Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn teknologipolitikk. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Edel Marie Haukland, som er leder i KRF Ungdom. Velkommen Edel Marie.

Edel-Marie Haukland: Tusen takk.

Silvija: Det er veldig, veldig gøy å få snakket med deg. Vi skal gå gjennom et lite fremtidsscenario, utforskning. Jeg vet at det er veldig mange partier som driver å jobber med partiprogrammene sine for tiden, og samtidig så er jeg bekymret for det virker som veldig mange av de partiprogrammene prater om den politikken vi hadde for 2, 5 og 10 år siden, med forbedringer på marginene. Jeg tror at vi går inn i en verden hvor ganske mange grunnleggende ting blir utfordret av den nye teknologien, og spørsmålet er vel egentlig; hvordan møter vi den reisen på en måte som forsvarer våre verdier. 

Da er jeg veldig nysgjerrig på hva ungdommen mener, for dere mener egentlig ganske mye mer spisst enn det voksne ofte gjør, har jeg opplevd. Så vi skal snakke om tre ting; det ene er deg, og litt din politikk, hvorfor du valgte KRF og hva du ønsker for KRF fra det perspektivet som en ungdomspartileder. Så skal vi snakke om hvor du tror verden går hvis vi passer på, eller hvis vi ikke passer på. Hva er den viktige politikken for fremtiden, også kan vi snakke bittelitt på slutten om hva vi har lært fra Korona, og denne ekstreme omstillingen som vi har sett nå. Hva er det gode og hva er det som er skummelt kanskje. Så hvis vi begynner med deg; hvem er Edel Marie, og hvorfor vil hun lede KRF Ungdom?

Edel-Marie: Ja, det er jo to store spørsmål, men jeg kan ta litt om meg selv. Jeg er 23 år, kommer fra Bodø i Nordland. Jeg er kristen demokrat, en blid en. Jeg er nysgjerrig, også er jeg veldig veldig glad i folk og kaffe. Jeg ble medlem av KRFU da jeg var 14 år. Det begynner jo å bli en liten stund siden. Det som var viktig for meg da var egentlig bare hele den måten KRF tenker samfunn på. Og det handler litt om at man bygger samfunnet nedenfra. At man tenker store og små fellesskap, man tenker at hele verden er et fellesskap som vi skal delta i, men også at hver enkelt familie er et fellesskap som vi skal ta vare på. Så er det jo slik at KRF og KRFU deler tre felles verdier; det er menneskeverd, nestekjærlighet og forvalternes svar. De tre kan nok oppleves, - jeg har hørt at det høres litt sånn “husete” ut. Det høres veldig snilt ut, men jeg mener at det er tre veldig radikale verdier å ha som utgangspunkt når man skal tenke ut ny politikk eller ta stilling til store og vanskelige spørsmål. Det er jo ikke sånn at det gir noen fasitsvar, men det utfordrer deg til å se ting fra ulike sider, også åpner det også for litt spennende uenigheter innad i partiet som gjør at man får mange gode diskusjoner. Men med de tre som utgangspunkt så, - ja jeg er i alle fall veldig glad i ideologien og verdisynet til KRF og KRFU.

Silvija: Ja, hvordan er ungdomspartiet forskjellig fra voksenpartiet, og hvor føler du at dere har mest behov for å utfordre?

Edel-Marie: KRFU; vi tør nok å være hakket mer radikale på en del spørsmål som er litt vonde for KRF, som for eksempel pengebruk. KRFU har snakket i mange år om at vi ikke kan bruke så mye penger som vi gjør nå. Hvis vi skal ha en bærekraftig velferdsstat når vi blir eldre så er det viktig at vi allerede nå begynner en omstilling til et samfunn der vi ikke er like avhengige av oljeinntektene våre, at det er flere eldre som ikke er i arbeid. Det er ganske mange sånne store utfordringer som er foran oss og de har KRFU løftet. Så jeg vil nok si vi er hakket mer radikale. For eksempel klima-miljøpolitikk og å tørre å ta noen tøffe standpunkter der. Så vi jobber alltid opp mot KRF og det er veldig gøy å jobbe opp mot KRF også, fordi jeg opplever at de lytter til oss og tar oss på alvor.

Silvija: Du, litt sånn mer om deg; hvem bruker du som rollemodell? Hvem inspirerer deg og hvordan vil du bli når du blir stor holdt jeg på å si.

Edel-Marie: Jeg har ekstremt mange forbilder og rollemodeller. Det bytter litt på ut i fra humør, livssituasjon, hvor mye kaffe jeg har fått den dagen. Men jeg tror på at vi er unge og at vi må ha flere forbilder, realitetsorientere oss litt om at de ikke er perfekt, men ta de gode rådene som man får. Noen av mine er mamma og bestemor, det er to veldig tilgjengelige damer, så jeg får gode råd av dem.

Silvija: Kan jeg bare avbryte deg? For jeg blir 50 år nå om noen dager, så nå begynner jeg å komme inn i den delen av livet hvor man føler seg berettiget til å dele ut råd i vær og uvær. Men for meg så virker det som at de som faktisk kan si nettopp det du sa nå, det at mamma, pappa, bestemor er forbilder, har en utrolig kraft. En utrolig stor styrke i livet. Så det skal du være veldig glad for tror jeg.

Edel-Marie: Jeg er veldig takknemlig. Vi tre er veldig forskjellige damer, også deler vi også mye. Når vi diskuterer samtaler og sånt, så får man veldig gode samtaler og veldig mye rikdom ut av det. Også er det jo og veldig trygt å være uenige med dem også, så det setter jeg pris på. Da tror jeg man får en god renovasjon.

Silvija: Men du var i ferd med å nevne noen flere?

Edel-Marie: Ja! Martine Tønnessen og Ida Lindtveit Røse. Begge to har vært KRFU ledere før meg. Flere andre unge, dyktige kvinner i KRF som jeg ser ordentlig opp til, og som jeg også får gode råd fra. Det er fint.

Silvija: Veldig gøy. Jeg har vokst opp i et kommunistland i gamle Jugoslavia, og religion var ikke “forbudt forbudt”, men ikke sett på som veldig åpent hvis man skulle gå på akademiet eller noe sånt noe. Samtidig så er noen av mine største forbilder, - ja jeg mener det faktisk; profetene, som klarte å formidle dette rundt nestekjærlighet og fellesskap på en måte som vi klarer å forstå. Også Martin Luther King er jeg ekstremt glad i.

Edel-Marie: Ja! Sant. Jeg har akkurat lest “Mitt liv med Martin Luther King Jr.” som er skrevet av kona hans Coretta Scott King. Det ga meg veldig mye å lese den boka. Jeg gikk på en katolsk barneskole da jeg var liten. Der er det jo mange helgener, og det fascinerte meg alltid så veldig. Jeg tror kanskje det har formet meg mer enn det jeg kanskje har tenkt over. At fra helt da jeg var liten så lærte jeg å ha noen forbilder i livet og lese om andre mennesker sitt liv og kanskje kjenne litt sånn fellesskap, selv om vi ikke lever i samme tid engang.

Silvija: Og det som er litt sånn felles for alle disse helgener, om de er kristne eller annet, med unntak kanskje av noen som misbrukes politisk nå; er at de ville noe for fellesskapet. De var ekstremt ambisiøse på vegne av oss alle sammen for fremtiden, i en eller annen sånn likeverdssetting. Det er litt fascinerende sett sammen med det du sa om at dere er litt utålmodige for fremtiden. Også dette generasjonsregnskapet for eksempel, der er min generasjon, - vi har sovet litt i timen egentlig. Eller vært litt egoistiske kanskje?

Edel-Marie: Ja eller kanskje man bare har tenkt at; å, vi har det så bra akkurat nå, kan ikke dette bare fortsette for alltid.

Silvija: Og barna våre er smartere nå, så de finner sikkert ut av det.

Edel-Marie: Ja, eller at man bare ikke tenker over at verden er rundt oss og den har forandret seg så radikalt. Bare se på den teknologiske revolusjonen som har skjedd. Når vi ser på hvordan fornybar energi blir mer og mer gjeldende og oljen kanskje begynner å fases ut. Det er så ekstremt mye som har skjedd bare disse siste 20 årene, så jeg tror kanskje dere har kommet litt sånn brått på foreldregenerasjonen og, også vokser jo vi ungdommene opp i en helt annen verden enn det voksengenerasjonen gjorde. Men samtidig så var jo den kalde krigen for eksempel, - jeg tror mange kjente på den utryggheten der, og den kjenner kanskje vi ungdommer nå med klimakrisen, Trump og Putin og atomvåpenstater. Det er så mange ting som har endret seg på kort tid.

Silvija: Dere går i en grunnleggende ukjennelig verden. Jeg tror at den definisjonen VUCA; Volatility, uncertainty, complexity and ambiguity. Det krever egentlig ganske sånn bevisst styring, politisk og på alle andre mulige måter. Jeg tror at vi styrer inn i fremtiden akkurat som at det bare blir en lineær forlengelse av det som vi hadde for 2, 5 og 10 år siden, og det blir den ikke. Derfor er denne grunnleggende usikkerheten som dere arver fra oss, noe som jeg mener er et utrolig viktig problem man ikke nødvendigvis kan løse, men som man må lære å styre sammen med.

Edel-Marie: Ja, også tror jeg det er noe med å ikke være naiv, fordi de utfordringene vi står ovenfor er ekstremt alvorlige. Vi ser jo allerede nå hvordan klimaendringene påvirker flere land. Spesielt sør så ser vi hvordan det har påvirket avlinger, katastrofer og vi skal ikke være naive for at det her kommer til å få kjempestore konsekvenser. Hvis vi ikke handler nå, så kommer det bare til å bli værre og værre. Samtidig så er jeg veldig opptatt av at vi bevarer håpet. Jeg tror at hvis vi ikke har håp for fremtiden, så har vi heller ikke den energien eller viljen som vi trenger for å faktisk få til den endringen som må til.

Silvija: Jeg må innrømme at jeg nå skriver en bok hvor sluttkapittelet skal skrives litt på dugnad. Eller to sluttkapitler, og en av dem er en skisse til partiprogrammer, til alle partiene. For den nye tiden da, hvor premisset er at hvert parti kan defineres av en eller annen kjerneverdi. For ellers så blir det fort sånn at litt for mange partier på den ene siden sier at de tror på individuell frihet og selvbestemmelse, og mange på den andre siden sier at de tror på fellesskapsstyring eller noe sånt da. Og det som jeg trodde jeg skulle skrive som kjerneverdi for KRF var en kjærlighet for tradisjonelle verdier, men når jeg hører deg Edel Marie, så er det faktisk det motsatte jeg tenker nå. Det er litt sånn “endre for å bevare det mest grunnleggende”?

Edel-Marie: Ja det er akkurat det. Kristne demokrater har alltid sett de utfordringene som man har og tenkt at med de gode verdiene som vi har arvet, og også med de ressursene vi har arvet, - om det er personressurser eller om det er økonomiskeressurser; de skal vi ivareta på best mulig måte for neste generasjon. Akkurat den der generasjonsrettferdigheten står veldig sterkt, og da må man tenke nytt og være teknologioptimister og slikt, uten at man glemmer den arven som man har. Verdimessig og hvordan vi ser på mennesket og hvordan vi ser på naturen rundt oss for eksempel.

Silvija: Og plutselig så er jeg mye nærmere deres parti enn det jeg trodde. Min teori for fremtiden er at vi kan ikke bygge oss inn i fremtiden ved å beskytte det gamle som blir mindre og mindre relevant. Vi må heller utvikle det nye, men da være veldig verdibevisste. Norge har noen unike muligheter der. En av dem er det nordlige og det havlige, det blå og det grønne. Der hvor teknologien møter det med energi, med mat, med mange andre ting. Men det er også velferd. Vi kan forvalte velferd på en måte som er unik i verden, i hvert fall vi skandinavere da. Og der er det kjempestore muligheter, og ser du, dere, noen muligheter hvor Norge kan bygge disse konkurransedyktige områdene som vi kan da bruke som velferdsmotorer også?

Edel-Marie: Definitivt. Jeg tror veldig på at vi skal bygge det nye. Vi skal bygge en bærekraftig velferdsstat, vi skal bygge et bærekraftig samfunn. Men så skal vi også lære av det nye og ta vare på det. Man må bevare de gode debattene rundt teknikk, etikk og politikk. Det er tre ting som kanskje står i et sånn spenn til hverandre av og til. Men det du spør om om velferd; absolutt. I Norge så har vi en høyt utdannet befolkning med stor omstillingsevne. Vi har stor kunnskap og mye folk som kan mye, og jeg tror vi fremover nå kommer til å se en veldig stor vekst i akkurat velferdsteknologien. Spesielt der så tror jeg det er viktig at i tillegg til teknikken, så må vi ta inn både politikken og etikken. At vi ikke glemmer det på veien til en mer digitalisert velferd. Det er nettopp det at når teknikken møter mennesket, så oppstår det mange dilemmaer. Da må man ha gode etiske samtaler rundt det. Blant annet personvernet, som jeg har troen på mange måter. Begynner vi å kødde for mye med personvernet og ting rundt der så tror jeg vi står ovenfor helt ekstremt store utfordringer i fremtiden og at det kommer til å få store konsekvenser. Det ser man allerede nå at i flere land så blant annet truer det demokratiet. Manglende personvern.

Silvija: Jeg tenker at der er det massevis av ting å ta i. En av de mest interessante er utviklingen i helse, hvor vi begynner å gå mot en verden hvor du kan egentlig forlenge livet ganske grunnleggende om 30-40 år, men det forvaltes på basis av privateid data. Jeg tenker at data skal eies uansett og samle seg, men spørsmålet er hvordan kan vi sørge for at de eies og forvaltes av våre fellesorganer. På en måte som sikrer at det blir forvaltet ifølge våre politiske og etiske verdier. Og det er der jeg mener at dere politikere må utfordre oss teknologer litt mer, for vi har ikke det begrepsapparatet som dere har, og teologene må komme på banen når det gjelder etikk tenker jeg. Men hvordan får vi det til?

Edel-Marie: Ja det er et veldig godt spørsmål, og det tror jeg er veldig viktig inn mot de programprosessene som skjer nå. Vi snakker jo mye med ulike aktører. Jeg sitter i programkomiteen til KRF, også jobber jeg også med programarbeidet til KRFU, og da tror jeg, - ja, det er viktig at vi politikere går og snakker med de som kan dette, har litt ulike innfallsvinkler og perspektiver på det som har med digitalisering og velferdsteknologi å gjøre. Jeg tror også det er viktig at akademier for eksempel, eller folk som kan teknologi også tar samfunnsansvar, rett og slett. Ved å ikke la oss politikere surre rundt i vårt kanskje litt uvitende felt. Vi gjør så godt vi kan, men om ikke de som faktisk sitter på kunnskapen, og de som faktisk vet om utfordringene fremover i tid ikke også deltar i den offentlige samtalen. Hvis ikke de også tar kontakt med oss politikere og kanskje lobber litt, så er det alltid noen andre som lobber for sine interesser. Så jeg tror det er viktig at de gode møtepunktene oppstår og at den offentlige samtalen, - om det er i aviser eller konferanser, vi må bare prate i lag, vi må dele kunnskapen og være litt ydmyk på at vi kanskje ikke ser alle perspektiver. Jeg møter jo også folk som har mye kunnskap rundt teknologi eller etikk, og som har sine kjepphester og kanskje ikke helt skjønner at vi politikere må også tenke mer helhetlig. Vi må tenke enda større enn bare dette lille her. Det er så mange hensyn å ta, og det kan også være en utfordring. Så jeg tror at enda flere får øynene opp for hvor viktig det er å delta i den politiske samtalen. Det er en god nøkkel.

Silvija: Heller samsvar, rett og slett. Du bare før jeg mister deg, et par minutter helt på slutten. Jeg har lyst til å spørre deg, for det første om det er noe lesing som du vil anbefale for våre lyttere? Noe som har inspirert deg.

Edel-Marie: Jeg har faktisk fått lest ganske mye i løpet av Korona. Jeg har lest 6 bøker siden Mars, og jeg er halvveis i “Anna Karenina”. Jeg nevnte jo “Mitt liv med Martin Luther King Jr”, av Coretta Scott King. Det var en veldig god bok. Den er skrevet i sin tid, men det gjør det jo også ganske interessant. Så har jeg lest “Koke bjørn”, av Mikael Niemi. Også ja, kan jeg hvertfall anbefale første halvdel av “Anna Karenina”. Men bare det å sette seg ned og faktisk lese litt, det anbefales sterkt.

Silvija: Ja ikke sant. Jeg tror det er veldig viktig for kreativiteten. Nå kunne vi snakket mye om “is google making us stupid” og sånt, men det er noe med å gi hjernen sin tid til å prosessere ting i en litt annen type fart enn det vi gjør daglig er veldig sunt tror jeg.

Edel-Marie: Ja, og det er mye skjerm. Alle møter som skjer på skjerm, så det å ta en liten “digital detox” hver dag, tror jeg hjelper oss med å ha en god relasjon inn mot det digitale.

Silvija: Helt enig. Du, kan jeg spørre deg veldig kort; hva var den største overraskelsen for deg med Korona? Eller hva er det viktigste du har lært?

Edel-Marie: Det første er hvor mye jeg hater hjemmekontor. Jeg trodde jeg skulle like det veldig mye bedre enn det jeg faktisk har gjort. Det andre er at jeg fikk veldig mye håp for fremtiden egentlig, fordi det var noe med måten alle trappet til. Å se hvordan fremmede hjalp hverandre, hvordan folk som mistet jobb og som egentlig ofret veldig mye for eldre, folk med sykdommer og folk i risikogrupper. At de skulle være trygge. Det var fint. En positiv overraskelse.

Silvija: Kan jeg spørre deg også; dere tenker samfunnsverdier veldig mye i ditt parti. Men miljø og bærekraft, - la oss snu det andre veien; man snakker om 17 bærekraftsmål, men man tror ofte at det dreier seg stort sett om klima og “carbon capture” og sånt, men det er jo veldig mye menneskelig fokusert der også. Hva tenker du om bærekraft som vekstmotor?

Edel-Marie: Bærekraft tror jeg er hjørnesteinen for fremtidens vekst. Det at barn og unge får gå på skole og får en utdannelse, det er helt grunnleggende for at vi skal klare det grønne skiftet. Det er grunnleggende for at vi skal klare de andre bærekraftsmålene også. Vi vet jo at hvis folk for eksempel har dårlige hendelser, så får de kanskje ikke gått på skole, og får de ikke gått på skole så får de dårlige helse. Alt henger godt sammen her, så det er mye mer enn det grønne skiftet. Jeg tror at hvis bærekraftsmålene blir bra for noen, så blir det bra for alle. Så alle de skrittene vi tar nå, det er kjempeviktig for at vi skal klare å få i havn det grønne skiftet og klare kampen mot både sykdom og fattigdom.

Silvija: Du, Edel Marie. Jeg ser at du er mye mer oppmerksom på tid, og vi er jo midt i “pride-uka”, eller vi har begynt på den og du er veldig tidsriktig kledd.

Edel-Marie: Stemmer det!

Silvija: Veldig veldig kult, der får du poeng. Veldig bra. Så har jeg lyst til å spørre deg på slutten om du har noe slags livsmotto? Noe som du burde pynte over pcen din.

Edel-Marie: Ja, jeg har ett som er “Beina på jorda, armene strekt ut og blikket oppover”. Det er sånn jeg vil leve livet mitt. Så det er en god påminnelse når ting er litt kaos. Da kan jeg bare trampe beina i jorda og tenke; hva skal jeg gjøre nå? Hva er førsteprioritet?

Silvija: Veldig bra. Edel Marie Haukland, leder i KRF Ungdom. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss for fremtiden.

Edel-Marie: Takk for en kjempefin prat.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertfikat for å lytte til denne podkasten på vårt online universitet - Lørn.university.