LØRN Case #C0758
Klimapolitikk og marine ressurser
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija Seres med nestleder i Miljøpartiet De Grønne, Kriss Rokkan Iversen, om grønn politikk, klimaansvar og politisk handlingsvilje. Iversen har også en doktorgrad på det marine økosystemet i Arktis. Hun forteller om ønsket for å bidra til en bærekraftig utvikling av Norge og verden.? Og hva betyr det at Nidarosdomen er bygd på tørrfesk?

Kriss Rokkan Iversen

Nestleder

MDG

"Siden dagen jeg ble født har dyrelivet på jorda allerede blitt halvert"

Varighet: 49 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig? 

På et personlig plan, er jeg en kombinasjon av åpent følelsesmenneske og engasjert kunnskapsjeger. Faglig sett, ser jeg mer og mer at jeg er en systemtenker og en som liker å tenke lange tanker utenfor boksen. Min bakgrunn som økosystemforsker, har vist seg anvendelig for både som gründer, viserektor og nå som politiker.

 

Hva gjør din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg? 

MDG er et politisk verksted for løsninger som skal skape et bærekraftig samfunn i økologisk balanse, der vi alle kan leve rike liv. Det er utrolig motiverende og givende å være en del av et politisk fellesskap som tør å tenke ut nye politiske løsninger.

 

Hva bidrar du med på en unik måte, hva kan vi lære fra deg? 

Jeg tror min varierte bakgrunn har gitt meg en evne til å søke etter helhetlige løsninger på tvers av tradisjonelle siloer og tankesett. Jeg tenker ofte i konsepter og systemer, der eksisterende barrierer og mulige løsninger på disse utkrystalliserer seg.

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg tror vi må ha større fokus på å styrke menneskelige egenskaper og ferdigheter, som kreativitet, kommunikasjon, samarbeid, evne til kritisk tenkning og andre såkalte 21st Century Skills-kompetanser der mennesket har et fortrinn sammenlignet med kunstig intelligens. Siden innovasjonskraft, omstillingsevne og bærekraftig utviklings posisjon som sentrale drivere i samfunnsutviklingen bare vil styrke seg ytterligere i tiden fremover, tror jeg også at denne typen kompetanse vil bli stadig mer attraktiv i arbeidsmarkedet. Digitaliseringen gir også et potensial for «analogt backlash» der «analoge» ferdigheter kan øke betydelig i verdi.

 

Noen interessante nye dilemmaer?

Jeg tror vi er inne i et paradigmeskifte i forhold til hvilken type kunnskap som vil være mest relevant fremover – og at det vil skape nye dilemmaer i forhold til hvordan utdanningssystemet vårt er bygget opp.

 

Hvem inspirerer deg? 

James Lovelock, Elon Musk og Greta Thunberg.

 

Har Norge noen unike muligheter?

Vi har for det første «vunnet» i ressurslotteriet. Når det kombineres med et velfungerende demokrati, penger på bok, teknologitilgang og, ikke minst, høyt kunnskapsnivå i befolkningen, er det ingen grenser for hva vi kan få til når vi bestemmer oss for det.

 

Beste overraskelse fra Covid-19?

Det må være hvor fort man lyktes med å få på plass digitale løsninger i utdanningssystemet vårt.

 

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Bærekraft MÅ legges til grunn for alt vi som samfunn foretar oss fremover. For næringslivsaktører som skal være relevante og konkurransedyktige fra nå av, tenker jeg at det vil bli så enkelt som dette: Go green or go home.

 

Ditt livsmotto?

Vær endringen du ønsker å se i verden.

Hvem er du, personlig og faglig? 

På et personlig plan, er jeg en kombinasjon av åpent følelsesmenneske og engasjert kunnskapsjeger. Faglig sett, ser jeg mer og mer at jeg er en systemtenker og en som liker å tenke lange tanker utenfor boksen. Min bakgrunn som økosystemforsker, har vist seg anvendelig for både som gründer, viserektor og nå som politiker.

 

Hva gjør din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg? 

MDG er et politisk verksted for løsninger som skal skape et bærekraftig samfunn i økologisk balanse, der vi alle kan leve rike liv. Det er utrolig motiverende og givende å være en del av et politisk fellesskap som tør å tenke ut nye politiske løsninger.

 

Hva bidrar du med på en unik måte, hva kan vi lære fra deg? 

Jeg tror min varierte bakgrunn har gitt meg en evne til å søke etter helhetlige løsninger på tvers av tradisjonelle siloer og tankesett. Jeg tenker ofte i konsepter og systemer, der eksisterende barrierer og mulige løsninger på disse utkrystalliserer seg.

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg tror vi må ha større fokus på å styrke menneskelige egenskaper og ferdigheter, som kreativitet, kommunikasjon, samarbeid, evne til kritisk tenkning og andre såkalte 21st Century Skills-kompetanser der mennesket har et fortrinn sammenlignet med kunstig intelligens. Siden innovasjonskraft, omstillingsevne og bærekraftig utviklings posisjon som sentrale drivere i samfunnsutviklingen bare vil styrke seg ytterligere i tiden fremover, tror jeg også at denne typen kompetanse vil bli stadig mer attraktiv i arbeidsmarkedet. Digitaliseringen gir også et potensial for «analogt backlash» der «analoge» ferdigheter kan øke betydelig i verdi.

 

Noen interessante nye dilemmaer?

Jeg tror vi er inne i et paradigmeskifte i forhold til hvilken type kunnskap som vil være mest relevant fremover – og at det vil skape nye dilemmaer i forhold til hvordan utdanningssystemet vårt er bygget opp.

 

Hvem inspirerer deg? 

James Lovelock, Elon Musk og Greta Thunberg.

 

Har Norge noen unike muligheter?

Vi har for det første «vunnet» i ressurslotteriet. Når det kombineres med et velfungerende demokrati, penger på bok, teknologitilgang og, ikke minst, høyt kunnskapsnivå i befolkningen, er det ingen grenser for hva vi kan få til når vi bestemmer oss for det.

 

Beste overraskelse fra Covid-19?

Det må være hvor fort man lyktes med å få på plass digitale løsninger i utdanningssystemet vårt.

 

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Bærekraft MÅ legges til grunn for alt vi som samfunn foretar oss fremover. For næringslivsaktører som skal være relevante og konkurransedyktige fra nå av, tenker jeg at det vil bli så enkelt som dette: Go green or go home.

 

Ditt livsmotto?

Vær endringen du ønsker å se i verden.

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: MDG
Perspektiv: Politikk
Dato: 200812
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Data som nasjonal ressursDe nye jobbene
Algoritmestyring
Klimapolitikk
Marine ressurser

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: Klimapolitikk og marine ressurser

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn teknologipolitikk. Jeg er Silvija Seres og  gjesten min i dag er Kriss Rokkan Iversen, nestleder i MDG. Velkommen Kriss.

 

Kriss Rokkan Iversen: Tusen takk Silvija.

 

Silvija: Jeg husker deg som den flammende marinbiologen som skulle gjennom Salt fortelle verden hvor viktig havet er. Både for Norge og for verden. Også har du plutselig blitt politiker. Eller kanskje ikke så plutselig?

 

Kriss: Ja, det var jo på en måte plutselig. Men når jeg ser tilbake - altså livet skal leves og forstå baklengs, så tenker jeg at det var kanskje ikke helt tilfeldig eller plutselig likevel. Det var kanskje en verden som ble til mens jeg gikk og hadde en retning da. Men plutselig er jeg nestleder i MDG og det føles veldig bra.

 

Silvija: Ja. Vi er ferd med å avslutte en - eller kanskje vi skal fortsette, vi får se. Det har blitt så utrolig spennende innhold. En serie om teknologipolitikk. Tanken her har vært at Arendals uka ble avlyst på grunn av korona, og allerede en gang i april så begynte vi å tenke at samtalen må fortsette. For dette ekstreme behovet for omstilling stopper ikke selv om det er et slags korona slør over. Både miljø spørsmålene, men også alle de samfunnsspørsmålene som denne teknologirevolusjonen stiller oss, blir like relevante og venter på oss på andre siden av korona. Og vi er nødt til å prate om dem. Og nå har vi snakket med ganske mange både ungdomspolitikere, voksen politikere og en del virkemiddelapparatet om hva som skal til for at vi omstiller i riktig tempo og riktig retning. Og jeg tenker at de samtalene er nesten egentlig best å ta med ditt parti. Fordi dere har så veldig definert retning. Og scenarioene vi går inn i avhenger veldig av hvor godt vi holder tempo. Men det er mye mer å snakke om. Ikke bare bærekraft som vekstmotor, men jeg tenker også livslang læring, og litt sånn hvordan skaper vi de nye jobbene som er både bra for oss og for kloden, ikke sant. Men før vi snakker om alt det der, så har jeg lyst til å høre litt om Kriss. Hvem er du og hvorfor ble du sånn?

 

Kriss: Født sånn eller blitt sånn. Det er jo alltid et veldig interessant spørsmål å få. Hvem er jeg egentlig. Jeg er nok sånn på den personlige siden, så er jeg nok en veldig sammensatt person. Jeg har hele livet hatt interesser både innenfor realfag og kreative fag. Jeg er både veldig åpent følelsesmenneske, men også veldig detaljorientert realist. Og det preger meg faktisk ganske mye som person på privaten også. Jeg kan jo bruke veldig mye tid i en familie middag på å utforske og undre meg over ting som de andre kanskje ikke er interessert i. Også er jeg veldig b menneske. Jeg tar nattevakter fort, men kanskje ikke så god på morgen vakter. Jeg blir veldig kreativ når det blir kveld. Også sånn i forhold til jobb og som på en måte går litt over hverandre for min del, så tar jeg jo selvfølgelig med meg den jeg er som person. Også har jeg vel utviklet en evne til å være litt sånn big picture thinker da. Jeg har jo en bakgrunn som marin økolog og har lært meg å se systemer, tenke i systemer. Det er nok noe jeg har fått utrolig mye større utbytte av enn jeg hadde trodd også innenfor helt andre samfunnsområder enn forskningen. Så jeg vet ikke om det kan fungere som en introduksjon til meg som person og politiker.

 

Silvija: Det høres veldig bra ut. Og du Kriss, jeg husker dine foredrag om havet, som er blant en av de som jeg aldri kommer til å glemme. Du er marinbiolog, kan du lære oss om hva slags marinbiologi du jobbet med og de viktigste grunnene til at du ble så veldig opptatt av havet?

 

Kriss: Ja, nå er jo jeg fra Lofoten. Og jeg er jo født og oppvokst på Lindøya mellom fjell og hav, så jeg tror man blir påvirket av de omgivelsene som man vokser opp i. Og jeg har alltid hatt en veldig sånn sterk tilhørighet i naturen. Og spesielt knyttet til havet som jeg både elsker og har veldig stor respekt for havet og de kreftene som finnes der. Men også de mulighetene det byr på for oss mennesker da. Også hadde jeg jo veldig lyst til å bli biolog fra veldig tidlig av. Så begynte jeg å studere, og jeg vil ikke si at det var først og fremst marinbiolog jeg ville bli. For jeg var innom en tanke om å ta et hovedfag på snøleopard i Himalaya, men endte opp med å ta hovedfag og deretter en doktorgrad på de aller minste mikroorganismene i de marine økosystemet. Og det jeg synes er fascinerende med dem, er at selv om du ikke kan se dem så er det de som bærer hele økosystemet og alle de økosystemtjenestene som vi som mennesker drar nytte av fra havet. Så når jeg tok forskerutdanningen min, så forsket jeg på de aller minste mikroorganismen i den marine næringskjeden og økosystemet rundt Svalbard. For det var ukjent for oss. Hvem er de og hvor mange er det av dem, hva gjør de. Hvor stor rolle spiller de i karbonsyklusen. Både i det som kommer fra atmosfæren i det marine økosystemet. Så jeg tror jeg aldri har følt meg så nært noe så større enn meg selv enn når jeg har sittet og sett på mikroorganismer som barn i et mikroskop. Men det handler om at vi som mennesker har så lett å glemme det som ikke ser ut som oss eller som vi ikke forstår, men som faktisk definerer hele den verden som vi lever i og er avhengig av. Altså naturen rundt oss. Så fortsatt, selv om jeg ikke jobbe som havforsker lenger så er det den grunnleggende respekten og ydmykheten i forhold til vår plass i økosystemet som er veldig med meg. Og drømmer stadig vekk om å kjøpe meg et mikroskop og en hav og kjøre ut under våroppblomstring og fange noen fantastisk vakre mikroalger og studere dem inngående for å minne meg selv på også om min egen plass i det store bildet, da. I økosystemet.

 

Silvija: Jeg har sett på nettet nå nylig et veldig kult mikroskop som man monterer rett på telefonen sin. Og utrolig tilgjengelig og egentlig veldig god til digital post prosessering, så jeg lurer på om vi har en liten plan for en bursdagsgave til Kriss.

 

Kriss: Ja, det hadde jo vært helt fantastisk.

 

Silvija: Også så jeg på Facebook et eller annet om at du var den sterkeste forkjemperen for havet, men også redd for havet. Du sa nå du hadde respekt for havet, men jeg synes jeg så det enda mer sterke i sosiale medier. Hva var det?

 

Kriss: Ja, jeg er nok den paradoksale marinbiologen da. Jeg er litt redd for mange ting, men jeg er jo vokst opp i Lofoten med store havet og elementene, og uværet tett på. Veldig store vekslinger mellom en flat og myk fjor og storm som plutselig kommer inn og nå historien om både det å høste fra havet, men også prisen mange har måttet betale for det. Storhavet har jeg veldig stor respekt for. Og jeg har kanskje også vært med på en del fergeturer før vi fikk fastlandsforbindelse som kanskje har satt sine spor. Så den posten du referer til er når jeg ble 40, så bestemte jeg meg for at det var en ting over listen jeg skrev over ting jeg ville mestre da. Og da skrev jeg mestre havet en godværsdag. Men nå er jeg blitt 43, så nå tenkte jeg det var på tide å reise ut med en liten båt med en veldig rolig motor i en veldig beskyttet pol, og da gikk det sånn høvelig bra. Men jeg er ikke redd for å bade og sånn, men det er noe med å være ute i -

 

Silvija: Det store dypet?

 

Kriss: Ja.

 

Silvija: Veldig bra. Kan ikke du si litt om betydningen av havet? Vi skal snakke om klima globalt og Norges rolle der. Men rollen havet har i Norges økonomi, men også helse. Hva slags rolle spiller havet for en havnasjon som Norge ut i fra dine øyne?

 

Kriss: Ja, sånn som jeg ser det så hadde jo ikke Norge sånn som vi kjenner det i dag funket hadde det ikke vært fort at det er en havnasjon. Vi forvalter jo seks ganger større hav areal enn landareal og har jo en kystlinje som kan omfavne ekvator to og en halv gang. Så det er klart at det har jo preget oss helt i fra de aller første menneskene gikk over isen til Norge, så har det jo vært for å komme nært på de marine ressursene. Først til eget bruk og å kunne spise seg mett og sånn, også har det jo gradvis utviklet seg til at vi har lært oss å bygge farkostene og til å lære oss hvor fisken står og høstene den og sånn. Også lærte vi oss å konvertere den først som tøffrisk også eksportere den. Og tørrfisken er jo det perfekte produktet som i at det veier lite og kan konserveres i sitt eget skinn uten plastemballasje og alt det. Og den handelen med tørrfisken, den kan man nesten ikke underslå på noe som helst vis på hvor stor betydning det har hatt for oss økonomisk og i oppbygging av Norge som nasjon. Og det er jo mange som bruker å si at Nidarosdomen er bygd på tørrfisk.
Silvija: Jeg må bare stoppe deg, for det narrative har jeg egentlig aldri tenkt over. Det narrative jeg har hørt er at Hydro og vannkraft ga oss velferd og oljeindustrien og energien ga oss den store velstanden vi har i dag. Men det begynte et sted før det, ikke sant. Og uten at vi hadde noen penger i bunnen som vi da bygget opp på en god struktur rundt denne tørrfisken så hadde vi ikke kommet så langt med vannkraften heller som vi gjorde.

 

Kriss: Det er jo alltid vanskelig å tenke hva kunne en annen historie vært. Det er litt sånn som hva hadde Norge vært uten olje. Vi hadde sikkert vært noe bra da også. Og vi hadde sikkert vært noe bra uten tørrfisken. men sånn som historien er og sånn som jeg ser den så har Norges historie som havnasjon og den betydningen av kystsamfunnet og fiskerinæringen og sjømatnæringen både har hatt og har i norsk nasjonsbygging, den er jo underkommunisert. Og det er jo noe som har begynt å komme seg de siste årene, men som lenge var noe man knapt lærte om på skoler. Så jeg tenker at det ligger veldig dypt i meg. Vi er en havnasjon og det er jeg utrolig stolt av. Og jeg tenker at vi hadde ikke vært der vi er i dag uten den ballasten, og at det er også det som på en måte har muliggjort mange av de trekkene av utvikling jeg har sett etterpå med teknologi og kunnskapsoverføring fra fiskerinæringen til oljenæringen og så til oppdrettsnæringen og forhåpentligvis til noe nytt som kommer. Sånn at jeg tenker at for meg så er vi en havnasjon først og fremst. Også er vi selvfølgelig også en kunnskapsnasjon. Men jeg skal bare si det du sa om vannkraft er jo også sant. For det er jo veldig spesielt at vi har tilgang på så mange vassdrag og elver og bekker og i det hele tatt som vi har i Norge der vi er så utrolig bortskjemt på en måte. Jeg mener et ikke negativt, men vi har jo vunnet i ressurs lotteriet. Og det er jo nesten ikke en ressurs vi ikke har som andre misunner. Egypt som har så utrolig mange flere innbyggere enn oss har vel en elv. Mens vi har mange tusen. Og det er jo klart at det hadde stor betydning når man skulle utvikle samfunnet også fra langt tilbake av, så er det ikke sånn at det ene narrative utelukker det andre, men hvis du spør fra et saltvannsperspektiv så tenker jeg at ja - havnasjonen Norge er det den er i dag på grunn av nærheten til havet og vår kompetanse om hvordan man skal utnytte de marine ressursene. Men det finnes også en ferskvanns historie, og de to skjedde helt sikkert side om side. Men Nidarosdomen er bygget på tørrfisk.

 

Silvija:  Jeg synes at det der med å være en ordentlig stolt havnasjon er noe av det som appellerer til meg så veldig med Norge. Og samtidig så er vi mer stolt oljenasjon enn havnasjon. Og det er vel kanskje noe av det som dere vil rebalansere eller?

 

Kriss: Jeg tenker at det er mange grunner til at vi skal ut av oljen. Først og fremst så handler det om at vi er nødt til å ta et klima ansvar, og la oss bare få det på bordet med en gang. Ja, vi er flink når det gjelder å håndtere utslipp eller forhindre at det skjer. Vi har den mest miljøvennlige utvinningen fordi vi er flinke på være effektiv på selve utvinningen, men det er ikke sånn at norsk olje når den forbrennes er noe renere enn annen olje i fra andre deler av verden. Og det som jeg synes er frustrerende er at vi har virkelig alle muligheter til å gå i front. Vi har et velfungerende demokrati, vi har pengene vi har tjent på dette oljeeventyret, vi har kompetansen, vi har teknologien til å gå et steg videre og til å vise vei i den krisen vi står i. Og det er jo den ene siden av saken som ligger veldig dypt i meg. Dette er et ansvar vi har, jeg mener at vi som nasjon har et moralsk ansvar til å vise vei videre gjennom den krisen vi står i. Og det andre er at hvis man ikke er så opptatt av sånne ting som for meg blir veldig rart at man ikke skulle bryr seg om livsgrunnlaget eller fremtiden til ungene våre. Men hvis du har et annet syn da, så mener jeg da at det heller ikke er økonomisk forsvarlig å fortsette med den forretningsmodellen fordi markedet om ikke veldig lenge ikke kommer til å være interessert i det som kommer til å være hoved eksport produktet i Norge. Og jeg er rett og slett bekymret for hvordan vi skal klare å holde vår velferdsstat på føttene og hvordan vi skal klare å finansiere samfunnet vårt hvis de ikke gradvis og sakte, men sikkert kommer oss over på andre måter og tjener penger for å holde samfunnet vårt i gang. Og vi ser blant annet i den store omveltningen som skjer i EU med The European Green deal, og med den europeiske investeringsbanken som er på vei ut av fossilt. Og alle de tingene som nå skjer i EU har jo selvfølgelig stor betydning for oss fordi vi er på så mange måter en råvareleverandør og da først og fremst på akkurat dette i forhold til olje. For meg gir det ingen mening og om man da i Korona krisen velger - man skal jo aldri la en god krise gå til spille, og her hadde man en mulighet til å sette fart på det grønne skiftet. Også velger man å bare kaste penger etter en næring som er nødt til å omstilles i stedet for å bruke dem på omstilling. Og for meg er det helt surrealistisk. Jeg forstår ikke hvorfor man gjør det på den måten når EU for eksempel setter en helt annen kurs når de først får en mulighet til omstilling. Så jeg vet ikke, og jeg lurer også litt på hvor pioneer ånden ble av. For hadde vi ikke hatt den på 60-tallet, så hadde jo vi ikke vært en oljenasjon. Men ble den borte når vi på en måte ble mer og mer oljeavhengig? Så jeg lurer av og til på om vi mistet noe på veien i all denne velstanden som kom i fra Nordsjøen.

 

Silvija: Jeg tror vi definitivt mistet noe mot på slutten. Jeg skal si deg hvilket bilde jeg fikk i hodet mitt når jeg hørte på deg nå. Jeg tenker på olje som en pengemaskin lenge, og jeg mener at vi har vært utrolig flinke både politisk og sosialt til å forvalte den for samfunnets beste. Der var Norge unik tenker jeg. Sammenlignet med alle de andre ressursrike nasjoner i verden. Kanskje med unntak av Canada for eksempel, kanskje Australia, men vi har gjort så mye bra med den oljen og satt pengene fra oljen i langsiktig arbeid for landet. Men nå er olje assets standard assets, ikke sant. Verden er på vei bort derfra. Og vi så nå veldig gi korona krisen at oljeprisen er faktisk avhengig av etterspørsel, og ikke bare av tilbud som vi trodde inntil nylig. Vi tenkte alltid at etterspørselen er uendelig. Men plutselig stopper folk å reise med fly og fabrikker stopper. Også gikk oljeprisen ganske så umiddelbart deretter. Så hvis man ser på oljen som en sånn solnedgang business, så skjønner jeg at vi kan fortsatt i en eller to generasjoner ha veldig mye velferds basert på den solnedgangen. Og vi trenger å forlenge den og vi trenger å forlenge den, og vi trenger å utnytte den maksimalt. Men vi skal aldri glemme at det er en solnedgang og det kommer en natt etter den. Og da er egentlig mitt spørsmål om hvorfor jobber vi ikke hardere for neste soloppgang. Jeg har snakket med en del klynger som jobber med vindteknologi, med hydrogenteknologi, og det er veldig vanskelige å pic winners da. Men det går å an å støtte det som er grønnere og renere. Også blir jeg helt sjokkert over hvor skeptiske majoriteten er. Alt dette fra diskusjoner om ikke vindmøller i vår bakgård, og ikke minst i din bakgård så er det en del mennesker som ikke synes det er så veldig kult med vindmøller på land. Jeg skjønner det ikke. La oss heller tenke på det som den nye estetikken som minner oss på hvor ren energien er. Jeg vet ikke.

 

Kriss: Ja, det er jo også et veldig stort tema nå. Jeg tenker at først og fremst vil jeg også snakke om klima, men så må vi ikke glemme at vi står i veldig alvorlig naturkriser. Siden jeg ble født har dyrelivet på jorda blitt halvert. Altså dyrelivet på jorda har blitt halvert. Det er ganske overveldende å tenke over hvis du faktisk tar det inn. Og i dag utryddes det arter tusen ganger raskere enn det som er naturlig. Og den hoved driveren til den natur krisen vi står i er realtap. Og at artene fortrenges fra sitt naturlige miljø. Så vi kan ikke løse klimakrisen med å forverre natur krisen eller visa versa. Begge krisene må håndtere samtidig, og er veldig avhengig av hverandre. Og når det kommer til vindkraft så er det jo sånn at mitt parti og de vedtakene vi har gjort går på at vi er absolutt ikke prinsipielt imot vindkraft, men vi har jo et kompromiss vedtak i fra landsmøtet i 2019 der vi sier at vi også er for vindkraft på land så lenge det skjer i natur som ikke er uberørt. Og i forbindelse med det som den store konflikt eller akselerasjonen av konflikt som har skjedd nå i år, så har jo vi også sagt at vi kan ikke støtte vindkraftprosjekter på land som enten ødelegger uberørt natur, eller der kommuner har sagt at de ikke ønsker det eller hvis det er i strid med urfolks rettigheter. Så det er et komplekst spørsmål. Det vi har sagt i en nyere diskusjon fra i år i fra landsstyret er jo at vi gjerne vil utforske og få til en storstilt havvind satsning i Norge. Men igjen så må naturen og naturvernet eller det å beskytte naturverdier må ligge veldig tungt der, og man må gjøre de nødvendige konsekvensutredningene og finne ut om det finnes områder der man kan utvinne vind som da ikke ødelegger for eksempel for trekkfugler som er utrydningstruet. Så det er komplekst, og jeg har lyst til å si fra mitt eget perspektiv så skjønner jeg jo det at markedsmekanismer driver veldig mye. Og jeg tror at mange markedsmekanismer også er en god hjelper i det grønne skiftet. Det ser jeg jo i Norge hvordan for eksempel skift drar på i tankesett endringer fra det private næringslivet og på en måte ber politikere om å komme tydeligere i retning og alt det her. Men når du kommer til det med energi så har jo vi pratet om dette med kart før Silvija, kom jeg til å tenke på. Men jeg har jo lyst til å lage de som et stort oppsett der vi setter opp hvor langt man er kommet på teknologi, hva er markedsutsiktene, hvilke energieffekt kan man få i fra det og hva er mulige natur kostnader også setter man opp alle energiformene man har. Liksom kjente energiformer også krysser man av og gjennom også prøver man å finne den fornybar energi løsningen som har lavest mulig natur kostnader. For min opplevelser er litt det at man har en mangel på en helhetlig energipolitikk knytte til det fornybare der markedskreftene tar veldig tak uten at man har laget et godt nok rammeverk og satt retning for hvor man vil. Og dette er jo et samspill, men jeg synes selv at vindmøller kan være ganske fine og fascinerende på en måte, men jeg har veldig stor respekt for at det er andre mennesker som synes det virkelig ødelegger deres opplevelse av naturen som er veldig viktig for folkehelsen og hvordan naturopplevelsen deres er. Men først og fremst så handler det jo om at vi ikke har råd til å ødelegge natur for å løse klimakrisen. For da forsterker vi naturkriser. Så vi må skynde oss langsomt. Vi har dårlig tid, men vi må ta ta oss tid nok til å finne løsninger som ikke leder oss ut i problemet bare i en annen retning da.

 

Silvija: Jeg kan egentlig veldig lite om klimapolitikk jeg Kriss. Men her er min tanke, at det er utrolig vanskelig å tviholde på den uberørte naturen på den måten at vi ikke skal gjøre noe med den. Jeg tenker at vi er nødt til å beskytte den veldig aktivt, også må vi tenke på at det blir flere og flere mennesker. Og til syvende og sist så tror jeg at vi har nådd et sustainable nivå med antall mennesker på denne kloden. Jeg tror dette blir en veldig vanskelig kamp velferdsmessig. Og jeg vet at det globalt også er komplekst og vi kan sikkert snakke oss gjennom dette på lang tid, men det jeg har lyst til å spørre deg om er egentlig at du sier vi kan ikke løse klima på bekostning av natur krisen. Men vi kan heller ikke løse klimakrisen på bekostning av demografi krisen. Om vi får lov til å kalle det det. Det kommer en eldrebølge som vi aldri har sett maken til. Og hvis vi forventer at alle vi når vi blir pensjonister og senere skal ha samme type velferdsnivåer som gamle folk har i dag, så koster det rett og slett mer enn det vi klarer å skape på en sånn sustainable nivå. Og derfor tenker jeg at dette er veldig vanskelig økonomisk. Han guvernøren av Bank of England, Mark Carney, sa at problemet med klima blant annet, men også kanskje digitalisering er at it is a tragedy of time horizon. Ikke tragedy of commons. Tragedy of commons er at vi utnytter felles ressurser individuelt litt for mye, men i totalen ødelegger vi dem over tid. Men han sier det er mer tidsperspektivet som er vanskelig her. Alle vi som jobber med finans med økonomi, med teknologi. Vi skal bare få fikse ting i dag så vi får tjent litt ekstra penger så vi sørger for vår velferd, men vi stjeler egentlig fra neste generasjon som kommer til å ha veldig mye dårligere forutsetninger til å både leve og til å jobbe. Men det virker ås utrolig vanskelig å få dette generasjonsregnskapet inn. Og det ser vi hver gang det er krise. Vi finansierer oss ut av Korona egentlig på bekostning av våre pensjoner og våre barns velferd. Men den tid den sorg virker det som i politikk. Og det er litt der jeg har lyst til at du skal hjelpe meg å tenke. Ditt parti, jeg må innrømme at dere har en overvekt av unge damer. Også er det mulig at det hjelper litt på det generasjonsperspektivet. Mulig at de andre partiene hadde hatt mer av det om de hadde fornyet seg like mye. Hvordan fikser vi rett og slett det der fordelingsproblemet med at folk over 50 vil helst ha mest mulig penger til sykehus og eldrehjem og gjerne veier og bredbånd. Og gjerne jobber. Mens dere vil at dette skal forvaltes på en måte som gjør at ungdommen får det like bra som det de har hatt det da.

 

Kriss: Ja, i forhold til det med generasjoner så ser man det veldig godt i undersøkelser at jo yngre man blir jo viktigere er klimasaken i forhold til hva man er opptatt av og hvordan man stemmer for eksempel. Det kan jo rett og slett ha noe med å gjøre at når man er 20 så ser man jo hele livet sitt foran seg, mens når man er 50-60 så har man jo på en måte et annet forhold til tid. Jeg vet ikke hva som er den psykologiske forklaringen på det, men jeg er nødt til å komme litt tilbake til det med natur. For jeg tror det er viktig at vi husker på at utgangspunktet, selve fundamentet for hele vår velferdsutvikling er jo naturkapitalen. Og hvis vi tar ut for mye av naturkapitalen, så har ikke vi noe grunnlag for å drive samfunnet eller næringslivet eller hva som helst. Og for meg er det sånn at hver eneste organisme har sin unike verdi og jeg har veldig stor respekt for liv. Og jeg er veldig opptatt av økosystemet og alt det her. Men det handler jo også om økosystemtjenester som blir levert til oss fra økosystemet. Og hvis vi tar for mange sting i livsverden så faller den sammen. Og da kan det plutselig være sånn at vi ikke får leveranse av fotosyntesen, oksygen og sånne ting vi synes er okei å få. Og nå er det jo sånn at vi har hatt FNs klimaavtale som alle kjenner godt til, men det som ble utsatt fra i år til neste år pgr korona er jo noe nytt som er FNs natur avtale som kommer til neste år. Og da er det allerede snakket om at man håper at den kommer til å følge EUs naturmangfolds strategi som kom nå i år og som er veldig ambisiøst og der man tenker at natur avtalens 1,5 graders mål burde være at man skal for eksempel verne 30% av all natur til havs og til lands på ganske kort tid. Og at man skal bidra med restaurering av natur og viktige funksjoner i økosystemene. Og det er jo ikke sånn at Norge har så veldig mye uberørt natur. Det er det mange som tror, men sånn som det ble vurdert av statistisk sentralbyrå basert på retningslinjer og definisjoner så har vi bare 11% igjen på land. Så vi har ingen natur å miste. Og for eksempel myren da, som er kjempeviktig for karbonlagring. Det spiller faktisk en rolle for klima hva vi gjør med naturen. Så derfor er de to tingene så tett knyttet sammen. Og jeg er av den oppfatningen at vi absolutt har allmenningens tragedie når det kommer til forvaltning av arealene våre i naturverdiene våre. Fordi man tenker at det spiller ikke så stor rolle med det hyttefeltet eller den vindmøllen. Fordi det er så mye å ta ut av. Men det er ikke det lenger. Vi har ikke mer å gi fra oss. Og da tenker jeg også på natur, så er det jo litt sånn at vi bruker av - det er en generasjonskonflikt der og, vi bruker av naturkapitalen som er helt grunnleggende for at de som kommer etter oss skal ha en fremtid i det hele tatt. Og det må vi på en måte ta på alvor. Og jeg vet at det er mange som av og til kritiserer MGD for retorikken. Men det her er ikke retorikk fra min side. Dette er på en måte fakta. Dette er det kunnskapen viser og jeg kan ikke inngå komprimer med kunnskapen. Dette er det forskere sier. Og det må vi ta på alvor hvis vi skal klare å utvikle et samfunn som er bærekraftig over tid.

 

Silvija: Jeg husker ikke om vi pratet om dette forrige gang vi snakket Kriss, men jeg har lest en bok på anbefaling av en venn som har blitt klima radikalisert i voksen alder og som jeg ertet litt for dette, som heter the uninhabitable earth, som pakker ut en type 4 graders scenario i veldig mange forskjellige retninger. Den er litt sånn dark climate fiction. Litt sånn som the black mirror, men da i klima. Og hva skjer med politikk, hva skjer med økonomi, hva skjer med diversity, hva skjer med vår mentale helse, hva skjer med vår fysiske helse, hva skjer med vann og mat. Og etter hvert ble så vondt å lese. Etter hvert så tenkte jeg at dette er grusomt. Men det er klart at man våkner litt av det også. Og der tenker jeg at det er to spørsmål jeg har lyst til å stille deg politisk. Det ene er hvordan kan ditt parti jobbe mer med å bygge kunnskap om klima effekter? Og ikke minst de konstruktive mulighetene, ikke sant. For hvis vi hadde gjort sånn og sånn så hadde vi da lagt tilbake 2% til uberørt natur. For jeg merker at vi mangler kunnskap. Vi mangler så mye kunnskap fordi vi orker ikke. Vi hører det blir varmere en gang senere. Også hører vi at det blir mer uvær. Og dette er ikke kult, men akkurat nå orker vi ikke. Så det å bygge kunnskap er det ene spørsmålet jeg har. Det andre spørsmålet jeg har er at jeg har inntrykk av at alle partiprogrammer i år som snekres for neste valg har en ting til felles og det er at alle vil ha mer klima. Alle skal plutselig ha blitt veldig grønne. Og hva tenker dere om det? For jeg tenker at dere har vært veldig tydelig på at dette er en prioritering opp av noe. Men det krever prioritering ned av noe annet. Mens de andre skal ha mer klima i tillegg til alt det andre de skal ha. Og jeg har ikke helt sett hvordan de prioriterer det opp på bekostning av noe annet.

 

Kriss: Ja, det er gode spørsmål. Kunnskap om klima, der føler jeg MDG har gjort mye arbeid over lengre tid.  Jeg føler jo at MDG lenge før jeg meldte meg inn i fjor har holdt på å pushe på de andre partiene i forhold til å både vise hva som er nødvendig, men også gjennom det å styre Oslo og faktisk løfte himmelen for hva som er mulig å få til i praksis med klimapolitikk. Også er det jo selvfølgelig et litt vanskelig tema da. For vi mennesker liker jo ikke så veldig godt å tenke på det som vi synes er ubehagelig. Det gjør jo ikke jeg heller. Jeg må jo også holde mange av de tankene borte. Hvert fall deler av tiden fordi man skal jo også leve et liv som er rikt og trygt her og nå. Men vi kan jo ikke la hver å prate om de tingene som er ubehagelig fordi vi synes det er ubehagelig. Vi er jo nødt til å ta tak i det. Det er litt som du sa innledningsvis at vi kan ikke slutte å snakke om omstilling selv om vi står i korona krisen og mange planlagte ting ble avlyst. Og det tenker jeg gjelder for klima og naturkrisen også. Vi må tørre å prate om det, og vi må gjøre det vi kan. Men da kommer vi inn på noe annet som kanskje er like vanskelig. Og der slo en ting meg, og det er jo at det aldri sånn at MDG har pratet om skam på  noe som helst vis. Det er jo andre som tagger ting som MDG kommer med av utspill og sier at nå prater de om kjøttskam og nå prater de om flyskam. De vil påføre det og det har aldri vært MDG som vil bruke de begrepene. Det er andre som sier det når vi sier det som det er på en måte. Men det som er vanskelig og som berøre direkte i egne liv er jo det at vi må jo kanskje kunne ta debatten om vi har et bærekraftig forbruk i eget liv. Og det er jo det som er motoren for veldig mange av de problemene vi står i, det er jo dette evige jaget etter nye ting. Puss opp og puss opp igjen, bygge noe nytt også videre. Og jeg skjønner jo veldig godt at man har lyst på de tingene. Og jeg og synes det er vanskelig å stå imot de behovene som på en måte blir fortalt meg i fra reklamebransjen at jeg trenger å få dekket. Men det er jo vårt forbruk her i Norge og i verden generelt som er driveren for de to krisene vi står i. Og i går så var jeg med på en debatt om sirkulær økonomi, og det er jo uttaket av materialer, av jomfruelige materialer som er en stor driver for både klima og natur kriser. Og da kommer vi kanskje inn på dette med løsninger og pionerer ånden. Fordi det potensiale som ligger i sirkulære løsninger, industrielle symbioser og alle disse mulighetene vi har til å opprettholde hvert fall en del av det forbruket vi har, men gjort på smartere måter som gjør at det ikke forringer naturkapitalen for de som kommer etter oss. Det synes jeg vi har tatt alt for lite tak i Norge. Og det er noe jeg kunne ønske meg at vi hadde satt av noen milliarder til. Flere milliarder til i forbindelse med olje pakken midt i korona krisen i stedet for å bruke det på noe som er i solnedgangs næringen, da.

 

Silvija: Jeg tenker på at du har så mange fine uttrykk, konsepter, og vi har jo snakket mye om at velferden vår kan ikke fortsette å drives av forbruk, men det er jo det som er grunnleggende tanken i et kapitalistisk system som baserer seg på stadig vekst. Men kunne man kanskje fokusert noe av den veksten uten å forringe vår evne til å fortsatt ha fungerende økonomi til mer immaterielle ting? At vi ble glad i filosofi igjen da. Eller at vi fant gleden i å skape drikke basert på lokale råvarer i stedet for å drikke den dyreste vinen i Frankrike. Jeg vet ikke. Kunne man på en måte hatt en liten sånn anti materiell vekst bevegelse uten at det ble så veldig hippie eller skam.

 

Kriss: Ja, du er veldig inne på noen av kjernene i den grønne ideologien. Den handler jo om at man skal kunne skape et samfunn i økologisk balanse der alle mennesker skal ha mulighet til å leve rike liv. Og det med å heller få fritid og naturopplevelser i stedet for å hele tiden jakte på det nye produktet du skal kjøpe. Det tror jeg ikke bare MDG som vet eller mener kan være kilden til et rikere liv. Og jeg tror også at bærekraften i et liv er der man må starte for å skape bærekraft. Og for min egen del for å være personlig så tenker jeg at det å ha tid til å zoome litt ut og tid til å gjennom være nær de menneskene som gir livet mitt mening. Hjemme på kjøkkenet med å lage mat fra gode råvarer som kanskje ikke hentes så langt unna der jeg bor. Det å kunne gå en tur i fjæra og få naturopplevelser sammen med ungen min. Det er sånne ting som gir livet mitt mening og som gjør livet mitt rikere. Det er jo ikke den forrige macen jeg kjøpte. Så det er det å tørre å treffe litt inn i det du snakket om nå. Friluftsliv ligger veldig høyt på lista over ting som folk mener gir livet dere verdi. Og vi har behov for å være nær naturen og vi har behov for å være nær hverandre. Og det synes jeg jo også har koronaen har vist oss. At det var kanskje ikke det du savnet mest som å shoppe eller den type ting, det var kanskje det å ikke kunne besøke noen du var glad i eller å få den klemmen på en måte. Så det er de nære ting som kanskje er viktigere enn vi husker alltid.

 

Silvija: Vi har snakket mer om filosofi enn om teknologi i denne omstillings praten vår, men nå skal jeg komme med enda en filosofisk bemerkning også må vi nærme oss slutten egentlig Kriss, også må vi spare oss livslang læring diskusjon rett og slett til neste samtale. For jeg tror den også kommer til å bli lang. Jeg ble 50 for en måned siden ca. Og jeg har ikke gruet meg til det. Jeg vet ikke, jeg tenker at livet er så fullt og godt og det betyr ingenting egentlig., Men jeg har lenge gått rundt og tenkt at tiden er den egentlige ikke-fornybare ressursen vi har. Og derfor er jeg så utrolig gjerrig på tiden min. Jeg vil fylle den med så mye av de som gir meg glede hele tiden og derfor disse podkaster som vi gjør akkurat som om vi hadde dødsangst egentlig. Eller tid med barna også videre. Men så har jeg tenkt i ettertid at på en måte så er tiden du har foran deg også avhengig av - vi kan alle få brystkreft eller vi kan bli overkjørt i morgen. Men hvis ikke det skjer så er de årene vi har foran oss egentlig nesten like mange når du er 50 eller når du er 30 eller når du er 70. Og det avhenger av hvor optimistisk du er på fremtiden, og hvor mye ugjort du har. Og jeg tenker hvis vi alle sammen sørger for at det er masse ugjort foran oss og beholder vår relevans så er vi likevel litt borti livslang læring. At det alltid er noen oppgaver vi gleder oss til å komme i gang med. Så er tiden også fornybar. Og da kommer vi tilbake til disse rike liv som du snakker om. Men det dreier seg i veldig stor grad om å bygge det motet og optimismen inni oss og egentlig rundt oss. Og det er kanskje noe som MDG kan bake inn eller ha bakt inn.

 

Kriss: Ja, jeg tenker at du er inne på noe veldig viktig. Og det som av og til er litt vanskelig med diskusjoner rundt klima og natur krisen og sånt, så er det liksom ikke sånn at yes nå skal vi snakke om klima og natur krisen. Det er ikke sånn yes. Og kjempe livsbegivende. Men det som gjør at jeg brenner for det og at jeg synes at det gir mening er for det første fordi det handler om livsgrunnlaget vårt og fremtiden til ungen min. Men for det andre er det også fordi jeg mener at vi har så utrolig mange muligheter i hele verden. Men akkurat når vi snakker om i dag til i Norge til å fantastisk skape fantastiske løsninger som kan løfte oss ut av den krisen med både den kompetansen, verdiskapningen i behold samtidig som vi skaper løsninger for verden på klima og natur krisen. Og derfor blir jeg også så skinnsykt frustrert. For jeg er egentlig den optimistiske hvis det sitter noen andre å tenker at de har så liten tro på alt annet og kan fortelle at de velger å bare forlenge oljealderen langt inn i 0 etterspørsel inn i 2075 så hva er det for noe? Det er pessimisme. Jeg synes MDG har et mer optimistisk utgangspunkt som sier at klart vi kan. Egentlig er det vi som representerer pioner stemmen i 2020 da. Så jeg er helt enig med deg og jeg tenker av og til at vi må være alle sammen flinkere til å utforske mulighetene Norge har etter oljen enn det vi egentlig gjør. Det blir fort en sånn pessimistisk “svung” over det når vi egentlig kunne snakket om det med stor nysgjerrighet og se etter muligheter og liksom virkelig sette skaperkraften som jeg vet vi har i sving.

 

Silvija: Vi må runde av selv om jeg må booke deg med en gang til å snakke mer om livslang læring.

 

Kriss: Veldig gjerne.

 

Silvija: Jeg har egentlig lyst til å tenke på å spørre deg om den mest positive overraskelsen du fikk fra korona krisen og til slutt om livsmottoet ditt?

 

Kriss: Ja, og da tapper jeg litt inn i teknologi. Vi har jo vært innom teknologi litt, men jeg tenker at når korona krisen slo inn så var jeg fortsatt viserektor ved UiT - Norges arktiske Universitet. Og det som jeg synes var veldig positivt å se var å se hvor raskt man evner å omstille seg i digital undervisning. Både i det universitet og i utdanningssystemet vårt. Og det var jo positivt i seg selv, men det mest positive i det var at det viste meg at tankesett endring er motoren for all omstilling. Så hvis man må, så kan man. Så det handler på en måte om at vi kan når vi vil og når situasjonen krever det. Og det håper jeg vi tar med oss videre når vi håndterer andre kriser. Og når det kommer til livsmottoet så har jeg oversatt det til norsk da. Men det er å være den endringen som du ønsker å se i verden. Og å tørre å prøve å representere endringer du ønsker å se.

 

Silvija: Veldig flott. Kriss Rokkan Iversen, nestleder i Miljøpartiet de Grønne, tusen takk for at du var med oss i Lørn podkast om teknologipolitikk og den gode fremtiden.

 

Kriss: Tusen takk for at jeg fikk komme.

 

 

Du har nå lytte til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for  å lyttet til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University.

Quiz for Case #C0758

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: