LØRN Case #C0773
Smarte byer
I denne episoden møter vi daglig leder i Technoport, Karianne Tung og coach, og adm. Direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen. Samtalen ledes av Hilde Nagell fra Tankesmien Agenda, og forfatter av ”Digital revolusjon”.??

Karianne Tung

Daglig Leder

TechnoPort

Bernt Reitan Jenssen

Adm. Direktør

Ruter

"Ruter har blitt et mer og mer digitalisert selskap, som også i større grad har begynt å se seg selv utenfra for å kunne forstå kundene sine og deres behov bedre."

Varighet: 25 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Intrevju med Karianne Tung.

 

Porten til ny teknologi finner du i Trondheim.

 

Technoport er en konferanse som fremmer forskningsbasert innovasjon basert i Trondheim. Konferansen har akkurat fått en ny leder med nye ambisjoner.

 

Karianne Tung er daglig leder i Technoport. Technoport er en forening som eies av store og tunge aktører både nasjonalt og regionalt. Blant annet NTNU, Sintef, Equinor, Innovasjon Norge, Trondheim kommune og Sparebanken. Både offentlige og private organisasjoner og institusjoner har gått sammen for å danne Technoport.

 

Tung har akkurat begynt i jobben, men hun har mye tidligere erfaring som gjør at hun kan gjøre en god jobb. Før jobbet hun to år som seniorrådgiver på NTNU for ledelsen med kommunikasjonsfaglige

 

og strategiske. Hun har også en politisk bakgrunn som tidligere Stortingsrepresentant for Arbeidspartiet og fylkespolitiker.

 

Hennes mener at vi må skape for å dele. Verdiskapning i Norge har vært teknologiavhengig. For henne er Trondheim ‘honningkrukka’ for teknologi.

 

Opprinnelig er Tung statsviter, så det har handlet mye om å lære ved å oppsøke forskningsmiljøene. Samtidig leser hun mye i spesielt i MIT Technology. Siden hun ikke teknologi, forsker eller gründer sier Tung at hun er avhengig av å forskere som snakker et språk som er forståelig. Hun sier:

 

– Det er nok den beste måten å lære på, i møte med mennesker. Det er det menneskelige møtet som teller.

 

Det er mye spennende som skjer i Trondheim som ikke alltid kommer like gode frem. Technoport har et formidlingsansvar. Tung har god erfaring fra NTNU med å ta gjester inn, enten det er Sigve Brekke i Telenor eller statsminister Erna Solberg.

 

– Å ta dem med inn på laboratorier, AI-labben, det er formidlingen som funker. Folk velger hvilke ting de vil vite noe om også. Det er ikke sånn at folk har fått det med seg. Du må bryte gjennom en lydmur.

 

Hun nevner at enten du er politiker eller kommunalt ansatt så er det et stammespråk og at ord former virkeligheten. Vi trenger teknologisk kompetanse, men også samfunnskompetanse for å få kombinert ulike områder.

 

– Det er ikke sikkert at den datakraften vi har skal erstatte hjernekraften vi menneskene har, men jeg tror på en utvikling hvor teknologi, arbeidskraft og mennesker faktisk kan gå hand i hand.

 

Tung tror på modige politikere. Når vi utviklet vannkraft, olje og gass turte vi å satse, men så har det stoppet litt opp. Enten om det er store data, bioteknologi eller havroms-teknologi så mener hun at politikken skal ta ansvar, det er altså politikkens oppgave å stake ut kursen.

 

Spesialistkompetanse må utvikles, men og den tverrfaglige oversikts-kompetansen. Et godt eksempel finnes i Trondheim – faget ‘eksperter i team’, hvor man setter sammen studenter fra forskjellige bakgrunner som skal løse en praktisk problemstilling, ofte meldt inn av næringslivet.

Intrevju med Karianne Tung.

 

Porten til ny teknologi finner du i Trondheim.

 

Technoport er en konferanse som fremmer forskningsbasert innovasjon basert i Trondheim. Konferansen har akkurat fått en ny leder med nye ambisjoner.

 

Karianne Tung er daglig leder i Technoport. Technoport er en forening som eies av store og tunge aktører både nasjonalt og regionalt. Blant annet NTNU, Sintef, Equinor, Innovasjon Norge, Trondheim kommune og Sparebanken. Både offentlige og private organisasjoner og institusjoner har gått sammen for å danne Technoport.

 

Tung har akkurat begynt i jobben, men hun har mye tidligere erfaring som gjør at hun kan gjøre en god jobb. Før jobbet hun to år som seniorrådgiver på NTNU for ledelsen med kommunikasjonsfaglige

 

og strategiske. Hun har også en politisk bakgrunn som tidligere Stortingsrepresentant for Arbeidspartiet og fylkespolitiker.

 

Hennes mener at vi må skape for å dele. Verdiskapning i Norge har vært teknologiavhengig. For henne er Trondheim ‘honningkrukka’ for teknologi.

 

Opprinnelig er Tung statsviter, så det har handlet mye om å lære ved å oppsøke forskningsmiljøene. Samtidig leser hun mye i spesielt i MIT Technology. Siden hun ikke teknologi, forsker eller gründer sier Tung at hun er avhengig av å forskere som snakker et språk som er forståelig. Hun sier:

 

– Det er nok den beste måten å lære på, i møte med mennesker. Det er det menneskelige møtet som teller.

 

Det er mye spennende som skjer i Trondheim som ikke alltid kommer like gode frem. Technoport har et formidlingsansvar. Tung har god erfaring fra NTNU med å ta gjester inn, enten det er Sigve Brekke i Telenor eller statsminister Erna Solberg.

 

– Å ta dem med inn på laboratorier, AI-labben, det er formidlingen som funker. Folk velger hvilke ting de vil vite noe om også. Det er ikke sånn at folk har fått det med seg. Du må bryte gjennom en lydmur.

 

Hun nevner at enten du er politiker eller kommunalt ansatt så er det et stammespråk og at ord former virkeligheten. Vi trenger teknologisk kompetanse, men også samfunnskompetanse for å få kombinert ulike områder.

 

– Det er ikke sikkert at den datakraften vi har skal erstatte hjernekraften vi menneskene har, men jeg tror på en utvikling hvor teknologi, arbeidskraft og mennesker faktisk kan gå hand i hand.

 

Tung tror på modige politikere. Når vi utviklet vannkraft, olje og gass turte vi å satse, men så har det stoppet litt opp. Enten om det er store data, bioteknologi eller havroms-teknologi så mener hun at politikken skal ta ansvar, det er altså politikkens oppgave å stake ut kursen.

 

Spesialistkompetanse må utvikles, men og den tverrfaglige oversikts-kompetansen. Et godt eksempel finnes i Trondheim – faget ‘eksperter i team’, hvor man setter sammen studenter fra forskjellige bakgrunner som skal løse en praktisk problemstilling, ofte meldt inn av næringslivet.

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: TechnoPort
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 200818
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Hva er en smart by for deg? Hvordan vil 5G og tingenes internett endre byene?
Hvor ligger de største mulighetene for norske byer og kommuner med AI?
Hvordan kan vi legge til rette for at innbyggere/brukere og folk flest skal ha tillit til den nye teknologien?

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: Smarte byer

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Hilde Nagell: Hei. Velkommen til denne samtalen om smarte byer og smarte samfunn. Det er et ledd i teknologi konferansen i Lørn - TeknologiPolitikk konferanse i Lørn. Og med meg her i dag så har jeg Bernt Reintan Jenssen fra ruter og Karianne Tung fra Technoport. Dere skal straks få si litt mer om dere selv, men vi har også med oss Silvija Seres. Vi hadde lyst på litt publikum. I dag er Silvija som ellers er leder av Lørn Tech fått rollen som publikum. Så det blir smiling og nikking fra publikum nederst til venstre der, og en samtale mellom oss andre tre. Og dette temaet smarte byer og smarte samfunn kan man angripe fra veldig mange forskjellige vinkler. Man kan se det fra de som driver med tjeneste utviklingen og man kan se det fra de som er politiker i byen, og man kan se det fra borgere som meg som skal bruke byen. Så vi har da fått med oss Bernt Reitan Jenssen fra Ruter. Kan du si litt om deg selv aller først?

 

Bernt Reitan Jenssen: Ja, hva skal jeg si. Jeg var jo egentlig en teknolog, men fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hva slags teknolog jeg skulle bli så tok jeg økonomiutdannelse. Og det å ha økonomiutdannelse og å være teknologisk interessert har blitt bare mer og mer relevant. Jeg har opplevd at det har vært et godt valg for meg. Jeg havnet i transportbransjen litt som et sammenfall av uheldige omstendigheter, men har vært der siden. Holdt på med pakker og logistikk. Først i posten og etter hvert i Ruter. Og reisen i Ruter har vart i 12 år. Startet jo i et tradisjonelt kollektivselskap. Hvor vi skulle planlegge og markedsføre folk i trafikken. Men det har utviklet seg til å bli et svært så digitalt selskap. Egentlig også et selskap som har vært mer og mer avhengig av å se seg selv utenfra og å forstå kundene sine for å lykkes. Og det har vært veldig spennende å få være med på. 

 

Hilde: Og får veldig gode tilbakemeldinger fra kundene sine også. Jeg så dere fikk en omdømmepris her i fjor, så det er veldig spennende. Karianne Tung. Du har gjort mye spennende og forskjellig i livet ditt, men er også helt ny leder i Technoport. Fortell litt om deg.

 

Karianne Tung: Ja, jeg har jo alltid vært opptatt av teknologiens betydning for samfunnet og samfunnsutviklingen, og som basis for å skape verdier. Så jeg har gått fra å være stortingsrepresentant og blitt daglig leder i foreningen Technoport som er en interesseorganisasjon og en arena skaper for å fremme forskningsbasert teknologisk innovasjon, og det er jo selvfølgelig kjempespennende. Spesielt i den tiden vi er inne i nå hvor den teknologiske revolusjonen tar mileskritt for hver enste år.

 

Hilde: Og også ganske tett på hvordan Trondheim by utvikler seg og forstår dette med hva det vil si å være en smart by. Da er det dagens tema. Det er smarte byer og smarte samfunn. Og det hører man overalt. Man skulle trodd at det var en veldig selvforklarende ting, men det er det kanskje ikke. Så jeg har lyst til å starte med det litt åpne spørsmålet om hva er en smart by for deg? Kanskje du har lyst til å begynne Karianne?

 

Karianne: Det kan jeg gjerne. Jeg tenker at en smart by er en by som er mer effektiv. Det er en by hvor du får bedre tjenester. Du får nye tjenester og du får mer og bedre kvalitet på den tjenesten også.  Kanskje fortrinnsvis før du skjønner at du kanskje trengte dem. For eksempel at du får en ferdigutfylt barnehagesøknad før du har søkt om den barnehageplassen, fordi dataen og informasjonen tilsier at du skal ha den barnehageplassen. Så som en by så må vi ta utgangspunkt i det som er behovet til innbyggerne. Og hvor man tar i bruk teknologien for å gjøre byen til et bedre sted å både bo og arbeide tenker jeg.

 

Hilde: Bernt, hva legger du i begrepet smartby og hva tenker du om dette?

 

Bernt: Det var mye klokt sagt her. Vi tenker ofte på teknologi og teknologiens muligheter når vi snakker om smarte byer. For der har det skjedd utrolig mye og det kommer til å skje enda mer. Men kanskje først og fremst er en smart by som gjør det lettere for innbyggerne å leve livene som de ønsker seg, enn det er en by som gjør det krevende eller gjør det vanskelig eller ligger hindringer i veien for deg. Og kanskje er det å forstå det utgangspunktet hvordan vi både må bruke teknologien for å oppnå det, samtidig som mye av det som skjer nå skjer så raskt og er så kraftfullt. Også er det sånn at kanskje vi må passe på at byen ikke blir smartere enn oss. Men at vi faktisk har kontroll på og lager en smart by sånn som vi vil ha den, sånn at den støtter våre verdier og tar vare på det fellesskapet vi ønsker å ha.

 

Hilde: Men la oss se litt nærmere på det som skjer. For vi vet jo nå at 5G kommer. Det kommer stadig flere - altså internet of things har vært et begrep lenge, men nå kommer det virkelig. Nå kommer det datamaskiner inn i stadig flere ting. Det er sensorer som fanger opp stadig mer av det vi gjør. Ikke bare i byen, men faktisk også inne i vårt eget hus og egentlig hele tiden, og det skaper jo noen ganske fantastiske muligheter for å samle data. Det er noen utfordringer der som vi skal snakke om, men kan vi først snakke om hvordan vil 5G og tingenes internett endre byene våre? Kan vi starte litt med deg der Bernt. Gi oss et bilde på hva det er som skjer.

 

Bernt: Jeg tror at de fleste når man snakker om internet of things, så tenker man sånn at ja da blir det tingene som snakker med hverandre og kjøleskapet finnet ut når du mangler leverpostei og sånne ting. Men jeg tror kanskje det som er mest sjelsettende, som jeg tenker på, det er jo at når vi i dag har snakket om hvordan data på sosiale plattformer samler inn kunnskap for de som får tilgang på disse dataene og hvordan vi lever livene våre og hva slags preferanser vi har. Så vil jo den datastrømmen som kommer fra alle omgivelsene rundt oss gjøre det mulig å langt på vei danne seg et bilde og skaffe seg den innsikten uten at vi behøver å gjøre noe. Vi behøver ikke å poste et innlegg eller synliggjøre en mening. Men bare atferden vår lar seg leses på en sånn måte at det kan brukes til å skape både nye tjenester som kan bli helt fantastiske og som gjør at vi mennesker får løst et av de store problemene vi har. Vi elsker jo å ha mange muligheter, men i grunnen så hater jo vi å velge. Og hvis vi kan bruke algoritmer til å la oss få inntrykk av at vi har mange muligheter, men gi oss kompetente råd slik at vi slipper å velge. Slik at vi bare kan surfe på livene våre. Og bare få det sånn som vi vil ha det og få de valgene og den virkeligheten rundt oss som vi ønsker oss. Så vil disse dataene gjøre det mulig å gjøre det uten at vi merker det. Og det er egentlig litt skummelt også gir det jo selvfølgelig veldig stor makt til de som sitter på denne innsikten.

 

Hilde: Vi skal snakke litt mer om det, men jeg kunne tenkt meg også at du sier helt konkret for ditt eget område som er transport, logistikk - hva kan det brukes til og hva er det som nå vil skje tror du med byene våre når vi etter hvert tar i bruk disse dataene til for eksempel å optimaliseres folks reisemønster også videre?

 

Bernt: Dette har jo vi jobbet med en stund. Hvordan kan vi bruke disse dataene til å få innsikt. Jeg pleier jo å spørre mine kunder hvor mange er det som elsker å kjøpe billett og hvor mange er det som elsker å reiseplanlegge og da sier jo de fleste sånn at ja, noen svarer ja fordi de forventer at jeg skal si det. Og alle de andre tenker at det er vel ikke sånn. Også tenker jeg at det er litt synd at våre største suksesser er på områder som folk ikke vil gjøre. Og da ser du hvordan kan vi bruke data og innsikt til å forstå hva slags reisebehov eller hva slags forflytningsbehov folk har før de kommer der selv at de behøver å reiseplanlegge? For eksempel kan jo det betyr at du bare får beskjed på telefonen din eller på klokka eller på talesystemet i huset ditt at vi har fulgt med i kalenderen din, og nå er det på tide å pakke ryggsekken. Vi har lagt til 5 minutter fordi vi ser at du antageligvis må ta med deg litt ting og være forberedt på den reisen du skal gjøre. Og da bør du reise på den måten hvis du har god tid og vil reise miljøvennlig. Har du ikke den tiden så har du et forslag, vil du høre det? Som gjør at du kan reise 10 minutter senere. Det er denne type avansert tjenesteutvikling som treffer kundebehovene. Vi kan bruke data og innsikt. Og da holder det jo ikke bare med våre egne data om hvordan du har reist, men vi trenger for eksempel at man deler hva man skal. Hensikten, preferanser, hvordan vi kan lære oss å forstå kundene våre og skaffe oss innsikt til å skaffe de dataene til å skaffe innsikt, slik at vi kan skape enda mer relevans. Det er bare et eksempel.

 

Hilde: Og da deler du jo for at du selv skal få en bedre tjeneste, og ikke for at et teknologiselskap skal kunne tjene seg rike eller kunne bruke dette til å markedsføre reklame. Så vi snakket forrige panel om å bruke data som rasjonal ressurs. Dette er vel et eksempel på det. Karianne? Hva tenker du? Hva er mulighetene for en by som Trondheim nå fremover til å ta bruk kunstig intelligens på disse mulighetene for å hente inn data?

 

Karianne: Jeg tror mulighetene er veldig stor. Og fro å ta det på et litt større nivåer først, så i 2007 var det første året i verdens historien hvor mer enn halvparten av verdens befolkning bodde i en by. Og prognosen er jo at innen 2100, så skal over 75% av verdens befolkning bo i en større by. Og det gir noen premisser for byutviklingen helt uavhengig av teknologien selvfølgelig. Men i det spennet så er det enorme muligheter for teknologien, og jeg er en teknologioptimist. Jeg tror alltid at med ny teknologi så kommer nye muligheter. Så kommer det jo utfordringer, men i bunnen så ligger det nye muligheter. Hvordan det vil endre byer så helhet er vanskelig å spå. Vi klarte ikke å spå hva iPhone ville bety for enkeltmennesket, men det har endret adferdsmønster og alt mulig. Men når det gjelder 5G, Trondheim er jo den norske byen hvor 5G blir rullet først ut her, den 12-13 mars. Det var kanskje ikke så mange som lå merke til det siden hele landet stengte ned. Men Trondheim har da 5G-nett. Og det er jo ingen forsinkelser så og si på 5G-nettet, det vil jo si at det er mulig med selvkjørende biler på nivå 5 for eksempel. Det vil representere en helt annen mulighet enn det vi har i dag. Så å ha selvkjørende kjøretøy, enten det er buss, biler eller også autonome fartøy på hav. I kanalen i Trondheim, det endrer passasjermønsteret både for turister og opplevelsesnæringen, men også personlige reiser til og fra jobb. Så 5G-nettet er et grunnlag for å ta helt nye teknologiske verktøy i bruk som selvkjørende kjøretøy. Så spørsmålet om er befolkningen som beslutningstakere klar for det. Og det samme gjelds jo for tingenes internet også. Til sammenligning fra før, så har vi nå enorme mengder data og informasjon. Spørsmålet er jo hvordan vi som individ, som organisasjon og som samfunn velger å ta beslutninger basert på den informasjonen. Og der er jo Trondheim i ferd med å gjøre flere ting. Det er jo et universitets kommune samarbeid mellom NTNU og Trondheim kommune. Men vi bruker Trondheim kommune som et levende laboratorium. Både på byplanlegging, på vann og avløp, men også hvor man har særskilte by områder som man bruker til byutviklingsprosjekt for å sørge for pluss nabolag. Altså nabolag som generer energi. Også har man også Norge sitt største EU forskningsprosjekt, som ligger her i Trondheim. Og man ser nettopp på smarte byer og smarte bærekraftige byer, men hvordan man skal sørge for at den menneskelige stemmen og nytteverdien av smarte byer blir på en måte avgjørende og førende for hvordan man skal utforme en smartby. At det ikke er teknologien i seg selv, eller fortetningsmuligheter, eller markedet som skal styre det. Men at det er menneskene som bor i byen og samfunnet som skal legge dem føringene. Så det finnes muligheter, men spørsmålet er hvordan vi velger å ta det i bruk for å fatte kloke beslutninger og legge til rette.

 

Hilde: Dette er veldig spennende. Jeg blir veldig nysgjerrig også på å høre mer om hvordan jobber man da sammen. Teknologimiljøene, politikerne og opp mot innbyggerne for å sørge for at alle er med på den utviklingen der. Hvordan sånn i praksis jobber man?

 

Karianne: Det er jo vanskelig å få til. Og kanskje spesielt nå de siste månedene har man måttet tenke på andre måter også. Men det er jo alt fra innbygger arena, workshops, promotering. Det er å lage møtepunkter for samskapning av den nye byen. Og samskapning er jo en modell som har kommet inn i norsk kommune sektor mer og mer. Blant annet basert på utviklingen i Danmark. At ikke kommunen skal være en tradisjonell tjenesteyter, men at man i større grad engasjerer og forplikter innbyggerne til å være med å samskape de tjeneste ut ifra det faktiske behovet. Og mitt oppi dette så har jo vi teknologien som kan spille en avgjørende rolle for å muliggjøre en del av de tingene. Men det er ikke noen “quick fix” for å at innovasjon og teknologi utvikling blir skapt nedenfra og opp. Det er det ikke. Det krever fassilitering av prosesser og møteplasser og ikke minst politikere som også lytter tenker jeg.

 

Hilde: Når du snakker nå slår deg meg hvert fall at den klassiske modellen for bestiller-utfører hvor man bare har en dette vil vi ha, hva kan teknologien levere - ikke egner seg spesielt godt til den type sammenskapning som du snakker om der da. Så kanskje man trenger en forvaltnings reform på toppen av det. Tror du det Karianne?

 

Karianne: Jeg tenker at det er helt riktig å snakke om hvilken rolle kommunen eller samfunnet, fellesskapet, fellesskapet skal være i fremtiden. For samfunnet utvikler seg også. Og jeg tror mye mer på en beskrivelse av hva et problem er og hvordan vi kan løse det enn at vi skal ha sånn og sånn som det ofte ligger i kravspesifikasjoner stilt fra det offentlige. Så her finnes det muligheter. Så jeg er ikke sikker på at en kommune reform er det mest sexy vi kan rope opp nå, men jeg tror faktisk det har noe for seg. 

 

Hilde: Bernt, du nikket litt. Kjenner du deg igjen i dette eller hva tenker du?

 

Bernt: Ja, for å ta det første først, hvordan skape den kompetansen. Den nasjonale kompetansebyggingen som må til og ikke minst i forvaltningsnivåene våre er kjempeviktig. Og vi er allerede aktiv rundt det. Dette insentivet her er ett av dem hvor vi må dra opp kompetansen. Så må vi evne å samskape. Vi må gjøre avstandene kortere med både politikere og innbyggere og i virksomheter og i offentlig forvaltning. Og vi var jo der at vi var i ferd med å hel digitalisere alle kundegrensesnittene våre. Og da tenkte jeg sånn at nå før vi kaster en siste ut og peker på en maskin eller en terminal og sier gå dit, kanskje vi om 5 år kommer til å si at vet du hva - kundene kom til oss. De oppsøkte oss fysisk og nå ha vi lykkes i å bli kvitt dem alle sammen. Så i stedet for å lage bare digitale tvillinger så har vi nå skapt vår analoge tvilling. Vi tok rett og slett å ikke la ned det siste kundesenteret vårt, men gjorde det om til et samskapnings senter hvor vi inviterer kundene inn i både digital og rett og slett fysisk kommunikasjon og dialog med oss. Sammen også med politikerne for å dele den innsikten og den kunnskapen vi har. For vi blir jo bare relevante hvis vi skaper gode tjenester. Det er en forutsetning. Men at innbyggerne og demokratiet opplever at de har innflytelse over dem er jo det som skiller oss fra våre store teknologi konkurrenter og alle andre globale aktører som kommer inn i mobilitets bransjen. Det er den nærheten vi kan skape både til demokratiet og til våre egne kunder. Men da kan vi ikke jage alle sammen ut i det digitale rom og egentlig bare selv vite best hvordan vi skal løse alle utfordringer og skape alle nye tjenester. Så vi må evne å holde både demokratiet og kundene tett på oss dersom vi skal ta vare på de verdiene som kanskje skiller oss fra alternativene og som gjør det norske samfunnet litt unikt i hvert fall. 

 

Hilde: Nå er det nesten blitt sånn halleluja-stemning her mellom oss 3 føler jeg. Det er veldig lett å se dette som et stort demokratiprosjekt, og et veldig viktig demokratiprosjekt. Og smarte byer som noe man er nødt til å gjøre. Veldig i dialog med de som faktisk skal bruke tjenestene. Men det er jo ikke så enkelt heller kanskje å få det til i praksis. Jeg har lyst til at vi skal bruke litt tid nå på slutten på å snakke litt om utfordringer og farer. Karianne, har du lyst til å gå først der?

 

Karianne: Ja, Bernt sa jo noe helt i starten her med at det er fint å ha algoritmer hvor man slipper å velge. Og det er jeg enig i, men det ligger en utfordring i algoritmer som blir til kunstig intelligens og som tar beslutninger på vegne av oss. At det blir en slags black box hvor det ikke er åpenhet og ikke transparent, så man skjønner ikke som innbyggere beslutningstaker eller mottaker hvordan den type beslutninger blir fattet. Så det ligger en fare for manglende åpenhet og partiskhet i de algoritmene som er. Så det finnes jo flere studier som viser at dataverktøy som brukes av det amerikanske politiet for eksempel viderefører en systematisk rasisme. For de har et verktøy som heter "predtools" som er et slags kriminalitets værvarsel. Hvor man trekker koblinger mellom steder, historiske kriminalitetsrater og hendelser for å forutsi hvor og når det vil skje kriminalitet. Og det handler jo i summ om hvilken data man putter inn i en algoritmer. Shit in, shit out, og det er en utfordring. Derfor så trenger man solide data. Ferske data er alltid bedre enn gamle data. Individdata er alltid bedre en gruppedata også videre. Og andre utfordringer er jo personvern og etikk. Det har jo vi snakket mye om. Og ikke minst ondsinnet grupperinger som hacker og utnytter den informasjonen. Og sårbarheten det ligger i å være digitalt avhengig for kritisk viktig infrastruktur hvis det skulle bryte ned sånn som energiforsyning, sykehus også videre. Også må jeg jo si som tidligere politiker også så er det jo bekymringsfullt den maktkonsentrasjonen som den teknologien - altså data, informasjon, sensorer, kunstig intelligens kan føre til. Nå har vi the big 5 med Google, Facebook, Amazon, Apple og Microsoft som sitter på enorme mengder informasjon om oss mennesker. Det er en stor konsentrasjon av kunnskap som igjen gir konsentrasjon av makt og igjen innflytelse på demokrati. Så det er noen ting man må være veldig obs på for å sørge for at dette ikke bærer galt av sted. Og hvordan man forvalter og organiserer og nyttiggjør seg dette for å sikre demokratisk innflytelse og kontroll. 

 

Bernt: Jeg er skikkelig bekymret for at demokratiet faktisk er på etterskudd. Og ikke bare demokratiet, men byråkratiet også. Vi har egentlig funnet en samfunnsmodell som har røtter tilbake til 1700-tallet og som er basert på alle prosesser skal ta litt tid for at alle skal bli hørt og all medvirkning skal finne sted. Og som egentlig regulerer ofte fra infrastruktur opp og sjelden fra behov og ned. Og jeg tror faktisk at utfordringen til dette systemet kommer til å bli bare sterkere og sterke i årene som kommer. Vi kan risikere at innbyggerne mister tålmodigheten med sin egen forvaltning fordi man ikke evner å være praktisk nok eller ta tak i utfordringer raskt nok. Og der synes jeg egentlig ikke vi har gjort veldig store fremskritt. Jeg synes sparkesyklene er en klar advarsel på hva som kan komme til å skje. Vi skal i og seg være glad for at det var noe så uskyldig som sparkesykler, men hvis vi ikke evner å regulere og være i forkant og møte også innbyggernes forventinger til å få disse tjenestene så risikerer vi at de sier jaja, vi går heller for tjenesten også får helle demokratiet beslutte vår egen innflytelse over det. Det får heller fare, bare vi får disse tjenestene for de kommer til å bli så ufattelig bra. Så der må vi skjerpe oss hvis ikke så er det en stor demokratisk risiko for at vi kan miste noe som vi egentlig har holdt litt for umistelig. 

 

Hilde: Karianne?

 

Karianne: Jeg har også lyst til å gjøre noe med tilliten. At man føler det til de systemene som er etablert. Og jeg synes jo det man av og til gjør litt feil i det offentliges tilnærming til teknologi at man liksom skal finne hele problemets mor med en gang. Man skal løse hele problemet på så overordnet nivå at man tar tak i alle ting samtidig. NAV er jo på en måte et eksempel. Nå har vi den nye helsereformen som skal sørge for å integrere data i helsepersonvern. Hvis man heller hadde tatt tak i et konkrete problem og løst det, så hadde vi fått ryddet det i stedet for å sitte å utrede og passe på og skal få til å gjøre alt sammen samtidig. Så det er litt sånn min oppfordring og. At man tar de lavt hengende fruktene litt til seg. Sånn som med e-raspet for eksempel. Da opplevde folk nytteverdien av i stedet for å skulle løse alt samtidig.

 

Bernt: Vi hadde hvert fall aldri kommet dit i dag hvis vi ikke hadde klart å ta et oppgjør med prosjekttenkning og store prosjekter. Og begynne å gå mer inn i kontinuerlig forbedringsprosesser og ta kundene mer tett inn på oss slik at vi skjønner at det å forandre mening eller å endre på ting faktisk er et resultat av læring, og ikke en risiko for kostnadsoverskridelser. Bare det å forstå det er ikke spesielt godt rotfestet i den offentlige forvaltningen, i tillegg til at du har spøkelset om toleransen for å gjøre feil er veldig, veldig liten. Så hvis vi skal å få den energien opp og møte kundenes forventinger og innbyggernes forventninger raskere, så må vi faktisk gå inn å se på noen av de grunnleggende strukturene og kulturene og tørre å ta et oppgjør med dem. Og gjør vi det tidsnok så kan det gå bra.

 

Hilde: Jeg opplever at dere har en veldig tydelig beskjed ut til politikerne om at her har det kanskje aldri vært større muligheter teknologisk til å være i direkte dialog med de som man styrer. Og samtidig er dette helt avgjørende for å lykkes med digitalisering og deling av data fremover. Jeg tror vi stopper der. Tusen takk for en veldig interessant samtale om smarte byer og smarte samfunn. Takk for at dere var med. Så håper vi at det er noen politikere som tar denne ballen og virkelig ser at det ikke bare er behov for ny teknologi, men også behov for forvaltning av ny politikk. Tusen takk.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University 

Quiz for Case #C0773

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: