LØRN Case #C0782
Havbunnsmineraler – et nytt norsk industrieventyr for det grønne skiftet
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i Loke Marine Minerals, Walter Sognnes. Walter har gjennom hele sitt yrkesaktive liv jobbet innenfor olje og gass sektoren, men etter at han avsluttet sitt siste engasjement, bestemte han seg for å se hvordan han kunne bidra til en ny grønnere industri for Norge og skapte derfor Loke Marine Minerals. Loke Marine Minerals ønsker i fremtiden å produsere forskjellige mineraler og metaller som er sterkt etterspurt i det grønne skiftet samfunnet som verden nå går gjennom.

Walter Sognnes

CEO

Loke Marine Minerals

"Vi er ikke egentlig et high tech land, selvom vi gjerne skulle tro det"

Varighet: 38 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

Seriegrunder med lang fartstid fra oljeindustrien. Har vært med å starte to selskaper som i dag begge er av de store aktørene på norsk sokkel – Revus Energy (i dag en del av Wintershall Dea) og Spike Exploration (i dag en del av Vår Energi). Teknisk av bakgrunn og trives best i skjæringspunktet mellom teknologi og forretningsutvikling.

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

I fremtiden vil vi produsere forskjellige mineraler / metaller som er sterkt etterspurt i det grønne skiftet samfunnet/verden nå går gjennom – elektrifisering av transportsektoren, industrien, batteri +++

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Jeg har jobbe hele mitt yrkesaktive liv innenfor olje og gass sektoren. Etter at jeg hadde avsluttet mitt siste engasjement, bestemte jeg meg for å se hva jeg kunne bidra med til en ny grønnere industri for Norge. Brukte en del tid på å se hva som egentlig ligger i konseptet om nye grønne jobber, hvor kan Norge ha et fortrinn og hvor kan jeg bruke min kompetanse og erfaring. Jeg fant da ut at leting og utvinning av havbunnsmineraler krysset av på alle punkter.

Dine beste tips til andre lignende selskaper?

Bygg et grunderteam som utfyller hverandre. Tenk stort, men realistisk. Etabler nettverk. Søk råd der kompetansen er. Les deg opp og snakk med fagmiljø. Ikke vær redd for å tenke nytt.

Dine viktigste prosjekter siste året?

Identifisere og avklare showstoppere. Etablere et nettverk innenfor akademia, industri og myndigheter. Øke kompetansen på ressurssiden og teknologisiden. Få økt oppmerksomhet rundt havbunnsmineraler og delta aktivt i utviklingen av denne nye næringen.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Øke forståelsen av utbredelsen av mineraler på havbunnen, dvs hva karakteriserer de områder hvor mineralene dannes. Teknologiutvikling innen kartlegging av mineraler og produksjon av mineraler. Hva kan en bygge på fra olje og gass næringen, samt den maritime næringen.

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Vi er verdensledende innen flere segmenter som vil være viktige for havbunnsmineraler. Det gjelder leting, undervannsteknologi, miljø, utbygging og drift, maritim/skipskompetanse.

Dine beste ledelses-tips?

Jeg er grunder, men har aldri villet være leder. Jeg må å frihet til å tenke kreativt og for meg vil for mye administrativt arbeid hemme min kreativitet. Men en god leder må være inspirerende og en god lagbygger. Samt klar og målrettet.

Bruker du bærekraft som vekstmotor?

Absolutt. Mineralene vi skal produsere er vitale for en bærekraftig utvikling.

Hvem er du, personlig og faglig?

Seriegrunder med lang fartstid fra oljeindustrien. Har vært med å starte to selskaper som i dag begge er av de store aktørene på norsk sokkel – Revus Energy (i dag en del av Wintershall Dea) og Spike Exploration (i dag en del av Vår Energi). Teknisk av bakgrunn og trives best i skjæringspunktet mellom teknologi og forretningsutvikling.

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

I fremtiden vil vi produsere forskjellige mineraler / metaller som er sterkt etterspurt i det grønne skiftet samfunnet/verden nå går gjennom – elektrifisering av transportsektoren, industrien, batteri +++

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Jeg har jobbe hele mitt yrkesaktive liv innenfor olje og gass sektoren. Etter at jeg hadde avsluttet mitt siste engasjement, bestemte jeg meg for å se hva jeg kunne bidra med til en ny grønnere industri for Norge. Brukte en del tid på å se hva som egentlig ligger i konseptet om nye grønne jobber, hvor kan Norge ha et fortrinn og hvor kan jeg bruke min kompetanse og erfaring. Jeg fant da ut at leting og utvinning av havbunnsmineraler krysset av på alle punkter.

Dine beste tips til andre lignende selskaper?

Bygg et grunderteam som utfyller hverandre. Tenk stort, men realistisk. Etabler nettverk. Søk råd der kompetansen er. Les deg opp og snakk med fagmiljø. Ikke vær redd for å tenke nytt.

Dine viktigste prosjekter siste året?

Identifisere og avklare showstoppere. Etablere et nettverk innenfor akademia, industri og myndigheter. Øke kompetansen på ressurssiden og teknologisiden. Få økt oppmerksomhet rundt havbunnsmineraler og delta aktivt i utviklingen av denne nye næringen.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Øke forståelsen av utbredelsen av mineraler på havbunnen, dvs hva karakteriserer de områder hvor mineralene dannes. Teknologiutvikling innen kartlegging av mineraler og produksjon av mineraler. Hva kan en bygge på fra olje og gass næringen, samt den maritime næringen.

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Vi er verdensledende innen flere segmenter som vil være viktige for havbunnsmineraler. Det gjelder leting, undervannsteknologi, miljø, utbygging og drift, maritim/skipskompetanse.

Dine beste ledelses-tips?

Jeg er grunder, men har aldri villet være leder. Jeg må å frihet til å tenke kreativt og for meg vil for mye administrativt arbeid hemme min kreativitet. Men en god leder må være inspirerende og en god lagbygger. Samt klar og målrettet.

Bruker du bærekraft som vekstmotor?

Absolutt. Mineralene vi skal produsere er vitale for en bærekraftig utvikling.

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: Loke Marine Minerals
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200820
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


HavvindHavbunnsmineraler
Nye anvendelser av oljeindustri kompetansen
Det grønne skiftet Elektrifisering

Mer læring:

Artikler / rapporter om havbunnsmineraler og hva som trengs for å få til det grønne skiftet. De fleste er ikke klar over hvordan samfunnet må transformeres og hva vi både må gjøre og hva som trengs for å få til dette.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueye Robotics

Utskrift av samtalen: Havbunnsmineraler – et nytt norsk industrieventyr for det grønne skiftet

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn podcast i samarbeid med GCED Ocean Technology klyngen. Navnet mitt er Silvija Seres og gjesten min i dag er Walter Sognnes som er CEO ved Loke Marine Minerals. Velkommen Walter.

 

Walter Sognnes: Takk for det Silvija.

 

Silvija: Vi har snakket med flere personer fra klyngen GCE Ocean Technology. Altså folk som er ansatte i klyngen og nå går vi over til en del av serien hvor vi går over til selskaper som er assosiert til klyngen. Og der er dere de første vi snakker med. Og det jeg håper er at dere kan forklare oss litt mer praktisk og konkret hva dere gjør og hvordan dere ser mulighetene fremover, men også hvordan dere ser verdien av å jobbe i en sånn klynge sammen med flere. Før vi gjør det så pleier vi å starte med å få høre litt om hvem personen er. Så jeg håper du kan fortelle oss litt om hvem Walter er og hvorfor han tror han har den beste jobben i verden.

 

Walter: Ja. Jeg er Walter Sognnes. Som dere hører så er jeg født i Stavanger og bor i Stavanger. Jeg har min utdannelse fra Universitetet i Bergen der jeg har tatt hovedfag geofysikk, nå er det vel masteroppgave i geofysikk. Også har jeg ca. 30 års erfaring med å jobbe i oljebransjen. Nesten de 20 siste har jeg jobbet som gründer og startet flere oljeselskaper. Hvert fall to av de som er ganske aktuelle som er deler av Vitsal og deler av Vår energi. Når jeg var ferdig med mitt siste engasjement hadde jeg lyst til å gjøre noe annet enn olje, men samtidig ha den kunnskapen som jeg har om olje. Da ble jeg selvsagt påvirket av dette grønne skifte og grønne arbeidsplasser og jeg føler at dette med grønne arbeidsplasser er veldig diffust og hva er grønne arbeidsplasser, og hvordan kan noen få grønne arbeidsplasser. Og da begynte jeg å tenke med den bakgrunnen som jeg har med geofysikk, så tenkte jeg på havbunnsmineraler som har kommet en del i vinden. Og der er jeg nå sammen med mine med gründere.

 

Silvija: Fortell oss litt om Loke?

 

Walter: Ja, Loke er.. Jeg kan fortsette der jeg slapp i sted. Vi er da 3 gründere som har startet Loke Marine Minerals. Det er Tore Halvorsen og Hans Ovar Hide. Vi har alle tre bakgrunn fra oljeindustrien. Og det som skjer når med havbunnsmineraler er på en måte det samme som vi så med oljeindustrien på 60-tallet. Det vært gjort masse undersøkelse på havbunnsmineraler verden over. Det er ikke noe ukjent fenomen. Vi har visst om det i mange ti år. Også har det blitt mer etterspørsel etter denne type mineraler i forbindelse med elektrifisering av transport og generelt i samfunnet. Og nå har Norge satt i gang og fått på en lov på plass som er bygd veldig mye på petroleumsloven. Og de har nå satt i gang en konsekvensutredning. Det vil si at sånn som du gjør med oljeindustrien der du kartlegger hva slags miljø og helse og alt av konsekvenser en ny industri kan ha i et visst område. Og det området vi snakker om er egentlig fra Jan Mayen i Svalbard og mot Trøndelag og Møre fylket. Så det er stort området som skal utryddes for å se om man kan sette i gang leting etter materialer. Og det er Loke Marine Mineraler kanskje det første norske selskapet som er spesifikt satt opp for bare det. Det er andre selskaper som Equinor blant annet, men de har mange andre ting og. Men vi er et “soul purpose” på godt norsk som skal være med på den utviklingen.

 

Silvija: Altså exploration med fokus på mineraler? Geologisk materie, altså innmaterisk materie i havbunnen?

 

Walter: Ja, dette er mineraler som kommer opp langs disse så kalte spre ryggene. Jorden er jo delt opp i mange forskjellige plater som beveger seg rundt. Og vi har den midt-atlanter spred ryggen som går fra Sydpolen til Nordpolen gjennom Island som sikkert mange skjønner er på en spre rygg og videre oppover. Og Norge er i en heldig posisjon med at vi har en lang spre rygg på vår kontinentale sokkel som går rett over. Og det vi ønsker å gjøre og som myndighetene legger til rette for er først skal vi kartlegge og lete også dersom vi finner økonomiske verdige forekomster så vil vi bygge ut disse. Veldig likt oljeindustrien som der jeg kommer fra.

 

Silvija: Kan ikke du forklare oss hva slags mineraler det er snakk om og hvorfor det er nødvendig å lete etter mineraler under havet når vi har så mye land egentlig. Og om du kan forklare oss litt om hvordan man utvinner slike mineraler. Hva betyr en undervannsgruve?

 

Walter: Ja, det kan jeg. Det er et veldig komplisert tema. Men la oss først si at 70% av jordkloden er dekket av hav. Så vi har mye mer hav enn land. Og de mineralene vi snakker om er… Vi har forskjellige typer mineraler, men de som vi har på norsk sokkel er massive sulfider som er langs spre ryggen. Hvis vi tar de først så er det mye kobber og litt kobolt og jern og en del andre, og sink, og litt andre sjeldne mineraler. Kobber hvis vi tar det i utgangspunktet så er det menneskets eldste mineral. Det er det vi startet med å jobbe med og i dag med den renessansen vi har fått med elektrifisering så er kobber et veldig viktig mineral. Alt du tenker deg om er det kobber. En Tesla har veldig mye kobber, vindmøller har kobber. All strøm går igjennom kobber så kobber er et veldig viktig mineral. Vi har en del kobber på land, men kobber gruver. Men innholdet av den massen du tar blir stadig mindre. De store gruvene begynner å gå tom, også må du ut i andre områder. Så det er det ene momentet, at kobber anrikningen på havbunnen er kanskje 10 ganger høyere og mer enn det i sjøen enn det man har på land. Også tror vi at vi kan utvinne disse mineralene mye mer miljøvennlig enn utvinning på land. Også har du den geopolitiske elementet med det, at veldig mye av mineraler og kobber og andre ting - de er i politisk ustabile områder. Så for eksempel EU har en stor innsats på å sikre seg tilgang på bil industrien, vindmølleindustrien og sikre seg tilgang på mineraler på mer stabile områder. Da ligger jo Norge veldig godt til med den erfaringen vi har. Og med Norge som en olje og gassnasjon.

 

Silvija: Hvordan utvinner mann?

 

Walter: Hvis man tar massive sulfider som vi har kommet lengst med tanke på hvordan man utvinner det, så ligger disse som dagbrudd på havbunnen på veldig dypt vann. To og et halvt til tre tusen meter.

 

Silvija: Hva betyr dagbrudd?

 

Walter: Dagbrudd betyr at de ligger på havbunnen. På land for eksempel så må du gjerne grave 2-6 hundre meter ned for å få tak i det. Men på havbunnen nær spre ryggene så ligger de rett på havbunnen. Usikkerheten er hvor dyp de strekker seg og det er blant annet noe vi undersøker nå. Om de går 10 meter eller 100 meter nedover, men de ligger på dagen så du trenger ikke fjerne noe særlig masse over. Så det vi tenker er at du går ut med en båt som er et skip som er og et lagerskip, men som er den som utvinner mineralene. Og vi ser for oss at vi har et slags lukket system der vi graver enten vertikalt eller horisontalt på havbunnen. Det er et veldig lite område. Disse massive sulfidene, vi ser for oss at vi kan grave på et område med en diameter på gjerne to-tre hundre meter avhengig av hvor dypt dette går.

 

Silvija: For oss som da kan for lite om dette her. Den massen du tar ut er steiner hvor det er veldig mye for eksempel kobber? Går det å tenke seg at disse skipene har noen form for foredlingsevne også akkurat sånn som fiskeri skipene etter hvert har også blitt små fabrikker. Sånn at man kunne returnert det man ikke bruker og trenger på en skånsom måte?

 

Walter: Ja. Det er riktig at hvis du bare tar de enkelte. La oss si at bare 10% av den massen du tar opp har verdi for deg av kobber, sink og andre mineraler. Så må 90% i avfallsstoff. Det er veldig dyrt å gjøre prosesser i sjøen fordi du skal ha energi til å gjøre dette og du skal ha plass til å gjøre dette. Så i utgangspunktet så tenker vi at du tar dette til land og finner en best mulig måte å ta ut verdien også må du lagre dette en plass. Og her må miljøhensyn komme inn et sted. Men det er alltid et eller annet du ikke vil ha når du skal utvinne mineraler. Men det vi tenker oss i tillegg er at når du skal få opp denne massen, så skal den opp to-tre tusen meter - så bruker vi oljeteknologi der man har såkalte reisere. Det er fleksible rør som går fra skipet og ned til havbunnen. Og for å frakte steiner så blandet vi det med veldig mye vann. Du må få ned den såkalte egenvekten, også pumper du dette opp. Så det første du må gjøre er å ta bort ca. 90% av vannet som du tar med deg opp. Det gjør du på skipet. Så bringer du det vannet ned igjen. Og her tror jeg vi har en stor styrke med norsk sokkel er at vi er vant til å tenke veldig mye miljø når vi utvinner oljer og gass. Så vi tenker å resirkulere dette vannet hele veien. Ha et lukket system så det vannet vi renser vil vi bruke det samme vannet om igjen til å ta opp massen igjen. Det vil redusere veldig mye av miljøavtrykket.

 

Silvija: Og siden vi snakker om to til tre tusen meters dyp, så er det kanskje ikke så mye sårbart liv som på en måte er påvirket eller?

 

Walter: Ja, det er derfor en skal ha noen konsekvensutredninger. Det er klart at det er liv og på disse havbunnen, men det er en helt annen type liv. Sånn at det må kartlegges veldig nøye. Og her har Norge en god tradisjon med å gjøre tunge konsekvensutredninger. Hvis en leser internasjonalt så er veldig mye av denne aktiviteten på havbunnsmineraler foregår i internasjonalt farvann. Det vil si at det er ingen land som har rettighetene til dette. Så det er styrt av FN og da har du en organisasjon som heter International Seabed Authority, ISA. Og der er det veldig mye aktivitet, men det går på en litt annen forekomst som kalles “mangal” moduler. De ligger på opptil fem tusen meters havdyp. Og mye av debatten her har vært at der ligger disse mineralene som poteter på havbunnen rett og slett. Så du sender ned en plukkemaskin og plukker de opp. Problemet der er at du må operere med å dekke en fotballbane per døgn ca. For å hamstre opp disse knollene. Også skal du ned med dette på samme type. Du skal ha masse vann for å få det opp også er det hvordan du får dette vannet tilbake igjen. Så vi tror massive sulfider har en enklere måte å få den miljøvennlig god uten på. Men miljøaspektet er veldig viktig her.

 

Silvija: Muligens en ny norsk industri eventyr, men noe av den kritikken man ofte får mot alt det, om det er fisk, om det havvind eller om det er havmineraler eller hva det måtte være - er at det er så smått sammenlignet mot olje og gass. Men hva slags størrelser snakker vi om her hvis vi klarer å lage en eksportvare i den prosessen deres?

 

Walter: Ja, det er et veldig godt spørsmål. Og jeg tror det som er veldig viktig i denne debatten er å ha dette med fakta. Å ha faktabaserte diskusjoner på hvor mange arbeidsplasser og forskjellige ting. Jeg vil ta som et eksempel, ta dette med havvind der jeg føler debatten skal være den såkalte nye oljen. Det å blande den med arbeidsplasser og årsverk. Så det figurer masse rare tall. Hundre og åtte tjue tusen årlige arbeidsplasser, men det er egentlig hundre og åtte tjue tusen årsverk i løpet av en 30-års periode, havbunnsvind kan gi oss fire tusen arbeidsplasser i året. Som er jo betydelig, men i forhold til oljeindustrien som du sier - veldig lite. Når de gjelder havbunn mineraler så tror jeg det er litt svarthvitt. Nå er vi veldig usikre på hvor mye mineraler vi har. Akkurat som på 60-tallet så var det mange som trodde vi ikke hadde noen olje på norsk sokkel også viste det seg at det var ganske annerledes. Så vi velger en litt annen tilnærmelse. Dersom vi finner de drivverdige, så vil vi ikke bare finne et felt, men vi vil finne mange. Akkurat som med olje. Dette er geologi. Så vi ser for oss at et felt kan produsere så mye som.. Jeg er vant til å regne i dollar, så for eksempel 2 millioner per dag også regner du ca. Fem milliarder kroner i året. Det er for eksempel et felt. Det er for eksempel et tall. Så kan du tenke deg i løpet av en 20-års periode. Kanskje man har 10. Kanskje man har 20-felt. Hvis du har 10-felt som produserer om 20 år så har du 50 milliarder kroner i omsetning. Da begynner det å bli betydelig. Fiske i dag er ca. 100 milliarder kroner i årlig omsetning. Så for ikke å snakke om alle de arbeidsplassene det kan skaffe. Du skal ha båter rundt, du skal ha fjernstyring av roboter og teknologi. Også har du den enorme eksport muligheten. Så det blir et veldig speilbilde av norsk olje og gass, men i betydelig mindre skala. Men det kan bli et ganske godt ben å stå på. Det kan det.

 

Silvija: Mindre skala så lenge vi regner bare med det Norge utvinner fra norsk sokkel, da. Men hvis man ser for seg at vi eksporterer teknologien. At vi leaser den nærmest til andre land med tilsvarende muligheter og hjelper dem å bygge sine, så er det også en tilleggsmulighet her.

 

Walter: Ja, klart det. Norge har jo vært et forbilde når du ser på oljeindustrien. Den eksportindustrien som er kommet ut av dette. Det samme ser vi potensiale med havbunnsmineraler, der vi anvender den kompetansen vi har opparbeidet. Så både innen marine teknologi, båter, subsea - Norge er jo verdensledende på subsea, og her har vi muligheter til å gjøre dette. Det vi ser er styrken til Norge er på en måte gruveselskaper som har vært aktive internasjonalt. For de er jo ute etter mineraler. Men for de å gå på 2.500 tusen, 3-5.000 meters dypt havdyp er et helt nytt domene. Men vi i Norge er veldig vant til å operere på 2-3 tusen meter dypt vann. Også kan vi litt gruve kompetanse. Så jeg tror vi har store oppdrag i Norge og kan bli ledende i den industrien.

 

Silvija: Ja. Du, vi hoppet veldig i Loke. Jeg har lyst til å høre veldig kort om din visjon her. Du snakker om grønne jobber og grønn fremtid. Jeg ser at en av dine hobbyer er historie og science fiction. Litt sånn i grenseflaten mellom de to. Dette er et veldig ledende spørsmål som jeg ikke klarer å stille elegant, men jeg tenker Norge har noen kulturelle og historiske styrker som går på dette med å utvinne ting fra havet. Jobbe med havet. Og hvordan ser du på det?

 

Walter: Det er riktig det. Når vi kom med dette omskiftet, når jeg hadde en lang sommerferie i fjor og skulle tenke på noe nytt - så leste jeg mye partiprogrammer og det var veldig mye snakk om disse grønne jobbene og hvordan vi skulle skape nye arbeidsplasser. Og igjen dette med fakta. Jeg tror det er viktig å lese historie. Ikke fordi vi skal gjenta historie, men det er veldig mye å lære av historien. Og Norge er et helt annet land enn våre naboer Sverige og Danmark. Vi er et råvareland. Vi har alltid primært levd av råvarer. Vi er dessverre ikke et hightech-land, selv om vi skulle ønske det. Det er skipsverk, det er hav, det er olje og gass. Faktisk så levde vi en del av gruve og før. Når jeg begynte med det så tenkte jeg hva er det som kan sammenfatte hva vi kan gjøre. Og da ser jeg at vi må ta utgangspunkt i det vi kan. Og oljeindustrien kan vi veldig godt, og hvor kan vi anvende det. Jeg er ikke mot vindmøller, men på vindmøller så ser man at det er veldig lite arbeidskraft man kan få ut av kompetansen. Turbinen lages i andre land, vindmøllene lages i andre land også skrur man de sammen i Norge. Mens her med mineraler så ser jeg at vi kan bruke veldig mye av den høyteknologien som vi har utviklet. Så det har vært en driver for meg. Se veldig reelt på hva vi kan lage. Vi har hvert fall veldig god support, og vi er jo ikke alene. Departementet ga jo nå for eksempel ekstra bevilgninger til OD på 70 millioner. Og nå er oljegranatet på vei opp til Svalbard og skal anvende oljeteknologi til å bore på disse massive sulfidene. Og det er det ingen som har gjort i verden. Vi er de første som anvender denne type billig boring. Så det er spennende. Vi har en god respons og vi krysser av på bare gode ting. Det er en miljøpåvirkning på utvinning, men vi trenger disse mineraler for det grønne skiftet. Klart du kan resirkulere, men behovet for disse mineralene i magneter, i elektrifisering er enormt. Etterspørselen stiger veldig mye.

 

Silvija: Der har jeg egentlig et litt filosofisk spørsmål til deg for det virker som vi skammer oss så veldig over å være et råvare land. Vi på en måte setter et likhetstegn mellom det å litt sånn u-land brand. Mens jeg mener at Norge har vist at det går å være et råvare land med mest avansert teknologi i verden. Og hvis vi i tillegg bruker de nye kravene til bærekraft som en vekstmotor, ikke sant. Så dette skal vi finne ut av. Grønnere og mer effektiv enn noen andre i verden. Så tror jeg vi har et bra miljøtiltak, men også en kjempe eksportvare.

 

Walter: Ja, jeg er ikke helt enig. Nå kan jo vi snakke om den bransjen jeg kjenner best som er olje og gass. Innenfor de forskjellige segmenter innen oljeindustrien så er jo Norge verdens ledende både i eksport. Se seismikkbransjen er totalt, der man bruker data til å samle inn til olje og gass - den er totalt dominert av Norge i løpet av noen få tiår, og det var fordi vi hadde marine kompetanse gjennom fisk og gjennom skipsfart. Subsea, undervannsteknologi er Norge verdensledende på. Og det var fordi Norge ønsket veldig tidlig og tok en beslutning om at vi skulle ha dykkerfri utvinning på større havdyp. Og det gjorde at Norge fikk utvikle høyteknologi som vi da eksporterer. Så klart råvarer ja, men hvis du utvikler teknologien for å utvinne disse råvarene, så har du høyteknologi som du også skal eksportere. Og det ser jeg har veldig sammenheng med havbunnsmineraler. Vi har mye eksportmuligheter der og kan utnytte mye god teknologi på dette feltet.

 

Silvija: Jeg synes det er utrolig spennende det dere gjør. Også skjønner jeg at det å bygge et gründerselskap uansett hvor god iden er litt sånn Herkules-type jobb. Hva ser du som de største utfordringene finansieringsmessig og å finne partnere til å bygge dette så fort man burde og kunne?

 

Walter: Jeg må si at jeg har vært så heldig at jeg har fått vært med på noen gründereventyr. Og det gjør at du må på en måte ha en viss oversikt også må du ikke skjønne alt hele tiden. Du må på en måte identifisere noen showstopper som man sier. Men det aller første er at du må starte med et godt gründerteam. Du må være komplementær i det teamet. Det har jeg lang og god erfaring med. Også må du skaffe kunnskap, bygge et nettverk så du skjønner problemstillingen. Når jeg begynte å snakke med dette om å bygge ut mineraler på 2-3 tusen dypt, det høres jo litt sånn science fiction ut, men poenget er at du må ta et skritt om gang. Teknologien tror jeg du har, men du må ta et skritt om gangen også må du samarbeide med de som kan dra deg med oppover Men når du starter så ser det veldig utfordrende ut, men du bygger stein på stein, det må du gjøre. Også må du ha tålmodighet. Og kapital, hvis du har en god ide og det på en måte hjelper at vi har en historie om at du har gjort litt ting før, så hjelper det mye. Men har du en god ide så får du tak i penger. Også får man og støtte ordninger. Vi har fått god støtte fra Innovasjon Norge for eksempel som har vært veldig bra.

 

Silvija: Hva tenker du er potensielle showstoppere? Er type miljøutvikling eller hvor er de største risiki?

 

Walter: Den aller største er ressursene er jo at ressursene er der men er ikke tilstrekkelig konsentrert nok. Man klarer ikke å få en teknologi som gjør det økonomisk verdig. Det er nok den største risikoen. Men man har gode eksempler eller det er såkalte massive sulfider undersøkt i verden, så gitt de resultatene man ser der så tror jeg vi skal klare å bygge ut den teknologien vi ser for oss. Også er det selvsagt miljø. Det vil alltid være der. Uansett når du skal gjøre noe så vil du ta hensyn til det. Så der er det en debatt. Skal du på en måte gjøre noe og få ut noe av moder jord, så må du dessverre ødelegge det området rundt der. Så er spørsmålet hvor store konsekvenser skal det ha. Landgruvere eller hva du enn gjør vil ha en påvirkning på jorden. Og den debatten ser man for eksempel med vindmøller og. De er grønne, men de påvirker miljøet. Så kan du og si at vi skryter veldig av å ha grønn energi. All vannkraften vi har. Men vi som har lest på det husker jo den enorme debatten når de bygde ut vannkraften. Da var det ingen som snakket om at dette var grønn energi, da var det ødeleggelse av naturen. Så det blir noe naturpåvirkning av utvinning av mineraler, så er spørsmålet hvor er det best å gjøre det. Hvordan kan du håndtere det på en mest mulig miljøvennlig måte. Så miljøet er en viktig del av det.

 

Silvija: Jeg spurte om du har noen rollemodeller, men du sa ingen unik person, men litt sånn i aggregat. Er det noen du ser av gamle norske pionerer innenfor forskjellige industrier som har tenkt stort nok? Det som jeg synes er så spennende er at dere tenker stort. Skal dette funke må det være stort og det er lov å tenke at dette skal ta plassen til olje og gass. Hvert fall sammen med de andre mulighetene som ligger subsea. Og noen har tenkt de tankene før. Hvert fall i olje og gass.

 

Walter: Ja, og vi er ikke de første som tenker sånn. De som jeg sier nå har definitivt vært sagt av andre før og. I flere år. At dette er en unik mulighet for Norge og sånt. Men det er det å tørre å gjøre det. Jeg hadde nok ikke gjort dette for 20 år siden, men nå har vi tre som jobber med dette. Vi er litt godt oppi årene og har på en måte litt livslyst om det og tør å gjøre det. Men jeg har ikke noen voldsomme forbilder. Jeg synes for all del Elon Musk og alt han gjør, og tør å gjøre satse på er absolutt bare til å ta av seg hatten for. Men vi har jo Thor Heyerdahl som også kastet seg ut på dypt vann og gjorde ting. Jeg synes jo Røkke og er fantastisk. Det å få tak i kapitla er jo veldig viktig og det synes jeg Norge har lagt godt til rette for. Fordi idéen kommer ikke lenger hvis du ikke har kapital. Så når vi snakker om showstopper så kan jo kapital være en showstopper. Du må få tak i kapital.

 

Silvija: Jeg likte veldig godt formuleringen din om at vi har folk før som har kastet seg ut i dypt vann. Jeg må innrømme at det er en styrke som jeg tror vi undervurderer. Ikke bare dette at vi er egentlig utforskere hele nasjonen, men ganske uredde for å utforske rufsete vann. Tøffe omgivelser og jeg tror det er en veldig fin forretningsutviklings evne også.

 

Walter: Ja, jeg tror du må satse, men så må du være realistisk. Dette med faktabasert. Du kan ha noen gode idéer, men du må sjekke ut at det er hold i de. Og vi har et godt samarbeid med Universiteter, akademia både i Norge og i utlandet. Det har vært en voldsom lærekurve å få ha den åpenheten som vi har hatt med Universitetet i Bergen og NTNU i Trondheim og vi har god kontakt med University i Santa. For de sitter med en enorm kunnskap som har vært forskningsorientert. Men nå så kommer vi inn på techindustiren. Kanskje før så backet gjerne forskere av og ville holde på med forskning, men nå føler jeg det er en mye bedre interaksjon mellom forskningsmiljøer og i industrien. Og det samspillet der er veldig viktig. Og der tror jeg Norge har en lang vei å gå enda hvis jeg skal si det sånn. Det samspillet mellom industri og akademia. USA for eksempel er jo mye lengre fremme på det.

 

Silvija: Litt sånn fra individuelle helter til helte organisasjoner til kanskje litt sånn systemisk kulturell helte satsning. Altså en månelanding kunne man ikke organisert med to kjempekule forskere og to gründerselskaper. Det måtte et system til.

 

Walter: Ja, og det er jeg enig i. Der har du jo disse klyngene som Norge har vært veldig flinke til å etablere. Disse Center x-led, ikke sant. De må jeg si ha vært veldig nyttig. For et år siden så visste jeg ikke om denne klyngen. Men jeg ser jo det enorme nettverket og det du kan dra på av det nettet. Den kunnskapen som sitter inni der. Den er veldig, veldig viktig. Også har man et nytt forum som heter norsk forum for marine mineraler som jeg faktisk sitter i styret i, som er en nystartet organisasjon som skal ordne frem dette her.

 

Silvija: Og jeg spurte deg også hvor skal vi lære mer. Så sier du at vel, det finnes faglig stoff om havbunnsmineraler. Men så sier du noe annet som jeg tenker er et viktigere startpunkt for sånne som meg som ikke er fysikere og ikke er geologer. Og det er å forstå hvordan samfunnet må endres. Skal vi beholde noenlunde lik livsstil? Med all den elektronikken vi har blitt helt avhengig av. Og det å sørge for en sirkularitet og en stabil tilførsel av det vi trenger i denne fjerde industrielle revolusjonen vi lever i nå.

 

Walter: Som sagt savner jeg veldig mye fakta. «Factfulness» av Hans Rosling er en bok jeg anbefaler alle. Fordi man ser jo overskrifter i dag. Han har jo en sånne spørsmål som en skal selge og alle svarer feil fordi folk tror ting er mye verre enn det de er. Og det er kanskje blitt et sånt system i verden at skal du få overskrifter... Skal en avis ha et treff på en hjemmeside så må de ha kriser, eller det må være børskrakk. Adjektivene sitter veldig løst og du får et inntrykk av at ting er mye verre enn det de er. Dette med miljø debatten at man skal ha slutt på olje og gass og alt det her… Det og. Det mangler fakta. Jeg vet jeg snakker litt sånn… Men vi må se på realiteten og hvordan energibildet er og hvordan energibruket blir fremover. Og igjen hva slags mineraler vi trenger og hvordan vi skal få de. For eksempel vindmøller er veldig bra, men det er et opereringssport markedet. Det går rett ut gryten. Der for eksempel så må du ha mange batterier. Som de gjorde i Australia. Det er et eksempel på at du trenger enormt med mineraler. Du må lagre energien. Samme med sol. Så folk må helhetsbilde og få fakta oversikten. Det synes jeg det er litt synd i at debatten drukner litt i.

 

Silvija: Veldig bra. Jeg tenker at det hadde vært utrolig lærerikt for oss å vite både hva vi forbruker og forbrenner i de diverse aktivitetene som vi gjør. Og det har vi også et veldig avstandsforhold til så vi vet veldig mye hva det koster for naturen når vi spiser kjøtt versus grønnsaker. Men vi vet litt for lite om realiteten i en flytur, da. Eller realiteten i en biltur. Men jeg tenker også det å forstå hvordan sammensetning listen for en ny bil. La oss si en Tesla som er elektrisk, som er veldig sensorrik, og som er autonom da med all den software dette krever - er annerledes enn en tradisjonell bil. Sånn at vi skjønner hvor behovet er og hvor muligheten er litt bedre i de forbruker valgene vi tar.

 

Walter: Det er riktig det. Elektrifisering av transportsektoren vil kreve enormt mye av de mineraler som vi nå har snakket om. For eksempel kobber… Det er utrolig mye mer kobber i en Tesla enn i en bensin eller dieselbil. Og batteriene vil selvsagt ha en utvikling, men igjen er det masse mineraler som det er stor pågang for å utvikle mer av. Til og med å gjøre ting lettere. Der er det disse rehert minerals, kommer inn. Gjerne en promille av et mineral kan gjøre et fly 10-15% lettere. Det er mange mineraler som er dyrere enn gull fordi de er så dyktige. Så vi har aldri hørt om disse mineralene, og nå sier jeg ikke at alle skal gå å lese seg opp på det. Men det er å få et helhetsbilde på hvordan denne overgangen vil bli. For det er ikke en lett vei å gå.

 

Silvija: Kan jeg spørre deg helt mot slutten; hva er den mest positive overraskelsen med Corona krisen?

 

Walter: Ja, vi startet rett før Corona krisen. Vi etablerte selskapet på slutten av fjoråret også kom jo Corona krisen i løpet av mars. Og det som var positivt var en; det var lett å få tak i folk på møter fordi du kunne ringe folk og ha videomøter med folk. Du fikk veldig lett tak i folk. Så det synes jeg har vært bra så langt. Men nå ønsker vi jo å på en måte treffe folk mer face to face. Så det har vært en litt utfordring, men vi har klart det. Og tilgangen på kapital for å skape og få hjulene i gang igjen har vært positive. Så vi har bare levd i covid, og har ikke en tid før covid.

 

Silvija: Helt til sist, har du noen form for livsmotto? Hvis jeg hadde spurt dine nærmeste venner om det er noe du ofte sier hva ville de sagt?

 

Walter: Nei, jeg vet ikke. Jeg tror ikke jeg har noe spesielt. Men det må jo være optimist da. Jeg er en realistisk optimist.

 

Silvija: Veldig kult. Walter Sognnes, kjempespennende å snakke med deg om de mulighetene som Norge og verden egentlig har fremover i forhold til havbunnsmineraler og en smart og grønn forvaltning av disse.

 

Walter: Takk for det.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online univeristet Lørn.University 

Quiz for Case #C0782

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: