LØRN Case #C0805
Kan Norge bli nummer 1 i e-government?
I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge, Jørund Ryttman. Jørund har jobbet flere år i politikken, med tolv år bak seg som stortingsrepresentant (FrP) i Finanskomiteen, næringskomiteen og Utenriks- og forsvarskomiteen. Han brenner for næringslivspolitikk og forteller i episoden om hvorfor han inspireres av Estland, samt hva som må til for å sikre bedre kår for SMB og gründere i Norge. Vi får også med en liten dose om datasikkerhet.

Jørund H. Rytman

Leder for politikk og samfunnskontak

SMB

"En selvfølge at Norge bør satse mer på å utdanne flere innen IT,"

Varighet: 37 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

Jørund Henning Rytman. Har blitt 43 år, bor i Drammen. Samboer og vi har sammen tre barn. Har mesteparten av mitt voksne liv jobbet fulltid med politikk. Hvorav 12 år som stortingsrepresentant. Var da i Finanskomiteen, Næringskomiteen og Utenriks – og forsvarskomiteen. Har nå i ca. to og et halvt år jobbet for interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, SMB Norge. Har ellers bakgrunn som mangeårig styreleder i Gründerforeningen (interesseorganisasjonen for gründere). Brenner for næringslivspolitikk, bedre kår for SMB og gründere, digitalisering, enklere hverdag for folk flest og at det offentlige i større grad skal ta i bruk ny teknologi.

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

SMB Norge ivaretar de små og mellomstore bedriftene sine interesser politisk. Endrer premissene for norsk næringsliv.

Hva er du best på?

Se muligheter, tenker nytt og nysgjerrig på hva som skjer i resten av verden.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Viktig å ha innsikt og ta i bruk ny teknologi. Eller en selvfølge at Norge bør satse mer på å utdanne flere innen it.

Noen interessante nye dilemmaer?

Personlig møter jeg meg ofte i døren om ønske om digitalisering og mulighetene som finnes versus personvern. Som jeg også er meget opptatt av.

Hvem inspirerer deg?

Jeg kan ikke peke på noen spesifikk person, men land som Estland har inspirert meg siden jeg var der første gang for snart 20 år siden.

Ditt viktigste prosjekt det siste året?

I min jobb i SMB Norge har vi virkelig hatt krevende måneder der vi har kjempet politisk for små og mellomstore bedrifter. Det er og var et prosjekt i seg selv. Ellers så har jeg helt siden jeg begynte i SMB Norge har jeg hatt det som et lite prosjekt å få flest mulig av våre medlemsbedrifter om viktigheten av å ha fokus på it-sikkerhet.

Tips til modernisering i din sektor?

Ja, en god start er vel en gjennomgang av it-sikkerheten i bedriften.

Har Norge noen unike muligheter?

Ja, jeg mener Norge har masse av gode muligheter. Norge har vel hatt det for godt med å tjene bra på olje og fisk.

Beste overraskelse fra Covid-19?

At så mange tok i bruk ulike digitale møteplasser som Teams, Wheresby, Skype, Googlemet, Houseparty osv. Både i jobbsammenheng og privat.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Ja, som styremedlem i stiftelsen Miljøfyrtårn (og tidl. leder av Natur og Ungdom) kan jeg vel ikke si annet enn ja, ha ha..

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

«Det er alltid tid til en skål!».

Hvem er du, personlig og faglig?

Jørund Henning Rytman. Har blitt 43 år, bor i Drammen. Samboer og vi har sammen tre barn. Har mesteparten av mitt voksne liv jobbet fulltid med politikk. Hvorav 12 år som stortingsrepresentant. Var da i Finanskomiteen, Næringskomiteen og Utenriks – og forsvarskomiteen. Har nå i ca. to og et halvt år jobbet for interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, SMB Norge. Har ellers bakgrunn som mangeårig styreleder i Gründerforeningen (interesseorganisasjonen for gründere). Brenner for næringslivspolitikk, bedre kår for SMB og gründere, digitalisering, enklere hverdag for folk flest og at det offentlige i større grad skal ta i bruk ny teknologi.

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

SMB Norge ivaretar de små og mellomstore bedriftene sine interesser politisk. Endrer premissene for norsk næringsliv.

Hva er du best på?

Se muligheter, tenker nytt og nysgjerrig på hva som skjer i resten av verden.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Viktig å ha innsikt og ta i bruk ny teknologi. Eller en selvfølge at Norge bør satse mer på å utdanne flere innen it.

Noen interessante nye dilemmaer?

Personlig møter jeg meg ofte i døren om ønske om digitalisering og mulighetene som finnes versus personvern. Som jeg også er meget opptatt av.

Hvem inspirerer deg?

Jeg kan ikke peke på noen spesifikk person, men land som Estland har inspirert meg siden jeg var der første gang for snart 20 år siden.

Ditt viktigste prosjekt det siste året?

I min jobb i SMB Norge har vi virkelig hatt krevende måneder der vi har kjempet politisk for små og mellomstore bedrifter. Det er og var et prosjekt i seg selv. Ellers så har jeg helt siden jeg begynte i SMB Norge har jeg hatt det som et lite prosjekt å få flest mulig av våre medlemsbedrifter om viktigheten av å ha fokus på it-sikkerhet.

Tips til modernisering i din sektor?

Ja, en god start er vel en gjennomgang av it-sikkerheten i bedriften.

Har Norge noen unike muligheter?

Ja, jeg mener Norge har masse av gode muligheter. Norge har vel hatt det for godt med å tjene bra på olje og fisk.

Beste overraskelse fra Covid-19?

At så mange tok i bruk ulike digitale møteplasser som Teams, Wheresby, Skype, Googlemet, Houseparty osv. Både i jobbsammenheng og privat.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Ja, som styremedlem i stiftelsen Miljøfyrtårn (og tidl. leder av Natur og Ungdom) kan jeg vel ikke si annet enn ja, ha ha..

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

«Det er alltid tid til en skål!».

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: SMB
Perspektiv: Politikk
Dato: 200910
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Nye digitale dilemmaer Data som nasjonal ressurs
Algoritme som styringsverktøy
Norges unike posisjon og muligheter
De nye jobbene

Mer læring:

Jeg henter mest inspirasjon fra å delta på seminarer eller konferanser som handler om det siste innen teknologi, cybersecurity, blockchain osv. Eller lytter til foredrag om dette på Youtube. Jeg får ofte tilsendt foredrag og taler med disse temaene av andre personer i mitt nettverk.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: Kan Norge bli nummer 1 i e-government?

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til TeknologiPolitikk med Lørn. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Jørund Rytman som er leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge. Velkommen Jørund.

 

Jørund Rytman: Tusen takk.

 

Silvija: Det var en lang tittel, så du skal hjelpe oss å forstå hva både SMB Norge er og hva man gjør når man leder politikk og samfunnskontakt der. Men før det så håper jeg du kan hjelpe oss å forstå litt hvem Jørund er og hvorfor digger han jobben sin?

 

Jørund Henning: Ja, Jørund Henning Rytman er det fulle og hele navnet. Bodd snart 23 år her i Drammen og er vel opprinnelig Sandefjording og Asker-gutt, men ha blitt Drammenspatriot og trives egentlig veldig godt her. Og har mesteparten av livet mitt drevet med politikk. Det er fordi jeg trives med det, og jeg har blant annet hatt 12 år på Stortinget, men har nå de siste 2,5 årene jobbet i SMB Norge og driver fortsatt bare med politikk, men på den andre siden av bordet. Litt lang tittel der, leder for politikk og samfunnskontakt, men kunne kanskje kalt meg lobbyist eller samfunnskontakt. Men SMB Norge er jo en politisk interesseorganisasjon for landets små og mellomstore bedrifter. Så vi taler jo deres sak sånn at man som politiker husker de små bedriftene når de fatter beslutninger eller burde endre regler. Lavere skattetrykk eller forenkling også videre. 

 

Silvija: Jeg må spørre deg litt der. Litt sånn voksen opplæring av meg og våre lyttere. Jeg har hørt at Norge er et SMB land. At det store flertallet både av arbeidsplasser og egentlig bedrifter er disse SMB-ene. Kan ikke du fortelle oss litt om hva er en SMB og hva kvalifiserer og kanskje litt om hvor mange det er?

 

Jørund Henning: Jo, veldig godt spørsmål egentlig. Tror ikke så mange politikere vet det selv heller for jeg registrerer at mange politikere omtaler SMB-er som de med under 50 årsverk. Men ifølge SSB som jeg liker å vise til, som er hvertfall noe konkret å forholde seg til, så er det 100 årsverk. Det er i Norge. Men i EU og internasjonalt så mener jeg å huske at det er 250 årsverk. Men til tross for 100 årsverk som er definisjonen på hva som er SMB, så er det vel nesten alle i Norge. Jeg husker ikke akkurat tallet, men kanskje 90% av alle bedrifter. 

 

Silvija: Og alle arbeidsplasser?

 

Jørund Henning: Kanskje halvparten av alle arbeidsplasser. Siden du har jo noen veldig store som Equinor og Jara. Så vi kan godt si at vi representerer en veldig stor del av norsk næringsliv. Selv om vi selvfølgelig har enten samarbeidspartnere eller konkurrenter. NHO og Virke, selv om de driver med tariff. Det gjør ikke vi da. Vi er mer en rendyrket politisk interesse organisasjon selv om vi tilby mye av det samme. Gratis advokatrådgivning og rabattavtaler og sånt. Bedriftseier lønner seg å være medlem, men samtidig så taler jo vi deres sak da. Også hjelper vi enkeltbedrifter noen ganger hvis de trenger direkte kontakt med politikere. 

 

Silvija: Og Jørund, gründerbedrifter fra en ansatt og oppover er også SMB-er, ikke sant? 

 

Jørund Henning: Ja, de er også medlemmer hos oss. Overraskende mange med bare en ansatt som er medlem hos oss. For eksempel når korona krisen ble et faktum i Norge, så oppdaget vi at det var veldig mange som falt mellom to stoler i kompensasjonsordningen for næringslivet. For det er ikke så rigid for de aller, aller minste. Men nå er det blitt mye bedre. For å skryte litt av oss selv så fikk vi presse ned egenandelen til null kroner for eksempel. 

 

Silvija: Jeg har egentlig lyst til å spørre deg litt om den verdiskapingspotensialet i disse SMB-ene. For det jeg sitter og tenker på er at vi beundrer og kjenner til våre store lokomotiver i samfunnet. Alt fra Equinor og Telenor, til Aker og Kværner og de store bedriftene våre. Men i disse omstillingstider så er det vanskeligere vil jeg påstå for dem å omstille enn for de litt mer lettbente. De har mer å forsvare de store, mens de små har mer å vinne på å omstille raskt. Hva slags tall ser dere? Hva slags omstillingsevne ser du i SMB-segmentet hos oss?

 

Jørund Henning: Nå husker jeg ikke tallene nå, men vi kan jo underbygge det med forskning at det er mer innovasjon i små og mellomstore bedrifter enn store. Og sånn sett har vi tall på det. Og små og mellomstore bedrifter kan jo snu seg kjappere rundt. Akkurat som en liten båt kan snu seg kjappere rundt enn en stor båt. Så sånn sett er jo vår oppgave å minne politikere på det når de skal utarbeide tiltakspakker eller skatteinsentiver også videre. Som og for så vidt også er for å fortelle litt om SMB Norge. Grunnlaget for at vi eksisterer var jo misnøye om hvordan vi var rigget til for ca. 28 år siden. Vi hadde noen misfornøyde bedrifter i NHO som brøt ut fordi de mente NHO talte mest de store bedriftene sin sak. Og det var politiske saker. Og vi ser jo ofte det at for eksempel nå tilbake til når regjeringen utarbeidet de første tiltakspakkene, altså kompensasjons ordningene for næringslivet, så hadde de tydeligvis glemt å tenke på de aller minste bedriftene. Så kom vi på banen litt etter hvert. Og det samme gjelder jo innovasjon også med skattefunn for eksempel som er veldig populært hos våre medlemsbedrifter. 

 

Silvija: Ja. Kan dere hjelpe folk å forstå hvordan dette skal søkes? Noe av problemet er jo at det er en skog av ordninger der ute og det bedrifts ledere i de små bedriftene har så mye annet å gjøre. Blant annet å prøve å bygge produkt og salg. 

 

Jørund Henning: Ja, hvert fall sånn første linje rådgivning kan vi. Men vi er en liten SMB vi også. Vi er ikke så mange ansatte. Men det er jo et godt poeng. Ellers har jo vi en del samarbeidspartnere også som vi da henviser til. Eller så har jo vi veldig mange eksempler nesten daglig hvor vi får telefoner som er videresendt fra Brønnøysundregistrene, eller Innovasjon Norge og bedrifter kommer til oss og spør om hvordan kapitalfunn eller skattefunn, og hvordan regelverket skal forstås også videre. Men det sier litt om hvor komplisert det har blitt. Den gangen jeg var politiker, så fantes det jo ligningens ABC, og den er jo så tjukk. Det er et komplisert skattesystem vi har i Norge egentlig, derfor er jeg personlig for lav skatt. Men nå sitter jeg i mitt hjem i Drammen, men en av de raskest bedriftene i Drammen, hva driver de med? Jo, de hjelper bedrifter til å orientere seg i den virkemiddel jungelen og er også en av de ledende konsulentselskapene i Norden på det området. Men det sier litt om hvordan det er rigget. 

 

Silvija: Også kan man lure på om det er optimal bruk av disse offentlige midler da. For de antar jeg tar en cut i forretningsmodellen sin. Men hvis vi går tilbake til Jørund som da også har noe liv ved siden av jobben sin. Både under politiske livet ditt og nå. Bare en sidekommentar, var livet mye buSilvijayere mens du var politiker eller er det med buSilvijay nå når du er leder?

 

Jørund Henning: På en annen måte, men det er ikke noe tvil som min samboer spøker med "hvis du fortsatt være stortingsrepresentant nå så tror jeg ikke vi hadde vært sammen". Altså, det er ikke så veldig familievennlig. Vi har jo tre små barn. Og siden det ble veldig mye helger og kvelder, da er du fraværende, også skal du plutselig rundt i lokallag og politiske debatter igjen på kvelden og så videre. Politikk begynner jo gjerne som en hobby. Så sånn sett har jeg vært veldig heldig at hobbyen min ble min jobb i veldig mange år. Først som ansatt administrasjonen i Fremskrittspartiet Ungdom i sin tid og så deltids rådgiver i fylkespartiet, så fylkespolitiker og gruppeleder i fylkestingsgruppen i Buskerud, og så ble jeg stortingsrepresentant fra 2005. Så 12 år på Stortinget har vært utrolig spennende og givende og lærerikt. Har hvert fall fått gjort noe for samfunnet Norge. Selv om det er litt frustrerende nå å se at nå skulle man gjerne vært å bidratt til å få mitt gamle parti i riktig retning eller hvert fall spesielt når man er uenig med sitt eget parti. Men det er også litt deilig å kunne være der jeg er nå. Jeg trivdes mest med næringslivspolitikk, teknologipolitikk og skattepolitikk også videre. Når du er stortingsrepresentant så må du egentlig sette deg inn i alle fagfelt. Nå kan jeg egentlig bare fordype meg i det jeg synes er intereSilvijaant selv om selvfølgelig det er noen ganger du har bedrifter som kommer til oss og som skal ha hjelp til noe du kanskje ikke har så mye kunnskap om. Men da lærer du litt om det også. Så sånn sett føler jeg at jeg har en verdifull arbeidsdag og jeg tror også mine kollegaer er fornøyde med meg. 

 

Silvija: Du Jørund, jeg elsket svaret ditt. Jeg spurte deg om du hadde noen hobby, så sier du at i utgangspunktet så har du pappa hobbyen din med relativt små barn. 3 av dem. Og før det så var det en del akvarier som krevde litt oppmerksomhet, men nå har du gått fra akvariefisk til unger?

 

Jørund Henning: Ja, nå har jeg jo prøvd å prakke på akvariet til mine barn da. Så vi har 3 akvarier nå også. En i veggen her ved siden av her som du ser på den siden der. 

 

Silvija: Veldig fin.

 

Jørund Henning: Men i begynnelsen var det veldig gøy, men nå er det vel jeg som har blitt hovedansvarlig for fiskene igjen. 

 

Silvija: Det blir fort sånn. 

 

Jørund Henning: Det blir fort sånn. Så når de maser om hund så vet de hvem som får ansvar for den hunden etter hvert tror jeg. 

 

Silvija: Sånn er det med våre og papegøyer og katter og diverse. 

 

Jørund Henning: Så prøver jeg å trene litt. Det er jo hobby det og. Men det er for egen kropp og sjel det og. 

 

Silvija: Ja, det er balanse greier. Livsbalanse. Jeg har lyst til å spørre deg om apropos dette med omstillingspolitikk. Du har tidligere ment også at du er en stor fan av Estland og du tror på potensiale som ligger i e-government, eller digital smart offentlig sektor i Norge. Så jeg har lyst til at du skal fortelle oss litt om hva du synes Estland gjør bra og ser du noen områder hvor Norge egentlig har gjort noe minst like bra?

 

Jørund Henning: Ja, jeg burde nesten notert ned alt det Estland har gjort. Men det jeg synes er utrolig fascinerende med Estland er jo at hvis du tar tilbakeblikk fra når muren falt, altså Sovjetunionens oppløsning og på en måte alle østblokkland var likestilt, selv om noen selvfølgelig hadde bedre forutsetninger enn andre. Men så ser du de ulike landene valgte forskjellige typer politikk. Og der valgte flertallet i Estland sin politikk, både markedsøkonomi og satsning på digitalisering og gjør veldig mye på det. Også kan du oppsummere allerede i dag, så har det jo vært en suksess uten like. Nå har jeg ikke sjekket nå i år, men hvert fall for et to-tre år siden, så var det det eneste landet uten statsgjeld. I Europa så har du Norge og Estland, hvem hadde trodd det. Selv om de har en annen attitude også. Vi kan jo diskutere det, men når finanskrisen i Norge kom, så pøste man på med penger som kan være fornuftig, mens i Estland så kuttet de ut de offentlige utgiftene. Jeg var i Latvia og Estland nesten samtidig. Jeg satt på buSilvijaen den gangen og leste en bok, også stod det i «Lonely Planet» når man kjørte inn i Latvia, «Welcome to the un-smiling people». Og det stemte litt som en enkelt hendelser der. Mens når jeg satt på bussmenen fra Latvia inn til Estland så stod det "welcome to the singing revolution of people and freedom, thinking people", og det gjenspeilet også veldig i tankegangen synes jeg da. Lav skatt, personlig frihet og veldig satsning på e-government. Det var kanskje en av landene i verden som hadde først stemmegivning over internett og mobil. Som en foreslo i Stortinget, men fikk bare FrPs stemmer den gangen i 2007 tror jeg. Ellers har jeg også brukt som eksempel når du leverer selvangivelsen i Estland, allerede på 2006-2007, noe jeg prøvde å fordype meg i Estland mest mulig. Da satt jeg også i Finanskomitéen her i Norge, også leverer du selvangivelsen, og så gikk det 2-3 dager. Hvis du hadde skattepenger til gode, så kom de inn på kontoen din. Mens her i Norge tar det fort et halvt år. Det var et eksempel da. Men du spurte hva Norge kan ha gjort bra, så har for så vidt Skatteetaten gjort mye bra. Selv om det har tatt utrolig lang tid. I fjor sa vel finansminister Siv Jensen at nå skal de gå kjappere med det. Og da skal det bare ta en måned. Og nå i år så fikk majoriteten skattepengene sine i midten av juni. Selv om jeg fikk de for to uker siden. Så Skatteetaten synes jeg har gjort mye bra, men NAV derimot kunne blitt mye bedre. Politiet og deres datasystemer har det jo blitt mye skrevet om de siste 5-6 årene. Man har endret lovene på Stortinget, men datasystemene har ikke vært rigget til å sette det ut i livet. Og det er jo en skandale i seg selv. 

 

Silvija: Min tolkning personlig er at det er noen områder Norge har gjort det fantastisk bra. Jeg mener at skatt og Altinn-systemet vi har og koblingen til NAV er kjempebra og er noe vi burde skryte mer av. Jeg tror vi har en mer komplekse finansiell setup. Vi er også et mye større land enn Estland, så jeg tror at det var en vanskelig oppgave å løse, og jeg synes det er spennende det som er blitt gjort der. Det er også veldig spennende å se hvordan skolene har blitt digitalisert. Og effekten av det. Jeg vet ikke hvordan det har fungert i Drammen. I Bærum så var det en stor glede å observere hvor raskt vi klarte å rulle ut denne digitale heldagsskolen. Og det er fordi infrastrukturen var på plass. Og fordi det var digitale læringsmidler og fordi lærere visste hvordan de skulle bruke det og ungene visste hvordan de skulle bruke det og sånt. Men så ser man ikke like stor fremgang i helsesektoren kanskje, og som du sier i sikkerhet og infrastruktur sektoren. 

 

Jørund Henning: Ja, jeg har ikke så kjennskap til Drammen kommune som skoler, men mitt barn, eller hun som gikk i 2. klasse under koronaen går på Montessori privatskole. Men selvfølgelig, jeg blir også imponert over hvor flinke de var med iPader, nesten flinkere enn meg. Men veldig imponert over hvordan selv barna kommer inn i det og hvor dyktige lærerne er. Så sånn sett har jo det vært en brå læringskurve for veldig mange. Både voksne og barn i den korona tiden heldigvis. Så jeg tror nok mange ikke kjente til alle disse Teams, Wire og Houseparty. Alle disse appene som kan gjøre at man kan kommunisere digitalt. Men du var også inne på helse og der er det utrolig mye og trist at det ikke startet for 20 år siden. Også er det jo flere utfordringer der og hvordan strukturen har vært i Norge. Så sånn sett har det vært enklere for Estland, de begynte på scratch. Men Norge har hatt ulike datasystemer og forskjellige regioner og sånt. Men selvfølgelig, det har jo vært dilemmaer med personvern versus digital fremgang. Og hvor jeg personlig er ekstremt opptatt av personvern og møtt meg selv mange ganger i døren der. Selv jeg som er veldig opptatt av det, og sikkert en av de som var mest opptatt av det da jeg var på Stortinget, synes jeg norske myndigheter er mer katolske enn paven. Bare å sende et røntgenbilde kan man ikke gjøre på grunn av personvern, men jeg vil tippe 9 av 10 eller mer av alle pasienter kunne godt ofret personvernet for at et røntgenfoto kunne blitt sendt elektronisk i stedet for i en taxi i verste fall.

 

Silvija: Jeg tror paradokset der Jørund kommer til å være i veldig stor grad at vi deler våre data i mye større grad enn det vi er klar over, og etter hvert så deler vi også våre helsedata og intime data gjennom Fitbit eller om det er etter hvert andre ting vi bygger inn i kroppene våre for å få verdens beste forsikring eller verdens beste nisje tjeneste innenfor akkurat den type helse vi trenger noe spesiell oppfølging på. Og hvis disse dataene sendes til utenlandske selskaper så er det de som til slutt også finner nye fortjeneste modeller på dem. I og med at offentlig sektor finansierer vår helse eller fellesskapet finansierer vår helse så tenker jeg at vi trenger ikke være så redde for at pengene misbrukes på den måten at vi til slutt ikke får eller får altfor dyr forsikring. Så jeg tror vi er litt sånn unyanserte når vi snakker om personvern. Vi krangler om dataene våre på en smittesporing app som egentlig lover at den ikke skal bruke etter korona for eksempel. Mens vi har ikke noen problemer med å ha Google Home eller Alexa eller ways in action som på en måte pumper data ut av oss 24/7. Og jeg tror det er snakk om å egentlig få folk til å forstå hvor mye data de skaper og hva de dataene egentlig kan brukes til og bør brukes til. Og det er mer det å bestemme seg for hva skal vi med data. Men jeg synes vi har pratet mye om data uten å nødvendigvis bli enig om hvordan vi faktisk kjører data. Disse trafikkreglene, delings modellene. Og der har jeg lyst til å høre deg det nye næringslivet basert på data, hvilke muligheter ser du der?

 

Jørund Henning: Ja, det har jo vært skrevet opp mye i fagtidsskrifter og nettsteder og dere har tatt opp det i flere episoder. Men på en måte har jo på en måte flere norske selskaper og norske myndigheter sovet litt i timen. Og vi har nok blitt forbigått i det konkurransefortrinnet vi hadde for mange år siden, eller 10 år siden med tanke på den historikken som en norsk data og det miljøet vi hadde i forskningsinstituttet, og vi var jo pionere der. Vi kunne ha utnyttet det mye bedre. Men til tross for det, så har jo det for så vidt blitt mye utspring ut av det miljøet og kunne ha tatt en ledende rolle forbi Kina og USA tror jeg da. Men nå er vi jo på AI og big data og slikt, så har vi jo raske datamaskiner, så vi kunne vært verdensledende. Men det er mye som ikke er offentlig heller, da. Men jeg tror nok vi fortsatt har mulighet der, og nå har jo politikken vært litt mye frem og tilbake de siste to årene om det skal være skattlegging av disse data haiene eller ikke. Det tok også litt tid før politikerne skjønte at ja, man fikk rettet opp et eventuelt vedtak som ble gjort i de sene nattetimer. Men jeg tror nok vi ser i det ene året at verden blir mindre og mindre og større konkurranse mellom land. Så vil nok vi politikere bør har skatteinsentiver. At det tiltrekker selskaper ser jo vi allerede. 

 

Silvija: Jeg tror i likhet med deg at vi har noen unike muligheter. Jeg tror vi har noen unike offentlige datasett. Også har vi en utrolig sterk teknologi base. Både i forhold til kommunikasjonsteknologi, men også i forhold til type sensorikk og helseteknologi. Det er noe med å liksom sy det sammen og begynne å lage disse nye tjenestene på toppen av det som vi har vært litt for forsiktige med. Og da har jeg lyst til å spørre deg om du ser at de mindre bedriftene kunne kanskje gjort en raskere jobb der. Du har tidligere vært omtalt som en som burde ha blitt gründer- og teknologiministeren. Hadde du vært det, hva ville du ønsket for gründerbedriftene dine? 

 

Jørund Henning: Denne regjeringen her har vært byttet av partier i regjeringen, men regjeringen med daværende næringsminister Monica Mæland lanserte en sånn gründerplan som er på noen sider som ikke er så forpliktende. Men jeg synes det er et litt svakt signal og en strategi for hvordan få gründere, men hvorfor ikke en stortingsmelding så man kan debattere i Stortinget og forpliktende vedtak? Og sammenligne hva er det Norge gjør, og hva er det andre land gjør? Det er kanskje litt nerd å sammenligne mellom andre land og se på hvilke land i verden er det som gjør e-government business, economic freedom, og det gir et lite bilde på hvor vi står. Da jeg var næringspolitiker så var jeg litt opptatt av at Norge burde få en fastback ordning for gründere og investorer for de tiltrekkes av det, til Norge. Det kom jo inn i gründerplanen. Eller det står vurdere. Men om du vil bruke det som eksempel. Så ble det byttet næringsminister, det ble Torbjørn Røe Isaksen. Jeg og min kollega Olaf Thomassen hadde møte med han og jeg tok opp blant annet dette punktet. Og han så ut som et spørsmålstegn og han visste ikke hva jeg pratet om en gang. Bare det punktet der hadde tydeligvis havnet i en skuff da. Fordi han både hadde blitt ny næringsminister, statssekretær Dilek (Ajahn) som var under en måned imellom var jo også veldig opptatt av dette. Så det er litt sånn personavhengig, også har embetsverket enten ikke fulgt med i timen, eller kanskje de ikke var så opptatt av det. Men hadde ikke det vært for oss så hadde han kanskje ikke jobbet videre med det. Men vi visste jo at det var laget en 100-siders rapport på det. Så det var et godt fundament de hadde for å jobbe videre med det. Nå er det enda en ny næringsminister, så jeg har ikke fått tatt akkurat det punktet med henne enda. Men det skal jeg gjør selvfølgelig. Hun kommer til oss 30. september, så vi får ta et eget SMB-seminar. Men vi fikk jo presset det inn i regjeringserklæringen, så nå er det enda mer forpliktende. Men det er litt ofte byttet av statssekretærer og statsråder. Det er jo litt uheldig. Men sånn sett personavhengig om hva man er opptatt av. 

 

Silvija: Men det vi som ikke er politikere ikke skjønner er hvor komplekst det er og hvor utrolig mange saker som dyttes på agendaen hele tiden. Og i den skogen av ting som man må fokusere på. Så er det vanskelig kanskje å komme frem for å være først i køen. Men hvis jeg kunne foreslå noe så ville jeg ønsket en måte å bruke både statens bestillingsmakt, men også insentiver til de store norske lokomotiver til å måtte være gode bestillere. Til å bruke SMB-ene i mye større grad som leverandører av innovasjon, av nye tjenester og av konkrete produkter. For det som er paradokset og som jeg ser i noen av disse teknologibedrifter som jeg jobber med eller investerer i er at det er lettere å finne kunder i USA enn i Norge blant de store bedriftene og det burde ikke være sånn.

 

Jørund Henning: Akkurat det så har vi hvert fall fått det inn i offentlig anskaffelser at hvis ikke de deler opp kontrakter og bruker de så skal de gi en god begrunnelse. Så det er jo noe vi er veldig opptatt av. Ellers så vet jeg at enkelte stater i USA så er det jo en regel at 1% av alle offentlige kontrakter skal brukes på innovasjon. Og man skal kunne stimulere det den veien også. Å bruke den politiske makten man har ved hvert fall offentlige innkjøp. Jeg vet jo at en medlemsbedrift som for eksempel ikke hadde så mange ansatte, hadde ledende teknologi på tidlig varsling på akutt forurensing i havet. Og var fondet opp av EØS-midler, UD og slikt. Men det var vanskeligst å få det offentlige Norge til å bruke det. Og når det var ferdige prototyper så var det jo en suksess, så nå er det svensk havn og Brasil. Men noe av de første de spør om i utlandet når man skal selge tjenester og produkter er hvorfor bruker ikke det offentlige i Norge selv? Og det er en god illustrasjon om hvor vanskelig det er å få det offentlige Norge til å bruke det selv om det er et norsk produkt. 

 

Silvija: Jeg tror at det er veldig mye å vinne. Vi lager ekstremt god teknologi, og vi er ikke så veldig flinke til å selge det. Det er ikke bare de som skal kjøpe som tar feil her, jeg tror de som selger også er litt forsiktige. Det er et eller annet sånt ikke-norsk ved å være aggressiv på salg. Men det må til du selger helt nye ting. Også er det noe med at vi må kanskje være i fellesskap litt mer stolte av det fantastiske vi produserer. Men jeg har lyst til å spørre deg bare som et oppfølgingsspørsmål, for vi snakker mye om disse innovative innkjøpene. Og jeg tror det er veldig riktig vei å gå. Hvor man i stedet for å spesifisere når man skal kjøpe noe. For tross alt går det veldig mange milliarder kroner per år i diverse innkjøp. Men istedenfor at man over spesifiserer det som skal leveres, at man sier at dette er problemet - nå har vi lyst til å ha først en sånn type kontakt dialog. Hjelp oss å forstå hvordan vi burde tenke med løsningen. Også tar man det i flere runder, og så åpner man seg for at leverandørene kan ha funnet helt andre måter å løse problemet på enn det man i utgangspunktet trodde. Hvorfor brukes det ikke mer? Og hva tenker du man kan gjøre for å få det med i sving?

 

Jørund Henning: Du har helt rett, og det har vi også tatt opp. Og nå skjer det endringer på det. I rettslige innsyn for offentlige anbud og kjøreregler. Ellers så har du jo også i SMB Norge. Det varierer litt fra kommune til kommune, men senest i går faktisk så fikk - ikke noe offentlig, men en i Drammen kommune som jobber med utarbeidelser av spilleregler for offentlige anbud og kom med innspill. De ber om innspill til å gjøre det bedre. Så det er egentlig vilje, men de ser ikke alle sider. Men jeg sitter også i forskjellige utvalg, referansegrupper og sånt, og blir bedt om råd fra det offentlige. Så det kommer mye bra nå og regjeringen er veldig opptatt av det. Så bare vent å se. 

 

Silvija: Veldig bra, det gleder vi oss til. Jørund, mot slutten, jeg har lyst til å spørre deg om hva var din beste overraskelse fra korona krisen?

 

Jørund Henning: Det var vel det at det inngikk veldig kjapt, og at personer jeg selv ikke hadde villet gjøre det, prøvet ut disse nye digitale møteplaSilvijaene. Og at det ikke bare var digitale møter på jobb relaterte møter, men også sosialt. Det var noen venner fra London som introduserte meg for Houseparty. Men det var liksom en digital app hvis du skal ha vorspiel eller sitte å drikke rødvin. Så kan du sitte og prate via digitalt. Men den så jeg ikke helt komme, men tenkte hvorfor ikke. Men den kom jo på grunn av at den var godt markedsført under korona tiden.

 

Silvija: Både det arbeidslivet vårt kommer til å endres og det sosiale, privatlivet vårt kommer til å endres. Så er spørsmålet i hvor stor grad klarer vi å få oss med det gode og ikke det negative ut av denne digitaliseringen. Det blir spennende. 

 

Jørund Henning: Også tror jeg mange flere arbeidsgivere ser at ansatte kan faktisk være like effektive eller kanskje mer effektive hvis det er hjemmekontor. Men det varierer jo sikkert fra hva man jobber med. Det man bruker av tid på vei til arbeidsplass, ikke blir forstyrret av andre kollegaer og så videre. Det tror jeg da. Også er det jo personlig hvordan man selv foretrekker det, men jeg har alltid vært skeptisk til sånne åpne kontorlandskap. Åpne kontorlandskap tror jeg kanskje kommer til å dø ut nå.

 

Silvija: I hvert fall blir det delt inn eller vi får se. Men du, vi fikk ikke snakket så mye om bærekraft. Men du har jo en spesiell interesse for det også. Kan ikke du bare kommentere litt om hvordan du ser på muligheter som ligger i bærekraft som en vekstmotor og omstillingsmotor?

 

Jørund Henning: Ja, det har jo for så vidt vært tema i flere år. Men jeg tror kanskje det er enda mer aktualisert nå med sirkulær økonomi, og at man ser og kan bruke big data, til at en bedrift selv tar initiativ tidlig. For dette er jo faktisk økonomi. Samtidig det er bra for miljøet. Der tror jeg kanskje Norge uten tvil kan være verdensledende. Og det er også det politisk vilje til. Og ikke minst mange firmaer og enkeltpersoner har veldig store drive for det også. Så det tror jeg er kanskje det som kan skille oss ut. Og gjøre oss ettertraktet, og vi har godt omdømme internasjonalt også. 

 

Silvija: Du er styremedlem i stiftelsen Miljøfyrtårn, kan du ikke si to ord om det?

 

Jørund Henning: Ja, relativt ferskt, men for de som ikke vet hva Miljøfyrtårnet er så er det jo en lavterskel miljøsertifisering for små bedrifter. Egentlig alle bedrifter, men det er jo for å gjøre en bedriftsleder og de ansatte mer bevisst på de daglige vurderingene man gjør også har man opplevd sterk vekst de senere år. Så det er nok en bra timing også. Også er det faktisk flere kommuner som setter i sine anbud når de skal få til et innkjøp at da har de som krav at man skal være Miljøfyrtårn-sertifisert, eller annen form for miljøsertifisering. Så det er liksom et kvalitetsstempel på at bedriften tenker miljø. 

 

Silvija: Jørund, helt på slutten, har du et livsmotto eller noe du pleier å si i krevende tider for å løfte deg selv opp?

 

Jørund Henning: Ja, vet ikke om det løfter meg selv opp, men hvert fall for å ta et pust i bakken. Å tenke på at man må nyte i livet og. Det er alltid tid for en skål. Det kan også være en kaffe eller selv om man ikke skal skåle med kaffe. En kaffe eller en øl eller en cola. Men det er gjerne et positivt uttrykk og tenker jeg. Og selv om det bare er tre minutter til et møte begynner, så rekker man en kaffe tenker jeg.

 

Silvija: Jeg tror det er en utrolig fin påminnelse det Jørund. Jeg er veldig dårlig til å feire, og jeg er veldig dårlig til å ta de pustene i bakken. Og jeg tror det er viktig også på grunn av at vi jobber i relasjon med andre alltid, men også for å gi seg selv kanskje litt mot til det neste. 

 

Jørund Henning: La oss skåle for det.

 

Silvija: Takk for en inspirerende samtale. 

 

Jørund Henning: I like måte.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lyttet til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University

Quiz for Case #C0805

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: