LØRN Case #C0826
En ny politikk for neste generasjon
I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med ny innstilt leder i AUF, Astrid Hoem. I samtalen snakker de om hvordan vi kan bygge samfunnet vårt slik at alle får gode møteplasser, selv om vi møter mindre mennesker i hverdagen. Og hvordan vi skal sikre at vår generasjon får de samme mulighetene som generasjonene før oss. Et av hennes viktigste prosjekt det siste året er AUFs prinsipprogram som skal vedtas i oktober.

Astrid Hoem

Ny innstilt leder

AUF

"Er det markedet eller politikken som skal løse klimakrisen? Spør hun, og hevder det er et politisk ansvar. Vår generasjon har færre muligheter enn generasjonene før oss. Politikken må fikse opp i det"

Varighet: 42 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

25 år. Nestleder i AUF. Innstilt som leder. Vokst opp i Kristiansund midt mellom havet og industrien som har formet mitt engasjement.

Hva leverer din organisasjon, enklest? 

Sosialdemokratisk politikk og et sted å engasjere seg

Hva er du god på? 

Jobbe med gjennomslag, samarbeide med mennesker og sette meg godt inn i saker jeg jobber med

Hva er relevant kunnskap for fremtiden, for deg?

Hvordan vi kan bygge samfunnet vårt slik at alle får gode møteplasser, selv om vi møter mindre mennesker i hverdagen. Og hvordan vi skal sikre at vår generasjon får de samme mulighetene som generasjonene før oss.

Noen interessante nye dilemmaer, fra ditt ståsted?

Ny generasjonskontrakt. Vår generasjon har færre muligheter enn generasjonene før oss. Politikken må fikse opp i det.

Hvem inspirerer deg? 

AUFere som hver eneste dag våkner og lurer på hvordan de kan forandre verden.

Noe anbefalt lesing eller seing, så vi kan lære mer? 

Jeg vil anbefale alle å lese boka et lite liv.

Ditt viktigste prosjekt det siste året?

AUFs prinsipprogram som skal vedtas i oktober.

Tips til modernisering i din sektor?

Jeg tror man alltid må gjøre det mest mulig lavterskel å komme med politiske innspill.

Har Norge noen unike muligheter?

Norge har ekstremt mange unike muligheter. Kompetanse og kapital i møte med grønn omstilling. Naturen rundt oss. Industrien vi allerede har bygget.

Beste overraskelse fra Covid-19?

Jeg har funnet ut at jeg er ekstremt dårlig på å bake surdeigsbrød. Men på den positive siden fikk jeg sett alle Jane Austen filmene.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Ja.

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

Enten så går det bra, eller så går det over.

Hvem er du, personlig og faglig?

25 år. Nestleder i AUF. Innstilt som leder. Vokst opp i Kristiansund midt mellom havet og industrien som har formet mitt engasjement.

Hva leverer din organisasjon, enklest? 

Sosialdemokratisk politikk og et sted å engasjere seg

Hva er du god på? 

Jobbe med gjennomslag, samarbeide med mennesker og sette meg godt inn i saker jeg jobber med

Hva er relevant kunnskap for fremtiden, for deg?

Hvordan vi kan bygge samfunnet vårt slik at alle får gode møteplasser, selv om vi møter mindre mennesker i hverdagen. Og hvordan vi skal sikre at vår generasjon får de samme mulighetene som generasjonene før oss.

Noen interessante nye dilemmaer, fra ditt ståsted?

Ny generasjonskontrakt. Vår generasjon har færre muligheter enn generasjonene før oss. Politikken må fikse opp i det.

Hvem inspirerer deg? 

AUFere som hver eneste dag våkner og lurer på hvordan de kan forandre verden.

Noe anbefalt lesing eller seing, så vi kan lære mer? 

Jeg vil anbefale alle å lese boka et lite liv.

Ditt viktigste prosjekt det siste året?

AUFs prinsipprogram som skal vedtas i oktober.

Tips til modernisering i din sektor?

Jeg tror man alltid må gjøre det mest mulig lavterskel å komme med politiske innspill.

Har Norge noen unike muligheter?

Norge har ekstremt mange unike muligheter. Kompetanse og kapital i møte med grønn omstilling. Naturen rundt oss. Industrien vi allerede har bygget.

Beste overraskelse fra Covid-19?

Jeg har funnet ut at jeg er ekstremt dårlig på å bake surdeigsbrød. Men på den positive siden fikk jeg sett alle Jane Austen filmene.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor?

Ja.

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

Enten så går det bra, eller så går det over.

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: AUF
Perspektiv: Politikk
Dato: 201001
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Data som nasjonal ressursLivslang læring
Digitalisering
Mulighetene og utfordringer i teknologi

Mer læring:

Jeg vil anbefale alle å lese boka, Et lite liv.

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: En ny politikk for neste generasjon

Velkommen til Lørn.tech- en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til TeknologiPolitikk med Lørn. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Astrid Hoem som er innstilt som ny leder i AUF. Velkommen Astrid. 

 

Astrid Hoem: Tusen takk.

 

Silvija: Astrid, vi har drodlet litt før vi startet opptaket og jeg rotet meg bort i navnet deres. AUF er jeg faktisk ikke sikker på hva sto for. Kan du hjelpe meg med det?

 

Astrid: Ja, det står for Arbeiderenes ungdomsfylking. Så det er et ganske gammelt navn der fylking på en måte er en kampfront. Veldig mange tror det står for Arbeiderens ungdomsforening, for det er kanskje det mest logiske, men det er fylking. 

 

Silvija: Fylking. Et nydelig gammelt ord. Så jeg har lært noe nytt allerede 3 minutter inn i samtalen. Greien med disse samtaler er at vi skal prøve å erstatte det vi ellers hadde gjort i Arendalsuka. Vi får ikke drukket kaffe sammen, eller vin sammen for den slagsskyld. Men vi kan i hvert fall ha gode samtaler om den omstillingen Norge trenger for å komme seg gjennom den skarpe fremtiden som møter oss. Og vi kalte det TeknologiPolitikk mest for å få lov til å drive med akkurat vi hva vi ville. Men teknologien endrer premissene for hvordan samfunnet blir skrudd sammen i fremtiden. Men det er fortsatt etikken,, jussen, politikken og våre menneskelige prioriteringer som bestemmer hva den teknologien ender opp med å gjøre for oss. Og det er egentlig de premissene som jeg tror er viktig at vi politiserer nå. Jeg vet at partiene deres er i ferd med å ikke bare lage, men publisere partiprogrammene. Vi går inn i et valgår. Og det er inderlig håper er at våre diskusjoner i det valgåret kommer til å være noe annet enn bompenger og forså vidt metoo også. Det er lit mer om hvilken politikk vi trenger for å skape de nye arbeidsplassene. Hvilken politikk trenger vi for at livslang læring endelig skal bli profesjonell hygiene. Hvilken kultur trenger vi for en politikk som sørger for at vi ikke får alle våre byer til å bli Google-byer, men at de er fortsatt de byene de er bare med litt bedre digital infrastruktur, ikke sant. Og dette skal vi komme bort til, men før vi gjør det så håper jeg vi kan snakke om hvem Astrid er og hva som driver henne. 

 

Astrid: Skal jeg starte på det? Rett inn på de store spørsmålene?

 

Silvija: Ja, hvem er du og hvorfor ble du sånn?

 

Astrid: Jeg kommer fra Kristiansund som ligger midt ute i havgapet rett ute i Nordsjøen. Og jeg tror for min del at å få vokse opp i Kristiansund der havet er så tett på og naturen er så tett på - du lever på mange måter midt i klimaet. Men samtidig lever også rett med industrien og vet hvor viktig arbeidsplassene er for dine foreldre, for foreldre til alle i klassen din, for kompisene dine som tar fagbrev. Så tror jeg at det å vokse opp i Kristiansund har på mange måter formet mitt politiske engasjement også. For det handler mest om det jeg er aller mest engasjert i. Hvordan skal vi forene klimavansker med å også holde folk i jobb. 

 

Silvija: Kanskje også den stoltheten av å være så tett på havet? og at det er det vi er så ekstremt gode på i dette landet?

 

Astrid: Ja, absolutt. Og litt både en fasinasjonen for havet, men også den respekten for hvor mektig naturen og havet er. Jeg føler litt ofte når jeg sitter i Oslo at det ikke er helt ordentlig hav. Jeg savner Nordsjøhavet som bare stormer ut, mens her er det litt mer fjord og sånn. Jeg merker at det er det største savnet etter at jeg flyttet til Oslo.

 

Silvija: Det er litt for mye kaffelatte og litt for lite storm rett og slett.

 

Astrid: Ja.

 

Silvija: Men Astrid, hvor gammel er du og hva slags utdanning har du og hvorfor vil du inn i Arbeiderpartiet? Eller hvorfor er du i Arbeiderpartiet og hvorfor vil du lede AUF?

 

Astrid: Jeg er 25 år og før jeg ble valgt som nestleder i AUF så var jeg ferdig med en bachelor i utviklingsstudier på UiO. Så det startet vel egentlig med at jeg aller helst ville ut av Norge og at jeg ville jobbe med bistand. Ville jobbe i en NGO når jeg var 18 og tenkte at en helst skulle ut. Også har jeg de siste årene blitt mer og mer engasjert i mye av det som foregår her og tenker mer og mer at nå har jeg mest lyst til å være i Norge. Aller helst i Kristiansund. Men jeg er med i Arbeiderpartiet og meldte meg inn i AUF egentlig fordi at når jeg gikk på ungdomsskolen så var det sånn at i Kristiansund så drev du egentlig enten med fotball, håndball eller ballett. Og jeg drev 12 år med ballett, men likte det ikke. Så det var ingenting å gjøre for unge som ikke var engasjert i noen av de idrettene. Så Kristiansund AUF sto i bresjen for å bygge en skatepark. Og det startet egentlig med det. Også var det noe med det at man skal skape et samfunn der alle har en plass de hører hjemme og har et fellesskap å gå til. Og det kan noen ganger være en skatepark og andre ganger kan det være mye større ting. Men det er det som driver hele engasjementet mitt for å være sosialdemokrat. 

 

Silvija: Og med det så tenker du spesielt da på fellesskapet som tilhørighet, men også som en styringsmakt?

 

Astrid: Jeg tenker at det er viktig å ha et felleskap å gå til. Jeg tenker at hvis man havner utenfor fellesskapet i form av utenfor jobb eller utenfor utdanning eller ikke føler at du hører hjemme i samfunnet så tror jeg det gjør veldig mye med et menneske. Og jeg tror vi mennesker er best når vi føler at vi blir sett og føler at vi er med på å bidra tilbake til samfunnet. Så det er både en styringsform, men også alle de små og store fellesskapene som vi er en del av. Familien, venner, det å ha noen rundt seg. 

 

Silvija: Jeg har nå snakket med folk fra alle partier. Noen partier mangler vi voksne politikere i, men ungdommen har stilt opp egentlig mannsterke og er utrolig kule. Jeg er veldig imponert av motet deres, men også av retningssansen eller hvor definert den er. Men jeg savner fortsatt et bedre skille mellom de forskjellige partiene. Jeg liker noe ideologi hos alle partier. Jeg ser det er et stort skillelinje som jeg opplever som virkelig politisk og ikke folklore og historisk betinget. Og det har noe med hvor mye skal individets frihet bevares versus hvor mye skal fellesskapets beste måtte få lov til å være styrende? Og den prioriteringen mellom de to som jeg tror Norden er unikt god på. Hvis du ser USA så synes jeg man har gått helt rabiat i individuell retning. Og i Kina har man gått kanskje like rabiat i fellesskapets retning. Mens vi her i Norden har en ordentlig sunn respekt for individets frihet. Og hvert individ teller. Samtidig så har vi veldig tro på at fellesskapet er nødvendig for å ha et stabilt samfunn. Og da har du de venstrepartiene, også har du de høyrepartiene. Eller markedsliberalistene og sosialliberalister eller hvordan man velger å definere det. Men jeg savner fortsatt et tydelig skille på partiene i hver av de gruppene. Så hvorfor Arbeiderparti og ikke SV eller Rødt eller for så vidt Miljøpartiet De Grønne?

 

Astrid: Ja, det får jeg ofte spørsmål om. men for meg handler det om at Arbeiderpartiet er mer enn et parti, da. Det er en folkebevegelse. Arbeiderbevegelsen som består av LO, Arbeiderpartiet, og det å få igjennom noe. Da er du nødt til å ha med deg ganske mange folk. Det er ikke sånn at du kan vedta en politikk som er sånn, “det har vi bestemt oss for her nede i Oslogryta” for eksempel. Du er nødt til å ha med deg folk som er av de brede laget i befolkningen. Dem som jobber på Hydro i Sunndalen, dem som kjører bussene og alt det. Og det er også det Arbeiderpartiet representerer. At så mange ulike mennesker som er engasjert i samme parti. Også er det også det med at noen ganger må du inngå kompromiss for å nå det samfunnet du ønsker. Og da kan det være fint og flott å stå på en måte utenfor og rope at man hadde rett. Men det er jeg ikke så veldig interessert i. Jeg er interessert i at vi skal få gjennomslag som gjør at vi unge også får samme muligheter for fremtiden. Og da er man noen ganger nødt til å si at da kom vi hit, men ikke dit. Men så tror jeg en del andre partier er mer opptatt av å si at vi hadde rett enn å få gjennomslag.

 

Silvija: Og jeg synes den viljen til styring, men ikke minst viljen til å definere noen mål er utrolig kult og sikkert nødvendig del av politikken fremover også. For hvis ikke vi vil noensteds så kommer vi til å bli kjørt hit av disse nye teknologiene uten å merke det. Og der har jeg også lyst til å spørre deg litt om ungdomsparti versus moderparti. Du er 25. Du kunne fint valgt å heller gå direkte på Arbeiderpartiet. Hva ser du som viktigste rollen til ungdomspartiene?

 

Astrid: Det er jo hele tiden å forsvarere Arbeiderpartiet og moder partiet vårt. Spesielt på de områdene som er viktig for ungdom. Det engasjementet man ser blant klima, men ikke minst den uroen som mange føler på når vi kommer inn i 2020 årene. Som startet egentlig før korona. Da sa unge på videregående at de var mer bekymret for fremtiden og mer bekymret for at de skulle ha en jobb å gå til. Også kom korona også rammer jo det på mange måter unge hardest. Det er unge som ikke får deltidsjobber. Unge som ikke får tatt friår etter videregående, som ikke kommer inn på studier fordi snittet har økt såpass mye. Og den uroen for å ikke få like muligheter som foreldregenerasjonen skal vi være med på å pushe inn i Arbeiderpartiet. Og hele tiden være ungdommens talerør inn i Arbeiderpartiet. Fordi unge sitter med ekstremt mange forskjellige erfaringer fra å være lærling til å vite at det ikke er kulturtilbudet i kommunen din til å ikke komme inn på studiet. Alle de erfaringene er ekstremt nyttig. Og da trenger dem at man også blir hørt i moderpartiet. 

 

Silvija: Jeg lurer på om det er noen generasjonsgreier som er på gang her også. En ting er klima hvor det virker som at vi har gått de siste 12 måneder. Og ikke bare på grunn av korona, dette begynte å skje før korona. Fra å jatte med ungdommene på at jaja, det er viktig og fint med klima og sånt. Bra at dere bryr dere og er engasjerte og det viser sunn fornuft og sånt. Men allikevel så sa vi at allikevel så må vi forsvare og bevare det som er dagens velferdsmaskin. Og det er fortsatt olje også videre. Til at vi har begynt å jobbe mer proaktivt i olje sammen for å skape de nye grønne arbeidsplasser. Nå snakker alle om nye grønne arbeidsplasser selv om ikke alle skynder seg like fort. Og selv om ikke alle er like villig til å definere hva det egentlig betyr. Bare i går ble det tatt en del avgjørelser fra FRP om hvor mye man skal bidra eller ikke bidra i forhold til klima fra statsbudsjetts perspektivet for eksempel. Og dette var carbon capture spesielt. Men dette er da så sentralt politisk for din generasjon. Min generasjon vil vite at vi har penger til at vi har gode sykehjemsplasser og holder oss i livet 30 år etter at vi har pensjonert oss. Mens din generasjon vil vite at det vil være jobber. Det vil være liv, det vil være natur og er mer utålmodig. Og et veldig vanskelig å definere spørsmål, men ser du en generasjonspolitikk begynner å tegne seg frem og burde voksenparitet lytte mer til ungdomspartiene sine? 

 

Astrid: Ja, jeg tror helt tydelig at man ser en form for generasjonspolitikk og at man kommer til å trenge en ny generasjonskontrakt som jeg foreslo for en tid tilbake. Og det handler om både klimakrisen, ulikhetskrisen, flere ting man ser kommer i endring. Men kanskje aller mest om at vi unge kommer til å sitte igjen med færre muligheter enn voksen generasjonen. Man ser det på arbeidsmarkedet. Man ser det på studie og mulighetene. Men også boligmarkedet, pensjon. Det er såpass mange områder nå at man kan se en tydelig trend at dem som er ung og vokser opp i dag kommer til å sitte igjen med mindre muligheter om vi ikke gjør noe drastisk for at dem skal få de samme mulighetene som foreldregenerasjonen. Og da tror jeg vi trenger en ny generasjonskontrakt som også sier noe om hva unge skal kunne forvente av storsamfunnet. 

 

Silvija: Vi kommer tilbake til generasjonskontrakt, for jeg tror det er utrolig viktig. Og det er fortsatt vi gamle som stemmer og har flest stemmer, ikke sant. Og jeg lurer på om vi må på et eller annet vis bindes til masta litt sterkere. Også har jeg også lyst til å komme tilbake til en slags klimakontrakt, men også en velferdskontrakt. Der kommer vi bort til data digitalisering versus rollen til en velferdsstat. For jeg tror den er i ordentlig demokratisk fare. Men før vi gjør det Astrid, kunne vi snakket litt mer om deg? Når bestemte du deg for å være politisk aktiv og har du noen rollemodeller? 

 

Astrid: Jeg bestemte meg i 2008 tror jeg. da var jeg 14 år. Også har jeg vært med siden. Og rollemodeller, jeg tror det nesten må bli alle AUF'ere som står opp hver eneste dag og tenker at det er mulig å forandre verden og kjempe for det. Det å være nestleder i AUF og noen skulle få lov til å kanskje lede dette laget her. Som tror, men også jobber for å forandre verden hver eneste dag er veldig inspirerende. 

 

Silvija: Men du Astrid, jeg spurte deg dette om rollemodeller. Litt sånn nysgjerrig, for veldig mange av dine motparter av deres ledere i ungdomspartier har unngått å svare med en sånn gammel kjempe. Det er ikke så mange som snakker om Martin Luther King eller man kunne kanskje snakket om Ronald Reagan på andre siden, eller Aron Lady. Det er mye sånn folk rundt meg som jeg beundrer ekstremt. Og det har jeg veldig respekt for. Også er det noen som sier det er mamma og det har jeg enda mer respekt for. Men jeg har veldig sterkt inntrykk av at noen av den sosiale arkitekturen som har bygget dette egenstående landet vi bor i ble skapt av folk på din side etter andre verdenskrig., Og det er folk som Håkon Lie og Trygve Brattli og Einar Gerhardsen som var arkitekter bak mye av den velferden og likheten og tilliten og åpenheten som vi vasser i nå. Men hvorfor snakker dere ikke mer om dem?

 

Astrid: Vi snakker ganske mye om dem i AUF altså. Når vi diskuterer politikk og når vi snakker om historien og hvor vi vil bidra. Og jeg synes jo spesielt det er en inspirasjon å tenke på hva guttene og kvinnene fikk før. For det var folk som satt i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Folk som opplevde kanskje det styggeste som kan skje ved politikk og likevel kom hjem og sa at det er mulig å få til en bedre verden og det er mulig å få til en bedre fremtid. Og det jeg håper man må ha hatt med seg. Det man har satt bort i en konsentrasjonsleiren under andreverdenskrig. Blitt fengslet for det man tror på også kommer hjem og tenker nå skal jeg bidra til å bygge samfunnet. Det er inspirerende.

 

Silvija: Men det er noe enda mer. Jeg er litt aktivist av meg. Og det jeg savner er litt mer aktivister i politikk. Og nå provoserer jeg. Men jeg opplever at partiprogrammer er litt for mye snu bunken og justere på marginene. Og det er veldig mye folklore og historikk der, og litt for lite scenarioer om den verden som kommer og de nødvendige handlingene som skal være de riktige strategiene for akkurat oss og Norge. Og jeg har inntrykk av at da Håkon, Trygve og Einar gjorde sånt. De drev ikke å leste dagens medier for å finne ut hvordan de skal justere politikken sin. Men de tvang oss til å forstå hva som er mulig og hva som er nødvendig. Det var prosjekter som var 1,5 års budsjett for 50 og 100 år siden. Og nå er det krangel om en liten del av årsbudsjettet som kan være en del av de viktige satsningene for klima fremover. Og i stedet for satser vi enorme deler av statsbudsjettet på stranded assets som jo er nødvendig å leve på en del år til. Men det er balanseringen om at politikerne må ville noe hardere enn vi flest, enn at de går bak oss og vil det samme som det vi vil gjennom de sterkeste stemmene i mediene. Jeg har lyst til å spørre deg om du virkelig kunne være en sånn som sier til partiene at nei vet dere hva, nå er dette den ene saken som vi skal bruke 90% av energien vår på. Men det er dette Norge trenger for å være det gode Norge også om 5 år. Hva kunne det vært?

 

Astrid: Jeg bare tenkte på når du snakket i sted om å se fremover og sånt. Og det er jo egentlig det som også er ungdomspartienes rolle. Å vedta et program som skjer frem mot 2035 fordi vi hele tiden sier at vi er nødt til å heve visjonene til hvilket samfunn vi unge skal leve i fremtiden. Men hvis man virkelig skulle endret noe nå så tenker jeg at man skulle satt i gang en storstilt grønn industrialisering av hele samfunnet vårt. At man brukte de store milliardene på karbonfangs lagring sånn som er foreslått nå. Men også omstillingen av leverandørindustrien på å bygge ny industri. Fordi vi kommer til å trenge de arbeidsplassene og den omstillingen uansett. Og det er det viktigste vi gjør egentlig de neste 5 årene. For det handler både om klima, men det handler også om økonomien vår. Hvis vi skal være bakerst på de som omstiller oss og ende opp med å også bli økonomiske tapere i Europa fordi resten omstiller seg og vi sitter igjen til slutt. Så er det tap-tap situasjon for oss.

 

Silvija: Jeg ville stemt på det programmet jeg. Jeg mener det. For det er noe med at det haster så veldig også driver vi å vrenger armene og hendene våre og driver og bekymrer oss for at vi ikke har nok svar og ikke nok forskning og vi er veldig usikre. Også ser vi at tech-gigantene tar over. Ikke bare børsene og økonomien, men også etter hvert politikken og velferd. Og spørsmålet mitt er egentlig hvilken rolle skal vi ha og hva skal vi kunne si også med norsk utgangspunkt politikk hvis vi ikke begynner å jobbe ganske konstruktivt nå. 

 

Astrid: Ja, vi er helt nødt til å gjøre det. Og vi er nødt til å ha en politikk som ikke bare ser 4 år frem i tid i hvert valg. For politikken skal egentlig tegne opp en visjon for hvilket samfunn vi skal leve i. Nå står vi ovenfor 2020 årene. Det har vært en perfekt mulighet for å kunne si hvor ønsker vi å være i 2030. Hvor vil vi at samfunnet skal være? Hvilke jobber og hvilke klimaomstilling skal vi ha? Men også hvilke sivile og hvilke sosiale rettigheter skal vi kjempe for innen da? 

 

Silvija: Jeg tror at det området rundt de nye jobbene og de nye arbeidsplassene og de nye nødvendige kunnskapene er en utrolig god grunn for politikk. Men jeg har også lyst til å spørre deg hva leser du? Du jobbet med utviklingsarbeid. Sikkert mye internasjonal samfunns politikk? Men hva leser du for å tenke nytt? 

 

Astrid: Alt mulig. Jeg er veldig glad i å lese skjønnlitteratur fordi det er noe med å sette seg inn i situasjonen til mennesker og lese om relasjonene. Så jeg leser veldig mye forskjellig. Den siste boken jeg leste var et lite liv. Jeg husker ikke hva forfatteren heter, men den gjorde ekstremt inntrykk om hvor mye menneskelige relasjoner kan ha for et liv. 

 

Silvija: Et lite liv. Jeg noterer meg det. Jeg liker å samle lese anbefalinger.

 

Astrid: Den er veldig, veldig god. Den anbefales virkelig. 

 

Silvija: Og hvis vi da går tilbake til det vi snakket om. Arbeidsplasser som kanskje det mest sentrale demokratiske oppdraget til Arbeiderpartiet. Hvis jeg måtte plukket ut en liten frase som jeg må definere hvert parti med. Jeg har prøvd å gjøre den øvelsen bare for å leke litt. Jeg gjorde valgomat ved forrige valg. Jeg bor i Bærum da. Og da fikk jeg et spørsmål om jeg er for mer svømmehaller i Bærum og en del sånt. Hvordan skal det bestemme hvilket parti jeg virkelig liker? Hvem er ikke for mer svømmehaller eller hva det er. Mens jeg virkelig måtte skille mellom partiene. Nå skal jeg fortelle deg hvordan jeg sorterte de 9 partiene, også hadde det vært veldig spennende å få din reaksjon på det. Tenk deg en matrise. Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, SP, SV, MDG, FRP, KRF og Rødt. For Arbeiderpartiet hvis jeg må velge noe så er det arbeid for alle. Meningsfullt arbeid for alle. For Høyre ville jeg sagt konkurransedyktig markedsøkonomi. Veldig sånn opptatt av konkurransekraften. Det er jeg også enig i. Venstre tenker jeg entreprenørskap og innovasjon. Hvis du hører på så snakker Høyre og Venstre veldig likt om individuelle friheter og markedsliberalisme og veldig mye om klima. Men egentlig er alle partier ganske like på klima opplever jeg bortsett fra MDG som er litt tydeligere på at dette skal koste. Også er spørsmålet om dere ungdommer klarer å få partiene deres til å være tydelig på hvor fort de vil gå i den omstillingen.

 

Astrid: Jeg mener det er litt forskjeller fordi det er forskjell på om man tror at politikken eller markedet skal styre fritt også i klimakrisen. Fordi jeg tror Høyre og Venstre er litt mer sånn at markedet skal løse mye av klimakrisen. Og da tenker jeg at den burde vært løst for lenge siden fordi det har ikke blitt løst. Så man må ha mer politisk styring inn nå. Så det tror jeg er en ganske stor forskjell i hvordan vi skal løse klimakrisen. 

 

Silvija: Jeg tror det er et veldig spennende perspektiv. Jeg hørte han Mark Carney som er guvernøren i Bank of England holde et foredrag om klima og omstilling. Det er litt interessant at finanssjefen for England holder et foredrag om klima. Og jeg synes det var så inspirerende fordi han sa at dette er et wicked problem på 2 nivåer. En er det vanlige vi snakker om og det er the tragedy of commons. Alle har insentiv til å jukse litt. Produsere litt mer, forurense litt mer. På kort sikt så tjener vi alle litt mer i våre land og i våre industrier. Men langsiktig ser vi at det ikke er bærekraftig. Men det er også en tragedy of time horizons. For min generasjon og der er vi tilbake til generasjonsregnskap - min generasjon vi klarer oss fint med klima uansett hvordan det blir de neste 30-50 år. Men det er våre barn og våre barnebarn som bærer den virkelige kostanden av tapte jobber, tapt matproduksjonsevne, urent vann, helse, usikkerheter, kriger, av alt. Og det er en form for moral hazard som min generasjon ikke klarer å forvalte godtok tenker jeg. For vi er så flinke til å tenke på at noe må vi leve av også videre. Men vi tenker ikke på hva dere skal leve av godt nok fordi vi har ikke økonomiske modeller for det. Og der tenker jeg at markedet tegner oss rett og slett.

 

Astrid: Jeg tror også at vi ser litt for mye på hvordan vi ønsker å ha økonomisk vekst i et samfunn og at man ser bare på forbruksaksen. Mens man ser at lykkefølelsen i samfunnet vårt har gått nedover samtidig som at forbruksaksen har gått en vei hele tiden. Så jeg tror at vi må frikoble måten vi ser enkelte markedsøkonomier og ha en grønn økonomisk vekst uten at det er knyttet til at man hele tiden skal kjøpe nytt, eie nytt, bytte ut. Også tror jeg også at det i stor grad handler om at man må tørre å peke ut litt hvilken retning vi vil ha i næringslivet i Norge. For når man fant oljen så sa man ganske tydelig at nå sender vi en drøss av folk inn på skole. Vi starte utdanning. Vi bygger eget fagkompetanse. Og vi visste jo ikke at det kom til å bli så lønnsomt på det tidspunktet eller at det kom til å bli så mye. Så jeg tror man politisk må gå ut å si at om miljø må vi finne en retning å gå. Hvis ikke blir litt sånn at vi springer overalt også vet vi ikke helt hva vi skal satse på. 

 

Silvija: Jeg tror at et blir kjempespennende i forhold til at hvis du tenker på når vi begynte å bygge oljeeventyret, var det ikke så mye HMS. Folk tok risiko og det er folk som jobbet på måter som vi aldri ville akseptert i dag. Men det er folk som har bygget den velstanden og den velferden vi lever med i dag. Og hvordan finner vi noen som er villig til å gå så all in i de neste eventyrene? Jeg tror at det kan ikke være litt av alt. Jeg tror nesten at vi er så små at det må være noe som vi er ekstremt gode på. Nettopp fordi vi er så små. Og der kommer vi egentlig til det neste spørsmålet. Og det er dette med skal staten ha en aktiv eller en passiv rolle? Vi kom aldri gjennom de andre 6 partiene, men du skjønner tanken min. Jeg kunne tenkt meg å ha et sånt definerende oppdrag for hver av dem også får vi stille oss litt bak de oppdragene som vi mener er viktigst for vår fremtid. Og hvis deres oppdrag er arbeid for alle og en effektiv omstilling som gir oss arbeidsplasser som blir relevante. Vi kan ikke ha et samfunn hvor over halvporten av samfunnet jobber i offentlig sektor tenker jeg. Uansett hvor viktig. Og jeg mener det viktigste oppdragene og de viktigste problemstillingene løses i dag av offentlig sektor. Men likevel så må vi ha privat næringsliv også. Og da må de også være med på å skape de nye jobbene og de jobbene må være internasjonalt konkurransedyktige. Og da er vi tilbake til dette med hva blir disse nye eventyrene for oss. Og tilbake til ditt elsk på havet. For det er to store områder som jeg har lyst til å spille inn for deg og høre hva du tenker på. Det ene er Norge er et råvarefokusert land. Og det skal vi slutte å skamme oss over. For vi har vist en unik evne til å forvalte råvarer med teknologi og kunnskap og bygge samfunnsstrukturer på toppen av den som gir oss det vi har i dag. Og der kan hav og alle ressurser fra havet, inkludert energi, mat og mineraler og transport muligheter vært en kjempe mulighet for oss. Den andre muligheten er egentlig velferd. Vi har en velferdsstat som tilbyr oss tjenester som er fantastiske og fordi vi er så dyre så må vi finne gode måter å levere dette effektivt på. Og det inkludert sånne ting som Altinn og NAV-person er ting som jeg tror vi kunne eksportere. Ser du muligheter for nye arbeidsplasser innenfor disse to områder eller tenker du at det er noe helt annet som er vår mulighet fremover?

 

Astrid: Jeg tror havet kommer til å være kjempeviktig når det gjelder fisk, tang og tare produksjon som jeg tror kan bli mye større enn vi tror, men så tror jeg også at vi ikke skal glemme en del av de mindre sidene vi har vært god på i ganske mange år før vi fant oljen og. Som aluminiumsindustrien. Vi skaper ganske mye verdier ved å gjøre det på en grønn måte. Også tror jeg også det at Norge er en kraftnasjon. Kraftekspertise, kraftkompetanse kommer til å bli viktigere og viktigere i årene fremover. Også synes jeg det er veldig spennende som du sier om at man kan også levere på digitale løsninger. Men i det du spurte om staten skal ha aktiv eller passiv næringspolitikk så tror jeg helt tydelig at vi må ta en aktiv. Staten må ta mer av risikoen for de bedriftene som tør å satse. Igjen med at man henter ut sånn som vi har gjort i oljeindustrien skatteinntekter på andre siden når vi har vært med på å bært mye av risikoen. men det tror jeg er en stor del av suksessoppskriften til Norge. At vi tar såpass mye risiko fra statlig hold som gjør at det er noen som klarer å finne de løsningene som gjør at vi kan levere og være konkurranse rettet utad fortsatt. 

 

Silvija: Og da tenker jeg at vi har lært noe. Oljeindustrimodellen så vidt jeg forstår kommer egentlig fra vannkraftsmodellen vår. Og gjenfallsrettigheter. Og det er også noe vi kunne utnyttet til data. Og her kommer vi litt inn i datapolitikk, for jeg tenker at en av de virkelig spennende muligheter for oss fremover er å spille videre på disse unikt gode offentlige datasiloer. Vi har det innenfor helse, men vi har det også innenfor kart, innenfor meteorologi, innenfor arbeid, innenfor sikkerhet. Også blir folk helt krakilske med en liten smittesporingsapp for staten må ikke få vite hvor jeg er og hva slags bevegelsesmønster jeg har. Samtidig forventer folk at den samme stat skal både gjøre dem trygge og hjelpe folk å finne muligheter og brister. Hvis sånne dukker opp. Og tilby dem blålystjenester som konkurrerer med etterhvert tilsvarende tjenester fra ekstremt flinke digitale selskaper der ute som vi gir bort masse data til. Det jeg prøver å foreslå er at vi trenger en form for dataplikt. En slags dataskatt hvor vi skal faktisk mate staten med våre data ganske aktivt for at staten skal kunne konkurrere med datagigantene i de tjenestene vi forventer at staten skal levere til oss. Men dette er jo litt sånn vanskelig for folk, fordi de tenker at ja, men personvern. Og hva tenker du?

 

Astrid: Jeg har ikke hørt det forslaget før, så det synes jeg er interessant. Men det er jo heletiden en balansegang i hvordan personvern og det at så mange av oss er vanskelige. Og der stoler jeg mer på staten, Jeg synes det var litt artig når det var mye rundt den smittesporingsappen. Ja, du er på TikTok, du er på Facebook, du er på Instagram. Du har gitt fra deg ganske mye data til selskaper som jeg stoler mindre på enn jeg stoler på den norske stat. Så der er det egentlig litt folkeopplysning som man kanskje ser begynner å komme nå. Hvor mye multinasjonale selskaper kan selge om deg, eie om deg og vite om deg. Og det tror jeg hvert fall vi nordmenn som er iboene skeptisk til store selskaper skal kunne tjene profitt på ting som handler om deg. Så er det nok sjokkerende å vite at det er veldig lite norske myndigheter kan gjøre med akkurat det.

 

Silvija: Jeg har egentlig samme holdning som deg. Jeg velger å stole på den norske staten. Også kan du si at ja, men det kan endre seg i fremtiden og du vet ikke hvem som kommer til makten. Men der er alternativet å bare stole på internasjonale aktører hvor jeg vet hva dette langsiktige spiller er og det er å motorisere mine data for sine aksjonærer. Og da vil jeg mye heller at Norge forvalter mine data for mindre velferdstjenester. Men jeg tror at det er en ganske stor kulturell endring eller opplysnings reise vi må være på her. Og da er mitt siste spørsmål i denne bolken Astrid, er dette med livslang læring. For de snakker mye om det. Nå er alle for det. Det er litt sånn du kan ikke være imot det heller. Men hva tenker du kunne være noen konkrete steg som ville gjort livslang læring endelig anvendt for oss alle sammen?

 

Astrid: For det første så tror jeg at man må legge en ordentlig plan. For jeg føler det spørsmålet jeg får aller mest er sånn hvordan skal du skaffe 300 000 arbeidsplasser som er dem som jobber i oljeindustrien eller i tilknytning til oljeindustrien. Mens dem folka jeg snakker med som jobber i leverandørindustrien i Kristiansund sier jo at de lurer på hvordan de skal omstille seg. Skal det være bedrifter. Hva skal jeg gjøre med barnehagen med ungene mine hvis jeg skal tilbake til skolebenken. Hva skal jeg med huslånet hvis dere mener jeg skal ta opp studielån og ikke har lønn. Og de samler en plan. De vet at de er 25-30 år. Skal ikke jobbe i oljeindustrien mest sannsynlig resten av livet. Men de lurer på hvordan vi skal ta dem fra A til B. Og det er det ingen politikere som gir et realistisk svar på. Hvordan er planen. Så jeg tror det handler om at nå har vi snakker så mye om omstilling og vi snakker så mye om livslang læring. Nå er et det å rulle ut og gi nok penger til fagskolen så de har mulighet til å begynne på fagbrevet sitt der. Gi folk mulighet til å ta et nytt fagbrev eller ta høyere utdanning. Man bare ruller det ut. Finner de konkrete tiltakene og slutte å snakke om det for da blir det bare politisk jatting hvor alle er enige også skjer det ingenting. Og det er noe av det jeg synes er mest irriterende. 

 

Silvija: Ser ut til å stoppe opp når du kommer til punktet om betalings deling, ikke sant. Og jeg tenker at det å sørge for at folk kan ta noen utdanning ved siden av en jobb, det må være litt snacksing på kunnskap. Jeg liker veldig godt ideen din rundt fagbrev. Men de tas på deltid. Også tenker jeg at regningen deles mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten på et eller annet vis. Gjennom da skattelette, gjennom at arbeidsgiver bidrar til relevant innhold som også er interessant for arbeidstaker. Men at man setter en retning på det innholdet også. Fordi folk som skal omstilles fra oljeindustrien må vite hva de skal omstilles til. Og hvor skal de lære. Og jeg mener at det å begynne å lage 5 millioner datascientist i dette landet er helt unødvendig. Men det vi trenger er folk som bruker helseteknologi effektivt. Folk som bruker industriell teknologi på nye måter også videre. 

 

Astrid: Da jobber leverandørindustrien som kan levere overflate behandling og offshore installasjoner til overflatebehandling av vindmøller. Det er på en måte ikke en så enorm stor endring for bedriften, men det krever at bedrifter har den økonomiske tryggheten til å gjøre det til at man skal kunne ha kursing med ansatte. Og det er jo ikke helt sånn at du trenger å ta et nytt fagbrev eller at du trenger å ta en ny lengre utdanning. Det kan jo foregår i bedriften. Fordi for mange av dem er det litt samme hvor du leverer til, du må bare ha noe å levere til. Og det tror jeg også at staten burde gått inn med mer omstillings midler så de får den økonomiske tryggheten til å kunne omstille seg i bedrift. Også tror jeg at vi må gjøre om hele det høyere utdanningssystemet. For i dag er det veldig vanskelig å være deltidsstudent, og jeg mener at for det første at heltidsstudentene får for lite å rutte med. Men deltidsstudentene og dem som jobber samtidig er liksom forventet at de skal være heltidsstudenter. Så man burde endre på hele studielånet sånn at du kan realisert heltidsstudenten, men også sagt til folk som bare har lyst til å ta litt ekstra på siden av jobben at de ikke trenger å få stipend eller at man kunne gjort en endring på det og at det er lettere å ta de fagene. 

 

Silvija: Jeg gleder meg jeg. Vi får bare begynne å bygge. Men du, helt mot slutten Astrid. Hva var den beste overraskelsen din ved covid? 

 

Astrid: Nå kommer jeg bare på den verste at jeg prøvde å lære meg å lage surdeigsbrød. Jeg lagde 52 surdeigsbrød og alle ble dårlig. Men jeg tror den beste var at jeg passet tantebarnet mitt en gang i uka. Og det var veldig hyggelig å få så mye tid sammen med hun. For der var det hjemmebarnehage og foreldrene hadde hjemmekontor så det var veldig hyggelig. 

 

Silvija: Jeg hører på deg. Jeg snakket med en annen dame som også har laget mye surdeigsbrød i korona og jeg må innrømme at jeg hadde litt dårlig samvittighet. Men når jeg hører deg så tenker jeg at det ville kanskje akkurat sånn med meg. 

 

Astrid: Jeg prøvde, og prøve, og prøvde og ble så sjalu på de andre på Instagram som lagde så flotte brød. Men jeg tror ikke jeg lagde et godt brød. 

 

Silvija: Veldig bra. Siste spørsmål er alltid hva pleier du å si til deg selv i vanskelige tider? Hva bruker du for å løfte deg selv opp igjen?

 

Astrid: Noe faren min bruker å si. Han sier alltid enten så går det bra, eller så går det over. Og det er jo litt klisje, men ofte når det er tøft eller om det er tøft på jobb eller at man føler det er vanskelig på noe så er det jo sant. Enten går det bra eller så går det over på et tidspunkt. 

 

Silvija: Astrid Hoem, innstilt leder i AUF. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og hjalp oss å se modig igjen på fremtidens digitale politikk.

 

Astrid: Takk for at jeg fikk være med.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University 

Quiz for Case #C0826

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: