Hvem er du, personlig og faglig?
En mann i min beste alder. Har utdanning fra BI selv, siviløkonom fra midt på 80-tallet. Da spesialiserte jeg meg innenfor det som den gangen ble kalt informasjons- og datasystemer. Da jeg begynte på BI trodde jeg at jeg kom til å jobbe med regnskap, men tilfeldigvis ble jeg ansvarlig for innføringen av en moderne minidatamaskin der jeg jobbet ved siden av studiene, og da ble egentlig sporet satt for videre utvikling av min faglige interesse og karriere. Da jeg var ferdig på BI begynte jeg å jobbe som assistent der. Har hele tiden vært opptatt med den koblingen mellom hvordan vi bruker teknologi og hva vi gjør med den med tanke på verdiskaping, både for bedrifter men også mellom bransjer. Har alltid hatt en drivkraft mot det å forsøke å gjøre ting bedre. Jeg pleier å si, og det kan kanskje høres litt kritisk ut, men ting kan alltid forbedres. Det er mye av det som driver meg i det arbeidet jeg gjør nå.
Hva er det viktigste oppdraget i din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?
Vi er en organisasjon som består av folk som er i stor grad er faglige entreprenører. Vi har drevet mye innovasjon internt, og vi har evne til å utvikle og endre oss. Jeg pleier ofte å si at BI har en forretningsmodell som egentlig ikke er mulig, nemlig å ta betalt for utdanning i et land som Norge hvor utdanning er gratis innenfor det offentlige. Derfor er det fantastisk å observere det vi gjør. Uten å være for påståelig, så mener jeg at vi klarer dette gjennom å levere høy kvalitet. Det som driver meg aller mest med å jobbe på BI er at jeg jobber ikke der fordi det er så gøy å formidle den kunnskapen jeg allerede har, men det gir meg muligheten til å lære nye ting hele tiden. Det er morsomt å jobbe med de som allerede jobber i næringslivet, fordi disse kommer inn med konkrete problemstillinger og utfordringer, og da må vi jobbe for å hjelpe disse med å få løst utfordringene. Det er utrolig spennende å se alle de interessante tingene de jobber med, i tillegg til å se de gjøre ting de kanskje ikke forventet å gjøre før de begynte på kurset.
Hvem er du, personlig og faglig?
En mann i min beste alder. Har utdanning fra BI selv, siviløkonom fra midt på 80-tallet. Da spesialiserte jeg meg innenfor det som den gangen ble kalt informasjons- og datasystemer. Da jeg begynte på BI trodde jeg at jeg kom til å jobbe med regnskap, men tilfeldigvis ble jeg ansvarlig for innføringen av en moderne minidatamaskin der jeg jobbet ved siden av studiene, og da ble egentlig sporet satt for videre utvikling av min faglige interesse og karriere. Da jeg var ferdig på BI begynte jeg å jobbe som assistent der. Har hele tiden vært opptatt med den koblingen mellom hvordan vi bruker teknologi og hva vi gjør med den med tanke på verdiskaping, både for bedrifter men også mellom bransjer. Har alltid hatt en drivkraft mot det å forsøke å gjøre ting bedre. Jeg pleier å si, og det kan kanskje høres litt kritisk ut, men ting kan alltid forbedres. Det er mye av det som driver meg i det arbeidet jeg gjør nå.
Hva er det viktigste oppdraget i din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?
Vi er en organisasjon som består av folk som er i stor grad er faglige entreprenører. Vi har drevet mye innovasjon internt, og vi har evne til å utvikle og endre oss. Jeg pleier ofte å si at BI har en forretningsmodell som egentlig ikke er mulig, nemlig å ta betalt for utdanning i et land som Norge hvor utdanning er gratis innenfor det offentlige. Derfor er det fantastisk å observere det vi gjør. Uten å være for påståelig, så mener jeg at vi klarer dette gjennom å levere høy kvalitet. Det som driver meg aller mest med å jobbe på BI er at jeg jobber ikke der fordi det er så gøy å formidle den kunnskapen jeg allerede har, men det gir meg muligheten til å lære nye ting hele tiden. Det er morsomt å jobbe med de som allerede jobber i næringslivet, fordi disse kommer inn med konkrete problemstillinger og utfordringer, og da må vi jobbe for å hjelpe disse med å få løst utfordringene. Det er utrolig spennende å se alle de interessante tingene de jobber med, i tillegg til å se de gjøre ting de kanskje ikke forventet å gjøre før de begynte på kurset.
InnovasjonsprosessFremtidens utdanning
Hvordan digital teknologi påvirker SMB
Innovators method
Sirkulære innovasjonsmodeller
Innovator's method av Nathan Furr og Jeff dyer Machine, Platform, Crowd: Harnessing Our Digital Future av Bok av Andrew McAfee
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Karl Munthe-Kaas
Styreleder
Oda
Anne-Lise Fredriksen
Utviklingsleder
NKI
Ole Gabrielsen
Direktør for teknologi og endring
Sarpsborg Kommune
Gøran Myrland
CEO
Misc Games AS
Velkommen til Lørn.Tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Ragnvald Sannes professor ved BI. Velkommen Ragnvald.
Ragnvald Sannes: Takk skal du ha, hyggelig å være her.
Silvija: Veldig hyggelig å se deg også digitalt. Vi har hatt en del møter fysisk i begynnelsen med dette veldig spennende prosjektet som heter David og Goliat. Hvor BI, Digital Norway og Lørn gikk sammen om å prøve å lage et nytt kurs som omtaler og inspirerer til endringsledelse. Og du var vårt teoretiske alibi. I samarbeidet vi har snakket med flere som kommer til å bruke dette kurset, både klynger og smb, deltagere fra de klyngende og vi har også intervjuet de bedriftene både i forbindelse med ”Ok hvem er endringsagenter? Hva trenger de? Hva savner d? Hvilke verktøy kan vi gi deres bedrifter til at skal gå enda raskere frem?” Og så har vi snakket også om egentlig bare bedrifter og hva gjør de og litt sånn case historier om de. Og det vi prøver å gjøre nå er å sette sammen egentlig å finne ut hvordan vi kan lage noen gode studiepoeng ut av det der, og det er jeg veldig spent på. Der må det vel være noe teori også, og så må det vel være noen veldig konkrete læringspunkter. Og jeg håper at vi kan snakke litte grann i denne podcasten om deg, men også hva du synes om prosessen så langt. Og hva du tenker om prosessen videre. Men da begynner jeg vil egentlig der jeg begynner alle Lørn podcaster, og det er om å spørre deg hvem er Ragnvald og hva driver han?
Ragnvald: Det er jo et godt spørsmål som man kan lure på selv noen ganger. Jeg er en mann i min beste alder pleier jeg alltid å si. Jeg har utdanningsbakgrunn fra BI selv. Siviløkonom fra midt på 80-tallet. Og da spesialisert jeg meg egentlig av veldig sånn praktiske grunner innenfor det som den gang ble kalt informasjons og datasystemer. Når jeg begynte på BI så trodde jeg at jeg skulle begynne å jobbe med regnskap, men jeg jobbet på en regnskapsavdeling ved siden av studiet. Men ved en tilfeldighet så ble jeg ansvarlig for innføring av en moderne minidatamaskin der og da var egentlig sporet satt for videre utvikling og min faglig interesse og karriere da. Og da jeg var ferdig på BI så begynte jeg å jobbe som assistent der, sammen med Bo Kristensen som jo hadde jobbet veldig mye med IT-strategier og IT-utvikling og jeg hadde han som eide det på min oppgave den gangen. Og har alltid vært opptatt av den koblingene mellom hvordan vi bruker teknologi og hva vi gjør med den for å skape, bidra til verdiskapning da både for å bedre bedrifter men også tenker endring av bransjer og så videre. Og jeg har jo alltid hatt en sånn drivkraft i mot det og forsøke å gjøre ting bedre. Jeg pleier å si ja, det kan jo høres veldig kritisk men jeg prøver alltid forbedre, alltid bli forbedres. Også er jeg kanskje sånn som min kollega Espen Andersen ofte betegner som en av de som ikke kan la ting være som de er. Så vi ser alltid på hvordan vi kan gjøre det bedre, så det er litt mye av det som driver meg da i det arbeidet jeg gjør nå, både i undervisningen og i hvordan vi jobber med studenter ut mot bedrifter og næringsliv.
Silvija: Fortell litte grann om det. For det er ikke bare undervisning lenger å være en læreer ved høyere utdanning. Dere gjør så mye spennende og hvilke deler og måter liker du å jobbe med studenter best?
Ragnvald: Jeg synes det er morsomst egentlig og det er jo farlig å si at man liker noen studentgrupper bedre enn andre, men det som er morsomt ofte er å jobbe med folk som kommer inn og er i jobb fra næringslivet. Fordi at de kommer inn med konkrete problemer og utfordringer og hvordan kan vi jobbe med å hjelpe de til å få løst de og da jobbe med prosjekter og alt fra at vi jobber med mindre oppgave, som vi gjør i det kurset jeg har som heter den digitale endringsagenten, som i utgangspunktet går for det prosjektet vi også snakker om. Hvor man jobber med veldig konkrete ting også vi har studenter som løser problemer med å bygge en chatbot, sette opp en RPA prosess for å få gjort oppgaver de ellers ikke får løst, eller skrive en analyse av hvordan de selv jobber som digitale endringsagenter. Så det blir spennende å få se og alle tingene som de holder på med. Og det blir spennende å se hvordan vi får folk til å gjøre noe de kanskje ikke trodde de kom til å gjøre da de begynte på det kurset. Til store, større prosjekter på management programmer hvor folk skal gjennom en prosess som handler om digital innovasjon og de skal gjøre noe som er praktisk og konkret og skal være reelt. Du vil ikke ha noen skoleprosjekter som sier noe som er liksom prosjekter, men det skal være konkrete utfordringer for en bedrift. Noe som man selv og lyst å starte opp med og jeg synes at de prosessene og så se hvordan de utvikler seg fra å begynne med en ide til å komme opp med å tenke ut løsningen er. Det er utrolig spennende og gøy å få lov til å være med på. Og det er jo så utrolig lærerikt og da kanskje det meste som driver meg på jobben på BI er at jeg jobber ikke fordi at det er så gøy å formidle den kunnskapen jeg har, men det er også en mulighet å kunne lære nye ting hele tiden. Og det er på en måte å holde den andre biten relevant også, så det er liksom kortversjonen av ting som driver meg.
Silvija: Si litt om BI, dere har blitt en mega skole.
Ragnvald: Det er vi. Jeg pleier ofte å si at BI har en forretningsmodell som egentlig ikke er mulig, nemlig å kunne å ta betalt for utdanning i et land som Norge hvor utdanning er gratis innenfor det offentlige. Men så da er det jo en fantastisk suksess. Å observere det vi gjør da så tenker jeg, og det tror jeg kan si uten at jeg skal være for påståelig, at de klarer det gjennom å levere god kvalitet og det har også hørt fra feedback fra nettverket rundt som var egentlig utdanning fra andre institusjoner og så kommer de på BI og tar kurs, så er de stort sett veldig fornøyd med det vi gjør. Så tror det er noe vi lykkes med der. Der er det klart at akademiseringen som BI har vært gjennom fra den historien som aftenskole, veldig fokusert på praktisk egentlig økonomi administrativ utdannelse er en utrolig styrke da. Så vi klarer å bruke den fagkompetansen og å oversette det til noe som er verdifullt for de studentene vi har da, både på bachelor og master of science og de som kommer inn etter videre utdanning. Og der tror jeg vi er ganske flinke til å gjøre det, men en av de tingene som gjør at vi er gode på det da, er at vi har god støtte som faglig som gjør at vi får lov til å utvikle nye ting som vi har tro på seg selv. Så det er en måte å beskrive BI på er at vi er en nasjon som består av folk som i stor grad er faglige entreprenører. Så vi hadde gjort masse innovasjon internt, uten at det forsåvidt har endret BI på utsiden men det er noe som gjør at vi får en har en unik evne til å utvikle og tilpasse oss. Jeg tenker at det risikoen for BI når det kommer sånne store endringer som vi ser nå med Korona, med digitalisering og raske skift, er kanskje at størrelse har medført en viss grad av byråkratisering som gjør at vi ikke er like raske til å snu oss, og like fleksible og som vi kanskje har vært kjent for å være. Nå får vi se da om det er en frykt som er reell eller om vi klarer oss fint fremover, det kan jeg komme tilbake til og svare på om et par kanskje.
Silvija: Og dette kurset vi driver og utvikler er kanskje en del av svaret også.
Ragnvald: Det er det.
Silvija: Noe av det som fasinerer meg veldig med dette her Ragnvald, er at vi innoverer, ikke bare på nytt innhold til kurset men det er også måten kurset, men også måten kurset fortæres da.
Ragnvald: Det er jo første gangen jeg får lov til å jobbe med utvikling av kurs på denne måten da. Jeg har ofte forsøkt å få lov til å gjøre det vi jobbet på corporate ut på bedrifter, at det er en ny prosess som det vi gjør sammen. Men vi har vært veldig flinke til å på en måte si at det vi vet hva inneholde er og hva det skal være også pakker vi det sammen, så levere vi en utdanningspakke. Når vi nå skal ut og levere noe som vi forsåvidt, deler av innholdet har vi allerede og kan mye om fra før, så utgiver vi en ny kontekst mot SMB. Så tenker jeg at dette er en gylden mulighet til å faktisk ta vår egen medisin. Så innovasjonsprosessen som vi bruker på å få laget dette kurset, etter det jeg vet, er første gangene vi gjør i BI sammenheng er også den samme metodikken og måten som ligger til grunn for det vi skal lære deltagerne i kurset.
Silvija: Og det er det som jeg synes også var morsomt å observere, er at vi begynte og jeg tenkte til å begynne med at dette blir en lang utredning, at dette blir mange workshops, mange samtaler også er jeg litt usikker på om vi konkluderer skarpt nok. Men det har vi altså gjort. Det har kommet til ganske tydelig innhold og det å være endringsagent rett og slett på utdanning har virket.
Ragnvald: Ja, jeg synes jo det. Det vi har lært så langt er at innsatsen å velge den måten å jobbe på. Vi kunne jo kommet mye raskere til målet ved å bare samle til grupper på BI også definere det vi skal lære og hvordan det skal gjennomføres. Men i og med at vi skal ut i en setting som er litt ukjent for oss, for at ja, vi har store klasser og vi har folk som representerer veldig mye av norsk næringsliv og offentlig sektor, så er det når du skal gjøre dette noen som går mot små og mellomstore bedrifter i Norge, vil gjerne også ut i regionene så er ikke det som har vært vår hovedmålgruppe tidligere da. Og selv om vi møter mange av de i kurs, er det noe annet å designe noe så spesielt tilpasset deres behov, også i forhold til hvordan legger vi opp et opplegg som gjør at de faktisk vil ta seg tid til å delta og sørge for at de får et, en kvalitet eller læring ut i andre enden slik at det blir noe av. Og jeg tenker at når vi nå skal ut og jobbe med digitale endringsarbeid som er tema her da. Så er det jo viktig at læring i denne forstanden her da betyr at det er endret adferd hos bedriftene. Hvis vi ikke klarer å endre adferden så er det ganske bortkastet, på den måten vi har gjort. Vi må faktisk ut å bygge innsikt om hva er de problemene som de sliter med, og hvordan kan vi lage en utdannings pakke som kommuniserer til at de skal lære ting som hjelper dem å bli bedre på det de faktisk sliter med.
Silvija: Jeg tenker der Ragnvald, at det er mulig at den første puljen kommer til å lure litte grann på hvor begynner vi og hvordan stokker vi om tingene riktig her. Men det også er OK. Jeg har inntrykk av at både bedrifter og individenes ansatte innser at livslang læring må leveres på nye måter. Og vi trykker på noen veldig riktig knapper, tenker jeg. Jeg er veldig overbevist om at livslang læring som folk i full jobb som skal kunne gjennomføre, må bære preg av skreddersøm, men det må også være litt sånn snacks bites da. Det kan ikke være en ni retters middag eller en mastergrad. Det må være noe som du kan gjøre noen timer her og der. Det må være noe du kjenner deg igjen i. Så caser må være noe som ligner deg, det hjelper ikke om casen er fra andre siden av kloden i et giga selskap når du er et helt annet dyr da. Så jeg tenker at det også tror jeg folk vil etter en eller to runder være mye mer både bekvem med og stolte av.
Ragnvald: Det er jeg helt enig i. Og det er jo bare å jobbe med en utredningsfase, så jeg kjøre pilot og så skal vi liksom sette mere form for det som vi skal gjøre fremover, men det betyr jo ikke at man er ferdig utviklet, det er jo så veldig mange versjoner. Så det er det når man lanserer den første versjonen, så er det litt som en programvare, at man snakker om tidlige utgaver, skisser, alfa versjoner, beta versjoner, det man går ut til markedet med. Også er det jo kontinuerlig utvikling og endring og forbedringer etterpå, det skjer jo veldig mye for alle typer av innovasjonsarbeider og kjeder, så det må vi også kunne gjøre i utdanning. Så det er det ene, og det andre tenker jeg at i det du sier om bedriftene kjenner seg igjen i situasjoner og store case. Jeg var sensor på masteroppgaver på Kristiania i vår og en oppgave så diskuterte man liksom bedriftsstørrelses som en faktor. Og da måtte jeg spørre om ”Ja hva mener du med en stor bedrift?” fordi at det er ganske stor forskjell på det i den norske definisjon av små og store bedrifter. Og hva som er store bedrifter i en internasjonal infrastruktur som er vant til amerikanske størrelse for eksempel. Så da har vi knapt store bedrifter i Norge. Så det er jo klart at blant stedene i fra mye av den internasjonale forskningen som foregår til å kunne pakke det sammen for de som møter oss i hverdagen her hjemme i Norge. Og det var som gjennomgangstema også i det er kurset ”den digitale endringsagenten” er jo at litteraturen vi bruker henter eksempler fra store virksomheter og du spør ”hvordan tar vi med oss dette hjem?”. Og da har vi jo prøvd å pakke det ned på individnivå. Hva er det du kan gjøre der du er med den handlingsfriheten du har? Og det handlingsrommet som du har? Så det er den ene biten av det og den andre biten som du nevner er jo alle disse så gode historiene som dere har gjort i podcast serien her, som beskriver hvordan ganske mange norske, små og mellomstore og litt større virksomheter opplever at digitaliseringen påvirker de. Hvordan jobbe med innovasjon, og hvordan jobbe med endringer. Dette er jo historier som plutselig da blir veldig nært i motsetning til de teoretiske modellene om den internasjonale forskningen som foregår ganske langt unna. Og det er jo også nytt og innovativt i forhold til BI sammenheng, at vi har dette samarbeidet. Det synes jeg er utrolig spennende også se hva vi faktisk får til der. Jeg tror at det vi har begynt med nå, altså spille inn podcaster, å ha mange av de gode historiene og på en måte kunne levere de som læringsobjekter til studentene. Det er bare første fase av hva vi kan komme til å finne på sammen. For nå har vi fått dette innholdet og vi ser litt hvordan ting kommer til å fungere, så kan vi også sammen kommer til å finne andre måter å utnytte og pakke det inn på, det er jeg helt overbevist om. Å pakke det inn på måter som har vært brukt før. Og det tenker jeg også som det vi snakket om før vi begynte at dette er kanskje de første rundene studentene kan hjelpe oss med. Hva er det de føler at de trenger. Så vi må være helt åpne for å ta innspill hele veien, og heller tilpasse det vi gjør slik at det faktisk blir brukt.
Silvija: Det tenker jeg er veldig viktig også. Man trenger ikke hverken dra til Skiptvet eller til Silicon Valley for å finne materialer til en spennende ny case, når man hører en del av disse 30 historiene vi har samlet sammen. Men det var Klyngene Node, Prodeo og Validé. I hver av dem så var det mange perler rett og slett. Som for det første - jeg blir kjempe keen og høy av å høre på dem. Jeg tenker at oi, dette visste jeg ikke om og dette her MÅ man vite, skal vi være stolte av våre fremtidsmuligheter på ordentlig. Og det andre er at dette må formidles mye bredere og mye bedre.
Ragnvald: Og det synes jeg er en god måte å oppsummere på. Altså min refleksjon og vi har også studenter i store kurs på BI som jeg har vært involvert i og de skal dra ut og finne en bedrift. Så skal de gjøre en analyse av den bedriften med tanke på komme frem til en ny strategi og jeg mener at det som er morsomt med de oppgavene er ta av og til så leser jeg om virksomheter som jeg ikke ante eksisterte. Hvor jeg tenkte at her er det ikke mulig å skape en forretningsmodell og tjene noe penger på det, men de er her og de finnes og de gjør så utrolig mye rart for å si det sånn. Sånt du ikke vil drømme om fra vårt ståsted, og det er jo utrolig viktig å ha med seg at vi ikke tar alle forutsetninger for gitt. Og det er fryktelig fort gjort da, hvis du var det store bedrifter og vi som holder til i sentrale østlandsområdet å tenke at verden er som oss. Vi hadde med oss en observasjonsleder fra en kommune fra langt nord på kurs en gang. Og hun kom med en ganske interessant refleksjon og hun sa: ”men dere antar jo at internett alltid fungerer. Vi kan ikke forutsette at det alltid fungerer”: Altså var det den der er forskjellen på avstand der innenfor et land som Norge, som vi tror er så veldig godt skodd på det, er at vi må huske på de forskjellene og når vi skal ut i regionene og SMBene så er vi der ute at vi vil møte på noen sånne situasjoner. Og da passer ikke alt det vi tenker ifra dette sentrale perspektiver, hvis vi liksom ikke åpner opp om at det finnes utrolig mye variert og spennende ting der ute.
Silvija: En ting er å ta i bruk hele landet, men det andre er dette her med å ta i bruk i Norge på riktig måte. Og det som er veldig spennende også synes jeg, er at det når du har så godt underlagsmateriale nå er dette tretti podcaster av egentlig er 740. Man begynner å merke på de områdene, ikke på noe SMB basis eller noe sånt noe, men rett og slett på en egdote basis. Men du finner mønstrene i det Norge er ekstremt gode på. Og jeg synes det også er veldig spennende. Hva Norge egentlig kan bygge på det neste industrieventyret på, ikke basert på bare teori men praksis som utspiller seg der ute nå.
Ragnvald: Nei, jeg er helt enig og tenker at egentlig at 740 podcaster er godt forskningsmateriale.
Da får man debattere de historiene. Hva er det man gjør og da handler det mye om det vi har med disse klyngene er jo verdien av samarbeid. For det er det jo mange av de som snakker om. Hvilken nytte har du isteden for å holde på alene? Hva er nytteverdien av å jobbe sammen med andre? Alt fra et interkommunalt selskap innenfor innovasjon som sa at når vi står sammen så blir vi plutselig mer seriøs avtalepartner for andre aktører, det å kunne gjøre en ny innovativ ting enn å holde på alene. Til hvert vårt klyngesamarbeid handler om kunnskapsdeling og problemløsing sammen med andre. Så det er ikke sånne mekanismer hvor vi overfører kunnskap sånn som vi er vant til. Fra at vi sitter på kunnskapen i akademia også sprer vi den utover også skal det liksom skje ting der ute, at vi setter folk sammen og driver med problemløsning. Det er mye av det jeg ser også som er spennende på etter videreutdanning er at folk finner sammen og jobber sammen. Jeg husker at vi hadde en student fra både Telenor og fra Netcom og de jobbet med praktiske og reelle prosjekter. De var veldig opptatt av at de skal aldri skulle sitte i samme rom ovenfor hverandre. Hvem var det som satt sammen i alle samlingene hele året? Det var de to som kunne snakke telekombransjen sammen. Og vi har verdien av å kunne snakke sammen og dele informasjon og kunnskap, gjør jo at vi sammen blir bedre. Og vi har jo tidligere hatt kultur i Norge hvor vi har vært litt lite flinke til å dele og å snakke sammen. Men det vi etter hvert ser nå og at folk skjønner, er at hvis det er sånn at du har en idé og du hadde mistet konkurranse for den ved å dele ideen til noen andre så den ikke er hemmelig lenger så har man ikke så veldig mye. Det er det å samskape med andre som gir det verdifulle. Det hadde også en del kommentarer om og lærdom å hente i disse podcastene fra de bedriftene som er hentet fra klyngende. Det synes jeg er ganske fantastisk og observerer at vi faktisk får til en hel del ting, der vi sammen blir bedre.
Silvija: Det er masse mer ting å gjøre her tenker jeg Ragnvald. En av de tingene som vi snakket om er disse mini caser som bearbeides av studenter per selskap. Det andre er, jeg husker ikke navnet på selskapet, men Marit Rodevann som er en kjempeflink teknolog fra NTNU som er grunder for andre eller tredje gang, veldig vellykket. Lager et AI verktøy for å analysere tekster på norsk og finne de store mønstrene, type i forskningsmateriale og noe lignende gjør vel Iris også. Og det hadde vært veldig gøy å sette dem på disse tekstene fra podcastene våres også se om AI kan vise hva er det Norge egentlig kan. For nå har vi samlet veldig mye på det da.
Ragnvald: Jeg tenker at med en gang man får disse tekstene, altså overføre fra lyd til tekst, så kan du sette på ganske mye verktøy for å kategorisere og se hva som er der og hva vi egentlig kan. Å gjøre struktur. Også tenker jeg at det er interessant da også bruke det som, bare det å få beskrivelse av det, få en oversikt sånn rent konstruktivt, er verdifullt. Så vil du alltid finne ut interessante case, hvor det er interessant å gå inn og se: Hva skjedde i den klyngen? Hva skjer på det kompetanseområde? Hvilke miljøer finnes? Hvordan greier vi å gjøre hverandre bedre da i en sånn kontekst? Jeg syns det hadde vært et utrolig spennende prosjekt, så da kan vi finne mitt problem er det jeg nå tenker
Silvija: Men du Ragnvald, nå tenker jeg liksom neste steg i forhold til kurs byggingen vår, vi skal strukturere, vi skal samle og vi skal finne de store trekkene i de praktiske inputene fra workshops på hva de trenger og det vi har i disse casene. Men hvordan polstrer vi det? Hvordan kobler vi det med en teori? Og hvilken teori tenker du at det bør være?
Ragnvald: Det er jo flere elementer kan du si. At den overordnede biten vi kaller for David versus Goliat, men det ble og, for dette er hvordan digitalisering gjør de små i stand til å konkurrere med de store i utgangspunktet. Også var tanken på at vi skulle gjøre i stand til å drive med digitalt endringsarbeid for å gjøre oss bedre på det digitale. Og det vi på måte har fått bekreftet, som vi kanskje ikke hadde så tydelig på agendaen da vi begynte. Det er at det handler egentlig veldig mye om strategisk forståelse og strategisk kunnskap, altså forretningsstrategi, ikke så mye det digitale men det strategiske. At en skal se og forstå forretningsmodeller og strategiske valg og ikke minst hvordan digital teknologi påvirker det. En av de tendensen vi ser er overgangene fra forkjemper, produkt, til tjeneste, til plattform. Og det er selvfølgelig ikke alle som kan være i stand til å gjøre det, men å forstå hva det er og hva det betyr. Og hvordan det påvirker betalingsmodell, krav til størrelse og en del andre ting som kommer inn der, ser ut til å være nyttig kunnskap for det. For å forstå det forretningsmessige så tenker jeg at man må ha kunnskap om hvordan ting utvikler seg over tid og forstå hva som finnes av teknologi. Så det er på måte sånn tematisk oversikt og bakgrunn. Og så skal du gjøre noe med det og da er det innovasjonsteori og innovasjonsmodeller som er på en måte hovedgrunnlaget. Vi har valgt å bruke noe som heter på norsk innovatørens metode, men det er egentlig en moderne prosess for tjenestedesign, vi kunne klalt design thinking, eller det kunne vært Lean startup, eller det kunne vært smidarbeid. men på en måte er dette en generisk metode som ligger over det hele. Jeg kaller denne type modeller for sirkulære innovasjonsmodeller i motsetning til de klassiske mere lineære, store utviklingsprosessene.
Silvija: Kan ikke du bare forklare den forskjellen? For Anita refererte også til waterfall modellen osv. Så hvorfor er det sirkulære så viktig?
Ragnvald: Jo, for det første så er den klassiske modellene som vi kjenner fra systemutvikling og typisk prosjektutvikling handler jo ofte om å utvikle noe og realisere noe i en situasjon hvor problemet er kjent og veldefinert og du vet hva løsningen skal være. Der så vi ser når vi går mer og mer over på det digitale tjenester i den verden vi er i nå er løst forså vidt alle de basale problemene, trenger ikke bygget lønnssystemer, trenger ikke bygge DP system. Vi vet stort sett hva det skal inneholde, det handler om å jobbe mye med dette grensesnittet mot kundene på stasjonen og det handler om nye ting i bruk av ny teknologi. Da er jo ikke lenger nødvendigvis problemet veldefinert og det er ikke nødvendigvis sikkert at løsningen er kjent. Da må vi mye mer over på eksperimentering for at det hvis man kjører et tradisjonelt løp da så tar man en ekstrem risiko på at det faktisk virker når man kommer til lansering. Så det vi gjør nå er i mye større grad å si at okay, hva tror vi om problemet hva tror vi om løsningen? Og si at dette er ikke noe vi skal lage, dette er vår hypotese om hva som fungerer, så går vi ut og så sørger vi for å teste de blant eksisterende kunder eller blant de senere kundene som skal bruke dette eller til de som ikke er kunder i dag hvis de man skal nå. Og da må du jobbe mye mer eksperimentell og må man ta noen skritt tilbake innimellom og tenke på nytt. Og da kommer den type sløyfer som Annelin starter å kalle bygg, mål og lær. Designtenkingen som starter med forståelse og så går man gjennom ulike måter å gjøre å eksperimentere for tenkning, ikke sant, og testing av løsninger. Og det er jo mye eksperimenterende tilnærminger da som ligger i en sirkulær modell og så er det egentlig prosesser som foregår på flere nivåer. Egentlig bør man drive med idetenkning så noe som bobler og koker og surrer på et høyt nivå i administrasjonen. Også er det noen av de tingene som man på et eller annet tidspunkt sier ”nå har vi det her” også tester ut den. Det kan være alt fra at man gjør enkle tester med å håndtere ideen som en tekst formulering, hvor man faktisk bygger en prototype av en løsning som man tester ut. Enten er det en type som er fysisk eller det er et utkast og skissert en digital tjeneste, hvis det er noe som var digitalt. Også må du lære av kundene dine underveis. Og du øker sannsynlighet for at du faktisk lanserer, også gir du kundene dine noe de vil ha, som de kan bruke. Så det er jo hovedprosessen, hvis du hadde startet en ut i en sånn setning så tar du en risiko for at du har riktig antagelser når det kommer til lanseringstidspunkt, og at vi har truffet med det vi gjør. Og så sier man av for eksempel som Difi gjør med sin prosjektveiviser og den type ting, som er også lineær prosess, bygget på med beslutningspunkter og med sekvensielle logikk igjennom. Så sier jeg man kan jo bli smidig innenfor hver fase, men da er min tanke at han har da bomma litt på poenget med smidigarbeiderne, du skal ikke jobbe smidig i hver fase, du skal jobbe smidig som organisasjon. Og det vi ser der som de som ligger langt fremme er at de jobber ikke bare med det med selve IT-utviklingen og det området der, men de jobber sammen med forretningsutviklingen og innovasjon også. Og da blir det sånn at du får det som Kinsey kaller for angel enterprise. Også dette er jo igjen da begreper som passer for store organisasjoner, så skal vi prøve å trekke det ned til hvordan gjør vi dette da, som strategisk instrumentering og testing av ting innenfor det digitale på norske SMBer. Men jeg tror at det er ikke noe galt med teorien som vi har her, tvert imot. Men vi må tenke gjennom hvordan legge det frem som en prosess og hvordan gjennomfører vi det. Så det er på en måte hovedbasen av den viktigste teorien, for alle de kunnskapene vi har satt i gir og å forstå teknologi det er jo input i å skjønne hav som er mulig, og du må være i stand til å gjøre det.
Silvija: Kan jeg prøve å oppsummere litt sånn forenklet Ragnvald. For det jeg tenker på legospråk, er at istedenfor å tenke sånn seriell, lineær, sekvensiell prosjektplan, ikke sant. Med milepæl 1-2-3-4-5 og tidspunkter og summer på hver av dem, som du kan lage hvis det er et ekstremt godt forstått problemområde. Men hvis du går i tåka, det du sier at vi skal gjøre sånn men vi skal komme tilbake til utgangspunktet ved å måtte se ”Hva har vi lært” i den første runden også bruker vi det til å komme oss til neste fase og neste setning. Så den er sirkulær, den er rask og den er målbar prosjektveiviser.
Ragnvald: Og jeg tenker at du får mange organisasjoner så skal de nok gjøre litt begge deler, så tenk på hva de investerer i. For at hvis du reinvestere i det du tjener penger på i dag, så er det nok høy forutsigbarhet, da passer kanskje en tradisjonell prosjektmodell. Skal du jobbe med det som er din fremtid inntektsbase, som kan være i nærheten av det du gjør i dag eller kanskje noe helt annerledes, da er du nødt til å jobbe med annen metodikk, for ellers tar du enorm risiko i det du investerer i. Kanskje er det også sånn hvis du skal eksperimentere med ting som er langt unna det du gjør i dag, så er kanskje ikke målet hva er verdien av hvert enkelt prosjekt vi klarer å levere. Kanskje er det sånn hvis man setter av en sum penger til eksperimentering, er klarte vi å bruke opp pengene, var det eksperimenter og hva lærte vi. Og så vil man over tid forhåpentligvis treffes og lykkes med noe. Og det noe man lykkes med, det ser vi hvert fall i de store installasjonene, de kan være enormt lønnsomme.
Silvija: Og det er der vi snakker om en overhendig ledelsesmodell hvor du leder for dagens modell, godt på gjennomføring med den ene men du må ha den andre hånda inn i deigen også da.
Ragnvald: Det er jo det som er vanskelig da. For det sier også store organisasjoner som bevisst forholder seg til dette da. Men det var jo fort du snakket noe større enn norske organisasjoner også. Det er jo at det å skjønne at det du jobber med eksperimentelt og det som er morgendagens inntekter, fremtidens inntekter krever en annen arbeidsform og en annen styringsmåte, en annen struktur. Det er ikke like lett å implementere i praksis. Man havner fort ned på å se på type business case fra et prosjekt og avgassing fra et prosjektet og hva fikk min forrige investment, istedenfor at man må se på det som en investering, auksjons investering på muligheter for fremtidig avkastning.
Silvija: Dette er veldig spennende det der, og jeg kunne egentlig fint snakket om den neste timen om for jeg tror at det er en sånn opsjons tankegang på investeringsverdien som man burde ha for livslang læring på samfunnsnivå. Men vi har ikke forretningsmodeller som folk er bekvemme nok, verken på den finansielle eller den administrative siden. Som hjelper dem å styre etter dette her da.
Ragnvald: Nei, vi begynner å få konturene av det da. Og det er veldig mye av den kunnskapen vi har om rundt organisering. For det er jo det som også skjer som jeg ikke sa på det faglige innholdet er jo at vi må også ha noe med hvordan organiserer man og jobber ikke bare prosess men kommer det mennesker sammen og hvordan driver man endringsledelse i den konteksten. Jeg tror kanskje det er den største utfordringen her da. Fordi at du har det som skjer i mange tilfeller at man ikke lenger må bevege seg vekk fra den tradisjonelle hierarkiske strukturen. Som egentlig er en etterligning av den Romerske hær og den type tid, hvor hierarki var slik du klarte å kommunisere, til i dag hvor det er høyt kompetente medarbeidere også var kanskje bedre informert en de lederne som tar beslutninger og har den beste situasjonsforståelsen. Men det betyr også at du må stole på at de som sitter i posisjon er nærmest der det skjer også er de som er best egnet til å ta beslutninger om hva som er lurt å gjøre. Det er liksom den ene biten, det andre er jo at vi er verden over, vi får jo stadig mere data. Både det vi klarer å generer selv og det vi får vi av systemer og sensorer og alt mulig rart. Det er jo også pluss at da begynner vi å ta beslutninger basert på data kriterier og ikke på hvilken formel posisjon du har. Og det oppleves som truende da, nye roller som ledere skjer og resulterer i relasjoner og det må jobbes på en måte som på er fremmed og ukjent. Og den menneskelige divisjonen er kanskje den vanskeligste her da, å få disse tingene til å falle på plass. Også er jeg veldig spent på, er det vanskeligere eller enklere når vi kommer ut til SMBene. Og svaret på det er sikkert både og. Hvis man tar en mindre organisasjon så kan det jo tenkes at det er mulig å gjøre det enklere da enn det er i litt større organisasjoner med litt mer satte strukturer da, men det vet vi ikke.
Silvija: Jeg tenker at men det har vi egentlig lukket vår første sirkel også for vi er tilbake til dette begrepet endringsagenter. Og folk som får disse endringene til å skje litt sånn på tvers av både formelle posisjoner, autoriteter og strukturer. Der har det også vært, som du sier, veldig spennende menneskelige aspekter og ny innsikt rundt den. Av respekt for formatet så nærmer jeg meg nå slutten. Og jeg har lyst til å spørre deg egentlig veldig kort om det er en eller to bøker du kunne anbefalt våre lyttere å lese før de tar dette kurset da, som bringer dem inn på en riktig forståelse mot innovatør metoden eller lean. Det er som du sa drøssevis av bøker, men har du en favoritt?
Ragnvald: For denne målgruppen som jeg jobber for. Jeg bruker den på en del av kursene på BI som heter Inovaters Method av Nathan Furr og Jeff Dyer. Og grunnen til at jeg har valgt den er fordi den er passe akademisk, for det finnes utrolig mye konsulent bøker som ikke liker å brukes faglig sett. Så den er passe akademisk, passe praktisk og konkret og så er den passe tjukk. Og det er en unik kombinasjon. Det er klart det er en mengde bøker om dette hvis man skal forstå det i en større sammenheng som jeg bruker faglig på BI, men som jeg tviler på at de som hører på podcasten kommer til å lese. Så det er det ene, og den andre er enten The second machine age av Erik Brynjofsson og Andrew McAfee som beskriver godt den teknologiste utviklingen med digital teknologi og hvorfor skjer sånne ting som AI, og selvkjørende biler og alt det vi ser. Hvorfor skjer det nå? Så har den en oppfølger som heter Machine platform crowd. Som første delen Machine handler litt om en kortversjon av The second machine age som diskutere det mye mere da i forhold til hva er digitale plattformer, hvordan fungerer de? Og det tredje elementet som er crowd handler veldig mye om hvordan driver vi med crowdsourcing altså mobilisereri mennesker og finner nye måter å samhandle. Det tror jeg kan være to inspirerende kilder å kikke på.
Silvija: Ragnvald har du et slags livsmottp eller noe som vi kunne printet ut over pc-en din, for eksempel?
Ragnvald: Ja dette med at ting kan alltid bli bedre. Ting kan alltid forbedres. Det er vel det som driver meg veldig mye av det jeg gjør. Også er jeg en mann i min beste alder så jeg er alltid veldig fornøyd med hvordan tilstanden er her og nå. Å se fremover.
Silvija: Jeg blir 50 om noen dager og jeg har egentlig tenkt mye på saken og tenker at egentlig er alle aldre beste aldre hvis man utnytter det på riktig måte, ikke sant.
Ragnvald: Ja, det er det jeg tenker. Jeg har ikke så mange år før jeg når 10 år høyere enn deg, så jeg har god tid til å tenke over det.
Silvija: Men jeg tror det har veldig mye med, og det sier også disse filosofene som kommer så langt også, men det har noe med hva slags syn du har på fremtiden. Hvor mye behov er det for deg i den fremtiden og der tenker jeg vi både har ansvar til å holde oss relevante men også holdes optimistiske.
Ragnvald: Ja, også tenker jeg at min farmor hun ble nesten hundre år, hun pleide å si det at alder er bare et tall, det er bare hvordan du føler deg. Og jeg leste akkurat det i går om et eksperiment de hadde gjort mde folk som var godt oppe i 70-årene og plasserte de inn i en kontekst tilbake til USA på 50-tallet da de var unge, og det ble spilt musikk som er fra den tiden, de gikk kledd som de gjorde på den tiden. Og de ble bedt om å snakke om ting fra den tiden. Og det de klarte å måle etter på var at rent fysiologisk så bler de også yngre, mer bevegelige og mer spenstige. Det er utrolig interesant at din holdning til alder og hva du kan gjøre fordi du er en hvis alder er mer avgjørende enn din faktiske fysisker alder, på en måte en take away. Det er ganske kroppen klarer å gjøre bare hjernen bestemmer seg.
Silvija: Jeg tror vi avslutter på den positive siden. Takk for en utrolig god samtale og et utrolig spennende prosjekt som vi får lov til å være med på og jeg gleder meg veldig til å se dette kurset som kommer i pilot utgave over sommeren.
Ragnvald: Tusen takk for at jeg fikk være her, det var en veldig interesant og hyggelig samtale og jeg gleder meg til å fortsette det samarbeidet vi har.
Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: