LØRN Case #C0759
Næringspolitikk og internasjonal teknologieksport
I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres med direktør for næringspolitikk i IKT-Norge, Liv Freihow, om hvordan selskapet jobber for at IT og techbedrifter i Norge skal lykkes med etablering, vekst og eksport. Freihow er spesielt opptatt av norsk teknologieksport, og hevder vi må finne bedre løsninger og tørre ta steget ut i et større marked enn det vi satser på i dag.

Liv Freihow

Direktør for næringspolitikk

IKT Norge

"Norge taper markedsandeler og omsetning internasjonalt hvert år, og det er dramatisk. De får ikke vekstkapitalen de har behov for, og så handler det om at vi fokuserer for mye på Norden og Nord-Europa, men vi tørr ikke ta steget ut i det markedet som virkelig vokser, som for eksempel Kina"

Varighet: 40 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig? 

Jeg blir fort tent og engasjert av en ny utfordring. Gir meg aldri!

 

Hva gjør din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg? 

Vi jobber for at IT/tech bedrifter i Norge skal lykkes med etablering, vekst og eksport. Gjøre det lettere for bedriftene å gjøre den jobben de helst vil – å utvikle og selge fantastiske digitale løsninger.

 

Hva bidrar du med på en unik måte, hva kan vi lære fra deg? 

Jeg forstår hvordan politikk og næringsliv henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre.

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Veldig mye av det samme som er relevant i dag, men kombinert med teknologiforståelse og selvstendig, kritisk tenkning.

 

Noen interessante nye dilemmaer?

Slette Smittestopp men ikke Instagram? Mase om at barna må lære seg programmering, men også ville at de leser bøker på papir.

 

Hvem inspirerer deg? 

Folk som er lidenskapelige, og som har godt humør!

Ditt viktigste prosjekt det siste året? 

Før Covid-19 – få fokus på at norsk eksport pt er altfor svak og at vi taper markedsandeler internasjonalt hvert år. Vi må snu den norske eksportriggen. Etter Covid-19 – hjelpe politikere forstå næringslivets behov under pandemien, og ha fokus på medlemmene våre – at de skal klare seg best mulig i en veldig vanskelig tid.

 

Tips til innovasjon i politikk?

Strukturelt: politikk og regulering må endre seg raskere enn i dag og holde følge med teknologien. Like viktig som å satse på noe nytt er å slutte å satse på noe gammelt.

 

Beste overraskelse fra Covid-19?

At det er deilig når livet ikke er så organisert – tempo på hjemmebane er roligere og alle har det litt bedre. At Norge er et deilig land å bo i, og feriere i. Alt jeg har lært om det å jobbe hjemmefra – hva slags jobbing som passer til hjemmekontor, og hva som gjøres best sammen med kolleger.

 

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor? 

Ja – for eksempel datasentre i Norge.

Hvem er du, personlig og faglig? 

Jeg blir fort tent og engasjert av en ny utfordring. Gir meg aldri!

 

Hva gjør din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg? 

Vi jobber for at IT/tech bedrifter i Norge skal lykkes med etablering, vekst og eksport. Gjøre det lettere for bedriftene å gjøre den jobben de helst vil – å utvikle og selge fantastiske digitale løsninger.

 

Hva bidrar du med på en unik måte, hva kan vi lære fra deg? 

Jeg forstår hvordan politikk og næringsliv henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre.

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Veldig mye av det samme som er relevant i dag, men kombinert med teknologiforståelse og selvstendig, kritisk tenkning.

 

Noen interessante nye dilemmaer?

Slette Smittestopp men ikke Instagram? Mase om at barna må lære seg programmering, men også ville at de leser bøker på papir.

 

Hvem inspirerer deg? 

Folk som er lidenskapelige, og som har godt humør!

Ditt viktigste prosjekt det siste året? 

Før Covid-19 – få fokus på at norsk eksport pt er altfor svak og at vi taper markedsandeler internasjonalt hvert år. Vi må snu den norske eksportriggen. Etter Covid-19 – hjelpe politikere forstå næringslivets behov under pandemien, og ha fokus på medlemmene våre – at de skal klare seg best mulig i en veldig vanskelig tid.

 

Tips til innovasjon i politikk?

Strukturelt: politikk og regulering må endre seg raskere enn i dag og holde følge med teknologien. Like viktig som å satse på noe nytt er å slutte å satse på noe gammelt.

 

Beste overraskelse fra Covid-19?

At det er deilig når livet ikke er så organisert – tempo på hjemmebane er roligere og alle har det litt bedre. At Norge er et deilig land å bo i, og feriere i. Alt jeg har lært om det å jobbe hjemmefra – hva slags jobbing som passer til hjemmekontor, og hva som gjøres best sammen med kolleger.

 

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor? 

Ja – for eksempel datasentre i Norge.

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: IKT Norge
Perspektiv: Politikk
Dato: 200812
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Data som nasjonal ressursDe nye jobbene
Algoritmestyring

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: Næringspolitikk og internasjonal teknologieksport

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn teknologipolitikk. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Liv Freihow som er direktør politikk ved IKT-Norge. Velkommen Liv.

 

Liv Freihow: Tusen takk Silvija.

 

Silvija: Vi er gamle venninner. Og vi er nesten naboer har jeg nettopp lært. Hvor din sønns bestevenn er en av bestevennene til min sønn. Så denne verden er så liten Liv. Vi skal snakke i dag om den nye og nødvendige omstillingspolitikken i en uke, hvor vi under normale omstendigheter ville hatt Arendals uka. Og vi ville snakket om dette her hadde det ikke vært for korona. Og samtidig er vi nå i like utsatt tid, tenker jeg. For omstilling som før korona. Og etter korona. Og vi kan ikke la hver å snakke om det. For tiden går fra oss hvis vi glemmer oss nå og blir i fullstendig krisemodus. Så du har vært med i IKT-Norge lenge, vi skal høre litt om organisasjonen og deg og litt de perspektivene som dere har i forhold til den gode omstillingen som vi skal lede oss inn i. Okei?

 

Liv: Det høres bra ut.

 

Silvija: Veldig bra. Og da er vel egentlig det første spørsmålet hvem er Liv og hvorfor ble hun sånn?

 

Liv: Jobb Liv som den folk kjenner meg som i IKT-Norge er veldig lik den Liv jeg er privat. Jeg er vokst opp mye i utlandet. Har en far og en mor som jobber i utenriksdepartementet. Og bodde blant annet 8 år i Japan som liten. Så jeg tror jeg fikk tidlig med meg den interessen og nysgjerrigheten på andre kulturer og andre måter å tenke på. Det ble snakket mye politikk rundt middagsbordet hjemme hos meg. Hadde foreldre som var engasjerte. Så det har vært en naturlig del av oppveksten min og har preget meg. Jeg så alltid for meg at jeg kom til å leve et liv i mange forskjellige land. Men kanskje det blir sånn etter hvert. Men nå har jeg hvert fall bodd i Norge de siste 15 årene og trives veldig godt med det. Men jeg tenker at vi er vanvittig heldig i Norge og det har slått meg under denne korona epidemien hvor heldige vi har vært som har bodd i et land hvor vi kan være ute. Vi har tross alt en stat som passer så godt på oss hvis vi mister jobben eller på andre måter blir rammet av en krise. Vi har digitale infrastruktur. Vi har gode steder å bo. Så vi er vanvittig heldig som bor i dette landet her. Ellers har jeg tre barn. Jeg har jobbet i IKT-Norge i mange år med politikk og grensegangen mellom politikk og næringsliv. Og da jeg begynte i IKT-Norge så var det en liten spiss organisasjon som snakket om noe som var skummelt for alle andre og det var jo teknologi og IT. Og ingen politikere som turte å nærmest snakke med oss for de var redd for at vi skulle bli tatt på fersk gjerning i å forstå teknologi. Men nå har jo alt som har med digitalisering og omstilling og IT, digital kompetanse det er noe alle må snakke om og alle ønsker å snakke om. Så det å jobbe i skjæringsfeltet IT og politikk er fantastisk morsomt.
Silvija: Du hadde lenge også vært ansvarlig for den bredden tenker jeg. Jeg assosierer deg veldig med FinTech satsingen til IKT-Norge. DNB ble medlem av IKT-Norge, og det synes jeg var en veldig spennende vinn for dere, eller et politisk signal, da. Husker du Rune Bjerke sa at nå er vi i ferd med å bli et software selskap og folk lo litt. Men han hadde rett, og fikk rett over tid. Og det ble blant annet bevisst gjennom deres medlemskap. Kan ikke du snakke litt om den bredde veksten som dere som organisasjon, men også samfunn har hatt hvor alle skjønner at vi er avhengig av denne teknologi grunnmuren for å konkurrere og for å vokse.

 

Liv: Det er ikke mange år siden teknologi og IT var noe som ble snakket om ikke i styrerommene hvert fall, og knapt i lede gruppene i bedrifter. Det var outsourcet og for de som satte inn i tekniske rom og etter hvert til CTO kanskje.

 

Silvija: Det var sandaler og med pizza og coca-colaer stablet på server stacken sin.

 

Liv: Ja, det var det. Det var kjempe nerdete og skummelt og kanskje litt kjedelig og hadde veldig lite makt, da. Men så skjedde det noe i bedrifter hvor man begynte å forstå at konkurransekraften lå i å ha tilgang til best mulig kompetanse og at den kompetansen man trengte var i veldig stor grad teknologikompetanse. Og det tror jeg gjorde et skift. Teknologikandidater, folk med IT spesialisering ble mer og mer verdifulle på arbeidsmarkedet. Og man forstod at det å ha et teknologifortrinn ga et konkurranse fortrinn i bedrifter. Og da ble ledelse og styre klar over at dette var kompetanse de selv også måtte om ikke besitte, så måtte de hvert fall følge med. Hos oss i IKT-Norge, vi er jo en interesse organisasjon til IT næringen, og tradisjonelt var det programvare bedrifter. Konsulent selskaper. Telecom næringen. Men etter hvert ble skillet mellom oss og andre næringer veldig vanskelig å tegne opp. Fordi hvem er ikke teknologi selskaper lenger? De fleste selskaper har en veldig stor del av sin verdiskapning gjennom digital produksjon eller distribusjon. Da er de å anse som et teknologiselskap. Og vi har gått noen runder intern i IKT-Norge for å se hvem vi er til for. Skal vi bredde oss ut så mye at vi skal hjelpe hel næringslivet eller skal vi være spisset og tro mot den opprinnelige IT næringen? Historien med DNB var jo veldig spennende, og den tok utgangspunkt i oppblomstringen i en ny bransje i Norge, nemlig FinTech bransjen som hadde sitt utspring ikke fra banknæringen, men små selskaper som laget løsninger som kunne brukes i finansnæringen eller i små finansielle tjenester. Også tok de kontakt med oss og sa at det er kjempe vanskelig å skulle operere innenfor finans verden når du er et IT selskap. For bankene har ikke lyst til å snakke med oss. De ser på oss som konkurrenter. Det regulatoriske landskapet er forferdelig tungt og vanskelig og dyrt å manerere i. Så hva skal vi gjøre? Og det var et godt utgangspunkt for oss, for her kan vi spille en rolle. Så vi forsøkte å være med å bygge bro mellom de små IT-selskapene og de store bankene. Og i starten var det litt skepsis der. Man skulte litt på hverandre, lurte på hvem var det som trakk i hvem sine bed. Men her kom mange bra ting sammen på en gang, fordi parallelt med at dette skjedde i Norge og i andre land, så jobbet EU med nye regelverk rett og slett for å løsne litt på makten til de virkelig store finans institusjonene i Europa. Og gjøre det mulig for flere små aktører å levere finansielle tjenester. Man ønsket rett og slett større konkurranse der ute. Og da kom EU med dette PSD 2 regelverket. Altså Payment, Services Directive, som gir bank kunder retten til selv å bestemme hvem som skal ha tilgang til deres finansielle informasjon. Og som da krever at bankene - dersom kunden ønsker det, deler informasjon om konto og betalinger med tredjeparter. Og det var utgangspunktet og en døråpner for FinTech bransjen i Norge og internasjonalt. Og vi hadde jo da opprettet en veldig god dialog med DNB, som er utrolig nysgjerrige. De hadde masse kompetanse. Hadde lyst til å bruke mye ressurser, og de hadde lyst til å lære ikke minst. Og etter et par år med mye prat, så fant vi ut at vi hadde så mye til felles at det var fornuftig for dem å melde seg inn i IKT-Norge. Så det var en spennende utvikling for oss. Fordi plutselig skal vi serve Norges desidert største bank som også har en hel haug med andre interesser enn bare IT og det politiske.

 

Silvija: Jeg synes det er veldig spennende og egentlig den stoltheten kanskje i en del av disse store finansielle organisasjoner som har klart den digitale omstillingen. jeg tror ikke man går fra å være finans til å bli IT, men man blir en hybrid. Og det er egentlig det man ønsker å oppnå. Stoltheten i ledelsen og den forståelsen for hvilke forretningsmodeller dette åpner. Men det er noe annet jeg har lyst til å spørre deg om, og det er BankID. Jeg vet ikke om dere har vært involvert i de prosessene på noe vis, men det har tatt meg flere år å innse hvor verdifull en sånn felles satsning er for Norge. Og hvor unike vi er egentlig på verdensbasis på å ha et så - jeg vet ikke hva slags andel i befolkningen i Norge, men jeg vet at det hvert fall er 1 million lisenser på BankID. De fleste bruker det i forhold til Vipps, men alle våre digitale banktjenester, men også kommunikasjon med det offentlige og signering av papirer og alt dette ville vært helt umulig hadde vi ikke hatt en BankID som alle var enig om. Og den evnen med å tenke det neste, men også kanskje samle seg rundt noen sånne retninger. Hvor viktig det er for landets digitale strategi og innovasjonsevne. Det var en sånn vekker for meg faktisk. Og jeg lurer på hvordan du ser på det. Og hvem type infrastruktur samlinger da. Innovasjoner.

 

Liv: Der har vi vært spesielt flinke i Norge. Det er ikke mange land som har klart at finansnæringen har gått sammen å utvikle felles tjenester som alle kan bruke. Det var det som skjedde med BankID. Og det tror jeg har bygget en felles grunnmur. Hver bank kan ikke bruke så mye ressurser på å utvikle. Det hadde vært fryktelig kostbart hvis alle skulle utvikle konkurrerende ID løsninger for finans eller tjenester. Også hadde det jo vært et kaos for oss brukere. Så det å samle seg, jeg tenker i den grad, det vil ikke bare finansnæringen, men der vi kan bygge felles grunnmur av infrastruktur, standarder også videre. Også kan bedrifter konkurrere på toppen av de om de beste tjenestene og spesialisere tjenestene til deg og meg avhengig av våre ulike preferanser og behov. Så er det den beste og mest effektive måten å gjøre ting på.

 

Silvija: Jeg tenker det du sa nå om felles grunnmur, og kanskje felles kjøreregler på denne grunnmuren. For vi har fått det til med Altinn, og skatteproblematikk. Og vi har fått det til veldig bra med BankID. Vi skryter ikke i nærheten nok av disse to grunnmur elementene i digitalisering av både offentlig sektor og landet. Vi har ikke fått det til med pasientjournaler i helse, og vi har heller ikke fått det til med en sånn god portal fra det offentlige. Det er Digipost, men det finnes også masse annet. Og jeg ser kommunikasjon fra skole til foreldre og foreldre i mellom. Du føler sikkert med meg med disse 53 forskjellige kanaler som man er nødt til å lytte på for å være orientert.

 

Liv: Jeg kom på skolen en dag og skulle levere sønnen min på SFO. Han skal begynne i andre klasse. Alle de andre barna hadde med seg vannpistol i sekken, men ikke Ted. For det hadde jeg jo ikke fått med meg. Og jeg tenkte sånn hvilken kanal er det dette har stått i. Også viste seg at det hadde hengt på en plakat på døren da. Men den hadde jeg heller ikke sett. Så du har helt rett. Men jeg tenker det er flere interessante ting med det du sa. Det ene er at vi skryter ikke nok av de gode tjenestene vi har. Og det er jo litt av det vi virkelig ikke er så gode på i Norge. Det er jo å skryte av det gode vi har og klare å kommersialisere det. Klare å løfte det til å bli sterkt nok til at det også kan eksporteres. Og det er en ting jeg er veldig opptatt av om dagen. Og det er norsk eksport. Og spesielt teknologieksport. Fordi der lykkes vi ikke godt nok. Senest i går så presenterte vi en rapport - eller ikke vi, men jeg modererte en debatt basert på en rapport. Som slår fast at Norge taper markedsandeler og omsetning internasjonalt hvert eneste år. Så vi ligger nå lavest på OECDs liste over internasjonal vekst i handel. Og det er dramatisk, fordi det betyr at vår del av den store haien uten i verden, den blir mindre og mindre for hvert år. Og det handler om bedriftene som ikke får den vekst kapitalen de har behov for. Det er noe vi har snakket om i årevis og er bevisst og ikke har klart å rydde opp i. Også handler det om at norske bedrifter fokuserer på Norden og Nord Europa, men tør ikke å ta steget ut i de markedene hvor de virkelig vokser. For eksempel Asia, Kina og USA. Også har vi et virkemiddelapparat som er veldig fragmentert. Og jeg tror også fra politikernes side kvier politikerne seg alt for mye i Norge med å sette mål på hva vi skal oppnå. For eksempel å sette mål for eksporten vår. Hvor mye skal vi eksportere for av norsk teknologi innen 2025? Det burde vært målsatt. Og det er det ikke. Og det har jeg lyst til å jobbe mye med fremover.

 

Silvija: Men der har jeg et spørsmål til deg. For en av de mest positive læringene for meg fra FAST tiden min. Fast Search & Transfer. Det var denne respekten for salg. Vi teknologer er veldig gode til å respektere spennende, rene, vakre, smarte, komplekse løsninger. Og det er det som jeg alltid har tenkt er kult. Og salg var noe vulgære greier. Det fikk de der bruktbilselgere fikse. Også har jeg ledd litt av de guttene som ikke kunne alle finurligheter i teknologien vår også videre. Men det er de gutta som klarte å selge. Som både hadde evnen til å bygge de relasjonene og formidle på en veldig lettvint måte. Men også som klarte å gjennomføre salgene. Som er stolte av å selge og som dro oss i land. Og de var som regel ikke norske. Vi hadde noen få helt fantastiske norske selgere, men Amerikanere var mye mer uredde på dette. Og min diagnose er at vi er kjempeflinke til å lage teknologi i dette landet. Og vi trenger ikke å referere lenger til IKT-teknologi, for all ny teknologi har disse digitale komponenter, også har de disse utrolig spennende cyber komponenter, også har de alle de andre fysiske og kjemiske andre komponenter som vi er så veldig gode til å skru sammen, da. Men vi er ikke gode nok til å selge det med stolthet.

 

Liv: Nei vi er ikke det. Og er det at den norske væremåten at vi er for beskjedne. Er det at kanskje parallelt med økt teknologikompetanse til elever, så burde vi kanskje ha økt kommersiell kompetanse til elever? For nesten uansett hvilken jobb du har så er det ikke en ulempe å kunne selge. Å selge et argument, å selge en teknologi, vare eller tjeneste. Jeg tror det er utrolig smart rett og slett. Hvis du vil jobbe i fremtiden og vil få deg en bra jobb så skal du selge deg selv. Så det er en kompetanse vi ikke har nok av i Norge.

 

Silvija: Men da har vi rotet oss allerede bort i hva som er relevant kunnskap for fremtiden og hvordan kommer vi i livslang læring fra å prate om det til å faktisk gjøre det alle sammen? La oss starte om det første. Hva tenker du at er viktig at både våre barn og voksne lærer for å være relevante?

 

Liv: For det første så trenger alle fra små barn til gamle voksne en grunnleggende teknologi brukerforståelse. Det er det aller første.

 

Silvija: Det blir det nye literacy?

 

Liv: Det blir det nye literacy. Og stadig flere av de tjenestene som var veldig manuelle, men som nå er så kostbare å opprettholde fordi brukergruppen er så liten av de som ikke klarer å bruke det digitalt, de blir jo stengt ned etter hvert. Så det å klare å være digital literacy er en base som vi alle må være på. Nå har vi fått programmering inn i skolen. Det er kjempeviktig og et veldig bra steg. Hos oss i IKT-Norge har vi snakket om vi trenger flere. IT studieplasser og, og ja det gjør vi. Jeg tror ikke det er sånn at vi ikke trenger jurister eller leger eller sykepleiere.

 

Silvija: Og filosofer?

 

Liv: Ja og filosofer. Det hadde blitt et veldig fattig samfunn hvis vi tenkte at det eneste vi trenger er teknologer. Det er bare tull. Men jeg tror neste generasjons filosof vil også selvfølgelig måtte filosofere om konsekvensene av det samfunnet vi lever i som er veldig teknologistyrt. Også tror jeg han vil bli en bedre filosof hvis han forstår litt teknologi, og kanskje kan bruke det og utvikle det også. Og det gjelder alle andre yrkesgrupper. Så vi har behov for mye mer sammensatt kompetanse i fremtiden.

 

Silvija: Jeg tror også det. Og jeg tror man skal være litt stolt av den bredden og jeg tenker at man skal ha et dypt ben og et bredt ben. Og være stolt av begge to. Og jeg som tidligere akademiker ble egentlig litt sånn lei av den super spesialiseringen hvor alt det andre ble ansett som litt useriøst. Og det er veldig interessant også når du kommer som en super spiss person. Folk tror nesten ikke at du kan gjøre de hoppene til de andre typer roller, ikke sant. Hvor du plutselig må være mer kommersiell eller hvor du må være mer formidlings fokusert. Og jeg tror vi skal feire litt både det hybride, men også den viljen til å ha et hovedben, da.

 

Liv: Ja det er jeg enig i. Et hovedben ikke bare innen teknologi, men innen spesialister. Og er det noe vi har i Norge så er det ofte dyp kvalitet på de tjenestene vi utvikler. Og til det så trenger du spesialistene. Men så er det jo også dette med at kompetanseutviklingen endrer seg både i forhold til sammensetningen av hva slags kompetanse vi har, men også at vi vil aldri mer være ferdig utlært når vi er 20 år. Så den livslange læringen som er et litt sånn nytt passord, den er veldig riktig og viktig og sann. Men vi må lage strukturer for å få det til. For det er ikke gitt at det er veldig enkelt å få til i samfunnet og i arbeidslivet i dag.

 

Silvija: Der har vi hatt spennende samtaler med folk fra fagorganisasjoner hvor det store spørsmålet er hvem betaler. Og min posisjon der er vel at det bør være tredelt mellom individene og deres organisasjoner og samfunnet. Jeg tenker at hvis det er noen områder vi burde tenke på som investering og ikke kostnad på poster i statsbudsjettet eller andre budsjetter så er det denne kunnskaps oppbygningen. For jeg tenker stadig tilbake på den gamle vitsen eller anekdoten om CFO og CEO hvor CFO, altså finansdirektøren sier “ja, men hvis vi etterutdanner alle disse folka og de forlater oss?”, også sier sjefen “ja, men hvis vi ikke gjør det og de blir?”. Og vi styrer litt sånn mot et samfunn hvor vi ikke egentlig lærer opp mesteparten av vår arbeidsstyrke. Og de prøver å bli, også får de heller pakker ikke sant. Vi kan ikke alltid fine nye hoder hvert 5 år. Og det er respektløst mot hodene også tenker jeg.

 

Liv: Ja, definitivt og veldig kostbart for samfunnet ikke minst. For vi har jo en samfunnsmodell som gjør at vi tar vare på hverandre. Og er de ikke i stand til å ha lønnet arbeid så er det staten som skal forsørge deg. Så det å investere i utdanning og at folk faktisk skal være relevante og produktive ikke minst. Det er bare en god investering.

 

Silvija: Hadde en fin samtale med miljøpartiet de grønne hvor vi snakket om behovet for litt mindre materiell vekst i livene våre. Men det er jo veldig mye plass for immateriell vekst gjennom kunnskap. Og kanskje er det å bygge livet sitt med mer og mer kunnskap i stedet for mer og mer ting noe som er også bra for klima og for de der lange livene vi kommer til å leve. Og da er spørsmålet hvordan vi bygger et ønske i folk om å drive å lære at det skal være et privilegium og ikke en plikt.

 

Liv: Ja, det handler jo om folks mindset. Da må det oppleves som så attraktivt å få læring at det kan kompenseres for penger eller materialistisk velstand.

 

Silvija: I stedet for å vise frem sin Tesla så burde folk vise frem sin nye grad de har fått fra Coursera eller fra Lørn. At man er stolt av å ha faktisk lært. Jeg bare husker jeg i tidlig fase i styrelivet mitt, så  har jeg spurt en av de store selskaper hvor jeg var i styret om de ikke kunne sende meg på et finanskurs. For jeg har en NBA, og jeg har sånn grunnleggende finans. Jeg kan lese årsrapporter. Men jeg hadde lyst til å bli ordentlig god på dette med analyse. Og de reagerte ganske negativt på det. Har du fått styreplass her så er du ferdig utlært. Og det er ditt ansvar å passe på. Så tenkte jeg hvor utrolig kortsiktig det egentlig er. At de er ikke interessert nok i at deres styremedlemmer skal være best mulig på finansiell analyse. Men sånn er det litt. Du har fått jobben fordi du har kompetansen og da får du værsågod bevise at du, ja.

 

Liv: Ja, og det sier jo litt. Du er jo teknolog og det du er mest kjent for Silvija er jo dine refleksjoner og meninger som samfunns og politisk interessert teknolog. Men du hadde jo ikke vært så god i dine analyser hvis ikke du hadde kunnet en del om finans og økonomi. Så det er jo den sammensetningen av kompetanse fra ulike felt som gjør deg interessant. Og det tror jeg gjelder for veldig mange. Du må kunne spille på flere strenger og veve ting inn i hverandre. Men det som bekymrer meg litt er at omstilling - vi sier at vi skal omstille arbeids og næringslivet. Men hvis vi skal få til ting som for eksempel livslang læring, så krever jo det en omstilling av det offentlige. Og det går veldig tregt. Og det bekymrer meg hvor tregt ting av og til må gå. Under korona tiden så synes jeg det var så oppløftende å se hvor kjapt regjeringen klarte å snu seg. Og hentet inn innspill fra næringslivet og folk om hva trenger dere nå. Hvor er det skoen trykker. Og ikke levere en perfekt verktøykasse, men tross alt levere verktøy som gjorde det mulig å opprettholde arbeidsplasser. Opprettholde aktivitet og produktivitet i næringslivet og på skoler også videre. Og da snudde de seg så kjapt rundt fordi det virkelig brant under beina på alle. Men hvis man ikke opplever det at man går på flammer omtrent, så går det så tregt å endre reguleringer, offentlige strukturer, utdanning for eksempel. Vi har ikke tid til å bruke så lang tid som det vi har vært vant til å gjøre fordi verden forandrer seg så mye raskere og teknologi forandrer seg så mye raskere. Og vi har et kjempe problem hvis ikke det offentlige og lovverk og regelverk ikke klarer å holde følge.

 

Silvija: Her må jeg spille ballen tilbake. Jeg holdt noen innlegg på jeg tror det var Difi sin konferanse hvor jeg sa at vi har noen fantastiske lommer av innovasjon offentlig. Og vil du jobbe med virkelig store krevende prosjekter i dag - altså de største prosjektene i dag finnes i dag i det offentlige, ikke sant. Og de som har søkt jobb i offentlig tradisjonelt ikke vært de som liker risiko mest. Og hvis det er utgangspunktet så blir det vanskelig å ta på seg risiko som innovasjon og omstilling krever. Og det er det vi har litt sånn ikke kulturell, men kanskje psykologisk greie da. Men så har vi fått til sånne ting som Altinn, sånne ting som Nav. Hvor alle disse tjenester. Du har en inngang til Nav sant. Det er noen som snakker om en person, en journal eller helsejournal da. Det er utrolig spennende initiativer. Også har jeg sagt at ingen blir best i verden i å innovere hvis vi hele tiden får høre at vi er ikke gode nok. Og det mener jeg virkelig. Vi må skryte av det som er bra i offentlig innovasjon. Men det som jeg er veldig enig med deg i er at det er litt for dårlig fordelt. Det finnes lommer av innovasjon som er helt fantastiske. Jeg synes vi har gjort veldig mye spennende i skatt. Jeg synes vi har gjort mye spennende rundt sikkerhet. Jeg synes vi har gjort en del spennende i offentlig forvalting sånn type Altinn og Nav. Men så kunne vi gjort mye mer i helse. Jeg synes vi kunne gjort enda mer andre steder. Vi har gjort noe veldig bra i skole i deler av landet, men kanskje ikke i hele landet også videre. Men det som er greien min her er at en av mine store helter her er Torbjørn Larsen som var forrige IT sjefen i Nav. Og han fokuserte så mye på Lean og alt  her skulle gjøres under disse nye prinsipper. Og jeg tror at Torbjørn brukte opp ganske mye av sin energi og vilje på det løpet, og Nav har blitt veldig flinke til å kjøre Lean. De kjører prosjekter på helt nye måter nå. Men Torbjørn har brent opp ganske mye futt i denne prosessen. Og jeg tenker på han nesten som en digital martyr i offentlig. Og hvor mange sånne har vi og hvor mange sånne må vi ha før du får med deg disse tunge organisasjoner. Jeg tror at der hvor det går veldig bra med å stille om store organisasjoner, og det er ikke bare offentlig. Det gjelder alle store organisasjoner tenker jeg. Er at du må ha kjempe støtte fra toppledelsen og fra styret. Og der du ikke har den teknologiske forståelsen som leder til nødvendighet forståelsen av denne omstillingen. Der kommer du til å brenne opp noen digitale martyrer i beste fall. Og der igjen er vi tilbake til at politikerne må kunne dette. Styrene må kunne dette. Toppledelsen må kunne dette for å tillate den reisen.

 

Liv: Er du politiker så er du egentlig risikovillig av natur. Du går ikke inn i politikken hvis du ikke tør å tape. Og da tenker jeg at politikere bør også kunne ta større risiko når de først er i posisjon til å kunne si at okei, dette skal vi få til. Også binde seg selv litt i masten for det. Og byråkrater er jo veldig lojale mot politikere, så får de beskjed om å gjennomføre noe da så. Så lenge man har støtten øverst i politisk hold så bør det være mulig. I helsesektoren så er den store krangelen i politikken nå denne kommunale journal løsningen Akson som er foreslått som et stort journal system. Og teorien fra bransjen er at det er ikke mulig. Du kan ikke få et system som skal dekke alle de behovene. Det vil være å gå på en ny IT katastrofe og sette i gang et gigantisk utviklingsprosjekt som skal dekke alle behov. Men vi trekker ut tid og trekker ut tid og de som lider er pasienter og leger og sykepleiere som ikke har noe godt fungerende system.

 

Silvija: Og spørsmålet der er om man ikke burde egentlig møtes. Det offentlige kan stille noen prinsipielle krav. Noen spesifikasjoner som går på brukeropplevelse, ikke sant. Ikke funksjonelle spesifikasjoner som går på antall ditt og datt og sånt. Også tenker jeg at man burde rett og slett kjøre litt sånn beauty contest og innovative innkjøpsløsninger. Jeg mener det offentlige burde ha en felles plattform. Rett og slett for å kunne ha en data standard som gjør data delingen mulig på tvers av forskjellige kommuner og helseinstitusjoner. Også kan man innenfor den rammen finne sin løsning som tilfredsstiller disse spesifikasjonene.

 

Liv: Jeg er helt enig med det. Det vi begynte samtalene med våre. Felles plattformer, felles standarder. Så det blir intractability mellom ulike systemer. Og man slipper å bruke ressurser på å bygge grunnmuren på nytt hver eneste gang. Også må man kunne konkurrere på toppen av det. Og det er også det som ligger til rette for et næringsliv som kan utvikle. For hvis du innen helsesektoren i Norge for eksempel, hvis du vet at det er en leverandør av pasient løsninger til hele helsesektoren. Da er det ikke noe vits i å investere i det da. Og da vil du ikke få utvikling og innovasjon på digitale tjenester til helsesektoren. Så det er mange hensyn å ta.

 

Silvija: Også tenker jeg at vi styrer nå mot slutten. Jeg synes du hadde et veldig spennende dilemma i de dilemmaene jeg spurte deg om som er veldig tidsaktuelle, litt sånn korona. Hvor det er masse prat om å slette smittestopp, men det er veldig få som fjerner Google Home eller Instagram kontoen sin. Si bare to ord om det.

 

Liv: Jeg har ikke noe godt svar på det for jeg har jo gjort det selv. Slettet Smittestopp. Men jeg sletter ikke de favoritt appene mine. Jeg synes særlig Smittestopp debatten var egentlig litt merkelig. Jeg mener at vi hadde et verktøy som kanskje kunne vært brukt for å hindre eller bremse smitte av covid-19, og det var veldig mye som talte for at det burde vi tatt i bruk. I hvert fall sett i lys av andre digitale tjenester vi tross alt bruker. Og dette er en tjeneste som var norsk utviklet. Den skulle være i Norge også videre også videre. Men til syvende og sist så er det enkelt individet som må ta valget om hvem vi skal stole på av leverandører når vi er på digitale plattformer. Vi ønsker jo ikke en situasjon der staten skal beskytte oss ved å hindre vår tilgang til internett og selektere for oss. Eller sortere hva vi skal ha tilgang til. Men sånn sett er det utrolig spennende politiske diskusjoner på gang akkurat nå. Om vi skal ha de amerikanske og kinesiske tjenestene. For eksempel TikTok, da. Om den skal bannlyses i USA og Microsoft som kanskje skal kjøpe det opp. Instagram som da kommer og lanserer sin versjon av TikTok som heter Reels Så konkurransen der ute er langt fra Norge, den er veldig spennende å følge også.

 

Silvija: Du må ha masse kudos fra meg. Før vi startet samtalen så fortalte du at du brukte tiden mens du ventet på oss på å lese mer om Reels og forstå forskjellen mellom den og TikTok. Og jeg synes det er veldig interessant at bruker adopsjon var litt undervurdert der. Akkurat som med Smittestopp så tror jeg det kan fort være sånn med Reals. Hvis de ikke klarer å formidle tydelig nok hva verdien er for meg, ikke sant. Hvorfor er dette enda en nødvendig ting i livet mitt. Så er det alt for lett å si nei. For nå har er det så fult både i telefonen og i hodene våre.

 

Liv: Ja. Og det sier ganske mye da. Jeg tror hundretalls millioner kids og unge voksne som bruker TikTok, de er mye mer opptatt av den geniale brukeropplevelsen de får der enn at det er eid av et kinesisk selskap som har tilgang på en algoritme hvor det kanskje er en bakdør inn til kinesiske myndigheter. Så user experience er alt.
Silvija: Mhm. Og det burde vi også tenke i forhold til skole og helsetjenester som utvikler offentlig. Helt på slutten, har du noen form for livsmotto? Du sier at du ikke er gammel nok til å ha funnet på en. Hva ville barna dine sagt at du sier alt for ofte?

 

Liv: Gå å les en bok.

 

Silvija: Det sier en av IKT direktørene våre.

 

Liv: Legg bort telefonen og gå å les en bok. Det er det å finne den evige jakten etter en god balanse i livet. Det er kanskje mitt livsmotto. Jeg vet ikke. Jeg synes det er så spennende å hele tiden være på jakt etter ny læring, nye erfaringer. Nye relasjoner. Ny kunnskap. Nye utforinger. Det er det som driver meg tror jeg.

 

Silvija: Legg fra deg telefonen og gå over til å lær.

 

Liv: Ja.

 

Silvija: Veldig bra. Liv Freihow. Direktør for politikk i IKT-Norge, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss for en klok og balansert digital fremtid.

 

Liv: Takk skal du ha Silvija.

 

 

Du har nå lytte til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online Univeristet Lørn.University

Quiz for Case #C0759

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: