LØRN Case #C0813
En ny generasjonskontrakt
Denne episoden er en del av TeknologiPolitikk Konferanse 02: Ungdomspaneler om fremtiden! Det er den andre minikonferansen i en serie på ti konferanser om fremtidsrettet politikk for Norge. Denne gangen er vi så heldige å få snakke med engasjerte ungdomspolitikere i tre ulike paneler. ?

?

I panelet møter vi Amalie Gunnufsen (Unge Høyre) og Jesper Nohr (Senterungdommen). Samtalen ledes av Silvija Seres.

Amalie Gunnufsen

Leder

Unge Høyre, Senterpartiet

Jesper Nohr

Politiker

Senterpartiet

"Vi trenger en ny generasjonkontrakt"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 28 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

En ny generasjonskontrakt

Artikkel

Veien videre etter koronapandemien, det norske næringslivet og økonomisk bærekraft. Dette er temaer Silvija Seres diskuterer med dagens gjest, nyinnstilte leder for Unge Høyre, Amalie Gunnufsen.

Gunnufsen er 24 år gammel og kommer fra Kristiansand. Hun har vært med i Unge Høyre siden 2011 og har vært bystyrerepresentant i hjembyen sin Kristiansand. Nå er hun leder i Unge Høyre, den yngste lederen siden 2000.

– Grunnen til at jeg har lyst til å lede Unge Høyre er egentlig fordi at jeg syntes det er så gøy med den talentutviklinga vi holder på med, og det å drive med ungdomspolitikk gir deg muligheten til å peke retning uten å ta hensyn til hva andre partier mener om deg og eller ta hensyn til hva som gir deg høyest valgresultat, påpeker Gunnufsen.

Hun forteller videre at hun har vært engasjert fra ung alder. Hun har vært med i speideren og deltatt i elevrådet, noe som var med på å få henne inn i politikken. Når det kommer til valg av parti sier Gunnufsen blant annet at hun tidlig fikk opp øynene for hvor mye næringslivet kan gjøre for verdiskapningen i et lokalsamfunn.

Gunnufsen påpeker at seks av ti bedrifter melder om at de mangler riktig kompetanse, og etterlyser kompetansehevende tiltak fra høyskoler og andre utdanningsinstitusjoner.

– Det er en kombinasjon av at folk ikke nødvendigvis bruker de mulighetene de har, og at man rett og slett ikke har et godt nok tilbud, kanskje spesielt for folk som har jobb og familie.

Gunnufsen ønsker et tilbud som gjør det lettere å ruste seg for et arbeidsliv som hele tiden er i endring. Hun sier at det vil være en viktig oppgave for politikerne.

På spørsmål om hvordan vi kan bidra til å få et produktivt nærningsliv svarer Gunnufsen at formueskatten til norske selskaper bestemmes av verdsettingen av selskapet og ikke hvor mye selskapet tjener. Hun nevner Spotify som et eksempel, og sier at et slikt selskap hadde blitt skattet i hjel i Norge.

– Akkurat nå er vi i en situasjon der vi ikke klarer å utnytte ressursene våre, og jeg er redd for at det henger sammen med skattesystemet vårt.

Et av de viktigste problemene, i følge Gunnufsen, er økonomisk bærekraft. Hun sier at man vil trenge en ny generasjonkontrakt og fortsetter med å si at det grønne skiftet vil koste mye. For å gjøre skiftet billigere foreslår hun en stor investering i karbonfangst- og lagring nå fremfor å gjøre det om 20-30 år.

Ved spørsmål om veien videre etter koronapandemien sier Gunnufsen at hun har ønsket kutt i statsbudsjettet for at fremtidige generasjoner skal kunne redde bedrifter og folk om en ny koronasituasjon skulle oppstå.

– Teknologi er faktisk en viktig del av det, for man kan kutte skatter og skape flere jobber, men man må antageligvis ha en offentlig sektor som bruker mindre penger, både i staten og på kommunalt nivå. Der vil det å kunne ha teknologiske løsninger spare for eksempel en kommune masse penger, sier Gunnufsen avslutningsvis

En ny generasjonskontrakt

Artikkel

Veien videre etter koronapandemien, det norske næringslivet og økonomisk bærekraft. Dette er temaer Silvija Seres diskuterer med dagens gjest, nyinnstilte leder for Unge Høyre, Amalie Gunnufsen.

Gunnufsen er 24 år gammel og kommer fra Kristiansand. Hun har vært med i Unge Høyre siden 2011 og har vært bystyrerepresentant i hjembyen sin Kristiansand. Nå er hun leder i Unge Høyre, den yngste lederen siden 2000.

– Grunnen til at jeg har lyst til å lede Unge Høyre er egentlig fordi at jeg syntes det er så gøy med den talentutviklinga vi holder på med, og det å drive med ungdomspolitikk gir deg muligheten til å peke retning uten å ta hensyn til hva andre partier mener om deg og eller ta hensyn til hva som gir deg høyest valgresultat, påpeker Gunnufsen.

Hun forteller videre at hun har vært engasjert fra ung alder. Hun har vært med i speideren og deltatt i elevrådet, noe som var med på å få henne inn i politikken. Når det kommer til valg av parti sier Gunnufsen blant annet at hun tidlig fikk opp øynene for hvor mye næringslivet kan gjøre for verdiskapningen i et lokalsamfunn.

Gunnufsen påpeker at seks av ti bedrifter melder om at de mangler riktig kompetanse, og etterlyser kompetansehevende tiltak fra høyskoler og andre utdanningsinstitusjoner.

– Det er en kombinasjon av at folk ikke nødvendigvis bruker de mulighetene de har, og at man rett og slett ikke har et godt nok tilbud, kanskje spesielt for folk som har jobb og familie.

Gunnufsen ønsker et tilbud som gjør det lettere å ruste seg for et arbeidsliv som hele tiden er i endring. Hun sier at det vil være en viktig oppgave for politikerne.

På spørsmål om hvordan vi kan bidra til å få et produktivt nærningsliv svarer Gunnufsen at formueskatten til norske selskaper bestemmes av verdsettingen av selskapet og ikke hvor mye selskapet tjener. Hun nevner Spotify som et eksempel, og sier at et slikt selskap hadde blitt skattet i hjel i Norge.

– Akkurat nå er vi i en situasjon der vi ikke klarer å utnytte ressursene våre, og jeg er redd for at det henger sammen med skattesystemet vårt.

Et av de viktigste problemene, i følge Gunnufsen, er økonomisk bærekraft. Hun sier at man vil trenge en ny generasjonkontrakt og fortsetter med å si at det grønne skiftet vil koste mye. For å gjøre skiftet billigere foreslår hun en stor investering i karbonfangst- og lagring nå fremfor å gjøre det om 20-30 år.

Ved spørsmål om veien videre etter koronapandemien sier Gunnufsen at hun har ønsket kutt i statsbudsjettet for at fremtidige generasjoner skal kunne redde bedrifter og folk om en ny koronasituasjon skulle oppstå.

– Teknologi er faktisk en viktig del av det, for man kan kutte skatter og skape flere jobber, men man må antageligvis ha en offentlig sektor som bruker mindre penger, både i staten og på kommunalt nivå. Der vil det å kunne ha teknologiske løsninger spare for eksempel en kommune masse penger, sier Gunnufsen avslutningsvis

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: Unge Høyre, Senterpartiet
Perspektiv: Politikk
Dato: 200922
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Data som nasjonal ressursLivslang læring
Digitalisering
Mulighetene og utfordringer i teknologi

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Lytt #C0813

Video for Case #C0813

Tekst for Case #C0813

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn TeknologiPolitikk. I dag skal vi ha en panel samtale hvor jeg får lov til å utforske den nye politikken sammen med to nye politikere. Dette blir kjempespennende. Jeg er Silvija Seres fra Lørn, og i studio med meg ha jeg Amalie Gunnufsen som er innstilt ny leder i Unge Høyre. Også har jeg Jesper Nord som er internasjonal leder i Senterungdommen. Velkommen. 

 

Jesper Nord: Tusen takk. 

 

Silvija: Med oss har vi også en flott smilende dame og det er Julie Malvik som er prosjektleder for TeknologiPolitikk, og vi liker veldig godt å ha engasjert publikum. Så vi liker å se at folk nikker mens vi prater. Så Julie skal passe på oss. Og tanken med samtalen i dag er at vi skal gå til noen nye problemstillinger som jeg synes ikke blir politisert nok. Også skal vi ser om vi kan i fellesskap finne noen gode politiske muligheter fremover. Og jeg tror egentlig at det er veldig spennende å høre hvor dere kan finne muligheter for samarbeid i et sånt verksted. I stedet for å snakke om gammel politisk folklore. Okey? Veldig bra. Og da starter vi rett og slett. Det er tre områder vi skal snakke om. Den ene dreier seg om Norges unike muligheter. Den andre dreier seg om næringspolitikk. Den andre innovasjonspolitikk, og den tredje er utdanningspolitikk. Og da begynner jeg vel egentlig med deg Amalie. Eller før jeg gjør det, kanskje jeg kan bare be dere presentere dere veldig kort? For det er ikke sikkert folk vet hvem dere er enda. Vi starter med Amalie, damene først. 

 

Amalie Gunnufsen: Jo takk, takk. Jeg heter Amalie og jeg er fra Kristiansand også er jeg innstilt som leder av Unge Høyre. 

 

Silvija: Og hva er det Amalie brenner for?

 

Amalie: Jeg brenner nok egentlig for at vi skal klare å skape flere jobber. Så da er jo dette temaet mitt i blinken. 

 

Silvija: Flere grønne jobber har du også fortalt meg.

 

Amalie: Ja, aller helst.

 

Silvija: Aller helst. Veldig bra. Hvem er Jesper?

 

Jesper: Ja det er et veldig godt spørsmål. Jeg heter Jesper Nord, er internasjonal leder i Senterungdommen som sagt. Og kommer fra Trysil. Ikke glad i å stå på ski. 

 

Silvija: Jeg er ofte innom Trysil for ungene mine er veldig glad i å stå på ski. Så da treffes vi vel kanskje nede på senteret om ikke i bakken. Men hva brenner Jesper for?

 

Jesper: Jeg tror den saken jeg brenner mest for er å få til en god omstilling. En god grønn omstilling. At vi klarer å nå målene i pariseravtalen. Og at vi klarer å stoppe klimakrisen. Og at vi på veien din klarer å skape grønne bærekrefter i arbeidsplasser og at vi i den omstillingen inkluderer hele befolkningen i Norge slik at vi får et inkluderende arbeidsliv og tar i bruk hele landet. 

 

Silvija: Ja. Ta i bruk hele landet og også internasjonale koblinger. Hva fokuserer en internasjonal leder på? 

 

Jesper: Som internasjonal leder så fokuserer jeg mest på de internasjonale, men jeg klarer jo ikke å dy meg på å fokusere på det nasjonale også. Men som internasjonal leder så trodde jeg det var et litt begrenset felt. Jeg tenkte at nå blir det mye EU. Det var mye mer enn EU som skjedde. Så det er alt fra FN, WTO, EØS, handelsavtaler, bistandspolitikk. Det er i grunnen så mye at det er vanskelig å ramse opp, men det er hvert fall noe av det jeg jobber med. 

 

Silvija: Er det et området hvor deres to partier er egentlig ganske samstemte eller er det noe spennende der dere kan være uenig om?

 

Amalie: Det er vel noe spennende der man kan være uenig om. Det er vel egentlig ganske lite som stemmer. Det er vel kanskje det området partiet Høyre skiller seg aller mest fra hverandre. Og hvert fall Unge Høyre og Senterungdomen.

 

Jesper: Ja det tror jeg også. Eller jeg tror vi er ganske enig om målene. At vi vil løfte folk ut av fattigdom. At vi vil ha en grønn omstilling, og vil ha internasjonal solidaritet. Eller solidaritet er egentlig ikke et sånt Sentrums ord, men det er klart at det kommer litt sånn skillelinje med blant annet på EU og hvor mye makt vi er villig til å gi fra oss. Og kanskje in diskusjon på om vi gir fra oss makten med EU. Men jeg tror vi er enige om en del mål selv om vi er uenig om noen avaler. 

 

Amalie: Ja, vi er nok enig med målene. Men jeg tror egentlig alle disse diskusjonene vi har her om teknologi utvikling, om å skape velferd - hvis vi skal få en ny milliard industri som kan gi fellesskapet nye inntekter i Norge så er jo antageligvis sånn at vi må selge de varene ut av Norge for at det faktisk skal lønne seg. Så vi er hvert all kanskje for et litt annet internasjonalt samarbeid.

 

Silvija: Men noe av det vi kan selge er antagelig veldig gode energi systemer og produkter og det er disse ressursene fra havet også videre. Hvor det igjen er kjempestore muligheter for verdiskapning i hele landet. Også er spørsmålet hvem som skal bestemme den internasjonale dynamikken. Men vi kommer tilbake til det. For det jeg egentlig har lyst til å starte med er å spørre Amalie om dette med aktiv eller passiv næringspolitikk. Jeg tror at nettopp ved å ta et grep i det argumentet du avsluttet med Amalie, med at vi er et veldig lite land. Det er ikke sikkert at vi kan sette kjøreregler for store internasjonale prosesser. Vi må i hvert fall styre litt og ikke bare vente på at markedene styrer seg selv. Men det skjønner jeg ikke passer så veldig bra med markeds liberalismen. Hva tenker du?

 

Amalie: Jeg tror jo virkelig at det ikke er mulig for politikere på stortinget å vedta at nå skal vi skape nye jobber også peke på sektoren. Og det er jo litt det jeg er interessert i. Problembeskrivelsen er ganske enkel. Vi kommer ikke til å ha råd til å ha det velferdsnivået vi har i dag i fremtiden hvis vi ikke klarer å kutte i utgifter, men også klare å finne en industri som kan ta over etter oljeindustrien til å gi staten de inntektene den trenger. Og da er det liksom ikke opp til politikerne. Det er opp til næringslivet. Også må politikernes jobb være å gjøre det lett å skape nye jobber. Også kan vi godt si det sånn at jeg er nok prinsipielt ikke for en aktiv næringspolitikk. Men for eksempel hvis det kommer til klima og miljøpolitikk så vil jeg si et område Unge Høyre kan skille seg på Høyre på er at i er villig til å bruke mer penger på å komme i gang med det grønne skiftet. Og det var litt det vi snakket om i den podkasten også at veldig mange som type industri prosjekter og kanskje industri som ikke har så stor skala enda har ofte ekstremt dyre investerings kostnader også går det veldig mange år før avkastningen kommer. Så når det kommer til karbonfangst og lagring og vindkraft så er Unge Høyre villig til å ha en stat som aktivt investerer i hvert fall. 

 

Silvija: Og Jesper, det jeg tenker her er at selvfølgelig burde næringslivet og markedene vise vei, men jeg er ikke så sikker på om de er så veldig fri lengre. Det finnes noen veldig store internasjonale giganter som jeg tror veier litt mer enn de største massadonter. Og hvordan relaterer dette til for eksempel en norsk utnyttelse av både våre naturressurser, men også det å få lov til å utvikle noe som er konkurranse dyktig internasjonalt. Hva tenker dere?

Jan: Det var et veldig stort spørsmål. Men for å ta det først det med aktiv næringspolitikk så tror jeg at jeg og Amalie er ganske enig om at vi skal ha en balanse der. Staten skal ikke styre alt i næringsutvikling, men staten er en veldig viktig tilrettelegger for å skape ny industri og for å skape nye arbeidsplasser og for å skape et grønt skifte. Og det kan jo gjøres på mange måter. En ting som jeg liker å dra frem for å vise hva staten kan utrette er det grønne sertifikatet som ble innført. De har virkelig monnet med tanke på å gjøre vindkraft lønnsomt og skape en industri nå som vi ser har vokst mye de siste årene. Det har presset lønnsnivået opp og kostnadene ned. Og nå som det begynner å bli mer lønnsomt og private og kommersielle aktører begynner å ta tak i det så begynner vi å fase ut den ordningen. Så jeg tror en veldig god måte å gå frem på der er rett og slett å ha virkningsfulle tiltak enten i regulering eller en subsidie eller hva vi bruker som virkemiddel i næringspolitikken. Og bruke det for å stimulere til at også private aktører kommer seg inn på markedet og kan hoppe på den teknologien for å så gi stafett pinnen litt videre. For jeg er ikke for at staten skal sitte å styre alt av teknologi utvikling, men jeg tror absolutt at staten har et stort ansvar og veldig gode muligheter til å kickstarte den utviklingen. Noe som vi virkelig trenger fremover når du snakke rom prosjekter som CC hydrogen produksjon, flytende havvind for å nevne noe. Så jeg tror virkelig vi trenger en aktiv stat der. 

 

Silvija: Så det jeg hører dere si er at dere tror på staten som en slags tilrettelegger og nærmest en som “nudger” og ikke styrer gjennom bestillingsmakten sin for eksempel eller subsidie makten sin?

 

Jan: Ja, hvis jeg kan si en liten kjapp ting der. Jeg tenker at sånn som hovedprioritet så burde staten tilrettelegge, men jeg tenker også på noen veldig viktige naturressurser så er det også at staten har et eierskap til å forvalte verdier. Det ser vi blant annet med olje og hvordan staten har forvaltet de ideene. De er fordelt til goder for hele folket. Og det tror jeg blir helt sentralt nå fremover så vi skal ha en grønn omstilling. Det kommer til å gjøre vondt for folk og man kommer til å måtte ofte litt. Noen kommer til å få en vanskeligere fremtid og da tror jeg vi trenger en stat som kan være på banen og fordele de verdiene sånn at folk føler de får noe igjen for den grønne bølgen. 

 

Amalie: Jeg er uenig i det. Jeg mener at staten skal selge seg ned i store selskap som for eksempel i Equinor. Også er jo hvordan vi skal forvalte naturressursene våre et kjempestort spørsmål, men det mener jeg at det tar staten seg av i beskatningen. Så nå har vi gjort noen midlertidige endringer i olje skatten for hjelpe oljebransjen over kneika i den situasjonen vi er i nå. Også har man jo gjort endringer i produksjonsavgift, også har jo vi skatt på vannkraft. Og hvordan man beskatter de naturressursene kommer til å bli ganske viktig. Fordi det kan gi store inntekter til staten slik at staten igjen kan gi gode velferdstjenester. Og der mener jeg at man kanskje står å stanger hodet litt vel mye i veggen mot kommune Norge. |

 

Silvija: Okey, men kommune Norge versus naturressurser. Hvis vi starter med dette med naturressurser. Hadde en kjempeinteressant podkast samtale med Stein Lier Hansen fra Norsk industri som egentlig snakket mye om at Norges unike styrke er vår evne til å forvalte naturressurser og at vi skal kanskje ikke skamme oss så mye over å være råvare nære når det vi gjør i dag med den forvaltningen er råvarer er eksemplarisk og egentlig en eksportvare i seg selv. Og da er det igjen et litt for vagt spørsmål, men kanskje starte med Jesper i forhold til kan Norge forvalte hele landet og naturressursene sine på en måte som skaper konkurranse kraft?

 

Jan: Konkurransekraft. Hva tenker du mer spesifikt på da?

 

Silvija: Jeg tenker det viv egentlig ble rike på med oljen er ikke nødvendigvis at det var så mye olje. Men at vi lærte å lage disse offshore-systemer som er unike og så eksportere vi kunnskap og teknologi og litt tilbake til det Amalie snakket om. Det gjorde vi med vannkraft og det gjorde vi med for så vidt aluminium, men da basert på vannkraft og det har vi gjort nå med kanskje havvind. Så er vi ikke stolte av det. Og jeg lurer på hvordan vi skal være litt mer bevisste på verdiskapningen der. 

 

Jan: Jeg tenker jo det du nevner på kompetanse og hvordan vi kan bruke den fremover så tror jeg Norge har et vanvittig komparativt forskjell. Vi ser jo det når vi gikk inn og startet det oljeeventyret på 70-tallet, at vi hadde allerede veldig god og stødig kompetanse fra maritime næringen, fra rederi og skipsfart. Og den erfaringen tror jeg uten tvil at vi skal være veldig stolte av. Vi skal ikke snakke ned den kompetansen på noen som helst måte, for den kommer til å være en veldig stor del av nøkkelen til at vi får til den grønne omstillingen som både jeg og Amalie har lyst til at vi skal få til. Jeg har blant annet snakket litt med Equinor det blir jo bare et punkt, men vi snakker om store prosjekter med CCS og havvind også videre. Men de så jo på det som veldig nyttig med den offshore kompetansen som vi har gjennom årene. Og å bruke den på for eksempel flytende havvind. Og sånn situasjonen er i verden nå, så bunnfast havvind har vi en del land og aktører som allerede har etablert seg. På flytende havvind er fortsatt markedet litt mer åpent sånn jeg oppfatter det. Og hvis vi skal skape nye ben å stå på så må vi gå foran den muligheten. Det blir litt forskjell på ressursene og det har vi snakket om i de oljeforekomstene og de utviklingene vi ser nå fremover. Men med den grønne utviklingen så tror jeg det er veldig viktig at vi går foran og at vi kan bli et land som ikke bare utnytter ressurser, men som også bygger seg opp en kompetanse. Vi snakker mye om selvforsyning i Senterpartiet. Jeg skal ikke si at vi skal bli selvforsynt på kompetanse, men jeg tror virkelig vi kan bygge opp en solid kompetanse. Og med det også beholde mer av verdiene i landet. Og også da legge til rette for eksport av kompetanse blant annet på CCS som vi nå blant annet starter opp med. Flytende havbunn også videre som jeg tror blir helt sentralt i tiden fremover, å satse i den retningen.

 

Silvija: Jeg synes ikke vi skal være selvforsynte på vin i hvert fall. Hva tenker du Amalie? Hvilken rolle spiller Norges naturressurser i fremtidens verdiskapning?

 

Amalie: Jeg håper jo at de kan spille en stor rolle. Men jeg er ikke helt sikker på at det sånn at vi er så heldig at det er det vi kan leve av i alle år fremover. Men vi ser at oljeprisen er allerede ekstremt ustabil, og kommer jo antageligvis til å være mye lavere enn den er nå. Også er det jo selvfølgelig penger å tjene på vannkraft og lakseprisen er høy. Men hvis vi skal ha den velferdsnivået vi har nå så er det på en måte ikke nok. Og måten vi forvalter naturressursene blir ikke mindre viktig av den grunn. Men jeg tror heller ikke at naturressursene er svaret alene. Og da tror jeg vårt konkurransefortrinn heller er menneskene som bor i Norge. Den råvaren vi er rikest på i Norge er rett og slett mennesker med skikkelig god utdannelse og god kompetanse. Og det er sånn i Norge at vi kommer aldri til å bli billigst, og da er vi nødt til å være best. Menneskekreftene er nok heller det vi må leve av. 

 

Silvija: Men der har jeg lyst til å utfordre dere litt. For nordmenn elsker å si det med at det er typisk norsk å være god og vi skal ikke være billigst, men best og best når det gjelder og sånt. Men det er så få av oss. Og vi kan ikke være best på alt. Og vi har sett allerede fra OL og sportsverden at vi er best på en del nisjeområder som vi har naturgitte, kulturelle og historiske fordeler i. Og det er godt mulig det er sånn man skal tenke når det gjelder industrien i fremtiden også. Vi kan fortsatt være verdens beste produsent av enten ekstreme grønne energikrevende løsninger, eller av ekstrem effektiv velferd. Og at det kan være noe som vi kunne spilt på. Hva tenker dere? Hvor ser dere noen områder hvor vi reelt sett kan vinne vinter OL i fremtiden?

 

Amalie: Du stiller et lett spørsmål. Det er jo ikke så lett å peke på, men jeg tror jo selvfølgelig det kompetansemiljøet vi har rundt offshoreindustrien. Og jeg ser jo her i Kristiansand nå og det er jo på en måte hele leverandørindustrien vår. Det er jo ikke noe problem for de å gå fra olje og gass til mer klimavennlig løsninger. Så jeg tror jo at det handler om å videreutvikle det Norge allerede er gode på. Og det er kanskje ikke sånn at man kan finne opp hjulet på nytt. Man kan godt si at Norge er så få, men det handler jo også litt om de rammevilkårene man har for å starte en bedrift i Norge. Og der tror jeg kanskje at vi er enig i at for eksempel formueskatten på arbeidene kapital kan være veldig hemmende når man skal starte opp bedrifter. Så jeg tror heller det er mye rammebetingelser politikerne gir næringslivet som har noe å si. Ikke hva politikerne vil at vi skal leve av. 

 

Silvija: Hva tenker du Jesper?

 

Jesper: Jeg tror det ligger noe i det der. Og hva vi skal vinne vinter OL i er vanskelig. Hvor finner vi Northugen vår. Men det vi har vært gode på tradisjonelt sett i Norge og som vi skal fortsette å være gode på inn i fremtiden og som jeg tror kommer til å bli mer og mer sentralt inn i det grønne skiftet er rett og slett det med kretsløpet. Fotosyntesen og det å ta i bruk naturressursene. Enten det er jorda, skogen, havet. Og det er vanskelig å måle der hva som er verdens ledende. Men jeg tror hvert fall vi kan gjøre det mye bedre enn vi gjør det i dag. Også tenker jeg litt med tanke på for eksempel industrisatsning som ofte blir dratt frem når man skal snakke om hvor vi skal bli ledende. Så tror jeg det må være en god blanding av å satse målrettet på de tingene vi absolutt tror vi kan bli best på. Men så må vi satse ganske bredt for å ha nok løsninger. For vi vi vet erfaringsmessig at noen ting vi satser på vil ikke gå så bra. Og hvis vi setter alle kortene våre på det så sitter vi litt med skjegget i postkassa rett og slett. Så vi må satse bredt nok, men samtidig spisset nok til at vi blir verdensledende. Jeg tror blant annet innen CCS og flytende havvind så tror jeg absolutt vi har veldig godt handlingsrom til å bli ledende i verden hvis vi virkelig tar den pinnen og satser nå.

 

Silvija: Vi kunne diskutert om det er en ny Petter Northug vi trenger i andre sfærer i livet eller hva. Og jeg er en fan jeg egentlig. Men jeg vil si at vi har ganske mange Petter Northuger i teknologi. Og der må jeg rett og slett invitere dere til å ta en del mikrograder på Lørn University. Vi har nå 800 historier hvor 70 er med politikere. Så de trenger dere ikke å høre på. Men de 700 dreier seg om verdens ledende anvendelse eller utvikling av teknologi. Og gjengen din Amalie i Kristiansand i noe som heter GC Node - helt fantastisk. Med både propeller og en del offshoreløsninger som er verdensledende. Og alt det vi har i kjølevannet av Kongsberg og klynger og SINTEF og NTNU. Alle disse nye grupper på diverse universiteter som er veldig gode på AI. Ikke minst universitetet i Agder for eksempel. Jeg er frustrert. Ikke så veldig, men for å provosere. Vi har fantastiske teknologer. Vi er utrolig gode på å levere noe av verdens beste løsninger på sensorikk, på materialteknologi, på energiteknologi, på kommunikasjonsteknologi, på materialer. Men vi feirer det ikke. Der gjelder janteloven, men den gjelder ikke på ski. Så hva skal vi gjøre for å få disse Reodor Felgene vi har til å lage produkter som skalerer og som er kommersialisert og ordentlig, og som bruke som et internasjonalt konkurransemiddel?

 

Amalie: Det er ikke så lett. Jeg er jo egentlig veldig stolt over deg fagmiljøet vi har på Sørlandet. Og en ting jeg synes UiA har gjort som er ganske kult, spesielt den ingeniørdelen av UiA - det er jo å lage den mekatronikklabben som fører næringslivet sammen med teknologi og akademia. Og du får et slags utstillingsvindu for den kompetansen vi sitter på. Og jeg håper egentlig at vi kan få litt flere sånne insentiver som bygger ned barrierer mellom det kommersielle og det mer teoretiske. Og som også klarer å vise frem det man skaper. Så synes jeg jo at det begynner å bli bedre og bedre miljøer over alt hvor jeg reiser i Norge. Så er det på en måte puber der folk møtes. Og jeg mener jo hvert fall at sånn som ting ser ut i mine øyne så er det lettere å få vist frem nyskapning nå. Så er jeg jo litt enig i at det er typisk norsk å være litt beskjeden. Men jeg er hvert fall veldig stolt over det som skjer utenfor stuevinduet mitt.

 

Silvija: Hva tenker du Jesper? Hva er du mest stolt av som vi burde skryte mer av?

 

Jesper: Der spurte du riktig. Jeg kommer jo fra Hedmark eller nå Innlandet. Og der avgjør det en del kompetansemiljøer som jeg absolutt er veldig stolt over. Det er blant annet en stor treklynge som satser opp mot treindustrien. Trefellings-industrien. De har jobbet sammen med SINTEF. Og det er litt av nøkkelen. At man får koblet sammen de gode forskningsmiljøene. Synergieffekt er et litt fælt ord, men at de jobber sammen og drar litt i samme retning og ser hvilke muligheter de har. Og det er uten tvil noen som jobber med veldig gode klimaløsninger som jeg alltid har støttet og godt opp under. Også er det også Geno som driver på Hamer med forskning på utstyr og avl og hvordan det kan gjøres mer klimavennlig og hvordan skape mer dyrevelferd blant annet. Så sånne miljøer må vi bare applaudere. Også er det absolutt et bygdedyr som eksisterer. Og det er veldig synd. Jeg vet ikke hvordan, men vi må prøve å riste av oss det hvis vi skal prøve å applaudere de verdiene og den fremtiden vi ønsker. Som jeg har vært inne på så tror jeg ikke det har vært en ting som erstatter oljen. Det kommer til å være alt som erstatter oljen. Og hvis vi da ikke skal applaudere de insentivene starter vi allerede ganske langt bak start streken. Jeg har ikke noen konkret løsning på det annet enn å prøve å applaudere mest mulig selv. 

 

Silvija: Jeg tenker at det første vi må gjøre er å vise dem ære med å lære litt om hva de gjør. Så akkurat de miljøene dere forteller om nå burde alle vite mer om. Så burde vi formidle dette på en veldig konkret måte. Det er de gode historiene folk husker. Men jeg har lyst til å spørre dere litt i forhold til noe som jeg og Amalie snakket om og det er generasjonsregnskapet. Dere er nå ungdomspolitikere og jeg begynner å bli gammel og det merker jeg når jeg sier at dere er så unge. Dere tenker sikkert ikke sånn, men det er fælt det der. Og det jeg ser er at det er en brytning mellom deres generasjon og vår generasjon både i forhold til hvordan vi forholder oss til bærekraft som nødvendighet eller ikke. Eller luksus. Og også dette med utålmodighet på å finne nye måter å skape verdi på. Jeg tror at min generasjon er fortsatt litt for trygg på oljepenger, mens dere tenker hey stopp. Dette er både en stranded assets og det er ikke nok hvis vi skal dekke all den velferden som dere kommer til å koste oss. Og jeg tror at noe av det viktigste vi må gjøre da er å bygge opp et sånt mot og kanskje sult på innovasjon og utvikling. Hvilke muligheter ser dere der? Hva skal vi gjøre for å få et ambisjonsnivå på faktisk å bygge den neste oljen? Og gjøre det på alvor og ikke bare prate om det? Vil du starte Jesper?

 

Jesper: Ja, jeg kan godt starte. Du stiller veldig gode og store spørsmål. Her må jeg tenke meg om i 2 sekunder før jeg kan svare ordentlig. Men det er jo litt det vi har snakket om tidligere. Mange av de temaene har vært innom og hvis vi kombinerer dem så sitter vi på en ganske god løsning egentlig. Det å ha de gode innovasjonsmiljøene som vi applauderer. Som vi heier frem, og skape samhandling mellom dem. Men også det å ha en stat som spiller på lag med de innovasjonsmiljøene og næringslivet for å faktisk realisere de løsningene. Også er jeg helt enig med deg at det er alt for mye snakk om hva som skal bli den nye oljen uten at det er noen konkrete ambisjoner som foreligger. Der tror jeg alle partier kan ta litt på sin kappe at vi må ta tak og være mer konkrete der. Men jeg tenker at skal vi faktisk få til å skape de nye oljene så må det litt kraftigere lut til. Og som jeg startet med, der tror jeg vi trenger en stat som er med å sette premisser og er med å ordne risikokapital sånn at folk også tør og har muligheten til å investere i de løsningene. Samtidig som jeg heier frem de miljøene som jobber med det til daglig.

 

Silvija: Jeg ser at Amalie sine øyebryn går opp sånn. Hun er ikke enig. 

 

Amalie: Det er fint med samspill mellom risiko og kapital, men jeg mener jo helst at den risiko vilje kapitalen skal komme fra private. Enten bedrifter eller personer. Og da tror jeg egentlig Senterungdommen er nok så enig i det. At det må lønne seg mer å investere i bedrifter enn å for eksempel investere i eiendom. Så der mener jeg vi må endre hele og vri hele skattesystemet. Fordi du kan godt si at du er for et nøytral næringspolitikk, men jeg mener også at man skal ha en mer nøytral skattepolitikk. For nå har jo vi et skattesystem som gjør at det lønner seg å investere mer i bolig enn det som kan bli nye arbeidsplasser og den nye oljer. Også er det jo noe med de rammevilkårene næringslivet har. Det er ikke så lett å starte bedrifter i Norge og vi er ikke så flinke på å heie på hverandre. Så det har jo noe med ikke bare å tilføre kapital til folk som vil skape nye jobber, men også å faktisk ikke bli skattet i hjel de første årene man har en bedrift. Man snakker jo om disse unicornbedriftene som blir verdsett en milliard eller noe de første årene. Og sånne bedrifter - vi har bare hatt 1 i Norge, men du finner de nesten ikke i Norge for det er så vanskelig å starte bedrifter med det skattetrykket vi har. Spesielt på verdsetting og ikke egentlig hva en bedrift tjener. Så det er en kombinasjon av de to.

 

Silvija: Dere snakker begge to om arbeidskapital og risikokapital. Jeg har lyst til å snakke litt om datakapital også. Men før vi gjør det, Jesper du prøvde å si noe?

 

Jesper: Det jeg skulle si bare er at jeg tror vi kan diskutere skatt lenge og jeg tror vi er veldig enig i at det bør lønne seg å skape bedrifter og drive innovasjon og investere i bolig. Det er en ganske lang og kompleks diskusjon og et stort bilde vi har foran oss der uten tvil. Men så er det jo veldig spent nå med tanke på hvordan vi skal regulere og hva slags vilkår vi skal sette til for eksempel fornybar kraftproduksjon. Vindkraft som nå ble behandlet i høst. Det blir jo veldig vanskelige avveininger. Vi vil jo at en verdi skal tilfalle lokalsamfunnet. At de skal sitte igjen med noe etter den byrden det er for eksempel å bygge ut vindkraft i kommunen dems. For det er jo klart at de vil jo også tape noe på det. Men samtidig så er det den balansen mellom å regulere det godt nok, men samtidig ikke regulere det i hjel. Og det er nok også en balanse som vi kommer til å måtte diskutere mye i årene fremover. Spesielt med nye næringer og teknologier som dukker opp.

 

Silvija: Og der kommer vi til dette med innovasjonspolitikk, og det er egentlig kanskje min største utfordring i dette. Jeg tror at innovasjons politikk, utviklings politikk, næringspolitikk, utdannings politikk blandet sammen er det som bringer oss inn i en attraktiv fremtid. En relevant fremtid. Men det er utrolig vanskelig å være politiker og få folk til å gå på barrikadene. For bedre data politikk. Det er ikke en opplevd stor urettferdighet. Jeg tror folk skjønner fortsatt ikke hvor mye data vi gir bort og den kapitalflukten også videre. Så hvordan kan vi politisere dette på en måte som blir god. Hvis dere skulle hjulpet Norge med å lage en god data politikk fremover? Jeg har et forslag, også har jeg lyst til å få deres reaksjon på det og ta det helt til sønder og sammen hvis dere vil. Jeg ville begynt morgenen med å lage et datadirektorat som får akkurat samme jobb som oljedirektoratet. Og det er ikke å kontrollere og sånt, men å se hvordan skaper vi mest mulig verdi ut av de dataene vi har. Også er det bare en mulighet, men hvordan i all verden skal vi få folk engasjert i denne tematikken nok til å være villig til å satse risiko kapital på kort sikt. Statsbudsjett om nødvendig. 

 

Jesper: Ja, jeg kan begynne litt. Jeg skal bare innrømme at data er det jeg absolutt ikke kan mest om. Det med dataøkonomi og datapolitikk, bare så det er sagt. Først den utfordringen din med et nytt direktorat, så tenker jeg at vi burde ikke opprette flere direktorater og mer byråkrati før vi vet helt... Det er ikke et veldig salgbart ord. Så vi bør vite veldig godt hva vi gjør da. Det kan nok finnes muligheter for å innordne under den departement strukturen som finnes nå. 

 

Silvija: Digital styre da. 

 

Jesper: Ja, vi kan diskutere navnet. Men jeg tror mye av nøkkelen der ligger i kunnskap om teamet. Det må jeg ærlig innrømme. Da jeg ble invitert her og fikk det punktet så var det rett inn og måtte lese om dataøkonomi. Jeg leste en rapport om dataøkonomi og store potensialer der, og da begynte jeg allerede da å få øynene opp for det. Det er ikke noe jeg bare sier nå for å virke ålreit. Men når man ser det potensiale med hele datanæringen og hva slags arbeidsplasser det kan gi. Det er snakk om å etablere datasentre rundt omkring nå. Som kan gi en del verdiskapning. Vi kan se på en produktivitetsvekst i offentlig sektor. Ved å i større grad ta i bruk de dataløsningene. Så tror jeg også vi kan se for oss en velferdsøkning ved å bruke de løsningen på en riktig måte. Ved å ha en effektiv og god forvaltning og gi bedre tilpasset tilbud. Men så må jeg bare nevnte at jeg vil at vi skal være offensive på dataøkonomi og på datapolitikk. Men så må vi fortsatt være obs på de utfordringene det gir. Det er jo ikke en hemmelighet at cyberkrigføring fort kan bli en sentral brikke i fremtiden. Også tror jeg også det er viktig at den digitaliseringen som vi ser nå som henger sammen med det vi snakker om. For der ser vi igjen det generasjonsskillet som vi snakket om i stad Silvija. At vi har en del - spesielt av de eldre, men også noen som er yngre, som ikke behersker de digitale teknologiske løsningene helt godt enda. Så da må vi offensive nok til at det kan gi oss den veksten det kan gi, men vi må også trykke hardt nok i bremsen til at vi får med oss alle på den bølgen. Det tror jeg er utrolig viktig fremover. 

 

Silvija: Bare siste kommentar til det også skal vi høre på Amalie, men jeg teker at det er ikke nødvendigvis en generasjonsskille som er problemet, men det er mer et fremtids- og nysgjerrigheteskille. For jeg tror ikke vu har noe valg. Det kommer til å være en sammensmeltning av det fysiske og det digitale tror jeg. Og alle de data problemene som vi begynner å forstå på samfunnsnivå. Det kommer selv om vi liker det eller ikke og selv om vi bruker masse eller ikke. Så spørsmålet er hvordan kan vi være i førersetet? Og ikke bare bli kjørt. Men jeg er veldig optimistisk, for jeg har sett veldig på land hvor befolkningen generelt er så godt utstyrt og så kunnskapsrik som i Norge. Og igjen for meg er det er kjempe argument for fremtidige muligheter. I stedet så pisker vi oss om å være på plass nummer 11 på en rangering av ting som holder helt feil bilde. Men okei. Amalie hva tenker du?

 

Amalie: Nei, mitt problem med dette er jo at jeg har sett på West World, den datadrevne verden der dette har gått litt for langt. Det er jo flere sånne dystopier. Jeg mener jo at det er tatt ut av ryggmargen min. Så vil jeg jo alltid sette datasikkerhet først, men vi snakket i den podkasten om at vi gledelig og spesielt hvis mange lar oss være produktet på Facebook og Snapchat uten å være kritisk til det. 

 

Silvija: Og TikTok.

 

Amalie: Og TikTok. Ja, det får jeg faktisk ikke ha en gang. Men det var en gang snakk om at staten skal hente dataen din. Så blir man veldig skeptisk. Og det er jo som vi sa i stad, disse teknologigigantene er jo i økonomi større enn et lite land. Så det er også noe med den holdningen der som gjør at dette er ganske vanskelig å få folk med på å gjøre noe med. Samtidig som jeg er veldig kontra intuitiv egentlig. 

 

Silvija: Så er det så mye å forholde seg til. Men apropos skatt og sånn. Vet dere hvor mye skatt datagigantene betaler på inntjeningen sin i Norge? 

 

Amalie: Ingenting?

 

Jesper: Ingenting?

 

Silvija: Nesten ingenting. Hvis jeg tar de to største, den ene betaler skatt på 7% av sin inntjening og den andre betaler skatt på 2% av sin inntjening i Norge. Og de forteller oss at de skal redde verden.

 

Amalie: Det tror jeg vi alle er enig i om at vi må få en beskatning på de gigantene. Og du vet jo hvordan de forhandlingene bare venter å ser hvem som vinne valget i USA. Men Norge er et lite land i verden og jeg tror ikke det er mulig egentlig å komme langt uten at man får til et godt internasjonalt samarbeid. Samtidig så har vi kommer ekstremt langt. Og vi har jo funnet mange gode måter å regulere dette på. Så fra man får den oppslutningen man trenger om det så kan det blir bra til slutt.

 

Jesper: Ja, og der er vi inne på den type internasjonalt samarbeid om Senterungdommen applauderer. Det er litt det som er kjernen i politikken vår at vi er absolutt ikke mot verken internasjonalt samarbeid eller internasjonal handel selv om noen liker å stemple oss som det. Men vi er for et stolt samarbeid sånn som for eksempel OECD og den jobben de gjør med digital skatt. Det er nok et nivå vi bør legge oss på. 

 

Silvija: Jeg har et siste spørsmål til dere og jeg vil så gjerne snakket masse mer med dere om utdanningspolitikk. Og egentlig så tenker utdanningspolitikk både i førsteutdannings, altså den vanlige, og den livslanglæring. Det er en av mine virkelige store kjepphester. Hvis dere var utdanningsminister, hva er det viktigste dere ville ønsket å få til?

 

Amalie: Jeg ville gjort det lettere å kombinere det å ha en jobb og det å motstå en ytelse, trygdeytelse og kunne ta utdanning. Helt ordinær utdanning. Også vil jeg også fått universitetene og fagskolene til å tilby kortere program som kan kombineres med arbeidsplasser. Når noen sier at 6 av 10 bedrifter mener de har feil kompetanse så er det ganske åpenbart at man må gjøre noe. Og at selvfølgelig så er det sånn at folk ikke benytter seg av tilbudene som er der, men antageligvis er tilbudet feil.

 

Silvija: Hva sier du Jesper? Utdanningsministeren.

 

Jesper: Det hadde vært drømmen for da har jeg så mye jeg skulle gjort. Men hvis jeg skulle løftet en ting her og nå. Det går jo på en måte litt inn på det grønne skiftet, også går det litt inn på fremtidens arbeidsliv. Man sier jo det at arbeidsliv i fremtiden - hva er det statikken er da? Det anslås at man vet ikke hva 8 av 10 jobber om 20 år er, eller noe i den duren. Men en ting jeg som jeg tror aldri kommer til å gå av moten er de praktiske yrkene. Jeg tror vi trenger en murer for å mure og jeg tror vi trenger en frisør for å klippe håret ditt, og jeg tror du trenger en snekker for å lage huset ditt. 

 

Silvija: Og ikke minst en sykepleier til å passe på oss. 

 

Jesper: Ikke minst en sykepleier. Så jeg tror at jeg ville gått inn og styrket de utdanningene og at jeg ville fått inn mer oppdatert og moderne utstyr sånn at de følger med på at de har et utdanningsløp som er tilpasset den fremtiden det går inn i. Jeg tror jeg ville opprettet flere fagskoleplasser så flere fikk muligheten til å videreutdanne seg og tillegge seg mer kompetanse på fagskole. Og sånn generelt sett på alle tiltak som kunne løftet anelsen og få flere til å velge yrkesfag om det er enten tiltak som investerer i den videregående skolen, eller for eksempel en bedre karriereveiledning på skolen som kunne fått mange til å velge den retningen. For yrkesfaget er veldig, veldig viktig i dag. Og det kommer det til å bli ikke minst i fremtiden.

 

Silvija: Jeg ville stemt på begge dere to som utdanningsminister. Vi kom ikke så veldig mye lengre med denne valgomaten. Det har vært utrolig hyggelig og inspirerende å snakke med dere Jesper Nord fra Senterungdommen og Amalie Gunnufsen fra Unge Høyre. Takk.

 

Amalie: Takk.

 

Jesper: Tusen takk.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University

Quiz for Case #C0813

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0813 POLITICS En ny generasjonskontrakt - med Amalie Gunnufsen

1 / 3

Hvor mye skatter datagigantene av hva de tjener i Norge?

2 / 3

Norge kan ikke være best i alt, men hvordan skal vi i fremtiden være verdensledende?

3 / 3

Lønner det seg mer å investere i eiendom enn bedrifter i Norge?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: