LØRN Case #C0741
Teknologisk nysgjerrighet og fremoverlent politikk
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med teknologientusiast Ketil Solvik Olsen. Ketil er kanskje mest kjent som tidligere samferdselsminister i FrP. I tillegg til å sitte i sentralstyret til FrP har han i dag ulike roller i næringslivet, både som rådgiver, forretningsutvikler, og styremedlem. I episoden reflekterer han rundt hvorvidt politikere har nok kunnskap om de store teknologiske endringene i samfunnet, om vi er modige nok til å teste ut nye produkter, samt om viktigheten av å se på gamle vedtak og problemstillinger med ferske øyne.

Ketil Solvik Olsen

Mobilitet og infrastrukturentusiast

FrP

"Teknologien hjelper oss med mange sentrale problem, men flere politikere leter etter den teknologien som passer eget syn og sak, og ikke det som er med på å endre verden, sier han."

Varighet: 48 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

Jeg har en rolle i FrP i og med at jeg sitter i sentralstyret, men nå jobber jeg primært i næringslivet. Har en del roller i både selskapsstyrer, rådgiverroller og forretningsutviklingsroller. Noen av de mindre selskapene jeg jobber med er Aispot og OneTraffic som utvikler kommunikasjonsløsninger via mobil. Og så jobber jeg med Steer, et norsk selskap som eksempelvis har ryddet et skytefelt ved å bruke autonome eller fjernstyrte anleggsmaskiner. Jeg er med i Forus Mobility som rådgiver hvor vi tester ut autonome kjøretøy. Har også en fast stilling i Seabrokers som forretningsutvikler. Der har vi nettopp vært i media fordi vi jobber med The Boring Company for å få til litt annerledes løsninger på kollektivtrafikken. Drømmen min, som samfunnsengasjert men selvsagt også i næringssammenheng, er å få lov til å regne på ting og vise hva ny teknologi og nye konsepter kan gjøre, samt å se på problemstillinger med nye øyne og hvordan vi kan få til ting bedre og billigere enn det man trodde da man gjorde vedtak for 10-20 år siden.

 

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Jeg tror vi som nordmenn ikke forstår hvor velfungerende samfunnet vårt faktisk er på en del områder. Dette er uavhengig av hvilket parti man tilhører, fordi vi deler en del av de samme verdiene når alt kommer til alt. Alle er enige om at det å ha tilgang til utdannelse og helsetjenester er noe vi skal gjøre sammen. Samme mentalitet har gjort at vi har klart å bygge den digitale infrastrukturen vi har, og vi har klart å bygge denne over hele landet fremfor kun enkelte deler av landet. Hvis man sammenlikner med USA så er ting er mye mer skeivt fordelt.

 

Ditt livsmotto?

Jeg er veldig nysgjerrig og tenker det går helst i godt!

Hvem er du, personlig og faglig?

Jeg har en rolle i FrP i og med at jeg sitter i sentralstyret, men nå jobber jeg primært i næringslivet. Har en del roller i både selskapsstyrer, rådgiverroller og forretningsutviklingsroller. Noen av de mindre selskapene jeg jobber med er Aispot og OneTraffic som utvikler kommunikasjonsløsninger via mobil. Og så jobber jeg med Steer, et norsk selskap som eksempelvis har ryddet et skytefelt ved å bruke autonome eller fjernstyrte anleggsmaskiner. Jeg er med i Forus Mobility som rådgiver hvor vi tester ut autonome kjøretøy. Har også en fast stilling i Seabrokers som forretningsutvikler. Der har vi nettopp vært i media fordi vi jobber med The Boring Company for å få til litt annerledes løsninger på kollektivtrafikken. Drømmen min, som samfunnsengasjert men selvsagt også i næringssammenheng, er å få lov til å regne på ting og vise hva ny teknologi og nye konsepter kan gjøre, samt å se på problemstillinger med nye øyne og hvordan vi kan få til ting bedre og billigere enn det man trodde da man gjorde vedtak for 10-20 år siden.

 

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Jeg tror vi som nordmenn ikke forstår hvor velfungerende samfunnet vårt faktisk er på en del områder. Dette er uavhengig av hvilket parti man tilhører, fordi vi deler en del av de samme verdiene når alt kommer til alt. Alle er enige om at det å ha tilgang til utdannelse og helsetjenester er noe vi skal gjøre sammen. Samme mentalitet har gjort at vi har klart å bygge den digitale infrastrukturen vi har, og vi har klart å bygge denne over hele landet fremfor kun enkelte deler av landet. Hvis man sammenlikner med USA så er ting er mye mer skeivt fordelt.

 

Ditt livsmotto?

Jeg er veldig nysgjerrig og tenker det går helst i godt!

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: FrP
Perspektiv: Politikk
Dato: 200619
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Data som nasjonal ressurs  Norges unike posisjon og muligheter
De nye jobbene
Regulering som driver innovasjon

Mer læring:

Leser mye fagrelaterte artikler, spesielt innen teknologi.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: Teknologisk nysgjerrighet og fremoverlent politikk

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Teknologipolitikk. Jeg er Silvija Seres og med meg i studio via internett over Atlanteren, har jeg Ketil Solvik Olsen fra FrP. Velkommen Ketil.

 

Ketil Solvik Olsen: Takk for det. Kjekt å være med.

 

Silvija: Jeg er litt usikker på hvordan du skal tituleres akkurat nå. Hva heter du nå?

 

Ketil: Jeg heter jo fortsatt Ketil, og jeg har en rolle i Fremskrittspartiet. Jeg sitter i sentralstyret. Men jeg er jo egentlig upolitisk i mange sammenhenger.  Nå jobber jeg primært i næringsliv. Har en del roller i både selskapsstyret i rådgiverroller og forretningsutviklinger roller. Så jeg har vel et hjerte mange steder for tiden, og ikke bare i politikken.
Silvija: Ja. Jeg ser deg egentlig i flere veldig spennende gründer selskaper. Kan ikke du nevnte et par av de som du jobber med?

 

Ketil: Noen av de små er alt fra appselskaper som AIbots og Mount Traffic som utvikler kommunikasjonsløsninger via mobil til Stear som er et norsk selskap som har ryddet for eksempel Hjerkinn skytefeltet ved å bruke autonome eller fjernstyrte anleggsmaskiner. Jeg er med i Forus mobility som rådgiver og som tester ut autonome kjøretøy og har en fast stilling i Seabrokers som forretningsutvikler. Og det har nettopp vært i media fordi jeg jobber med The Boring Company på å prøve å få frem litt bedre, enklere og annerledes løsninger på kollektiv infrastruktur.

 

Silvija: Ja. Blant annet hyperloop på Fornebu kanskje.

 

Ketil: Det kunne vært spennende. The Boring Company bygger jo et kollektiv system i Las Vegas. Fortsatt relativt lite, men med store ekspansjonsmuligheter. Hvis du sammenligner det med det som det koster med å bygge de kilometerne der, mot hva det ville kostet å bygge en med samme lengde på Fornebu så snakker du om en halvering av kostnader og vel som det. Drømmen min som både samfunnsengasjert, men også med næringslivet, er å få lov til å regne på dette og vise hva ny teknologi og et nytt konsept og rett og slett se på problemstillingen med nye øyne. Hvordan det kan gjøre at du får det til bedre og billigere enn det en trodde når en gjorde vedtaket for 10, 15 og 20 år siden. Da blir det jo litt sånn - skal en fortsette å bestille skrivemaskiner fordi det er det man kjenner til? Eller skal man slippe til pc selgeren som sitter og venter på venterommet og høre om pcen som har kommet så langt kan tas i bruk i din bedrift.

 

Silvija: Ja, og det synes jeg er et spennende poeng også sånn generelt nå som bedrifter planlegger og budsjetterer og noen av disse budsjettene er store og lange. Det å finne gode måter å legge inn og stress teste for teknologirisiko. For i den prosessen og i den tiden du jobber så vil teknologien har endret seg så mye at premissene holder ikke lengre.

 

Ketil: Jeg er helt enig, og det var mange tiltak som var helt naturlig å gjennomføre for 10 år siden fordi da forholde du deg til den teknologien du hadde da. Men det du i dag burde sagt er at dette er helt avleggs fordi nå har du andre muligheter til å gjøre ting enten bedre, raskere eller billigere og gjerne en kombinasjon av dette. Og som politiker så prøvde jeg hvert fall som samfunns minister å være veldig nysgjerrig på hva ny teknologi kunne bety. Det betyr ikke at alt var tilgjengelig eller robust nok til å ta i bruk i stor skala i dag, men det å hele tiden ligge i forkant og sørge for at embetsverket og etaten i staten visste at dere skal se på hva en drone utgjør. De kan levere tjenester. Okey kanskje de ikke er modent enda, men følg med på det. For den dagen det er moden så skal Norge ligge i forkant. Men da må man sørge for at regelverket ligger klart. Man må sørge for at den offentlige sektoren forstår hva dette betyr. At du får noen som gjerne kan operere det. Men du må klare å se på forskjellen med når et produkt er på utviklingsstadiet der du gjerne kjøper en test prototype og når det er kommet så langt at du begynner å kjøpe deg inn i storskala og lage system rundt det. Og det føler jeg at det er mange som gjerne tidvis kan være misjonærer, men de har ikke helt forståelsen på om det er på et konseptuelt stadier eller er du på noe du faktisk kan ta i bruk. Og er du misjonær 10 år før andre eller du blitt misjonær etter å ha hørt andre snakke om det også skal du bare henge deg på? Det er så mange ulike nivåer i den debatten at av og til så kribler det litt når jeg sitter som menigmann her borte i USA og ser på den norske situasjonen og har så lyst til å si at vet du hva, det er veldig flott at du kommer ut og tar diskusjonen nå, men det gjorde vi faktisk i samferdselsdepartementet for 5 år siden, men da var det ingen som brydde seg om å høre på det.

 

Silvija: Jeg fikk lov til å sitte i dette mobilitet utvalget som du satte opp, og det for meg også var veldig sånn interessant gründer prosjekt egentlig politisk. Hvor du hentet inn folk som kunne teknologi fra forskjellige vinkler, forskjellige roller innenfor samferdsel, men da med veldig skarpe syn på forskjellige teknologier. Også ba du oss ba dere oss utfordre dere eller komme med innspill på hva man burde tenke mer på. Og jeg opplevde både deg, men også hele samferdselsdepartementet som veldig utålmodig departement. Og hadde du spurt meg om det på forhånd så er det det siste departementet jeg ville tenkt sånn om.

 

Ketil: Det er veldig mye flinke folk i samferdselsdepartementet, men jeg tror i offentlig sektor generelt så er det mindre rom for å ta risiko fordi hvis det offentlige bruker penger på en prosjekt som ikke lykkes så får du det oppslag i riksmedia med en gang at nå har du sløst med pengene. Og selv om du gjerne lykkes i 3 av 5 prosjekter som ville være eksepsjonelt i et gründer perspektiv. Så tør du likevel ikke fordi du vet du får kjeft for 2 av 5 prosjekt. Og det var et marked som da sa at det var ikke bare nysgjerrighet som preget dette departementet når jeg kom inn. Da var det veldig fokus nettopp på mulige risikoer og alt som kunne gå galt. Det tok noen år der jeg sa at dette prøver vi og går det galt så er det jeg som skal ta ansvar ute i media. Da begynte det å løsne mye mer hos embetsfolket og foret meg med den informasjonen så lenge jeg var tydelig på jeg ikke skulle kjefte på ulike etater hvis noe skulle gå galt. Dette er min bestilling, det er mitt ansvar også hvis vi ikke lykkes. Og det gjorde jo at kystverket ble veldig fremoverlent med å jobbe med for eksempel testområdet av autonome skip.  Når jeg på en tur i Wien på en jernbanekonferanse ble presentert og bare så en film om en autonom buss - altså en selvkjørende buss, så spurte jeg jo embetsverket som var med på turen hva dette var for noe. Kan man bruke det i Norge? Og svaret var umiddelbart at det er ikke lov å kjøre et kjøretøy uten en sjåfør i. Og jeg måtte krangle i et lite år med embetsverket om at når teknologien er tilstede så må man drite i hva slags regelverk som ble lagd på 40-tallet om at det skal være en sjåfør i et kjøretøy. Og etter at de forstod at jeg mente alvor med det så snudde de om på den mentaliteten som du beskriver ble etter hvert veldig utpreget. Vet du hva, dette er veldig spennende. Staten vår og vil ha det. Når skal vi fore den med informasjon? Men samtidig skulle de være litt strenge Tante Sofie med å fortelle meg alt som kunne gå galt. Og da tror jeg man skiller litt mellom lederen generelt og den rollen som politisk leder. Lar du det som går galt definere hvilken fart du holder eller lar du det du faktisk kan løse definere hvilken fart du holder. Og jeg tror det er viktig at du ser på hva teknologien kan være med på å løse. Også må du sørge for at du har for eksempel Datatilsynet og andre som holder balansen på plass. Men hvis man selv sitter på bremsen allerede i utgangen så er det andre som stikker av gårde både med de gode ideene og de gode løsningene og arbeidsplassen.

 

Silvija: Vi skal snakke litt til om deg og Fremskrittspartiet, men jeg må bare kommentere nå at jeg husker veldig godt at du snakket veldig mye om 5G og bredbånd og den type infrastruktur. Og dette var også Norge veldig fremoverlent på. Og det er ikke bare fordi vi har Telenor, det er også fordi vi har politikere som har villet dette. Og effekten av det så vi veldig sterkt nå. For eksempel så har jeg som sagt i flere podkasten tidligere 4 unger som går på skole i Bærum, og mine unger har ikke gått glipp av noe undervisning under korona nedstengingen av skoler i motsetning til alle mine venner i andre land som satt hjemme og fikk beskjed om å lese bøker. Mine barn fikk se læreren sin, de fikk nye lekser hver dag. De fikk samarbeide via både video og andre måter. Og i det hele tatt var det sjokkerende bra synes jeg. Men det hadde aldri skjedd hadde ikke vi investert i en infrastruktur som gjør det mulig. Og det er noe av dette som jeg synes dere har vært så utrolig modige på å drive frem. Fordi dere investerte i en infrastruktur hvor return of investment, denne opsjonsverdien i fremtiden ble synlig lenge etter deres valg periode. Og det er vanskelig politikk.

 

Ketil: Og jeg tror vi som nordmenn ikke forstår hvor velfungerende vårt samfunn er på en del områder. Og det er uavhengig av hvilke partier vi tilhører. For det er veldig mange verdier vi deler i bånn når alt kommer til alt. Vi kan være uenige om vi skal tillate å ha private gymnas eller ikke og lignende, men alle er enige om å det å ha tilgang til utdannelse og det å ha tilgang til helsetjenester er noe vi skal gjøre sammen. Og litt av det har også vært nettopp å bygge den digitale infrastrukturen. Men det kommer jo ikke av seg selv. Du må sørge for at du stimulerer markedet til å levere de tjenestene. At du får det i hele landet. Også kan du være litt uenig om staten skal ha et utbyggingsselskap som gjør dette eller skal du bruke Telenor, Telia og andre til å gjøre dette. Der tror jeg dynamikken som et marked og de private selskapene leverer vil stort sett alltid slå det offentlige kan levere når du skal lage tjenesten. Men det offentlige må sørge for at tjenesten eksisterer. Når vi tiltrådte i 2013 så var jo bredbåndsstrekningen i Finnmark på 7%. Fem år senere hadde vi fått den opp i 95-97%. Og det er jo nettopp det som gjør at vi i Norge som en nasjon kunne komme inn i en korona situasjon og fungere. Men i Alabama som jeg har bodd de siste 20 årene - akkurat der jeg bor er det et velfungerende samfunn, men du skal ikke langt ut fra sentrum før du opplever at mange skoler sliter kraftig nettopp fordi du ikke har en digital infrastruktur som favner hele befolkningen. Og det er der du gjerne får den største strekken i USA. Mye av USA er ekstremt velfungerende, det får man sjeldent høre på media for det er liksom ingen dramatikk. Men det er likevel betydelige deler av USA som henger etter nettopp fordi de ikke tar den utjevnende rollen som gjør at hele landet henger med i utviklingen. Og jeg har jo bodd 4 år i Michigan. Midtvesten er jo litt sånn rustbeltet. Når industrien har utviklet seg og lyttet andre steder så ble den hengende igjen. Da forsvinner også skattepenger som er inntekter som gjør at deres muligheter til å investere i nye ting blir dårligere. Og der tror jeg at de verdiene og den offensive tilnærmingen som går på tvers av partigrenser er noe vi skal være glad for i hjemlandet vårt.

 

Silvija: Ketil kan jeg spørre deg veldig kort hvorfor valgte du FrP? Hvordan havnet du der og hva er kjerneverdien i partiet som tiltrakk deg?

 

Ketil: Det jeg har som utgangspunkt er at vi som enkeltmennesker har en verdi. Vi skal ikke bare være en brikke i samfunnsmaskineriet som andre sitter og stapper deg inn. Men at du har en verdi og at du selv skal være med å få utvikle deg. Det har ligget i grunnen. Samtidig så tror jeg nesten på tvers av parti så er det en viss grad av sosial demokrati i den forstand av at vi ønsker hverandre vel. Det at jeg tror på individet betyr ikke at jeg tror på egoismen. Men jeg tror på å skape muligheten som individet hvis det blir støttet opp om kan utvikle. Så det å sørge for at jeg ikke trenger å bekymre meg at hvis jeg blir arbeidsledig, hva skjer med helsetjenestene som jeg har tilgang på? Hva skjer med skolevesenet? Der er det bra at vi som samfunn går sammen, men blir det for statsstyrt, blir det for politikerstyrt så vil du ofte oppleve at skapertrangen forsvinner litt. Dynamikken mellom aktørene forsvinner. Jeg tror at vi gjør bedre hvis vi gjør det i en sunn konkurranse med hverandre enn hvis du sitter i et system som blir rigid og at nesten uansett hva du prøver på så er rammene satt. Politikken består jo stort sett av folk som ønsker hverandre vel. Men politikken er også veldig sånn at du skal forsvare det du har vært med å utvikle frem til nå. Viljen til å si at oi, jeg har satt i gang et prosjekt som etter fem år viste seg å være feil. Den sitter veldig langt inne. Og det er derfor jeg tror det er mye lettere hvis du har privat aktører som er med til at de omstiller seg. Private aktører kan gå konk hvis de ikke klarer å følge med i timen. En offentlig etat den forsvinner aldri selv om den henger etter. Den blir til slutt bare latterliggjort. Og hvis jeg kikker for eksempel på den praktiske politikken, for jeg tenker ideologi er viktig. Men det aller viktigste er rett og slett å følge med på det samfunnet du bor i og være pragmatisk. Den reformen vi gjorde med nye veier - nå ser alle på nye veier som en suksess. Den har spart oss for rundt 60 milliarder kroner i utgifter sammenlignet med å bygge vei på den gamle måten. Og den gamle måten er altså som vi gjorde det for bare 5 år siden. Når vedtak ble gjort så var det massive protester fra både eksperter, fagfolk og ikke minst opposisjonen på Stortinget. Nå er det jo ingen som lengre har den kritikken. Men reformen hadde ikke skjedd om man bare hadde tenkt som i gamle dager. Og det er den andre kjernen med å være Frp-er, du er mer villig til å tenke nytt og å ta risiko fordi det ligger litt i den utålmodige delen. En Høyremann er nok litt mer konservativ og litt mer opptatt av at ting ikke går galt når du endrer. En Frp-er hopper litt mer ut i det og tenker at det går helt sikkert godt likevel.

 

Silvija: Jeg har nå snakket med flere av dine politiske kollegaer gjennom denne teknologipolitikk serien, og det har vært utrolig både inspirerende og lærerikt. Og en av de tingene som slår meg - og det ønsker jeg kommentar fra deg på. Jeg leste nylig denne boka om why democracies die. Og den ser da Trump sin historie, men ser at det er ganske mange tilsvarende. Han blir betegnet som en demagog i den historien. Men vekst bunn for litt ekstremt politikere forekommer først og fremst når middelklassen forsvinner. Og det oppstår en politikk som er splittende i stedet for samlende. Også ser jeg nå et politisk regime i Norge hvor vi egentlig som du sier er enig om de fleste store saker. Jeg tror at den største saken som jeg opplever som den virkelig tension i fremtiden, er hvor mye statlig styring skal det være versus hvor mye individuell eller markedsstyring skal det være. Og jeg havner veldig i der at jeg mener at noen burde sette retning. For vi er alt for lite marked og alt for små til at vi skal kunne basere oss på det. Da er det de store internasjonale aktørene som setter retning for oss. Men også mener jeg vi burde utvikle det offentlige til å kunne konkurrere med det private i hvert fall på de tjeneste som har med helse å gjøre og som vi finansierer i fellesskap. Men jeg er bare fascinert jeg, Ketil, for oss som ikke er i politikk så opplever vi at det krangles om ulv eller om bompenger, som for meg er politisk helt uforståelig krangler, da. Og samtidig så ser jeg at i praksis så samarbeider dere om alt det viktige i dette landet på en måte som er kanskje unik i verden. Jeg bare lurer på hvordan du ser på det etter å ha levd i USA og opplevd Amerikansk ekstremt splittet politikk, da.

 

Ketil: Ja, nå løfter du så mange temaer på en gang. Det at man fortsatt snakker godt sammen i Norge er en verdi. Det at vi har tillit i bånn. At vi stort sett vil hverandre vel. Vi kan være uenig om løsningsformler og lignende. Hvor stor rolle ha som tjenesteleverandør, hvor stor rolle skal de private ha i det samme markedet? Det er mulig å være uenig uten at man skal beskyldes for å være egoistisk eller kynisk og sånne ting. Utfordringen med USA er jo at det er for mange folk som har begynt å miste eierskap til helheten. Men som blir mer opptatt av sin lille del. Og der du ikke lenger tenker hvor skal man vokse og hvordan man skal dele, men er mer opptatt av å få din del av kakestykket. Det er ikke så svart hvitt som når jeg sitter og leser norske nettaviser. Så kjenner jeg meg ikke igjen i måten de beskriver USA på. Jeg synes de polariserer mer enn det er grunnlag for. Det er mer voksen samtaler mellom folk enn det det gis inntrykk av. Og det ser en gjerne spesielt med den uroen som har vært etter politiet som drepte den svarte personen. Og det er mange andre lignende eksempler. Da hører du om hvordan byer brenner og hvordan de ødelegger, men det er et bitte lite mindretall som tyr til den type virkemiddel. Det er et veldig stort flertall som tyr til å heller lage bloggposter og lage Facebook arrangementer, og som lager filmer som forteller hvordan du forstår mer hvordan svarte reagerer som de gjør. Og sånn forstår du mer om hvordan de hvite tenker. Forstår du forstår hvordan de tenker så er det mye lettere å bli enige enn å bare hamre på standpunktene. Det tror hvert fall jeg. O det har jeg opplevd og i det politiske arbeidet med å snekre regjeringsplattformer. At det gjerne kan virke som at vi er rykende uenige med Venstre og Kristelig folkeparti på saker. Men så ser vi at hvis vi lærer å snakke sammen og forstår hvorfor vi mener det vi gjør, så ser vi at vi har fryktelig mange verdier i bånn som vi deler. Vi er  bare litt usikker på om vi må bruke gulrot eller pisk for å komme i en riktig retning. Skal kunnskapen teoretisk sitte hos politikerne som skal bestemme alt, eller skal du mangfoldet i næringsliv industri og få lov til å styre retningen mer. Når jeg ser på Trump, må jeg innrømme at jeg har nok oftere sett meg som en republikaner enn som en demokrat, men jeg hadde veldig sans for Obama. Kennedy er også en av mine helter. Men jeg synes Reagan var en fantastisk president. Så jeg kan like folk i alle retninger i politikken og tror det handler mye om hva slags karakter er det i personen enn nøyaktig hva slags standpunkt har du i alle enkeltsaker. For meg handler det om at jeg stoler på at vedkommende ser alle sider av saken og så gjør en beslutning. Trenger ikke alltid å være enig i beslutningen, men å ha trygghet i at alle sider er vurdert før du tar en beslutning, det er viktig. Og der tror jeg Trump er en av de første presidentene som ikke er opplevd i å se på de ulike sidene før han konkluderer for han har en agenda og et er å fyre opp sin egen følger masse. Konsekvenser om det utenfor bryr han seg ikke om. Men jeg kjenner mange republikanere. Gode folk, dyktige folk, smarte folk som fortsatt stemmer på Trump fordi de mener at politikkens innhold er han faktisk best på selv om fyren fremstår som en litt ufordragelig fyr som du hvert fall ikke ville hatt som svigerfar.

 

Silvija: Nei. Du Ketil, før podkasten så snakket vi alt for lenge om egentlig alle de temaene vi burde snakke om nå. Så nå blir det litt sånn vanskelig å huske hva vi har eller ikke har snakket om. Men premisser til denne serien som heter teknologipolitikk er at akkurat nå driver alle partiene med å jobbe med partiprogrammene sine. Og jeg tro at du og jeg deler oppfatningen av at verden endres veldig fort og at den endringen drives av veldig mange nye teknologier som er både en trussel og en kjempemulighet. Men at det partipolitiske arbeidet er litt konverserende i den forstand at partiene prøver heller å se hvilke teknologier passer i deres politiske manifest, da. Og retning.  Og forsterker den istedenfor å tenke hvilke verktøy er viktigst for dette landet for å oppnå det langsiktige målet og hvordan tilpasser vi vår politikk til det. Og på grunn av korona har veldig mange diskusjoner som kunne tatt sted om akkurat dette temaet blitt avlyst. Så det er en stor fare for at vi snur bunken fra tre år siden, fire år siden, og justerer den litt med diverse tall fra SSB også kjører fire år til. Hva bør vi gjøre i stedet for? Jeg mener at dette er time for ikke disruptive politics, men erindringspolitikk da.

 

Ketil: Jeg tror jo som samfunn at vi har masse utfordringer som vi trenger å løse. Både med det å hjelpe folk som sliter, løfte folk globalt ut av ekstremt fattigdom og sånne ting. Sånne eksistensielle behov som folk har. Vi er fortsatt ikke der at alt er løst. Tvert imot. Også har vi mange utfordringer som at selv når du føler deg trygg og du har et sted å bo, du har mat og du har tilgang til utdanning. Så er det mye vi kan gjøre bedre i omsorg, i foreldrerollen, å komme seg raskere rundt, å redusere utslipp og lignende. Så vi har ikke sluppet opp for problem. Og derfor burde jo vi omfavne hvordan teknologi kan være med å løse disse utfordringene i stedet for at mange synes at det har gått for fort. Jeg tror det er viktig at vi klarer å gi en trygghet til alle samfunnslag om at når det kommer ny teknologi skal vi ikke bare hive deg av bussen og kjøre videre også blir folk sittende igjen både i en samfunn de ikke forstår. Der har vi en viktig jobb å gjøre. Men det å sitte å si at fordi enkelte ikke er bekvemme med at det kommer ny teknologi så skal vi slutte utviklingen sånn som vi har opplevd at noen tok ordet for i valgkampen i fjor. Det mener jeg er helt meningsløst. Som samfunn må man jobbe for å stimulere den teknologiutviklingen. Også er det noen ting der det rett og slett handler om å la mangfoldet få komme til. Også er det andre løft som via fellesskap via det offentlige må gjøre store løft fordi det er så kompliserte ting som er å håndtere.

 

Silvija: Det jeg egentlig hører deg si at i stedet for å prøve å tilpasse verden til sitt partiprogram og parti retning, s burde man heller tenke på hvilke problemer tror vi blir størst i både denne perioden og kanskje litt lengre frem i tid. Også hvordan tilpasser vi oss og med hvilke verktøy?

 

Ketil: Ja, det blir veldig fort i politikken at du har et samfunnssyn og det sitter du fast på uansett også velger du  på en måte eksempler fra utlandet eller teknologi som støtter opp under det du allerede tror på. Også ignorerer du resten. Så tar jeg samferdselspolitikken så er jo noen glad i jernbane, mens andre er mer glad i vei. Og der ser du masse eksempler på at de som mener at jernbane løsningen vil se et stort teknologiutvikling sprang på for eksempel hydrogen tog og sånt. Det bare bekrefter at jernbane er enda viktigere i fremtiden, men at den samme teknologien kunne blitt brukt på både lastebiler og kjøretøy, det ser de helt bort fra. Og der å heller være nysgjerrig på at vi skal løse transportutfordringer fremfor at vi skal bygge jernbane eller vi skal bygge vei. Hvis du klarer å løfte det opp til hva utfordringen er i utgangspunktet. Og hvis ny teknologi er at du skal tenke annerledes, så må du ha fri til å gjøre det i stedet for at du binder deg opp i at vi i 20 år kjemper for at akkurat den strekningen vi skal bygge kan koste hva den koste vil. Fremfor å si at den var naturlig å ville ha bygd ut i 1990. I 2020 så bygger du den gjerne ut på en annen måte fordi nå har du elektriske kjøretøy, og du har autonome kjøretøy og lignende. Jeg tror ikke det er mange av oss som egentlig vil tilbake til at oi, man må få tilbake heisføreren for det har vært en jobb. Eller vi skal få tilbake sentralbord damen som satt i Telenor og koblet telefoner. Jeg tror de fleste av oss aksepterer og er glad for at folk ikke trenger å sitte å gjøre sånne jobber for det var det ikke noe spenning i. Jeg tror det er mange sånne ting vi fortsatt trenger å utfordres på. Det må jo være kjekkere å jobbe i en mobilitets bransje der du kan være med å drifte avanserte systemer, enn at hovedjobben skal være å ha dyktige folk som skal sitte å rette på kjøretøyet på en rute frem og tilbake uten noen forandringer. Eller at primær jobben å sitte på et kontor i nattestid og følge med på noe. Vi må løfte oss opp i det som skjer av mer spennende jobber. Det er ikke sånn at folk blir gående hjemme å sparke i grusen som en konsekvens av ny teknologi.

 

Silvija: Så egentlig må vi tenke realistisk om den fremtiden som møter oss. Og der også merker jeg at det er veldig mange som sier at sånn tror jeg det ikke blir. Også sier de også at de har ikke tall på det enda. Men jeg har ikke det, for det er fremtiden som vi ikke har tall på enda. Men hvis vi klarer å bli enig om noen prioriterte problemstillinger så må vi rigge om både vår infrastruktur for det, og som du sier vår arbeidsstyrke så de kan egentlig løse de nye relevante jobbene?

 

Ketil: Riktig. Og der tror jeg både tverrsnittet mellom offentlig og privat sektor gir en dynamikk som er mye hvis av her skal vi ha femårsplaner for det offentlige. Men som du og mister hvis du tillater at det er noen få private monopolister som til slutt eier all data og alle kommunikasjonsverktøy og lignende. Men jeg ser at noen av de reformene som jeg jobbet med når jeg var samferdselsminister fikk jeg mye kjeft for fordi dette ikke var ferdig utredet. Dere går alt for fort frem. Vi har liksom ikke sett på alle tenkelige konsekvenser. Hvis vi skal sitte ned og ha dypvann utredning på alt vi skal gjøre, så går toget mens du står på perrongen og lurer på liksom veldig mye. Selv de flinkeste folk klarer ikke å få til hvor er verden om 5 år i detalj. Så du må på en måte akseptere at vi er i bevegelse, også må man hele tiden være  bevisst på problemer som oppstår og muligheter som oppstår. Så du må ikke binde deg om at nå skal vi gjøre dette og de prosjektet skal gjennomføres akkurat som vi trodde i 2015, sånn skal det gjennomføres når det kommer til 2020. Mulig må det endres kurs allerede 3 måneder etter at du setter i gang. Å ha den dynamikken inne er ekstremt viktig. Men jeg tror at noen av dem som tenker at her er privat næringsliv over og kjempe flinke. Jeg er veldig skeptisk hvis vi til slutt sitter og lar Facebook, Google og Amazon få lov til å styre alt i måten vi kommuniserer, måten vi forholder oss til hverandre, nyhetsstrømmer og måten du får levert varer hjem til deg på. For igjen blir det da veldig få personer som sitter og tar beslutningen for samfunnet. Men ikke minst pengestrømmene som kommer inn i det systemet. De har vi ikke kontroll på i den måten at du får skattlagt det lokalt. Også er det velferdssamfunnet som vi bor har finansiering basert på det lokale næringsliv. Hvis alle butikker ender opp med at det skattlegges i en kommune i stedet for lokal kommunen så får du en veldig sentralisering av økonomisk makt. Og igjen, det betyr noe for hvordan du klarer å bygge leve verdige samfunn som folk trives i å følge en tilknytning til. Det er ikke nødvendigvis så viktig bare med tanke på å sørge en viss økonomisk trygghet for oss alle. Men det er ekstremt viktig for at folk skal føle eierskap for samfunnet sitt. Og hvis folk mister den tilliten til at vi blir ivaretatt, og at politikerne se vårt lokale behov og ikke bare skal redde verden gjennom globale utfordringer andre steder, eller veldig lokale problemer. Da er ikke folk med på dette løpet lengre. Og da i beste fall så mister du bare mange talent. Men i verste fall så får du et samfunn som går i oppløsning der folk ikke er med på å ivareta tryggheten til hverandre og sånne ting. De tenker at ingen andre bryr seg om meg, da gidder ikke jeg å bry meg om deg.

 

Silvija: Jeg synes det er utrolig interessant dette med å gjøre det lett å gjøre rett. Og det gjør man også via god infrastruktur satsning. Jeg har lyst til å berøre litt dette med internett of things og 5G og du snakket om dette for 4-5 år siden. Og da var det fortsatt et litt sånt science fiction ord. Hva skal vi med et kjøleskap som kan snakke, ikke sant. Mens nå begynner vi å se skissene av at det er premisset for et effektivt samfunn basert på disse digitale tvillinger av alt. Hvor tingene er akkurat smarte nok til å gjøre jobben sin effektivt og trygt. Og det kan også være en stor ikke bare industriell fordel, men sikkerhetsfordeler eller transport fordel fremover. Et veldig løst spørsmål, hva tenker du rundt hele tematikken og hva tenker du Norge burde gjøre mer av?

 

Ketil: Vi går igjennom enormt mange industrielle revolusjoner på en gang nå forså vidt gjennom måten vi kommuniserer på og gjennom måten vi kartlegger verden rundt oss. Datafangst i både hvordan vi som mennesker fungerer, men også hvordan verden rundt oss fungerer. Alt i fra hva vi finner i atmosfæren til ja. Og det å klare å håndtere disse store datamengdene på en måte som også ivaretar den personlig tryggheten vår som ikke minst gjør at vi bedre forstår ting rundt oss og kan løse utfordringer eller hindre at problemer oppstår. Det synes jeg er ekstremt viktig. Og jo mer informasjon vi har, ikke for at vi skal overgå hverandre, men rett og slett fordi du skal kunne ivareta sikkerheten. Du skal kunne vite at bussen kommer når den skal. Og du som passasjer er informert om avvik. Det tror jeg er veldig viktig. Det som er gjerne Norges største fortrinn her jo ikke at vi skal sitte på alle de kloke hodene i verden. Verden har enormt mye kloke hoder. Det er egentlig flott om alle er med i den utviklingen. Den der greien med at Norge alltid skal arrangeres som nummer en er jo litt sånn nasjonal stolthet når vi gjør det. Men hvis vi alltid er best, er det ikke bedre om du har mange som er flinke enn at kun jeg skal være flink. Jeg vil heller bo i et naboland der alle har det trygt og godt og er med på å drive ting frem enn at alle skal kikke på oss og se på de. Men vår lille nasjon og dynamikken i samfunnet vårt er et lavt hierarki og det er stor grad av tillit. Folk er opptatt av samfunnsansvar, men samtidig så er vi veldig selvstendige. Det gis oss en fordel i å kunne utvikle et produkt og ikke minst demonstrere til de fungerer som veldig få andre samfunn klarer på samme måten. Og det tror jeg gjerne er det viktigste konkurransefortrinnet vi har. Det er rett og slett å være et slags levende ansvarlig laboratorium for å ta i bruk teknologi og vise hvordan alle kan være en del av det. For all del, det er masse steder i USA som er veldig langt fremme. Det er ikke alle plasser i USA du fortsatt skriver sjekk selv om jeg har fått mitt første sjekkhefte når jeg flyttet bort her. Veldig mange stedet betaler du hverandre mot at du sveiper mobilene mot hverandre. Du har strekk i lag, men det nettopp det at det er så enormt strekk i lag at du får noen deler av samfunnet til å fungere veldig moderne, mens andre deler av samfunnet henger enormt etter. Det Norge kan vise deg er hvordan du får alle samfunnslag til å bli en del av et fellesskap som bruker teknologi. Og der ser vi jo at elbil satsningene som på en måte har vært tverrpolitiske i Norge over lang tid, det er jo ikke det at vi har utviklet elbilen som gjør at folk ser til Norge. Men vi har lagd et samfunnssystem rundt det der folk kjøper elbil ikke bare fordi det er miljøvennlig, men fordi de synes det er et bedre produkt. Akselerasjonen i en elbil er jo kjempebra i forhold til en bensin og dieselbil i samme prisklasse. Du har god samvittighet. Men også støynivået er mye lavere. Så det kan være mye fordeler med en elbuss kontra en dieselbuss. Og folk kommer til Norge fordi hvordan har dere fått det sånn at folk faktisk synes dette er bra og ikke litt sånn som Alabama at du er litt skrullete hvis du kjøper elbil. Da er du sånn “trehugger” og en avviker. Men det har med mentaliteten å gjøre. For produktet her er jo like gode som de er i Norge, men folk har en annen innstilling fordi de ikke har blitt eksponert for det. Og det er et laboratorium som Norge sånn sett er, og jeg mener det er et positivt laboratoriet. Der har vi et enormt potensiale. Og det er derfor jeg og når jeg har prøvd å tilnærme meg The Boring Comapny og prøvd å få de til å kikke til Norge. Så er det jo egentlig med tanke på den samfunnsperspektivet at i USA så gjør de en del prosjekt for flyplasser og kongressenter. Men det er ingen byer som tenker helthetlig til kollektiv satsning basert på et sånt konsept. Det er også ekstremt spennende hvis vi hadde fått i Norge. For du kunne fått veldig mye mer transport for mye mindre penger. Og det er vi innrettet på å gjøre noe med i Norge, mens mange Amerikanske byer ser litt på det som utenkelig at de skal bruke skattepenger på å subsidiere kollektivtilbudet.

 

Silvija: Du, litt sånn med respekt på tid så går jeg inn mot landing. Men før jeg spør deg om det viktigste fra korona og sånt så har jeg lyst til å bare spørre deg et spørsmål til om dette med Norge som laboratorium. For min drøm her er at nettopp denne middelveien som Norge viser mellom USA og Kina i forhold til en fremtid som baserer seg på egentlig mulighet for total kontroll gjennom data og kunstig intelligens, tror jeg vil være  kulturelt utrolig spennende for mange andre land i verden. Vi er ikke basert på en ren markedskonkurranse mellom noen private aktører som har ekstreme datasett og veldig gode modeller på dem. Vi er heller ikke så statlig styrt og samfunnsstyrt at det er bare en aktør, og det er staten som har egentlig fingrene på alle disse data og algoritmene. Men vi har en modell hvor vi har som du sier tillit og selvstendighet og mulighet til å utvikle på basis av kanskje fellesseierskap til data og gode kjøreregler på de dataene. Noen ledende løsninger i verden. Men så er vi så små. Er det noe som helst realisme i det å tenke at Norge ikke bare blir et sånt lite laboratorium, men en sånn sandbox for verden, da?

 

Ketil: Jeg tror potensiale er stort, og jeg er jo såpass patriot at når man gjør ting i Norge så ønsker jeg at vi skal få verdiskapning og arbeidsplasser fra det og ikke bare kjøpe andres produkt og sette det inn i system også tjener de andre på det. Men det er nok rikdom til alle. Jeg tror at vi kan vokse og vi kan gjøre det på en miljøvennlig måte. Det er ikke sånn at vi skal slåss om et kakestykke som gjerne krymper. Og jeg tror nettopp som du nevnte at vi er selvstendige og vi er tillitsfulle og vi er teknologisk dyktige stort sett. Det gjør at vi er et interessant sted for mange å komme. Og jeg er formann i drone foreningen. UAS Norway, der har jo Norge og luftfartstilsynet veldige dyktige folk som har og vært langt fremme med å legge til rette for bruk av droner i ulike sammenhenger. Og det gjør at mange land kommer å kikker til Norge med utprøving av teknologi og etablering av løsninger før de gjør det i sine egne land rett og slett fordi du har ikke lov til å gjøre ting i USA på en del ting på droner. Så der du tillater at droner flyr utenfor synsrekkevidde så merker vi at da kan du begynne å utnytte den virkelig. Du har de samme dronene her borte. Men du må alltid ha en operatør som ser hvor dronen er. Og da blir det egentlig ikke noe effekt når fyren må kjøre etter i en pickup gjennom skog og mark og lignende. Og det å på en måte å klare å ha den tilnærmingen der. Man ser potensiale teknologi har, samtidig som du har sterke samfunns institusjoner som ivaretar personvernet. Og som ivaretar sikkerheten for at ting ikke plutselig dette ned fra bakken eller eksploderer eller utvikler stråling med kreftfare og lignende. At de og blir lyttet til og ikke igjen bare blir en brikke i samfunnsmaskineriet der du kan utvikle noe spennende, men der halvparten av befolkningen må ta en belastning som følge av det. Der tror jeg vi kan være en modell for mange andre. Det betyr ikke at Norge er det neste landet som er gått den veien i verden, men vår lille størrelse er sånn sett et konkurransefortrinn i en verden som endrer seg veldig raskt.

 

Silvija: Så gøy. Dette er veldig inspirerende. Du Ketil er det noe du har lest eller sett nylig som du kunne overlatt som en liten inspirasjon til våre lyttere?

 

Ketil: Den siste boken jeg leste handlet om den politiske kampen mellom president Carter og Ted Kennedy inne i presidentvalgkampen i 1980. jeg synes den var veldig fascinerende, men den er ikke nødvendigvis fremtidsrettet i forhold til det vi har snakket om nå. Til daglig blir det nok mest at jeg leser mye fagrelaterte artikler. Og hovedinteressen min er jo at jeg er samfunnsengasjert, men faglig sett så blir det veldig mye teknologi, transport og den type ting. Jeg kan egentlig bare anbefale å lese internett.

 

Silvija: Og høre på Lørn. Der har du hørt på mye bra.

 

Ketil: Ja, det kan jeg bekrefte. Jeg sykler jo ganske mye. Jeg skal hvert fall sykle 10 mil i uka har jeg bestemt meg for. Så, så langt er jeg på 3000 kilometer i år. Og det å ha på et par Lørn podkaster på Spotify mens jeg sykler det gir mye godt altså. Bare å huske å notere ned gode ideer underveis.

 

Silvija: Ja. Men du Ketil, du har vært i USA nå i 2 år?

 

Ketil: Ja, 20 måneder.

 

Silvija: 20 måneder og det lille jeg kan se nå fra gjennom skjermen har du klart et kunststykke som jeg ikke har sett noen andre klarer, og det er at du ikke har lagt på deg.  Du må sykle mye?

 

Ketil: Ja, jeg synes det er gøy å sykle. Jeg skal vel skylle det litt på Abid Raja som lånte meg karbon terreng sykkelen hans for et par år siden. Jeg syklet mye før det og, men jeg merket hva godt utstyr gjør, og da tok det litt av. Konen min er jo lege, så hun er jo sånn hver gang hun gir meg en klem så tar hun pulsen på meg. Så lenge jeg går ut for å sykle så får jeg stort sett lov til å gjøre som jeg vil. Hadde jeg sagt jeg skulle ut å se på bil så hadde jeg heller måttet vaske huset eller noe. Så sykkel er mitt fristed for meg. Men det er et utrolig godt sted å tenke og gruble og la tankene fly fordi du har ikke så mye distraksjoner. Så det fyller mange roller. Og det at en holder seg litt slankere enn en ellers ville gjort er jo en bonus.

 

Silvija: Veldig bra. Vi har snakket litt om korna i USA også, og du snakket om dette strekket i laget i forhold til tilgang til internettjenester. Er det noen andre politiske store overraskelser for deg derfra?

 

Ketil: Det jeg tror vi skal ta som hoved lærdom er hvor fort folk omstiller seg når de må. Fordi hadde du sagt til politikeren at vet du hva, i løpet av et halvt år så skal vi sørge for at vi tar i bruk hjemme kontor og vi får stort sett alle møte greier til på Zoom møte, og heller møtes litt sjeldnere. Da ville mange sagt at det går ikke, det er alt for vanskelig. Men når folk må, folk gjør det veldig bra. Det er jo ikke den digitale kontakten som folk kommer til å se på som et traume som følge av koronaen. Det er jo den fysiske stengselen fra hverandre som folk reager på. Der du ikke får se dine kjære. At mange barn ikke har fått sett sine beste foreldre på land tid. Det skjærer i hjertet. Men det at du faktisk gjør en del av rutine møtene dine på Zoom, det tror jeg mange tenker at det skulle vi gjort for lenge siden. Det er hvert fall min oppfatning at jeg har flere møter nå enn før, men de er mye kortere. De er mye mer poengterte. Og min produktivitet har økt som følge av dette. Men samtidig så tror jeg at man skal være varsom å tro at nå kan vi styre samfunnet og drive bedrift bare med å sitte hjemme og på kjøkkenet med kort bukse og slips. Til det så er vi litt for sosiale vesener, og det er litt i det samholdet med å være i et kontorfellesskap eller i en bedrift og av og til la tankene fly når du sitter og snakker med hverandre. Det mister du litt når du bare snakker digitalt. Men hoved oppsiden med korona er likevel at vi har blitt eksponert for det, og jeg tror det er mange som kommer til å beholde mye av de vanene og når du kan omgås hverandre normalt, selv om du får lov til å tradisjonelle møter. Så tror jeg mange tenker at nei, vi går ikke tilbake til det.

 

Silvija: Helt på slutten Ketil, har du et livsmotto? Er det noe du kunne printet ut over pcen din?

 

Ketil: Jeg er generelt nysgjerrig, utholdende og lignende. Så det som gjerne blir livsmotto er så enkelt som at det går helst godt. Ting løser seg til slutt. Av og til må du bare jobbe lengre for det. Men det går helst godt.

 

Silvija: Veldig flott. Ketil Solvik Olsen, tusen takk for at du var med oss i Lørn nå og inspirerte både denne gang og før i en verden som aldri går tom for problemer, så er det veldig godt å ha problemløsere som deg.

 

Ketil: Takk for at jeg fikk være med.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University

Quiz for Case #C0741

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: