viktig, temperatur, slitasje i rørsystemet osv. Så det er mange krevende krav til materialer i tillegg til det med dimensjons toleranse. Du skal sette tingene på havbunnen også skal du kunne bytte ut deler der, så må du vite at de passer sammen eller skal de byttes ut. På prosessanlegg og boreanlegg så er det roterende utstyr, utstyr som skal passe overfor hverandre i dimensjon, så veldig mye krevende i forbindelse med selve byggefasen, toleranse ting.

SS: Og så siste spørsmål om Nymo. Hjelper det noe særlig å være best i verden på dette her innenfor olje og gass, hvis verden plutselig ikke vil ha mer innenfor olje og gass?

ØB: Jeg tenker at for oss så kan det være en fordel å være best i verden når det gjelder prosjektgjennomføring for det kan man bruke i andre bransjer også. Så jeg tror ikke det er noen motsetninger i det, gjennomføring av komplekse prosjekter er nokså generelt. Både når det gjelder å designe prosjekter, gjennomføre prosjekter, styre og gjennomføre de så tenker jeg at det vi holder på med kan være ganske nyttig i mange sammenhenger.

SS: Og to av de sammenhengene jeg har lyst til at du skal kommentere på er at dere holder på med dette med offshore vind, som begynner å ta av. Og noen muligheter mot havnæring også.

ØB: Ja, vi har sett lenge at det vil være en fordel å ha flere bein å stå på enn bare olje- og gassbransjen, selv om vi er ganske tydelige på at vi vil holde på med olje og gass prosjekter i flere år. Men vi har alltid drevet, gjennom de 60 årene vi har eksistert har vi vært gjennom mange omstillinger og endringer tilpasset markedet. Nå ser vi at markedet fremover krever omstillinger igjen og at kombinasjon med det vi holder på med og mest nærliggende for det vi holder på med er nok de to områdene, altså off shore vind og havbruk med oppdrettsanlegg. Fokuset vi tar oppdrettsanlegg først og fremst, det er nok de anleggene for oss som er litt kystnære eller fjordløsninger som ikke er de aller største. Der har vi sett på noen prosjekter som ville passet veldig godt for den kompetansen, den kapasiteten vi har. Og vi jobber med konkrete ting der. Og vi ser igjen at det å være god på prosjektgjennomføring vil være veldig verdifullt som prosjekter. Forskjellen er at vi kjører til andre teknologi samarbeidspartnere enn det vi har i olje og gass prosjektene, men gjennomføring er jo allikevel veldig mye det samme. På offshore Wind ser vi også at det kommer etter hvert. Vi tror nok det tar litt mer tid før vi er i posisjon der, men vi jobber igjen sammen med andre partnere og det vi ser av synonymer er at det er egentlig et samarbeid, vinn-vinn samarbeid med teknologi partnere hvor vi må være gode på prosjekt gjennomføring. Også må vi teames opp mot leverandører og partnere som er gode på teknologi og har konseptene med dem. I den kombinasjonen der så har til og med klart å levere 12-15 boreanlegg verft i Kina og helt opp til og med 2015. Så det viser at hvis du bare går inn og nisjer og god på gjennomføring så har det en verdi for sluttkunden som gjør at en fra Norge kan levere til å møte kinesiske verft.

SS: Det er noen ekstreme styrker vi har og det er litt viktig å være bevisst på dem også. Øyvind, jeg har lyst å bare spørre deg kort om, vi kommer tilbake til dette her med eksport til Kina og hva vi bør kjøpe fra dem og hva de bør kjøpe fra oss. Men før vi snakker oss bort til enda mer om andre ting. Kan ikke du si litt om Øyvind?

ØB: Øyvind ja. Jeg er en godt voksen mann på 65 år, har en ingeniørbakgrunn på maskin og marin teknologi og har jobbet i oljebransjen siden 1978 hvor jeg begynte i Kværner Engineering. Bodd i Oslo og Stavanger og etterpå tilbake til Sørlandet hvor jeg egentlig kommer fra og bor nå i Arendal. Og utenom jobb da så, eller kan begynne i jobbsammenheng så jobbet jeg mye som planlegger og prosjektleder og teknisk sjef i Nymo i mange år. Og har vært administrerende direktør de siste 10-12 årene, så kjenner jo ganske godt i dag er jeg også medlem av styret i norsk industri i olje og gass og kjenner den bransjen godt. Og som du var inne på tidligere så har vi også fokus på andre bransjer. Utenom jobb så bruker jeg mye av fritiden på å rekonstruere et hus fra 1700-tallet som har blitt litt hobby. Men det er mye mer krevende for kona og oss i sin tid men veldig spennende og resultatet blir veldig bra. Det som ellers så bruker jeg fritiden på en god del trening mens det som jeg virkelig setter av tid til det er på høsten med rypejakta, den er viktig for meg. Da passer jeg på å ikke legge inn møter i tidlig september når vi begynner.

SS: Du minner meg veldig om en annen venn som ville omtrent fortalt akkurat samme historien, den siste biten du sa. Men dette med 1700-talls hus var jeg så fascinert av på det må si noe om personligheten også, du liker å gjøre ting så veldig ordentlig når du først gjør dem. Fikk dere noe sånn vernepris for dette prosjektet deres?

ØB: Det ble etter at vi begynte på et hus som hadde stått tomt 30 år og som egentlig ikke var så veldig mye bygd om underveis da. Og det var en av mine forfedre seks generasjoner tilbake, skips byggmester som har bygd det og da vi begynte på dette huset så fikk vi kontakt med fagfolk via Strømstad fylkeskulturvernsauksjon og skjønte at dette måtte gjøres ordentlig. Og da ble dette litt av hobbyen, det å gjøre dette huset ordentlig gjennomførbart på antikvarisk prinsipper. Og det lyktes vi i den grad at vi fikk Øst Agders kulturpris, bygningspris i 2016 og et skilt på veggen som dokumenterer det. Så jeg liker å gjøre ting ordentlig når jeg først er i gang.

SS: Ja, og litt sånn fra et personlig perspektiv og vi driver og holder på med noen gamle hus vi og. Og jeg er litt fasinert av dere fikk et skilt på veggen men ble ikke skilt i prosessen, dere klarte å gjennomføre dette her stort sett med positive outlook da?

ØB: Ja jeg tror egentlig når vi først kom i gang og skjønte hvordan dette måtte bli, og fikk råd, så skjønte vi jo at om dette skulle bli et godt resultat så måtte det gjøres veldig riktig. Og da fikk vi noen innspill underveis og ble oppløst på kompromisser på det, da ble det bare rastrering av de gamle vinduene, gamle og nye vinduer og hånd la paneler osv., så det ble veldig gjennomført fra A til Å. Så vi er veldig godt fornøyd med resultatet, veldig glad for at ikke vi gjorde kompromiss underveis som ødela verdien i huset som er et syttenhundretalls hus, så det er trivelig i ettertid.

SS: Veldig kult. Hvis vi bare snakker litte grann om relevant kunnskap for fremtiden. Altså du er ingeniør på maskin og marin teknologi men alt dere bygger har endret seg veldig mye. Du sier også at dere bygger skip, hvert prosjekt har er noen nye krav. Dere konstruerer på bestilling. Hvordan lærer du? Hvordan utvikler dere selskapet ved å følge med på utviklingen selv?

ØB: Det har vært en lang historie og gikk fra skipsreparasjon på 60-tallet og fikk det første riggen inn i Grimstad i 1960-årene før de fant olje på norsk sokkel. Og så har vi jo via prosjekt for prosjekt utviklet bedriften og etterhvert til å begynne med og så var det jo fabrikasjon prosjekter for å få bekreftet kundens detaljerte tegninger. Etter hvert så vi at markedet endrer seg at vi måtte designe og da begynte vi å levere såkalte EPC kontrakter med engineering i innkjøp og fabrikasjon. Og utover det så påtok vi også etterhvert å arrangere transport til alle kanter av verden. Vi har transportert moduler til Aserbajdsjan, mange til Kina. Og nå sist i fjor sommer til Brasil. Så vi har prøvd å utvikle oss til å være, fra å være en ren forbruksvekst til å være en total leverandør hvor vi gjør design osv. Også har vi sett at de som er kompliserte prosjektene typisk fornøyd med er at vi selger kanskje en halv million prosjekt timer i løpet av året. Og komplekse prosjekter, mange detaljer som skal stemme gjennom maskinering, innkjøp og fabrikasjon. Og i sånne prosjekter så er nøkkelen og få flyt i gjennomføring slik at når du har en halv million timer er tross alt 10% effektivisering, 50.000 timer. 20 er 100.000 timer, og når man ganger det med timepris er det store potensialer. Og fra 2013 sa vi til organisasjonen at vi må bli 30% mer effektive enn det vi var på det tidspunktet hvis vi skal overleve i denne bransjen med den konkurransesituasjon som er. Og vi satte ganske klare mål i strategien vår i forhold til det og vi har da organisert oss i forhold til det, for vil så at den organisasjonen vi hadde som var flinke til var prosjekter. Den klarte en kontinuerlig utvikling men den klarte ikke den radikale utvikling og å utnytte det potensialet som ligger. Også effektivisere prosjektgjennomføringen og både med å rigge flyten i selve prosessen også neste å digitalisere den, og det er det vi har hatt i fokus nå i senere tid. Og det teamet som har fått lov til å jobbe med det ved siden av selve de timene som jobbes med prosjektene og vi ser nå resultater av det at vi får gode effekter av det. Og når man først begynner å se resultatet også se mulighetene for ytterligere forbedringer fremover. Så det er en spennende utvikling.

SS: Jeg har lyst til å spørre deg litt mer om det. Altså to ting her, Norges unike muligheter eller posisjon. Du snakker om komplekse prosjekter med mye skreddersøm men også som bruker ny teknologi, ikke sant. Der klarer dere rett og slett å selge store prosjekter eller delleveranser av store prosjekter til Kina. Hvorfor akkurat fra Norge og hva kan vi lære fra dem gjennom disse prosjekter?

ØB: Jeg tror at litt av bakgrunnen med partnerskap med teknologibedrifter som er ledende i verden på teknologi leveranser. I dette tilfellet så har vi når det gjelder mot Kina sa har det vært i forbindelse med borreutstyrsleverandør fra de ledende selskapene i Kristiansand som vi hatt et samarbeid med gjennom mange år. Og vi har den beste teknologien på utstyrssiden og vi er gode på gjennomføring. Så har vi sett at sluttkunden som ofte har vært norske riggeiere, har ønsket en løsning der hvo man leverer den komplekse delen av en rigg som modulen fra nettopp Nymo, norske utstyr. Og på den måten selv om vi ikke nødvendigvis er billigst på kroner/time det har vært en transportkostnad så har vi likevel klarte å vinne på kvalitet og leveringstid på å sikre at det fungerer når man trykker på knappen og skal kjøre i gang prosjektene. Vi kan ikke fra Norge uansett konkurrere i kroner/time det vet vi, med de fleste landene i verden og spesielt ikke inne på den typen veksten som vi driver. Så vi er nødt til å jobbe smartere å jobbe sammen med smarte teknologi leverandører, da har vi absolutt muligheter til å få dette til.

SS: Kan ikke du si bare to-tre ord også i forhold til det å utvikle strategiske partnerskap på tvers av kulturer. Hva er det som er vanskelig? Hvordan fikk dere til de store prosjektene til å være effektive?

ØB: Sånn i utgangspunktet så har vi bygd Sabaton skapende over tid, for det er innafor dette med modul, dette med undervannsanlegg tilsvarende. Og det som er viktig er å vise at vi leverer god kvalitet, og få tid og være effektive i det vi gjør sånn at vi er interessante som partnere. Og så er det jo klart at i Norge så er det opparbeidet en ganske stor tillit mellom partene som gjør at vi er ganske trygge på hverandre. Lite, trenger ikke noe stort team, vi følger hverandre opp. Vi har et felles mål om å levere produkter og komplekse produkter i sånne prosjekter basert på gode samarbeidet, innebærer samarbeid og det blir effektivt i prosjektgjennomføring.

SS: Jeg har lyst til at du også skal kommentere kort om to ting. Det ene er hva betyr digitalisering og data for dere? Disse her nye digitale modeller blant annet og hvordan jobber dere i praksis med utvikling av alle ansatte også livslang læring?

ØB: Når det gjelder digitalisering, for noen år siden så var det mye snakk om digitaliseringen bare sånn overordnet. I alle konferanser osv. så var det snakk om digitaliseringen og det som var viktig for oss å finne ut var, hva betyr egentlig digitalisering i vår bedrift? Hvordan skal vi bruke digitalisering i forbedringsarbeidet? Det vi så i disse prosjektene vi gjennomfører så var det avgjørende at vi hadde kontroll på selve prosessene som var, altså flyten i prosjektgjennomføringen og prosessene. Så vi jobbet mye med det og så begynte vi å digitalisere prosessen, sy sammen systemene våre, sånn at vi kan følge et prosjekt for å bygge opp en 3D modell, hvert element i 3D modellen har en identifikasjon som på en måte gjør at vi kan følge hvert enkelt element i hele 3D modellering, produksjon av tegninger, material status og videre nå fabrikasjon trinn-for-trinn, og til vi er oppe til sluttdokumentasjon. Så det har vist seg at gjennom det så får vi kontroll på gjennomføringen av prosjektet, en effektiv kontroll på, en effektiv flyt og kontroll og kan justere og korrigere. Og vi ser jo nå at det gir resultater i form av redusert timeforbruk som var det som var mye av målsetningene, pluss at vi har god kontroll på framdriften i prosjektet. Får gode rapporter og kan følge med egentlig daglig gjennom oppfølgingsverktøyene våre på hvordan utviklingen er. Så det har vært et godt skritt fremover. Men det stopper ikke der, vi kommer bare til å fortsette å utvikle dette her og vi er ikke veldig langt der fra at vi etablere det som er en digital tvilling. Så er det jo et spørsmål da, vi har jo et miljø i Grimstad for universitetet og har en sånn AI avdeling der er jo det største spørsmålet hva kan AI bety for oss? Det tror jeg kanskje at det er viktig for oss i neste omgang, å finne ut hvordan kan vi benytte AI i det vi holder på med som et neste trinn i utviklingen. Når det gjelder implementering så er det sånn at det teamet som får lov til å jobbe med den prosjektutvikling, digitalisering. Vi setter de inn i pilotprosjekt sånn at de får lov til å teste de pilotprosjekt og så korrigere og i neste runde så må vi jo få alle prosjekter inn i den samme malen, samme gjennomføringen. Og da prøver vi å bruke de som har vært med å utvikle som nevnte for resten av organisasjonen sånn at de går inn og støtter i de andre prosjektene for å få alle til å jobbe i samme, nye digitale gjennomføringsmodeller. Vi har kommet ganske langt på vei med å få det til. Men det er utfordrende det med implementering er alltid utfordrende, når du fikler med to modeller, får inn en modell som ser ut til å fungerer ganske bra.

SS: Dere er en 60 år gammel bedrift omtrent. Kan du fortelle litte grann om hvordan man gikk fra å være en liten, lokal bedrift til å vokse seg til å bli en stor internasjonal bedrift?

ØB: Det har jo vært en lang prosess men det startet som et skipsreparasjonsverksted for våre eiere eier også et rederi. Så i sin tid så var jo de et personell som kunne drive reperasjon på skip startet vi med. Og så var det skipsreparasjon oppigjennom på 60-70 tallet og litt videre. Men så kom i olje- og gassindustrien på norsk sokkel etter at vi fant olje og gass, så ble verftene la mer og mer rom til olje og gass. Det gjorde også Nymo men som jeg nevnte tidligere så var vi faktisk før vi fant olje og gass, det var en rigg fra engelsk sektor. Men Nymo var veldig tidlig ute under den omstillingen. Men så har vi egentlig utviklet oss underveis, og kanskje spesielt i samarbeid med de andre bedrifter i node klyngen som har gjort at vi har hatt teknologipartnere som vi har utviklet oss sammen med, tror jeg er mye av nøkkelen til at vi er der vi er i dag.

SS: Hvordan holder dere de relasjonene med partnerne gode? Samarbeider dere over tid?

ØB: Jeg tror at nøkkelen er å ha tillit til at vi har opparbeidet tillit. Vi jobber sammen på mange av disse prosjektene fra A til Å, fra før det er en kontrakt til vi gjennomfører. På noen av disse her i noen av disse områdene har vi holdt på med dette i 20 år, så det er langsiktig samarbeid. Også er det noen endringer som gjør at vi må etablere nye samarbeidsmodeller nye nisjer som begynner på dette med hvor brukes det, og igjen liksom må finne nye partnere. Men jeg tror kanskje erfaringen vi har bygd opp gjennom disse partnerskapene og gitt oss en erfaring som vi kan overføre og også når det gjelder partneresamarbeider inn til andre bransjer. For nøkkelen er at vi kan ikke levere alt fra A til Å i disse store komplekse prosjektene så partnerskapene er nøklene og de partnerne er ofte de samme. De sitter på teknologi men de trenger en gjennomfører verft eller gjennomføre som kan gjøre en engineering og kan gjennomføre prosjektene, finner vi de riktige vinn-vinn partnerskapene så det det vi har erfart at vi lykkes med. Da er vi høyt oppe i verdikjeden og da lykkes vi bedre en av de som konkurrerer om et oppdrag som fabrikasjonsoppdrag. Det er ikke bærekraftig over tid. Vi må høyere opp i verdikjeden og det har vi vært og der ønsker vi å være. Og da vil vi være en attraktiv partner og da tenker vi at gjennom den satsingen vi gjør på gjennomføringsmodellen og effektiviseres skal bidra til at vi blir en attraktiv samarbeidspartner også i andre markeder enn bare olje- og gassmarkedet.

SS: Sånn mot slutten. Hva er den viktigste læringen fra denne koronakrisen?

ØB: Koronakrisen var absolutt en situasjon som dekker at det utenkelige kan skje, det tror jeg kanskje vi sitter igjen med som en vekker. Når vi først fikk den kalde krisen så ble det ikke noen stor krise for vår bedrift. Vi hadde prosjekter som gikk, vi hadde faktisk i de ukene som ligger bak oss. Situasjonen vår som koronakrisen medførte var at kroneprisen redusertes kraftig så vi økte konkurransekraften i det korte bildet og det var lettere for kundene å følges opp i Norge. Og vi fikk faktisk noen kontakter som vi kanskje ikke hadde fått om det ikke var for den situasjonen med tanke på kroneprisen og reiseforbudet. Men i det lengre bildet så ser man at et har vært tydelige endringer i bildet, med markedssituasjonen for olje og gass. Vi tror nok at det vil være mye olje og gass prosjekter fremover men vi ser jo selv den balansen der, og at det er viktig for oss å også fokusere på de andre områdene som er innefor fornybar og innenfor havbruk osv. En klar påminnelse om at det er viktig at vi har kommet i gang og at vi bare må fokusere enda mer på de områdene der fremover.

SS: Har du noe form for livsmotto eller et sitat vi kunne hekta på deg?

ØB: Jeg pleier ofte å si at ”ikke fokuser for mye på problemene, de vet vi om, hva er løsningen”, det er det som jeg er interessert i.

SS: Prblemløsere redder verden. Øyvind Bøye fra Nymo tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte på både en tradisjonell industri som Norge er fortsatt og vil være i lang tid veldig avhengig av, men også alle de nye mulighetene som ligger i kunnskapsoverføring derfra.

ØB: Takk for at jeg fikk være med.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Learn.University.


Quiz for Case #C0735

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0735 BUILDTECH Rigger Nymo for fremtiden - med Øyvind Boye

1 / 3

Nymo er et offshore verft som leverer moduler og undervannsanlegg til oljeplattformer på Norsk og internasjonal sokkel. Hva har vært en typisk modul Nymo har bygd for oljeplattformer?

2 / 3

Hva nevner Øyvind Boye om hva digitalisering og data betyr for Nymo sin innovative vekst akkurat nå?

3 / 3

Hva nevner Øyvind er den største lærdommen han og Nymo har tatt med seg fra Covid-krisen i 2020?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: