LØRN Case #C0803
Politisk landskap i endring
I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med politisk kommentator i NRK, Magnus Takvam. Han beskriver seg som en nysgjerrig, politisk analytiker med public service-saklighetsnorm i ryggmargen. Samtalen går inn på hvordan journalistikken skal klare å være så relevant som mulig, med godt innhold, og nær de problemstillingene som folk er opptatt av – samtidig som de nasjonale mediene må konkurrere på internasjonale premisser.


Magnus Takvam

Politisk kommentator

NRK

"Utfordringen for yngre journalister er at de må være altetende og all-around, samtidig som de skal klare å beherske flere medieplattformer, og ulike sjangre. Jeg har stått på den politiske scenen i 35 år, og det gjør at du klarer å bygge deg opp nettverk, metoder og får innsyn i ting"

Varighet: 43 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

Politisk analytiker med public service-saklighetsnorm i ryggmargen-nysgjerrig og antiautoritær.

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

Norske og internasjonale nyheter, underholdning og sport på TV radio og nett.

Hva bør jeg lære fra deg?

Analytisk metode, nettverksbygging.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kjernekunnskap i økonomi/miljø/klima /helse -som hard kunnskap-historie og menneskekunnskap(psykologi) som myk kunnskap-i sum evnen til å se helhet og sammenhenger tverrfaglig.

Noen interessante nye dilemmaer?

Ny teknologi og spesialisering kan skape nye former for ulikhet og fremmedgjøring. Som ikke-teknolog er det uinteressant for meg å svare på ett og ett spørsmål. For meg er teknologien bare et verktøy for å oppnå ulike mål. I min bransje har det skjedd et paradigmeskifte? med en sterk? teknologisk/kommersiell? driver –som står i fare for å føre samfunnsdebatten inn i et blindspor. Stikkord er sosiale medier-hurtighet/overflatiskhet og autensitet (tilstedeværelse der ting skjer) som går på bekostning av dybde og refleksjon. I stedet for fellesarenaer forsvinner man lett inn i ekkokamre uten?korrektiv. Med barnebarn ser jeg den enorme fascinasjonen data har på unge gutter – kjempehard kamp for foreldre for å få til et bærekraftig regime med skjermtid osv.

Hvem inspirerer deg?

Barn og barnebarn og folk som kombinerer idealisme med kunnskap.

Beste overraskelse fra Covid-19?

Krisen har ikke påvirket min jobb nevneverdig utover det selvsagte at den har endret nyhetsfokus. Min jobb er et evig voksenuniversitet der jeg må sette meg inn i nye temaer etterhvert som de dukker opp, og der eksterne faktorer i politikk samfunnsdebatt styrer hva jeg til enhver jobber med

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Debatten om bærekraft i vid forstand er jeg interessert i, og er opptatt av retorikken rundt det grønne skiftet-alle er grønne alle snakker om ny grønn teknologi? -men har egentlig ingen gode svar utover gode målsettinger. Jeg er også opptatt av å forstå bedre de store endringene vi ser i politikken i?styrkeforhold mellom partiene-fragmentering/polarisering.

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

Det ordner seg.

Hvem er du, personlig og faglig?

Politisk analytiker med public service-saklighetsnorm i ryggmargen-nysgjerrig og antiautoritær.

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

Norske og internasjonale nyheter, underholdning og sport på TV radio og nett.

Hva bør jeg lære fra deg?

Analytisk metode, nettverksbygging.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kjernekunnskap i økonomi/miljø/klima /helse -som hard kunnskap-historie og menneskekunnskap(psykologi) som myk kunnskap-i sum evnen til å se helhet og sammenhenger tverrfaglig.

Noen interessante nye dilemmaer?

Ny teknologi og spesialisering kan skape nye former for ulikhet og fremmedgjøring. Som ikke-teknolog er det uinteressant for meg å svare på ett og ett spørsmål. For meg er teknologien bare et verktøy for å oppnå ulike mål. I min bransje har det skjedd et paradigmeskifte? med en sterk? teknologisk/kommersiell? driver –som står i fare for å føre samfunnsdebatten inn i et blindspor. Stikkord er sosiale medier-hurtighet/overflatiskhet og autensitet (tilstedeværelse der ting skjer) som går på bekostning av dybde og refleksjon. I stedet for fellesarenaer forsvinner man lett inn i ekkokamre uten?korrektiv. Med barnebarn ser jeg den enorme fascinasjonen data har på unge gutter – kjempehard kamp for foreldre for å få til et bærekraftig regime med skjermtid osv.

Hvem inspirerer deg?

Barn og barnebarn og folk som kombinerer idealisme med kunnskap.

Beste overraskelse fra Covid-19?

Krisen har ikke påvirket min jobb nevneverdig utover det selvsagte at den har endret nyhetsfokus. Min jobb er et evig voksenuniversitet der jeg må sette meg inn i nye temaer etterhvert som de dukker opp, og der eksterne faktorer i politikk samfunnsdebatt styrer hva jeg til enhver jobber med

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Debatten om bærekraft i vid forstand er jeg interessert i, og er opptatt av retorikken rundt det grønne skiftet-alle er grønne alle snakker om ny grønn teknologi? -men har egentlig ingen gode svar utover gode målsettinger. Jeg er også opptatt av å forstå bedre de store endringene vi ser i politikken i?styrkeforhold mellom partiene-fragmentering/polarisering.

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

Det ordner seg.

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: NRK
Perspektiv: Politikk
Dato: 200908
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


MediebildetBærekrafts som vekstmotor
Data som nasjonal ressurs
Algoritmestyring
Smarte samfunn
Ytringsfriheten

Mer læring:

Jeg følger med på internasjonale medier for å få et annet blikk enn det norske

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: Politisk landskap i endring

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

 

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til teknologipolitikk med Lørn. Mitt navn er Silvija Seres, og gjesten min er Magnus Takvam som er politisk kommentator i NRK. Velkommen, Magnus.

 

Magnus Takvam: Takk skal du ha, hei, hei.

 

Silvija: Hei. Vi er vant til å se deg med en litt mer profesjonell mikrofon, og litt profesjonell lyssetting. Men så er vi også vant til å høre deg snakke veldig presist, og veldig klokt om store politiske spørsmål, som landet opplever i nåtid. Ikke sant, den raske kommentaren. Denne settingen er litt annerledes, for her har du en litt mer amatørmessig produksjon, hjemme fra kontor eller et kjellerstudio, og vi skal snakke om de lange linjene, hvor målet er ikke nødvendigvis å gi en perfekt diagnose, men kanskje å bare bevege ballen litt i hvordan man kunne polemisere problemstillingen sånn at flere politikere drev med langsiktig politikk. 

 

Magnus: Det er greit. Vi er med på det.

 

Silvija: Så bra. Kjempefint. Magnus, før vi går inn i politikken, så har jeg lyst til å spørre deg. Jeg pleier å spørre folk om å si litt om seg selv om litt om stedet de jobber for, og kanskje si hvorfor de mener at de har verdens beste jobb. Du får begynne i den enden du vil.

 

Magnus: Ja, jeg jobber jo i NRK som politisk kommentator, som det heter. I en NRK-sammenheng så er det mer en analytiker og ikke en meningsbærende kommentator som ofte aviser har, som enten er konservative, kulturradikale eller hva du vil, liberale. Så min jobb er rett og slett å følge de politiske prosessene i Norge, og dekonstruere dem og prøve å forklare folk hva det handler om og hvorfor aktørene gjør det de gjør, og om det er vellykket eller mislykket ut fra deres egne målsettinger. Så det holder jeg på med, og det er selvfølgelig en interessant jobb, fordi man kommer veldig tett på aktørene, også personlig. Man er ikke en distansert statsviter som bare sitter på et kontor og liksom i mange dager kan skrive en artikkel, men man må være der og da og liksom forstå det best mulig der. Så det er litt råstoff-aktiv, det er liksom helt ferskvare det vi driver med.

 

Silvija: Og da får du i fanget en regjeringskonferanse i en krise, eller en eller annen betent sak, også må du rett og slett hjelpe oss å forstå hva det er som egentlig skjer her og hvilke langer linjer bør vi se bakover også?

 

Magnus: Ja. Ideelt sett. De har nettopp hatt et årsmøte i Trøndelag Arbeiderparti, og der, som mange fikk med seg, var en veldig betent konflikt som fikk sin løsning, og da krever det en spesiell tilnærming, selvfølgelig der og da, fordi det kom overraskende opplysninger rett på bordet, liksom rett før du skulle si noe. Men da er det en forutsetning for at du skal kunne gjøre det på en okei måte, at du har litt historie i bakgrunn, at du kjenner Arbeiderpartiets historie, at du kjenner konfliktene fra ulike ståsteder, sånn at du ikke bare står der som et mikrofonstativ for de ulike aktørene, rett og slett.

 

Silvija: Magnus, kan jeg spørre deg, hvordan klarer du å skille deg fra dine politiske perspektiver?

 

Magnus: Man må holde seg til en metode. Man må ha en metode som man bruker når man prøver å, skal vi si, analysere en prosess eller et vedtak eller nå hva det nå handler om. Og det er det som handler om det jeg kaller et aktørperspektiv. Altså at du prøver å stille deg i de ulike aktørenes sted, og analysere ut ifra deres motiver og deres historie, og deres egenart. Også på en måte vurdere saken og dekonstruere, som jeg sier, de ulike fasene i en prosess. Men ingen er helt objektive, slik at mine egne meninger og min oppvekst og min historie og det jeg har opplevd preger jo det jeg gjør, men poenget for meg er å ha en rett og slett intensjon om å være fair, altså at du har den ryggmargsrefleksen hele tiden, at du gjør så godt du kan, også går det feil av og til, men intensjonen er der. Det er det viktigste.

 

Silvija: Okei. Men jeg har lyst til å be deg si bare noen ord om NRK. Alle i Norge vet hvem NRK er, men egentlig vet ingen om på en måte hva som er maskineriet, hvor mange jobber der, hvordan klarer dere å være overalt?

 

Magnus: NRK er jo 3000 ansatte, og vi har masse distriktskontorer og utenrikskorrespondenter og ulike spesialredaksjoner. Og er på en måte et monster. Det er en svær maskin. Men så kommer det da ut noe i den andre enden i form av programmer i ulike sjangere, som fremdeles man kan være kritisk til, men som i sum føler jeg fremdeles tar vare på det samfunnsoppdraget som en public service kringkaster bør ha. Også kan man diskutere hvilken retning går man, går man feil retning, og mange ting. Men jeg tror NRK står seg godt, hvis du sammenligner med mange andre lands kringkastere, rett og slett. 

 

Silvija: Du er av utdanning journalist, samfunnsviter og språkmann?

 

Magnus: Ja, det var vel å gå... Jeg har studert... Jeg er en halvstudert røver, og har vel noe utdanning og det man kaller realkompetanse, da. Så jeg gikk journalisthøyskolen for å få på en måte en kort fagutdanning og komme meg inn i arbeidslivet i det hele tatt. Så jeg har ikke en avsluttet lang embetseksamen og sånne ting, men det meste av det jeg gjør nå, er basert på det jeg har opplevd som kommentator i NRK og sånt fra 83-84, rett og slett. Så det er den realkompetansen jeg har, og som du hele tiden fornyer, så jeg ser på min jobb som et voksenuniversitet, at du lærer hele tiden noe nytt, det er det som motiverer deg, ellers så hadde du ikke orket en sånn jobb, at du føler at du gradvis forstår også nye ting som dukker opp bedre og bedre. Til en viss grad hvert fall. 

 

Silvija: Da har jeg også lyst til å spørre deg, hvordan holder du deg oppdatert? Du må lese ganske stor stack aviser hver dag, og internasjonalt også, og har du på noen rollemodell? Noen som gjør den jobben du gjør på en måte som du syns er helt fantastisk?

 

Magnus: Nei, det er mange som har tilsvarende jobb som meg som gjør både bedre og like god jobb. Men det spesielle i forhold til andre i samme sjanger, er at vi har denne public service og skal være objektive og nøytrale, så vi kan ikke mene så sterkt, Og det er liksom det som skiller oss ut. Men jeg har kolleger i både Sverige og Danmark, og der følger vi også opp politikken, eller jeg følger med på den politikken for å kunne sammenligne trender i de ulike landene og sånt, som jeg snakker en del med. Og ellers så er det en del lesing, men det er mye samtaler. Jeg føler at en forutsetning for å kunne gjøre en jobb som jeg gjør, er å ha vært der i mange år. Altså, noe av det som er utfordringen for yngre journalister i dag, det er at de skal være altetende og allround, og kunne beherske både ulike medieplattformer og ulike sjangre innen samfunnet. Fra transport til underholdning til nyheter. Ikke fullt så store sprang, men nettopp det føler jeg at det har vært i den politiske scenen fra 20-30 år, 35 år, det er det som er kompetansen din. Og at du har gredd gjennom det og bygd deg opp et nettverk og metoder og får innsyn i ting som gjør at du kan fungere i den jobben, da. 

 

Silvija: Det høres ekstremt.., det høres ut som en livstid i en jobb. Hvis du tenker tilbake til Norge da du begynte, hva er det som er gjenkjennelig? Og hva er det som er helt ugjenkjennelig?

 

Magnus: Det er alltid gjenkjennelig når du tenker på det jeg holder på med, politiske prosesser i et samfunn. Det er alltid en kjerne i et samfunnsmaskineri som er den samme, nemlig den harde økonomiske realiteten, økonomisk politikk, energipolitikk, det er kultur, det er offentlighet, ytringsfrihet og debatter. Nye fenomener, nye politiske skillelinjer som kommer inn. Men helt konkret i mitt tilfelle, så er det jo for eksempel det at NRK, da jeg begynte, hadde monopol i eteren, at vi var det eneste mediet på radio og TV. Og det gjorde noe at du fikk på en måte en tilgang på informasjon som var i en monopolsituasjon, som er veldig forskjellig fra det som skjedde senere. Selvfølgelig, for da måtte vi konkurrere med andre om å få greie på de mest interessante tingene og få nyhetene. Den gangen var for eksempel politikerne avhengige av oss som kanal, så vi ble litt arrogante. Det ble litt slik at vi trenger ikke stresse så mye for å få informasjonen, vi får den uansett, for de har ingen andre å gå til. Også er det klart at konfliktlinjene var på mange måter tydeligere den gangen. Jeg husker debatter om miljø- og gasskraftverk mellom Håkon Lie og Kristin Halvorsen, der konfliktlinjene brant, og det var hard diskusjon i studio. Nå er alle, hvert fall verbalt, for miljø og grønne løsninger. Slik at konfliktlinjene er annerledes, også er det at Norge for eksempel da også er blitt stadig mer globalisert, også gjennom EØS-avtalen, EU integrert i ulike internasjonale organisasjoner med de forpliktelsene de har. Det gjør at den nasjonale arenaen får mindre makt, Stortinget får mindre makt, det er mer en del av et større internasjonalt institusjonelt maktapparat, på en måte, som gjør noe med interessen for Stortinget. Så mange av de tingene har du gjennomlevd i løpet av 20-30 år, så det er interessant.

 

Silvija: Ja. Jeg kommer også til å snakke mye om hvordan landet endres av digitalisering. Forhåpentligvis endrer vi ikke nasjonaldemokratiet, men jeg er bekymret for den også, nettopp vår styringsevne når etter hvert store, internasjonale private selskaper tror jeg kommer til å bestemme også en del politikk for oss, de facto. Men før vi snakker om internasjonale krefter og teknologi, også hvor mye som kan skje på kort tid også med korona, har jeg lyst til å spørre deg siste innledningsspørsmål. Jeg pleier å spørre folk om de kan anbefale noe lesing eller en eller annen bok som har virkelig beveget dem. Men deg har jeg lyst til å spørre om du kan gi meg noen tips på hvordan man kan holde seg oppdatert daglig, uten at man må bare lese Twitter eller... Noen effektive oppdateringsteknikker?

 

Magnus: Der har jeg ikke noe sånn genialt forslag der. For min del, så leser jeg svenske, danske og norske aviser. Dagens nyheter, kanskje politikken i Danmark, informasjonen i Danmark, for å kunne forstå den norske politikken bedre og ha en sånn komparativ dimensjon på det hele. Og ellers så er jeg også inne på Twitter og Facebook, for til slutt så kommer jo mye gjennom den kanalen, rett og slett, sånn er det bare. Slik at døgnet har begrenset med tid. Så det er ikke noe annet enn å prøve å finne de beste mediene som er mest oppdaterte og har de mest interessante analysene og skribentene. For min del.

 

Silvija: Kult. Hvis vi går litt innom nå de internasjonale teknologikreftene og Norges utfordringer og muligheter der, og snakker først litt om medieverdenen. Det vi opplever er at verdens største demokrati blir styrt av Twitter akkurat nå, vil jeg påstå. Og et mediebilde som er både veldig polariserende, fordi vi blir servert ting som vi har likt før og av de folka som vi følger som vi egentlig er enig med, til det oppdraget som for eksempel NRK sitter på, hvor vi skal bygge felles bevissthet. Vi skal bygge felles opplysthetsgrad. Hva kan vi gjøre, hva er viktig å gjøre i en tid hvor det er så mange sånne både ekkokamre, men også selvoppfyllende profetier?

 

Magnus: Det er et veldig svært spørsmål, og vanskelig å... Vi er hele tiden underveis, og ting endrer seg. Men fremdeles er det en veldig stor forskjell på la oss si USA og Norge når det gjelder mediekonsum. Altså, det er en langt større andel fremdeles av den norske befolkningen som på en måte er generelt oppdatert om samfunnsspørsmål, og som får det fra ulike kilder og kan balansere. Slik at du har ikke den ekstreme situasjonen som ofte er i USA, at de som er for Trump ser på Fox News og de andre ser på NBC og CNN og sånt, og at det ikke er noen debatt og dialog der imellom. Men tendensen ser man også i Norge, er slik du er litt inne på, er at man oppsøker de miljøene som man føler er der man er mest enig. Men som jeg var inne på tidligere, der har fremdeles allmennskrinkastere som NRK og TV2 og for så vidt de større nasjonale medieavisene, som etter hvert blir tverrmediale, en kjempeviktig jobb. Men jeg må innrømme at hele den nye situasjonen med sosiale medier, den hurtigheten og den dagsordenfunksjonen de har er veldig utfordrende, og jeg er veldig redd for det, rett og slett.

 

Silvija: Det er den overfladiskheten uten korrektiv, på en måte?

 

Magnus: Ja. Det er jo det paradokset med at du får en befolkning som stadig har høyere formell utdanning, i hvert fall i det store bildet. Men samtidig er faren der for at stadig flere faller ut av det informasjonssamfunnet vi snakker om, og at kanskje den typen ulikhet i samfunnet kan bli minst like viktig, eller spille sammen med den økonomiske ulikheten og utenforskap også videre. Sånn at det er en kjempeutfordring.

 

Silvija: Det er en som heter Nicholas Carr, hvis jeg husker riktig navn, som er utrolig god provokatør på det nye og teknologi og sånt. Han har skrevet en artikkel i Atlantic som heter «Is Google Making Us Stupid?», som senere ble brettet ut i en bok som heter «The Shallows». Og premisset er at i en tid hvor det er så lett å få tak i informasjon om hva som helst, så bygger vi en generasjon som mener at det du ikke kan finne ut av på tre minutter er ikke verdt å vite. Men nettopp da mister vi kanskje den refleksjonsevnen som er så viktig for å på en måte kunne ha litt sånn kompasstyring. 

 

Magnus: Jeg er enig det. Jeg skjønner, og jeg merker det. Bare for å ta et daglig eksempel. Når aviser etter hvert er på digitale plattformer, Aftenposten, hva som helst. Du leser de større avisene på nettet. Så leser man de bare veldig fort og liksom ser om det er noe spesielt overraskende eller ikke. Så du har en mye mer... Selv om informasjonsflommen i sum og volum er større, så er du veldig mye mer selektiv når du, føler jeg, ofte plukker ut det du har lyst til å lese. Også folk som følger godt med. Du har ikke den roen, du har ikke den situasjonen der du setter deg ned med å slappe av med en lang artikkel, for å ta den biten. Så det er et dilemma der.

 

Silvija: Så den her dybden, burde man kanskje da også skape i tillegg til den bredden. For det er også noe som du er innom på, at vi per capita kanskje har verdens høyest utdannede befolkning, men vi har blitt så veldig spesialister, det er litt sånn ved din lest, og samfunnet styres ikke hvis ikke vi er ved den felles lesten også.

 

Magnus: Nei, og det er på en måte en pris som den teknologiske utviklingen har, for å være på høyden i sitt felt må man på en måte investere så mye på sitt fagområde at det er lett å falle ut på andre områder. Så den generalisten som er idealet, er liksom sjeldnere å se. Og det blir på en måte også at du vanker ofte med de samme menneskene som er i din bransje. Du har knapt med tid også videre. Så alt det der er et modernitetens problem, da. Så det er mange ting og problemstillinger å tenke på der, skal ungene få liksom disse data og lære seg det helt fra barnehagen, for eksempel, er det riktig vei å gå? Eller bør man vente? Det er ikke noe som er opplagt av de tingene der. Men du invaderes jo av denne teknologien hele veien. Og som jeg nevnte for deg, så observerer jeg også bestefar når denne 10-åringen bare står og venter på denne skjermtiden som foreldrene desperat prøver å rasjonere og ikke la spise hele døgnet. Så det er et veldig sug, da, etter det. Og det må man bare akseptere. Og det er mulig at man da må konstruere det tilbudet som for eksempel barna får ut fra det at kampen er ferdig, vi kan ikke stoppe det, men da må man tenke mye mer på innholdet og hvordan man bygger opp det universet for barna, rett og slett.

 

Silvija: Jeg har inntrykk at det er litt sånn detoxmuligheter, faktisk. Vi har den kampen ganger fire hjemme hos oss. Også har vi hatt noen lange bilturer hvor vi ikke tør å reise uten iPad. Men så har vi klart å låse bort de iPadene, og da må barna vite at de er virkelig låst bort og borte. Også går det en halv dag med mye mas, også finner de plutselig en eller annen pinnelek, og da holder de på med det en hel ettermiddag. Så det er nesten sånn at man må nesten la de riste det av seg en stund, også skjønner jeg at i hverdagen så tror jeg den kampen er tapt. Spørsmålet, som du sier, hvordan gjør man det til noe positivt. Men vi voksne er heller ikke så veldig motstandsdyktige. Og der spiser vi oss mette på gode tjenester fra internasjonale store selskaper. Veldig mange av de som var kjemperedde og bekymret for smittesporingsappen har husene fulle av Google Home og Alexaer og de går rundt med en mobiltelefon hvor de bruker Google Maps og diverse. Og der deler de ut veldig intim informasjon om seg selv uten noe forbehold egentlig, for de har krysset av på mye mer enn de skjønner at de har krysset av på. Også gjør vi det til en nasjonaldebatt om våre myndigheter skal få lov til å spore oss for bare korona. Og det er der jeg også tenker at vi forstår ikke hvor mye data som er samlet om oss, da, hos disse internasjonale datagiganter. Etter hvert også kinesiske. Og det vil vi kanskje nesten ikke vite. Men det har ekstreme effekter på ny politikk, ny sikkerhet, ny helse og nytt arbeidsliv. Og det jeg er redd for, Magnus, er at det blir en sånn de facto ny politikk som blir styrt av nettopp disse teknokratene som du er bekymret for. Og det er litt sånn step aside, alt fra bærekraftsmål til demokratiske problemstillinger, det har verden og menneskene vist at de ikke fikser, så nå kommer kunstig intelligens og fikser alt.

 

Magnus: Det er skremmende når man, også NRK, designer jo sitt nyhetstilbud. Hvis du logger deg på og har en personlig profil på NRKs nettspiller også videre, hjemmeside, så får du sånn som du er inne på, det tilbudet som de skjønner at du alltid vil ha. Så det er klart at å bare bekrefte sine egne interesser... Å aldri gå et korrektiv eller motstand, eller i hvert fall i mindre grad enn det man bør, er skremmende. Det er en utfordring, for å si det sånn. Men en annen ting som er litt på siden av det hele, er at det er også en kjønnsdimensjon her. En ting er alder og generasjon, men jeg merker selv at menn og kvinner opptrer veldig forskjellig i forhold til disse tingene vi snakker om dybde og refleksjon. Kona mi leser mange flere romaner enn jeg gjør, selv om jeg også leser litt romaner innimellom. Som et symbol på det med dybde og refleksjon, så jeg tror rett og slett at også både mediekonsum og dette med å ha andre verdier og søke refleksjon har en kjønnsdimensjon som man selvfølgelig ikke kan gjøre noe med her og nå, men som på en måte menn bør være klar over, og hvert fall være bevisste på, og prøve å jobbe med seg selv, rett og slett. 

 

Silvija: Jeg smiler, for jeg vet ikke om jeg skal tørre å si det eller ikke, men jeg tror veldig på matriarkat, jeg da. Jeg er litt sånn tøff mor-greie som må tenke langsiktig, har ikke noe valg. Men likevel. Det vi står i er en situasjon hvor jeg tror det er en internasjonal gigantkonkurranse om markedsandeler, makt, og forså vidt også de beste hodene, ikke sant. Hvor vi tror at det skal vi på et eller annet løse nasjonalt, så jeg syns fortsatt at det spørsmålet om det nasjonale selvstyreevne og demokratiet står i fare er veldig relevant. Og jeg tror at den eneste veien frem, det er at vi må aktivt definere vår fremtidspolitikk, og vite hvor vi vil i fellesskap med dette fantastiske lille landet vårt. Ellers så skjer det en del sånne maktforflytninger, sånne som vi for en eller annen grunn ikke vil se nå. Men verdensøkonomien har sitt dårligste år siden andre verdenskrig, minus 4,9% på BNP, hvis jeg har fått det riktig. Europa minus 10, USA minus 9, Kina bare pluss 1. Ikke sant, uhørt, på kjempelang tid. Men de seks største amerikanske dataselskaper, hvis man hadde puttet sine aksjer, sine penger, sånn jevnt fordelt i en pott der, sånn i midten av mars, og tok ut de pengene i midten av august, så ville man fått en avkastning på 76%. Og samtidig så orker vi ikke tenke på det, for det er tjenester vi trenger og en del av livet vårt, og samtidig må vi fikse korona nå. Så jeg har lyst til å høre deg litt på dette med nasjonal selvstyringsevne og nødvendighet av omstilling.

 

Magnus: Jeg mener, jeg har bare touchet innpå de problemstillingene som enhver annen samfunnsborger, og jeg jobber med innholdet på en måte, det å forstå samfunnet. Og det sier kanskje litt at man bare lener seg bakover og har på en måte gitt opp å forstå, men det er en så høy terskel å kjempe mot de tingene du snakker om, at jeg tror det også lammer samfunnet på en måte. Jeg mener, jeg hørte på de høringene som var i USA og kongressen med de store teknologiselskapene, og den knallharde kritikken de ble utsatt for. Men de er så sterke at de på en måte bare fortsetter som før. En ting er den monopoliseringen de får globalt, en annen ting er skattefundamentet som de ikke bidrar til i de ulike landene også videre. Men der må man ha en internasjonal vilje. Det nytter ikke på en måte for den enkelte nasjon å kjempe der, slik at her må det internasjonale samfunnet på en måte mobilisere, og ha motmakt og korrektiv. Og det er lettere sagt enn gjort, virker det som. Det vi kan gjøre, hvis du snakker om medie- og informasjonssamfunn, er å være relevante. Være så relevante som mulig og ha så godt innhold som mulig, og være så nær de problemstillingene som folk er opptatt av som mulig. Det er på en måte en sånn sirkel der som er truet, fordi det blir vanskeligere fordi de nasjonale mediene rett og slett ofte må litt konkurrere på de internasjonales premisser. Så det er på en måte et handlingsrom tross alt for oss å gjøre det og være relevante og interessante, hvis ikke blir vi slukt fullstendig.

 

Silvija: Jeg syns det er utrolig spennende det du sier, for jeg skjønner at dere må spille litt etter de samme sensasjonalistiske regler, det er stor vitenskap på hva folk klikker på, og det sier ikke mye godt om vår, hva skal jeg si, vilje til å fordype oss. Men samtidig, så har man nettopp på grunn av finansieringsmodellen av medier i Norge kanskje et større handlingsrom, også kan man kanskje balansere det nyhetsbildet, det formidlingsinnholdet, da, mellom det reaktive som er analyse, objektiv og nøytral av det som har skjedd, og det proaktive som er en analyse av det som kan komme, også på et objektivt grunnlag. Også er det vanskelig og krevende, men jeg savner det i mediebildet vårt, da. 

 

Magnus: Det er klart, den feilkilden, eller årsaken, til en del av de problemene vi snakker om, har en sånn teknologisk side. Det med hurtighet og det å være såkalt autentisk i TV-sammenheng, for eksempel, alltid være live fra et sted, fordi det gir en egenverdi. Og det å være aller først med de felles nyhetene, liksom to sekunder før. Hele det kjøret der som krever en masse kompetanse og ressurser, men som egentlig, føler jeg, er bortkastet. På en måte, hvis man tar et skritt tilbake, så er det ikke så viktig hvor du leser en ting ti sekunder før, men det er liksom veldig ressursinnsats fra mediene for å være først der. Det store dilemmaet, er at alle går i flokk, og det er på en måte ingen som da tør å skille seg nok ut på når det gjelder de store mainstream-mediene. Selvfølgelig har man nisjeprodukter som folk søker til, men i det store informasjonsbildet, så er teknologien der driver en veldig uheldig ressursbruk. Det er ikke nok folk til å jobbe i mange år med et grundig felt, liksom. Det er liksom prisen du betaler, da, rett og slett. Og det er ikke bra.

 

Silvija: Det er en nydelig bok som heter «World Without Mind». Jeg husker ikke om det er Francis eller Franklin Foer som har skrevet. Og han er en sånn redaktør av gammel type, utrolig stolt av yrket sitt, veldig belest, veldig godt og bredt opplært. Også begynner han å jobbe med en teknokrat på digital plattform og skal lage et sånt revolusjonerende produkt, også skiller de vei etterhvert. Hvor den teknisk drevne, markedsdrevne gründeren som ser på dette som utrolig kraftig inntjeningsverktøy ønsker å egentlig følge hele den nye skolen i forhold til klikkbarhet, ikke sant,  baits og slikt. Men han redaktøren til slutt orker ikke det mer. Det er både kulturell forskjell, det er personlighetsforskjell, og det er litt sånn... Det er to så forskjellige identiteter om hva de tror om fremtiden og hva fremtiden krever av oss, og det er veldig interessant. Det er derfor jeg er redd for at hvis vi overlater fremtiden til våre gode venner i Silicon Valley, uansett hvor smarte og gode de er, så tror jeg vi havner i en sånn hyperpolarisert markedsdominans som ikke ligner noe.

 

Magnus: Ja, vi er jo langt på vei der allerede. Men Norge, og Skandinavia kanskje, er på en måte heldige fordi vi har en basis som er bygd opp. Vi har petroleumsøkonomien og vi har på en måte de institusjonene, vi har det tillitssamfunnet alle snakker om, som gjør at vi på en måte er motstandsdyktige fremdeles til en viss grad. Men de yngre, de som kommer til, de har ikke det. Faren sett fra mitt ståsted, er at de ikke har den ryggmargsrefleksen som de tidligere generasjonene hadde, og da mye lettere kan bli offer for den typen press.

 

Silvija: Ja. Du, Magnus. Mot slutten. Jeg har veldig lyst til å spørre deg om hva er din beste overraskelse fra koronakrisen?

 

Magnus: Overraskelsen er at jeg trodde ikke det skulle bli så voldsomt. Det er jo en negativ overraskelse, da. En skuffelse, om du vil. Så hvis det er lov å svare spørsmålet ditt motsatt. Men da jeg var på pressekonferansen 12. mars da Erna varslet at de skulle stenge Norge ned, og man trodde det skulle gå over etter et par måneder, så nå er vi midt oppi en ny usikker situasjon, og jeg syns det er… Vi som jobber i ikke offentlig sektor, men i den bransjen som er skjermet for det meste, har ingenting å klage på. Men jeg er veldig redd for konsekvensene for de som ikke er i den situasjonen. Og der kommer for så vidt politikken til kort, den har ikke greid å matche dette her ordentlig.

 

Silvija: Jeg er veldig spent på de neste seks måneder, for vi går fra en tid hvor vi har hatt la oss si seks måneder på fullt adrenalin og krisestemning, til i hvert fall seks måneder til som jeg tror kommer til å... Vi er slitne, ikke sant? Nå er det nok. Nå er vi ferdig med korona, men korona er ikke ferdig med oss. Og det å motivere et helt samfunn til å fortsette med effektiv håndtering av de neste seks måneder tror jeg blir viktig politisk oppgave det og.

 

Magnus: Det er klart, det er en skolering egentlig i å være en del av et samfunn igjen. Det som eksponeres er jo hvor utrolig avhengig vi er av hverandre, både av liksom faglig myndigheter, helsevesenet og sånt, og alle små og store funksjoner i et samfunn blir synliggjort. Mens alle som har surfet på norsk petroleumsrikdom eller som bare er pengeflyttere, de er ikke så viktige på en måte. Men det er en lærdom at det er noe sånn grunnleggende funksjoner i samfunnet, også i relasjoner mellom mennesker. At det spiller en rolle hva du faktisk gjør som individ. Så det er på en måte en slags bevisstgjøring som man kanskje også har litt godt av på en måte.

 

Silvija: Utrolig interessant å prøve å lære litt fort om hva som funka, hvordan... Jeg vet ikke om du har noen perspektiver på Norge versus Sverige versus Danmark. Vi har jo veldig forskjellige strategier, det sier vel noe om verdivalgene vi tar underveis og hva som begynner å vise seg fungerer?

 

Magnus: Ja. Nei, den historien om de forskjellige strategiene er ikke skrevet enda, fordi vi står midt oppi det og ikke vet. En litt sånn negativ side av det, er jo mens det pågikk den nasjonalistiske konkurransen som oppstod om hvem som hadde den beste politikken, den syns jeg var litt usympatisk. Men vi får se om det svenskene gjorde i den andre enden, om det er noe å lære av det, rett og slett.

 

Silvija: Men tror ikke du det kommer en ny sånn nasjonal verdibasert strategidiskusjon om når vaksinene kommer?

 

Magnus: Det er en fare for det. Om å være først og grabbe til seg og sånn, og hvis det skjer, så har det en utrolig sprengkraft i seg hvis det skjer en kamp om de ressursene som... Det handler om liv og død for nasjoner. Hvis det oppfattes rundt omkring som om det skjer på en urettferdig måte, så tror jeg det er et stort skadepotensial i det. Men der jobber jo tross alt norske myndigheter og andre med systemer som har som mål å forebygge den typen rå kamp om de ressursene, da, tross alt. Og at man har et system og deler det ut til de som trenger det først. Og den type ting. Men jeg er enig det. Det er en utrolig spennende og mulig farlig ting hvis det skjer, det du antyder der.

 

Silvija: Siste spørsmål, Magnus. Har du noe form for livsmotto, det høres litt for stort ut i de fleste nordmenns ører, men ett eller annet du gjerne sier for å løfte deg selv opp i krevende tider?

 

Magnus: Jeg skrev "det ordner seg på en eller annen måte". Det bygger på at du gjør en masse feil underveis, men jeg vet at folk som har vært i min jobb tidligere og som på en hele tiden gnager på det de har gjort feil, de klarer ikke den typen jobber. Og du får hele tiden fragmenter med informasjon upresist, det er på en måte et kaotisk bilde du skal orientere deg i. Så du gjør så godt du kan, det ordner seg liksom, det må være bra nok. Det prøver jeg å trøste meg med.

 

Silvija: Jeg tror det er veldig viktig, for ellers hadde vi aldri turt å prøve å gjøre noe nytt, eller noe uten 100% informasjon. Og da ville vi ikke kommet oss av flekken.

 

Magnus: Men det er det spennet. Man er jo trygghetsnarkoman. Det er lett å si, men man er trygghetssøkende, det ligger i menneskene. Sånn at det er jo innenfor en ramme, da. Hadde man hele tiden trådd feil og hele tiden sklidd utfor, så går det jo ikke, liksom. Men heldigvis er vi ikke der.

 

Silvija: Det ordner seg helst, da. 

 

Magnus: Absolutt.

 

Silvija: Veldig bra. Magnus Takvam fra NRK, tusen takk for at du var med oss i Lørn og diskuterte den lange omstillingspolitikken.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university 

Quiz for Case #C0803

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: