LØRN case C0797 -
LØRN. POLITICS

Erik Kollerud

Leder

YS

Betydningen av partssamarbeidet

I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med leder av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Erik Kollerud. Erik er utdannet ambulansearbeider, og forteller om reisen fra ambulanseyrket, til lokal tillitsvalg og i dag som leder av YS. De snakker også om teknologiløsninger, og kompetanseutvikling som virkemiddel.
LØRN case C0797 -
LØRN. POLITICS

Erik Kollerud

Leder

YS

Betydningen av partssamarbeidet

I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med leder av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Erik Kollerud. Erik er utdannet ambulansearbeider, og forteller om reisen fra ambulanseyrket, til lokal tillitsvalg og i dag som leder av YS. De snakker også om teknologiløsninger, og kompetanseutvikling som virkemiddel.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

35 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

 

SS: Hei, og velkommen til teknologipolitikk med Lørn. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Erik Kollerud som er leder av YS, altså Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Hei.

EK: Hei, hei.

SS: Erik, vi har drodlet sammen før om livslang læring og de nye jobbene, og jeg gleder meg veldig til denne samtalen. Vi har også snakket med noen av deres datterorganisasjoner som en del av denne her Teknologipolitikk-serien. Tanken med serien er egentlig å få snakket litt med lederne, enten i politikk, virkemiddelapparatet eller i næringslivet om det som kommer på lang sikt. Nor som vi kanskje hadde snakket om hvis vi hadde vært i Arendal i år, men det er vi ikke, så da gjør vi det gjennom disse kanalene. Jeg tenker at vi også kommer innom digitale sider av innovasjon, og da spesielt det som er relevant for YS, og det vil vel være innovasjon i både regulering, i offentlige strukturer og ikke minst i arbeidslivet.

EK: Det stemmer.

SS: Høres bra ut. Men da begynner vi egentlig der jeg begynner med andre, og det er å spørre deg om hvem du er og hvorfor mener du at du har verdens beste jobb?

EK: Nettopp. Jeg syns jeg har hatt mange spennende jobber, og dette er en av dem. Vi får starte med historien om meg. Jeg er en mann på 53 år fra Mjøndalen, bor på fotballstadion og har en rekke hobbyer ved siden av, men startet arbeidslivet gjennom at jeg tok en utdannelse, den gangen het det EDB av alle ting, men nå kalles det vel IT. Jeg hadde vært litt med i Røde Kors, og havnet ved en tilfeldighet i sykehus og ambulansetjenesten. Så hvis jeg skal snakke om hvor jeg kommer fra, hvor jeg egentlig har jobben min enda og hva som er min identitet, så er det som ambulansearbeider. Det er det som er utdanningen min, og jeg har fortsatt jobben min på sykehuset i Drammen. Men etter ti år der så begynte jeg som tillitsvalgt på heltid, først på sykehuset, og videre har jeg hatt en reise via å være konserntillitsvalgt i helseregionen og inn i Delta, som er det største forbundet i YS for ansatte i offentlig sektor spesielt. Hadde en reise der, ble forbundsleder og etter hvert nestleder i YS, og har nå havnet som leder i YS. Og det har vært en fantastisk reise. Det mest spennende synes jeg, er at jeg hele veien har jobbet med mennesker, og jeg tror jeg har med meg mye erfaringer fra å ha møtt mennesker i mange spesielle situasjoner i ambulansetjenesten. De erfaringene har jeg også tatt med meg inn i tillitsvalgtrollen og synes det er utrolig spennende, både å få lov til å hjelpe folk med å ha et godt arbeidsliv, og ikke minst å få lov til å være med å påvirke utviklingen. Det syns jeg er det mest spennende med den jobben her.

SS: Ja. Og du liker folk, og det merker man med en gang man blir kjent med deg. Kan ikke du lære oss litt om YS? Hva er strukturen og hva er størrelsen?

EK: Vi pleier å si at YS har 13 medlemmer, og det er forbundene. Sånn sett så er det forbundene som har 230.000 medlemmer til sammen, men det er 13 forbund. De 13 forbundene er da medlem av YS og vi organiserer egentlig bredt, både i utdanningsnivå og i hele arbeidslivet. Både fra langt ut i privat sektor til det mest sentrale offentlig sektor. Så sånn sett er YS en organisasjon i dag som organiserer hele arbeidslivet i all bredde, både utbemanning og sektorer.

SS: Både privat og offentlig?

EK: Helt riktig. Vi har hele bredden, både offentlig og privat sektor, og det er i nærheten av halvparten av hver.

SS: Ja. Og 230.000 medlemmer sa du, og dette er arbeidstakere?

EK: Det er folk som er knyttet til norsk arbeidsliv, ja. Det er også en del av de som ikke er i arbeidslivet. Blant annet er det permitterte og folk under utdanning, og det er også noen som er på vei ut av arbeidslivet blant de 230.000. Men det er medlemmer som er fra det norske arbeidslivet.

SS: Ja. Og det er det viktigste. Du har vært nå leder av YS i to år omtrent?

EK: Det er riktig. Det er snart to år siden jeg ble valgt som YS-leder.

SS: Og hvis du måtte på holde en slags presidenttale, kunne du oppsummere essensen i det du mener er ditt prosjekt for YS?

EK: Nei, det var jo et fellesprosjekt blant forbundene å forsøke å bli flinkere til å jobbe mer sammen. Å bli flinkere til å benytte de felles kreftene vi har internt i YS. Det er tradisjon at forbundene er ganske selvstendige og jobber tett på sine områder. Det vi hadde en ambisjon om den perioden her, er å ta litt mer av fellesskapet, jobbe mer sammen, forsøke å jobbe smartere og ikke minst også ta i bruk ny teknologi og levere mer relevante tjenester til forbundene og medlemmene, så det er et hovedprosjekt. Det er å styrke fellesskapet i YS i den perioden her. Det den interne delen av prosjektet, men den mer eksterne delen er at vi skal bli flinkere til å nettopp følge med det nye arbeidslivet og oppdatere oss på hvordan vi kan drive fagforeningsarbeid i en ny tid. Det er sånn at vi er inne i en teknologisk revolusjon som endrer arbeidslivet ekstremt, og skal vi klare å opprettholde et godt arbeidsliv og et organisert arbeidsliv, så må også vi som fagforeninger fornye oss. Det å utvikle politikk og være gode til å synliggjøre oss på at vi er relevante for de ansatte ute i et norsk arbeidsliv i endring.

SS: Et arbeidsliv i ekstrem endring. Vi har sett en sånn superkomprimert utgave av den endringen nå under koronakrisen. Vi kommer vel aldri tilbake til arbeidslivet eller livet sånn som det var før korona, hva er det viktigste vi skal ta med oss videre?

EK: Det er vel litt sånn at vi opplever vel at pandemien har bidratt til å forsterke en del ting. Den forsterker en del trender, men også en del muligheter. Jeg syns jo at vi har hatt en ekstremt god læring. Det viser at vi hadde bedre infrastruktur og bedre digital kompetanse enn vi trodde, og det å ta i bruk en del av de nye måtene å jobbe på. Det er ikke bare feil å reise mindre og være mer på hjemmekontor selv om det føles litt kjipt noen ganger. Sånn sett så tror jeg det er en del gode ting vi også har lært, og det er nye måter å for eksempel lære på gjennom å bruke digitale virkemidler. Så jeg tror vi må ha en litt bevisst holdning til av det vil ikke være bra at vi skal tilbake til der vi var. Sånn sett har pandemien faktisk gitt oss noen lærepenger som kan føles ganske ubehagelige og urettferdige akkurat nå, men som kanskje hjelper oss videre på en god måte. Så jeg tror blant annet det at det hjelper oss i kanskje den viktigste oppgaven vi har som er å unngå klimakrisen, forsøke å nå en halvering av Co2-utslipp i løpet av 10 år. Nå er det kanskje mulig å tro at det er mulig, fordi vi har fått en dramatisk endring i hvordan vi reiser, for eksempel. Så den har også gitt oss noen fordeler.

SS: Dette er litt sånn tvunget detox på en del områder.

EK: Stemmes. Det føles ubehagelig, og jeg tror mange syns det er veldig utfordrende, men samtidig så kan det hende da at dette her er en bedre måte å lære det på enn den måten vi kanskje måtte blitt tvunget til det på hvis ikke pandemien hadde kommet, eller at vi ikke hadde lykkes.

SS: Gjennom naturkatastrofer etter hvert.

EK: Ikke sant. Sånn sett kan det hende vi egentlig hadde godt av det, selv om selvfølgelig hvis vi kunne valgt hadde vi jo ikke valgt denne måten å lære det på.

SS: Ja. Du, Erik. Hva tenker du er relevant kunnskap for fremtiden?

EK: Jeg tror hele det her med kunnskap og kompetanse at vi kommer til å tenke ganske annerledes i tiden fremover. Noe av den viktigste kompetansen vi kommer til å trenge fremover er å bli god til å lære. For du skal følge kompetansen din, så det å være god til å hele tiden utvikle kompetansen din, det er nok en kunnskap i seg selv. Det å både være moden for det, bevisst på det og forstå betydningen av det. Også det tror jeg vi må forsterke. Det er sånn at maskinene kommer til å overta veldig mange oppgaver som ikke er de mest menneskelige. Så den kunnskapen vi trenger å bli bedre på er jo de menneskelige tingene som for eksempel sosial kompetanse, relasjoner, samarbeid og den type ting. Vi trenger også digital kompetanse for å håndtere teknologien fremover. Så jeg tror vi må tenke litt annerledes, og kanskje vi ikke trenger så tung teori fordi den skal utvikle seg over tid, men kanskje mer på det sosiale plan og et digitalt plan. Ikke minst å lære oss at vi skal lære hele tiden.

SS: Jeg spurte deg om du har noen helter, også sier du at du har mange som er opptatt av å gjøre verden til et bedre sted, men du er spesielt fascinert av Mandela. Kan du ikke si hvorfor?

EK: Ja, det var en av mange. Når du spør om helter, kan jeg ikke si at jeg kunne trukket fram noen helt spesielle, men det har vært noen jeg har vært fascinert over opp gjennom. Jeg har vært utrolig heldig gjennom den jobben jeg har hatt, jeg har fått lov til å reise en del og prøvd å forstå litt mer om hvordan verden utvikler seg, og da har den type ledere fascinert meg. De som virkelig har satt seg selv foran og bidratt til at vi har fått en positiv samfunnsutvikling og virkelig vært verdensledere som har utviklet verden til et bedre sted, da. Det har fascinert meg. Jeg fikk muligheten til å være i Sør-Afrika og forstå hvordan Mandela hadde utviklet det landet, eller i hvert fall forsøkt å utvikle det. Det har ikke akkurat gått i positiv retning etter at han forsvant. Men jeg syns det var en utrolig spennende historie å få lov til å lære litt om. Jeg tror vi trenger flere av den type ledere som går foran og på en måte virkelig er opptatt av å gjøre verden bedre.

SS: Og selv om det landet sliter nå, så betyr ikke det at det han gjorde ikke var riktig å gjøre uansett. Det betyr bare at veien er enda lenger enn man trodde.

EK: Ja, absolutt. Han la premissene for et enormt kontinent i hvordan man egentlig burde tenke rundt for eksempel raseskille. Han var en stor mann i forhold til å gå foran, rett og slett. Og vi trenger flere sånne. Jeg savner egentlig den type ledere i dag, må jeg innrømme.

SS: Har vi noen i Norge som man kunne løftet opp til Mandela-nivå?

EK: Det har vi sikkert. Jeg kan ikke si jeg har noen, men det er klart, det handler jo om ledere som kanskje setter noen grunnleggende verdier foran seg og lar seg på en måte lede gjennom å virkelig la de verdiene prege alt de gjør. Og ikke minst også kanskje er gode til å få mennesker med seg, som har en kommunikasjonsevne som gjør at folk vil være med å gå i sammen og bli med på den reisen som ledere skaper. Jeg føler at det er litt urolige tider hvor store endringer, og da trenger man noen som går sammen og hjelper oss å finne veien. Og velge rett og ikke gå oss bort.

SS: Leder rett og slett gjennom både eget eksempel og en sterk visjon. Og spørsmålet er egentlig om Norge har kommet et fantastisk sted. Det er et virkelig samarbeidsprosjekt mellom mange gode ledere, men så har ikke vi på en måte hatt sånne ekstreme utfordringer på den måten som la oss si Sør-Afrika eller slaveriet i USA har hatt.

EK: Nei, det er nok riktig. Vi har vært utrolig heldige. Vi har nok kanskje hatt noen politiske ledere som tok en veldig tydelig politisk posisjon, men det har jo hatt ledere for eksempel etter krigen som sikker enkelte ville hevdet at førte landet i en klar retning og gikk foran. Så vi har sikkert hatt den type ledere, og det er som du sier at vi kommer lettere fram i vanskelige tider, det er nok.

SS: De syns mer, hvert fall. Stjernene skinner lysere i mørket, eller noe sånt noe.

EK: Stemmer. Skulle gjerne hatt flere av dem. Jeg tenker nok ikke mest på Norge. det er ikke her vi har de største utfordringene. Jeg er nok heller ute etter å få noen til å peke veien for kloden, for å si det sånn, for det føler jeg at vi trenger.

SS: Jeg har spurt deg også om det er noen dilemmaer som du syns det er morsomt å filosofere litt rundt som dukker opp nå i denne omstillingstiden. Og en av de du nevner, er at det er veldig viktig at omstillingen skjer på menneskenes premisser og ikke omvendt. At menneskenes premisser endres litt sånn på autopilot av all dem omstillingen som påføres oss. Hva slags styringsmuligheter har vi, hvordan kommer vi i god posisjon der? Hva er premissene?

EK: Dette er en vanskelig diskusjon, helt klart, men jeg er liksom opptatt av at. Det blir vel litt likt som vi snakket om i forrige spørsmål. Det er noe med at vi må ikke bruke utvikling og teknologi som en slags unnskyldning for at vi ikke tar med oss de gode og viktige verdiene. Så det tror jeg på en måte må bli førende, at vi må sørge for at vi tar det positive ut av utviklingen. Teknologien og utviklingen skal være bra for menneskene, den skal styres av menneskene og ikke omvendt, det tror jeg er ekstremt viktig. Vi må ikke tillate at teknologisk utvikling blir en slags unnskyldning for at vi går på tvers av menneskerettigheter, demokrati, åpenhet og en rekke andre sånne grunnleggende verdier som vi har klart å samles om. De bør vi sørge for at også står gjennom denne typen endringer. Det er viktig.

SS: Kanskje jeg skal også spørre deg ett av de standardspørsmålene som jeg pleier å stille, om du kunne gi en liten inspirasjonsgave til våre lyttere? Er det en eller annen bok som du har lest, eller film du har sett som har virkelig påvirket deg, som vi kunne se på?

EK: Jeg får lest for lite bøker om dagen, dessverre. Det blir vel som mange sånne jobber hvor du liksom har en arbeidstid som går litt sånn. Du har med deg hele veien, så blir det mer at du bruker tid på nett og leser dokumenter, dessverre. Så i den grad jeg tror man skal svare noe her, så tror jeg på det her å bruke tid på å følge med på utvikling. Gjerne både teknologisk og prøve å forstå litt hva som foregår, men ikke minst også prøve å forstå litt hvordan det virker inn på samfunnsutviklingen og hva det gjør med livene våre, for å si det sånn. For det er så viktig. Så tror jeg at det å prøve å følge litt med på å finne seg noen steder man kan sveipe innom og lese seg litt opp og oppdatere seg på hva som foregår. Jeg er for eksempel, skal jeg ta et eksempel, så er jeg innom World Economic Forum, som et eksempel. Jeg syns det er spennende noen ganger å sveipe innom EU sine sider for å se hva de driver med. Det er jo mye på det digitale skiftet og kompetanse på begge områdene, hvor du får med deg litt sånn overordnet hvordan man prøver å kombinere teknologisk utvikling og samfunnsstyring. Og det tror jeg er lurt at flest mulig av oss holder seg litt oppdatert på, fordi det faktisk kommer til å bety så mye for hvordan vi skal leve livene våre fremover. Og da er det mye lettere å være med og ta stilling til det, stemme under valg og en rekke andre ting.

SS: Der skal jeg komme med litte grant selvskryt, for vi vet at du er også en ivrig lytter av Lørn. Så det er noe med å kombinere lokale og globale informasjonskilder, også er jeg helt enig med deg at World Economic Forum, blant annet, har utrolig fine rapporter. Veldig forståelig, veldig fulle av fakta, og veldig søte, små oppsummeringsvideoer også som jeg syns er veldig effektive som en sånn pedagogisk inngang til folk i tematikker.

EK: Ja, absolutt. Det er riktig at det ene er å følge med på nettet, men det andre er jo at vi bruker en times tid frem og tilbake til Oslo fra Mjøndalen. Det å høre på podcast er absolutt en del av både å høre politikk, men også litt teknologi og blant annet Lørn, for å prøve å forstå hva som foregår. Det bruker jeg litt tid på. Det er jo en viktig del av jobben også, og det er en god måte å prøve å henge med på.

SS: En ting er å prøve å forstå hva som skjer, men en av de ambisjonene vi har med Lørn, det er faktisk at folk skal bli litt kjent med hverandre, også. Og det er veldig spennende å se hvem som mener hva, av alle disse folka som faktisk mener veldig mye spennende. Så mitt inntrykk etter å ha vanket litt for mye på konferanser rundt om i landet, er at det er veldig mye av det samme som på en måte tas opp, også av de samme stemmene. Det er en underskog av helt fantastiske stemmer som bare ikke er i omgang på samme måte, men som ofte har mye mer konkrete historier og mye mer konkrete perspektiver å formidle. Så det jeg håper, er at vi samler litt flere og viser flere av de stemmene, så kan man finne nye partnere og nye inngangsvinkler til ting.

EK: Det finnes mange fler enn vi tror i Norge som driver med veldig mye spennende, og det har du vært flink til å bidra til å få frem. Og der burde sikker alle bidra mer. For det er som du sier litt sånn at det er de samme som går igjen. Det er de store navnene som er de mest fristende, også er det det man drar, også er det den underskogen som ikke kommer fram. Så der bør vi nok alle være veldig mye flinkere til å få fram det som faktisk foregår, for det foregår veldig mye spennende, det gjør det.

SS: Og når det gjelder disse seks standarddilemmaene våre, så har jeg egentlig lyst til å plukke ut to med deg. Den ene som dreier seg om de nye jobbene, hvordan skal vi håndtere dette her med at alle skal helst med, men så trenger vi på en måte noen med ekstrem dybdekunnskap, fordi kunnskapene blir mer og mer kompleks, og sånt. Hva tenker du der?

EK: Jeg tror det er ekstremt viktig at vi sørger for nettopp det her at alle blir med. Vi ser YS utgir et arbeidslivsbarometer hvert år hvor, vi prøver å ta temperaturen på arbeidslivet og egentlig forsøker å se litt fremover og da hele bredden av arbeidslivet. Og en av tingene vi ser er at vi har en ganske stor gruppe som er i randsonen av å falle ut fra arbeidslivet, rundt 15%, 300.000, som i veldig mange år bakover. Det er de med lavest land, lavest utdanning og kanskje også midlertidig ansettelser, deltid også videre. Dette er en gruppe som veldig lett kan falle ut av arbeidslivet og som vi da får enda flere arbeidsføre utenfor. Så det er ekstremt viktig å sørge for at de får kompetanseutvikling og motivasjon for å bli med videre i arbeidslivet, sånn at vi får de produktive og ikke på kostnadssiden i statsbudsjettet, det er viktig. Også er den andre delen selvfølgelig at vi må sørge for at vi får. Der hvor Norge er god, så må vi virkelig ha god spisskompetanse og ligge foran. Og dette er en slags vanskelig prioritering som myndighetene står overfor til enhver tid, men som vi alle sammen er med å diskutere. Her tror jeg partene i arbeidslivet også syns vi begynner å få noen gode ting når vi også begynner å koble sterkere kombinasjon av utdanning og praksis. Det er ett av virkemidlene for den gruppa som sitter løsest i arbeidslivet, det er å kombinere mye sterkere. Og kanskje også finne nye måter å lære på enn bare å gå på høyskolen eller på universitetet. Det er mange som ikke er motivert og kanskje ikke en gang har det som trengs på en måte for å gå der, men allikevel kan gjøre veldig mye bra i det norske arbeidsliv og har mange oppgaver som bør løses. Så jeg tror det å få tettere kobling mellom arbeidsliv og utdanning, det er ett av de viktige grepene.

SS: Og da har jeg lyst til å egentlig bare fortsette på den tanken fordi livslang læring noe er som vi har snakket om lenge, og en av mine store greier er at nå må vi begynne å gjøre det. Men det er litt for lite insentiver, egentlig, både for arbeidsgivere, arbeidstakere og utdanningsinstitusjonene opplever jeg. Sånn at alle drar føttene litt etter seg, og det er liksom ikke sånn hipp hurra, dette er et kjempeprivilegium at jeg får ta nye fem studiepoeng i år, hvert år herfra til graven. Men det er slik det burde være. Det er et fantastisk privilegium og kanskje nødvendighet også. Hvordan skal vi insentifisere det?

KW: Nei, insentiv er vanskelig. Nå er det jo sånn at det er jo akkurat, selv om ikke regjeringen kaller det å ha levert en kompetansereform, så de har jo levert noe hvor de hvert fall har kommet stykke i vei for å gjøre det litt enklere å kombinere skole og lån og utdanning med jobb. Så det er kommet en del tiltak som er enkle, men der tror jeg det kan jobbes mye mer med å gjøre det lettere å få til finansiering, delfinansiering mens du tar utdanning og jobb. Der må vi bli bedre. Også tror jeg mye på at vi har eksempler mye av det vi skal gjøre fremover er nødvendigvis ikke å ta vekttallsstudier heller, men om det er å lære nesten hver dag i praksis med litt påfyll ved siden av, og da tror jeg eksempler som Telenor som også gir de ansatte 40 timer i året hvor de kan bruke til kompetanseøving. Det tror jeg er den typen tiltak som kanskje virker best når det gjelder å kontinuere. For med livslang læring, så må vi få en kombinasjon hvor vi også får koblet det, ikke bare at myndigheten skal levere, men også arbeidsgiverne og arbeidstakerne skal sammen. Vi må få til den enheten hvor alle faktisk bidrar sammen til å få til dette her, det tror jeg kanskje er det viktigste. Så tror jeg også at noe av det aller viktigste vi skal gjøre er å få mennesker til å forstå at dette er helt essensielt for å være relevant i arbeidslivet og beholde jobben, så trenger du å oppdatere deg. Så det ene er liksom sånn økonomisk stimuli, men det andre er å forstå betydningen av at du trenger å lære hele veien og være motivert for å forstå hvorfor, det tror jeg vi kan jobbe mye med.

SS: Jeg tror egentlig at det er fint at folk gis 40-50 timer, men jeg tror at det som er enda viktigere er å fortelle dem hva de skal lære og hvorfor. Og kanskje også på en måte sørge for at det er målbar ny kunnskap. Vi er enkle modeller. Også er jeg veldig opptatt av at det skal være lett, at det skal være litt sånn neste historiefortelling, det er derfor jeg har veldig tro på podcaster og caser, fordi det er veldig få som har forferdelig lyst til å sette seg og lære masse teori, men hvis de skal lære seg kunstig intelligens eller hva som helst, hvis de hører om hvordan det funker og kanskje få lov til å leke litt med det selv på konkrete utfordringer, så er det plutselig gøy.

EK: Absolutt. Jeg tror vi må lære på nye måter, det tror jeg er ekstremt viktig, ikke minst for voksne som skal utvikle kompetansen sin. Men det vi ser også, som er ett av de innspillene som vi må ta mer tak i, er at det er ikke så alt for mange virksomheter som har virkelig gode kompetanseplaner som har på en måte kartlagt hva bedriften trenger. Hvilke kompetanse de har behov for, hvilke gap de har, og ikke minst at de lager at det er mulighet for å få individuell kompetanseplan hvor de hjelper de ansatte til å selv bli utfordret på hvilken vei du ønsker å gå. Hva vil du lære, og hva er dine styrker og hvordan burde du tenke i din utvikling fremover? Der har jo virksomhetene. Det å få samspill mellom arbeidsgiver og arbeidstaker der, finne ut hva din reise videre er i arbeidslivet og legge planer for det. Kompetansekartlegge underveis for å se hvordan du når målene og hvordan det utvikler seg, her tror jeg det er masse å hente. Og det begynner å bli mye god teknologi som kan brukes i den sammenhengen. Så her jobber vi også litt i YS på å se på hvordan vi kan bidra da, for dette er et fagforeningsspørsmål etter hvert. Det er tradisjon. For vi sier at arbeidsgiver har plikt til å sørge for at de ansatte er kompetente, men nå ser vi jo at det er mye mer fagforeningsjobb. Og en del av den utviklingen i arbeidslivet er at vi også tar en mye sterkere rolle i medlemmenes kompetanseutvikling.

SS: Jeg har lyst til å spørre deg også i forhold til regulering som fremmer innovasjon, og denne her balansen mellom det nye og det gamle. Hva er det vi skal ta med oss fra det gamle, og hva er det vi skal insistere på at skal være nytt fremover?

EK: Vi var så vidt inne på det litt tidligere egentlig, vi har jo veldig mye bra grunnleggende verdisett, som jeg tror det er ekstremt viktig at vi sørger for at vi tar med. Det er jo ofte en god grunn til at de reguleringene som er der, men de må uten tvil fornyes og forbedres. Så hvis de gjennom utvikling ikke lenger leverer, så må de selvfølgelig fjernes. Men det jeg tror, det finnes en grunnleggende god bakgrunn for en del reguleringer som vi bør ta med oss, også kan selve reguleringen, for å kalle det det, bør endres, men en del av bakgrunnen for hvorfor den er der, det er kanskje relevant selv i en ny tid. Jeg tror det gjelder å ha en bevisst holdning til hvordan man utvikler det og tar vare på det gode der også i det vi har, samtidig som vi selvfølgelig skal være med å bygge det nye.

SS: Jeg spurte deg om hvordan vi kan modernisere din sektor, også sier du teknologi som løsning, kompetanseutvikling som virkemiddel og partisamarbeid som metode. Dette må du forklare oss.

EK: Jeg tror løsningen i offentlig sektor er at man blir mye flinkere til å ta i bruk ny teknologi. Det er et enormt potensialt for å effektivisere en rekke ting i offentlig sektor gjennom bruk av ny teknologi, og vi trenger det fordi vi vår dobbelt så mange gamle i løpet av en den ti år fremover. Antall eldre over 67 år øker dramatisk, og belastningen på offentlig sektor kommer til å bli enorm hvis vi ikke leverer på en mer effektiv måte enn i dag. Så ny teknologi må brukes på en mye bedre måte enn vi har klart så langt. Når jeg sier at kompetanse er metoden, så betyr det at du må oppdatere de ansattes kompetanse for å ta i bruk ny teknologi og ikke minst være med å utvikle ny teknologi. Og partsamarbeid er helt essensielt, vi trenger å få et samarbeid mellom de ansatte og lederne og fagforeninger og arbeidsgivere, for å styre utviklingen og få oppslutning om de endringene vi skal få til. Så det å bruke partsamarbeid som metode er ekstremt viktig for å liksom skape oppslutning om retningen, da. Det har vist seg, det har vi vist godt gjennom pandemien, at det er en effektiv metode for å få til endring på en god måte.

SS: Alle føler at de er med og har blitt hørt, og får dermed også utdelt et ansvar, kanskje?

EK: Ja, hele historien handler om at arbeidsgivere har innsett at en del av beslutningen blir ganske mye bedre hvis du tar med de ansatte på lag, og det er egentlig det partsamarbeid handler om, at hvis man bruker litt lenger tid på beslutningene og i inngangen til det hele, så gjør du bedre beslutninger hvor flere føler seg ivaretatt og blir med på endringen, og du får mye mer effektiv endring og mer oppslutning om meningen. Så jeg syns vi har fått dokumentert godt at dette er en effektiv metode. Vi har ingen som går til gatene og demonstrerer på de vedtakene som er gjort i fellesskap i Norge, og det er veldig bra. Det betyr mye. Det er kanskje den største verdien vi har.

SS: De siste to spørsmålene er. Først, hva var den beste overraskelsen for deg fra koronakrisen?

EK: Det var kanskje akkurat det vi snakket om nå, at jeg syns det har vært. Det ble jobbet ekstremt mye og effektivt og både fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter bidro veldig godt til å sørge for at vi fikk gjort de endringene som skulle til. Vi lagde avtaler om hvordan man kunne ha arbeidslivsordninger på en helt annen måte enn det var tradisjon for i vanlig tid, som gjorde at de ansatte kunne levere blant annet innenfor helseområdet, uten reguleringer nærmest i en lang periode. Så det var mange måter å bidra på her, og vi har jobba veldig mye med å prøve å være konstruktive og komme med gode innspill på hvordan man skal innrette de ulike tiltakene også økonomisk. Hvor effektivt og godt det systemet fungerte også med lydhøre politikere på Stortinget, det har vært både posisjon og opposisjon, vært jobbet mye hardt der også. Så syns jeg det er fantastisk å se hvordan vi klarte å tilpasse oss en veldig vanskelig situasjon på en fantastisk god måte, som vi snakket om innledningsvis at det var utfordrende for alle, så må jeg si at vi klarte å snu en veldig vanskelig situasjon hvor vi hadde høy smitte, til å egentlig håndtere det veldig godt. Så jeg syns det var en veldig god opplevelse å se at det fungerte og at partsamarbeidet fungerte godt.

SS: Du, Erik. Siste spørsmål. Har du et slags favorittuttrykk eller livsmotto som du pleier å si når du må motivere deg til å gå videre?

EK: Nei, jeg har egentlig ikke det. Jeg er ikke så vanskelig å motivere.

SS: På fotballbanen, hvis du skal få folk i gang, hva?

EK: Nei, jeg har ikke noe spesielt utrykk, jeg har ikke det altså. Jeg tror ikke jeg har noe sånt spesielt utrykk som jeg kan si her, jeg har ikke det. Jeg liker å leve livet rett fram og gi gass. Det er vel kanskje det enkleste uttrykket.

SS: Men det høres bra ut. Rett fram og gi gass. Veldig bra. Erik Kollerud, sjefen for YS, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss om fremtidens arbeidsliv og konstruktiv offentlig politikk rundt det.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university

Hvem er du, personlig og faglig?

Ambulansearbeider fra Drammen, bor på stadion i Mjøndalen, har to voksne gutter. Tok IT utdanning på videregående, ble ved en tilfeldighet ansatt på sykehuset og ambulanse. 10 år på ambulansen før jeg ble tillitsvalgt og har hatt en reise som det de siste 20 årene fra lokal tillitsvalgt på heltid til leder av YS.

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

YS er en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon for 13 forbund som igjen har rundt 230 000.- medlemmer. Hovedoppgaven er å representere forbundene i det sentrale trepartssamarbeidet.

Hva bør jeg lære fra deg?

Betydningen og innhold av partssamarbeidet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Sosial kompetanse, endringskompetanse og digital kompetanse.

Noen interessante nye dilemmaer?

Hvordan sørge for at utviklingen styres på menneskenes premisser og ikke omvendt.

Hvem inspirerer deg?

Mange, men jeg synes det fascinerende med de som har vært opptatt av å gjøre verden til bedre sted. Var lenge fasinert av Mandela.

Tips til modernisering i din sektor?

Teknologi som løsning, kompetanseutvikling som virkemiddel og partssamarbeid som metode.

Har Norge noen unike muligheter?

- Kompetanse er vår største verdi, mye av den er unik og må utvikles riktig videre

- Godt organisert arbeidsliv med høy grad av medbestemmelse og medvirkning som gir høy tillit og samarbeidsevne – høy sosial kapital som verdi

Beste overraskelse fra Covid-19?

Hvor effektivt, raskt og med gode oppslutning vi snudde opp ned på store deler av samfunn -og arbeidsliv gjennom uten store protester.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Kan og bør – klimautfordringene er vår tids største trussel og vi må endre vår levemåte i en mer bærekraftig retning raskt.

Erik Kollerud
Leder
YS
CASE ID: C0797
TEMA: DIGITAL ETHICS AND POLITICS
DATE : 200902
DURATION : 35 min
YOU WILL LØRN ABOUT:

Bærekraft som vekstmotor Data som nasjonal ressurs
Algoritmestyring
Smarte samfunn
Algoritmestyring

QUOTE
"Sosial kompetanse, endringskompetanse og digital kompetanse er relevant kunnskap for fremtiden, sier han."
More Cases in topic of DIGITAL ETHICS AND POLITICS
#C0061
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Radical Markets

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Store ting som skjer på små steder

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Omstilling og innovasjon i praksis

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben