LØRN Case #C0817
Grønn og liberal
I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med nestleder i Unge Venstre og leder i Bergen Venstre, Ane Breivik. Ved siden av det politiske engasjementet, studerer hun rettsvitenskap ved UiB. I podkasten snakker de om mulighetene og utfordringene i teknologi, og relevant kunnskap for fremtiden. Samfunnet er konstant i forandring, og vi må alltid se med kritiske øyne på det bestående. Vi må alltid etterstrebe fremskritt, det krever nysgjerrighet og kritisk tenking, forteller hun.

Ane Breivik

Nestleder

UV

"Unge Venstre er en drivkraft for liberal politikk. Vi jobber for et samfunn med mer frihet til enkeltmennesket, samtidig som vi tar vare på naturen og de som faller utenfor"

Varighet: 31 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Navn?

Ane Breivik

 

Tittel og organisasjon?

Nestleder i Unge Venstre og leder i Bergen Venstre.

Utdanning og hobby?

Studerer rettsvitenskap ved UiB, politikk og jobb spiser opp alt annet.

Samtale overskrift?

Grønn og liberal.

Hvem er du, personlig og faglig?

Svever litt mellom forskjellige arbeidsoppgaver. Har en tendens til å overbelaste meg selv og påta meg altfor mange arbeidsoppgaver. Men det gir meg energi og driv.

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

Unge Venstre er en drivkraft for liberal politikk. Vi jobber for et samfunn med mer frihet til enkeltmennesket, samtidig som vi tar vare på naturen og de som faller utenfor.

Hva er du best på?

Lettfattet og forståelig kommunikasjon

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Samfunnet er konstant i forandring vi må alltid se med kritiske øyne på det bestående. Vi må alltid etterstrebe fremskritt. Det krever nysgjerrighet og kritisk tekning.

Noen interessante nye dilemmaer? 

Personvern og ivaretakelse av barns personvern. Hvordan sikrer vi en rettighet som nesten er utradert?

Hvem inspirerer deg?

Hillary Clinton og mange andre sterke kvinner.

Noe anbefalt lesing eller seing, så vi kan lære mer?

Catch-22 av Joseph Heller. En satirisk kritikk av byråkrati og meningsløse påbud. Anbefales dessuten å lese hele boka hvis man skal forstå hva en catch-22 er, mange som stadig bruker uttrykket feil.

Data som nasjonal ressurs – personalisering eller personvern; kapitalflukt eller digitalskatt? 

Personvern. I en verden der stadig mer foregår på digitale flater må vi sørge for at vi fortsatt har makt over egne opplysninger og kunnskap om hvordan de benyttes. Multinasjonale selskaper og digitalgiganter må betale skatt i Norge. Jeg tror vi kun finner en hensiktsmessig måte å beskatte multinasjonale selskaper på ved internasjonalt samarbeid.

Algoritme som styringsverktøy – optimalisert samfunn eller mennesker i sentrum? 

Mennesker i sentrum. Algoritmer skal være et verktøy for borgerne, ikke et styringsmiddel mot dem.

Norges unike posisjon og muligheter – nasjonal selvstyring m/ fokus vs globale forretningsmodeller? 

Globale forretningsmodeller. Ingen land er tjent med utenforskap, selv ikke Norge.

De nye jobbene – alle skal med eller nerdenes hevn? 

Alle skal med. Omstillingen og moderniseringen kommer til å berøre de fleste yrkesveier.

Regulering som stimulerer innovasjon – beskytte det gamle eller bygge det nye? 

Bygge det nye. Norge trenger flere bein å stå på etter oljen.

Livslang læring nå – tverrfaglighet eller dybde; teori eller praksis?

Mer dybde tidlig i utdanningen og større muligheter for tverrfaglighet senere. En god blanding av teori og praksis, bedre tilpasset den enkelte.

Ditt viktigste prosjekt det siste året? 

Lage mer mat fra bunnen av samtidig som jeg balanserer heltidsjobb, heltidsstudier og to krevende verv. Også har jeg holdt i arbeidet med Unge Venstres politiske program – det dras snart i land, heldigvis!

Tips til modernisering i din sektor? 

Jeg tror mange politiske partier har godt av mer interaktive samlinger og diskusjonsforum.

Har Norge noen unike muligheter?

Vi har et enormt fortrinn innen fornybar energi og en særegen mulighet til å bli verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

Beste overraskelse fra Covid-19?

At jeg kan jobbe og studere ganske godt hjemmefra.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Det krever det grønne skiftet.

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

Å være liberal er å være ti år forut sin tid.

Navn?

Ane Breivik

 

Tittel og organisasjon?

Nestleder i Unge Venstre og leder i Bergen Venstre.

Utdanning og hobby?

Studerer rettsvitenskap ved UiB, politikk og jobb spiser opp alt annet.

Samtale overskrift?

Grønn og liberal.

Hvem er du, personlig og faglig?

Svever litt mellom forskjellige arbeidsoppgaver. Har en tendens til å overbelaste meg selv og påta meg altfor mange arbeidsoppgaver. Men det gir meg energi og driv.

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

Unge Venstre er en drivkraft for liberal politikk. Vi jobber for et samfunn med mer frihet til enkeltmennesket, samtidig som vi tar vare på naturen og de som faller utenfor.

Hva er du best på?

Lettfattet og forståelig kommunikasjon

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Samfunnet er konstant i forandring vi må alltid se med kritiske øyne på det bestående. Vi må alltid etterstrebe fremskritt. Det krever nysgjerrighet og kritisk tekning.

Noen interessante nye dilemmaer? 

Personvern og ivaretakelse av barns personvern. Hvordan sikrer vi en rettighet som nesten er utradert?

Hvem inspirerer deg?

Hillary Clinton og mange andre sterke kvinner.

Noe anbefalt lesing eller seing, så vi kan lære mer?

Catch-22 av Joseph Heller. En satirisk kritikk av byråkrati og meningsløse påbud. Anbefales dessuten å lese hele boka hvis man skal forstå hva en catch-22 er, mange som stadig bruker uttrykket feil.

Data som nasjonal ressurs – personalisering eller personvern; kapitalflukt eller digitalskatt? 

Personvern. I en verden der stadig mer foregår på digitale flater må vi sørge for at vi fortsatt har makt over egne opplysninger og kunnskap om hvordan de benyttes. Multinasjonale selskaper og digitalgiganter må betale skatt i Norge. Jeg tror vi kun finner en hensiktsmessig måte å beskatte multinasjonale selskaper på ved internasjonalt samarbeid.

Algoritme som styringsverktøy – optimalisert samfunn eller mennesker i sentrum? 

Mennesker i sentrum. Algoritmer skal være et verktøy for borgerne, ikke et styringsmiddel mot dem.

Norges unike posisjon og muligheter – nasjonal selvstyring m/ fokus vs globale forretningsmodeller? 

Globale forretningsmodeller. Ingen land er tjent med utenforskap, selv ikke Norge.

De nye jobbene – alle skal med eller nerdenes hevn? 

Alle skal med. Omstillingen og moderniseringen kommer til å berøre de fleste yrkesveier.

Regulering som stimulerer innovasjon – beskytte det gamle eller bygge det nye? 

Bygge det nye. Norge trenger flere bein å stå på etter oljen.

Livslang læring nå – tverrfaglighet eller dybde; teori eller praksis?

Mer dybde tidlig i utdanningen og større muligheter for tverrfaglighet senere. En god blanding av teori og praksis, bedre tilpasset den enkelte.

Ditt viktigste prosjekt det siste året? 

Lage mer mat fra bunnen av samtidig som jeg balanserer heltidsjobb, heltidsstudier og to krevende verv. Også har jeg holdt i arbeidet med Unge Venstres politiske program – det dras snart i land, heldigvis!

Tips til modernisering i din sektor? 

Jeg tror mange politiske partier har godt av mer interaktive samlinger og diskusjonsforum.

Har Norge noen unike muligheter?

Vi har et enormt fortrinn innen fornybar energi og en særegen mulighet til å bli verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

Beste overraskelse fra Covid-19?

At jeg kan jobbe og studere ganske godt hjemmefra.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Det krever det grønne skiftet.

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

Å være liberal er å være ti år forut sin tid.

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: UV
Perspektiv: Politikk
Dato: 200924
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Data som nasjonal ressursLivslang læring
Digitalisering
Mulighetene og utfordringer i teknologi

Mer læring:

Catch-22 av Joseph Heller. En satirisk kritikk av byråkrati og meningsløse påbud. Anbefales dessuten å lese hele boka hvis man skal forstå hva en catch-22" er, mange som stadig bruker uttrykket feil.</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: Grønn og liberal

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

 

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til teknologipolitikk med Lørn. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Ane Breivik, som er første nestleder i Unge Venstre. Hei, Ane.

 

Ane Breivik: Hei. Og takk for at jeg får komme.

 

Silvija: Det er kjempehyggelig å snakke med deg. Vi skal snakke i cirka 30 minutter, først om Ane og så om litt langsiktige problemstillinger rundt Norges unike muligheter og sånt. Også skal vi snakke om dine kortsiktige prosjekter, korona og hva gjør du som utvikler partiet ditt akkurat nå. Okei?

 

Ane: Ja.

 

Silvija: Og da starter vi egentlig med å spørre om hvem er Ane, og hvorfor liker hun Venstre?

 

Ane: Oi. Jeg syns alltid det er så vanskelig å svare når man begynner så vagt og spør hvem man er. Nei, jeg ble jo med i Venstre da jeg var 15 år gammel. Så sånn sett så har jo Venstre og Unge Venstre vært en ganske viktig del av de formative årene mine. Og da jeg meldte meg inn.., jeg var 15, jeg var sint, jeg var bekymret og jeg var redd for omfanget av klimaendringene, og tenkte veldig mye på Lofoten, Vesterålen og Senja egentlig. Så da valgte jeg et politisk parti ut ifra det. Det var litt sånn blindt, jeg hadde tre-fire forskjellige partier å velge mellom, også ble det litt sånn stein saks papir, så ble det Venstre. Så dro jeg på en skolering og ble hjernevasket, også har jeg blitt i partiet siden. 

 

Silvija: Siden da var du liberalist helt inn i kjernen.

 

Ane: Ja. Det er slik rekruttering i ungdomspartiene fungerer. Det var vel ideologien til Venstre som snakket mest til meg, og til og med de standpunktene jeg på det tidspunktene ikke helt skjønte, typ at Unge Venstre var for legalisering av narkotika også da. Og jeg var jo 15 år gammel, veldig forutinntatt, tenkte at åja, narkotika er dumt og da er legalisering også dårlig. Litt sånn enkelt. Men jeg husker at jeg leste meg opp på det, og selv om jeg ikke visste nok om saken for å danne et synspunkt, så syntes jeg retorikken og resonneringen bak var så tiltalende.

 

Silvija: Hva er det ved den ideologien som attraherer mest? Hva er det viktigste for deg med Venstre?

 

Ane: Det er jo mye forskjellig man kan velge. Som et politisk parti, så er Venstre ganske unikt blant politiske partier i Norge, etter min mening, i at man klarer å kombinere en god næringslivspolitikk og en ansvarlig økonomisk politikk med en ambisiøs klima- og miljøpolitikk. Men overordnet sett, ideologisk, så handler det om å skape mer frihet, og da ser man ikke kun på det som er med frihet til enkeltmennesket, man vektlegger også friheten til de som faller utenfor, til de som ikke har en stemme, og der inngår jo for eksempel også dyrevelferd eller dyrs rettigheter. Friheten til fremtidige generasjoner, også videre. Jeg føler at man har et ganske utvidet frihetsbegrep i venstre, og det er viktig for meg.

 

Silvija: Du, fortell oss, hvor gammel er du og hvor bor du og hva studerer du, eller hva gjør du?

 

Ane: Ja. Jeg er 22 år gammel, også bor jeg i Bergen akkurat nå og studerer juss her. Er opprinnelig fra Bærum, men foreldrene mine jobbet i oljeindustrien da jeg var barn, så vi bodde et par år utenlands også. Og jeg bruker mesteparten av tiden min på Unge Venstre og Venstre og studier og jobb. Også prøver jeg å synge i kor av og til, men jeg er ikke så flink til å komme på øving.

 

Silvija: Det er hobbyen?

 

Ane: Ja. 

 

Silvija: Det er fint det, jeg savner det. Jeg sang i kor en gang i tiden og husker hvor viktig det var, hvor fin sosialisering det egentlig var. Det å enten synge sammen eller danse sammen, er noe vi ikke gjør nok av lenger, men det burde vi. Men jeg har lyst til å spørre deg også. Du sa du var så sint, mest på grunn av Lofoten og Vesterålen, og jeg antar det har noe med boring å gjøre der. Men fortell litt resonnementet ditt.

 

Ane: Ja. Hvis vi går tilbake til 2013, det var det året der kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja kanskje sto på for fullt. Arbeiderpartiet hadde i hvert fall gått inn for konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det så ut til at den Arbeiderpartistyrte regjeringen også kom til å gjøre det. Også, tja, så hadde man nylig fått en rapport fra FN om omfanget av klimaendringene. Jeg husker ikke så veldig godt de politiske debattene utover at Lofoten, Vesterålen og Senja var utrolig dominerende i nyhetsbildet, men jeg husker hvor frustrert jeg selv var som 15-åring, over at man nå diskuterte om man skulle konsekvensutrede et oljefelt, og det er en jo en prosess som tar et par år. Og et par år etter det, så ville man jo kanskje begynne å bygge installasjonen, da, altså bygge selve oljeriggen. Fordi konsekvensutredning, det leder jo som regel til utleting eller utvinning. Også kommer jo den.., hvis de eventuelt da har bygget en oljeplattform, så kommer jo den til å stå i en del år til. Jeg husker jeg var 15 år gammel, også tenkte jeg over det at nå diskuterer de konsekvensutredning, og det kommer til å føre til det som fører til det som fører til det, og jeg husker jeg var så frustrert over at man nå diskuterte noe som sannsynligvis kom til å vedvare helt til jeg blir gammel. Og jeg hadde jo ingen stemme i det. Jeg var 15 år gammel, gikk i 10. klasse, jeg kunne ikke stilt til valg, jeg kunne ikke stemme ved valg, og da fant jeg ut at den eneste måten jeg kunne påvirke noe som helst på, det var å melde meg inn i et parti og kanskje få noen andre til å stemme på Venstre. Så det var jo det som fikk meg inn, også etter hvert så begynte jeg å skjønne også at det å være medlem eller aktiv i et politisk parti, det er en kjempegod kanal også til å påvirke meningsinnholdet i partiet. 

 

Silvija: Ja, for det har jeg også lyst til å spørre deg om. Min opplevelse etter å ha snakket med forskjellige ungdomspartiledere, er at det er en større grad av langsiktighet men også utålmodighet. At man er kanskje ikke fanget så mye av hverken historie eller av den her hverdagspragmatismen som vi som da sitter i posisjon eller opposisjon må håndtere hver dag ut ifra mediebildet også videre. Man har råd til å tenke litt lenger frem, og det er veldig bra. Er det liksom, merker du et dere klarer å ta ut det potensiale i Unge Venstre?

 

Ane: Ja, jeg håper jo det. Jeg er jo også aktiv i Venstre i tillegg til Unge Venstre, da. Og noe av den største forskjellen der, er jo også at i ungdomspolitikken, så er man kanskje aktiv i maksimum 10 år. Så det betyr jo at vi har ganske mye rullering og nye ansikter, og den kulturen vi har nå, det er noe som dannes her og nå på en måte, det er ikke noe man har hatt over lang tid i en organisasjon eller et parti. Vi har nye ansikter hvert eneste år og utrolig mye rullering i de øverste posisjonene i organisasjonen vår. Mens i Venstre, så er det jo enkelte som kanskje har vært aktive i 40-50 år, og som har kjent hverandre fra Unge Venstre og vært aktive i ungdomspolitikken sammen, og deretter hatt lange karrierer i Venstre. Og jeg tror det bidrar til at man har et mye mer.., og det er ikke nødvendigvis negativt det, at man har på en måte ritualer og en slags kultur i partiet som ikke er så skiftende som man ofte ser i ungdomspartiene. Så det er kanskje det jeg har merket mest til, da.

 

Silvija: Og nå er du en både voksen politiker og en ungdomspolitiker, egentlig. Er det noen forbilder som du bruker til å satse mot, eller hvordan utvikler du deg?

 

Ane: Jeg klarer ikke helt å på en måte... Jeg har aldri egentlig idolisert bestemte personer, men jeg har jo mange jeg ser opp til. Det er mange dyktige politikere både i Venstre og i andre partier som jeg alltid syns det er nyttig å reflektere over hva de gjør og hvorfor de er gode på det de gjør og hva jeg respekterer med det, også videre. Jeg vet ikke om jeg kommer på noen konkrete personer akkurat nå, men det er jo typ sånn, jeg syns Stefan Heggelund i Høyre er en utrolig dyktig retoriker, jeg syns at Snorre Valen, som ikke er politiker nå lenger, men redaktør i Nidaros, og tidligere SV-politiker også er knallgod i debatt. Jeg syns at Mathilde Tybring-Gjedde også er en sterk debattant og skriver gode innlegg forså vidt også. Så man finner jo mange dyktige folk med mange gode kvaliteter man kan se opp til, tenker jeg, uten at det blir idolisering av den grunn.

 

Silvija: Mange av disse her har vi snakket med her i teknologipolitikk, og det er nydelige folk å snakke med. I tillegg så har Snorre fantastisk sveis. Jeg er gammel nok til å kunne si sånt. Du, har du noe lesing som du kunne anbefalt til våre lyttere?

 

Ane: Ja. Favorittboken min tror jeg må være Catch-22 av Joseph Heller. Det er jo litt bisart, jeg vet ikke om man kunne sagt at det er sci-fi, det er jo på en måte...

 

Silvija: Social fiction.

 

Ane: Ja, social fiction. Sånn satirisk anti-war-novel, hvis man kan si det. Jeg husker jeg leste den for fire år siden, gjorde utrolig stort inntrykk på meg, og prøver av og til å sette meg ned med den igjen og igjen og skjønne litt mer av hva Yossarian driver med. Så, ja.

 

Silvija: Jeg syns både den og Brave New World og Animal Farm og Fahrenheit, altså det er en sånn serie med disse bøker som er egentlig 50 år pluss gamle, men som endrer og så en del fremtidig dynamikk på en helt skummelt presis måte, utrolig kloke bøker og jeg er en forkjemper for at vi skal lese litt gammel social science fiction, da. Også litt som nerd, så har jeg lyst til å gi tips til ikke-nerder. Vi har også lest veldig mye Douglas Adams og Terry Pratchett, og det er komedier, men det er komedier på alternative verdener som er kjempesmart satire. Så det er også veldig sånn underholdende lesing som jeg skulle ønske flere politikere leste, for da kunne vi ledd litt av gjenkjennelige situasjoner sammen.

 

Ane: Nei, jeg har ikke lest det, hvert fall. Men jeg har lest mye Orwelliansk litteratur som typ 1984, Animal Farm. Jeg husker jeg leste en essay om totalitarianism, jeg hadde en eller annen rar fase der jeg bare slukte masse om kald krig og diverse. Ja. 

 

Silvija: Ja, nei, Orwell er jo.., jeg blir veldig lei meg av å lese Orwell, det er veldig dystopisk og det er litt sånn Kafka-greier. Men så finnes det en solskinnsgjeng som sier egentlig like tøffe ting, men da med litt latter. Og skulle man kunne det, da, så ville man reddet verden. Men jeg har lyst til å spørre deg litt om disse teknologidilemmaer fremover også. La oss starte med hva tenker du er Norges unike muligheter fremover?

 

Ane: Det avhenger jo litt av hvilke valg vi allerede har tatt og hvilke valg vi tar i dag og de neste par årene, egentlig. Norge har jo et enormt naturgitt utgangspunkt, vi er heldige som har store vassdrag, som har områder der det blåser mye vind, som har mye hav rundt oss. Og også elver og bekker og mye skog. Så det gjør jo at vi også har den høyeste fornybarandelen i energimiksen vår i Europa, vi har et enormt stort utgangspunkt innen fornybar energi. Samtidig så har vi også ganske store utfordringer akkurat på det feltet, ordskiftet rundt spesielt vindkraft har jo blitt ganske polarisert de siste par årene, og vi har store utfordringer med å bygge mer fornybar energi, selv om vi har gode forhold for det, da. Så jeg vet ikke, jeg tror jo Norge har mye potensiale inne fornybar og at vi kan ta en ledende rolle innenfor globale fornybare teknologier, og også at vi har det fortrinnet og det utgangspunktet som gjør at vi faktisk kan bli verdens første helelektriske samfunn. Vi ligger i hvert fall bedre an en de fleste andre land til det. Hvilket jo vil bety også at vi i praksis da også blir klimanøytrale i samme slengen. Men det spørs jo om vi klarer å bygge ut nok fornybar energi til å faktisk mette det økende strømbehovet som en storstilt elektrifisering av samfunnet krever, da. Så jeg vet ikke-

 

Silvija: Hva skal til politisk? Hvor er politikerne oppi dette her? Og det spør jeg deg som en god markedsliberalist, antar jeg.

 

Ane: Det er jo på en måte, hvis vi går konkret inn på vindkraftsaken, da, så er det jo tydelig at man ikke har hatt gode nok konsesjonsprosesser før. Man har ikke hatt konsesjonsprosesser som er gitt tilstrekkelig med innbyggermedvirkning. I tillegg så har det vært mye.., så har man ikke hatt så strenge krav til aktørene heller, og derfor er det jo typ sånn i enkelte kommuner at man har opplevd å ha blitt lovt en så stor vindmølle, også vokser det også er den plutselig så stor, altså tre ganger det de forventet. Så det er jo tydelig at man ikke har hatt gode nok prosesser på dette. I tillegg... Jeg vet ikke, i tillegg så syns jeg også det er en politikeroppgave å sørge for at de kommunene som faktisk gir sitt areal til disposisjon til fornybar energi og andre former for næringsvirksomhet som opplagt også påvirker naturressursene deres, som opplagt utgjør et visst inngrep i naturen.. Jeg syns også det er politikernes oppgave å sikre at disse kommunene blir tilstrekkelig kompensert. Og det er jo også et problem, spesifikt rettet mot vindkraft, at kommunene har ikke nok penger igjen for arealet.

 

Silvija: Så prosesser, men også kanskje kunnskap og muligheter. Og litt sånn bevissthet på historiske styrker, ikke minst.

 

Ane: Ja. Men jeg tenker, det aller viktigste er jo innbyggermedvirking-aspektet, det å bygge opp legitimitet hos befolkningen lokalt. Og det gjør man jo både ved at lokalsamfunnet føler at de får noe igjen for det, også kanskje at man får en monetærinntekt som kommune, men også at man får det man fikk lovet, da. Og at man føler at man faktisk hadde en viss innflytelse på prosessen.

 

Silvija: Ane, hva tenker du om livslanglæring? Vi har snakket så mye om det, hvorfor skjer det ikke?

 

Ane: Jeg syns det er et paradoks, egentlig, at politikere i lang tid har snakket om livslang læring, men så har man jo egentlig ikke bygget systemer som.., man har ikke lagt til rette for det slik jeg opplever det. Sånn ja, man tilbyr i større grad etter- og videreutdanning til en del forskjellige grupper i samfunnet, og man prøver til en viss grad å sikre at NAV-mottakere kan få kompetansepåfyll, som kan igjen styrke dem tilbake i arbeidsmarkedet, men jeg føler at det ble ganske tydelig nå i vår, med koronakrisen. Lenge, så har NITO og en rekke andre arbeidstakerorganisasjoner ønsket at man i større grad skal tilrettelegge for at man kan ta studiepoeng ved universiteter og høyskoler mens man går på dagpenger. Også har man moderat åpnet for at man kan ta inntil 10 studiepoeng tror jeg det var. Så har ikke det vært en stor debatt i det politiske landskapet, men det ble jo det plutselig da man fikk generøse permitteringsordninger på vårparten, mens de permitterte studentene ikke hadde krav på dagpenger, plutselig. At situasjonen og dynamikken i situasjonen endret seg veldig. Jeg syns jo det er merkelig at man har så restriktive regler som ikke tillater for at man kan bygge opp kompetanse, når man vet at vi lever i en tid hvor det skjer utvikling fort og de fleste som i dag studerer, de studerer ikke nødvendigvis til den karrieren de skal ha hele livet. Jeg tror mange i min generasjon vil måtte ta ganske mange påbygg etter fullført høyere utdanning, fordi arbeidsmarkedet endrer seg så raskt, og med digitalisering og automatisering så er det flere og flere yrker som blir mindre relevante, også er det flere som blir mer relevante. Til og med innenfor jussen, som jeg studerer nå, så har man allerede utviklet roboter som kan gjøre ganske enkel juridisk saksbehandling. Og der ryker jo på en måte-

 

Silvija: Juniorjurister.

 

Ane: Ja, den første jobben man kanskje ville hatt etter at man ble ferdig.

 

Silvija: Jeg må respondere litt, fordi livslang læring er mitt store prosjekt nå, eller vårt store prosjekt i Lørn. Og noe av det som er så veldig interessant, er at jeg tror ikke folk tør å bestemme seg for å ta en posisjon på hva er kunnskap, hva er relevant kunnskap for fremtiden. Og en av de store trendene jeg ser, er at folk svarer "ja, men da må arbeidsgiverne betale" hvis man snakker med arbeidstakerne, og arbeidsgiverne sier "da må arbeidstakerne også ta noe av kostnaden", og liksom alle peker sånn isteden for å være enige om at vi har ikke råd til å ha irrelevant befolkning om fem år. Og det gjelder egentlig ikke bare din generasjon, som skal ha livslang læring ut livet, det er min generasjon også. Jeg er 50, jeg skal antakelig jobbe i 40 år til, og jeg må jo på en måte fylle på så fort som verden endres. Og jeg husker veldig godt en samtale jeg hadde med noen folk på Spotify, hvor jeg spurte om hva som er deres største organisatoriske problem, så sier de at jo, det er at de har alt for lav turnover, altså at folk vil ikke gå. Også er det noe med at.., trenger de stadig nye typer yrker, ja, sier de. Det som er problemet er at folk var kvalifisert for å ta den jobben de fikk da de kom inn i selskapet, men to-tre år senere har jobben endret seg så grundig, og hvis ikke de har vokst med jobben, og det gjør du ikke bare ved å gjøre jobben, du må dras litt i forskjellige retninger, så er ikke du med lenger. Og det er den der alternative kostnaden med å ha irrelevant ansattgruppe, hel befolkning, som ingen regner på når de snakker om vår fremtidige konkurranseevne men også samfunnskostnader. Og derfor skjønner jeg ikke hvorfor det er så vanskelig å bruke noen av de pengene på å få folk i gang med den der opplæringen nå. 

 

Ane: Ja. Jeg syns i hvert fall at man i større grad må tilrettelegge for fleksible og gjerne digitale og mobile studium. Fordi i dag, en fantastisk måte å innhente seg ny kunnskap på, er jo kanskje å ta et 10 poengs-evne ved UiO om informatikk. Der kan man lære utrolig mye. Eller å ta det i idéhistorie eller i juss, det er mye forskjellig man kan ta. Men mye av problemet er at den forventningen om fysisk oppmøte, da. Og jeg håper at universitetene og universitetssektoren er klar for å videreføre alt det fantastiske arbeidet de har gjort nå under koronakrisen. For i løpet av to uker så klarte hele UH-sektoren i Norge å hive seg rundt over på digitale flater, og lage digitale undervisningsopplegg for tusenvis av studenter rundt om i landet. Og jeg håper virkelig at sektoren ønsker å ta dette med seg videre også, for jeg tror at hvis man i større grad tilrettelegger for fleksible utdanningstilbud, så vil jo det i større grad også bety at alder og arbeidssituasjon og bosituasjon og bosted ikke nødvendigvis kommer til å ha like stor påvirkning på dine muligheter til å ta eller fullføre et underledd-studium, da.

 

Silvija: Jeg tror du har veldig rett, og jeg tror det å gjøre disse studiene relativt små, altså snackse på kunnskap isteden for å alltid måtte spise femretters middag, liksom. Og det å ha fem studiepoeng, ti studiepoeng årlig, så er vi hvert fall i gang. Det må være relevant og interessant. Sånn mot slutten, du var student gjennom korona, hva var din beste overraskelse fra krisen?

 

Ane: Tja. Jeg begynte å trene, det er jo litt sånn overraskende. Men jeg tror det var litt sånn at jeg kjedet meg så mye at det bare måtte bli det til slutt. Men jeg er ganske vant til å bruke lesesal hyppig. Ofte så pleier jeg å pakke sammen alle tingene mine, det er det første jeg gjør når jeg våkner om morgenen, og bare drar på lesesal. Men så stengte jo alle lesesalene. Og jeg husker første dag så våknet jeg og så rundt meg, også tenkte jeg "hva er det jeg skal gjøre nå?" Skal jeg liksom sitte på pulten min og studere, det var så fjernt fra det jeg pleide å gjøre, da. Men det fungerte jo overraskende bra. Ja.

 

Silvija: Omstillingsevne i stort og smått. Helt på slutten, Ane, har du noe du pleier å si til deg selv når det er litt sånn uoverkommelige problem foran deg? 

 

Ane: Det kommer litt an på situasjonen. Hvis det er noe politisk, for eksempel en dårlig meningsmåling for Venstre eller at jeg kanskje har tapt en kamp internt, så syns jeg alltid det er veldig fint å tenke på et sitat jeg også hører ganske ofte i Venstre, som er at "å være liberal er å være ti år forut sin tid". Og ellers så.., jeg hadde en bestefar som drev veldig mye med idrett da jeg var barn. Han var faktisk norgesmester i diskoskast en stund, og han var også lege, også skrev han dikt. Så han gjorde jo åpenbart alt for mye, og hadde egentlig ikke så mye tid til overs utover hobbyene sine, men de ga jo han mye glede og styrke og motivasjon, da. Og da fikk han veldig ofte høre fra svigerfaren sin at han måtte ta alt i moderasjon, som jo provoserte han, for han tok jo ingenting i moderasjon. Han hadde fire barn til og med, det er jo kjempemye. Så, ja.

 

Silvija: Trenger ikke ta ting i moderasjon hvis man brenner for det, i hvert fall. Ane Breivik, nestleder i Venstre, tusen takk for at du var med oss i Lørn teknologipolitikk og hjalp oss å tenke progressivt og liberalt på fremtiden.

 

Ane: Takk, det var hyggelig å være med.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university 

Quiz for Case #C0817

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: