LØRN Case #C0770
Smartfarm
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Jonas Carlsson som er partner og CEO for Miljødata. Miljødata ønsker å bruke teknologi og med fokus på bonden, skape en bedre, bærekraftig verden og skape en bedre fremtid i bondens yrke. De er et helt nyoppstartet selskap med store vekstambisjoner.

Jonas Karlson

CEO

Miljødata

"Jordbruksnæringen er en bransje med høye teknologiske løsninger innen enkelte områder, men det fortsatt bærer preg av rutinemessige prosedyrer og liten teknologisk støtte for å bistå, analysere og forstå økosystemet/produksjonen i sin helhet og dette ønsker vi å fikse"

Varighet: 41 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

34 år, bor på Stabekk og er CEO for Miljø Data AS. Har lang erfaring innen IT bransjen med en filosofi der kunden, leveranser og verdi stått i fokus.

 

Hva gjør din organisasjon?

Vår organisasjon skal med teknologi og med fokus på bonden skape en bedre, bærekraftig verden og skape en bedre fremtid i bondens yrke.

 

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Utfordringene og mulighetene det ligger innen Agrikultur bransjen. En bransje med høyt teknologiske løsninger innen enkelte område, men som fortsatt bærer preg av rutinemessige prosedyrer og liten teknologisk støtte for å bistå, analysere og forstå økosystemet/produksjonen i sin helhet.

 

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Tilgjengelig teknologi innen Agrikultur bærer preg av silotankegang og har tilsynelatende fokus på andre perspektiver enn bondens beste. Vi risikerer med dagens utvikling å plassere bonden som en administrator mellom flere applikasjoner og støtteverktøy for å forstå sitt jordbruk. Forholdet mellom situasjoner og verdier vil begrenses til bøndenes evne til å analysere og forstå de ulike systemene, heller enn å la bonden være førende og rådgiver for hvordan digitale tjenester skal utvikles for å skape verdi for hele økosystemet.

 

Dine egne viktigste prosjekter siste året?

Personlig har det vært å skape trygghet hos ansatte og gjøre nødvendige tiltak for å unngå permittering i en tid der Covid-19 skaper stor usikkerhet. For Miljø Data AS har den viktigste oppgaven i 2020 vært å snakke med, og forstå dagens situasjon hos bønder.

 

Hvem inspirerer deg, som rollemodell?

Lederskap: Simon Sinek

Innovasjon og gjennomføringsevne: Elon Musk

Bærekraft: Bill Gates og Gunhild Stordalen og meg selv om 10 år

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Generelt tror jeg at data og kunnskap som hjelper oss til å forstå områder som både negativt og positivt bidrar til et bedre klima og økt tro på planetens fremtid.

 

Har Norge noen unike fordeler?

Norge et rikt land på økonomiske midler og kunnskap med store muligheter til å få støtte for prosjekter som bidrar positivt til landets og planetens fremtid.

 

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Opplever at mennesker lever mer i nåtid en det jeg trodde. Jeg reflekterer også over hvis dagens situasjon med Covid-19 blir en wakeup call for endring eller om mennesket vil fortsette å leve i nuet inntil neste krise.

 

Et yndlingssitat eller livsmotto?

“There is no business on a dead planet!” – David Brower.

Hvem er du, personlig og faglig?

34 år, bor på Stabekk og er CEO for Miljø Data AS. Har lang erfaring innen IT bransjen med en filosofi der kunden, leveranser og verdi stått i fokus.

 

Hva gjør din organisasjon?

Vår organisasjon skal med teknologi og med fokus på bonden skape en bedre, bærekraftig verden og skape en bedre fremtid i bondens yrke.

 

Hva motiverer deg mest ved dette oppdraget?

Utfordringene og mulighetene det ligger innen Agrikultur bransjen. En bransje med høyt teknologiske løsninger innen enkelte område, men som fortsatt bærer preg av rutinemessige prosedyrer og liten teknologisk støtte for å bistå, analysere og forstå økosystemet/produksjonen i sin helhet.

 

Hva synes du er de mest interessante dilemmaer?

Tilgjengelig teknologi innen Agrikultur bærer preg av silotankegang og har tilsynelatende fokus på andre perspektiver enn bondens beste. Vi risikerer med dagens utvikling å plassere bonden som en administrator mellom flere applikasjoner og støtteverktøy for å forstå sitt jordbruk. Forholdet mellom situasjoner og verdier vil begrenses til bøndenes evne til å analysere og forstå de ulike systemene, heller enn å la bonden være førende og rådgiver for hvordan digitale tjenester skal utvikles for å skape verdi for hele økosystemet.

 

Dine egne viktigste prosjekter siste året?

Personlig har det vært å skape trygghet hos ansatte og gjøre nødvendige tiltak for å unngå permittering i en tid der Covid-19 skaper stor usikkerhet. For Miljø Data AS har den viktigste oppgaven i 2020 vært å snakke med, og forstå dagens situasjon hos bønder.

 

Hvem inspirerer deg, som rollemodell?

Lederskap: Simon Sinek

Innovasjon og gjennomføringsevne: Elon Musk

Bærekraft: Bill Gates og Gunhild Stordalen og meg selv om 10 år

 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Generelt tror jeg at data og kunnskap som hjelper oss til å forstå områder som både negativt og positivt bidrar til et bedre klima og økt tro på planetens fremtid.

 

Har Norge noen unike fordeler?

Norge et rikt land på økonomiske midler og kunnskap med store muligheter til å få støtte for prosjekter som bidrar positivt til landets og planetens fremtid.

 

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Opplever at mennesker lever mer i nåtid en det jeg trodde. Jeg reflekterer også over hvis dagens situasjon med Covid-19 blir en wakeup call for endring eller om mennesket vil fortsette å leve i nuet inntil neste krise.

 

Et yndlingssitat eller livsmotto?

“There is no business on a dead planet!” – David Brower.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Miljødata
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 200814
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


IoTMachinelearning
Agritech
Agriculture
Smartfarm

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0026
Innovasjon i ulike sektorer

Oskar Bengtsson

Forsker

Borregaard

#C0025
Innovasjon i ulike sektorer

Anja Røyne

Forsker

UiO, BioZEment 2.0

#C0024
Innovasjon i ulike sektorer

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

Utskrift av samtalen: Smartfarm

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn podkast. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Jonas Karlson som er partner, styremedlem og daglig leder for Miljø Data AS. Hei Jonas. 

 

Jonas Karlson: Hei hei. Hyggelig.

 

Silvija: Veldig hyggelig å ha deg her. Vi skal snakke om både foodtech, men det dere driver med er rett og slett samling av data for å optimalisere agrisektoren generelt.

 

Jonas: Det stemmer. Vi har sett at det finnes et stort behov om å endre fokus knyttet til teknologi innen agrikultur.

 

Silvija: Veldig bra. Hvor stort eller gammelt er selskapet Miljø Data?

 

Jonas: Ideen har vært ganske grodd i meg i flere år egentlig. Men selskapet er relativt nytt og vi startet nå i 2020 like før sommeren. 

 

Silvija: Gratulerer. Men du, da setter vi rett og slett i gang og jeg håper du kan fortelle oss først hvem Jonas Karlson er?

 

Jonas: Jonas Karlson er en teknologi freak. En pappa til 2 gutter og leder for Miljø Data. Har stor interesse i mat og vin. Og mine andre hobbyer er å bygge litt andre ting på fritiden som ikke har med teknologi å gjøre for å få hodet på andre tanker. 

 

Silvija: Ja. Du har også gått på en del utdanning rundt prosjektledelse. Spesielt da rettet mot lean. Og digital forretningsutvikling. Som er veldig fin match nå tenker jeg. I forhold til det dere gjør. Men jeg er også nysgjerrig på dette med at du har vært lydteknikker?

 

Jonas: Ja. jeg startet som lydteknikker veldig ung. Det var i starten en hobby som utviklet seg til å bli mitt arbeid. Over tid uavhengig av hvor morsomt det faktisk var, så var det ikke bærekraftig med mine personlige mål knyttet til familie livet og sånne ting. Jeg jobbet når mine venner var ledige også jobbet de når jeg hadde fri. Så da måtte jeg endre karrierevalg rett og slett for å komme meg videre. 

 

Silvija: Det er en veldig spennende ting gå gjøre i en livsfase. 

 

Jonas: Det var fantastisk. Du møter jo masse mennesker. Jeg var jo kringresende lydteknikker primært i Sverige. Jeg er oppvokst i Sverige, men har en norsk mor. Så jeg hadde helt fra nord i Gøteborg opp til Oslo egentlig. 

 

Silvija: Veldig bra. Fortell oss litt mer om tanken bak Miljø Data. 

 

Jonas: Miljø Data startet gjennom at jeg hadde en kollega som arbeidet sammen med meg i en hel deg prosjekter innen tidligere arbeidsgivere og innen Nordic Choice. Mannen hennes er bonde, og når vi snakket litt om hva man skulle gjøre på fritiden og på feriene som kom så var det mest jobb. For da var det mye jobb på gården. Og nysgjerrig som man er så spurte jeg hva er det dere jobber med. Hvorfor klarer dere ikke å ta fri sånn som de fleste andre gjør. Nei da var det å kjøre rundt på de ulike jordene og stappe fingeren i jorden og faktisk måle fukten gjennom å bare kjenne. Og da begynte denne ideen å fødes. At det der er jo mulig å digitalisere. Hvorfor gjør man ikke det? Og hvorfor er det ingen andre som ser dette behovet i et større perspektiv? Og den ideen har grodd og den har vokst seg større og større ettersom at teknikken har gått fremover og selv om sensorer er tilgjengelig på markedet så tenkte vi at nå er vi inne i en periode der vi faktisk klarer å satse på dette. Mot bønder. 

 

Silvija: Som en sånn veldig forenklet versjon. En slags jorde? Eller smarte traktorer? Eller smarte fjøs eller?

 

Jonas: Kan kalle det digital tvilling. Hvis du tenker smarttraktor, det finnes allerede. Bonden har tilgang til ekstremet mye høyteknologisk data og teknologi der ute. Traktoren har kameraer som måler energi eller næringsinnholdet i planter direkte på traktoren når den snakker med gjødselsprederen. Men det er sin lille silo. Det er sitt lille miljø. Og det er traktoren og gjødselsprederen som snakker sammen. Men det er veldig få som faktisk har tatt å sett agritentur ut ifra bondens perspektiv i sin helhet. Og tatt ut ifra hele økosystemet. Så hvorfor svarer vi aldri på spørsmålet: hvorfor trenger jeg å gjødsle mer på dette området til enhver tid enn på et annet? Traktoren vet bare at vi trenger mer gjødsel på dette stedet fordi næringsinnholdet er lavere. Men hvorfor? Det er det vi planlegger å løse.

 

Silvija: Og hva pleier å være forklaringen så du gir oss ikke bønder litt intuisjon. For noe av dette er sånn intuisjon som man har bygget seg opp gjennom generasjoner som har forvaltet samme jordflekk. Jeg tenker og mye av den praten om bærekraftig jordbruk også videre. Noe av dette ligger jo i kulturen. Og det hadde vært så spennende å forstå det litt mer statistisk som du sier. 

 

Jonas: Ja, og det er kanskje akkurat det spørsmålet jeg vil finne svaret på gjennom teknologi. For akkurat som du sier, man gjør det litt på rutine. Bøndene gjødsler litt på rutine. Man sprayer med bekjempningsmiddel for å motvirke sopp og skadedyr på rutine. For sånn at man alltid gjort det. Så det er ikke alle som tar en faktadreven beslutning knyttet til bekjempningsmiddel og sånne ting. Så når jeg har nå under min sommerferie her vært ute og snakket med enkelte bønder så har jeg funnet ut av at jeg har mer spørsmål enn svar. Men jeg vet også at gjennom teknologi, gjennom sensorikk og gjennom samarbeid mellom de allerede etablerte høyteknologiske områdene så kanskje vi klarer eller da kommer vi til å klare å finne korrelasjoner mellom hvordan værforhold, temperatur, hvilken avling som har lagt på jordsmonn tidligere. Og det bidrar til at for eksempel næringsinnholdet er mer eller mindre. 

 

Silvija: Dere bruker IoT i prosessen? Dere bruker droner kanskje? Kan ikke du fortelle litt om hvordan dere har tenkt å rigge til innsamling av data?

 

Jonas: Ja, IoT er jo som du sikkert kjenner til Internet of things, og det er koblet på fysiske enheter der ute. Og det finnes det godt av. Det vi har tenkt å bruke i kombinasjon av det som allerede finnes fra traktoren for eksempel er sensorikk som vi faktisk plasserer ut på ulike jorder. Vi kommer også til å benytte oss av datakilder som er etablerte der ute som integrasjonen for eksempel YR.no, som kunne fint gitt oss data knyttet til værforhold. Det finnes en hel den verktøy der ute som bonden bruker for å fange opp hvis det er en økt risiko for å infeksjon og sopp også videre. Så det som vi prøver å oppnå her nå er å samle dette på en plattform og analysere alt i sin helhet og prøve å motvirke at bonden blir IT-administratoren som må sitte å forholde seg til 40-50 ulike applikasjoner, systemer og verdier for å kunne ta riktige beslutninger. 

 

Silvija: Noe av dette gjøres av internasjonale selskaper, men kanskje det er noe du ser vi kan gjøre litt annerledes i Norge? Hvordan ser du Norges unike muligheter her?

 

Jonas: Norge har en unik mulighet knyttet til at vi har et samfunn som faktisk investerer veldig mye i både bærekraft. Du kan søk mange midler fra Innovasjon Norge og andre etater. Også landbruksdirektoratet. Det finnes en høy grad av kompetanse i Norge. Det finnes mange selskaper som forsker og gjør noe på dette. Å binde disse sammen og fokusere på bonden og samarbeide med bonden, og fokusere på hans problem. Da tror jeg vi finner noe unikt her og skaper en skikkelig fin plattform. 

 

Silvija: Norge har også ganske spesiell jordbruk. Hvert fall forutsetninger for det. Jeg bare ser hvor den revolusjonen som har skjedd i fiskerinæringen og oppdrettsnæringen relatert til fisk med kunnskapsoverføring fra oljesektor inn i den sektoren. Som skaper kanskje den mest avanserte fiskeri verdikjeden i verden. Ser du muligheter for noe lignende i jordbruk eller er det for smått? 

 

Jonas: Jeg vil ikke si at jordbruk er for smått. Jordbruk er nok mer komplekst enn det de fleste tror. Etter ord fra bonden sist så innså jeg at hvis jeg hadde blitt bonde selv så hadde jeg blitt en totalt mislykket bonde. Men jeg tror sterkt på å samarbeide med større selskaper som produserer. Jara for eksempel er jo mye knyttet til gjødsel og den biten, men du har også JDL som er en av de større traktorselskapene som har mange ting der også. Jeg hadde gjerne sett for meg å samarbeide enda mer med en regjering og kanskje luftfartsverket knyttet til dronefly. For i dag så har vi en litt begrenset mulighet til å benytte oss av droner i agriturrbransjen. Hvert fall hvis du vil automatisere det. I dag må man faktisk ha en person som opererer dronen på en måte. Og det som heter BLOS flygning. Beyond visual Line Of Sight. Så det er veldig begrenset og ikke godt nok for det vi prøver å oppnå. Men hvis vi klarer å få til noen samarbeid der og endringer knyttet til regelverk så hadde det bidratt veldig positivt. Vi kunne hentet inn mye mer data i mye mer realtid.

 

Silvija: Det er et spørsmål jeg ikke helt klarer å formulere. Det dreier seg om at jeg tenker på Jara og jeg vet at de gjør noe utrolig spennende når det gjelder mat og bærekraft og teknologi. Men alle bildene jeg har i hodet mitt fra dette er diverse bønder i Afrika. Jeg har ikke sett effekter av det de gjør. I hvert fall formidlete til norsk agrikultur. Det er ett eller annet potensiale der som er ganske uforløst.

 

Jonas: Ja, Jara er jo et veldig stort selskap. Og jeg opplever at Jara gjør kanskje mest knyttet til det jeg opplever som er deres hovedbusiness, og det er å ta frem gjødsel. Og selge gjødsel. Jeg tror ikke Jara er veldig interessert i å selge mindre gjødsel. Men å optimalisere det og forstå det kanskje bedre for å skape nye produkter og nye tjenester. Men det er litt tilbake til den traktoren og gjødsels teknologien som har vært snakket om. Det er et kjempehøyteknologisk forhold mellom de to. Men det er ingen som spør hvorfor vi skal gjødsle alltid mer på dette stedet. Vi optimaliserer det, men på en måte så ønsker jeg at vi ikke ødelegger vår jordsmonn med for mye gjødsling og for mye bekjempningsmidler og sånt.

 

Silvija: Jeg tror det er noe veldig spennende i sirkulæriteten her også. For vi tilfører gjødsel utenom det som jorda naturlig klarer å berike selv. Og jeg bor i et hus på Fornebu innerst ved noe som heter Holtekilen. Og det er saltvann, men nå har det blitt brakkvann. Og det som er mer interessant er at akkurat dette huset står ved et sted hvor det var en brygge hvor det stod en seilbåt for 50 år siden. Det ser vi fra bilder. Nå er det ca. 1 meters dybde på samme sted. Og det flyter til ekstremt mye gjødsel fra hele Fornebu. Skog har blitt til en park og det endrer veldig hele biosystemet. For eksempel ikke bare akkurat på den jordflekken som du snakker om som skal gjødsles mer eller mindre. Men også hele flyten i naturen. Og jeg synes personlig at det er ganske mange steder hvor det hadde vært veldig spennende å forstå alt det som endres nå på grunn av at det flyter andre ting inn. Og overvann og salt fra veier. En ting er å forstå bakken. En annen ting er å kunne forstå også havbunnen eller vannet. Og det å prøve å koble sammen disse dataene nettopp for å forstå miljøet som helhet tenker jeg hadde vært en utrolig spennende bærekrafts satsning.

 

Jonas: Det er litt av vår ambisjon også. Nå fokuserer vi kun på agrikultur fordi vi mener at det er et område. Det finnes flere bønder i Norge, mange bønder. Det finnes samarbeid med flere bønder i Norge som vi ønsker å plassere ut disse sensorene på. Og skape denne plattformen i sin helhet med dem. Og det er litt tilbake til at du snakket innledningsvis med at du jobbet med utdanning i Lean. Og det er det det handler om på en måte. Vi har fokus på verdi. Og jeg vil fokusere på bondens verdier. Og bondens problemer. Og bonden har jo et økosystem. ikke bare en traktor og en gjødselspreder. Han har et helt økosystem. Og hvis alle disse ulike leverandørene til bonden fokuserer på sine siloer så kommer vi aldri til å finne økosystemet. Så derfor må vi begynne å fokusere på å samle inn den data og tolke den i sitt fellesskap. Hvis vi klarer det så tror jeg vi kommer til å ha svar på veldig mye som vi også kan applisere på andre områder sånn som du snakket om i forbindelse med det som skjer ute på Fornebu nå. Det gjelder å løse problemene og prøve å finne svarene på problemet.

 

Silvija: Nå har vi forså vidt vært borte i noe av det som du synes er et interessant dilemma og det er nettopp dette med at forskjellige leverandører til disse bønder tross alt forvalter et helt system. Økosystem, biosystem. Leverandørene overfokuserer kanskje på sine fragmenter av det, så du vil tenke mer helhetlig. Er det noen dilemmaer knyttet til bruk og gjenbruk av data her?

 

Jonas: Bruk og gjenbruk av data. Jeg ser ikke at det er noen dilemma i bruk av dataen. Det er ikke noe personifisert data på den måten. Jeg tror at dataen kan vi begynte i forskningsmiljøer fremover. Tenk hvis vi kunne samlet fra 30-40 tusen bønder rundt omkring i både Norden, men også ned i Europa. Fra alle disse ulike jorder ute i verden og analysert de i fellesskap i sin helhet. Tenk hvilke verdier vi hadde klart å finne da, eller hvilke svar vi hadde funnet på spørsmål som vi kanskje sitter på. Hvis vi hekter på machine learning så kunne vi kanskje funnet svar på spørsmål som vi ikke visste vi stilte en gang. Så sur nedbør, hva har det for påvirkning på ulike faktorer i en eller annen form for avling? Det vi vet er at PH verdi er et kjempestort påvirkningskraft knyttet til hvordan jorda faktisk tar opp næring på ulike områder. Det vet man. Men vi måler ikke PH verdien i jorden uten at bonden går rundt og tar stikkprøver. 

 

Silvija: Jeg sitter også å tenker på Jonas at jeg tror det er utrolig mye verdi i de dataene for forskning, men jeg tror også det er veldig mye verdidata for å synkronisere etterspørsel og tilbud i forhold til forskjellige typer jordbruksprodukter. Og også kanskje tenke litt pris setting. Sitter å tenker på dette selskapet som heter Senata som har tatt tak i det problemet med prising av containere i skips transport var veldig uforutsigbar. Og veldig overlatt til akkurat den prisen du kan forhandle med akkurat den mekleren der og da. Og før man lagde et system for å kunne måle tilgjengelighet og kanskje for de som skulle transportere skal kunne tilpasse seg til etterspørselen også.  Utfordringen er å bli den plattformen hvor både den ene og den andre siden er villig til å dele alle sine data. Når man har nådd en eller annen kritisk masse så blir man en utrolig nyttig del av optimalisering av hele verdikjeden. Og dere kunne gjort en Senata eller en Kognite. Ikke bare Kognite, men også Senata tenker jeg på jordbruk. Men da er greia med å få spredning. Hvordan tenker dere å bygge bredde? Hvordan skal dette spres til flest mulig bønder i Norge?

 

Jonas: Du var inne på prising og det er selvfølgelig et kostnadsspørsmål for bonden også. Hvis ikke vi klarer å skape verdier ut ifra det vi ønsker å oppnå hvis ikke bonden ser det som et verdi knyttet opp mot en kostnad så blir det veldig vanskelig. Vår visjon er jo to ting. Det ene er at vi skal fokusere på å skape bedre hverdag for bonden. Så han kan fokusere på viktigere ting. Og det andre er å bidra til å redde verden på mange måter. I dag så utbetales det mye støtte både fra EU og også fra utbetaling ut ifra forsikringsselskapet. Avlinger som ikke ha gått som det skal. Jeg mener at ved å jobbe med riktige instanser og få hjelp av de store aktørene knyttet til for eksempel forsikring, så kan vi få ned forsikringspremien gjennom at bonden faktisk benytter seg av teknologi som kan bevise at vi har gjort det de skal for at avlingen ikke skal gå i stykker eller ødelegges. På lik linje så kan vi få den dataen knyttet opp mot EU og få støtte den veien. Hvis du for eksempel appliserer dette på ditt jorde og dine åkere rundt omkring, så vil du kunne muligens hente enda mer støtte. Den veien tror jeg vi kommer til å gå. Eller det vet jeg at vi kommer til å gå for å skape enda mer verdi for bonden. Ikke kun ut ifra at han faktisk skaper den effektive hverdagen for seg selv, men også en bærekraftig modell ut ifra et kostnadsperspektiv. Det er klart at med store områder og store marked, så er det jo en betydelig investering som må gjøres på jordene. Så vi må finne gulerøttene for at bonden skal se at dette er nyttig og verdiskapende. 

 

Silvija: Jeg spurte deg hvem du har som mulige rollemodeller og du nevner Simon Sinek, Elon Musk og Bill Gates. Og de tenker jeg at vi trenger ikke å bruke mer tid på for det er det veldig mange andre som også nevner. Men jeg er har lyst til å høre deg litt mer om Gunhild Stordalen. Og det siste som jeg synes var den beste egentlig, og det er deg selv om 10 år. For det er en fin måte å ramme inn sin ambisjon på synes jeg. Hvorfor Gunhild og hvor skal du være om 10 år?

 

Jonas: Gunhild er et fantastisk menneske på mange måter. Jeg har jobbet i Nordic Choice i mange år og på den måten møtt Gunhild både i gangen og også i flere sammensetninger knyttet til den EAT-konferansen som Petter har vært år. Gunhild har dedikert sitt liv til å redde verden. Hun har virkelig satset kjempehøyt. Hun skulle ikke bare skape en mer bærekraftig planet og en bedre verden på et lite område, hun skulle redde verden. Og det har hun virkelig gjort. Hun har gått all in på dette. Kjempe mot en sykdom parallelt med det. Og vunnet den ikke bare en gang, men to ganger. Og jobbet fortsatt beinhardt. Hun har skapt en plattform fra å være veldig anonym egentlig på verdens basis. Så har hun skapt en plattform gjennom EAT. Der ledere fra hele verden snakker om dette som et tema. Jeg imponeres over den drivkraften hun har. Hun har skikkelig fokusert og klart å levere på det også. Og det viser seg at gjennom riktig fokus og riktig vilje så tror jeg du oppnår det du vil. 

 

Silvija: Og du? Vil gjøre noe lignende?

 

Jonas: Ja. Vi skal alle dø en dag. Og det hadde vært gøy å bli husket for den som faktisk gjorde et positivt inntrykk. Økonomisk så er det ingen som husker deg for fremtiden. Men hvis du har gjort et såpass godt inntrykk på verden og for verden. Både digitalt, men kanskje også bidratt veldig positivt til å skape et eller annet som skaper en bedre hverdag for flest og ikke bare deg selv. Så vil jeg heller bli husket for det enn han som gjorde det veldig bra økonomisk. 

 

Silvija: Han som hadde den Ferrarien.

 

Jonas: Jeg er glad i biler jeg og, men jeg vil heller bli husket for fremtiden. Den bilen betyr ingenting om 100 år uansett. 

 

Silvija: Du, hvor kan vi lære mer om det du jobber med?

 

Jonas: Det vi jobber med - nå har vi lansert en start på en hjemmeside. Den er under oppbygging fortsatt. Den kommer alltid til å være under en kontinuerlig oppbygning, så det er ikke bare en lansering også er den ferdig. Men det er Milliondata.com. Der kan man lære mer om det hvis man skal lære mer om andre ting som jeg brenner for, så er jeg personlig veldig glad i TED-talks. Jeg synes spesielt nå i denne Covid-19 situasjonen med at alle som kjenner på, så synes jeg en TED-talk fra Gates i 2014 er veldig interessant. Han snakket om at vi alle tror at verden kommer gårende gjennom en atombombe. Og det som mest sannsynlig kommer til å drepe 10 millioner mennesker ser ut som her. Også viser han en bit av et virus. Og nå er vi i 2020 og det viruset er kanskje vår største trussel i dag. 

 

Silvija: Det som fasinerer meg med den TED-talken og hele den historien med flere som har ropt varsko om mulig pandemi. Den står øverst i diverse risiko bilder for tusler mot Norge og verden. Men ingen av oss klarte å for det første ta det på alvor, og for det andre forstå alle de samfunnsmessige konsekvenser. For nedstenging av økonomier, for nedstengning av verdikjeder, for de sosiale og psykologiske problemene som det skaper. Og det synes jeg er veldig interessant. Du kan bli fortalt, men du tror ikke på det fordi du har ikke sett det før, ikke sant. 

 

Jonas: Nei, og jeg er helt enig med deg. Og jeg tror kanskje det er en av de største refleksjonene jeg har gjort nå den siste tiden at alle har hørt det latinske uttrykke Karpe Diem. Fang dagen oversettes det til. Vi er et her og nå menneske. Og jeg husker helt i starten når korona viruset kom. Det var så mange i Norge som la ut på Instagram at nå har jeg fått korona også sitter de på "beachen" med en korona øl i hånden også ler de alle sammen. Inntil den dagen regjeringen faktisk valgte å stenge ned. Og vi ble permitterte. Og vi måtte gå med munnbind og de stengte ned skoler og barnehager. Helt fra da var det plutselig veldig viktig. For da traff det oss. Da traff det meg. Og det er litt interessant. Covid-19 er kjempeutfordrende for folk flest i dag. Og spesielt i den bransjen som jeg har vært i ganske mye innenfor hos hospitality. Vi stenger ned og det ødelegger økonomien. Riktig nok så er vi et halvt år unna leste jeg på VG at det stod vi tror at vi er ca. 4 måneder unna vaksine, men Norge kommer ikke til å få alle den vaksinen. Norge kommer til å få en liten del av den vaksinen. Så vi har ikke nok for å vaksinere alle sammen. Så la oss si at vi er et halvt år unna for å få noe form for kontroll på dette viruset. Kanskje er det lengre enn det. Men hvis vi bruker samme filosofi som vi har gjort i forbindelse med korona og Covid-19. Hvis vi bruker samme filosofi når det er for sent å snu den negative påvirkningen vi har på klimaet i dag. La oss si at vi er fremme i 2040, 2060 eller et eller annet. og det er for sent. Vi snur ikke klima på 1 år. Det kommer til å ta mye, mye lengre tid. Mye, mye mer kraft. Og jeg leste også det på en av de artiklene jeg fant på Bil Gates LinkedIn blant annet - nå glemte jeg hva jeg skulle si.

 

Silvija: Tenk på denne evnen til å innse at det kommer en pandemi eller at det kommer en stor endring. Jeg kan skyte inn fra min side at det er fasinerende hvor grunnleggende umulig det er for oss mennesker å forestille oss en verden som er veldig annerledes enn den verden vi lever i dag. Det er egentlig noe av det som er grunnen til at jeg driver med teknologi formidling og det jeg egentlig prøver å forklare er at vi går inn i en verden som blir annerledes. Jeg tror det er noen grunnleggende drivkrefter basert på data som bringer med seg både gode og dårlige ting. Og vi er nødt til å ha en retningssans inn mot den fremtiden hvis vi vil havne et sted som passer oss. Også er det mange som er for eller imot digitalisering. Men det er helt irrelevant. Den kommer fordi det er masse verdiskapning man kan fange underveis og noen vil lage businessmodeller på det. Men hvor vil vi at den skal ta oss den bølgen. Og jeg fascineres av at det er så mange som tviholder på forrige politikk, forrige økonomiske modeller, forrige samfunnsdilemmaer i stedet for å være villig til å begynne å snakke om det som kommer. 

 

Jonas: Absolutt, også tror jeg mye handler om at det er en uenighet knytte til hvordan verden utvikler seg og hvilken vei vi tar. Bare se på Trump, han tror fortsatt at negativ klimaendring er en hoax eller hva han kalte det. Og det er klart at når en person i den stillingen går ut og sier noe sånt så er det jo farlig. Og jeg tror vi som mennesker må begynne å fokusere mer på å løse problemet og finne løsninger og verdier i ulike situasjoner enn å sitte å diskutere hvem som har riktig og hvem som har feil. Bare se Norge og Sverige i denne situasjonen også. Sverige har en helt annen strategi. Norge og en annen strategi, vi bruker masse energi på å si hvem som har riktig og hvem som har feil. jeg sier ikke at det er dårlig å ha en debatt, for det synes jeg er sunt. Men hvis vi legger mer energi på debatten enn på å finne løsninger så tror jeg vi er i feil retning. 

 

Silvija: Jeg tenker at vi heller kan prøve å lære av eksperimentet, også må vi prøve å ha respekt for at folk har forskjellig inngang til dette, og det er veldig verdibasert også. Men jeg mener at den uenigheten om hvordan fremtiden kommer til å være er litt irrelevant. Jeg mener man skal høre litt på folk som har vært med på å bygge noe av det grunnlaget som verden bygges om. Og det er noen av disse teknologer. Fordi verden skapes ikke av noen helt magiske eksterne krefter. Den skapes av oss. Og alle de som var med på å bygge denne bølgen sier at det går den veien og sånn blir det. Og la oss passe på at den slår ut riktig. For hver nasjon også videre. Også er det noen som sier at det skjer ikke. Da tenker jeg at det er en helt irrelevant diskusjon. 

 

Jonas: Ja, det er en irrelevant diskusjon i hvert fall i det tilfelle når noen er så bastant på at en potensial negativ fremtid. Da hekter jeg meg heller på den personen som sier at det skjer og la oss gjøre det vi kan for at vi ikke skal komme dit. Enn å hekte oss på han som sier nei det gjør vi ikke. For hvis den personer har feil er det for sent å endre seg om 20-40 år. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om dine viktigste perspektiver fra covid og da sier du dette med paradigme skiftet kan egentlig skje sjokkerende raskt. For det ble en ny verden fra torsdag til fredag. 

 

Jonas: Det ble det absolutt. Men dette skjer om og om igjen. Vi lærer oss ikke annet på mange måter. Og det ser man spesielt i den økonomiske verden synes jeg da. For ikke så lenge siden var det Brexit, det står overlat. Det er ikke ferdig en gang. Det ligger som en fotnote nå lengst ned. Nå er det covid-19 på alle ting fremover. Hva er neste store ting som kommer? Og kommer vi da til å glemme covid-19?

 

Silvija: Jeg tenker at vi må lære av covid-19 også er det disse sorte svanene til Nicholas Taleb som skifter våre paradigmer. Grunnleggende verdensbilde endring. Men det er nettopp derfor sorte svaner. For vi kan ikke forestille oss hvem de er og hvor de kommer fra. Og da har han neste boka som heter «Antifragile» Som beskriver at vi mennesker har grunnleggende dårlig forståelse av sannsynligheter og ikke normale fordelinger. Så han sier at hvordan bygger du systemer rundt deg som ikke er uknuselige, men som er robuste. Anti fragile, i møte med det uventede som likevel treffer inn. Men det innebærer egentlig at man skal være lærende og at man skal være rask og ydmyk. Der tror jeg også man kan lære mye av naturen og immunforsvaret vårt. Det er litt lignende teknikker man kunne bygget inn i samfunnet også. 

 

Jonas: Ja absolutt. Jeg tror det er veldig vanskelig å bygge en stabil krets når du ikke vet hva fremtiden bringer heller. Hva er neste virus? Er det samme type virus? Hvordan vil den slå ut? Slår den ut på en helt annen måte? Vil den smitte på samme måte? Det er veldig vanskelig, men det krever jo at vi legger mye tid og energi på å faktisk prøve å høre på des om faktisk sier noe om dette. Og ikke tar det sånn at jaja, vi får se. Det kommer sikkert når den dagen kommer. Vi får ta det da. Det er noe fint i det også da, å fange dagen som det kommer. Men det er ikke alltid det er så positivt.

 

Silvija: Jeg tenker man må fange dagen, også må man tenke om den dagen om et år. For det hadde vært fint å fange den dagen også. Har du en eller annen yndlings sitat som vi kunne hektet på deg?

 

Jonas: Ja, jeg bruker primært to som jeg synes er morsomt. Og de er outcome before output. Den synes jeg er fint. Og det kommer mye fra lean verden. Fokus på verdier. Hva er det vi prøver å oppnå? Ikke bare hvordan du oppnår det. En kirurg som lager de beste stingene etter å ha sydd sammen et menneske betyr ingenting hvis det menneske døde. Så hvis målsetningen var å redde liv så er ikke det stingene det henger på. Ellers er jeg veldig fan av det fra David Brower som var en person som startet veldig mange miljøorganisasjoner og døde i 2000 tror jeg det var. Og det er "There is no business to be done on a dead planet". Det synes jeg han sier veldig mye og flere burde tenke sånn. Hva skal vi med alle de pengene hvis det ikke er en planet å leve på? Du sa jo at Elon Musk var en av de personene som folk bruker som forbilder, og det gjør jeg og absolutt. Men han vil jo kolonisere Mars fordi jorden er på vei under. Men la oss heller bruke noen krefter på å prøve å redde den planet vi allerede er på enn å flytte til Mars. 

 

Silvija: Der holder jeg med deg. Også holder jeg med deg også - eller kanskje ikke med deg, jeg vet ikke. Men en annen sånn Silicon Valley visjonær er Peter Thiel. Og han er veldig stor nå på cryogenics og på en måte evig liv. Og jeg tenker at kanskje vi heller skal gjøre det meste ut av dette lille endelige livet vi har enn å satse på evigheten uten å ha en mening med det.

 

Jonas: Ja, og det tror jeg faktisk er litt meningen med livet og. At vi faktisk vet at vi skal dø. La oss gjøre så mye vi kan på den tiden vi faktisk er på jorden. Hvis du hadde hatt evig liv, la oss si at det hadde slått inn. Det håper jeg virkelig ikke, men hvis det hadde slått inn, da hadde det vært mye latskap tror jeg.

 

Silvija: Jeg tror tilværelsen ville vært uutholdelig letthet. 

 

Jonas: Ja, du har ingenting å streve etter. Vi tar det i morgen. Eller neste år. Vi får se hva som skjer. Jeg har all verdens tid. Tid er - og det har vist seg mange ganger, folk som er under press presterer. Og det sa jo Gunhild. Hun ble kjempesyk, og det var en av de tingene hun sa til Petter. Jeg har ikke tid til å være syk. Så det er noe kraftfullt i det å vite at vi faktisk ikke har så lang tid på denne jorda. 

 

Silvija: Jonas, veldig spennende å snakke med deg. Vi ønsker deg all lykke med Miljø Data. Det er et veldig flott prosjekt og håper å høre mer om digitalisering på både jordbruk og miljø generelt i fremtiden.

 

Jonas: Det håper jeg og. Tusen takk for at jeg fikk være med.

 

Silvija: Takk.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University 

Quiz for Case #C0770

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: