LØRN case C0791 -
LØRN. POLITICS

Per Einar Dybvik

CEO

Startuplab

Nasjonale ringvirkninger av gründer-Norge

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija Seres med CEO i StartupLab, Per Einar Dypvik, som har jobbet i 30 år med teknologisk innovasjon, forskning og entrepenørskap. StartupLab skal hjelpe oppstartselskaper som inkubator, akselerator og investor. I episoden forteller Dypvik at de som ønsker å drive med gründerskap må gå all-in, for gründerskap er ikke noe du bare kan drive med på fritiden.
LØRN case C0791 -
LØRN. POLITICS

Per Einar Dybvik

CEO

Startuplab

Nasjonale ringvirkninger av gründer-Norge

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija Seres med CEO i StartupLab, Per Einar Dypvik, som har jobbet i 30 år med teknologisk innovasjon, forskning og entrepenørskap. StartupLab skal hjelpe oppstartselskaper som inkubator, akselerator og investor. I episoden forteller Dypvik at de som ønsker å drive med gründerskap må gå all-in, for gründerskap er ikke noe du bare kan drive med på fritiden.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

39 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner


SS: Hei og velkommen til Lørn teknologipolitikk. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Per Einar Dybvik som er den nye lederen i StartupLab. Velkommen Per Einar.

PD: Tusen, tusen takk.

SS: Du vi har vært gode venner lenge. StartupLab er my second home på en måte. Utrolig gøy å gå rundt lokalene deres og ikke bare observere de kjempekule 90 bedrifter som etter hvert vokser opp der, men også suge til seg den ekstreme viljen og energien. Og det vi skal snakke om i dag Per Einar er egentlig viktigheten av startups for Norges fremtidige innovasjonsevne som en del av denne teknologipolitikk serien. Hørs det bra ut?

PD: Ja, jeg gleder meg veldig. Nå har jeg sett dere i StartupLab spille inn masse podcaster hos oss så her gleder jeg meg egentlig til å komme hit. Så tusen takk Silvija.

SS: Ja, vi har brukt dere som vårt fysiske studio og det er kommet… Flere hundre personer egentlig innom som en del av dette samarbeidet. Og det var veldig kult. Vi begynner alltid med å spørre folk om hvem de er og hvorfor de har verdens kuleste jobb. Så kanskje vi kan starte der med deg også?

PD: Akkurat nå må jeg jo si at jeg har verdens kuleste jobb. Hatt den midlertidig i noen måneder, men fikk jo den permanent for et par uker siden så det synes jeg var både utrolig inspirerende også er det jo med litt ydmykhet og for det ansvaret som hviler på en. Men jeg har jo følelsen av at jeg ordentlig har jobbet i StartupLab hele mitt liv. Og når jeg nå for lov til å ta lederskapet her så er jo det noe som på mange måter kanskje bare er kronen på verket i forhold til en veldig lang forskning og innovasjonsentreprenør karriere. Så hele mitt liv har jeg jobbet med disse tingene fra jeg startet på forskningsavdelingen i 1989 som var min første jobb.

SS: Ja. Men du fortell, du har en bachelor of science fra Manchester. Det er noe IT eller hva slags fokus var det?

PD: Det er ganske sånn akademisk teoretisk datafag som det var på midten av 80-tallet. Så det var ikke så mye internett der. Man skulle jo lage sine egne datamaskiner, egne programmeringsspråk. Så det var litt sånn grunnleggende, men likevel veldig teoretisk tilnærming. jeg har alltid vært litt praktisk i ting, så jeg likte helst å programmere.

SS: Ja. Men så jobbet du som du sier som forsker en stund. Var du også i investor miljøet før StartupLab?

PD: Du tenker i investeringsmiljøet - jeg har aldri hatt noe… Så det å komme inn i StartupLab og omgi seg med mennesker og miljøs om man aldri har gjort før som kommer med kapital og investering er jo på mange måter det som har vært litt sånn nytt og inspirerende å oppleve gründere som må forholde seg til investorer, der jeg stort sett har startet opp nye selskaper, men gjerne ut ifra næringslivet og litt tryggere rammer, da.

SS: Ja. Spennende. Si litt også om StartupLab. Folk har hørt om det, folk har sett logoen og bilder, men jeg tror ikke folk skjønner hvor stort det har blitt.

PD: StartuLabs ble jo startet i 2012, og jeg kom jo inn her i 2014 og da hadde jeg vært med på å starte å lede musikktjenesten Wimp. Og har alltid jobbet med entreprenørskap-oppstart, men jeg hadde aldri grep om disse co-working space og inkubatorer. Hadde liksom ikke noe forhold til det. Så det å komme inn i StartupLab og oppleve så mange mennesker som satt sammen, så er jo det litt av konseptet. Det å samle mennesker som sitter i samme båt. Men StartupLab er jo ikke et co-working space. Det er et sted hvor du kommer for å hjelp av det store teamet som vi er. Vi er jo nå blitt 20 mennesker i StartupLab og to kontorer. Hovedkontoret her i Oslo med tre og et halvt tusen kvadratmeter. Nesten hundre selskaper. Også har vi et lite kontor som vi etablerte for et år siden i Bergen. 3 ansatte og nå etter hvert 15 startups. Men det er jo tilbudet som vi jobber med. Det å hjelpe gründerne også i tillegg handler det veldig mye om å skape en arena, koblinger, et nettverk som hjelper gründerne i en veldig tidlig fase. Så gründerne som kommer til StarupLab selekterer vi ut. Så ca. 10-12 prosent som søker kommer inn her. Det skal være teknologitunge, det skal være selskaper som er produkt og ikke konsulent. Det skal være selskaper som har et internasjonalt potensiale. Det er kriteriene. Så er det på en måte vår oppgave å prøve å akselere og prøve å forsterke den tidlige fasen de første 12-24 månedene. Hvor vi prøver å dytte på ekstra med kompetanse, kapital, og den hjelpen som vi kan bidra med. Inkludert da koblingen til næringslivet.

SS: Noe av det som jeg synes er veldig sterk hos dere er koblingen til tidligere vellykkede gründere. Også gjennom dere fond som er forundres fond hvor jeg også er deltaker. Også synes jeg fokus på salgbar teknologi er også veldig spennende. For Norge, min diagnose er veldig god på å lage teknologi, men det er noe med å få markedsført det globalt og solgt det globalt som vi ofte ikke er så gode på. Og der har dere hatt flere ekstremt vellykkede caser.

PD: Vi liker jo å se på oss som et sted for teknologitunge selskaper som kommer ut fra industri, ingeniør orienterte gründere. Mange av gründerene kommer ut av forskningsmiljøer. Spesielt SINTEF. Det betyr at det er ikke på fag vi kan hjelpe gründerne, men det er kommersialiserings-reisen. Det betyr at veldig mange av de menneskene som vi har rundt oss som er menneskene i fonder vårt er stort sett tidligere serie gründere eller mennesker som bryr seg om neste generasjon gründere. Og bringer mennesker som også har kommersialiserings kompetanse. Så det er det nettverket vi hele tiden prøver å stimulere til og hjelpe gründerne med nettopp den kommersialiseringen da. Så ser vi gjerne etter gründere som egner seg. Som passer inn i den rollen vi ser også.

SS: Så, noe av det som er veldig bra hos dere er dette fokuset dere har på salgbar og skalerbar tech? Deep tech, da. Og du selv sier at det er litt vanskelig å formidle i Norge, kanskje. Men det er riktig at noen startups er viktigere enn andre for Norges fremtid. Kan ikke du forklare det litt.

PD: Man skal jo ikke på en annen måte legge begrensinger, eller at man skal prioritere eller endre. Mange har lyst til å bli gründere og gjør det på mange fronter. Lager restauranter og andre lager tjenester som nettbutikker. I StartupLabs fokuserer vi på det teknologitunge. Noen som har lengre reise kanskje, men definitivt eksport potensiale. Og en annen ting er at det er ikke alle som er gründere som burde blitt gründere. Så vi har jo gjort initiativet for å få folk til å joine start-ups som et initiativ som vi har. Joine en startup. Hvis du har lyst til å bli gründer så behøver du ikke å komme med din egen ide, men bare komme å bli en del av miljøet. Og det tror jeg veldig på. Vi må inspirere folk til å bli en del av gründermiljøet, men det er klart at det er stor forskjell på gründere som lager et eller annet som åpenbart dekker et lokalt behov, men i forhold til de selskapene som virkelig har potensiale internasjonalt, skape arbeidsplasser og store verdier for Norge, så tror jeg virkemiddel apparatet hvert fall er relativt godt egnet til det. Men jeg synes jo at start-up landskapet i mange sammenhenger blir litt mye show. Litt mye sirkus.

SS: Jeg er enig. Det blir litt mye sånn fashion gründerksap. Med det mener jeg at alle tror de blir en Aksel Lund Svindal. Det er et eller annet med at vi må være ærlig om utrolig brutalt det startup-livet egentlig er. Og at akkurat som t du skal ikke bli kunstner hvis du ikke klarer å leve uten å være kunstner, så burde du ikke bli en startuper, en entreprenør uten å ikke kunne leve uten å ha prøvd ut den ideen din, og at det har kostet deg 2 eller 3 eller 5 år av livet ditt. Og at det er helt ok. Folk hører om de enhjørninger, de hører om de som klarer å komme i mål. Det er det veldig få av. Men det betyr ikke at ikke alle de andre burde ha blitt det og det er kjempeviktig at alle prøver seg. Noen blir det først etter 10 år og noen blir det først etter 15 år. Så jeg tenker at det er også veldig spennende hvor vi har disse sessionene i StartupLab hvor man også snakker om sine fuckups på godt Silicon Valley uttrykk. Det er viktig å lære av andres feil også.

PD: Og det er på en måte det vi prøver å gjøre. Vi er jo mentorer og følger opp alle selskapene her. Etter hvert så lærer man jo seg litt om hva som skal til og vår oppgave er å prøve å dele den kunnskapen vi har. Få mennesker til å møtes og dele sine erfaringer. Dele sine kontakter. Så det å komme i StartupLab er en veldig sånn heie-på kultur. Gründerne heier på hverandre. Nettverket rundt heier på deg. Og det tror jeg vi trenger. Også er du inne på det der med at det er jo sånn at gründerskapet er ikke noe bredde idrett. Det er veldig elitistisk. Og den eneste måten å få frem virkelig vekstkraft i bedrifter så handler det om å dyrke frem de enerne. Det er liksom ikke på samme måte om idretten. Et rom for hobby prosjekter. Skal du lykkes må du gå all in. Du kan ikke drive gründerkap på fritiden.

SS: Bra. Du snakker om at dere er teknologitunge i fokus. Det er mye data, mye fysikk, mye kjemi. Mange av selskapene deres. Sånn som Remarkeble for eksempel som er dette fantastiske skrivebrettet. Det er veldig mye kul kjemi i den skjermen deres, men det er også mye kul fysikk og brukerinterface og data prosessering og alt mulig. Hvordan skal vi utdanne folk så de skal være gode gründere og gode innovatører? Hva mener du er relevant kunnskap for fremtiden?

PD: Jeg tror jeg er enig med de fleste som sier at vi må fremdyrke mer realfag. Jeg skjønner at det kan være i mange sammenhenger litt nørdete og sånne ting. Men begreper som revenge of the nerds også. Jeg tror jo at det er viktig. Man tenker på etterutdanning og det er mange mennesker der som også trenger påfyll for å takle de teknologiskiftene som skjer. Hvis du hadde spurt meg hva jeg ville ha satset på som har studert datateknologi så vet jeg at jeg ville ha valgt meg mer matematikk. Mer statistikk. Kombinert med programmering. Og det synes jeg mange av utdanningsinstitusjonene er for dårlig på i universitetsnivå. Å klare å kombinere de fagene. Men jeg skulle ønske jeg hadde enda mer talenter innenfor litt mer matematikk, kjemi og andre. Fysikk. Men jeg tror det begrenset seg. Jeg er en utålmodig person, så jeg likte veldig programmering.

SS: Det er veldig tilfredsstillende å kunne bygge noe så fort og se det funke og se det bli så stort etter hvert. Det tror jeg ikke folk som har programmert klarer å forestille seg, og det burde vi bruke mer som et salgsargument for alle som skal lære seg å programmere nå. Men jeg har lyst til å spørre deg om noe mer, for jeg er helt ærlig - vi trenger mer base i realfag og vi trenger mer tverrfaglighet. Da med spesiell fokus tror jeg på matematikk og statistikk, og det har mye med bruk av kunstig intelligens å gjøre. For å forstå hvordan det funker så hjelper det å forstå sannsynlighet og statistikk. Men jeg tenker at de som kan teknologi trenger å lære seg også litt mer om samfunnseffekter av sin teknologi. Og der er det også veldig spennende enda dypere tverrfaglig muligheter. Med for eksempel de gode nerdene som dere har og dyrker videre på StartupLab. Og alle disse samfunnsviterne som skal mene noe om vår politikk og våre partiprogrammer uten å skjønne alt det dere koker sammen i StartupLab. Og hvordan får vi det til.

PD: Jeg tror det er viktig. Nå har jeg jobbet i techbransjen i 30 år, så er det slik at mye var science fiction for 30 år siden. Jeg synes ting går veldig fort. Jeg blir mer og mer bekymret hvis vi ikke på mange måter blir mer bevisste på hvordan vi påvirker samfunnet vårt og enkeltindivider. Og jeg synes noe som er grunnleggende er etikken rundt det. Vi har hatt noen deep neural network-kurs sammen med forskere her på universitetet og SINTEF og sånne ting. Og da har det alltid vært obligatorisk i de 9 ukene hvor avslutningskurset handler om etikken. Det å forstå du som en programmerer som en skaper av løsninger. At du må forstå hvilken makt du som person også har. Og jeg tror at vi kunne unngått mange av de litt cambridge analytica og andre caser hvis man hadde hatt folk som hadde skjønt litt mer makt og konsekvenser de egentlig kan være med på å starte. Så jeg tror den biten er litt sånn grunnleggende. At det krever en forståelse fra veldig små. Det krever noe oppdragelsen og det trengs noe i utdanning. Du er inne på det å hjelpe politikere og samfunnsvitere, at de også kommer tettere på de menneskene som jobber, la oss si innenfor informatikk eller statistikk eller de nye fagene. For jeg tror de både er med på å berike løsningen, teknologien - men de vil også lære mye av det de sikkert skal gå inn i sine karrierer med å være politikere og samfunnsvitere på en måte.

SS: Jeg foreslår Per Einar et nytt prosjekt for oss. At vi lager treveis safari. Hvor teknologene deres går på et lite safari egentlig på Stortinget. Og kanskje i et par sånne ordentlige industrielle bedrifter og prøver å skjønne hvor skoen trykker der. Og at politikerne kommer litt mer på safari også til dere. Det er noen som har gjort det. Og det er noen som går masse på sånne verft safari og sånt. Men jeg tenker at man må få med seg begge sider av saken. Den veldig teknologiske og den veldig industrielle. Og at man nesten kommer med en sånn bestillingsliste med det vi er bekymret for når man kommer på besøk. Sånn at man kan begynne å tenke på det. For jeg tror det er tre forskjellige måter å tenke om verden på. Og hvis vi ikke tvinger disse folka sammen, så blir det vanskelig. Dere har noen veldig spennende prosjekter på den type tverrsektoriell partnerskap. Og det mener jeg dette bedrift programmet deres er veldig kult. Og der har dere laget to klynger. En på transport og mobilitet. Og en for industriell produksjon og 3D printing og sånt. Eller det er tre klynger faktisk. Og det er en med big data også ikke sant? Hvor de store og de små eller de hyperteknologiske og de hypermarkedsmessige skal møtes. Men de burde dra inn politikerne også.

PD: Jeg er helt enig. Dørene våre står åpne også for politikere, enten de kommer i delegasjoner eller om det kommer noen stortingspolitikere. Kommer av litt sånn egen interesse for å forstå mer.

SS: Men Per Einar, vi må bli bedre på å selge det der. Hvorfor er det spennende for en politiker å komme til StartupLab? Hva lærer de der?

PD: Vi har jo hatt nye politikere og noen bruker jo det som en arena for å legge frem en stortingsmelding som Nikolai Astrup gjorde tidligere. Det er noe symbolsk i det også i forhold til å få offentlige virksomheter til å forstå betydningen og potensiale i det å jobbe med oppstartselskaper. Men jeg tror også at personene som sådan, også trenger litt den det å se mulighetene for verdiskapning som ligger i å bruke disse fantastiske talentfulle menneskene. Også tror jeg du lærer ganske mye om.. Kommer du til startupene så får du et lite blikk inn i en glasskule og får liksom et perspektiv inn i fremtiden hva som er mulig. Jeg tror av og til at politikere kan ha godt av å bruke litt mer tid på en sånn arena hvor du får mer nærhet til teknologien og ikke minst hvordan de menneskene som jobber med det.

SS: Jeg bare tenker litt sånn pengemessig også. En ting av de ti største selskap i verden så er 9 den type selskap som det driver og dyrker frem. Både i Kina og USA disse her softwareplattform-selskaper. Og Norge har egentlig på deep tech kanskje en internasjonal fordel så vi kunne hatt selskaper som blir om ikke akkurat like store, i hvert fall i aggregat like spennende. Også har jeg lest også at hvis man hadde puttet sine penger i de fem store plattform dataselskaper da korona startet, så ville man for en måned siden fått en økning på 76% på de pengene. Så mens hele verden går i minus. Alle lands BNPer, vi har ikke hatt et så dårlig år siden andre verdenskrig - så går dataselskaper i ekstremt pluss. Og jeg tror det å forstå som du sier verdiskapningspotensiale, Norges unike muligheter - de må se noen konkrete eksempler. Også må de skjønne hvor lang reise det er, men også hvor mange gode hjelpere man må ha. Og hva reguleringen kan gjøre for å hjelpe til. Og der har jeg lyst til å spørre deg to ting. Det ene er kan du gi oss et par konkrete eksempler på noen sånne selskaper hvor Norge viser internasjonale muskler fra dere. Jeg vet det er vanskelig å plukke, men jeg vil invitere deg til å snakke om 2-3. Så lurer jeg på hvilken regulering som kunne hjulpet dere til å innovere enda bredere og enda raskere?

PD: Nei, altså man snakker jo veldig ofte om at vi må bygge på der vi har en sterk industri. Det er olje og gass, det er marin, det er hav. Og det skal vi gjøre. Men jeg tror jo også at vi må være veldig ydmyke og åpne for at det er veldig mange andre områder vi kan bygge oss sterke. Telenor er jo et eksempel på de internasjonale. De bygger jo ikke da på en eller annen industri. Det er helt nytt og Telenor Norge hadde noen fortrinn i forhold til topologien og i forhold til at vi trengte mobilteknologi. Det har banet vei for et internasjonalt selskap som er store i dag innenfor Telecom. Schibsted med Adevinta rubrikk er blitt en gigant innenfor rubrikkmarkedet. Kan hende at det blir en ny plattform på lik linje med Amazon eller noe. Men jeg bare viser at vi har muligheter også innenfor områder som vi tradisjonelt ikke har vært sterke på. Også må andre klare å fremdyrke de initiativene. Og når du skal begynne å snakke om startuper så ser jo vi sånn som Kahoot også. Hvor kommer det fra? Det var jo ikke noe vi var sterke på. Vi ha Pexip, vi har Huddly som har vært en del av StartupLab og som nå på mange måter gjør det ekstremt bra. Så det oppstår jo noen muligheter og det å gripe de mulighetene i en tidlig fase, og der er jeg litt opptatt av at politikere må kunne klare å bidra med næringspolitikk som følger av ganske politisk aggressive grep. Og ta et eksempel er når vi innfører subsidier eller avgifter på elbiler for eksempel, så har vi jo dratt frem en atferd i Norge som er helt unikt internasjonalt. De kommer fra hele verden for å oppleve elbilmarkedet. Kanskje vi ikke skal lage elbiler selv om jeg kunne drømt om at Think hadde overlevd den transaksjonen, men alt det som kommer som et konsekvent av vi har en tradisjon av elbiler som ingen andre så oppstår det utfordringer som en effekt av det. Og hvis vi hadde klart å mobilisere en kraft da. En næringspolitikk som fulgte opp om de politiske grepene, og jeg tror vi kan gjøre det innenfor en slags grønn energi. Grønn omstilling. Der er vi aggressive. Jeg tror vi kommer til å ha politikere som går helt i front internasjonalt. Men da må vi ha en næringspolitikk som følger opp om de tingene. For der har vi bare et tidsvindu som er veldig kort før alle andre i markedet tar oss igjen også.

SS: Jeg tror det du snakker om er egentlig en aktiv og grønn næringspolitikk som er litt sånn selvbevisst på hva vi klarer å levere kanskje raskere enn andre.

PD: Jeg tror jo at - ta lav infrastruktur, vi har jo noen eksempler. Vi har Easy, vi har Septik, vi har Neska som sitter her. Vi har en del selskaper som dukker opp nå i kjølvannet av at vi trenger lav infrastruktur. Også kommer Tyskland og Merkel og sier at vi skal ha en million ladeplasser i Tyskland i de neste årene. Jeg bare tenker Norge burde vært verdens største leverandør av alt som har med lading til alt som har med transport å gjøre. Det burde jo være som kongstanker, noe som politikerne som har sagt at den kampen skal vi vinne. Men problemet er jo at vi har jo ikke noe stor industri. Vi har jo ikke noe elektronikk eller noe sånn type mer selskaper som er store nok til å dra det ut. Men da trenger vi ekstra hjelpemidler for å kunne skape den energien, da. Så akkurat innenfor mobilitet. Det var jo også bakgrunnen for at vi dro i gang dette mobility lab. Vi må utnytte de mulighetene som vi så kunne oppstå som en konsekvens av den aggressive elbil politikken vi hadde i Norge.

SS: Så en ting er å se det store potensiale. En annen ting som jeg har lyst til å spørre deg Per Einar. Jeg spurte deg om det er noen spennende dilemmaer du ser for deg. Og du sier at etter 30 år med utvikling og konstruktiv satsning i teknologi så er du også mer og mer bevisst på de store farene. Hvis ikke vi kan etikk og hvis ikke… Det du snakket om i forhold til nevrale nett, men også generelt tenker jeg. Og hvordan kan vi ha en dialog med politikere hvor vi hjelper dem å forstå fallgruvene uten at det betyr at da må vi bare stoppe det? Jeg husker for sikkert 40 år siden når internett først kom til Norge. Så var det en av våre ledende politikere da som åpnet. Jeg lurer på om det var i begynnelsen av Oslo nett. Så var det noen som spurte “ja, men er du klar over hvor stor del av internettet som brukes til sånne ting som porno og kriminell aktivitet”, jamen da får vi bare forby det. Og så enkelt er det ikke. Vi kan ikke bare forby det, og vi kan ikke bare stoppe det. Men vi må styre det. Og hvordan kan vi ha en god samtale på hvordan styrer vi det positivt?

PD: Når jeg var på forskningsavdelingen så jobbet jo vi med internett. Og vi kom over webteknologi, og da var vi et miljø med de som ble Operagründeren og jeg var prosjektlederen for det da. Og jeg var redaktør for den første norske internettkatalogen som heter Nordweb. Det var 7 linker da. Det var stort sett de andre universitetene og sånne ting da. Så hadde vi laget en egen side som skulle vise hva tror vi dette kommer, sånn helt uskyldig dame bilder som var ute bare for å illustrere det. Da fikk vi fra de andre universitetene at “du må ikke legge ut sånne ting, folk kommer til å nekte at vi skal utvikle webben videre”, ikke sant. Så de var redd for foundingen og hva folk skulle tro om denne webteknologien. Men jeg tror det er viktig. Og jeg ser sånn på meg selv også. Nå har jeg jo litt eldre barn også. Men jeg bare tenker at alle de menneskene som våre barn og de som vokser opp omgir seg med må jo være en sånn bevissthet som ikke er av politikere, men vi som foreldre som må skjønne konsekvenser og være litt sånn kritisk. Vi må snakke med barna om disse tingene. Lærere må også forstå disse tingene. Men der vi har lærere som sikkert nå har nok med å forstå teknologien selv, og få en pc og iPader til å virke. Men jeg tror det å snakke om det å synliggjøre det fra de er små til de som også bestemmer og setter politikk og de som former utdanningsstrategi. Oppvekstpolitikken. Jeg tror det er kjempeviktig. Jeg har en følelse av at skal vi bevare det gode samfunnet som vi lever i også så er du nødt til å liksom tenke mye på det og snakke mye om det. Å få politikerne til å virkelig skjønne hva dette innebærer.

SS: Jeg tenker at det å få folk til å forstå at alle nye ting, alle nye teknologier kommer med positive sider som vi trenger. Men også med negative sider som vi må være bevisst på å lage en nærmest ny regulering og ny etikk for. Og dette må skje fort. Vi har ikke tid til å vente i ti år på nok forskningsresultater på iPader i barnas hender før vi kan begynne å utvikle en ny skolepedagogikk, da. Så det blir veldig spennende på lean regulering og lean offentlig utvikling rundt disse tingene.

PD: Jeg tror det irriterer meg at politikere er så opptatt av at man skal ha rett når man skal sette i gang ting, så skal ting være rett. Det skal være gjennomtenkt. Det er liksom lite aksept for å feile. Da har man på en måte gjort noe galt og opposisjonen kommer og tar deg fordi du sa noe galt og valgte en feil strategi. Men det å få det offentlige og politikere til å forstå at nei, det der handler om å prøve. Det er viktigere at vi er på ballen tidlig. Tester ut og prøver. Og da tenker jeg sånn, okei - el sparkesykler i byen, ja. Dette er et stort eksperiment. Det er liksom ikke sånn at nå skal vi snu oss og så elsykkel skam som det første. Dette er eksperimentelt, og da må på en måte politikere og alle andre kommunisere det. Vi skal være en innovasjon nasjon. Vi skal ha en innovativ by. Og da krever det å tørre å prøve og feile og innrømme feilene. Men politikere har problemer med å innrømme feil, og der tror jeg politikere burde komme til StartupLab og andre gründermiljøer for å lære akkurat den fail fast og innrøm det. Så lær av det.

SS: Vet du hva, jeg tror du kom borti noe som er ganske spennende innovasjon i politikk. For akkurat det med å prioritere noe bort er man redd for å miste velgere. Men enda mer mister man velgere hvis man innrømmer at man har gjort noe feil. Nå skal jeg ikke gå inn i konkrete saker hvor noen har gjort feil for noen år siden. Men det må være grenser for på hvor mange ganger man må si at det var dumt, det var feil og nå går vi videre. Og jeg tenker alle vi som har sett omstillingstider og det betyr alle vi voksne og barn egentlig, for vi lever i omstillingstider, vet at man gjør feil. Også det som er viktig er at man lærer av de feilene og at man gjør verden bedre som konsekvens av det. Nå ble jeg varm merker jeg. Men det er veldig viktig del av gründerskapet. Vi snakket om pivot ting, og de ter ikke skam å endre retning. Det betyr bare at man har skjønt litt mer om verden.

PD: Og etter å ha jobbet med så mange hundre gründere så er det en ting man skal være standhaftig og iherdig, men hvis du slutter å høre og hvis du er alt for prinsippfast så feiler du. Du må ha ører. Du må respondere til det omgivelsene dine forteller deg. Det hva kundene dine forteller deg. Hvis du tror det er viktig for deg å klare ett år etter du lanserer å gjøre det du egentlig presenterte i din første pitch så har du feilet. Alle selskaper er nødt til å pivotere. Hvert fall for den type selskaper som vi jobber med, som alle er egentlig på nybrott hele tiden. Og det handler om egenskapene av å kunne navigere. Og jeg tror overført i politisk sammenheng så vet vi at vi er ute i ukjent terreng. Da er man nødt til å eksperimentere, for det er den viktigste læringen du tar med deg tilbake. Den læringen av de feilene du gjør og helst ikke gjøre de flere ganger.

SS: Men du, nå er vi ute på tid og jeg må spørre deg to spørsmål til. Så vi tar det litt fort. Det første spørsmålet mitt er beste overraskelse fra covid-19, og der har du hvert fall 4 selskaper som har økt i verdsetting tenker jeg 10 ganger i løpet av de siste månedene. Og det er Ordr, Confere, Globus og Huddly. Kan ikke du bare si kort hva de gjør. Også går vi til siste spørsmål.

PD: Ordr er jo da et selskap som lager en betalingsløsning som da er kontaktløs. Komme på en servering og du kan forhåndsbestille ølen i baren og betale ved bordet uten at man må ha vært nær noen som har kommet med et apparat. Også kom korona også stenger jo hele markedet deres ned over natten. Og da tenker vi også at dette går til helvete da, også går det noen uker også begynner man å gradvis å gjenåpne også tar det fullstendig av hvor alle i utelivsbransjen skal ha nettopp sånn type løsninger som Ordr leverer. Og nå er utfordringen flyttet seg til hvordan bygger de team, hvordan skalerer de. Hva er vårt neste marked. Det er en stemning og en utfordring for det selskapet over natta. Og samme var det med Confere også som var innom StartupLab rett før korona og slet litt med å få fastlege til å ta i bruk en videokonsultasjonstjeneste. Litt konservativ bransje og så kommer korona, og så skal jo alle fastleger da ha selvsagt en videokonferanse eller en videokonsultasjonstjeneste, og så har det eksplodert og så er deres utfordring det å kunne levere ikke bare i Norge, men også ekspandere internasjonalt fordi de har en løsning som egner seg nettopp for det markedet. Og jeg nevner da også Globus AI som lager bemanningsløsninger spesielt rundt helsevesenet. Og når da plutselig helsevesenet står der med masse helsearbeidere i karantene og mange utfordringer for å mobilisere så var Globus AI der med en løsning for å kunne rekruttere, men også hjelpe til med - de bruker en maskinlæring for å få en optimal bemanningsplan for helsearbeidere som er ganske komplekse algoritmer med masse parametere som det skal styres etter. Og det siste du nevnte er Huddly som på den bølgen om videokonferanse tjenester. Nå så jeg at Zoom USA hadde levert helt fantastiske tall. Vi vet at Pexip i Norge har levert bra tall. Og Huddly er jo et selskap som ligger i nettopp den bølgen. De har laget et superavansert kamera med gründere som nettopp kommer i fra industrien. Det var jo de flinkeste ingeniørene fra Tandberg Cisco som bare fant ut at når ikke mitt selskap ønsker å gjøre dette, så gjør vi det selv. Også har det vært en lang reise for de også, men fra 2013 frem til nå så har det jo skapt noe som er helt unikt hvor de får stor anerkjennelse internasjonalt fra Google og andre.

SS: Siste spørsmålet mitt er alltid om du har et livsmotto og det har jeg begynt å endre nå til om du har et krisemotto. Når det er vanskelig, hva pleier du å si for å komme videre?

PD: Jeg er vel ikke noe sånn flink med motto greier, men når du utfordret meg så… Måtte jeg bare tenke litt sånn Churchill for han har jo mange. Du kan si hva du vil med Churchill, men han har vært fall utrolig mange sitater. “if you are going through hell, keep going” og jeg opplever jo det i hverdagen min at det å jobbe med gründere, noen har jo tøffe tak. Det er jo ikke bare på grunn av korona, men det er det å bygge selskap. De får ikke founding, og de sliter med å finne rette product market fit som vi kaller det. Og det er alltid noen utfordringer. Og det å klare å opprettholde den energien og fokuset og troen på at man bare klarer å komme seg gjennom dette så blir det bedre på den andre siden. Det er dødsviktig i den jobben vi har da. Å hjelpe gründere med det. Og min kollega Lauga har nå dratt i gang et program sammen med Lifekiz, det er sånn psykologitjenester vi har nå begynt å tilby alle gründerne våre og det er jo på mange måter noe vi har sett behovet for. Ikke bare på grunn av korona, men det å være grunder kan være en utrolig ensom reise for han som er sjefen. Og det er også stor risiko. Det er mange bekymringer som følger med den jobben.

SS: Just keep going. Per Einar Dybvik. Tusen takk for en veldig inspirernde samtale her i teknologipolitikk med Lørn.

PD: Tusen takk for at jeg fikk komme.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte ttil denne podcasten på vårt online univeristet Lørn.University



Hvem er du, personlig og faglig?

Betrakter meg selv som innovatør, men litt risikoavers. Trigges av ny teknologi og hva det kan brukes til.

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

StartupLab hjelpe oppstartselskaper som inkubator, akselerator og investor.

Hva bør jeg lære fra deg?

Jeg tror ikke du lærer av dette, men jeg trenger at folk rundt oss må lære seg at gründere finnes i alle former og fasonger, men at noen er startups er viktigere enn andre for at Norge skal lykkes med å skape mange nye arbeidsplasser, skape eksportinntekter og bidra til omstilling.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Mange ting, men hvis jeg skulle studert på nytt ville jeg tatt en kombinasjon av matematikk, statistikk og programmering.

Noen interessante nye dilemmaer?

Etter 30 år med teknologisk innovasjon, forskning og entreprenørskap er jeg blitt litt mer bekymret for uheldige konsekvenser teknologi kan få for vårt samfunn hvis vi ikke er litt mer bevisst i våre holdninger, oppdragelse, undervisning og politikk.

Hvem inspirerer deg?

Mennesker som er ydmyke og lyttende, men samtidig uredde og litt bull. Her i Norge: Magnus Wanberg i ReMarkable & Karl Munthe-Kaas i Kolonial.

Noe anbefalt lesing eller seing, så vi kan lære mer?

Explained på Netflix lærer meg litt om mange ting som jeg normalt sett ikke interesserer meg for som er en fin måte å få litt andre perspektiver.

Norges unike posisjon og muligheter – nasjonal selvstyring m/ fokus vs globale forretningsmodeller?

Norge har unike muligheter på ryggen av en sterk kompetanseindustri og endringsvillige politikere.

Ditt viktigste prosjekt det siste året?

Prosjektet mitt det siste året og siste årene har vært å få til enda bedre samarbeid mellom startups og det etablerte næringslivet, og det siste året har mye fokus handlet om å få på plass en større satsing innenfor grønn energi

Har Norge noen unike muligheter?

Norge har mange muligheter innenfor flere sektorer, men jeg tror at Norge mange muligheter fordi vi kan teste ut ting i storskala i et lite land hvor innbyggerne adopterer teknologi raskt, er kunnskapsrike, tillitsfulle og hvor vi kan skape godt samspill mellom offentlig og privat virksomhet.

Beste overraskelse fra Covid-19?

At så mange selskaper i StartupLab klarer seg veldig godt i krisen og et oppsving eks. Ordr, Conferer, Globus.ai, Huddly.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Bærekraft i en miljø og klimaperspektiv: Tror vi har helt unike muligheter med mange unge kunnskapsrike mennesker som med hjelpe av grønne offentlige innkjøp og et endringsvillig etablert næringsliv kan bidra til å skape store eksportinntekter og norske arbeidsplasser.

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

Har ingen, men det må vel bli noe Churchillsk som If you’re going through hell, keep going.

Per Einar Dybvik
CEO
Startuplab
CASE ID: C0791
TEMA: DIGITAL ETHICS AND POLITICS
DATE : 200901
DURATION : 39 min
LITERATURE:
Explained på Netflix lærer meg litt om mange ting som jeg normalt sett ikke interesserer meg for som er en fin måte å få litt andre perspektiver.
YOU WILL LØRN ABOUT:
Data som nasjonal ressursNorges unike posisjon og muligheter Gründerskap Teknologisk utvikling av samfunnet
QUOTE
"Etter 30 år med teknologisk innovasjon, forskning og entreprenørskap er jeg blitt litt mer bekymret for uheldige konsekvenser teknologi kan få for vårt samfunn hvis vi ikke er litt mer bevisst i våre holdninger, oppdragelse, undervisning og politikk"
More Cases in topic of DIGITAL ETHICS AND POLITICS
#C0061
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Radical Markets

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Store ting som skjer på små steder

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Omstilling og innovasjon i praksis

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben