Velkommen til Lørn.Tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Eirik Løkke: Velkommen til ny samtale i Teknologi og politikk konferansen 2020. Mitt navn er Eirik Løkke og jeg er rådgiver i Civita og jeg skal lede denne samtalen som vi har med tittelen Norges unike posisjon. Og med meg for å dele tanker om temaet har jeg Walter Qvam og Birger Steen. Før vi setter i gang samtalen så tenker jeg jo at dere kan presentere dere selv helt innledningsvis. Vi kan starte med deg Birger.

Birger Steen: Ja, hei og takk for at jeg fikk være med på dette. Det jeg jobber med nå er at jeg er styreleder i et ekstremt spennende selskap som heter Nordic Semiconductor som er en norsk verdensleder i teknologi, nærmere bestemt Bluetooth. Så sitter jeg i styret i andre selskaper og; Schibsted, Nordea, Cognite og Agero, og så er jeg Principle i Summa Equity - det er dagjobben min.

Eirik: Walter?

Walter Qvam: Takk fra min side også, det er spennende å være med i podcasten. Jeg gikk av som konsernsjef i Kongsberg Gruppen i 2016 og siden det så har jeg stort sett jobbet med styreverv. Jeg jobber som styreleder i 5 fantastiske selskaper nå; Sintef, PGS, Digital Norway, Wheel.Me og Demonics som er et cybersecurity selskap. Så, koser meg på mine eldre dager.

Eirik: Det er godt å høre. Jeg glemte også å si at vi har med oss Silvija Seres som publikum fra Lørn. Hyggelig å ha deg med som publikum. Da starter samtalen, vi skal holde på i ca 20 minutter. Jeg starter da med å stille et ganske stort spørsmål til deg Birger: hva er det som er Norges komparative fortrinn, altså hva er våre beste forutsetninger for at dette landet skal lykkes med ved fremtidens verdiskapning?

Birger: Et veldig viktig fortrinn vi har som land er at vi har god grunnkompetanse, en grunnutdannelse som er relativt lik og av høy kvalitet for hele befolkningen. Det er det mange land som ikke har. Vi har også digital brukerkompetanse. Dermed har vi hatt en god evne til å ta i bruk ny teknologi. Befolkningen er også homogent velstående. Vi er ikke bare rike, men vi er ganske like alle sammen sammenlignet med resten av verden. Så har vi spesifikke ting; historisk tror jeg det kan være veldig viktig å nevne trepartssamarbeidet - vi har vært det og vil være det - bedriftsdemokratiet, det faktum at vi er vant til å gjøre ting i en kollaborativ modell, også når det kommer store forandringer. Det er veldig viktig for å lede innovasjon. Det er noen ulemper og. Vi kan ikke bare være Airbnb-kunder og utleiere, vi må også tørre å utvikle den typen plattformer fremtidsutviklingen skjer på. Der er vi nok i ferd med å komme litt i bakleksen.

Eirik: Hva tenker du Walter? Har du noen innledende tanker som forvalter? 

Walter: Ja, altså, jeg vil egentlig tillate meg å utfordre overskriften på denne podkasten som heter vårt unike utgangspunkt. Jeg er “all for” å jobbe med å skape entusiasme og drive opp positiv endring, men jeg tror det kan være en fare i å tro for mye på at vi har et for unikt utgangspunkt. Alle land er unike, men vi må passe på at vi er nok fremoverlent. Så jeg vil problematisere litt rundt den ganske brede bruken av det uttrykket i norsk debatt. Vi må huske på at det er knallhard global konkurranse om å ta de posisjonene vi også vil ta for å skape ny verdiskapning og næringsliv. Da jeg tror jeg vi kanskje skal være litt forsiktig med det. Når det er sagt så tenker jeg at kommentaren min gjelder for at vi skal skjerpe sansene våre og forstå at dette her en global “fight” i en mye større grad enn det norsk næringsliv har vært med på. Så deler jeg Birger sine syne om utgangspunktet vårt, eller våres komparative fortrinn; jeg tror nordmenn generelt sett er ganske innovative. Historisk sett har vi vært nødt til å være det. Vi levde i fjordarmer og måtte klare oss med det vi hadde og måtte løse problemer der og da. Jeg vil også kommentere én ting til, og det er innenfor dels sentrale teknologiområder i Norge, så har vi verdensledende kompetanse, og det snakker vi ikke nok om. Det vi opplever nå er at teknologer fra disse pilarene våres emigrere ut i nye forretningsområder i startups og tar med seg denne kompetansen. Vi har også verdensledende forskningsmiljøer innenfor de samme områdene. Så det tror jeg kommer til å være ekstra sentralt fremfor - altså denne dybdekompetansen. Noen kaller det “subject matter” kompetanse på da hva teknologien skal løse og hjelpe oss med. Den er viktig.

Eirik: Jeg har lyst til å trekke inn en ting som har vært viktig i Norge og det er naturressurser, og da særlig de siste 50 årene: olje. Det er mye snakk om hva vi skal leve av etter oljen og når den tid kommer. Men jeg vil heller spørre mer generelt: hvor viktig er naturressurser i Norge for fremtidens verdiskapning? En får noen gang inntrykket av for eksempel bigtech i Silicon Valley egentlig ikke er avhengig av noen særlige naturressurser i det hele tatt.

Birger: Jeg vet ikke om det var akkurat det du tenke på Walter, men jeg tror at det vi har hatt både rundt olje, og nå i ferd med rundt laks og sjømat og andre områder vi har vært begunstiget med naturressurser, så har vi ikke bare pumpet det opp og sendt dem ut, vi har utviklet sterke utenlandske teknologimiljøer som er verdensledende knyttet til disse naturressursene. Det er en fordel! Det er en fordel vi må fortsette å ta vare på når det gjelder de ressursene vi har nå og i fremtiden skal utvikle. Ellers er det slik at naturressurser ofte er en forbannelse for de landene som har det. Det er ikke mange land som har klart seg unna en sånn veldig råvare fokusert næringsutvikling. Der har Norge muligheter, men det er også trusler om at vi blir en nasjon av brukere og mottakere og at alt det som skjer av plattformutvikling skjer utenfor Norge. For det trenger vi akkurat det Walter peker på som er å bygge og utvikle dybdekompetanse - spisskompetanse - og der ligger vi litt bakpå akkurat nå på mange områder nå.

Eirik: Hva tenker du Walter om hvilken rolle naturressurser kommer til å spille for Norge i tiden fremover?

Walter: Relativt sett en mindre rolle. Ikke fordi de blir mindre viktige og mindre store, men fordi det som skal komme i tillegg blir mer for å si det sånn, altså vi har de naturressursene vi har: energi, havbruk, olje og gass, en del teknologiområder helt spesifikk, prosessindustrien vår...det er klart av vi må fortsette å investere der hvor vi allerede er verdensledende - det er det ikke noe tvil om. Så det kommer til å være viktig. Men for at vi skal lykkes så må denne kompetansen migrere, eller noe av denne kompetansen må migrere inn i nye områder. Jeg synes vi ser en del av det. Kanskje spesielt på startup-bedrifter. Det er jo ikke så rart med det, oljekrisen i 2014 gjorde at en god del fantastiske dyktige mennesker fra oljeindustrien gikk inn i helt nye virksomheter. Kanskje denne Covid-situasjonen vi er i nå vil føre med seg det samme. Så det å gi muligheter for den typen ny virksomhet tror jeg er et særdeles viktig tiltak. Jeg vil nevne én ting til og det er alt som skjer rundt hydrogen i Norge og grønn hydrogen da spesifikt. Det er igjen et eksempel på at vi sitter med betydelig teknisk kompetanse, og så gjenstår da den utfordringen som vi i Norge har hatt fra tid til annen som er å ta det over i et industrielt “vekst case”.

Eirik: En annen ting, og det er henvist til deg Birger som også diskuteres nå, altså behovet for datalagring, så har det jo utviklet seg muligheter med å lagre data. Altså det er snakk om disse datasentrene. Norge har jo den kombinasjonen av vannkraft, gruver og så videre, det er en måte å utvikle fremtidens næringer på bakgrunn av det vi har hatt tidligere.

Birger: Ja, jeg er jo ikke så entusiastisk rundt disse datasentrene egentlig. Det er greit at vi har dem, de kan godte Norge hvis det er verdt det, men altså, det er egentlig bare en annen form for å omvandle elektrisitet til “bits” på. Fint at vi gjør det, men kanskje skal det gjøres i midten av Sibir, eller kanskje skal det gjøres...det må ses på som en industriell produksjonsprosess. Dette med lagringen er jo fordi vi har bokset oss inn om at hvis vi har data på norsk jord så er alt så veldig sikkert og det blir så bra. Det tror jeg er en ganske kortsiktig sak. Det som er viktig er at vi har data som ligger opp til verdens beste dataanalyse- og maskinlæringsverktøy. Hvis vi isolerer oss på den måten at den norske dataen er en egen silo og så skal alle andre holde på i “public cloud” tjenester i resten av verden - det er en blindgate. Og hvor disse datasentrene skal stå; det er masse ordførere som er entusiastiske om å få et datasenter til seg - det er ikke så veldig mye verdiskapning. Miljømessig er det hyggelig at det er vannkraft. Det er mange andre steder det kan stå, eksempelvis på havbunnen, så “nei, data det er en naturressurs”. Så det vi har innenfor helsevesenet, det skal vi tenke annerledes på. Det har ikke noe å gjøre med datasentre. Det har alt å gjøre med å ha tilgang til eksempel 70 år med pasient epikriser og andre ting som kan være veldig viktig for fremtidens helseløsninger og medisin.

Eirik: For å ta den ballen videre til deg Walter. Birger nevner dette med helsedata, at man kan utnytte data generelt, er jo det som driver verdens største selskaper videre nå, men hvilke muligheter har man på å skape en næring ut av noe som tradisjonelt har vært offentlig i Norge, for eksempel helsevesenet?

Walter: Det er åpenbart muligheter, men jeg er litt frustrert for å være ærlig på det. Vi har snakket om helsedata i 3-4 år ganske aktivt, og fortsatt er det fortsatt utvalg i arbeid og studier og høringer og det ene med det andre for å prøve å finne ut av dette; “hvordan gjøres det i praksis. Jeg tror vi må være oppmerksomme på at det er en tidsakse i hele den transformasjonen vi snakker om her, og det gjelder å ikke komme for sent i gang. Så det handler om å begynne med enkelte datasett og begynne å la de miljøene som har muligheter til å gjøre noe med det får lov til å komme i gang. Det finnes tanker og modeller for hvordan man skal gjøre dette på en kontrollert måte, men det går litt for sent. 

Birger: Du deler din frustrasjon Walter, og...britene har holdt på enda lengre. De har en primærhelsetjeneste-database hvor det finnes “live” data om hva som skjer med befolkningen. Under Covid fant de ut at nå måtte det være slutt, nå måtte de få tilgang så de kunne bruke dette i bekjempelsen av Covid-19. Det tok dem 40 dager med en tverrfaglig gruppe bestående av “privacy” eksperter, av medisinere og av folk som er interesserte i dette til å utvikle OpenSAFELY som gir tilgang til 20 millioner pasientepikriser i Storbritannia. Det er de som utvinner denne naturressursen nå - det burde vært oss! 

Eirik: For å forfølge den idéen om data som verdiskapning som på ulike måter kommer til å prege fremtidens næringsliv. Hva tenker du Walter for muligheten at vi får noen store tech-selskaper i Norge som kan utvikle seg og bli store - hva skal til?

Walter: Ja. Hva skal til. Digital Norway som jeg representerer i denne sammenhengen har jo tatt et initiativ til det vi kaller en datafabrikk, og jobber nå veldig aktivt med rammeverket for en sånn sammen med både myndigheter og våre eiere - altså næringslivet i Norge. Og det er i hvert fall én mulighet og ett skritt. Hensikten med datafabrikken er å lage et miljø rundt dette med å få donert data og videreutvikle data, bygge kompetanse rundt hvordan man gjør det, som møter det behovet vi har i norsk næringsliv som er - vi kan like det eller ikke - et SMB-næringsliv. Vi er mange små selskaper som hver seg har veldig liten mulighet til å bygge den kompetansen som trengs, og mange av disse sitter faktisk på ganske interessante dataserier, men de vet ikke hva de skal gjøre med de. Så denne datafabrikken; hensikten med den er å ha et sted som er velregulert, godkjent og hvor aktører både fra større og mindre selskaper og akademia kan jobbe sammen med å bygge den kompetansen og gjøre den tilgjengelig for også for små bedrifter. Jeg tror vi må tenke sånn, jeg tror...å ønske seg at “global tech” kommer ut av asken i Norge, jeg tror det kan tenkes og vi får håpe på det, men vi må ta noen skritt først. 

Eirik: Birger, videre til deg. Jeg skal ta med et spørsmål på veien. For eksempel det som Sverige har fått til med eksempelvis Skype og Spotify, og en del andre - de virker lengre fremme der og at de er bedre på å utvikle enn Norge. Hva kan vi lære av svenskene?

Birger: Jeg vil gjerne gå tilbake til dette med SMB-er og hvordan ting gjøres for det henger litt sammen med både Skype og Spotify. Svenskene tenker veldig ofte stort fra dag én. Det virker som om for dem å utvikle globale plattformer, enten om det heter IKEA, Hennes & Mauritz, eller Eriksson, eller Skype eller Spotify, virker veldig tilforlatelig. Det er det veldig få norske bedrifter som har gjort, men det er noen. Jeg har vært så heldig å sitte i styret i Cognite fra begynnelsen. Det er et veldig godt eksempel på hvordan man har tenkt på å bygge en plattform og produkt i stedet for å gi masse konsulenttimer til system-moderatorer som videresender dette arbeidet til India eller andre steder med lavkost programmeringskompetanse som lager et produkt som varer i 3 år og så må kastes og settes opp igjen. Istedenfor å gjøre det, så tok Aker da de så behovet for å bygge en dataplattform rundt det de gjorde offshore og laget et eget selskap, bygget sin egen plattform, som er i ferd med å bli en verdensledende plattform for data for tungindustri. Det mener jeg er en veldig god oppskrift på hvordan du må gjøre det, men da må vi ha spisskompetanse i landet. Vi kan ikke sende alt sammen ut, særlig når det gjelder programmering og det som forbeholder ganske avansert “stemme bakgrunn”. Det er jo også grunnen til at de da har importert fortrinnsvis folk med bakgrunn fra mer enn 40 land for å jobbe på data her i Norge. Det er den modellen svenskene har tillempet på Skype, Spotify og andre steder, og som fungerer veldig godt.

Eirik: Veldig interessant. Litt i forlengelse av det du sier der og for så vidt med det du innleder med også, siden vi også går mot slutten; 20 minutter går fort i hyggelig selskap. Og jeg skjønte at du ville utfordre dette med Norges unike posisjon Walter, men jeg tenker at én av de som i hvert fall jeg ser for meg som et komparativt fordel som Norge kan være god på er jo måten vi organiserer arbeidslivet vårt. Vi har antageligvis nedsiden når det gjelder klima og sånt om du skal tiltrekke deg globale talenter, men vi har et veldig godt arbeidsliv - det er veldig godt å bo i Norge. Er dette noe vi kan være flinkere på å reklamere for for å tiltrekke oss talenter; er vi gode nok med det? Er du enig i at det er et fortrinn for Norge?

Walter: Absolutt. Det er jeg enig i. Vi ser det jo i Cognite Birger og vi ser det på startups som jeg er involvert i og vi hører andre snakke om det, så det er...hva skal jeg si...det er ikke “pull” det er “push” fra småbarnsfamilier og gode teknologier som vil hit. Jeg tror vi nordmenn som har vokst opp her tar det forgitt, men det skal vi ikke gjøre for det er en fantastisk “asset”. Så det å reklamere mer for det, det tror jeg er smart. Det er en mulighet vi har. Det tror jeg kanskje bare øker den differensiator om noen få år.

Birger: Jeg tror det er viktig at vi... selv om vi vet at det er veldig bra og folk finner ut av det er veldig bra nå de kommer hit, så er vi dessverre litt slappe når det gjelder å tiltrekke oss folkene. De kommer til fyrtårn som Cognite og Nordic Semiconductor, og andre. Men hvis du skal sammenligne Norge, Sverige, Danmark og Finland når det gjelder å tiltrekke seg folk så har de andre landene ordninger der man for eksempel får redusert skatt de første årene man er der som en utenlandsk ekspert. Det er veldig vanskelig...si at jeg skal flytte til Norge og betale 50 prosent skatt før du har opplevd hva du får for de 50 prosentene. Hvis du kan få en litt lavere rate til du har fått giftet deg, fått barn, sendt dem i barnehagen, fått offentlig helsevesen; sett hvor bra det fungerer, da kan vi gjøre det unikt bra her. 

Eirik: Vi går mot slutten. Dere kan få et par minutter helt til slutt for å si hva dere tenker er det absolutt viktigste for å lykkes i fremtiden. Walter, vi har forsåvidt vært inne på det allerede, men hvis du skal oppsummere alt.

Walter: Større hastighet og større besluttnigskraft i alle de grader av tiltak som foregår. Nå er det mye på regjeringsnivå, det er veldig mye samarbeid mellom myndigheter og næringsliv, og det er veldig mye i næringslivet som foregår. Jeg tror alt for få føler at de har kniven på strupen. Det haster. Vi har klart å posisjonere dette landet veldig bra mange ganger før så det er en fantastisk “opportunity”.

Eirik: Det er godt å høre. Helt til slutt Birger. 

Birger: Ja, vi har et veldig godt utgangspunkt i det vi har av befolkningens ressurser, men vi må lede på virkelige områder og på viktige områder. Vi kan ikke bare være en nasjon av Über og Airbnb brukere, vi må også bygge fremtidens plattformer og da må vi lede. Til å gjøre det så trenger for eksempel å ligge først i racet med 5G-utvinning, men det gjør vi ikke nå. Vi lå først på de tidligere generasjonen av mobiltelefoni, men det må vi fikse, og så må vi ha en kompetanse innenfor spiss-teknologi som vi i dag ikke har. Det må være grunnutdanning og det må være etterutdanning for eksempel slik som Digital Norway gjør i partnerskap med mange norske bedrifter, også SMB-er. Og så må vi være et veldig attraktivt land for utenlandske spisskompetente eksperter å komme til. Da kan vi få det til.

Eirik: Birger og Walter, tusen takk for at dere delte tanker om hva vi skal leve av i fremtiden og hvordan vi kan lykkes. Også tusen takk til Silvija som har vært et tålmodig publikum. Så da sier jeg takk for meg og takk for panelet og ha en fortsatt fin dag. 

Walter: Takk for oss. 

Birger: Takk i like måte. 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet på Lørn.University.