LØRN Case #C0781
Det smarte havet vårt
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Business Development Manager, GCE Ocean Technology, Kai Stoltz. om de store forretningsmulighetene som ligger i det smarte havet vårt. Kai bistår klyngens medlemmer ved å lage programmer og rigge til programmer som hjelper både start up selskaper og scale up selskaper med cross industri overgangen som vi nå er i under det grønne skiftet som faktisk er lønnsomme.

Kai Stoltz

Business Development Manager

GCE Ocean Technology

"Jeg tenker utenfor boksen og har god fantasi, noe som kan resultere i nye retninger som ikke var tenkt på tidligere."

Varighet: 32 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du personlig og faglig?

Kai Stoltz, forretningsutvikler i GCE Ocean Technology, opptatt av teknologi og fasilitatør for samarbeid.

Hva er det viktigste oppdraget i din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Dyp kjennskap til klyngens medlemmer, hvilken teknologi de utvikler, pains & solutions, samarbeidsmuligheter.

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi alle lære fra deg?

Tenker utenfor boksen og har god fantasi, noe som kan resultere i nye retninger som ikke var tenkt på tidligere.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

AI, maskinlæring og autonomi kommer til å være en selvfølge om få år.

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Elon Musk for radikale forretningsmodeller, Steve Jobs turte å gå sine egne veier.

Langsiktige muligheter i hav – hva er de, og hvordan jobber dere for dem?

De langsiktige mulighetene ligger i teknologioverføring fra petroleumsbransjen inn i beslektede næringer. Her har vi en aktiv rolle både gjennom forretningsutviklingsprogrammer og direkte kobling mellom selskaper og bransjer.

Data fra havet?

Flere av våre medlemmer leverer sensorikk som gir gode data innen forskning, teknologiutvikling og prediksjon av utstyrstilstand.

Norges unike posisjon og muligheter?

Norge er en nasjon med verdensledende kompetanse innen havteknologi og erfaring fra komplekse marine operasjoner. Dette er verdifullt inn i nye markeder som offshore havbruk, marine mineraler og marin fornybar energiproduksjon.

De nye jobbene i ditt segment?

Regulering/offentlig som kan stimulerer deres innovasjon og utvikling?

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Næringslivet klarte raskt å tilpasse seg nye digitale hjelpemidler. Digitale møteplasser har vært en god og nyttig læring som kommer til å endre noe av reisevaner.

Ditt livsmotto?

Ha det gøy!

Hvem er du personlig og faglig?

Kai Stoltz, forretningsutvikler i GCE Ocean Technology, opptatt av teknologi og fasilitatør for samarbeid.

Hva er det viktigste oppdraget i din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Dyp kjennskap til klyngens medlemmer, hvilken teknologi de utvikler, pains & solutions, samarbeidsmuligheter.

Hva bidrar du med på en unik måte, hva bør vi alle lære fra deg?

Tenker utenfor boksen og har god fantasi, noe som kan resultere i nye retninger som ikke var tenkt på tidligere.

Hva tror du er relevant kunnskap eller evner for fremtiden?

AI, maskinlæring og autonomi kommer til å være en selvfølge om få år.

Nevn 3 personer inspirerer deg, nasjonalt eller globalt?

Elon Musk for radikale forretningsmodeller, Steve Jobs turte å gå sine egne veier.

Langsiktige muligheter i hav – hva er de, og hvordan jobber dere for dem?

De langsiktige mulighetene ligger i teknologioverføring fra petroleumsbransjen inn i beslektede næringer. Her har vi en aktiv rolle både gjennom forretningsutviklingsprogrammer og direkte kobling mellom selskaper og bransjer.

Data fra havet?

Flere av våre medlemmer leverer sensorikk som gir gode data innen forskning, teknologiutvikling og prediksjon av utstyrstilstand.

Norges unike posisjon og muligheter?

Norge er en nasjon med verdensledende kompetanse innen havteknologi og erfaring fra komplekse marine operasjoner. Dette er verdifullt inn i nye markeder som offshore havbruk, marine mineraler og marin fornybar energiproduksjon.

De nye jobbene i ditt segment?

Regulering/offentlig som kan stimulerer deres innovasjon og utvikling?

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Næringslivet klarte raskt å tilpasse seg nye digitale hjelpemidler. Digitale møteplasser har vært en god og nyttig læring som kommer til å endre noe av reisevaner.

Ditt livsmotto?

Ha det gøy!

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: GCE Ocean Technology
Perspektiv: Klynge
Dato: 200820
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Å bygge nye forretningsmuligheter i nye markeder Fra startup til scale up
Tverrfaglighet
Finne lønnsomme nye forretningsmuligheter

Mer læring:

Langsiktige muligheter i hav – hva er de, og hvordan jobber dere for dem? De langsiktige mulighetene ligger i teknologioverføring fra petroleumsbransjen inn i beslektede næringer. Her har vi en aktiv rolle både gjennom forretningsutviklingsprogrammer og direkte kobling mellom selskaper og bransjer

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueye Robotics

Utskrift av samtalen: Det smarte havet vårt

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn podcast i samarbeid med GCE Ocean Technology klyngen. Mitt navn er Silvija Seres og gjesten min i dag er Kai Stoltz som jobber med forretningsutvikling ved GCE Ocean Technology. Velkommen Kai.

 

Kai Stoltz: Tusen takk. Hyggelig å være her Silvija.

 

Silvija: Veldig gøy å ha deg med. Vi har snakket med tre av dine kollegaer. Vi har snakket med Ove som er administrerende direktør. Vi har snakket med Karianne og Gisle som driver med innovasjonsprosjektstyring og søknader og utvikling. Også jobber du med forretningsutvikling. Du må hjelpe oss å forstå din rolle i klyngen. Også må du hjelpe oss å forstå hvordan man bygger forretningsmuligheter på nye markeder som er på en måte hovedvekten av det du gjør. Før vi snakker om hva du gjør så har vi lyst til å høre litt om du hvem du er og hvorfor har du verdens beste jobb kanskje?

 

Kai: Ja, jeg kan vel si at jeg har det. Jeg føler hvert fall det er verdens beste jobb. Min bakgrunn, mitt navn er Kai Stoltz og er da leder for forretningsutvikling i klyngen GCE Ocean Technology. Mitt ansvar er da å bistå klyngens medlemmer med å spisse forretningsmodeller. Lage programmer og rigge til programmer for å hjelpe både start up og scale up, og crossover inn i nye markedet. Så vi har en del skreddersydde programmer som vi har holdt på med siden 2011 som vi mener er unike programmer som hjelper med den cross industri overgangen. Vi går jo mot andre teknologier, grønnere teknologier, grønnere markedet. Og der trenger vi jo den hjelpen vi kan få ute i industrien og vi har en del programmer der fra. Min bakgrunn er først 12 år i det som nå heter TechnipFMC. Det het Kongsberg Offshore den gangen. Etter de 12 årene så var det et spennende selskap i Bergen som jeg leste i avisen som begynte med flytende vindkraft. Og de skulle satse på å lage verdens første flytende vindturbin. Dette var så spennende og tok jo da kontakt med de og ble jo da ansatt nummer 3 eller 4. Veldig tidlig fase der. De store eierne var jo da Statoil og andre store selskaper. Veldig gøy reise med å være med på veldig tidlig i offshore og vind eventyret mener jeg det fremdeles er. Så min bakgrunn er jo da litt sånn forskjellig. Både subside og fornybar energi. Veldig teknologi interessert. Er jo interessert i mennesker og spennende forretningsideer og forretningsplaner. Så jeg har jo verdens beste jobb. Nå sitter jeg jo da i klyngen og har daglig dialog med medlemmene og prøver å navigere hva som skjer innenfor teknologi. Noen har jo spennende teknologi, noen mangler spennende teknologi. Her kan man fort samarbeide og det kan bli veldig mye gøy ut av dette. Så det er litt bakgrunnen da, Silvija.

 

Silvija: Ja, men utdanningsmessig er du en teknolog med interesse for forretningsutvikling eller en forretningsutvikler med interesse for teknologi?

 

Kai: Det er nok det første her. Det er en ingeniør med veldig interesse for at ting skal gå bra, men jeg er nok mye mer ingeniør i hodet ja. Så det er nå sånn det er. Det er helt rett.

 

Silvija: Ja, men jeg tenker den tverrfagligheten som blant annet gjør det så spennende og så god for den jobben. Teknologene kan kanskje raskere enn andre se de nye mulighetene fordi de ser hvordan man kan bygge det. Men så er det noe med å kunne klare å realisere det også markedsmessig, som ofte er kjempevanskelig. Og det er der du har jobbet veldig mye.

 

Kai: Ja, her er det jo veldig mange med gode ideer. Men det er jo å få syretestet ideen i våre programmer og i mitt daglige arbeid. Det er jo å utføre de på hvordan skal du egentlig tjene penger på dette. Det er ofte “teknokratenes”, de spørsmålene de glemmer å stille seg selv. Hvor kommer pengene fra. Hvem må betale kunder. Og der jobber jo vi mye med å spisse disse planene deres og pitchene deres ikke minst. Noe annet er å gå veldig ned i grafer og kurver og fantastisk teknologi. Verdens beste, alle må jo kjøpe dette. Så det er jo å strippe det litt ned. Komme med noen kjedelige spørsmål. Men de har godt av det. Også løfte de opp igjen og hjelpe de på plass. Vi har jo både scale-up program og start-up program som gjør disse tingene. Det er jo da å teste forretningsplan deres. For man har veldig ofte i vårt miljø mye teknologi fokus. Også glemmer man litt den betale kunde oppi det hele.

 

Silvija: Veldig kult. Du jobber med musikk også. Eller du har musikk som  hobby?

 

Kai: Ja, jeg gjør jo det. Jeg lager litt musikk.

 

Silvija: Med hva da?

 

Kai: Nei, det er noe sånn one-man teknoband.

 

Silvija: Akkurat. Så kult.

 

Kai: Holdt på med det siden midten av 90-tallet. Har holdt på med det enda.

 

Silvija: Hva slags musikk blir det?

 

Kai: Nei, det blir musikk som folk danser til i sene nattetimer når det ikke er corona tider.

 

Silvija: Ja, så kult. Veldig bra. Så tilbake til GCE Ocean Technology. Denne flotte klyngen deres. Så min forståelse så langt - det jeg har lært, er at dere tenker å lage en smart ocean til en stor global mulighet for Norge. Det er store overføringsmuligheter fra det Norge har fått til i dette olje og gass eventyret vårt med ekstremt komplekse installasjoner og avansert teknologi til nye muligheter fra hav som er mat fra havet, mineraler og andre ressurser fra havet og energi fra havet. Og vi trenger en samling kraft der, men vi trenger også en slags retningsgivende og fokuserende kraft på hvordan man bygger business ut av dette her. Og som du sier at du har en forkjærlighet for blant annet offshore-vind. Mye energi fra havet muligheter. Jeg har egentlig lyst til at du skal lære oss litt om hvilke muligheter som finnes der og hvordan kan Norge ta en unik rolle?

 

Kai: Nå er jo det sånn at nesten 50% av alt utstyr som står installert på havets bunn i verden innenfor olje og gass kommer fra Norge. Dette er norsk teknologi som vi er verdens ledende på. Vi er utrolig flink til å lage avansert utstyr som skal stå 30 år i havet uten tilsyn. Ofte er det jo remote styrt. Vi har marine operasjoner i Norge og er utrolig god og verdens ledende på det. Drar rundt i verden og gjør komplekse operasjoner ute i havet. Så vi har en kjempe fordel med den bakgrunnen vi har fra 40 år innenfor olje og gass med å bruke den inn i de nye markedene som vil komme. Og offshore og vind er jo et av de markedene. Der er det jo litt kontroverser her. Vannvind, havvind. Det er jo enorme fordeler med havvind. Det er mindre støy, både synlig og lyd. Det er lettere å skallere en havvind park. Skal vi ha landvind så er det jo stort sett import av teknologi. Vi er ikke en turbin produserende nasjon. Eller tårn. Tårn kan vi bygge, men det blir jo stort sett import av teknologi og for å produsere strøm. Dette kan vi ha norsk teknologi på ute i havet, også eksportere det til andre land som trenger grønn energi. For det var driveren vår når jeg jobbet i Sway, dette flytende vindturbinene selskapet. Driveren vår var jo ikke å få offshore vinden stort i Norge. Det var for å etablere et miljø i Norge. Og å kunne ta dette ut i verden. Japan var jo et miljø vi så veldig på. Veldig mye lik kyst til i Norge. Dypt vann. Og da er flyter et godt alternativ. Og det var rett og slett det som var driveren. Det internasjonale markedet har så stort potensiale at her er det enorme forretningsmuligheter. Det er ikke noe fokus på det norske området. Så selvfølgelig har jo vi fått åpnet opp to områder i Norge. Konsesjonen er ute. Her kan det skje mye spennende. Håper jo at selskapene står i kø for å søke konsesjoner, men jeg er jo veldig redd for at det er få som er risikovillig til å faktisk søke konsesjon om å være operatør på en offshore vindpark. Og det er jo både Equinor og Aker Solution og andre aktuelle for å få installert offshore vind og styrke den norske industrien innenfor den bransjen. Men dette men inspeksjon av offshore turbiner, under vann og over vann. Residente undervannsfarkoster som på en måte lever ute i havet sånn som Elum. De kan man inspisere uten at man trenger å dra ut med 50 personer på et RAV fartøy. Her kan man fjernstyre dette fra land. Og det gjelder og aqua kultur. Her er det enorme muligheter, for dette med å kjøre inspeksjon og tilstandsbaserte likehold. Da kommer man inn på bærekraft igjen. Dette med å ikke kaste ting fordi det er gått ut på dato, men at du kaster ting fordi du vet det er ødelagt. Så tilstandsbasert vedlikehold er viktig i dette med inspisere og sensorikk, kamerateknologi… Mye spennende som skjer i klyngen rundt dette her. Det har en stor impact internasjonalt inn mot offshore, fiskeoppdrett, marine fornybarenergi, bølge og tidevann, offshore vind og lengre i løypen da er jo deep sea mining som vi tror vil bli en industri hvor Norge virkelig kan markere seg.

 

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg litt om å reflektere over hvorfor Norge har noen av disse unike mulighetene her. I tradisjonell offshore/subsea, så var det store behov i olje og gass offshore også leverte våre gode teknologer også forvaltet våre gode forvaltere dette som ble et nasjonalt gode og ikke hollandsk syke. Nå har vi store overføringsmuligheter. Men det er en grunn til at vi lager ekstremt gode løsninger på dette i forhold til at vi har så mye vær og så mye geografi. Mye av dette står under noen av verdens tøffeste forhold. Og når det funker her, så funker det overalt ellers også. Du snakket om tilstandsbasert vedlikehold. Jeg tenker at om man måtte være noen mennesker som gikk for å reparere, om det er en turbin, en ledning eller en tilkobling - så er det veldig mye enklere å gjøre det når det er relativt vær stille enn når det stormer ute på nordsjøen. Så hva er det som vår historie og kultur har gjort oss ekstremt gode på og som vi må spille ganske bevisst på nå?

 

Kai: Vi er jo en havnasjon og vi har en ekstremt lang kystlinje. Alle har en eller annen tilknytning til havet enten det være seg mat, energi eller noe annet. Så som du sier så har vi bygget opp et miljø som er vant med å installere ting, designe ting som skal tåle det røffeste av det røffe. Når vi laget vår flytende turbin så var det 100 års stormen som var med. Det er de verste bølgene du kan tenke deg. Det må man designe etter. Og her er jo det de norske forholdene hvis man tåler de norske forholdene så vil jo dette være veldig kompatibelt med resten av verden. For all del. Også har vi både isfjell og andre ting. Så her og vil norske selskaper som har mye bra teknologi innenfor varsling som gjerne ikke er så veldig aktuelt lenger nedover i Vest-Afrika og andre steder. Men vi er veldig god til å tenke risiko og den HMS-kulturen som vi har i Norge, som da er vokst frem fra oljebransjen. Den og er jo unik i en global setting. Så jeg tror og at her kan vi kunne påvirke ganske mye til å få den kulturen litt spredt utover. Det er fremdeles land i verden hvor vi ikke har den sikkerhetstenkningen. Folk er forbruksvarer. Her har vi mye å lære av andre. Mye av disse prosjektene som jeg har jobbet på tidligere så har det vært mange nasjoner tilstede på en båt, en rigg, plattformer. Og kravene stilles da av operatører, og norske operatører har hatt enormt høye krav. Så blir det smittet ned til de som kommer om bord og “hvorfor skal jeg gjøre det sånn, vi gjør det ikke sånn hjemme hos oss?”. Men vi gjør det sånn og det å å få det inn i kulturen deres har vi vært veldig flinke til i Norge. Så jeg tror det og, vi må ikke glemme det oppi det hele. Vi snakker om mye teknologi og det er penger og det ene og det andre. Men dette med kulturutveksling og å få en tryggere arbeidsplass rundt i verden er også noe som vi kanskje ikke må glemme.

 

Silvija: Også har jeg lyst å spørre deg litt om forretningsmulighetene i havvind. Veldig mange ser på havvind sånn som man ser på som med alt annet innen teknologi - de første årene er det for smått. Og det er sånn “jamen, når blir det stort nok til at veldig mange kan kaste seg på bølgen”. Hva er størrelser på muligheter du ser her og hvordan får vi med oss alle de gode små og store bedrifter?

 

Kai: Det som er driveren i dag er jo kostnad per kilowatt. Og den vil jo gå ned sånn at inntekten din på prosjektene vil jo da gå opp hvis du får mer effekt pr. Installerte turbin. Her er jo turbin kappløpet i full gang. Det er jo oppe i 12 megawatt og kanskje det blir 15 megawatt turbin. Så installasjon kostnaden går jo ikke like drastisk opp som da effekten man får ut av hver eneste installasjon. Så på disse parkene som installeres, så vil det snart bli ganske kostnadseffektivt å installere en turbin. Men selvfølgelig olje og gassbransjen har jo hatt en vanvittig inntjening selvfølgelig. Et helt annet bilde. Her må det på plass både initiativer fra myndigheter og fra skatte initiativer innenfor offshore vind som tilsvarer det vi har i olje og gassbransjen. Du kjenner kanskje til Rystad Energy. De har jo nå spådd og de har jo en krystallkule som mange er misunnelig på. Innen i 2021 så går Capex innen offshore vind forbi Capex olje og gass i Europa.

 

Silvija: Altså investeringen er større i offshore…

 

Kai: Ny investeringene i offshore-vind vil gå forbi ny investeringer i olje og gass.

 

Silvija: Innen?

 

Kai: I Europa innen 2021, så det er til neste år. Og dette er ganske radikalt og WindEurope er jo og noen som man lytter veldig til. Og de mener jo at Norge har et potensiale for 30 gigawatt bare på vår Norske kontinentalsokkel innen 2050. Til sammenligning så tilsvarer det den globale offshore vinden som er installert pr. I dag. Så det er enorme muligheter her. Den energimiksen vil jo bestå mer og mer av fornybar. Nå er jo vi bortskjemt i Norge og har mye fornybart. Men det vi produserer i Norge vil jo gå inn i den europeiske miksen. Men her er mange andre muligheter. Nå snakker vi strøm i stikkontakten. Vi må jo ikke glemme den  biten med at vi kan jo bruke disse til andre ting. For der er jo Technip FMC med Deep purple prosjektet som vi er tungt inne i. Men produksjon av hydrogen vil jo og være spennende prosjekter hvor vi kan bruke norsk flytende vindturbin teknologi til å produsere andre energiformer. Hydrogen er jo enklere å transportere over havet enn å lage en kabel. Så her er det jo mange andre måter å gjøre ting på.

 

Silvija: Jeg er så nysgjerrig, kan ikke du lære oss veldig kort om hvordan dere har tenkt at dette skal foregå? Jeg har lyst å be deg avklare to ting for meg. Det ene er hvordan Deep Purple lager hydrogen. Jeg antar at det er blå hydrogen fra denne energien fra havturbiner. Og det andre som jeg har lyst til at du skal hjelpe oss å forstå er hvordan fungerer en flytende vindturbin. Er den faktisk testet eller justerer den seg selv hele tiden?

 

Kai: Du kan tenke deg en tom cola flaske. Du tar den i badekaret også tar du den under vann. Tuten er over vann. Så fyller du sand oppi. Og når du har fått nok sand så vil den stå å flyte i badekaret. Det samme prinsippet da. Du har ballast i et tårn. Det er en flaske som da har ballast i bunn. Og når du har så og så mye ballast så vil denne flyte. Så har du en turbin på toppen. Og dette er jo selvfølgelig beregnet. Så dette flyter uten forankring. Men du må stå på et sted. Du må ha kabel her. Det er dynamiske kabler. Så for at den skal stå på et sted så må du ha en forankring. Sånn som Hywind-konseptet er jo da tre ankere per turbin for å holde den stabilt på plass. Så roterer turbinen når “sælen” på toppen, den roterer etter vindretning. I Sway hadde vi hele tårnet som roterte. Vi hadde mindre stål masse, men vi skal ikke gå inn i det konseptet. Men det er liksom konseptet da.

 

Silvija: Og mer spørsmål om det. Fortell oss hvor stor er massen og hvor stor er selve propellen, turbinen?

 

Kai: Ja, nå er jo dette dimensjoner som begynner å gå helt over alle støvleskaft. Men vi snakker jo om tårn som er 100+. 150 meter høye og hvis du tar med vingespenn på 150 meter… Det er ganske store dimensjoner etter hvert. Og dette er hele tiden under utvikling. Men det er for å fange mer vind, mer stabil vind. Og skal du ha større turbin, må du ha lange blader. Og har du lengre blader må du ha høyere tårn. Så det er mye ting som henger sammen.

 

Silvija: Og siste spørsmål om selve vindturbinen. Du sa at la oss si det er tre ankere som holder en plate og den masten som er flasken vår. Noenlunde stabil sånn GPS koordinatmessig. Men så kommer den 100 års stormen din og det er ganske store bølger. Trenger man å justere seg noe særlig for de?

 

Kai: Nå er du inne på noe som jeg jobbet med hvordan vi skulle løse dette. Om vi bare skulle slå oss løs eller hva vi gjorde når vi jobbet med dette. Hva Equinor har gjort er et godt spørsmål jeg kunne tenkt meg å utfordret de på. Hva gjør de? Turbinen er en ting, den shutter jo ned og du bare fader ut bladene. Men hva gjør man egentlig med den forankringen. Det er jo så “lazy-ass” på disse kjettingene som gjør at den har litt vandring å gå på. Men i en vindpark kan det jo selvfølgelig bli en utfordring. Men dette er jo inni beregningen. For at dette skal bli godkjent av et sertifiseringsorgan så må man jo designe etter det. Da snakker man om bølger oppi 30-60 meter altså. Det er ganske radikale bølger. Så dette må jo tåle det. Det må være sikkerhetsmarginer på alt. Og de er jo laget for å tåle det, men de kommer nok ikke til å produsere strøm under 100 års stormen. Men de skal nok ikke gå i stykker. Da skal verken personell eller utstyr være i fare. Men selve løsningen har jeg ikke foran meg dessverre.

 

Silvija: Men så over til Deep Purple hvis jeg har forstått deg riktig. Man skal lage hydrogen med hjelp av en havvind plattform?

 

Kai: Ja, vil jo du sikkert få veldig god innføring av dette av TechnipFMC og Marit Mork, men dette er jo en turbin som da produserer hydrogen ved hjelp av turbinens energi. Det du kan gjøre er at det er en del av energimiksen på å elektrifisere og få ned utslipp fra offshore oljeinstallasjoner, type da Hywind Tampen, som da og er en elektrifisering av Snorre- og Gullfaks. Der hydrogen kan komme inn å overta i stedet for gassturbin. Produsere strøm lokalt ute i offshore. Eller, vi kan produsere hydrogen som lagre subside som at det kan være bunkringsanlegg for marin trafikk. Der vi ser for oss at flere store, alle de store båtene kommer til å gå på hydrogen. Da trenger man sånne anlegg for å fylle. Eller bynære ting. Du skal jo ha hydrogen til bussene dine, og kan dette settes opp i nærheten av det. Eller øysamfunn som trenger strøm i dieselaggregater i dag, for å lage strøm til øysamfunn. Så kan dette være en god mulighet. Og det blir grønn hydrogen fordi det er fornybart produsert hydrogen. Så her er mange muligheter, det er egentlig fantasien som stopper det litt. Men det er jo det med å tenke ikke for bredt og å ha den bykjede-markedet med å tenke hva man skal begynne med for å kvalifisere denne teknologien. Så Marit Mork, hun kommer nok til å gå veldig inn i detaljene på det. Men rollen til alle her i dette prosjektet blir jo… Jeg kan jo si noe om det da… Det blir jo da å koble bedrifter og teknologi fra klyngen inn i prosjektet så man kan utgjøre en forskjell. Så det er litt sånn vår rolle her da. Så vi kommer til å bistå med alt som har med EU å gjøre med vår EU-rådgiver.

 

Silvija: Sånn som jeg ser egentlig din rolle er det på en måte litt sånn edderkopp da? Som kobler disse små og store bedrifter. Du har oversikt over muligheter. Du har oversikt over utviklingsstadiet i prosjektet. Også er det noe med å få giftet disse folka litt sammen.

 

Kai: Det er helt rett altså. Du må være litt people person. Du må ikke være redd for å snakke med mennesker. Det er en viktig del av det. Så det med å koble bedrifter, koble personer… Det er en viktig del av jobben, absolutt. Men og å ha teknologi forståelse. Tenke litt utenfor boksen. Det å kunne tenke at det selskapet som lager den sensoren. Hvis de hadde samarbeidet med dette andre selskapet så hadde jo de hatt en fantastisk løsning, men de har bare ikke tenkt på hverandre selv. Sånn går litt min dag også. Det er jo kjempespennende med å jobbe med så mange mennesker med så mye spennende teknologi som faktisk utvikles i Norge.

 

Silvija: Kan jeg spørre deg også hvordan bruker dere aktivt med å bruke bærekraft som vekstmotor? En ting er at det utlyses midler nå hvor det er nødvendig å snakke om bærekraft. Men ser dere rett og slett nye forretningsmodeller bæret at bærekraft?

 

Kai: Ja, jeg kan jo ta for eksempel nå snakket jeg om dette med tilstandsbasert vedlikehold. Det vi ser mye mer er jo at dette med additive manufacturing for eksempel, 3D-printing vil jo komme inn og bli mer og mer brukt. Der du reparerer i stedet for å kaste. Og bruk og kast har jo vært veldig mye brukt innenfor olje og gass. Du skal alltid kjøpe nytt og du skal alltid ha det siste og det skal være det edleste stålet. Men det med å helle reparere ting på en smartere måte mener vi kommer til å ha veldig mye å si årene fremover. Og gjenbruk da. Det å bruke gamle offshore-installasjoner inn i nye markeder. Der kan vi ha en rolle. Flotte hotell-moduler som sikkert kan gjøre kjempe mye bra på land. Jeg tenker og på offshore-vind. Koble da mot gamle offshore-stasjoner. Det kan stå substation ute på allerede installert utstyr. Her er det mye muligheter. Også dette med delingsøknomi, utrolig viktig. Og deling av både personell og utstyr. Der har vi et par initiativer i klyngen som går på standardiserte utstyr. Låne utstyr av hverandre. Katapulten er jo en del av det da. Det kan jo være at noen av de andre kollegaene mine har vært inne på det. Men det går på deling av utstyr og deling av personell. Spesialkompetanse som kanskje er i en tid hvor de er ledig. I stedet for at de må permitteres kan de lånes ut til andre i klyngen som trenger den spesialkompetansen. Og her er det den daglige dialogen vi har med medlemmer hvor vi kan utgjøre en forskjell i klyngen. Nå er det ikke akkurat så veldig innenfor bærekraft, men her er det mange spennende muligheter. Spesielt dette med elektrifisering og å få ned karbonavtrykk og hele det grønne skiftet mener vi er veldig viktig fremover. Så vi tapper innom mange av de 17 bærekrafts målene for å si det sånn. Så her jobbes det jo aktivt hver dag med å lage bedre løsninger og mer effektive løsninger. Ergo grønne løsninger.

 

Silvija: Veldig bra. Kai, helt på slutten. Hva er den mest positive overraskelsen fra corna krisen?

 

Kai: Det at det er mindre stress om morgenen når unger skal ut. Jeg synes folk har vært utrolig flinke til å omstille seg digitalt. Det var jo en del mennesker som hadde aversjon mot møter på Teams og Zoom og Skype. Så ble det standarden. Så lærte vi utrolig fort. Og meg som nettverksbygger trenger jo å treffe mennesker. Elsker å treffe mennesker fysisk om det er på seminarer eller konferanser eller hva. Det er jo den største utfordringen, men det synes jeg vi har gjort veldig bra og jeg synes vi har vært flinke til å bruke digitale hjelpemidler til å fremdeles holde oppe den driften i Norge og møteaktiviteten og positiviteten har vært der. Selvfølgelig ganske tøft for mange. Det er jo ikke å stikke under en stol. Det har vært knalltøffe dager, men det er jo på grunn av en oljepris om også har vært bånnen i bøtta og dollarprisen og. Så det er jo andre ting som har vært satt sammen her, men akkurat den corona biten synes jeg vi og har fått utfordret oss litt som klynge. Dette med å kjøre webinarer har vært utrolig læringsrikt og kommer til å fortsette med det etter at vi alle har blitt vaksinert, så kommer vi til å fortsette med webinarer. E-læring. Her er det masse muligheter. Reise mindre. Vi trenger ikke å reise hele tiden. Vi trenger ikke diamant kort til alle sammen. Så her er det snakk om å bruke hjelpemidler på en ny måte. Nå har ingen lenger en unnskyldning for at de ikke får til teams, og kan ikke vi bare møte fysisk. Det synes jeg er en positiv ting som kom ut av det.

 

Silvija: Kjempe kult. Kai Stoltz, har du et livsmotto?

 

Kai: Ja, jeg har det jo veldig gøy. Mitt motto er vel egentlig å ha det gøy. Hvis man ikke har det gøy på jobb så blir jo det smittet. Så jeg tenker å ha det gøy både i privat og på jobb er utrolig viktig. Det er en oppfordring til alle. Ha det gøy. Det er hvert fall mitt motto i livet.

 

Silvija: Veldig bra. Kai Stoltz, forretningsutvikler. Eller business development manager hos GCE Ocean Technology tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss i de store forretningsmuligheter som ligger i det smarte havet.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online univeristet Lørn.University 

Quiz for Case #C0781

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: