LØRN Case #C0765
Effektivisering av feietjenester ved hjelp av AI
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Morgan Kjølerbakken som er CTO I Airmont. Airmont sikrer at feiervesenet mottar viktig informasjon som gjør dem i stand til å jobbe på en mer miljøvennlig måte ved bruk av AI. Tjenesten består av sensorer som plasseres ut i de enkelte husstandenes piper, hvor de måler bruk og sender dette inn til deres skyløsning. Ved hjelp av Airmont sin løsning kan kunden, som typiske er en kommune eller et branndistrikt, tilby en sikrere, mer bærekraftig og mer kostnadseffektiv tjeneste til innbyggerne.

Morgan Kjølerbakken

CTO

Airmont

"En ren pipe forurenser mindre"

Varighet: 30 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

Jeg er fysikker, forsker og grunder. Startet opp Squarehead Technology og har vært medvirkende i Elliptic Labs og nå Airmont AS. Jeg trives med å jobbe i skjæringspunktet mellom forsking og kommersialisering av idéer.

 

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

Vi selger en løsning som gir informasjon om når det skal utføres tilsyn og feiing av piper slik at man kan utføre tjenesten på en forsvarlig effektiv måte. Tjenesten består av sensorer som plasseres ut i de enkelte husstandenes piper, hvor de måler bruk og sender dette inn til vår skyløsning.

 

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Vi tror en slik tjeneste vil gi en miljøgevinst. Løsningen vil kunne bidra til miljømålinger, renere piper, frigjøring av ressurser til opplysende arbeid, og sette fokus på forsert utskiftning av eldre ildsteder som forurenser betydelig mer enn nye rentbrennende ovner.

 

Er det noen interessante dilemmaer?

Selskapet og jeg personlig er jeg tilhenger av et sterkt personvern og det et meget viktig å ivareta dette i en løsning som samler inn data.

 

Dine 3 beste vekst-tips til andre lignende selskaper?

1. Flinke folk, rekrutter de rette personene.

2. Innsalg. Selg inn løsningen tidlig.

3. Tørre å tenke stort.

 

Dine egne viktigste jobb-prosjekter siste året?

Vi har hatt en intens prototypeperiode og når vi så hvor bra løsningen fungerte og hvor langt vi kom i denne fasen så kuttet vi ned et år utviklingstid og vi har gått rett ut i markedet.

 

Hvem inspirerer deg?

Familie og gode kolleger.

 

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Gode basiskunnskaper innen matematikk, fysikk og programmering er meget relevant, men like viktig tror jeg det er å lære seg å jobbe godt med de menneskene man har rundt seg.

 

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Vi har et samfunn som i stor grad er tillitsbasert. Dette gjør at det er lett å samarbeide, hvilket gir oss en unik fordel forretningsmessig.

 

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Hvor utrolig tilpasningsdyktige vi mennesker er.

 

Dine 3 beste ledelses-tips?

1. Skap en visjon for hvor dere vil.

2. Gjør ting enkelt.

3. Hjelp alle rundt deg med å lykkes.

 

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Sett i lys av hva vi jobber med i Airmont så ønsker vi å bidra til mindre utslipp fra vedfyring som igjen vil bidra til en betydelig helsemessig gevinst for befolkningen lokalt.

 

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Great things never came from comfort zones.

Hvem er du, personlig og faglig?

Jeg er fysikker, forsker og grunder. Startet opp Squarehead Technology og har vært medvirkende i Elliptic Labs og nå Airmont AS. Jeg trives med å jobbe i skjæringspunktet mellom forsking og kommersialisering av idéer.

 

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

Vi selger en løsning som gir informasjon om når det skal utføres tilsyn og feiing av piper slik at man kan utføre tjenesten på en forsvarlig effektiv måte. Tjenesten består av sensorer som plasseres ut i de enkelte husstandenes piper, hvor de måler bruk og sender dette inn til vår skyløsning.

 

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Vi tror en slik tjeneste vil gi en miljøgevinst. Løsningen vil kunne bidra til miljømålinger, renere piper, frigjøring av ressurser til opplysende arbeid, og sette fokus på forsert utskiftning av eldre ildsteder som forurenser betydelig mer enn nye rentbrennende ovner.

 

Er det noen interessante dilemmaer?

Selskapet og jeg personlig er jeg tilhenger av et sterkt personvern og det et meget viktig å ivareta dette i en løsning som samler inn data.

 

Dine 3 beste vekst-tips til andre lignende selskaper?

1. Flinke folk, rekrutter de rette personene.

2. Innsalg. Selg inn løsningen tidlig.

3. Tørre å tenke stort.

 

Dine egne viktigste jobb-prosjekter siste året?

Vi har hatt en intens prototypeperiode og når vi så hvor bra løsningen fungerte og hvor langt vi kom i denne fasen så kuttet vi ned et år utviklingstid og vi har gått rett ut i markedet.

 

Hvem inspirerer deg?

Familie og gode kolleger.

 

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Gode basiskunnskaper innen matematikk, fysikk og programmering er meget relevant, men like viktig tror jeg det er å lære seg å jobbe godt med de menneskene man har rundt seg.

 

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Vi har et samfunn som i stor grad er tillitsbasert. Dette gjør at det er lett å samarbeide, hvilket gir oss en unik fordel forretningsmessig.

 

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Hvor utrolig tilpasningsdyktige vi mennesker er.

 

Dine 3 beste ledelses-tips?

1. Skap en visjon for hvor dere vil.

2. Gjør ting enkelt.

3. Hjelp alle rundt deg med å lykkes.

 

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Sett i lys av hva vi jobber med i Airmont så ønsker vi å bidra til mindre utslipp fra vedfyring som igjen vil bidra til en betydelig helsemessig gevinst for befolkningen lokalt.

 

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Great things never came from comfort zones.

Vis mer
Tema: AI- og datadrevne plattformer
Organisasjon: Airmont
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200813
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Applied AIBærekraft
Grunderskap
Personvern

Mer læring:

Life 3.0, Max TegmarkDevs, HBO

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0045
AI- og datadrevne plattformer

Michael Link

Forsker

Kongsberg

#C0044
AI- og datadrevne plattformer

Heidi Dahl

Forsker

Sintef

#C0043
AI- og datadrevne plattformer

Sverre Kjenne

Leder

BaneNor

Utskrift av samtalen: Effektivisering av feietjenester ved hjelp av AI

Velkommen til Lørn.tech  - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvia Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Smart Innovation Norway. Navnet mitt er Silvija Seres og gjesten min i dag er Morgan Kjølerbakken, som er daglig leder, CTO i Airmont AS, velkommen Morgan.

 

Morgan Klølerbakken: Tusen takk for det, Silvija, og tusen for å få lov å bli invitert hit og være med på den spennende podkast-serien dere har på Lørn. Det er veldig hyggelig å være med her. 

 

Silvija: Veldig hyggelig å ha deg med. Det vi liker er konkrete historier om noen som tenker modig og stort. Det synes jeg du absolutt gjør, både i Airmont nå, men også i dine tidligere prosjekter som er Squarehead og Elliptic Labs, jeg håper vi kan gå litt innom hver av de og hva man har lært av dem. Du er en av våre hemmelige serie-gründere i dette landet. Det er noen som har gjort utrolig spennende ting, men ikke har fått nok synlighet for det. Vi starter med å høre litte gran om hvem Morgan er og hva det er som driver ham.

 

Morgan: Jeg er utdannet fysiker og mitt hovedvirke er på Fysisk institutt for å jobbe som forsker. Der jobber jeg stort sett med ting knyttet til plasmafysikk. Tidligere har jeg vært gründer og vært med å starte opp flere bedrifter. Da jeg var ferdig uteksaminert fra Fysisk institutt tidligere, startet vi et selskap som het Square Technology, som leverte og leverer retningsstyrte lydopptak, hvor vi lagde mikrofoner som kunne zoome inn og fokusere lyd. Det var det vi begynte med den gangen. Det er en bedrift med nå 50 ansatte som holder til i Oslo. Jeg har vært innom Elliptic Labs, som du nevnte, der har jeg hatt gleden av å jobbe med Tobias Dahl, som var gründeren der, og senere også Laila Danielsen, som er en veldig dyktig CEO med utrolig sterkt salgsfokus som er veldig viktig for en oppstartsbedrift. Og jeg har vært innvirkende i andre mindre startups som også er basert rundt Oslo og gjør det fint. Jeg har en liten gründer i meg og alltid hatt det, så nå er jeg så heldig å få være med på en oppstart til, Airmont AS, som er basert i Halden. Jeg trives veldig godt med å jobbe i det skjæringspunktet der hvor man har forskning og anvender det, ser om gode idéer får grobunn og man ser produkter kan springe ut av det og gjøre det til noe som kan kommersialiseres. 

 

Silvija: Forklar kort hva Elliptic Labs laget med, for det var superkult. Forklar oss også hva Airmont lager.

 

Morgan: Elliptic Labs er jo en startup som ble startet med utspring fra Universitet i Oslo rundt 2003/2004, hvor de brukte ultralyd til å detektere gester. Man kan plassere en telefon og så detektere håndbevegelse foran og også på siden av mobiltelefonen. Dette er fantastisk banebrytende teknologi og det er tekniske løsninger som nå er i produkter du får kjøpt i telefoner, særlig fra Asia. Fantastisk morsom teknologi og utrolig fint at man har kommet i mål med å klare å kommersialisere det skikkelig. 

 

Silvija: Morgan, bare en kommentar der. Jeg synes det er fascinerende å tenke på hvordan vi plutselig ser behovet for det. Jeg tror det kommer til å følge oss med IoT og 5G og masse slikt fremover, hvor vi sier at vi trenger ikke en IoT i kjøleskapet mitt eller hva det nå måtte være. Men så kommer det koronakrise, så skjønner vi alle sammen behovet for kontaktløs kommunikasjon og jeg kan godt skjønne at det er veldig mange i Asia som kunne tenke seg betalingsløsninger hvor man kan være i nærheten, men ikke helt inntil, og så videre. 

 

Morgan: Det er veldig spennende, for det var noe av det som var hovedområdet i Elliptic i en tidlig fase, hvor du fokuserte på nettop dette her mot medisinsk bruk og de jobbet sammen med rikshospitalet på dette og har en god patent-portefølje rundt disse tingene. Nå ser man at det blir aktuelt igjen, så det er kjempemorsomt, får håpe de kan utnytte det på en fin måte nå fremover. 

 

Silvija: Før vi går til Airmont, du er plasmafysiker, kan ikke du forklare oss hva det betyr. 

 

Morgan: Jeg jobber egentlig med matematiske modeller rundt elektronikk-instrumenter og det jeg jobber med nå er måleinstrumenter vi bruker i space for å måle konsentrasjonen av plasma rundt jorden. Det er små instrumenter, prober, som vi setter på satellittene for å måle hvor mye elektroner som er der og temperaturen på disse elektronene. Det er da strålingen som kommer inn fra solen som forårsaker dette. 

 

Silvija: Og så Airmont, da. 

 

Morgan: Jeg var så heldig og ble forespurt nå om å se på en løsning, Ole Christian Torgalsbøen, som er brannsjef i Halden, han har tenk mye på problemstillingen om hvorfor feier man piper som ikke blir brukt. Hva kan vi gjøre med det, hvis vi bruker store deler av ressursene våre på å reise rundt og feie piper som ikke har vært i bruk. Så er det kanskje piper som er blitt brukt mye og som kanskje ikke får det nødvendige vedlikeholdet som skal til for at de skal kunne brukes på en sikker måte. Han kom opp med en idé hvordan vi kunne lage et system for å monitorere bruk av pipen. Jeg var så heldig og bli kjent med han og Eivind Hansen, som er styrmann i selskapet, som hadde prøvd å lage et lite team for å se om vi kunne blåse liv i denne idéen og få noe ut av det. Med min bakgrunn fra NILU, Norsk institutt for luftforskning, hvor jeg også har en liten forskerstilling, så har jeg jobbet med den problemstillingen rundt miljø og utslipp fra piper. Så jeg ble da forespurt av Eivind og Ole Christian om vi kunne klare å lage et slikt system. Sammen satt vi oss ned og skisserte opp løsninger på dette problemet. Så det Airmont tilbyr er løsninger for å registrere når du bruker pipen din, det er en liten sensor du plasserer i pipen din som registrerer temperaturen og det sender de over til vår skyløsning. Der setter vi det sammen med informasjon om hva slags ovn du har installert, hva slags pipe du har, tidligere feie-historikk, hvor mye sot som er tatt ut av pipen tidligere. Så bruker vi kunstig intelligens til å bearbeide og trene opp modeller, basert på det så estimerer vi behovet for tilsyn og vedlikehold av hver enkelt pipe. Dermed kan du på en mye mer effektiv måte drive målrettet virksomhet av å oppsøke de pipene som ikke trengs å feies og sørge for at de er sikre og frie for sot.

 

Silvija: Over tid reduserer det mengdeutslipp som kommer ut i luften vår, eller? 

 

Morgan: Ja, det er jo en bieffekt av dette her. En ren pipe mener vi forurenser mindre. Effekten av godt vedlikehold er noe av det vi forsker på nå og man kan også drive målrettet virksomhet med de ressursene, få frigjort seg fra å reise bomturer rundt, så kan man drive målrettet virksomhet mot enkeltbrukere som man ser fyrer, som har gamle ovner som forurenser betydelig. Det er også en av drivkreftene bak det vi driver med.

 

Silvija: Veldig gøy. Jeg antar at du er miljøbevisst og at det er noe av motivasjonen her. Det er et veldig spennende krysspunkt mellom big data, IoT, kunstig intelligens og noe som har med byggteknologi som har overføringsverdi til industrielle prosesser, også. Jeg tenker mulighet for å overvåke forurensning fra våre prosessanlegg kunne også vært nærliggende ekspansjons-mulighet. Det er noe veldig tverrfaglig her og det ligger opptil veldig nært det Halden-miljøet er så sterke på, og det er AI, energi og industri.

 

Morgan: Ja, jeg er helt enig og det er helt riktig tenkt og slik tenker vi, og. Vi tenker at dette har flere bruksområder utover det å kunne gå til hver enkelt husstand, man har skipsindustri, skipsfart, en betydelig aktør som bidrar til utslipp. Men akkurat nå har vi valgt å ha et skarpt fokus på å nå ut med produktet vårt til enkelte husstander, og bare i Norge er det et marked på mange millioner piper. 

 

Silvija: Jeg bare sitter og tenker…vi skal etterhvert sertifisere skipene, for eksempel, for deres karbon fotavtrykk, at de faktisk leverer på kontrakten, en greie som jeg også tror blir også veldig mye penger. Det blir spennende, for dere er et veldig godt eksempel på dette å bruke bærekraft som vekstmotor.

 

Morgan: Det er veldig spennende dette. som du sier er skipskraften en virksomhet som vi kan vokse fint inn i etterhvert. Det krever nok et mer avansert instrument enn det vi har per dags dato, for der må man komme nærmere det man kaller referansemåler, man trenger kanskje å klassifisere hvilket type utslipp man har helt spesifikt fra pipen for å kunne kontrollere. Men et utrolig fint område å vokse inn i, ser vi på det som.

 

Silvija: Jeg spurte deg om interessante dilemmaer, og du sier at det må være et sterkt personvern skal man kunne levere dette her. Men er ikke det å gå litt langt, Morgan? Hvem kan ha noen glede av å få tak i mine pipedata? Eller tenker jeg for naivt nå?

 

Morgan: Jeg tenker at alle som driver med datainnsamling som knyttes opp mot enkeltbrukere har et dilemma om hvordan man skal håndtere dette. I Airmont har vi veldig sterkt fokus på personvern og personlig er jeg veldig opptatt av det. Jeg kan gi et eksempel på det, hvis man skal lage et kart og kommunen ønsker å kjøpe denne løsningen og de vil ha et kart som viser utslipp fra pipene, så ville det vært veldig feil om man kunne gå inn på det og se på enkelt husstander og se, at nå fyrer Morgan hjemme og han har veldig rød pipe, det er ikke bra. Da må man finne modeller på hvordan man kan likevel gi informasjon om hvordan forurensning er i området, uten at man helt konkret viser data om enkeltbruker. Alle de tingene man har vært borti med strømmålere og det som kan knyttes opp mot at noen er hjemme, tenker jeg det er veldig viktig å ta på alvor fra starten av. Så vi er nøye med det og bruker mye tid og ressurser på det. 

 

Silvija: Jeg er helt enig med deg i grunnen, jeg provoserer bare for samtalens skyld. Men jeg tenker at det du kan utlede av slike datasett er overraskende mye, og det er utrolig mange installasjoner som er godt skjulte for det menneskelige øyet, men egentlig er mulig å finne med gode analyseverktøy. 

 

Morgan: Nå er vi så heldig at vi kan lære litt av andres feil, hvordan andre har gjort det med strøm -og vannmåler, og vi kan gjøre dette riktig.

 

Silvija: Jeg sitter og smiler for jeg leste nå nylig, jeg lurer på om det var Economys som hadde en artikkel om et selskap som analyserer avløp i husstander for å si noe om de kan koagulere bæsjen vår med både sosial status og helsestatus. Dette er jo selvfølgelig veldig interessant informasjon for forsikringsselskaper. Det er mulig å utrede ganske mye fra hva vi spiser om hvem vi er og hvordan vi lever og kanskje også hvor lenge vi skal leve. Den informasjonen bør kanskje ikke misbrukes. Hvis den brukes til det den skal brukes til, er det fantastisk. Hvis den brukes til noe helt annet, er det ganske skummelt. 

 

Morgan: Det er akkurat det. Det er et dilemma å finne akkurat den riktige balansen der, tenker jeg. Det er klart at når du fyrer opp gjennom pipen din, så kan alle se det uansett, om man vil. Det synes jo, at det kommer røyk opp av pipen din. Men når den informasjonen går fra å være tilgjengelig i et lokalsamfunn til å flyttes over til å ligge lagret et sted, må man være forsiktig med hva man gjør, tenker jeg. 

 

Silvija: Du er en teknolog, men også en seriegründer. Hva er dine tre beste tips til andre som er i lignende situasjon. Da tenker jeg at de har en god idé, kanskje også kommet et stykke med produktutvikling og nå skal de lage det selskapet til en unicorn. Hva er det viktigste å huske?

 

Morgan: Jeg er litt ‘tidlig-fase gründer’, trives godt de første årene hvor man er et mindre team som jobber tett sammen. Jeg tror det aller viktigste i den fasen er å rekruttere de rette personene, slik at man får et godt team som drar i samme retning. En annen ting som jeg synes er veldig viktig, det er det å jobbe med innsalg veldig tidlig, slik at man får testet hele forretningsmodellen sin. Når man driver med softwareutvikling har man tracer bullets, hvor man bygger fra ende til ende slik at man kan teste hele produktet sitt, hele kodebasen eller hele systemet, så bygger man på midten underveis. Jeg tror at mye av det samme kan man med fordel anvende på å utvikle forretningsmodellen sin. Prøv å selg den inn tidlig, så bygg alt det imellom etter hvert. I Airmont så gjør vi det, vi jobber veldig aktivt ut mot kundene allerede nå, vi har bare holdt på i åtte måneder nå. En annen ting, det er viktig å kunne tørre å tenke stort, det er viktig å ha med seg hele tiden. Men kanskje enda mer viktig i en slik tidlig fase hvor man er sårbar, er å være veldig fokusert. Det å ha fokus på hva man gjør og vite hvor man vil, det tror jeg er ekstremt viktig i en slik tidlig fase. 

 

Silvija: En annen person i dag har uttrykt det som tunellsyn på salg eller verdiskapning, men jeg tror det er litt viktig. Det er så mye som man bør gjøre, og det er veldig lett å opp-prioritere produktutvikling på bekostning av salg, men av og til er det mer enn godt nok for å begynne å faktisk tjene penger. 

 

Morgan: Og det er slik vi tenker nå i Airmont, og. Vi ser alle disse andre anvendelser vi har vært inne på med å bruke det i skipsfart og industri, men vi har valgt å fokusere det på det vi ser er det store markedet. Vi har egentlig stålfokus på det, og det er å lykkes i det markedet nå som er vår førsteprioritet. Det er veldig lett som teknolog, når man kommer opp med gode idéer underveis, å la seg rive med, men det krever litt disiplin. 

 

Silvija: Hva mener en plasmafysiker som også er entreprenør om relevant kunnskap for fremtiden, hva vil du at folk skal lære mer om?

 

Morgan: Jeg har en forkjærlighet for matematikk og fysikk, de basiskunnskapene der. Jeg tror det vil være veldig relevant i fremtiden, likeledes softwareutvikling, programmering også et utrolig viktig verktøy å lære seg om man skal gå inn i den retningen. De tre tingene der synes jeg er veldig viktig. Jeg tror også kreative yrker generelt vil få en oppblomstring i fremtiden, det er jeg ganske sikker på. Og en ting, som egentlig er litt uavhengig av hvilken faglig retning man går for, er kanskje det å lære seg å jobbe godt med mennesker man har rundt seg. Lære seg å utnytte hverandres sterke sider, det tror jeg er en fin ting å lære tidlig som barn å ta med seg videre. 

 

Silvija: Bra. Du har jobbet fra Norge hele ditt voksne liv, jeg vet ikke om du har vært noe særlig ute.

 

Morgan: I Square jobbet vi internasjonalt, så da var vi på reisefot hele tiden. Jeg hadde vel så mye som 230 reisedøgn i året. En periode der jobbet jeg mye mot Silicon Valley og jeg bodde delvis der en periode. Hadde to uker i Norge og to uker der borte, så det var en veldig slitsom periode, men utrolig inspirerende, fin tid når vi var der borte. 

 

Silvija: Sett fra det perspektivet, hvilke unike fordeler kan du se for Norge? Og kanskje også for Halden-området.

 

Morgan: Hvis vi tar Norge først. Det som er veldig fint med Norge, det er at vi har et tillitsbasert samfunn. Vi stoler på hverandre og det gir oss veldig god forutsetning for å samarbeide. Dette gjelder både personer og det gjelder forretningsmessig, det er lav terskel for å kunne inngå avtaler og måter å samarbeide på. Jeg synes det er en ting vi kan være veldig stolt av at vi har i Norge, jeg synes det er veldig flott og håper det er en ting vi kan også ta med oss videre. 

Når det gjelder Halden. Halden er en liten by nederst i Norge, så synes jeg det er en utrolig spennende by i forhold til informatikk og særlig anvendt IT, det er mange dyktige bedrifter her og kanskje kjernen i dette er Institutt for energiteknikk, som har i norsk sammenheng, et veldig unikt fagmiljø og kompetanse rundt anvendt AI. Så er det en ting til med IFE, det er jo det at reaktoren blir lagt ned, selv om selve Halden-reaktorprosjektet lever videre i beste velgående, så er jo den fysiske reaktoren lagt ned og i kjølevannet av det så er det jo flinke folk som er sultne på å prøve noe nytt. Vi har vært så heldig å rekruttere Karl-Magnus Haugen som vår daglige leder der, han ledet jo dette reaktorprosjektet og vi har vært så heldig å rekruttere han inn i vår startup her. Så Halden er på en måte litt sånn drømmested hvis du ønsker å rekruttere flinke folk akkurat nå. 

 

Silvija: Kan godt hende vi trenger noen, vi og. Har du noe anbefalt lesing, eller seing?

 

Morgan: Ja, akkurat nå leser jeg en bok av Max Tegmark, Life 3.0, som omhandler nettop AI, satt i litt filosofisk perspektiv. Om hvilken retning det vil ta i fremtiden, en bok jeg synes er veldig fin.

 

Silvija: Jeg må spørre deg om den boken, jeg synes den er veldig fin. Hvis jeg husker riktig, så er det den boken hvor han bruker så innmari mye tid på å filosofere om entropi, eller blander jeg.

 

Morgan: Det kan nok stemme det, Max er en fysiker i bunn og for fysikere en entropi en viktig sak. Max Tegmark har skrevet en annen bok, som jeg synes er leseverdig, som er heter Our Mathematical Universe. Der er også en filosofi med parallelle univers og den typen ting, så han er nok en kar som evner å tenke veldig stort og filosofisk. Jeg liker det veldig godt og synes det er underholdende. 

 

Silvija: Jeg synes det var veldig spennende å forklare liv som et system med økende entropi og hvordan dette relateres til den digitaliseringen av liv. 

 

Morgan: Ja, det er en spennende, fin vinkling. Jeg synes den er kjempebra. 

 

Silvija: Så anbefaler du også en serie?

 

Morgan: Ja, og det er litt i samme sjangeren, kanskje. Jeg så Devs på HBO, som jeg synes var kjempespennende. Den tok litt opp disse parallelle universene, en utrolig fint gjennomført og morsom serie. Litt tilbake til det miljøet man opplevde i Silicon Valley og de tingene der, så den hadde jeg stor glede av. 

 

Silvija: Jeg har faktisk ikke sett den, men nå fikk jeg veldig lyst. Hva var den beste overraskelsen fra Covid-19?

 

Morgan: Oppi det hele må jeg si at jeg var veldig overveldet over hvor fint mennesker evner å tilpasse seg. Vårt daglige liv ble snudd helt på hode.cDet så jeg både hjemme, ikke minst familien og barna, hvor flinke de var til å omstille seg, tilpasse seg digitalt skolelov, holde kontakt med venner digitalt og ikke minst holde motet oppe. Det så jeg blant studentene på universitet og på arbeidsplassen på Airmont, hvor fint man klarte å tilpasse seg og hvor mye man klarte å få ut av situasjonen som var vanskelig. Så tilpasningsdyktigheten var jeg virkelig imponert over. 

 

Silvija: Vi snakket litt om tre tips til startups. Men generelt som leder (…) nå er det mange som hører på deg som ikke driver med noen startup, men som driver med et stort selskap, kanskje de er ledere i offentlig, så går vi går i en fremtid som jeg mener er disruptiv. Den har så mange uforutsette endringer, hvilke tips kan du gi til dem?

 

Morgan: Nå blir jeg litt i mindre skala, men det er kanskje like gyldig de tingene jeg tenker på. Jeg tenker det er veldig viktig å ha en felles visjon for hvor man vil, at man kan dra i samme retning og at man klarer å implementere det i hele organisasjonen. Så har jeg veldig sansen for å gjøre ting enkelt, prøv å finn kjernen i problemet du skal løse og gjør ting enkelt ved å ta utgangspunkt i det. En ting til som jeg tror som gjelder uansett, det er å gjøre de rundt deg gode, bidra til at de også lykkes. Klarer man å implementere en slik kultur i organisasjonen, skaper man ikke bare gode arbeidsforhold, men en kultur hvor man lykkes med å gjennomføre det man gjør. Det synes jeg er en viktig ting. 

 

Silvija: Jeg har lyst til å gå tilbake til det første du sa. Du sa at man må skape en visjon, og jeg tror det er mange som forveksler en forretningsplan med en visjon. Har du perspektiver på forskjellen?

 

Morgan: Visjonen, tenker jeg, er det store bildet. Hva er det vi driver med, hvorfor gjør vi dette. Når det kommer ned til forretningsmodellen er man mer konkret på hvilke oppgaver man skal gjøre og hvordan man skal gå fram. Jeg tenker visjonen blir i mye større grad uforandret, mens forretningsmodell skal man hele tiden adaptere slik at den fungerer best mulig. Den store visjonen, for meg henger den høyt litt der fremme og det er den man strekker seg mot i tid. 

 

Silvija: Morgan, mitt aller siste spørsmål. Det er alltid, har du et livsmotto?

 

Morgan: Nei, egentlig så har ikke så veldig mange livsmottoer. Jeg er gammel roer, roing er en hard idrett, så da sa vi ofte at ‘great things never happens in comfort zones’.  Du må strekke deg litt. Den gjelder vel på sett og vis fortsatt. Samtidig så har man blitt eldre og er kanskje litt mer opptatt av at veien fram mot å lykkes er like viktig. Det er viktig å sette seg mål og ha noe å strekke seg etter, men samtidig passe på at veien dit også er bra, hverdagen.

 

Silvija: Kjempespennende å snakke med deg. Morgan Kjølerbakken. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke på en ny og spennende kombinasjon av kunstig intelligens og bærekraft.

 

Morgan: Tusen takk for at jeg fikk delta.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podkasten på vårt online universitet lorn.university. 

Quiz for Case #C0765

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: