LØRN case C0774 -
LØRN. POLITICS

Mathilde Tybring-Gjedde

og Torstein Tvedt Solberg

Utdanningspolitisk talsperson

Høyre, Arbeiderparti

Arbeiderpartiet

Utdanningspolitikk

I denne episoden møter vi Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg, og skolepolitisk talsperson i Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde. Samtalen ledes av Hilde Nagell fra Tankesmien Agenda, og forfatter av ”Digital revolusjon”.??
LØRN case C0774 -
LØRN. POLITICS

Mathilde Tybring-Gjedde

og Torstein Tvedt Solberg

Utdanningspolitisk talsperson

Høyre, Arbeiderparti

Arbeiderpartiet

Utdanningspolitikk

I denne episoden møter vi Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg, og skolepolitisk talsperson i Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde. Samtalen ledes av Hilde Nagell fra Tankesmien Agenda, og forfatter av ”Digital revolusjon”.??
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

23 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

 

Hilde Nagell: Velkommen til dette panelet om livslang læring. Det er en del av teknologipolitikkonferansen til Lørn, og med meg i dag så har jeg to gjester som er vant til å treffe hverandre ganske ofte, fordi de sitter sammen i utdannings- og forskningskomiteen på stortinget. Mathilde Tybring Gjedde fra Høyre og Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet. 

 

Mathilde Tybring Gjedde: Hallo.

 

Hilde: Hei. Nederst til venstre har jeg også, jeg vil gjerne hilse på publikummeren min også, som er Silvija Seres som vanligvis er sjefen her i Lørn, men som nå skal være publikum på denne samtalen som skal gå mellom oss tre. Livslang læring. Det er ny teknologi som helt åpenbart både kommer til å endre arbeidsoppgaver og jobber, det det ikke noen tvil om. Nye blir skapt, noen andre forsvinner, og hvis vi ikke gjør noe politisk for å ta grep rundt konsekvensene av det, så er veldig mange med meg bekymret for at vi både kan få økende ulikhet og økende arbeidsledighet, og kompetanse som ikke egentlig stemmer med de behovene vi som samfunn har. Så det er det jeg har lyst til at denne samtalen skal handle om i dag. Og da begynner jeg liksom med et sånt veldig stort og overordnet spørsmål; hva er relevant kunnskap for fremtiden? Torstein, har du lyst til å gå først?

 

Torstein Tvedt Solberg: Det kan jeg godt. Det er jo som du sier et kjempestort og vanskelig spørsmål, og som politikken må løse på egentlig mange forskjellige fronter. Det handler både om hvordan man rigger barnehagene våre, hvordan vi rigger skolen vår, men ikke minst og dette med livslang læringen, da, hvordan vi legger til rette for at en kan oppdatere kompetansen sin uansett hvor i livet og arbeidslivet man er, og når det er, da. Og sånn sett, så er vi jo, jeg og Mathilde, ganske enige om hvilken vei vi skal gå. Der har vi fått litt hjelp fra OECD-en, har diskutert mye mellom europeiske land, hva som er future skills og viktig for fremtiden. Og ja. Der tror jeg det ligger veldig mye spennende, og det handler jo om raske endringer, det å kunne teknologi, det å klare å jobbe tverrfaglig, jobbe med kritisk tenkning og den type ting. Mindre kanskje om de tradisjonelle fagene, da, som vi ofte snakker om. Men jeg tenker hvert fall at det er det viktige at Norge får inn i alle de trinnene.

 

Hilde: Mathilde, har du lyst til å utdype det litt?

 

Mathilde: Ja, jeg mener nok at det er viktig å se på, fortsatt så er sånne grunnleggende ferdigheter, det mener jeg er byggeklossene. vi ser jo det at det er en direkte sammenheng mellom de som sliter med grunnleggende lesing, regning og frafall i videregående, og vi ser også at de som faller fra i videregående har lavere demokratiforståelse, deltar mindre aktivt i samfunnet, lavere tillit ikke minst til samfunnet. Sånn at jeg tror ikke vi skal være så futuristiske at vi glemmer at det må et byggelass i bunn. Men så tror jeg det er noen grunnleggende ferdigheter som kommer til å være viktigere. Det ene er jo skaperkraft. For mennesket er bedre enn maskiner til å stille spørsmålstegn ved det eksisterende. Så det er en ting. Det andre er informasjonskyndighet. Vi mennesker er igjen ganske rigget til å lete etter informasjonen som reforsterker det vi allerede mener. Og det å kunne være mer kritisk innstilt til informasjon som vi får... Fordypningsevne tror jeg vi må snakke mer om, for der tror jeg vi har.., kanskje det negative med det digitale samfunnet er jo rett og slett at det blir for mye informasjonsstøy og for mye distraksjoner, og for å være kreativ så må du også kunne kjede deg og kunne fordype deg. Og helt til sist, så tror jeg sosial kompetanse blir veldig viktig, fordi rollen mellom datamaskin og menneske endrer seg, og de aller fleste yrker kommer til å kreve en helt annen evne til menneskelige relasjoner, da. Så det er noen av de ferdighetene man ser dukke opp.

 

Hilde: Ja, Torstein.

 

Torstein: Det som jeg syns er litt spennende, for som dere hører er vi ganske samstemte politisk. Det er ikke en stor politisk krangel mellom høyre- og venstresiden om hva fremtiden vil bringe, men det jeg syns er spennende med mye av det som vi løfter frem i Norge, og som det pekes på i andre land av eksperter, er jo at med de tingene som ligger der foran, så har vi et veldig godt utgangspunkt i Norge, når de tingene det trengs mer av i fremtiden, det er det jeg tenker vi er best på i Norge, det er at vi har alltid vært gode på å jobbe tverrfaglig, kritisk tenkning, rask utvikling, elever har trukket fram at de er litt flinke til å ta ordet i klasserommet og stille spørsmål og være nysgjerrige. Så jeg tenker også at vi er ganske godt stilt i Norge, og jeg er egentlig veldig opptatt av det ligger jo mye litt sånn ukjent foran oss i fremtiden, men at det ikke nødvendigvis er noe å være veldig redde for. For det blir ofte en sånn frykt-diskusjon. Hva kommer der, og er vi egentlig klare og kan vi alt dette. Men jeg er litt betrygget da, av å se på hva som ligger der, at vi er ganske godt stilt i Norge.

 

Hilde: Samtidig så vil det vel kanskje kreve av oss at vi lærer på helt nye måter? Jeg syns noe av det som er slående som ser hva slags type kunnskap er jo ofte også knyttet til hva slags.., til det praktiske liv og det som faktisk gjøres ute i yrkene, ikke sant, i yrkesutdanningene, i yrkene, hva slags kunnskap er det som trenges der nå? Det kan godt hende at det ikke nødvendigvis ikke er skolelærdommen, men at man kan like godt lære praktisk på en arbeidsplass, for eksempel, fordi det kanskje bare er snakk om å bruke teknologi på en litt annen måte inn i noe man allerede gjør eller det kan være snakk om å tilpasse noe, hvor det å kjenne til et felt og jobbe med et felt faktisk blir veldig viktig for å kunne klare å omstille seg, da. Og da er det jo litt interessant da, hvordan disse utdanningsinstitusjonene våre, er de egentlig rigget godt til å kunne tilby den læringen som trengs? Hvem vil gå først på det? Mathilde?

 

Mathilde: Ja, så svaret på det er jo nei. Men det er jo mer nyansert enn som så. Det er klart, du har for eksempel videregående skoler og fagskoler som har jobbet ganske godt opp mot arbeidsliv, og det har jo vært deres kjerneområde, yrkesfaglige linjer som ser at de skal ha lærlinger som skal ha den utplasseringen i arbeidslivet, også benytter også arbeidsplassen som en arena for arbeidsplassen. Du har fagskoler som er gode på det, også har du varierende kvalitet ulike steder, så det må man jo jobbe med. Mens universiteter og også høyskolemiljøer, der har du noe annet. Og det er klart at her er det flere ting. Det er finansiering, helt åpenbart noe man må se på. Det er andre insentiver, hvor attraktivt er det å jobbe i UH-sektoren og rigge etter- og videreutdanning, sammenlignet med forskning og undervisning. Også er det ingen tvil om at det også er kultur her. Kulturen for å jobbe, kulturen for å se samfunnsoppdraget til UH-sektoren som et livsløp for studentene. Du skal ikke bare utdanne folk med bachelor og master, man kunne egentlig sett på det og at med en gang de får studieplass, så er de en del helt til de er ute i arbeidslivet eller mer, hvor de skal kunne komme litt frem og tilbake som et type klippekort i større grad enn i dag. Men det er jo en rigging i kultur og finansiering og insentiver som vi er i gang med, men som jeg tror vi fortsatt må jobbe lenge med, altså, for å få til de endringene. 

 

Hilde: Torstein, hva tenker du om institusjonenes rolle her?

 

Torstein: Nei, jeg syns egentlig det ordet som Mathilde brukte, om at grunnskolen er byggekloss og danner grunnlaget er ganske godt beskrivende for den jobben vi gjør med grunnskolen, for det handler om å forberede barn og ungdom til den fremtiden de skal møte, så deres tvil om at det er store jobber som må gjøres der... Og til den livslange læringen, der er det en kjempejobb vi har å gjøre på å rigge systemet annerledes. Fordi det er jo som dere er inne på, de fleste som vil trenge oppdatert kompetanse, de tror ikke jeg egentlig har lyst til å begynne igjen på en bachelor eller master på et universitet, sånn som egentlig systemet vårt er rigget nå. Og det er ikke sikkert at de noen gang har vært på et universitet eller høyskole, og egentlig heller vil tilbake igjen der. Så jeg tror vi må gjøre mye mer av det som egentlig fagskolene beror på. Ganske mange av de etablerte næringene i Norge, altså jeg kjenner industrien godt på Vestlandet, og de har alltid vært flinke til når det har vært nedturer i industrien, for eksempel på et smelteverk, så gir de de ansatte oppdatert kompetanse, så da sender de de på sveisekurs eller HMS-kurs eller noe som bedriften trenger i fremtiden, da, som er linka til den jobben de gjør. Og jeg tror vi er jo på en måte enige om at ting kommer til å endre seg mye, det kommer til å være behov for så ny kompetanse, vi må også legge til rette for at folk ønsker å vil ta den kompetansen. Også har jeg vært veldig opptatt av at du selv skal eie den, da. At ikke bedriften skal eie kompetansen din, sånn som man for eksempel ser litt i handelsnæringen. Hvis du har gått Kiwi-skolen er det vanskelig å bytte til Rema 1000, for det er liksom forskjellig skole. Men at den som er ansatt får lov til å eie den kompetansen den får, og at vi klarer å lage et system som gjør at folk blir litt gira og har lyst, og ikke føler at de må tilbake til skolebenken, tilbake til start.

 

Hilde: Det høres ut som det er en arbeidsdeling som må gjøres litt annerledes også her. Mathilde, du ba om ordet, kom igjen.

 

Mathilde: Ja, nei, jeg syns mye av det Torstein sa er veldig interessant. Her har det skjedd en sånn markedssvikt, kall det det. For arbeidsgiver skal i utgangspunktet ha ansvaret for at kompetansen de har er oppdatert, det er jo deres store fordel hvis de er det. Men så får du da der hvor samfunnet og den enkeltes behov for kompetansepåfyll ikke samsvarer med bedriftens kortsiktige ønsker, og det er den klassiske at har bedriften råd så har de ikke tid til å investere i kompetanse, og omvendt. Og det som er interessant, er jo egentlig at du ser at veldig mye av lærdommen som skjer i norske arbeidsliv, skjer på arbeidsplassen. Men så er det ofte bedriftsinterne opplæringsprogram som man ikke deler, for eksempel i næringsklynger og offentlig sektor også. Det blir for fragmentert. Så det er en ting. Klarer man å dele disse opplæringsprogrammer i større grad sånn at man får mer.., noe som er mer anerkjent som faktisk du eier når du går videre. Og klarer man å finne en målrettet ordning her som gjør at man treffer de som ikke ellers ville fått videreutdanning, for eksempel. Jeg vet at handlingsrommet fremover blir smalere, så jeg er ikke veldig kald i regninga for arbeidsgivere eller ansatte som har høyere inntekt, høyere utdanning som allerede benytter seg av videreutdanning. Jeg mener vi må treffe de gruppene som ikke har det, og det er klart at der ser man jo for eksempel fagarbeidere som opplever at fagbrevet er utdatert. Deres støtteordninger og insentiver og motivasjon er mye dårligere enn de som er høyere utdannet. Så vet vi at livslang læring gjelder alle grupper, men for de gruppene som kanskje har høyere utdanning, så mener jeg at hovedoppgaven for staten er å drifte og utvikle fleksible viktige videreutdanningstilbud, også må vi heller se mer på byrdefordeling og økonomien for grupper som vi vet i dag ikke får det dekket og ikke har nok indre motivasjon.

 

Hilde: Vi skal komme tilbake til det med både kostnads- og arbeidsfordeling. Men nå er det jo sånn at vi har fått en kompetansereform på plass, etter litt drakamp og forhandlinger også videre. Dere var ikke alltid helt enige om alle punktene der, men det kom på bordet. Men jeg vil gjerne høre fra dere begge to. Den virkelig gode kompetansereformen, hvilke elementer har den. Da vil jeg til Torstein først.

 

Torstein: Nei, det er jo tilbake til de der veldig store spørsmålene, da. Men jeg er veldig glad for at vi nå i stortinget har fått en kompetansereform. Det er jo den første på veldig lenge som går grundig inn i dette og ser på de utfordringene som vi står overfor. Det som jeg alltid tenker hver gang vi har disse diskusjonene politisk, er at vi ligger alltid litt etter. Vi har vært veldig enige om at det er behov for å gjøre store endringer, også er politikken litt treig på å endre seg. Tregere ofte enn næringslivet og verden der ute, da. Jeg skulle egentlig ønska meg at vi politisk også klarte å større grad og litt raskere å få til de endringene som trengs. For det ligger veldig mye bra der, og jeg vet ikke hva vi vil estimere det som, men kanskje 99% av det som ligger i kompetansereformen er vi jo enige om på stortinget, også er det en del sånne politiske ting man er litt uenige om, da. Men det som jeg savner mest og ønsker mest, er jo egentlig at vi klarer å feste fram endringer og ikke bruke så lang tid, rett og slett. 

 

Hilde: Hva vil du si barrierene er der, Torstein? Hvis du skal peke på sånn.., hva er det om hindrer? 

 

Torstein: Altså, jeg tror vi kanskje har tenkt litt for overskriftsmessig, litt for... Vi er jo litt vant til i Norge med å lage ordninger som skal treffe alle, og med livslang læring tror jeg det kanskje har vært litt feil. Vi kaller det jo sånne bransjeprogrammer og sånne type ting, men i større grad innretter de ulike programmene og ordningene etter de ulike næringene, da. Litt sånn som vi var inne på. Det er en enorm forskjell på hvordan varehandel i industrien gjør det og hvordan store etablerte selskaper som Telenor og Equinor har gode ordninger for dette, til liksom små og mellomstore bedrifter som har hverken råd eller tid til å ta tak i dette. Så der tror jeg vi er inne på et rett spor nå, og kanskje spesielt ble litt vår oppgave som fellesskap å plukke opp for de bransjene og bedriftene som det er ekstra vanskelig for, da. Vi trenger kanskje ikke å bruke så mange millioner på Eqionor og kanskje litt mer på de små og mellomstore bedriftene som ikke har tid og mulighet til dette.

 

Hilde: Mathilde, den perfekte kompetansereform. Hva er det vi får til hvis vi virkelig klarer det?

 

Mathilde: Nei, det som er veldig viktig å si er at kompetansereformen som er lagt fram nå, det er hverken starten eller slutten. Hadde vi gjort det, hadde det vært en veldig dårlig ide. Det er jo en løypemelding pluss nye satsninger, også skal de videreutvikles. Og vi har jo endret noen av de hindrene, type sånn fagskole kunne ikke få støtte for å tilby kurs under 30 studiepoeng. Det er ikke nødvendigvis det små og mellomstore bedrifter trenger. De trenger kanskje 10 studiepoeng for en ny digital arbeidsprosess, ikke sant, for kompetanse på det. Sånne ting endret vi. Lånekassen, hinderet der. Men det er klart at de store systemendringene som er mer på UH-sektoren særlig, det vil kreve både kultur og finansieringsendringer som må forankres godt. Så er det klart at her er vi i en situasjon hvor du har.., folk jobber i ulike sektorer som gjennomgår veldig ulike typer prosesser, så det å bygge på trepartssamarbeidet inn i disse bransjeprogrammene, det tror jeg har vært ganske lurt. Også er det klart at min utfordring som jeg har sagt flere ganger, er at saktes bare arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, at det forventer jo at dersom kompetanse er, dersom de faktisk mener at kompetanseheving er helt avgjørende i å få rigget dette om, så må de også være villige til å prioritere det i sine tarifforhandlinger og sine lønnsoppgjør. Og der tror jeg nok også, ikke sant, det må politikeren være tydelig på, at vi skal ta vår del av regninga. Særlig målretta mot de gruppene vi ser trenger det, men vi forventer også at partene er villige til å prioritere det selv. Og der er det nok en vei å gå der også.

 

Hilde: Bruke trepartssamarbeidet, Torstein, det er du vel enig regner jeg med? Hva har du å tilføye?

 

Torstein: Veldig, hehe. Nei, det klinger veldig godt i Arbeiderpartiører. Jeg tror Mathilde er inne på noe helt avgjørende her. Når det kommer til kostnader og sånt, der må man ha litt delingsnøkkel. Man kan liksom ikke forvente at fellesskapet over skatteseddelen skal dekke alt dette, og få til gode ordninger som reflekterer det. Og at igjen, at vi må gå litt mer inn på bransjene da, eksempelvis industrien har vært flinke på å ta dette i forhandlinger og oppgjør og fått gode ordninger, mens andre bransjer ikke har klart å få det til. Så det er jo et godt argument, da, og til den høyreregjeringen og jobbe med trepartssamarbeidet, for det viser jo at de bransjene der det er sterke fagforeninger og bra trepartssamarbeid der får man dette til, mens de bransjene der man ikke har så sterkt trepartssamarbeid, så er det der man ligger lengst bak, da. 

 

Hilde: Det vi snakker om nå, er jo svære omstillinger, og så er det mange som sier at det har vi vært gjennom før og klart oss bra, og det har jo kommet nye jobber. Og det er jo delvis sant, men det har jo også vært smertefulle endringer, og det har vært endringer som har kostet både enkeltpersoner jobben og også lange perioder med utfordringer, for den omstillingen går ikke av seg selv. Hva er det viktigste hvis vi skal si noe mer sånn overordnet om hva som nå er liksom viktig å få på plass for å være en støtte som samfunn, som politikk, støtte til det som skjer. For noe er jo nødt til å få gå sin gang også. Det er jo naturlig at jobber endres og at nye skapes. Da tar vi det som en litt sånn nærmere slutten, så det er mulig å ha en litt sånn nærmere slutt-innlegg på hva er det virkelig som må på plass politisk nå, hva er det som er viktig å få inn i partiprogrammer og som på en måte skal være det som skal prege politikken framover nå? Mathilde først.

 

Mathilde: Ja... Nei, det er et veldig godt spørsmål. Igjen, her jobber vi på ulike nivåer. Det er vanskelig å peke ut ett enkelt tiltak som skal være den store løsningen. Men det er klart at ja, vi har klart endringer før, men veldig ofte så har ikke de endringene vært sånn at de som har lav utdanning ikke egentlig har alternativer, for det er nesten det du ser nå, at estimatet er at lavere formell utdanning, jobbmarkedet går ned og det kommer til å ha stor betydning i mange sektorer og for mange mennesker. Så det ene er å klare å skape flere veier for folk som er i 20-årene, 30-årene og falt ut av videregående skole, til å få fagbrevet sitt. Gjerne med en fot inn i arbeidslivet, og finne modulbaserte måter å sikre at de gjør det på, også kanskje digitalt. Slik at flere får den kompetansen. Det samme gjelder folk som står i jobb men ikke kan språket godt nok, at de har en trygghet på at de kan få kompetanseheving på arbeidsplass, og der trenger man målrettede støtteordninger. Så det er bare noen ting, da. Det er en gruppe. Også er det klart at vi må tørre å se på hele systemet, og her blir det drakamper. For det er klart at for eksempel på høyere utdanning, så er jo noen av studentorganisasjonene er bekymret for at grunnutdanningen skal tape på at man satser mer på etter- og videreutdanning, mens andre vil jo mene at det å ha et livsløpsperspektiv på studenter som er inne på fagskolen eller universitet og høyskoler er en veldig god måte å gjøre det på, at man egentlig bør tenke sånn type Netflix-modell, hvor du abonnerer på kompetanseheving fortløpende gjennom livet i større grad. Men det her, det er noe av det jeg syns er spennende, også mener jeg i dag, bare kort til slutt, at du har bedrifter som når de har røde tall på bunnlinjen, så er det første som fjernes er jo kompetanseheving. Så det går an å tenke seg støtteordninger som for eksempel sikrer at bedrifter får fradrag for det de da investerer i kompetanse til sine ansatte, selv om det går dårlige tider, nettopp for å hindre da at det er de ansatte som taper hvis de eventuelt må bytte jobb.

 

Hilde: Torstein.

 

Torstein: Nei, jeg tror Mathilde er inne på masse viktig her. Og sånn oppsummeringsmessig og, så tenker jeg at den samtalen her viser at vi på utfordre politikken, vi må klare å tenke annerledes og tørre å prøve nye ting. For eksempel det siste som Mathilde nevner, å diskutere noe som heter kompetansefunn, at det gir liksom lettelser i skatter og avgifter til selskaper som satser på kompetanse og sånn. Jeg tror vi må løfte opp alle steiner og være villige til å prøve alle forskjellige ting for å legge til rette for dette. Men sånn sett, så mener jeg at absolutt viktigste er å skape trygghet for folk i den omstillingen. Vi har vært gjennom mange store omstillinger før, og det vi har vært flinke på i Norge er å passe på at alle har klart å beholde små forskjeller mellom på og høyt utdanningsnivå ikke minst, og i forskjell til andre land, som for eksempel USA der man har mye større skiller på de som sitter med kompetanse og igjen eier den selv og de som sitter helt bak. Det ser man jo til og med på undersøkelser de gjør, at ungdom i USA er mye mer redde for fremtiden og hva fremtiden vil bringe enn norske ungdommer. Så vi må ta vare på den tilliten som ligger der, og derfor liksom lager en trygghet for den omstillingen, for det skal vi jo gjøre sammen. Derfor tror jeg det er en dårlig løsning at de som for eksempel er oljearbeidere på Vestlandet blir gående uten jobb, for de har jo en veldig viktig teknologikompetanse som vi kommer til å trenge i omstillingen, så vi må liksom passe på at ikke kompetanse går ledig og forsvinner ut av landet vårt, men klarer denne omstillingen som nå trengs fremover. Det så jeg den danske statsministeren sa i går, som jeg syns var veldig vakkert, at bærekraft handler om å bære sammen. Så da må en liksom legge ril rette for nettopp det, hvis man skal få til de store endringene som skal til også i sånt klimaperspektiv. 

 

Hilde: Denne samtalen har vist at vi er i gang, men at vi har en jobb å gjøre. Det blir spennende å se hva dere får til på stortinget, det blir spennende å følge politikken fremover, og takk for denne samtalen.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university

 

YOU WILL LØRN ABOUT:

Hva er relevant kunnskap for fremtiden? Hvordan kan vi tilpasse utdanningspolitikk til livslang læring?
Hva vil en god kompetansereform måtte inneholde?

LITERATURE
TEMA: DIGITAL ETHICS AND POLITICS
DURATION : 23 min
DATE : 200818
CASE ID: C0774
More Cases in topic of DIGITAL ETHICS AND POLITICS
#C0061
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Radical Markets

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Store ting som skjer på små steder

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Omstilling og innovasjon i praksis

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben