Velkommen til lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres og vi er i ferd med å lage en veldig spennende serie med podkaster om hotellbransjen og de nye prosessene og effektiviseringene som foregår der. Dette gjør vi i samarbeid med Sundvollen Hotell og satser på at deres ansatte, men også andre hotellansatte, vil finne dette her veldig interessant. Gjesten min i dag er Alexander Richter, som er gründer og daglig leder i Fácil, velkommen, Alexander.

Alexander Richter: Tusen takk for det, veldig hyggelig å få bli invitert.

Silvija: Lederen i Sundvollen Hotell skryter veldig av dere unge gründere som en av hans viktigste innovasjons-metoder. Vi skal snakke om hva dere innoverer på, hvorfor dette er nyttig på Sundvollen Hotell, og det vi håper er at de som lytter til dette her, særlig de som er ansatte i hotellbransjen, tenker på følgende 3-4 spørsmål, mens de lytter på oss. Det ene er: Hvilke nødvendige endringer ser de for seg i administrative prosesser i hoteller, særlig i det som har med innsjekking og utsjekking å gjøre. Det andre vil være: Hvordan vil dette gjøre ansatte mer eller mindre relevante? Vi har også lyst å tenke litt på hvilke fordeler har dette her egentlig for måten jeg utøver min jobb på. Og til slutt: Hvordan kan vi bidra til at denne endringen går i riktig vei og i god fart? Det er der vi oppdager, både i helsebransjen og i hospitality-bransjen og i alle de andre bransjene, at teknologene og innovatørene kommer med masse gode løsninger, men hvis ikke disse løsningene er både likt og brukt av de som faktisk trenger dem, så blir det ikke så gode innovasjoner som det kunne ha blitt, ikke sant?

Alexander: Veldig riktig. 

Silvija: Så fint, Alexander. Det vi skal gjøre er å snakke i cirka 30 minutter og vi deler det i cirka tre bolker. Det skal være en bolk om deg og selskapet ditt, hva visjonen var og hvorfor dere gjør det dere gjør. Andre bolk kommer til å være om utviklinger i hotellbransjen på lang sikt og den tredje bolken kommer til å være litt mer om nåtid, prosjekter og korona. Da begynner vi rett og slett med å spørre deg: Hvem er Alexander Richter og hvorfor mener han at han har verdens kuleste jobb? 

Alexander: Jo takk. Mitt navn er Alexander, er 30 år, opprinnelig fra Asker. Er en aktiv herremann som er glad i å være både ute og på trening og det som er. Spilt piano siden jeg var syv, det er min go to hvis jeg bare skal koble av og virkelig fjerne alle tankene, da er det å sette seg foran et piano. Så det er meg. Jeg var med å starte et selskap for fire år siden som jobbet med hoteller og vi ønsket da å digitalisere hotell-opplevelsen, både for gjestene som er der og for de som jobber på hotellet. Vi har en ambisjon om å kunne være med på å bruke digitale verktøy for å forbedre hverdagen for de som jobber der og forbedre hverdagen for de som er gjester på hotellet. 

Silvija: Fortell litt mer om digitale verktøy, hva betyr det? Hva er selve produktet?

Alexander: Vi leverer to produkter til hotellene, det ene er en selvinnsjekk-kiosk, hvor man da kan komme inn til hotellet, det er en touch-skjerm, de kan sjekke seg selv inn. Det gjør rett og slett at de koder sine egne nøkler, de betaler og går rett til rommet. Dette kan slå veldig paralleller til når du er ute og flyr, drar du til Gardermoen i dag er det veldig få som går til den gamle skranken hvor det står en person og hjelper deg, nå går veldig mange rett til en kiosk, henter ut billetten sin og går til gate. Det er på en måte den nærmeste sammenligningen vi kan vise til der. Det andre produktet er rett og slett via mobiltelefonen, full-digitalisert, med det mener jeg at man kan sjekke seg inn før man kommer til hotellet, man kan få en digital nøkkel på telefonen, man kan låse seg selv inn på rommet og legge inn flere tjenester inn imellom, og man sjekker ut og betaler. Vi har to ulike vinklinger og to ulike produkter som også kan fint kombineres.

Silvija: Så det du snakker om er, bare så jeg forstår det en gang til, det ene er digital innsjekk og utsjekk, litt som man gjør på Gardermoen på disse boksene, og det andre produktet er å koble dette opp mot en digital nøkkel som du har på telefonen, så vi slipper å gå rundt med disse plastkortene lenger. Så boardingkortet ditt til rommet er faktisk inni telefonen. 

Alexander: Ja, helt riktig. Så vi kan levere digitale nøkler på telefonen slik at man kan låse opp derfra. Utfordringen med akkurat dette er litt i tiden nå. Det er veldig få hoteller som er klargjort for bruk av digitale nøkler. Dette er absolutt noe som vil komme, men hvis man ser på markedet i dag, så er det veldig få hoteller som har oppgraderte dørlåser som gjør at man kan bruke mobile nøkler. Det gjør også at vi har gjort det mulig å sjekke inn på telefonen på forhånd og gjøre alle de prosessene, men man må fortsatt til kiosken og hente ut nøklene, men da er det kun en QR-skanner som du henter ut nøklene med og koder de. Så her har vi laget hybride løsninger, men vi ønsker selvfølgelig å være med på, la oss kalle det revolusjon i bransjen, hvor vi faktisk går fra vanlige fysiske nøkler til digitale. 

Silvija: Jeg synes det er veldig spennende det argumentet du sier, dere er også avhengig av infrastrukturen i hotellene og hotelleierne må se verdien av å oppgradere infrastrukturen sin slik at det skal være en innovasjonsplattform. Jeg tenker at hvis vi tar en parallell til flyene og de boardingkortene vi har der, så har du egentlig en slags barcode eller QR-kode i billetten din. Så det du trenger er en skanner som leser det, og jeg mistenker at med utviklingen i sensor-priser, så er ikke det så dyrt lenger å installere, man må bare finne en smart måte å finne ut hvordan man kan legge dette her oppå. Eller du kunne delt ut koder og det kunne vært kodelåser på dørene slik at man kom seg inn med det, slik vi kommer oss inn i husene våre nå. 

Alexander: Absolutt, og det er det veldig mange tenker, også. Dette er i utgangspunktet ganske enkelt. Utfordringer her er at vi er helt avhengig av å bruke Bluetooth for å kunne åpne dørene, dette er sikkerhetsaspektet fra dørlås-leverandørene.  I hotellbransjen er det typisk to til kanskje tre store leverandører på nøkkel-systemer og de har strenge krav når de leverer til hoteller ut ifra sikkerhet. Hadde det vært en QR-skanner kunne man på en måte kopiert koden og man kunne kommet seg mye enklere inn, mens Bluetooth og teknologien rundt der er ansett som den sikreste, så alle som skal levere digitale nøkler nå, da må det bli Bluetooth og via telefonen. Det gjør også at man får en del begrensninger, men det er også for å gi en forståelse av at man kan ikke bare levere noe på toppen av det eksisterende produktet på hotellene. Vi er helt avhengig av å integrere oss inn i teknologien, og der ligger litt av jobben og da er man også avhengig av leverandørene, at de også kan være med på å oppgradere disse dørene. Ja, det er en ganske betydelig kostnad for hotellene å kunne gjøre den oppgraderingen, slik som det er i dag. Her vil jeg tro at det vil endre seg ganske raskt og jeg vil kunne tro at i løpet av tre til fire år vil det være veldig få som ikke benytter seg av Bluetooth-nøkler.

Silvija: Jeg tror det er to ting her, det ene er at det er mulighet til å utvikle de type dørlåser fra bitte lille Norge som kunne spredd seg. Vi har to, tre veldig gode selskaper på dette med dørlåser. Jeg har intervjuet tre av dem i Lørn tidligere, som jobber med disse nye løsninger, smarte låser for borrettslag, private hjem og så videre. Det andre jeg tenker er at det er veldig mye hos de som kontrollerer denne bransjen, de som har monopolet på disse dørlåsene i verden, så er det veldig naturlig at de sier at de andre er ikke gode nok ennå, men det er akkurat dette vi hørte om dørlåsene til husene våre, så er det veldig mange som er gått over til disse kodeløsninger, og så videre. Det viser seg at det er antageligere tryggere, det er vanskeligere å knekke det, enn å bare kopiere en nøkkel eller finne en vei rundt de tradisjonelle løsningene. Så utrolig spennende space dere operer i, jeg tenker at på en måte noe av det vanskeligste er å finne hoteller som er keen nok til å sette i gang med eksperimentering. Det er noe med at det man har fungerer egentlig greit nok for dem og de er redde nye kostnader og så ser de ikke nødvendigvis den enorme innsparingen, men også endringen i opplevelsen for kunden, hvis de gjør dette her. Så har dere funnet Sundvollen, blant annet, som er med på den testingen Og der har jeg lyst å spørre deg litt om hvilke krav dere har til de dere jobber med. Hvilke forventninger har dere for at dette skal bli en vellykket utrulling? 

Alexander: Som du sier, Sundvollen har vi jobbet en stund med og Tord har vært en læremester for vår del, for vi hadde kontakt med ham tidlig og hadde en del tanker og ideer om hvordan vi ønsket å løse dette og han kom med sine innfallsvinkler på hvordan han mente det burde gjøres, som er kanskje grunnen til at vi måtte ha de leveransene som vi har i markedet i dag. Så det er stor takk til ham. Det som kreves fra vår side er at de er villig til å teste noe nytt, det er ikke en standard i bransjen i det hele tatt. Jeg sier det at hotellbransjen er kanskje den mest gamle og standardiserte bransjen du finner og det er utrolig mye innovasjon som kan være med på å skape bedre opplevelser når det kommer til hotell, men man trenger litt misjonærer, litt innovatører, typisk Tord, som ønsker å teste dette i praksis. En ting er å vise hva man kan gjøre, men det å faktisk se det og ta det til live, ja det er kanskje en kostnad i starten for en hotelleier å få dette her ut, kanskje de må gjøre noen endringer på infrastrukturen, men som du sier, det er mange muligheter og dette vil også kunne spille inn på kostnadsbesparelser, gi bedre kundeopplevelser, som jeg tror på sikt vil være helt avgjørende for å kunne få kundene til å komme tilbake. Det som kreves fra vår side er at vi integreres direkte inn i dørlås-leverandørene, vi integreres rett inn i datasystemene til hotellene. Vi gjør den jobben fra vår side, men man trenger rett og slett en aksept og en aksept til å også kunne få lov til å prøve og feile litt, lære hele veien. Og man trenger de ansatte på hotellet til å være med på dette, tørre å gå ut av komfortsonen, være lærevillig og se fordelen av innovasjon og ikke se på begrensningen, og ikke tenke det som er veldig naturlig å tenke. “Hva vil skje på min arbeidsplass”, “Er jeg truet oppi dette her?”, og så videre. Det kreves litt mot, kan du si, i hvert fall nå i starten. Igjen kan vi se paralleller i til det å være ute og fly på Gardemoen, tidligere måtte Norwegian og SAS gi bonuspoeng til de som kunne gå til skranken å sjekke seg inn for seg selv, nå er det kanskje mer motsatt, at folk skulle gjerne hatt penger for å gå og stå i kø for å snakke med et menneske, hvis de kan gjøre jobben selv. Jeg tror på en måte det krever at man må lære opp både de ansatte og gjestene til at det kan være en effektiv og fin måte å løse det på og heller allokere arbeidsplassene mer mot service og direkte kontakt med kunden. 

Silvija: Jeg synes det er veldig spennende det du sier, både om ledelse og om ansattes rolle her. Jeg er veldig fascinert, egentlig, både av Tord og Cecilie, som er da eierene, et par som driver og eier Sundvollen. Tord er så utålmodig og så full av energi når det gjelder prosesser og produkter og det som kan ta Sundvollen inn i fremtiden og han pusher hele bransjen, opplever jeg, ikke minst på bærekraft og på smittevern, for eksempel. Cecilie er veldig opptatt av kanskje det mer myke i forhold til organisasjon, hvordan man skal utvikle hele organisasjonen for fremtiden, og bærekraft og det lokale. Den stoltheten av å være den man er, men superklar for fremtiden samtidig, det synes jeg er nydelig. Det som jeg tenker på er at å ville endre ting som fungerer greit nok, det er vanskelig. Ingen av oss liker omstilling, egentlig. Omstilling er ny risiko, som vi ikke forstår, ikke sant, det endrer også identiteten vår. Jeg har lyst at vi skal snakke litt om hvorfor det er nødvendig, også i hotellbransjen, slik som det har truffet i transport, fly, helse og bank. Jeg tenker, for eksempel, i banker, ingen av oss kunder sa vi ville heller snakke med en ATM enn en bankmann, men til slutt skjønte vi at det er ganske mer effektivt. Akkurat slik tenker jeg det er klart og en utrolig fin opplevelse i et hotell å møte et flott menneske bak en skranke eller bak en støvsuger og få et smil, men hvis det blir slik at den køen bak innsjekkingsskranken bare gjør deg gretten, så er det kanskje bedre at man gjør den delen som bare er mekanisk gjennom verktøy, slik som dere lager, og at man heller bruker menneskelig kontakt til det som bare mennesker kan. 

Alexander: Veldig sant, et godt eksempel her er Sundvollen. Sundvollen Hotell er et konferansehotell, de er vant til å få inn busslass med 200 stykker inn dørene, kanskje ikke akkurat i disse tider, vi kommer dit også. Det er jo ikke en positiv opplevelse, verken for de som skal ha gjester på hotellet, de som jobber i resepsjonen, ledelsen og de som ser på at det står 200 mennesker som har dårlig tid og de skal sjekke inn samtidig og det blir egentlig et fullt kaos og høyt støynivå midt i resepsjonen. De gjestene som allerede bor på hotellet, ofte er resepsjonen som et knutepunkt for å komme seg videre til de andre stedene, opp i heisene og så videre, og da må de navigere seg rundt i en slik folkemengde som står midt i resepsjonen. Det er bare noe med selve totalbildet som ikke er positivt for egentlig noen. Tenk deg da, i spesielt peak hours, når det kommer et busslass med personer som skal på konferanser eller lignende, at man kunne allokert disse menneskene og spredd de rundt til ulike lokasjoner på hotellet. Det er også noe man skal nevne, med den teknologien så er man ikke helt avhengig av å kunne ha det kun i resepsjonen og her har kanskje Tord vært en pioner. Hvorfor skal absolutt resepsjonen være et sted man skal sjekke inn? Resepsjonen skal være et knutepunkt om man har spørsmål, om man ønsker å lære om lokalmiljøet eller hva det måtte være, så er det kjempefint å gå til resepsjonen for å få svar. Men når du kommer til resepsjonen for å få svar og det står 200 mennesker der, så får ikke du svar og resepsjonisten er stresset. Så man kan heller sjekke inn halvparten nede ved konferansesalen, kanskje i kaffepausen når de står oppe og prater tar kanskje noen stykker og sjekker seg inn der, kanskje noen andre tar det i neste pause før lunsj. At man på en måte kan spre det utover. Har man spørsmål eller om det er noe annet så kan man gå til resepsjonen uten lange køer. Her må man se at teknologien kan være et samspill med de ansatte og spille de ansatte gode. En ansatt vil kanskje ikke ha energi og tid å sette av til det viktige spørsmålet du hadde for at du skulle bli fornøyd. De har rett og slett ikke tid til, eller du må stå i lange køer for å komme frem til deg som resepsjonist. Jeg tenker her at vi ønsker å skape en bedre hverdag for gjestene, på den siden, at de slipper å stå i disse køene, de får sjekket seg inn før lunsj og det blir gjort de primærbehovene og resepsjonisten har tid til å faktisk se deg i øynene og svare på de tingene du faktisk lurer på slik at du er 100% fornøyd. Jeg tror dette er med på å skape merverdi i fremtiden og at det er den måten man må se teknologi på når man er ansatt og man ser at dette ruller ut, digitale nøkler, kiosk-løsninger til innsjekk. Det er veldig lett å tenke at nå blir jeg overflødig, jeg tenker at nå skal du endelig få muligheten til å vise hvor flink du er og hva du kan om hotellet og hva du kan om lokalmiljøet og kunne være med å formidle det til gjestene. Jeg vil tro det er måten man kan skape merverdi og kunne få gjestene tilbake til hotellet sitt. Så jeg tenker dette her er kjempeviktig og de ansatte skal kunne ta eierskap til dette, de skal kunne være med å utvikle tjenestene. De er jo de som får tilbakemeldingene, jeg som teknolog som leverer et produkt, jeg leverer produktet og får ikke de direkte tilbakemeldingene annet enn hvis jeg spør selv, men her er en kjempemulighet for at de ansatte kan komme direkte til oss og fortelle: “Dette funker ikke”. “De hadde spørsmål rundt det”. Som gjør at vi hele tiden kan utvikle et produkt sammen, som er med å skape en bedre hverdag for både de og gjestene. 

Silvija: Jeg har lyst å snakke med deg litte gran også om fremtiden i hotellbransjen, kanskje også fremtiden i kontor-bransjen, for jeg tror det kommer til å bli et større og større overlapp der. Nå beveger vi oss litt mot korona/post-korona territorium. Hoteller er slik vi pleide å reise når vi måtte ha et sted å bo fordi vi var langt hjemmefra eller fordi vi hadde lyst å bare rømme hverdagen og komme oss i en litt annen verden, og da er særpreget til hotellet veldig viktig og den der helhetlige opplevelsen som du får der. Jeg tenker noe av mulighetene som ligger i personalisert opplevelse, hvis jeg sjekker meg inn via systemet deres og systemet deres husker meg og jeg har faktisk lagt igjen litt av mine preferanser, så er det lettere å gi meg det riktige rommet. Jeg vil veldig gjerne ha, jeg stikker av med mannen min i en helg fire ganger i året, vi har fire unger hjemme og får aldri fred her, så det er veldig greit å ha det rommet hvor vi kan se en film sammen uten å være forstyrret, veldig greit med Apple TV, det er veldig greit med å vite at, okei, da kan vi spise da og da. Det at hotellet husker deg, eller hotellene, etter hvert, for dette er en plattform, husker deg og gir deg en personalisert opplevelse, at det blir booket bord for deg uten at du må huske det. Samme opplevelsen kan også skje mer og mer mot ansatte og konferanser. Der har Tord og Cecilie også masse kjempespennende ideer på dette. La oss si du tar en konferanse på 200 mennesker, men du deler det i kohorter á 50 og du klarer å tilrettelegge alle prosesser fra innsjekking til utsjekk, alle møter imellom, toalett-bruk, spising, slik at det er aldri kontakt mellom forskjellige kohorter, bortsett fra akkurat når de sitter i hovedsalen, hvor det også er en fire meters avstand mellom kohorter. Dette ville gjort det mulig å drive med utrolig moderne smittevernstiltak og likevel gi folk en opplevelse av å ha vært sammen, men da i disse mindre og kontrollerte grupper. Det kan man gjøre ved å planlegge litt i verktøyet deres, sette denne gruppen sammen, både i forhold til rom og møterom, bruk og bevegelser i gangene, og så videre. Det bringer meg til dette her, at hoteller kanskje kommer til å ha en mye viktigere rolle i fremtiden i forhold til at kontorene våre er noe vi skal bruke mindre, vi kommer til å bruke hjemmene våre delvis som kontor, men også kanskje hoteller som møterommene våre, der vi virkelig skal være sosiale sammen. Jeg har bare lyst å høre deg, ser du Fácil som en leverandør av løsningen for hoteller slik som de er i dag eller tror du bransjen er i utvikling og dere er med på å drive den utviklingen? 

Alexander: Det er kjempeinteressante tanker du har der, og som du sier, teknologien har ingen grenser, her kan vi egentlig gjøre akkurat det vi vil. Det som hotellet ønsker er vi veldig interesserte å være med på. Som du sier, Tord og Cecilie har veldig gode tanker for hvordan konferanser og lignende vil kunne bli arrangert fremover. Jeg tror at etter Covid, vil vi alltid kunne ha lært og vil kanskje aldri komme helt tilbake til der vi var, så det er jeg helt sikker på, at vi ønsker å være med i utviklingen og hele tiden være oppdatert på at hva vi leverer, det er det som er ønskelig i bransjen. Når det kommer til det å tenke smittevern og tenke på koronasituasjonen, så tenker jeg at vi ønsker å ha færrest mulig kontaktpunkter med andre mennesker, ha muligheten til å kunne tilby tjenester uten at det må være menneskelig interaksjon. Her er det typisk å tenke mobiltelefon, som vi nevnte i sted, til sjekk inn, sjekk ut og bruke mobile nøkler, bare der sparer man et kontaktpunkt hvor man slipper plastnøklene på sikt. Plast-nøklene er, kall det gjerne et smittepunkt, da de går fra en hånd til en annen, mens mobiltelefonen er noe som er meget personlig og du sjeldent gir fra deg. Vi tenker alltid at vi må være fremoverlente på hvile tjenester som trengs der ute, sammen med Tord, Cecilie og andre hotelleiere, vil vi kunne nå se muligheter på bruk av teknologien, der er vi kjempeinteressert i innspill og å være med på den utviklingen og levere de tjenestene som kan være med på å skape en bedre og tryggere opplevelse for de gjestene som er med på, for eksempel, en konferanse, da. Jeg ser absolutt at vi er helt, helt i startgropen av teknologien, nå er vi kommet på innsiden og fått vist at vi kan gjøre innsjekk, utsjekk og de primære oppgavene der bedre, så vil vi hele tiden behovene flytte seg når man skjønner at dette fungerte fint, da kan man gå til neste steg. Vi skal være totalleverandør på alle digitale fronter mot hotellene og vi har ikke satt begrensninger for produkt annet enn at vi må komme oss inn til hotellene og vise at det vi gjør er riktig og at det kan fungere fint på deres hotell, derfra har vi store tanker om hva vi kan levere fremover. Det er egentlig ingen begrensninger her, altså, vi må hele tiden levere de produktene som markedet etterspør. 

Silvija: Jeg har lyst til å gå litt inn på en kommentar som Tord hadde, han sa han lette etter en god, digital inn -og utsjekkingsløsning og etterhvert administrasjonsløsning. Han sier at man bruker så vanvittig mye tid på å taste inn ting og drive med manuelle prosesser, og i disse tider er det feil. Han lette hele verden og så fant han dere på Fornebu. Jeg synes det er litt spennende, hvordan tenker dere ekspansjon? Det er to spørsmål, egentlig, ambisjonsnivå, hvor ligger det? Og, hvilke fordeler ser dere med å lage noe av det dere gjør, fra Norge?

Alexander: Når det kommer til ekspansjonsnivået og mulighetene, så har vi tenkt globalt hele veien og det kan du si er en fordel med å jobbe med et hotellsystem, som jeg nevnte tidligere, man er nødt til å integrere seg og partnerne av hotellsystemet. Hotellsystemene er ikke et norskt produkt, spesielt Sundvollen bruker den største leverandøren levert av Oracle, som besitter kanskje totalmarkedsandel på rundt på 75-80%. Det vil si, når vi har gjort en jobb og en integrasjon med et system som server opp til 80% av det totale markedet, så er våre løsninger mulig å kunne svare til alle de systemene, alle de hotellene som bruker det systemet. Det gjør at vi har en kjempeskaleringsmodell. Ja, vi har brukt mange år og ressurser på å kunne integrere oss inn, få partnerskap, få partnerskap med låseleverandører og datasystemene, det er en ganske krevende jobb og en lang prosess, men når du har gjort den, så er egentlig markedet for dine føtter. Da er det ikke begrenset til enten Norge eller Norden, man har mulighet til å egentlig ekspandere med hele verden. Det er viktig å fokusere på ett marked og levere gode produkter, men derfra så er egentlig mulighetene endeløse. Det har vi tenkt hele veien. Når det gjelder at vi er et norskt selskap, da er det er lett å tenke at hotellbransjen er overalt, tek-selskaper tenkes ofte er ved vestkysten i USA, der er masse selskaper som opererer i denne gryta, og ja, det er det, men fortsatt er det noe med det å ikke tenke for mye kanskje på at vi skal lage alt, vi skal bli en partner på toppen av systemene, det er på en måte kanskje ikke alle som har skjønt helt den, og det er kanskje vår approach. Vi tenker at lille Norge, vi kan ikke bli best på alle tingene, kanskje andre steder tenker de at de skal lage alt fra scratch, vi skal eie alt av data, alt av det som blir utviklet, det er ikke alltid den modellen passer. Jeg tenker man må være heller samarbeidspartnere med et system som allerede er der, fremfor at man skal lage egne systemer som krever egne installasjoner, hotellene må endre på infrastruktur, og så videre. Vi tenker heller litt mer leant, tenke rat vi heller samarbeider og kobler oss opp på systemet som allerede er der og vi jobber med såpass enkle integrasjoner når vi først har gjort den tunge jobben, at i løpet av noen dager kan vi koble på et nytt hotell og det krever ingen tweaking inn i det systemet annet enn at vi bare får tilgangen til deres koblinger, det som heter AVI-er. Det tar oss bare noen timer, så er vi koblet på et nytt hotell. Jeg tror det er litt typisk for nordmenn, at vi er påvirket av janteloven, vi er ikke best i alt, men jeg tror det er en modell som kanskje passer hotellbransjen, at vi kan si til de at de beholder samme datasystem, alle låsesystemer dere har, ingen endringer, vi kommer bare inn med en software på toppen som gjør at ting bare fungerer. Det er ikke slik at vi sitter med alle dataene og prosesserer opp i skyen og slike ting, de vet at det fungerer akkurat slik det gjøres i dag, vi er bare et mellomledd som er en presentasjon av det som skjer inne i datasystemet ut til gjestene. Vi har alle muligheter til å ekspandere og vi har alle tanker om å gjøre det. Jeg tror det med at vi er fra Norge og hvordan vi skal lykkes med det, jeg tror rett og slett at det er fordi vi skjønner at det er en stor verden der ute og for at vi skal kunne komme oss ut må vi faktisk samarbeide med de største leverandørene, helt enkelt.

Silvija: Så er det noe, tenker jeg, med støtteordningene våre og den nærheten man har til noen av de virkelig flinke hotellene som dere har funnet her. Vi går mot slutten nå, Alexander, jeg har glemt å spørre deg et av mine standardspørsmål, og det er: Hvem inspirerer deg, og så har du til meg i dine skriftlige svar sagt at det er mange, alle som står på og kjemper. Men da har jeg lyst å spørre deg litt annerledes: Når du spiller piano, har du noen forbilder der?

Alexander: Ja, jeg har jo egentlig vokst opp med Elton John som min go to og det har vært en litt nær relasjon i forhold til at jeg likte musikken hans og syntes det var gøy å spille han sine låter, litt tilfeldig, helt sikkert, men han er en person som har gått sine egne veier, han hadde sine utfordringer på den tiden, men han gikk den veien og han lyktes. Det er litt sånn med oss, vi går våre egne veier og vi kjemper på og til syvende og sist har vi faktisk lyktes med det vi gjør og det ser det ut som det er i ferd med å gjøre. Jeg tenker, som jeg skrev, alle som tørr å gå utenfor komfortsonen, som tørr å være og selv og tørr å jobbe steinhardt for å få til det de vil, så er det ikke nødvendigvis sånn de skulle lykkes i enden som har noe å si, men det er det at de tørr å gå sine egne veier som jeg blir inspirert av. Faren min var gründer og har feilet, feilet, prøvd og prøvd, så plutselig lykkes det og det er noe med den inspirasjonen som sitter litt inne i morsmelken fra min side, at du har sett de kjempe, sett de være såpass langt nede, men plutselig er de såpass høyt oppe, den volatiliteten der, den inspirerte, og jeg tror det er grunnen til at jeg også kastet meg rundt og startet for meg selv. Som du sier, i Norge har vi gode støtteordninger, Innovasjon Norge er med å støtte gode prosjekter, de hjalp oss å komme i gang. Det er masse andre ting man kan søke på, så som en gründer i Norge har man kjempefordeler. Jeg har også bodd i San Fransisco, gått på skole på Berkeley og jobbet i en oppstartsbedrift der borte, der er det jo helt Gale-Mathias. Folk satser hus og biler, kredittkort, låner av naboene og det som verre er for å gå etter drømmen. Feiler man da, så sitter man der. I Norge er det ikke helt slik, man har alle disse mulighetene rundt, man blir tatt vare på av et trygga og godt samfunn, det tenker jeg også skal være med på alle gründere der ute som sitter med en spire, at dette ønsker jeg å gjøre, man taper veldig sjeldent på å prøve. Det tenker jeg at man skal vite, at det er kjempekult å vise at, ja jeg fikk det ikke til, men jeg satt av et år av livet mitt på å prøve og å finne ut av en idé og en eller annens problemstilling som jeg har sittet og grublet på. Har du grublet på det har garantert andre grublet på det, og. Jeg tenker at hvis du har prøvd og det ikke gikk, kjempebra, du sitter med en erfaring ingen andre i næringslivet kanskje besitter, hvis du søker på en annen jobb og viser at dette er noe som du skal ha på CV-en, jeg har prøvd, det gikk ikke som jeg håpet, men jeg har hvert fall prøvd. Det er litt det som inspirerer meg, du trenger ikke å ha lyktes, det er ikke det, men det at du hvert fall turte, sette av tid og gå all in for det. Det inspirerer meg og det ser jeg rundt meg hele tiden. Du nevner Tord, du nevner kunder, jeg har kolleger, jeg har folk rundt meg hele tiden som sitter med den at de tørr å prøve, da tenker jeg at jeg tar av meg hatten for de, og det er der jeg prøver å være også.

Silvija: Jeg skal lese et sitat for deg. Har du hørt The Man In The Arena av Roosevelt, det er en tale.

Alexander: Jo, den har jeg hørt, stemmer, stemmer. 

Silvija: Bare with me, to minutter. Han sier: “It is not the critic who counts; not the man who points out how the strong man stumbles, or where the doer of deeds could have done them better. The credit belongs to the man who is actually in the arena, whose face is marred by dust and sweat and blood; who strives valiantly; who errs, who comes short again and again, because there is no effort without error and shortcoming; but who does actually strive to do the deeds; who knows great enthusiasms, the great devotions; who spends himself in a worthy cause; who at the best knows in the end the triumph of high achievement, and who at the worst, if he fails, at least fails while daring greatly, so that his place shall never be with those cold and timid souls who neither know victory nor defeat.” Jeg synes den er så nydelig, den er en av mine favoritter og jeg tror det du sier er utrolig viktig for folk å høre, at vi har så sterke sikkerhetsnett i Norge, at hvis det er ett sted det burde være veldig, veldig greit å feile, så er det her. Så er det denne janteloven, da. 

Alexander: Der tror jeg vi er i litt skifte, og. Før var det flaut å feile, nå er det kult å ha prøvd. Det er også noe jeg ønsker å være med på å få ut, fordi det er ikke flaut å ha feilet, det er som oftest kanskje på andre eller tredje forsøket man virkelig lykkes. Det er de som tørr å prøve på nytt, tørr å reise seg, de som tørr å stå i stormen, det er de som kommer ut som vinnere. Alle de største teknologene vi kjenner i dag, de har startet utallige selskaper før, men plutselig lykkes de. Jeg tenker sånn, i Norge er det ingenting i veien med å kaste seg ut og prøve, det er litt mine tanker rundt det hele og på en måte til inspirasjon til de andre som sitter og har lyst til å gjøre noe. Det er så kult for de som tørr å prøve og det kommer til å bli verdsatt i mye større grad fremover og du merker allerede nå at det er ting man burde ta opp på et jobbintervju. Det blir bare viktigere og viktigere at man tørr å prøve å gå sine egne veier. 

Silvija: To ting, veldig kort til slutt, nei, tre ting blir det faktisk. Jeg spurte om en anbefaling på lesing og da nevnte du Inbound Marketing fra Brian Halligan som leder Hubspot, kan ikke du si to ord om hva Inbound Marketing er og hvorfor du liker Brian?

Alexander: Jeg mener at vi må lære mer om hvordan man skal markedsføre uten konsumere, det de prøver å formidle er at outbound marketing, som vi er kjent med fra før av, det er typisk at, for eksempel, en telefonselger ringer eller du blir apporachet av personer uten at de egentlig har noe kjennskap til hvem du er. Det er folk vi frastøter, vi prøver å ikke ta telefonen og er det en selger eller lignende vil vi ha de vekk. Mens med Inbound så er det mer at du leverer noe som er noe du brenner for. Det kan være et blogginnlegg, ting du synes er interessant å lese om. På den måten kan man heller markedsføre mer ting som er mer personaliserte for den personen du er. Jeg tenker det gir perspektiv som jeg mener er viktig for unge entreprenører eller hva det eventuelt måtte være. Det kan være store selskaper, også, det skiftet vi er med på der og der mener jeg Hubspot har vært kjempeflinke og Brian er flink til å fortelle oss hvor viktig dette er, det er en sånn fundamental ting som jeg synes er viktig for alle å kunne forstå, hvordan man skal få tak i nytt publikum til sine tjenester i dag, det er ikke den standardiserte måten å phone calle og spamme de med masse informasjon, det er mer det å forstå brukene og kunne tilpasse informasjonen og gi de en merverdi av det du leverer. 

Silvija: Spørsmål nummer to er: Hva var din mest positive overraskelse fra korona?

Alexander: Absolutt at det ble for vår del en større etterspørsel etter produktet vi leverer. Folk skjønte kanskje nå, det var kanskje dette som skulle til for å forstå viktigheten av å kunne levere digitale tjenester hvor man kan fjerne kontaktpunktene. For vår del var dette kanskje midt i blinken i forhold til å kunne få det vi ønsker å formidle videre, så ble dette veldig på høysetet akkurat nå. Så det så veldig mørkt ut når det kom og det rammet oss som alle andre, men så ser vi post-korona, det er ikke akkurat ferdig enda, men vi ser en bransjeendring som har vært veldig positiv for vår del som gjør at vi får muligheten til å fortelle mer om hva vi kan levere og vise hva vi ønsker å gi til hotellene. Det har gitt oss en mulighet nå som selvfølgelig har vært bra. Jeg ser litt positivt, også, i måten vi agerer på, måten vi er på. Bare se på treningssentrene, at man er mye mer hygenisk og man vasker etter seg. Jeg tenker at vi aldri kommer helt tilbake til slik det var, fordi det har blitt en del av rutinene og måten vi lever på, så jeg tenker at noe positivt kommer det ut av dette og jeg er helt sikker på at vi kommer til å være sterkere rustet etter dette. 

Silvija: Siste spørsmål, har du et slags yndlingssitat som du pleier å si til deg selv når det butter litt imot.

Alexander: Jeg er ganske enkel der, sitatet mitt er egentlig: “Jobb i dag for i morgen”. Det er egentlig det som oppsummerer. Man må tenke på det som kommer og man må forberede seg på fremtiden og ikke det som skjer akkurat her og nå. Man må alltid se fremover. Det er på en måte det som har drevet meg hele veien, man gjør en kjempe-innsats i dag for at det kommer en dag i morgen som har andre utfordringer. Så man må hele tiden ha et mål og stå på for morgendagen. Jeg tenker det er litt det jeg lever etter. 

Silvija: Alexander Richter, gründer og daglig leder i Fácil som lager fantastiske løsninger for digitalisering av administrasjon i hotellbransjen, tusen takk for at du var med oss i denne serien for Sundvollen om modernisering og fremtid, takk.

Du har nå lyttet til en podkast fra lørn.tech -en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podkasten på vårt online universitet lørn.university.