Velkommen til Lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn teknologipolitikk, jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Sigve Brekke, konsernsjefen i Telenor. Velkommen Sigve. 

Sigve Brekke: Takk skal du ha, Silvija! 

Silvija: Jeg får lov å høre på deg tre ganger i året igjennom bedriftsforsamling for Telenor, og det er noe av det mest inspirerende jeg gjør. Det å høre hvordan Telenor tenker på 5G, IoT, smarte nettverk computing. Det er utrolig mye kult dere har på gang som dere anvender i konkrete prosjekter, for eksempel i Trondheim. Også har jeg inntrykk av at det er for få i Norge som vet om dette. Og dette er egentlig å utøve teknologipolitikk i praksis. Så jeg håper vi kan snakke om teknologipolitikk i praksis. 

Sigve: Absolutt, det er både relevant og interessant. 

Silvija: Jeg tror litt for mange av våre politikere tenker at teknologer og næringsledere får fortelle oss hva vi trenger også skal vi sørge for at de får mulighet til å utøve det lederskapet. Men jeg tror vi trenger å gjøre litt mer. Hvis du ser på land som har kommet ekstremt langt teknologisk, så har de alltid fått veldig god stimulans. Noen ganger skjer dette via innkjøp, andre ganger via finansielle pakker. Og noen ganger skjer det rett og slett via regulering som oppmuntrer til å ta i bruk teknologi. Og det er der jeg tenker vi teknologer må møte politikere og dere næringslivsledere for å koke dette litt sammen. Sånn at vi kommer fortere i mål. Det første spørsmålet jeg vil spørre deg er, hvis du hadde vært på Arendalsuka i August, hva er de viktigste temaene du ville pratet om der? 

Sigve: Da ville jeg snakket om den perfekte stormen. Vi har kalt det teknologiskiftet vi nå står ovenfor for en perfekt storm. Det vi snakker om er når du får massiv data, og kan bruke kunstig intelligens på den, når du får enda mer massiv data ved at alle ting også blir koblet opp, ikke bare personer. Også får du 5G som en ny teknologi som ytterlig setter fart på de tingene her. Når de tre teknologiske endringene her kommer sammen. Altså 5G teknologi, kunstig intelligens og IoT, så vil det revolusjonere alt vi kjenner av produksjon av både varer og tjenester i offentlig og privat sektor. Og det vi forsøker å snakke om er det at det er ikke lengre sånn at teknologi er bare for noen, det er for alle. Og her står vi ovenfor en revolusjon. En revolusjon som både politikere i offentlig sektor og bedriftsledere i privat sektor må forholde seg til, hvis ikke vil vi bli overkjørt av de store digitale plattformene. Så det er en dimensjon av det i lille Norge. For her er det ingen som er store nok til å stå opp mot de store gigantene, eller de globale trendene. Men det vi kan i Norge er å samarbeide. Går vi tilbake og ser på hvordan det var da oljealderen ble skapt så var det igjennom samarbeid. Samarbeid mellom offentlig sektor, privat sektor, utdanningsvesenet osv. Akkurat det samme må vi ha nå i den digitale verden. Den andre tingen jeg ville snakket om er at det kommer en del spørsmålstegn med alle de mulighetene, og det er mer etiske dilemmaer. Så jeg ville snakket om etiske dilemmaer rundt bruk av kundedata. Etiske dilemmaer rundt at nye jobber skapes, og gamle jobber forsvinner. Jeg vil si det er politisk sprengkraft i de tingene som vi har begynt å snakke litt om nå, og som vi virkelig håper kan bli en agenda, også for alle de politiske partiene når vi skal inn i en valgkamp til neste år. 

Silvija: Veldig spennende. Noe av det som bekymrer meg er at veldig mange politikere snakker om digitalisering. Ingen kan være imot digitalisering lengre. Men det å si at vi skal ha mer bredbånd, ikt-utdanning og mer data. Det er ikke politikk for alle er enige i det. Men det er de her dilemmaene du snakker om som er politisk sprengkraft. Og der tror jeg det er viktig at vi opplyser verden om de dilemmaene. Og jeg tror ikke det finnes noen entydige svar, for eksempel rundt dilemmaet om personvern vs personalisering rundt kundedata som du reiste her. Men det gjenspeiler våre verdier og den balansen, og der kan veldig forskjellige partier ha veldig forskjellig politikk. 

Sigve: Jeg er helt enig. Det er dilemmaer rundt det etiske, men det er også dilemmaer rundt hvor vi skal satse. Ta to områder for eksempel, hvor jeg tror det er politisk enighet om at det må gjøres noe, men som det ikke er politisk enighet om hvordan det skal gjøres. Det mest åpenbare er helsesektoren. Her har vi en kjempemulighet i Norge. Det er få land i verden som har så kontroll på helsedataene sine som det vi har her i Norge. Det er få land i verden som har så organisert helsevesen som her i Norge. Og på grunn av det er det få land som har mulighet for å ta hele helsevesenet inn i den digitale verden.  Og hva det kan bety, både i forhold til å øke helsetjenesten for våre innbyggere, men også i forhold til effektivitet. Og der diskuterer vi ikke, vi diskuterer at vi skal digitalisere helsejournalen og det skal vi gjøre om 4-8 år, men vi diskuterer ikke det vi kan gjøre her og nå. La meg ta et eksempel, vi tester ut sammen med en professor ved universitetet i Oslo, å ha en bitte liten pille som kan bevege seg inne i kroppen din og er koblet opp mot 5G teknologi. En liten pille, som har et lite batteri som du kan bruke 5G til å lese av mens den pillen mens den beveger seg rundt omkring i kroppen, og kan si noe om hvordan det står til. Et annet eksempel nå i koronoasitusjonen, hvor vi brukte data for hvordan folk beveger seg, for å hjelpe helsemyndighetene med å se hvor behandlingskapasiteten bør settes inn og hvor sykehuskapasiteten bør settes inn. Og tenk for eksempel når vi får en koronavaksine og hvordan den mobilitetsdataen også kan brukes for å sette inn tiltakene der tiltakene skal settes inn. Men de tingene jeg snakker om nå opplever ikke jeg at det er noen store diskusjoner rundt. Vi har for eksempel gått sammen med NTNU og Trondheim-miljøet for å lage ett kunstig intelligens-senter i Trondheim. Og det er et eksempel på en sånn kraftsatsning der offentlige myndigheter burde vært med, der vi har diskusjon om hvordan vi får til dette i praksis. Og det er på det nivået du må ha denne diskusjonen, og ikke bare snakke om at digitalisering er viktig, for det er alle enig i. 

Silvija: Jeg synes det er utrolig spennende å høre på de her konkrete eksemplene dine, jeg har prøvd å lese meg litt opp på det han Frigessi har gjort på dette med modellering av samfunnet ut ifra mobildata og helsedata samlet. Vi lever i et land der vi egentlig burde være veldig komfortable med å dele helsedata, vertfall med offentlig sektor. Av to grunner. Det er offentlig sektor som tilbyr oss helsetjenester, vi betaler ikke for dem og vi trenger ikke være bekymret for at et privat selskap ødelegger for vår mulighet for å ta imot helsetjenester, fordi vi har slått feil ut på en eller annen genetisk test som de har fått data om som de ikke skulle hatt. Pluss at det er data i aggregatet som kan hjelpe hver av oss på individuelt nivå. Også har vi masse mobildata som vi kunne fått fra Telenor og andre aktører. Og dette i kombinasjon kunne vi brukt for å modellere samfunnsutvikling, hvis vi bruker den ene smittevernspolitikken, eller den andre smittevernspolitikken. Og da kunne vi ganske fort funnet ut om det Sverige gjorde var riktige, eller om det Norge gjorde var riktig eller er en tredje modell riktig. Og jeg tenker det er en fantastisk effektiv måte å spare noen måneder med nedstengt samfunn, fordi vi kan bevise hva det er som fungerer best. Og da er det veldig viktig at vi ikke går glipp av muligheten til å vise samfunnet hva data virkelig kan brukes til. 

Sigve: Helt enig, og da må politikken ned på et konkret nivå. For å få det du sier her til, så må du bygge deg opp en kompetanse i helsevesenet, slik at de kan nyttiggjøre seg av den dataen. Også må du ha en etisk diskusjon om hvor mye data som skal samles, hvor lenge den skal samles og hvordan det skal kunne trygges. Og det er først når du har de diskusjonene at du kan få dette til. Vi ser at dette kan gjøres under helt trygge omgivelser, dersom du har de diskusjonene og får de tingene her på plass. La oss ta et helt annet eksempel. Sist jeg var på kunstig intelligens-senteret i Trondheim så jeg en barnelege som var spesialist på cerebral parese, og han sa at sånn som det er i dag så er det vanskelig å finne ut om et barn utvikler denne sykdommen eller ikke. Ofte tar det over to år for å finne ut dette. Men tar du bilde, eller filmer barna når de er nyfødte. Altså du filmer de, så har du ti tusenvis av bevegelser, så kan du finne ut på et mye tidligere tidspunkt om det er grunn til å anta at dette barnet kommet til å utvikle cerebral parese, også kan du sette inn tiltak. Problemet med det er om vi er ok etisk sett med at barn filmes, til fordel for de barna som utvikler cerebral parese. Det er eksempler på ulike typer diskusjoner vi må ha, når vi kan bruke teknologi til noe som er bra, men som samtidig har noen etiske utfordringer. 

Silvija: Der har jeg en teori om at politikerne er mer bekymret på våre vegne enn det vi selv er. Jeg som mor tenker at «vær så snill, film barna mine hvis det kan hjelpe meg og andre foreldre med å finne ut av dette». Så det å hjelpe folk å forstå de positive sidene med de her dataene, og ikke bare de negative er en opplæringsjobb. 

Sigve: Helt enig. Men her vil jeg tilbake til det du sa om reguleringer, her synes jeg at vi må ha noe etiske rammeverk for hva som er ok og ikke. Nå har vi GDPR-regelverk som kommer fra EU, og det er bra. Men vi må har mer enn det, spesielt når vi begynner å gå inn på helsetjenester. Og innenfor helsetjenesten mener jeg at det ligger en kjempestor mulighet. Et annet eksempel på det er sjømannsindustrien. Produksjon av laks for eksempel. Vi jobber sammen med Soulmark på hvordan vi kan være med å styre et oppdrettsanlegg digitalt. Og hvordan vi kan være med å ta oppdrettsanlegget langt til havs, der det kan produserer kanskje med mindre lakselus eller mindre laksesykdommer, og med større produksjonsvolum. Et nytt eksempel på ett satsningsområdet der du kobler teknologi og noe hvor Norge har gode fortrinn å lykkes på. Og den diskusjonen som jeg nå snakker om mangler litt. Det blir for mange digitale overskrifter uten at vi bringer det ned på det nivået her. Og dette starter med hvor Norge har særtrinn for å lykkes, det er der vi starter for vi kan ikke lykkes på alt. 

Silvija: Jeg snakket med en mottaker av teknologien deres Sigve, der for eksempel Kvarøy Fiske som har de her fiskemarene langt ute i havet, og som har bedre bredbånn i fiskemarene sine så de bedre kan overvåke fisken og passe på laksen. De har bedre berdbånn marene sine enn det deres Amerikanske kunder har i hovedkvarteret sitt. Også snakker vi ikke nok om hvor utrolig viktig den infrastrukturen som muliggjør data, nettverk og modellering og sånn er. Altså med 5G tenker de fleste fortsatt at de får litt bedre dekning for Netflixen min. Men uten 5G virker ikke IoT på det industrielle nivået som vi trenger. Men der begynner folk sagte men sikker å skjønne den infrastrukturen som Telenor er med på å skape. Vi så det veldig under korona. Jeg har fire unger som går på skole i Bærum, og mine fire barn har over natten gått fra å gå på skole til å gå på soverommet for å lære. Men de har ikke gått glipp av noe særlig læring. De har gått glipp av noe sosialt, men selve læringen har de klart å opprettholde. I motsetning til barn av mine venne i England, Frankrike og egentlig hele resten av verden hvor de har stoppet skolen. Jeg vet ikke om noen andre land i verden som har klart å vedlikeholde skoletempoet. Og det gjorde vi fordi vi er tilrettelagt for Ipad i alle hender, nettverk i alle hus, lærere som kan digital pedagogikk. Og det å rigge til de her infrastrukturtingene sånn som Telenor gjør, for at hele samfunnet skal innovere. Det er også del av denne politikken vi snakker for lite om. 

Sigve: Helt enig. Igjen har Norge et fortrinn. Det er få andre land som har en så vell utbygd infrastruktur som det Norge har. Vi dekker nesten enhver krik og krok i Norge med infrastruktur. Og selv etter at vi i Telenor har bygd ut nettet vårt så investerer vi mellom 4-5 milliarder norske kroner i året. Vi er den største investoren på fastlandet, det er bare offshoresektoren som investerer mer og det er selv etter at nettet er utbygd. Og det er regulering vi bør tenke på, hvordan sørger vi nå for at vi fortsatt kan ligge et stykke foran andre land når det handler om å ta skrittet inn i en ny type infrastruktur, og nye teknologiske muligheter. Lære seg at du må også ha dekning til havs og ikke bare i kystnære området. Eller lære seg at alle skal ha den samme opplevelsen uansett hvor de bor. Dette er ting du bør ha diskusjon rundt. 

Silvija: Noen snakker om missions, og det blir et litt vanskelig og stort ord. Men jeg tror det å gå på oppdrag, hvor vi egentlig spiller på de oppdragene vi har sjans til å vinne. Og der har du nevnt helse. Jeg ville kanskje utvidet det begrepet, for jeg tror vi har fantastiske helsedata og egentlig veldig god infrastruktur i våre sykehus. Vi har veldig gode leger og helsepersonell. Men jeg tror samme greien kan utvides til å gjelde velferd, og kanskje offentlig tjenester. Også snakket du om fisk og næringsindustri på hav, men det er også transport på hav hvor vi må være eksepsjonelt gode. 

Sigve: Ja, hele transportsektoren og miljøhensyn er det kun teknologi som kan løse. Vi jobber sammen med Birkeland for å ha en autonom båt som kan krysse Oslofjorden og da ta all den lastebiltrafikken som nå går rundt Oslofjorden. Og da må vi ha teknologi på båten, og vi må ha teknologi på begge sidene av Oslofjorden der ting skal lesses på og av. Det er et eksempel på det. Et mye mer banalt eksempel er det samarbeidet vi har med Trondheim kommune hvor vi har forurensning-sensorer plassert rundt omkring i byen. Og det vi bruker det til er å måle luftkvaliteten. Og når du måler luftkvaliteten og igjen setter det inn i noen algoritmer eller maskinlæring, så kan du bruke informasjonen der til å kanskje finne ut et annet trafikkmønster. Du kan koble det opp mot trafikkhastighet for eksempel, sånn at du reduserer hastigheten når forurensingen er stor osv. Så alt dette komme i grensesnittet mellom offentlig og privat sektor, og vi i Telenor kan ikke drive miljøovervåkning eller redusere utslipp i Trondheim by alene, men vi kan gjøre det sammen med myndighetene i Trondheim by, så det er uante muligheter innenfor det området her. 

Silvija: Men der spesielt tenker jeg når det gjelder transport, eller industri nærmest så er hav en unik mulighet. Jeg tror det er land som er bedre enn oss på smarte veier. Ikke så mange er bedre en oss på tuneller, men broer og produksjoner av biler og lastebiler. Men når dette skal kjøres i forbindelse med hav, både med havner og skip imellom, og noe annet du var innom som jeg ikke tror folk er nok bevisste på er igjen, når du snakker om miljøovervåkning i Trondheim by, så ville dette vært umulig uten de unikt gode kartdata som vi har najsonalt. Og det er offentlig data. 

Sigve: Helt korrekt. Og igjen det det kobling mellom privat og offentlig sektor. Og jeg håper du kommer til å få mye bedre samarbeid mellom det offentlige og det private i en digitaliseringsstrategi. Men du trenger da politisk styring for å få offentlig sektor til å gripe om de teknologiske mulighetene som nå ligger der. 

Silvija: Jeg tenker vi har tre store muligheter for å vise et globalt eksempel. Også tenker jeg Norges mulighet er at vi gjør det på en annen måte enn vestkysten i USA og østkysten i Kina. Vi driver ikke med totalitær samfunnsstyring, og vi drive ikke med sånn ekstrem markedsstyring heller, men vi kan finne denne balansen mellom privat og offentlig som du snakker om. Men vi snakket om helsevelferd og offentlig tjenester, nummer snakket vi om hav og alt man kan bygge på toppen av havet industrielt, og det tredje som jeg tenker på er energi og det jeg ikke forstår er hvorfor vi henger oss opp i olje og gass og prøver å bremse noe rundt olje, isteden for å tenke at det er også energi. Det er energi produksjon, det er energi distribusjon og der er Norge ekstremt gode. 

Sigve: Ja, og igjen koblet opp mot teknologi som er akkurat det som både Equinor gjør, men også andre oljeselskaper. Eller de som leverer til oljeindustrien, de står også ovenfor en teknologireise i forhold til effektivisering for å greie å produsere olje og gass på lave oljepriser. Og jeg tror at ut av den Covid-situasjonen nå så tror jeg det kommer tre endringer. Det første er at tingene kommer til å digitaliseres mye raskere, vi var inne i en digitaliseringsbølge allerede, men nå kommer ting til å gå mye fortere. Det andre er at du kommer til å se mye mer bruk av roboter, automatiserte løsninger og det vi kaller «no touch operation», at operasjonen er koblet mot kunstig intelligens og lærer, predikerer og drives av seg selv. Og de tredje er at du får andre måter å jobbe på, rett og slett via at folk bruker teknologi til å få en økt valgfrihet. Og dette kommer til å treffe både offentlig og privat sektor. Igjen er dette hvordan vi greier som samfunn, som forøvrig har en fordel til og det er at det er så små avstander i Norge. Det er små avstander mellom små og store bedrifter, og mellom næringsliv og det offentlige. Vi banker bokstavelig talt på døra til folk. Vi bruker fornavn på våre politikere, og den avstanden der i seg selv er en kjempe mulighet rundt det vi snakker om nå. 

Silvija: Vi har kastet oss inn i konkrete eksempel ekstremt fort. Jeg bruker vanligvis å få folk til å si litt om selskapet sitt og litt om seg selv. Hva er det viktigste vi ikke vet om Telenor og om Sigve? 

Sigve: La meg svare på Telenor-spørsmålet først. Det kan jeg egentlig gjøre igjennom hva som er vår visjon. Og vi sier “Connect you to what matter most to empowering societies”. Og det går på at vi ønsker å være et selskap som kobler opp alle mennesker og alle ting. Også ønsker vi å bruke den oppkoblingen og den datamengden til å gi deg de aller beste skreddersydde løsninger, også ønsker vi også i sammen med andre å levere tjenester på toppen av det. Men vi ønsker også å være med å videreutvikle samfunn, vi ønsker å gjøre ting bedre for oss, samfunnet og menneskene. 

Silvija: Jeg vil spørre deg om noen tall. Hvor mange land, og hvor mange abonnenter har Telenor nå? 

Sigve: 9 land og 186 millioner abonnenter. 

Silvija: Det plasserer oss i topp 10 mobilselskaper i verden? 

Sigve: Ja, 10-12 rundt der. 

Silvija: Jeg tror ikke nordmenn skjønner hvor usannsynlig det er at et mobilselskap fra bitte litte Norge, med 5,5 millioner potensielle abonnenter ender opp med å være 10-ende største selskap i verden på antall abonnenter. Hvordan havna vi der? 

Sigve: Det er litt kult spørsmål. Vi har i motsetning til oljeselskaper ingen naturforutsetninger. Så Telenor sin eneste fordel har vært kompetanse. Og hvis du ser på verdens 15 største mobilinstallasjoner, så har nesten alle et kjempestort hjemmemarked og vokst ut av det. Ta for eksempel Kina, USA eller India. Telenor og Norge har ikke gjort det, vi har ikke hatt noen fordeler, heller ikke ved at vi har et lite hjemmemarked, så det er ren kompetanse og det å forutse litt hvordan verden utvikler seg. Så det er jeg veldig stolt av at vi har greid å få til. 

Silvija: Jeg tenker det er et eksempel til etterfølgelse når vi skal snakke om hva vi skal blir når vi blir store i denne digitale alderen som land. Og jeg tenker at det er ikke bare kompetanse, det er også mot til å tenke stort og globalt. Så det å ha turt å satse i utlandet i disse vanskelige land, men som ikke hadde infrastruktur og hvor vi kunne bruke våre kompetansefordeler innenfor sensorikk, kommunikasjon, nettverk og Hardware til å bygge opp den korrekte infrastrukturen som ingen andre turte å begynne å tenke på. Det ligner litt på det vi tenke med oljeservice også. 

Sigve: Du har helt rett i det. Og det er litt i typisk norsk. Vi er ydmyke, også tar vi steg for steg, dag for dag, land for land. Også lærer vi litt, justerer litt også går vi på. 

Silvija: Vi skal tilbake til Telenor. Men du har levd i Asia ganske lenge, har du skaffet deg en sær hobby igjennom det? 

Sigve: Ja, jeg har bodd i Asia fra 1999-2015. Hobby, jeg er så heldig så hobby og arbeid går litt hånd i hånd. Jeg brenner for det å være med å forandre samfunn, og være med på å gjøre en forskjell. Og det er det jeg opplever at Telenor gjør. 

Silvija: Du har ikke noe som du kunne dratt fram på en morsom middag? 

Sigve: Det må da være å spille trommer i India, for det gjorde jeg en del av. Også er det familie, trimme og holde seg i form. 

Silvija: Nordmenn er ekstremt modige, og vi er veldig lite opptatt av hierarki og vi er veldig samarbeidsvillige. Men hva er de gode ledervaner eller personlige vaner som du har lært i Asia og tatt med deg hjem? 

Sigve: Det første jeg har lært er at folk er folk. Så det å behandle folk som folk med respekt er et globalt fenomen som jeg har lært meg. Og en av kjerneverdiene i Telenor sin kultur er «be respectful». Det jeg har tatt med meg tilbake er kanskje at styrken av å engasjere folk emosjonelt, og hvis du virkelig skal bygge en bedriftskultur så gjør du ikke det bare igjennom lønnsystemer, bonussystemer, arbeidsavtaler eller strategi. Du gjør det igjennom å få folk til å brenne for noe. Og skal du få det til må du både han en «higher purpose», men du må også connecte emosjonelt. Og spør du meg om en av mine lederfilosofier så er det akkurat det. Jeg bryr meg om folk. Og får du til den emosjonelle connecten så er det virkelig verdifullt, og det lærte jeg masse av i Asia. 

Silvija: Det er noe vi burde lære litt mer på de her businesskursene våre også, for det er mye forretningsmodeller og strategier. Alt er så veldig analytisk og rasjonelt. Jeg tror vi trenger litt mer Martin Luther King, det å gi folk lyst til å være med på en av disse toktene som aldri blir rett fram eller så rask som man hadde håper i utgangspunktet. Men så blir det utrolig bra når man har kommet i mål om 10 år. Og en av de tingene jeg har lyst å avslutte med er, Telenor er i en ekstrem endring. Og det er ikke mange år siden det var sånn at vi vet at strategien må være digital, men vi er bare litt usikker på hva det betyr. Også gikk man i to ekstremer. Man snakket om ekstremt nerdete nettverkteknologi, men da blir det så sære temaer at de fleste dette av etter en halv setning. Også satset man på veldig brukervennlig digital pynt, som ringetoner. Men det imellom var litt tåke. Og derifra har man kommet ekstremt lang med måten man snakker om 5G. Du snakker om 5G som er en nettverkssak, men veldig forståelig. Dere har blitt så konkrete og spennende på prosjekter for samfunnskonkretutvikling. Hvordan får man med seg hele organisasjonen på en sånn reise. Det er masse ny kompetanse som kreves, hvordan får man med alle?

Sigve: Det starter på at man må definere hva man er god på. Og vi har definert det som er vår kjernevirksomhet, og det er å koble opp ting. Og det er å prøve å omsette teknologi til hva det her betyr for folk flest. Så der her med fokus er en ting. Og det er ikke sånn lengre at noen er store nok til å kunne dekke hele feltet, du må spisse deg selv litt. Også vil jeg si at det andre er at du må bli god på partnerskap. Og det er veldig vanskelig. En bedrift som Telenor, med så lang historie er vant til å gjøre alt sammen selv. Også kjøpte vi ting av leverandører. Men i en digitalframtid kan du ikke gjøre alt sammen selv lengre. Du må ha partnerskap, og det er veldig annerledes enn et leverandørforhold. For i et partnerskap er det gi og ta. Og det er de to tingene som har gjort at vi snakker mer fokusert om det, men også hva det betyr i forhold til produktjenester. 

Silvija: Også tenker man langsiktig på hvordan framtiden kommer til å være, så man klarer å sette retning og fart på de tingene. Nokia hadde også noe lignende, men de klarte ikke se at å connecte folk på smarttelefoner er litt annerledes enn å connecte dem på tradisjonelle telefoner. 

Sigve: Og det er det aller vanskeligste det du snakker om nå. For etterhvert som du får ting til og blir suksessfull, det å beholde sulten. Og det var det som traff Nokia. Telenor er mer enn 160 år gamle, og vi har forandret oss mange ganger. Men nå skjer ting så uendelig mye raskere, også skjer det i partnerskap. Og hvis du ikke greier det, så har du ikke sjans i en sånn digital verden som vi står ovenfor nå. 

Silvija: Kan du anbefale noe lesestoff om dette, er det en bok som har beveget deg som du vil anbefale videre. Også vil jeg spørre det om livsmotto.

Sigve: Jeg leser mye teknologibøker. Men det er to bøker som har fått meg til å tenke litt annerledes, det ene er «out liers» som er en bok om hvorfor er det sånn at noen blir helt out liers, altså skiller seg helt ut. Og det er mange konkrete eksempler. Og det dreier seg egentlig om to ting; Å time ting, evnen til å lese den rette tiden. Og det andre er hardt arbeid. Den andre boken heter «the munk that sold his Ferrari», og den dreier seg om en som er på hamsterhjulet og springer og springer og til slutt bare kobler helt ut, blir munk og reiser til Himalaya fjellene i India og får kontakt med det virkelige livet. Og med livsmotto er det «aldri gi deg». Det er aldri over, det er alltid mulig å prøve igjen og igjen og igjen. 

Silvija: Sigve Brekke, tusen takk for at du var med oss og lærte oss om framtidens teknologipolitikk. 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten, på vårt online universitet Lørn.university.