LØRN case C0821 -
LØRN. SME

Silje Storvik

Hotellsjef

Sundvollen

Gjestenes forventninger & trygghet – vårt ansvar!

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Silje Storvik som er hotellsjef ved Sundvolden Hotel. Storvik har det hun kaller en «Sundvolden bachelor» og har jobbet seg hele veien opp fra resepsjonist til hotellsjef. Hun sier at det blir viktigere fremover at flest mulig kan mest mulig for gjestene bryr seg ikke om du er hotellsjef eller kokk, de vil ha hjelp der og da. Hun forteller også om fordelene med å være en privat familiebedrift fremfor et kjedehotell, spesielt når det er høyt trykk på endringer.
LØRN case C0821 -
LØRN. SME

Silje Storvik

Hotellsjef

Sundvollen

Gjestenes forventninger & trygghet – vårt ansvar!

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Silje Storvik som er hotellsjef ved Sundvolden Hotel. Storvik har det hun kaller en «Sundvolden bachelor» og har jobbet seg hele veien opp fra resepsjonist til hotellsjef. Hun sier at det blir viktigere fremover at flest mulig kan mest mulig for gjestene bryr seg ikke om du er hotellsjef eller kokk, de vil ha hjelp der og da. Hun forteller også om fordelene med å være en privat familiebedrift fremfor et kjedehotell, spesielt når det er høyt trykk på endringer.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

48 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.


SS: Hei, og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Silje Storvik, som er hotellsjef ved Sundvolden Hotell. Velkommen, Silje.

SIS: Tusen takk.

SS: Silje, denne samtalen er en uformell kaffeprat som burde være lærerik for deres egne ansatte, både de som jobber nå og de som er permitterte på grunn av covid-19. Men jeg tror og håper at denne samtalen egentlig vil være ganske relevant til alle som er nysgjerrige på hva som egentlig skjer i hotellbransjen, og kanskje også de som er potensielle kunder og lurer på hvordan dette kommer til å se ut etter korona. Vi kommer til å snakke egentlig litt sånn løst og fast om det du gjør, og det du har lært. Du har startet som resepsjonslærling ved Sundvolden hotell, jeg bare vet ikke når, men jeg vet at du har blitt en hotellsjef og omtales av hotelleierne som ekstremt dyktig.

SIS: Så hyggelig.

SS: Så vi kommer til å utforske litt forskjellige roller i hotellet, men jeg tenker at for deres egne ansatte, som kommer til å måtte besvare en quiz etter å ha lyttet til denne samtalen, for å rett og slett vise at de lyttet mens de gikk tur med bikkja, eller mens de rengjorde rommene. Så foreslår jeg egentlig fire spørsmål, og det første spørsmålet som jeg gjerne vil at de skal tenke litt over, det er hva som er de viktigste rollene man har i et hotell, og hvorfor alle er viktig individuelt, men også som team. Ikke sant, at et hotell er bare så bra som man klarer å koble menneskene sammen i. Også har jeg lyst til å snakke litt om forskjellen i det å være både hotellsjef, men også ansatt generelt, i et privateid historisk tradisjonshotell versus et kjedehotell. Også har jeg lyst til å snakke om gjennomføring fra ide til faktura. Altså, det er egentlig et ganske komplekst produkt dere leverer, og hvordan sørger man for at det blir både oppfattet bra, og levert bra? Og det siste jeg har lyst til å snakke med deg om, det er de nye digitale plattformene. Er det viktig, er det nyttig, og hva skal til for at det skal virkelig være relevant for dere? Okei?

SIS: Ja!

SS: Bra, da starter vi, og da er mitt første spørsmål alltid noe helt annet, og det er hvem er Silje, og hvorfor mener Silje at hun har verdens beste jobb?

SIS: Ja... Jeg er 38 år, mamma til to små gutter, små, små. Begge to er skolegutter nå. Så har jeg vært ansatt her, det er vel år nummer 17. Og jeg mener jo at jeg har verdens beste jobb. Den er veldig variert, veldig gøy, veldig utfordrende, masse spennende å gjøre, masse nye oppgaver, og veldig mange fantastiske kollegaer og herlige gjester.

SS: Har du noen hobby ved siden av jobben?

SIS: Har man tid til det med to små barn og denne jobben? Hehe. Ja, jeg er veldig glad i turer, både i naturen og i Norge. Jeg er veldig glad i turer i utlandet og, men nå er det litt stopp inntil videre. Så glad i å reise. Men jobb og to barn som skal følges opp på fotball og skole, så er det ikke så mye tid til hobbyer innimellom. Jeg pleier å si at jeg har en jobby, en blanding av jobb og hobby, og det er Sundvolden.

SS: Jobby, det likte jeg. Jeg har vel en jobby eller to jeg og, også har jeg disse fire ungene mine, og jeg må innrømme at hvis jeg finner en hobby nå, så er det mest for å få ut frustrasjon og aggresjon, så jeg har blitt glad i å luke i hagen, for eksempel.

SIS: Ja, kanskje jeg må finne på noe sånt jeg og, hehe.

SS: Det er en jobb i det og, tror jeg. Men Silje, visste du at du skulle bli en hotellsjef, eller hvordan gikk det seg til?

SIS: Jeg visste ikke det. Jeg begynte i lære her, også var jeg nok veldig ivrig. Så han som var sjefen min den gangen, han syns nok til tider at jeg var ganske masete og ville ha mye informasjon og lurte på veldig mye. Men jeg visste ikke at jeg skulle bli hotellsjef. Jeg visste at jeg ikke hadde lyst til å stå i resepsjonen hele tiden, jeg hadde lyst til noe litt mer enn det. Men jeg hadde vel aldri tenkt at jeg skulle være hotellsjef, for den gangen var det Vidar Hovde som var hotellsjef, han har vært her i 43 år. Og en av grunnene til at jeg er her jeg er i dag, er jo mest sannsynlig han. Jeg kom til å kalle han bestefar ganske tidlig i læretiden, og da tror jeg at jeg havna ganske enkelt under vingen hans. Så han tok litt vare på meg.

SS: Vi kommer også til å snakke litt om ny talent versus gammel talent senere i samtalen. Men jeg er bare fascinert, når du reiser for eksempel, har du blitt en sånn hotellnerd som står og ser på hvordan de forskjellige hotellene gjør det og hva du kan stjele av gode ideer?

SIS: Ja, man kikker jo. Sist jeg var ute og reiste var jeg ivrig på å se på trallene i etasjene. Også blir man jo litt miljøskada, så jeg kan plutselig finne på å brette dopapiret når jeg er borte på besøk hos folk, så man blir litt sånn skada her og der. Også er man kanskje ekstremt opptatt av hva og hvordan de andre jobber, så når man sitter på restaurant kan man sitte og se på hvor mange servitører er det på jobb, eller hvor mange er det på jobb i resepsjonen når man kommer inn et sted, så man blir jo litt skada. Det er kanskje verre når man reiser i Norge enn i utlandet, hvert fall for meg.

SS: Men hvis du kan forklare oss litt, hva er en hotellsjef? Er du.., jeg vet vi spøkte litt før vi startet at du er alt fra resepsjonssjef til vaktmester også videre, men er du administrativ leder for hele organisasjonen? Eller er du spesielt ansvarlig for salg eller hva er rollen din, først og fremst?

SIS: Det er i utgangspunktet å holde styr på det meste. Hver avdeling har jo en leder, det er en kjøkkensjef, en restaurantsjef, salgssjef, alle sammen har sine ansvarsområder. Også har vel jeg kanskje litt mer overordnet ansvar for både hvordan det er med økonomien, hvordan det går med bookingprognosene, hvordan vi ligger an, og driften totalt sett. Det er jo et samspill mellom alle sammen. Så liker jeg å tenke at hvis det er utfordringer så løser vi de i fellesskap, så vi bruker en del tid på å snakke underveis, hvordan ting er og hvordan ting fungerer. Så har vel egentlig en finger med i de fleste prosesser og de fleste avgjørelser, fra A til Å egentlig, om det er oppsett i et møterom til et landsmøte eller om det er en stekepanne som er gåen på kjøkkenet, så er det på en måte fra A til Å.

SS: Og litt kanskje også langsiktig strategi når man diskuterer hvor man skal ta dette hotellet?

SIS: Ja, absolutt.

SS: Men kan ikke du fortelle oss litt om hva du tenker der? Hva tror du er de viktigste mulighetene for Sundvolden, og hvordan besetter man det med forskjellige roller? Hvilke roller som blir vesentlige og viktige fremover?

SIS: Jeg tror at Sundvolden har en unik mulighet, vi er et privateid hotell og har to ildsjeler som står på. Jeg tenker at det er muligheter her-

SS: Jeg må avbryte deg. For jeg syns det oppsettet deres med at det er en mann og kone som er de to ildsjelene, og at de fortsatt ikke er skilt, det er helt ufattelig. Det er et veldig.., jeg syns det... Når det først funker, så er det egentlig et drømmeoppsett, da.

SIS: Ja, vi er heldige. Det er veldig kort vei fra et ønske eller ide til gjennomføring. Det går veldig fort, fordi det er muligheter her til å ta avgjørelser fort. Samme som nå under korona, det er gjort til best for fles mulig, altså vi har snudd oss, Tord holdt på døgnet rundt for å få i gang helsehotell, vi åpnet, drev cafe så fort vi kunne, startet med kurs og konferanser så fort vi kan. Tilpasninger hele veien. Dette prosjektet også er en del av å snu seg og prøve å få til noe som er best mulig for flest mulig. Så er det klart at det er jo vanskelige tider akkurat nå, men det vil jo komme en ny æra hvor ting er annerledes. Man kommer aldri bort fra at folk skal møtes. Så det vil jo komme noen muligheter etter hvert, og da er vi først ute av startblokka for å få dette opp og gå så fort som mulig.

SS: Men hoteller slår meg som en eldgammel organisasjon, ikke sant, vi har hatt noen form for hospitality siden hulenes tid, nærmest. At det finnes, som du sa, kjøkkensjef, salgssjef, restaurantsjef, sikkert også en spasjef og konferansesjef og eiendomssjef også videre. Men i fremtiden... Hvis hotellene får... Hvis man skal endre noe av strukturen, hvor ser du de største mulighetene, og hvordan kan man utvikle arbeidsstyrken deres for å være tilpasset. Hva skal folk være gode på?

SIS: Altså, flest mulig må kunne mest mulig. Også er det jo å ta i bruk nye digitale verktøy. Nå har vi fått to innsjekkingsskranker i resepsjonen, som gjør at folk kan sjekke inn og ut selv. Også videre så er det jo muligheter til å forlenge det. Det er muligheter for å sjekke inn på mobilen etterhvert, og det er jo dit vi må komme. Flest mulig må kunne mest mulig, som gjør at uansett hvor du som gjest kommer og møter en medarbeider, så kan den medarbeideren svare på det meste. Om det ikke er en medarbeider, så kan det være at det kommer en digital robot som ønsker deg velkommen istedenfor. Men det er viktig at flest mulig kan mest mulig, og svarer gjestene der gjestene er, for gjestene bryr seg ikke om du er en servitør eller resepsjonist eller hotellsjef, de bryr seg ytterst sjeldent om hvem du er. De vil jo ha svar på det de lurer på, de vil ha hjelp der og da. At flest mulig kan mest mulig og bruker de verktøyene vi tar, og tenker fremover og tenker innovasjon og nytenkning her hos oss og tar i bruk de tingene vi vet at vi har og som vi kan skaffe fremover, det tror jeg er viktig.

SS: Vi har jobbet med noe som heter MedLørn til å lage utdanningstilbud til helsefagarbeidere. Og der er det et opplegg, etter at du har samlet, jeg tror det er 6 studiepoeng, så går du et lønnstrinn opp, og på den måten så motiverer man folk til å lære seg noe nytt gjennom hele livet. Ser dere for dere noen sånne muligheter innenfor folk som driver med renhold eller for eksempel restaurant?

SIS: Ja, det kan jo være mulig. Det er nå lagt opp et løp fra myndighetene om at du kan ta utdannelse gratis, så nå har vi en servitør som har vært her i mange år, hun skal opp til eksamen på fredag, og ønsker da å ta fagbrev. Og det er noe som har skjedd nå. Hun hadde kanskje ikke gjort det hvis det ikke hadde vært for korona. Men det er kjempefint, og at hun setter i gang det utløser jo også høyere lønn, om hun innehaver fagkunnskaper eller et fagbrev. Det er klart at vi er nødt til i fellesskap å finne de mulighetene som er for at alle hele veien skal sørge for faglig påfyll og se muligheter for seg selv. For er det noe som det er her hos oss, så er det muligheter. Det er utrolig mange hos oss som har jobbet her lenge som har jobbet og vært i en stilling og vært flinke og jobbet seg videre til andre jobber. Som Fredrik for eksempel, han har også startet her som lærling, og nå er han kjøkkensjef. Så det er mange muligheter innenfor hotell, og spesielt kanskje Sundvolden. Og de som vil noe, de har muligheten til å få det til.

SS: Nå husker jeg ikke detaljene lenger, men Tord fortalte meg at dere skiller mellom to områder hvor dere har noen områder hvor dere er på en måte... Det er hygienefaktor, dette må dere rett og slett være gode nok på, men det er ikke en differensierende faktor. Så det er... Hva tenker du er de viktigste differensierende faktorer for Sundvolden? Hygienefaktor tenker jeg at det må være rent på badet, man må kanskje brette papiret også, men så er det ikke det nødvendigvis folk husker, at badet var så rent, men det er andre ting folk husker, som utrolig servert mat eller kjempekul opplevelse på konferansen, eller hva er de viktigste differensieringsfaktorene som du ser for deg?

SIS: Det er at du tar gjestens forventninger og gjestens ide og leverer mer enn den har forventet, på en måte. At du gjør noe ekstra. Og det ar like viktig for eksempel hvis du kommer og skal sjekke inn, og du vet at denne gjesten bodde her forrige uke, om du da klarer å si velkommen igjen eller at du vet at gjesten har vært der før og blir gjenkjent, da er det personlig. Alle de som er rundt her, det er frokosten, skjenker du kaffe og sier god morgen, at konferansevertene er til stede og er der før gjesten egentlig har en utfordring, vi bare er der og passer på sånn at de kommer i gang. Du ligger hele veien ett skritt foran. Så det er på en måte personen og menneskene som gjør forskjellen. Veldig mange hoteller er kjempefine, og det er store saler og gode møbler og gode senger, men det er liksom maten og servicen, det er menneskene. Det er menneskene som lager maten, de må lage maten med kjærlighet. Det er menneskene som serverer maten, det er de som står i konferanseavdeling, det er stuepikene som vasker rommet. Det er Atle som sørger for søppel og pant og miljøgården vår og alt sammen. Det er liksom alle folka som utgjør forskjellen. Jeg tenker at vi har veldig mange flinke folk, og vi får alltid tilbakemelding på at det er folka som på en måte er serviceinnstilt, de snur seg fort og ordner ting nesten før gjesten har bedt om det, og det tror jeg blir enda viktigere i fremtiden, at vi er fremoverlent og på ballen hele veien. så vet vi hele veien hva gjestene forventer, at vi har satt oss inn i hva de ønsker og hvordan de vil ha det, sånn at om vi klarer å levere litt bedre enn de forventer, så er det en wow-opplevelse over det.

SS: Litt som home away from home, eller mer velkommen enn hjemme type... Jeg sitter og tenker på et gammelt sitat som sier noe sånt som at folk kommer til å glemme hva du sier, men de kommer aldri til å glemme hvordan du fikk dem til å føle seg. Og jeg tror det er litt sånn med de kommer til å glemme hva de spiste, men de kommer aldri til å glemme hvordan de følte seg når de var der, og ble virkelig husket. Og det er veldig få steder hvor du får den der velkommen tilbake og vi husker deg og hva du likte. Men la oss si hvis hotellene begynte å bruke kundedata, litt mer avansert. I bankvesen så har vi know your customer, hvor du må vite en del ting om kunden, men veldig mange banker bruker det mest for å bestå på compliance-tester, som dreier seg om at du sørger for at folk ikke hvitvasker også videre. Mens Amazon bruker alt de har om kunnskap om kunden til å selge dem mere tjenester, gjennom bedre personalisering. Og jeg tenker at det må da finnes ganske mye muligheter for det i alle mulige serviceyrker, hvor du jukser litt og samler litt informasjon om kunden over tid, nettopp for å møte dem på en unik måte.

SIS: Absolutt, og det er jo sånn.., hvis det ringer en gjest her og vi på en måte hadde hatt et CRM-system som fungerte optimalt og som alle brukte likt, så ville det jo vært at Anders Evensen kom opp, så visste du i utgangspunktet hvilket rom han har bodd på tidligere, hva han ønsket seg, hvilket bord han ville ha i restauranten, og alle sånne ting er jo mulig å få til. Det er viktig at vi da lærer oss å bruke de systemene vi tross alt har på samme måte, for det er det som ofte er utfordringen, at vi bruker ting forskjellig. Vi har et hotellsystem som er omdiskutert, mange syns det er kjempetungvindt, men det går an å jobbe smart i det og. Men hvis alle sammen hadde jobbet litt likere med det vi har av verktøy, så ville kanskje jobben vært litt enklere, også ville gjesten ha fått en litt annen opplevelse av det. Hvis du blir gjenkjent når du kommer i resepsjonen, eller du har et favorittrom... Vi har jo stamgjester som har sine bord og sitt rom, og de vil ha det på sin måte. De er glad i den og den vinen og sånt. Men det går på husken til personalet. Den dagen den servitøren eller hovmesteren er borte, så er det kanskje glemt. Men gjesten har ikke glemt det allikevel, de møter jo opp. Men da blir du ikke husket neste gang når du er her, og da er det jo ikke en så god opplevelse. Alle liker jo å bli husket, alle liker å bli ivaretatt, alle liker å bli sett, og det er jo det det handler om. Ja.

SS: Men du har vært innom det litte grann, men hvis vi går litt mer konkret inn i spørsmålet. Forskjellen mellom å være en privateid hotell, da. Du snakket om at det er kort vei til både eierne og gjennomføring av muligheter versus de store kjedene. Noen av dem har vært ekstremt gode på å oppdatere til ny design, men det er ikke sikkert de har brukt like mye tradisjonsbevarende prosessering av møbler. Så vidt jeg forstår så har dere noen møbler der som er 30 og 40 år gamle, men produsert på en måte som gjør at de kan holde i 100 år til, i motsetning til de meste av nye møbler, for eksempel. Men også dette her med at man kan spille på det som er unikt i Sundvolden og i regionen, versus den der ekstreme standardiseringen som ligger under driftsfordeler i kjeder. Hvordan gjør det din jobb annerledes?

SIS: Nei, altså, det er noen fordeler med å være lille Sundvolden kontra en kjempestor kjede. Altså, vi har noen føringer. Vi har på en måte vår profilhåndbok, hvordan ting skal se ut og være og sånt, men det er klart at man har noen kunstneriske friheter her som vi utnytter av og til. Så jeg tror nok at fordelen med å være en kjede, er at du får veldig mye mer ferdiglagd. Du får ferdige materialer, nettsiden ser sånn ut, dette ser sånn ut. Det skal være innenfor den malen og rammen som tilhører profilen fin, mens her hos oss så kan vi liksom gjøre litt mer som vi vil, og som vi finner opp. Også er det liksom ikke de samme begrensningene. Det er klart at det har også fordeler og ulemper, det ville jo til tider vært fint å ha fått litt mer ferdigprodusert materiale. Alt lages her hos oss. Han som driver spa som har hjulpet med nettsidene, alt som er av markedsføring og bannere og alt det produserer vi selv. Så det er klart at det har noen fordeler med å være kjede, men jeg tror at fordelene er større ved å sitte her sånn som hos oss, for det er mer utfordrende, det er mer gøy, mer dynamisk. Du eier alt selv, kontra å få det ferdig i retur. Altså, kommer Fredrik og sier at vi vil ha nye menyer eller vi vil ha ny farge eller layout, så har vi muligheten til å gjøre det, fordi vi sitter både på kompetansen og programmene og kan fikse det meste selv. Men det er noe med at da må vi i fellesskap ta ansvar for at det er en mulighet å utvikle det sammen, for det hjelper ikke at en har en formening om at vi ønsker det sånn, men hvis ingen andre vil være med å hjelpe til.., det er jo et fellesskap det her, sånn at alle må være med å ta ansvar for å sørge for at vi utnytter det som er våre styrker. Og våre styrker er jo at vi har disse mulighetene til å tilpasse. Tilpasse huset, tilpasse driften, tilpasse kommunikasjonen, tilpasse alt her hos oss.

SS: Være skarpere på tilpasningene, kanskje?

SIS: Ja.

SS: Der tenker jeg det er veldig viktig å høre på de nye stemmene som ser de nye mulighetene, kanskje litt mer utålmodig enn de eldre stemmene. Du går på en del konferanser, møter, hvor det er veldig mye eldre menn i mørk dress, med masse kjærlighet for dem, men likevel... Det er kanskje ikke fullt så enkelt å... Den som prøver å endre et system som egentlig fungerer greit nok, men som kommer til å bli utfordret i fremtiden, blir ikke alltid den mest populære i rommet. Og jeg vil spørre om dette med både generasjonsskifte og hva den nye generasjonen må bringe til bordet for å drive de beste hotellene i verden?

SIS: Jeg tror at alt handler om digitalisering. Ta i bruk nye muligheter, og... Generelt sett, så er jo hotell og restaurant i utgangspunktet... De henger langt etter når det kommer til digitalisering. Det er ikke så mange muligheter som er tatt i bruk som burde ha vært tatt i bruk. Vi har jo kanskje tatt mer digitalisering i bruk hjemme enn på jobb. Jeg har Google Home hjemme, så jeg spør alltid Google Home på morgenen om hvordan ser dagen min ut, hvordan er vært og sånt, og syns det er superspennende. Det er ikke i nærheten av å være det her. Dette er jo på en måte ikke en teknologibedrift på samme måte, men det burde jo være det, for det er enorme muligheter til å ta i bruk teknologi og apper og innsjekkingsautomater og alle de tingene, så det er noen muligheter. Men jeg tror at de som vinner fremover er de som klarer å se mulighetene og utvikle, samtidig som vi er nødt til å ta vare på historien vår og verdiene våre og ting som fungerer bra her hos oss. Men jeg tror at det kommer til å skje utrolig mye, og det har på en måte startet, ballen har startet nå under korona, men teknologien kommer til å gå veldig fort de neste fem åra. Så hvordan det ser ut her og hvordan man sjekker inn på et hotell eller hvem man møter eller hvordan man bestiller en øl i baren om fem år, det er jeg jammen ikke sikker på. Det kan være at man går til en automat og betaler med en telefon og får en øl, det kan godt være mulig.

SS: Jeg tror vi kommer til å savne det smilet bak den som serverer deg ølen. Og jeg tenker at det som har skjedd med restauranter nå under korona, hvor egentlig ville ingen ha disse her menyene som du får lastet ned fra QR-kode. Men så plutselig er det alle som tok dem i bruk.

SIS: Du skal aldri ta bort servicen, men det er jo veldig enkelt for mange når vi sitter med et digitalt i verktøy i hånda og kan bestille, så er det veldig enkelt og praktisk. Men vi må ikke glemme at maten skal serveres, det skal følges opp, og hvis man kan bruke mer tid på å snakke med gjestene enn akkurat den kommunikasjonen med bestilling, for det er bare en transaksjon. Men hvis man heller kan bruke tid på service og smil og legge til rette for hva gjesten vil ha, hvordan de vil ha det, hvor de vil sitte, og alle de tingene, så tror jeg det er mye bedre enn akkurat det med enkle bestillinger, da. Det er vanskeligere med store middagsbestillinger, men en øl i baren er en øl i baren.

SS: Jeg tror det er veldig viktig i forhold til hva folk... Det er mange som frykter at da kommer teknologien og bytter meg ut. Men jeg tror at det som skjer, er at folk... La oss si at jeg har en digital meny på telefonen min, så vil jeg fortsatt spørre servitøren om hvilken vin han vil anbefalt til det jeg har tenkt til å spise, jeg vil fortsatt ha den samtalen. Det minner om en samtale jeg og mannen min hadde for lenge siden på vei ut av en kino. Jeg liker litt mer sånn vanskelige filmer og drama, og han liker litt mer sånn actionfilmer. Så var vi og så på en av disse filmene jeg liker, også spør jeg han på vei ut hva syns du om den, også spør han litt irritert kan du ikke spørre IMDB, ikke sant, også sa jeg nei, jeg bryr meg ikke hva de syns, jeg vil vite hva du syns, med dine preferanser og din rare kjemi. Og det er litt sånn at jeg tror at vi mennesker trenger tilhørighet, og det er egentlig den tilhørigheten til det fantastiske hotellet deres som gjør at vi kommer tilbake. Men at transaksjonene kan jo på en måte ryddes så effektivt som mulig, slik at det blir mer tid til samværet som skaper tilhørighet.

SIS: For det er jo det som er viktig, at man blir møtt og at man blir sett og at man blir fulgt opp. Men hvis man liksom skal... Man bruker mye tid på stå og vente, for eksempel, på at noen skal lese gjennom hele menyen. Det er en del ting som er litt unødvendig tid, hvor man kanskje kunne brukt den tiden på å følge opp andre gjester eller være mer til stede for de som vil snakke. Det er ikke alle som vil det heller, så det er noe man må føle litt på.

SS: Hva tenker du, hvor skal man lære hvis man skal lære hele livet? Hva er livslang læring for deres bransje?

SIS: Jeg tror at å se til andre bransjer og se til de som er gode innen hotell, og hva er det som er godt innen hotell, det er litt vanskelig å si. For i en hotellkjede så kan de ha en restaurant som er kjempebra eller en spaavdeling som er kjempegod, men ikke liksom tenke bare hotell og tenke ett hotell er bra, men det kan være deler innenfor et hotell som er bra og heller dele det mer opp. Men jeg har veldig stor tro på at man må se til andre bransjer og andre kulturer, og hvordan de løser ting og hvordan de gjør ting. For det er ikke gitt at vi er best på hotelldrift i Norge. I vår bransje, så er det mye muligheter for utvikling.

SS: Når du snakker om at digitale plattformer blir så veldig viktige, tenker du at alle må lære seg noe form for koding eller hva er det folk må kunne for å kunne bruke digitale plattformer fremover?

SIS: Jeg tror nok ikke alle skal lære seg koding. Jeg hadde koding på videregående, det er ikke noen dans på roser, og det er ikke skapt for alle. Men jeg tror at alle bør klare å sette seg inn i ulike deler og hvordan ting fungerer, da, og ta i bruk det som fungerer for seg. Det er jo ikke en forventning om at alle skal kunne koding eller at alle skal kjenne alle deler av et system, for det er alltid et system som for eksempel vises overfor gjesten, også er det et system bak. Alle trenge rikke kunne alt, men alle må kunne litt og alle må kunne vite og forklare hvordan ting fungerer, det tror jeg er viktig.

SS: Det tror jeg er et veldig viktig poeng, ikke bare i deres bransje. Men at for å bruke alle digitale løsninger som vi bruker på telefonene våre, så er det de færreste av oss som må trenge å forstå hvordan det er kodet. Men det hjelper å forstå litt om hvordan vi bruker de effektivt og ansvarlig. Og sånn blir det egentlig med alt fra innsjekking til robotstøvsugere, i deres verden.

SIS: Absolutt.

SS: Du, Silje. Siste spørsmål. Hva pleier du å si til deg selv i krevende tider?

SIS: Ja, hva pleier jeg å si... Enten så går det bra, eller så går det over. Det stemmer vel godt enda, det.

SS: Ja, det gjør det. Også blir det glemt uansett, nesten.

SIS: Ja. Joda.

SS: Ja, det er kjempespennende å både se hotellet deres i den utålmodige utviklingen, også i disse krisetider, kanskje særlig i disse krisetider. Men også deg, Silje, som utfordrer fra innsiden med så mye drivkraft, og snakker så positivt om det mangfoldet som dere har i teamet deres, som skal til for at hele prosjektet skal vokse og lykkes. Takk for at du var med oss i Lørn.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university


Hvem er du, personlig og faglig?

jeg er 38 år gammel, mor til 2 og jobber med litt av alt – jeg er en potet.

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

Minner – møter mellom mennesker og en tilrettelagt arena for de gode samlingene. Folkene som jobber her, anlegget, beliggenheten, maten og opplevelsen.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Å lykkes i fellesskap

Hvilke interessante nye dilemmaer oppstår i ditt innovasjonsfelt?

Nytt tankesett, nye regler og endringer.

Dine beste tips til andre lignende selskaper?

Tenk nytt, tilpass produktet etter behovene og ta deg betalt! Utnytt mulighetene og endringsvinduet. Krise er også en mulighet!

Dine viktigste prosjekter siste året?

Hotell fra bra belegg til krise og tomt hotell.

Hvem inspirerer deg?

Mange, alle som virkelig brenner for noe og har kunnskap og evne til å formidle det. Vidar Hovde.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

At det du lærte i går, kan være gammelt nytt i morgen. Teknologiutviklingen er en del av hverdagen og utviklingen de neste årene kommer til å gå raskt.

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Tar vare på fellesskapet, hverandre og den Norske modellen. Litt på vår egen måte.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Vi var ikke forberedt på dette. At digitale møter ikke erstatter møter mellom mennesker. Lærdom er ikke noe vi får, men må tilegne oss.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Enten så ordner det seg – ellers så går det over…

Silje Storvik
Hotellsjef
Sundvollen
CASE ID: C0821
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 200929
DURATION : 48 min
LITERATURE:
Aviser, bransjeblader og magasiner med aktuelle saker.
YOU WILL LØRN ABOUT:
GjennomføringskraftFra idé til faktura De nye digitale plattformene Familieeid- vs kjedehotell
QUOTE
"Stå i det og gjør så godt du kan – glem aldri at det handler om mennesker. Hodet kaldt og hjertet varmt. Husk balanse og sørg for å få og ha overskudd"
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0023
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan BioTech gjøre livene våre bedre?

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan inkuberer man biotek?

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

#C0021
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er BioTech?

Harald Throne-Holst

Professor

SIFO og OsloMet