LØRN Case #C0783
Stabil og fornybar energiproduksjon
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Marit Mork som er manager Innovation Projects, Deep Purple business unit hos Kanfa, TechnipFMC. TechnipFMC leverer undervannsystemer samt store prosesseringsanlegg for olje og gass sektoren, både offshore og onshore. I energiomstillingen satser de innen dekarbonisering, hydrogen og fornybart og i denne episoden lærer vi mer om disse satsningsområdene og lærer mer om Deep Purple-prosjektet som skaper offshore hydrogen og havvind for stabil og fornybar energiproduksjon

Marit Mork

manager Innovation Projects

TechnipFMC

"For oss som jobber i leverandørindustrien til olje & gass er det stort fokus på grønn omstilling. For å lykkes har jeg veldig tro på samarbeid med andre selskaper, gjennom konkrete innovasjonsprosjekter."

Varighet: 26 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

46 år, fra Kongsberg, gift, to barn. 20 års erfaring fra O&G, siste fire år jobbet fulltid med hydrogen og havvind.

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

TechnipFMC leverer undervannsystemer samt store prosesseringsanlegg for olje&gass både offshore og onshore. I energiomstillingen satser vi innen dekarbonisering, hydrogen og fornybart.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Jeg er brennende opptatt av å bidra til å løse klimakrisen. Min motivasjon er at vi kan bruke all kompetansen og teknologien i selskapet, hos leverandører og partnere til å skape fornybare energisystemer og bidra til å skape framtidsrettede arbeidsplasser.

Hvilke interessante nye dilemmaer oppstår i ditt innovasjonsfelt?

I utbygging av fornybar energi beslaglegges store havområder og kan ha uheldig påvirkning på marint miljø, og andre næringer. På land er det enda flere interessekonflikter med natur og mennesker.

Dine beste tips til andre lignende selskaper?

For oss som jobber i leverandørindustrien til olje & gass er det stort fokus på grønn omstilling. For å lykkes har jeg veldig tro på samarbeid med andre selskaper, gjennom konkrete innovasjonsprosjekter.

Dine viktigste prosjekter siste året?

Vi har etablert samarbeid med partnere i Portugal for å utvikle en løsning for storskala offshore hydrogenproduksjon knyttet til offshore vindparker. Vi har også et samarbeid med danske partnere for å se på en løsning for en kombinert offshore vind, bølgekraft og hydrogensystem for å levere stabil kraft til en olje- og gassinstallasjon på dansk sokkel. I tillegg utvikler vi nå et prosjekt som blir Deep Purple fase 3.

Hvem inspirerer deg?

Ingen konkrete navn, men jeg blir inspirert av bedriftsledere og politikere som nå fronter energiomstillingen og vi ser at det skjer mye på kort tid. De viser vilje til endring og de har posisjoner til å få det til.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Veldig mye forskjellig. Vi skal løse komplekse utfordringer og det krever multidisipline miljøer med mennesker med forskjellig spisskompetanse.

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Velferdsstaten og trepartssamarbeidet. Vi er verdensledende på havteknologier og maritim industri.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Vi kan redusere forbruk betydelig og roe ned tempoet i hverdagen og allikevel ha gode og til og med bedre liv.

Dine beste ledelses-tips?

Jeg fokuserer på å motivere og skape trivsel. Uten trygghet og engasjement blir det ingen innovasjon.

Bruker du bærekraft som vekstmotor?

Ja, Deep Purple-prosjektet utvikler bærekraftige energiløsninger for å erstatte bruk av olje og gass. Vi er sikre på at dette er et voksende marked som gir bedriften vekst.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Hvem er du, personlig og faglig?

46 år, fra Kongsberg, gift, to barn. 20 års erfaring fra O&G, siste fire år jobbet fulltid med hydrogen og havvind.

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

TechnipFMC leverer undervannsystemer samt store prosesseringsanlegg for olje&gass både offshore og onshore. I energiomstillingen satser vi innen dekarbonisering, hydrogen og fornybart.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Jeg er brennende opptatt av å bidra til å løse klimakrisen. Min motivasjon er at vi kan bruke all kompetansen og teknologien i selskapet, hos leverandører og partnere til å skape fornybare energisystemer og bidra til å skape framtidsrettede arbeidsplasser.

Hvilke interessante nye dilemmaer oppstår i ditt innovasjonsfelt?

I utbygging av fornybar energi beslaglegges store havområder og kan ha uheldig påvirkning på marint miljø, og andre næringer. På land er det enda flere interessekonflikter med natur og mennesker.

Dine beste tips til andre lignende selskaper?

For oss som jobber i leverandørindustrien til olje & gass er det stort fokus på grønn omstilling. For å lykkes har jeg veldig tro på samarbeid med andre selskaper, gjennom konkrete innovasjonsprosjekter.

Dine viktigste prosjekter siste året?

Vi har etablert samarbeid med partnere i Portugal for å utvikle en løsning for storskala offshore hydrogenproduksjon knyttet til offshore vindparker. Vi har også et samarbeid med danske partnere for å se på en løsning for en kombinert offshore vind, bølgekraft og hydrogensystem for å levere stabil kraft til en olje- og gassinstallasjon på dansk sokkel. I tillegg utvikler vi nå et prosjekt som blir Deep Purple fase 3.

Hvem inspirerer deg?

Ingen konkrete navn, men jeg blir inspirert av bedriftsledere og politikere som nå fronter energiomstillingen og vi ser at det skjer mye på kort tid. De viser vilje til endring og de har posisjoner til å få det til.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Veldig mye forskjellig. Vi skal løse komplekse utfordringer og det krever multidisipline miljøer med mennesker med forskjellig spisskompetanse.

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Velferdsstaten og trepartssamarbeidet. Vi er verdensledende på havteknologier og maritim industri.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Vi kan redusere forbruk betydelig og roe ned tempoet i hverdagen og allikevel ha gode og til og med bedre liv.

Dine beste ledelses-tips?

Jeg fokuserer på å motivere og skape trivsel. Uten trygghet og engasjement blir det ingen innovasjon.

Bruker du bærekraft som vekstmotor?

Ja, Deep Purple-prosjektet utvikler bærekraftige energiløsninger for å erstatte bruk av olje og gass. Vi er sikre på at dette er et voksende marked som gir bedriften vekst.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: TechnipFMC
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 200820
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Olje og gass industrienHydrogen
Bærekraft
Omstilling

Mer læring:

Jeg reflekterte mye over velferdsstaten vår etter å ha lest Magnus Marsdals «Frihetens mødre».

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueye Robotics

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

Utskrift av samtalen: Stabil og fornybar energiproduksjon

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn podcast i samarbeid med klyngen GCE Ocean Technology. Mitt navn er Silvija Seres og gjesten min er Marit Mork som er leder for innovasjonsprosjektet Deep Purple ved Technip FMC. Jeg håper jeg fikk det til riktig nå. Hei Marit.

 

Marit Mork:  Hallo.

 

Silvija: Det er veldig hyggelig å ha deg her. Vi har fått høre mye skryt av Deep Purple som et kjempeinnovativt, men også veldig potent prosjekt. I grenseflaten hydrogen og havvind hvis jeg har forstått det riktig. Også gleder jeg meg til å lære mye mer om det.

 

Marit: Takk for det, jeg skal prøve å fortelle litt nærmere om hva dette dreier seg om.

 

Silvija: Veldig kult. Før vi snakker om prosjektet så håper jeg du kan si litt om deg selv. Hvem er Marit og hvorfor mener hun at hun har verdens beste jobb?

 

Marit: Ja, jeg har det kjempefint på jobben. Jeg har jobbet i Technip FMC siden 2005. Jeg er sivilingeniør og har en doktorgrad i petroleumsteknologi og det er jo kanskje ikke direkte anvendbart i det fagfeltet her. Men jeg har hatt mye glede i den bakgrunnen i det å kunne utvikle energisystemer og det å kunne gjøre energiberegninger. Så det er overførings kompetanse der. Også tok jeg sammen med gode kollegaer initiativ for flere år siden til å se oss om etter nye muligheter for bedriften. Og lang historie kort så endte jeg da som prosjektleder for dette Deep Purple prosjektet. Så jeg er prosjektleder i dag. Og privat hvis du vil vite litt om det. Jeg bor på Kongsberg, er 46 år, har 2 barn og synger i kor. Det synes jeg er en fin ting. Er et vanlig A4 menneske.

 

Silvija: Ja. Synging i kor er noe jeg savner. Jeg gjorde mye av det i Jugoslavia i ungdommen min. Og har egentlig reflektert siden hvor fin måte å være sammen på det egentlig er. Skulle gjort mer av det alle sammen.

 

Marit: Det er en fin samarbeidsøvelse. Litt meditativ øvelse også fordi du kobler ut alt annet.

 

Silvija: Ikke sant. Det er samarbeidet som er så fascinerende fordi man lærer seg de felles kjøreregler og blir bedre og bedre sammen.

 

Marit: Og å lære seg å lytte. Når jeg synger a capella i kor er det veldig sårbart å bli surt. Så man må ha ørene på stilk hele tiden. Så det er noe man bruker mye i kor.

 

Silvija: Ja, så nydelig. Jeg håper vi får høre dere.

 

Marit: Ikke i dag på meg i hvert fall.

 

Silvija: Det er vanskelig å drive med A capella i en stemt. Men Marit, du er da sivilingeniør med fokus på petroleums industri og TechnipFMC tenker jeg på som et oljeserviceselskap. Så må du rette meg hvis jeg tenker feil. Men så har jeg også hørt om flere utrolig spennende prosjekter. Noen som det blir mye av og noen som det ikke blir mye av selv om de skulle. Et av de gamle prosjektene som jeg hørte om var dette fiskeoppdrett på land prosjektet som jeg ble helt forelsket i. Og som jeg synes er ganske lang avstand fra tradisjonell olje og gass services. Også er det dette du gjør nå. Så fortell oss litt om hvordan TechnipFMC tenker og om de nye mulighetene i bærekraft og hvordan dette prosjektet ditt kommer inn der.

 

Marit: TechnipFMC er jo midt oppi en omstilling. Vi har jo vår kjernevirksomhet innenfor å levere anlegg til oljeindustrien. Vi leverer både subsea løsninger ute av kontoret her i Norge. Og vi leverer både store prosessanlegg som kan være på land og som kan være ute på havet. Så vi ser jo både behovet for å være med på energiomstillingen, men også for mulighetene det gir for en bedrift ved å skape ny virksomhet. Så for oss i TechnipFMC så er det en veldig viktig og fin mulighet til å omstille oss rett og slett. Og Deep Purple-prosjektet passet godt inn i strategien til bedriften. Vi er jo egentlig veldig god på å håndtere olje og gass med det utstyret vi leverer. Og det å jobbe med hydrogen har mange paralleller. Det er jo også gass. Så jeg vil si at hydrogen passer veldig godt for et selskap som Technip FMC.

 

Silvija: Og da er vi egentlig ved Deep Purple. Hva er det?

 

Marit: Ja. Deep Purple er både et innovasjonsprosjekt og en systemløsning som vi har jobbet med som en del av prosjektet. Og i Deep Purple så har vi utforsket så mange konseptuelle løsninger for å kombinere havvind og hydrogen teknologier med det formål å kunne levere stabilt og fornybar energi til energiforbrukere i havområdet. Og det første vi har utviklet er en løsning som vil kunne levere strøm til olje og gass installasjoner som en erstatning for bruk av gassturbiner. Og hovedformålet med det er å få ned Co2 utslipp fra olje og gass produksjon. En annen anvendelse av den systemløsningen vi har utviklet er å kunne kombinere havvindparker med offshore hydrogenproduksjon for å kunne møte fremtidens behov for å både elektrifisere energisystemene i verden, men også å kunne levere hydrogen fordi hydrogen ses på som en viktig del av den løsningen for å få til null slipp utslippssystem. Og de teknologiene vi har med oss i verktøykassen vår inn i disse systemløsningene våre er hovedsakelig elektrolyse. Altså produksjon av hydrogen og oksygen fra vann. Og det er brenselcelleteknologi som kan produsere strøm i fra hydrogen. Vi har sett på lager løsninger for hydrogen på havbunnen og alt dette trenger en strømkilde. Og vi ser på at vi kobler dette opp med havvindparker. Det kan være både bunnfast havvind og det kan være flytende havvind.

 

Silvija: Jeg husker at jeg hørte elektrolyse. Det er sånn man splitter vann for å ta ut hydrogenet, ikke sant? Brenselceller? Batterier eller tenker jeg feil?

 

Marit: Brenselceller - prosessen der er i praksis det motsatte av elektrolyse. Man tar oksygen fra lufta og man bruker hydrogen og sånn sett går prosessen på motsatt måte enn det gjør i elektrolyse. Og sånn sett kan man produsere strøm.

 

Silvija: Så det er det man putter inn i hydrogen motorer for eksempel? For å utnytte teknologien.

 

Marit: Ja, har man en hydrogenbil så har den en brenselcelle. For å produsere strøm. Så hydrogenbil er egentlig en el-bil, men den får strømmen sin fra en brenselcelle. Så kan man sammenligne hydrogen lagret med batteri. Det er en energilagrings løsning.

 

Silvija: Men hydrogen lager. Hvordan skal jeg tenke på det? Er det en container med hydrogen eller?

 

Marit: Ja, ute på havet så har jo vi tenkt på mange kreative måter å kunne lagre store mengder energi på. Og det som er fint med hydrogen er at den har nettopp den muligheten at du kan lagre flere tusen megawatt timer med energi. Mener vi da. Og vår løsning er å lagre det trykt satt i høytrykks tanker på havbunnen. Og som en del av utviklingsprosjektet så har vi kommet med mange forskjellige ideer om hvordan dette hydrogenet kunne blitt lagret ute der ute på havet. Eller under vann. Og vi har sett på å omforme det til både flytendegjøring og å putte det inn i metaller. Og vi har sett på mange varianter av trykksatte løsninger. Så foreløpig er vår primærløsning å lagre det trykk satt på ca. 300 til 350 bar i svære trykktanker.

 

Silvija: Jeg kan ikke nok om trykk og sånt, men det høres ut som ganske høyt trykk. Og hydrogen sier kaboom også under vanlige forhold, men så er det kanskje en fordel at det er på havbunn da?

 

Marit: Ja, vi mener at dette kan også være ut ifra et sikkerhetsperspektiv gunstig. Og hvis vi kan også klare å lage hydrogen løsninger som er sikre - om det er over vann eller under vann. Det som er fint under vann er at det er veldig mye plass tilgjengelig. Og sånn sett har du og vanner som uansett - om du får en lekkasje, vil det ikke si bom fordi du har ikke noe oksygen tilgjengelig.

 

Silvija: Nei. Okei. Kan ikke du lære oss litt mer. Det er generelt underskudd på kunnskap om hydrogen og på bruks vilje i Norge. Et av dilemmaene som jeg håper du kan hjelpe oss med å forstå er hvorfor er Norge så lunkne mot hydrogen når det ser ut til å både være kjempepotensiale og enorm etterspørsel fra verden. Vi har forelsket oss i elbiler. Og det blir vi. Eller tradisjonelle elbiler er kanskje det jeg burde si riktig. Men kan du lære meg først forskjellen på grønn hydrogen og blå hydrogen og hvordan sortere vi deres hydrogen. Og hvorfor gjør vi ikke mer av begge deler?

 

Marit: Ja. Blå hydrogen er hydrogen produsert fra naturgass. Vi kaller det ofte for metan reformering. Og hvis du tar vare på Co2 og håndterer Co2en også ved å for eksempel re-injisere i reservoarer. Så får du en nær utslippsfri produksjon. Det er det vi kaller blå hydrogen. Grønn hydrogen er hydrogen produsert ved hjelp av elektrolyse. Og da trenger du vann også trenger du strøm. Det er to helt forskjellige måter å lage hydrogen på, men produktet blir i praksis det samme og kan brukes i de samme verdikjedene.

 

Silvija: Og metangassen får vi rett og slett fra kyr?

 

Marit: Den kommer fra for eksempel feltene i Nordsjøen. Også lurte du jo litt på hvorfor vi ikke har mer av det. Jeg må si at i de fire årene jeg har jobbet med hydrogen så har det skjedd en enormt endring i troen på hydrogen i samfunnet vårt. Fra å være en parentes vil jeg si i energiomsetningen til å bli sett på som et viktig bidrag til å avkarbonisere hele energisektoren. Og her har EU gått foran. Og nå i dette året her så har det kommet et veldig viktig energistrategi fra EU, fra Tyskland, fra Portugal og fra Norge. Også har det vært en del kritikk av den norske. Så dette er jo et politisk litt krevende terreng. Men jeg tror Norge er i ferd med å komme etter. Og jeg ser i dialogen i Norge så er det ikke så viktig å skille på blå og grønn hydrogen, men det er på en måte hvordan hydrogen kan hjelpe Norge - både til å redusere utslipp, men også som jeg er veldig opptatt av, at vi må skape en industri rundt hydrogenet i Norge slik at vi kan eksportere teknologi til resten av verden. For vi kan gjøre to ting samtidig. Vi kan skape arbeidsplasser som er bærekraftige og langsiktige for å erstatte typisk sånn leverandør industri arbeidsplasser som er i vår industri. Men vi kan også levere denne type teknologien slik at andre land kan få ned sine utslipp.

 

Silvija: Og da er det både insentiver til bruk etter hvert, men også infrastruktur. At skal man ha hydrogenbiler så bør vi gjør noe som ligner det vi har gjort for tradisjonelle el-biler. Det bør være lett å ha tilgang til ressursen.

 

Marit: Ja. Og jeg tenker i Norge så har vi kommet veldig langt med el-biler. Og jeg tror ikke vi skal ta opp konkurransen med tanke på hydrogen person bildet primært, men der hydrogen kan spille en rolle og komplementære elbiler er nettopp på tungtransport. På tog. Og der trengs det andre løsninger enn bare det batteridrevne biler. Så der kan hydrogen ha sin største fordel. For den kan bære mer energi med seg enn det som trengs på typisk tung-transport. Og hvis vi klarer å få omstilt den delen av transportnæringen så trengs det også en infrastruktur. Så vil hydrogen person elbiler også dra nytte av det. Men jeg kjører el-bil selv og jeg er helt sikker på at det klarer seg massevis for de aller fleste i Norge. Og det som også gjør at elbiler er greit og fint i Norge er jo fordi vi har grønn energi og lader elbilen med det fra før av. Men det gjelder ikke andre land i verden. Så vi må se på dette med hydrogen som en global løsning. Andre land har ikke nødvendigvis den strøm infrastrukturen som Norge har til å implementere så mange el-biler.

 

Silvija: Og da er vi vel egentlig på dette med at dette er heller ikke en one-man show. Dere har valgt å være med i GCE Ocean Technology. Og slik jeg forstår det også flere andre partnerskap for å realisere dette. Kan du fortelle litt om partnerskapet?

 

Marit: Ja, vi har vært medlem av GCE Ocean Technology i mange år som bedrift. Technip FMC er jo tradisjonelt fra Subsea. Så det falt naturlig for oss. Også var det sånn at dette prosjektet oppstod i dette partnerskapet i dette samarbeidet direkte. Så de representantene fra GCE Technology og to andre klynger var med fra starten av så det var helt naturlig å ha med klyngene. Så jeg kan si litt om partnerne i prosjektet så langt. Nå er vi i fase 2 og Deep Purple og vi har jobbet sammen i 4 år. Så vi havnet hos GCE Ocean Technology. Vi har med også Hub Ocean som  holder til i Florø og som  har sitt fokus området innen maritim og hydrogen. Og vi har med Energy Valley som holder til i Oslo. Så har vi med SINTEF som forskningspartner. Også har jeg lyst til å si at vi er 50% finansiert av forskningsrådet og det har vært avgjørende for å komme hit vi er i dag. SINTEF har lært oss veldig mye om hydrogen og har også bidratt med forskningsutfordringer i prosjektet. Også har TechnipFMC kommet med sin engineering kompetanse og SINTEF med sin kompetanse. Og de klyngene, når det kommer fra tradisjonell olje og plattform virksomhet og skal lære deg er marked så har det vært veldig nyttig og fint å få hjelp av klyngene til å åpne nye dører og til å forstå et nytt marked og skape et nytt nettverk innenfor hydrogen. Så det har vært uvurderlig viktig i utviklingen av prosjektet.

 

Silvija: Jeg synes det er så utrolig hyggelig å høre at dere klarer å engasjere og å koble for å løse en problemstilling. For vi i Norge er utrolig gode på å lage ekstremt gode teknologiske løsninger, men det blir litt for fragmentert. Også er det ofte at man kanskje ikke opplever global skala fordi det kanskje er fragmentert. Men det virker som dere satser på å bruke disse nettverkseffektene på prosjektet.

 

Marit: Ja og jeg tror ikke vi kommer så veldig langt hvis vi ikke samarbeider. Jeg har bare lyst til å nevne i den forbindelse at nå skal vi i gang med fase 3. Nå etablerer vi et nytt prosjekt. Og da inviterer enda flere partnere inn. For vi tror at vi må utfylle hverandre og lære av hverandre. Dette er en reise som jeg tror mange bedrifter innen hydrogen ønsker å gjøre sammen. Så dette er ikke noe one-man-show, dette må vi gjøre sammen. Selv om vi er en stor bedrift så trenger vi…

 

Silvija: Ikke noe one-man og ikke noe one-women heller.

 

Marit: Nei langt ifra.

 

Silvija: Men Marit, da har jeg lyst til å spørre deg. For alle de partnere du nevner er relativt store bedrifter eller institusjoner. Men det finnes kanskje en underskog av spennende gründere. Litt sånn forskere som har brutt ut og skal prøve seg på et eller annet kjempespennende relatert til hydrogen. Hvordan får de tilgang til dere og hvordan får dere tilgang til dem? Er det gjennom klyngene?

 

Marit: Ja. Det kan det for eksempel være. Vi har møtt mange spennende bedrifter gjennom klyngene opp gjennom. Så det er en veldig fin arena til å møte nye bedrifter og mindre bedrifter. Også har jo vi som selskap når vi leverer store prosjekter, så har vi veldig mange underleverandører med oss. Så det er på en måte vår jobbe på. Når vi kommer til prosjekt så jobber vi sammen med leverandører store og små for å få realisert helheten. Så det er vi vant til.

 

Silvija: Veldig bra. Du har bakgrunn som… Det er teknolog man kaller en petroleums mester? Doktorgrad.

 

Marit: Ja.

 

Silvija: Men hva mener du er relevant kunnskap for fremtiden? Hva skal vi lære barna og hva skal vi lære voksne for å kunne henge med i en fremtid hvor sånne ting som Deep Purple blir realiteter?

 

Marit: Ja, det er ikke så lett å svare på, men jeg tenker i det skjæringspunktet som jeg jobber i så ser jeg at det er kjempeviktig å ha team som kan veldig mye forskjellig. Skal du løse sånne komplekse utfordringer som verden står overfor. Det kan være alt fra energi omlegging til covid, til digitalisering - så trengs det mange kunnskaper for at det skal bli en helhet og til virke. Så jeg har på en måte troen på det multidisipline samarbeidet. Men for å få det til så må du ha folk med spesialkompetanse. Det er noe som heter T-kompetanse hvor du har dybdekompetanse i noe og god oversikt. Jeg tror det er viktig med god oversikt også for at du skal fungere godt i hvert fall i et innovasjonsmiljø. Så det er jeg opptatt av når vi har bygd team her og fått alle ombord. At alle har god oversikt over helheten så alle til enhver tid kan jobbe med den felles konteksten.

 

Silvija: Jeg er enig. Jeg tror den T-en er fin som et bilde for jeg tror dybden din gir deg selvtillit og mot kanskje. Mens den bredden gir deg nysgjerrighet og litt ydmykhet, og den kombinasjonen når den anvendes i gode strukturer gjør et veldig fint samarbeid.

 

Marit: Også gir det en trygghet ja som du sier. Man er god på en ting og man er god på mye, men kanskje spesielt på noe også anerkjenner man kanskje at andre er bedre på noe annet også trenger man ikke å være så opptatt av det.

 

Silvija: Nei, nettopp. Jeg spurte deg om det var noe vi kunne lese for å skjønne litt mer av det du holder på med. Og du har ikke gitt meg en peker på hydrogen, og jeg har fortsatt lyst til å spørre deg om det. Men du har gitt meg en peker til Magnus Marsdal, frihetens mødre. Den boken har jeg faktisk ikke lest. Men den har blitt anbefalt av et par andre. Kan du ikke si noen ord om hvorfor denne har fått deg til å reflektere over velferdsstaten?

 

Marit: Ja, den handler jo ikke om hydrogen i det hele tatt. Men jeg fikk utfordringen av hvilken bok jeg har sittet å tenkt på i det siste og det var den. Og det var fordi den var tankevekkende på den måten at dem satte på en måte velferdsstaten… Den fikk meg til å forstå hvor viktig den er for vårt liv i Norge og hvordan vi kan få den tryggheten som innbyggere i Norge og som arbeidstakere, til å utfoldes oss. Og det tenker jeg på mange ganger i det arbeidsfeltet jeg er i. Den tryggheten vi har i arbeidssituasjonen vår gjør at vi tør å utfordre ledelse. Vi tør å komme med nye forslag, dumme forslag, det er ikke farlig. Du mister ikke jobben og du har et sikkerhetsnett som gjør at det går bra. Og jeg tror det gir frihet. Så den boken fikk meg til å tenke at dette er mye viktigere enn jeg har tenkt over før. Også får den deg til å tenke at en del ikke har det så greit i Norge også. Som kanskje ikke har et sånt nettverk likevel da. Så det er noen hull i vårt velferdssystem også. Men jeg tror alt i alt så gjør det at vi får et veldig bra arbeidsliv.

 

Silvija: Jeg husker ikke lenger hvem som har sagt og hvem de har sitert, men det var et nydelig sitat om at velferdsstaten må vi ikke se på som en gave, men et krigsbytte. Den har krevd mye å bygge opp og derfor tror jeg som du sier at man ikke skal ta det for gitt. Det må vi aldri glemme.

 

Marit: Det er sant.

 

Silvija: Men om hydrogen da? Hvor kan jeg lære mer om hydrogen?

 

Marit: Ja. Jeg har ikke noen lærebok på kontoret om hydrogen jeg, men jeg har lært meg mye de siste årene likevel. Men skal jeg si noe generelt så er kan det minste atomet vi har i periodesystemet sånn for å begynne der. Det er grunnstoff vi har veldig mye av i naturen. Men hvis vi tenker på anvendelsen av hydrogen, så er det det man ser nå i energi omstillingen er at hydrogen kan spille en viktig rolle i sektorer det er vanskelig å bruke strøm. Der det er kanskje ikke høy nok temperatur eller det er store volumer som gjør at det rett og slett er vanskelig. Og hydrogen er også en forbindelser som brukes til å lage produkter. Og hvis du kategoriserer hvor hydrogen ser ut til bli brukt i fremtiden og ligger til grunn i markedspotensialet så er det å kunne avkarbonisere kunstgjødselproduksjonen. Der brukes det hydrogen i dag. Den kommer fra naturgass med Co2 utslipp. Så da er det snakk om å bruke ren hydrogen. Den er som innsatsfaktor i stål produksjon. Den kan brukes som en erstatning for naturgass i naturgass nettverket rundt om i Europa. For naturgass nettverket er jo det som gir varme innen husstands boligene. Så uten så store endringer kan vi blande inn hydrogen og sånn sett få effekt også på utslippsreduksjon. Men vi ser også på det å konvertere naturgass nettverk helt til 100% hydrogen for å få null utslipp i den sektoren. Så kan det brukes til kraftproduksjon generelt. Også er det dette med transportsektoren der hydrogen ser ut til å ha sine største fordeler innenfor tungtransport. Og det som er kanskje aller mest fint er at hydrogen kan brukes i maritim sektor. Og der vil jeg si det virker for meg som at Norge ligger lengst frem i verden, mens det har mindre fokus i resten av Europa og i verden.

 

Silvija: Igjen, spennende koblinger i noe vi alltid har vært gode på også finner vi nye ressurser og nye anvendelsesområder. Siste spørsmål er hva var din beste overraskelse fra corona krisen?

 

Marit: Sånn personlig så er det å senke tempoet. Mye roligere hverdag, og veldig mye hyggeligere å være mer sammen med familien. Godt å se i etterkant at vi ikke blir mer uvenner hvert fall. Men på det globale plan så vil jeg jo si… Hvor sårbare vi er og hvor alt omfattende dette påvirker oss. Det er skremmende synes jeg.

 

Silvija: Jeg må innrømme at jeg kjenner meg litt igjen i den beskrivelsen på personlig plan. Det var noe med å bli tvunget til å senke skuldre litt og å senke tempo. Og likevel kunne gjennomføre jobben sin. Vi som jobber mye gjennom digitale kanaler. Det var en god påminnelse på prioriteringer.

 

Marit: Ja, enig i det. Også skal vi være takknemlig for at vi i hvert fall foreløpig er friske. Bli litt mer takknemlig over de viktige tingene.

 

Silvija: Ja, enig. Marit Mork fra TechnipFMC, tusen takk for at du var med oss i Lørn. At du har lært oss om dette utrolig spennende Deep Purple prosjektet deres. Både samarbeids gaven og samarbeids effektene dere oppnår, men også veldig konkret hvordan bærekraft kan brukes som vekstmotor.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online univeristet Lørn.University 

Quiz for Case #C0783

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: