Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn Podcast! Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Gard Voigt Rimestad, som er Engineering manager i Schibsted for Developer Foundations. Velkommen, Gard!

Gard Voigt Rimestad: Tusen takk, hei, hei!

Silvija: Det var en munnfull av en tittel! Vi kommer tilbake til hva det betyr, og hvorfor det er utrolig kult å jobbe med infrastruktur i denne nye digitale medieverden. Dette her ... jeg skal bare to ord om selve podcasten, fordi podcasten inngår i en serie som Lørn gjør i samarbeid med Digital Norway og Oslo Met, hvor innholdet i disse samtalene skal være caser til et kurs om teknologi, strategi og ledelse. Da finansiert av Kompetanse Norge for folk som da har falt ut av sine vanlige stillinger på grunn av corona. Dette er ikke nødvendigvis erfarne programmere, tvert imot, men jeg synes likevel at det er utrolig viktig at folk forstår hvilken vei IT-ferdighetene våre må utvikle seg i for at vi skal kunne ta ordentlig grep om de mulighetene som digitalisering skaper. Så, før vi setter i gang samtalen skal jeg også foreslå tre spørsmål som vi gjerne vil at studentene skal tenke på mens de hører på samtalen. Og det første er vel egentlig et slags høna og egget-spørsmål om teknologi og strategi. Det er sånn at teknologi skaper helt nye strategiske og forretningsmuligheter, men det er også sånn at de som innser disse forretningsmulighetene først, utvikler teknologien for dem og videre. Så hvordan henger det sammen med strategi? Og da er spørsmål nummer 2 også; hva betyr det for jobben din? Du er en vaskekte nerd, men jobber ganske strategisk fordi gjennom det du løser må du, ikke bare løse et problem som stilles til deg, men også kanskje hjelpe folk og forstå hva det nye problemet blir. Og da snakker vi om teknologenes ansvar, strategisk og kanskje også samfunnsmessig. Jeg tror at mye av diskusjonen rundt Cambridge Analytica, denne filmen The Social Dilemma og så videre, kommer fra at vi teknologer bare antar at de andre skjønner det vi skjønner om hvilken vei dette bærer, mens det gjør ikke politikere, og det gjør ikke ledere foreløpig. Og det spørsmålet jeg vil at folk skal tenke på, er hvordan yrker endres. Altså du har vært en god programmerer lenge, men det du gjør i dag er antagelig ganske annerledes enn det du har blitt lært opp til da du studerte, og jeg har lyst til at vi drodler litt rundt det; hvordan yrkene er i endring. Det er ikke sånn at programmeringsyrket ditt forsvant, og at noe helt annet dukket opp, men det er en evolusjon, og det er veldig viktig å være med på denne evolusjonen, og det er her vi snakker om de nye jobbene og den nye kunnskapen. Okay? Veldig bra! Men da begynner egentlig med noe helt annet, og det er et standardspørsmål som vi starter med for at folk skal kunne forstå mennesket bak stemmen, eller bak bildet, så spør jeg; hvem er du og hvordan ble du sånn?

Gard: Jeg er Gard! Jeg starta tidlig med datamaskiner og elektronikk og sånne ting mens jeg vokste opp, men så hadde jeg egentlig ... skolegangen min ... jeg begynte med å gå på naturbruk som er egentlig mer for å bli bonde. Og jeg var i militæret, og broren min sa til meg at jeg burde søke på informatikk for å begynne med IT. Jeg synes det var dritkjedelig å studere informatikk, egentlig, og ville bli snekker, men hadde satt meg som mål å fullføre studiet og teste yrket før jeg switcha til å bli snekker. Og det var ikke så kjedelig å jobbe med informatikk, det var faktisk veldig gøy; å jobbe som utvikler, det elska jeg. Så det ble aldri at jeg gikk tilbake til snekkeryrket. Når jeg jobbet så har jeg egentlig brydd meg veldig om firmaene jeg har jobba i, eller firmaet - jeg har jobba samme sted siden 2007. Både forretningsmessig, og alt sånn bortkasta tid vi har brukt på tekniske løsninger som ikke er så bra, og blitt veldig motivert av det. Jeg tror jeg brenner for det som er effektivisering, jeg liker ikke at man kaster bort tid og penger på ting som kan gjøres mer effektivt. På fritiden så liker jeg å spille fotball, drive med 3D-printere, DIY-prosjekter hjemme, Raspberry Pi, Arduino og den type ting, så jeg er ganske interessert i teknologi, kan man si, på privaten også. 

Silvija: Jeg er lyst til å spørre deg, dette Raspberry Pi og Arduino-prosjektet, eller kan du gi oss et eksempel, bare sånn at folk skjønner hvordan dette brukes nå i hjemmene?
Gard: Ja, så et prosjekt jeg har er ... jeg har en ... jeg har jo en hodeskalle her da som er 3D-printa, Terminator-hodeskalle. Jeg har flere av de, noen av de har jeg montert lys i sånn at en Raspberry Pi er inni, kobla på nettet og lytter til event-køer. Og så hvis deployments i Schibsted går bra, så lysern grønt, og hvis deployments går dårlig, så lysern rødt, og når noe starter, så lysern blått. Så det er på en måte ...

Silvija: Event-køer?

Gard: ... det gir meg en indikator ... hæ?

Silvija: Event-køer? Det er rett og slett oppgaver som dere logger, og krysser av når dere har gjort dem ferdig?

Gard: Ja, eller det er automatisert da. Sånn at hver gang noe skjer så sender det en beskjed på en kø, og så kan denne hodeskallen lytte på denne køen og illustrere hva som skjer her. Så det er en enkel måte å få ... én ting skjer, og så kan mange enheter lytte til dette og reagere på det. 

Silvija: Jeg skjønner at jeg burde be deg komme og hjelpe meg å rigge til tidenes halloween i huset mitt! Du, hvordan ... hvor vanskelig er det å printe de hodeskallene? På en sånn hjemme3D-printer, eller?

Gard: Ja, det er varierende. Jeg har kjøpt litt forskjellige, jeg starta med Delta-printer, det er ganske vanskelig å printe med, blir ikke så bra resultater. Så kjøpte jeg en Prusa-printer, og den har vært veldig stødig og stabil. Så har jeg bygd noen helt fra scratch selv også, så jeg har litt forskjellige også, men det er stort sett den Prusa-printeren jeg tar når jeg skal printe noe ordentlig, da. 

Silvija: Du har definert deg nå som uhelbredelig nerd når du sa at du har bygget noen 3D-printere selv også, det er veldig kult! Så har jeg lyst til å spørre deg; du har tre barn, hvor gamle er de, og hvordan digitaliserer du dem?

Gard: Ja, de er 6, 9 og 10 år. De har fått lov til å bruke teknologi tidlig. Gamle pc-er får de lov til å skru fra hverandre, og skru sammen igjen og prøve seg på. Men jeg er litt sånn bevisst på at hvis de skal spille spill, så vil jeg at de spiller på pc for eksempel, for jeg tenker at det er lurt at de kan bruke et tastatur og en mus og får et naturlig forhold til det. Så de har vært veldig opptatt av å bruke nettbrett og telefon og sånne ting, men jeg prøver hele tiden å pensle det inn på pc. Så fort de hadde noe interesse for det så gikk jeg inn på Finn og kjøpte brukt pc til ungene til å game på, sånn så de har ... 10-åringen og 9-åringen har hver sin av det, da. 

Silvija: Bra! Vi kunne brukt tid nå på skjermtid versus digitale ferdigheter og sånt, men jeg tror ikke vi skal bruke tid på det. Jeg har lyst til at du skal fortelle litt om Schibsted, ikke som et mediehus, men som er IT-hus, fra ditt perspektiv?

Gard: Ja, altså Schibsted har jo utrolig mange utviklere. Jeg er ikke sikker på hvor mange det er nå, men jeg tipper 700-800, hvert fall, kanskje fler, og det er utrolig mange flinke folk og utrolig sånn varierende område hvor folk er sterke. Så du kan sette deg ned og lære av folk, i lunsj og så videre, men det er også en sånn mulighet å flytte internt sånn at man kan jobbe i forskjellige team. Jeg tror jeg har jobba ... jeg tror jeg har hatt forskjellige jobber ... 8 forskjellige stillinger i Schibsted. Jobba i helt forskjellige områder, og lært veldig mye forskjellig der ... så ...

Silvija: For eksempel? Hva slags type jobber jobber man med? 

Gard: Altså, jeg har jobbet på tech support, jeg har jobbet som front end-utvikler, jeg har jobbet som back end-utvikler, jeg har jobbet som drifter, jeg har jobbet som leder, som tech lead, jeg har jobbet med bil, jeg har jobbet med marked og salg som går mye på sånn integrasjon med CRM-systemer, med bannerannonser og den type ting, så jeg har fått prøvd meg på veldig mange forskjellige områder, da!

Silvija: Men, Gard, Schibsted i utgangspunktet skulle printe aviser på papir. Og så skjedde det noe med digitalisering av mediebransjen, så kom avisene på disse flatene våre og på pc-skjermer og på ... men, altså, det høres ut som Schibsted er i mye større grad et softwarehus enn et trykkeri, i dag. Forklar oss litt hvorfor ble det sånn, eller hva ... hvorfor skal man ha så mange som 700-800 programmerere?

Gard: Altså, det er ... jeg liker å ... å liksom ... nå svarer jeg vel kanskje ikke direkte på spørsmålet, men jeg synes én ting som er dritfett som vi gjør, det er at vi er kjempeflinke til å levere aviser til alle hjemmene i Norge, ikke sant, også er det færre og færre som vil ha aviser. Og hva gjør vi da? Vi lager da løsninger for å levere mat sammen ... altså, avisbudene leverer ut mat og pakker til husstandene; det krever et veldig avansert distribusjonssystem, og det hadde Schibsted allerede fra avisene sin tid. Vi hadde veldig gode måter å levere ut aviser, folk hadde det på PDA-er, og sånt ... for å se ruta si og hvem skal ha avis. Og det gjorde det enklere for oss enn for mange andre, vil jeg tro, å oppdatere og begynne å støtte dette med at «i dag så skal Nils ha en matpakke.» Altså, vi hadde infrastrukturen noenlunde til stede for å gjøre den type ting, på grunn av at vi var gode på å holde oss tritt med teknologi. Og det er liksom gjennomsyra gjennom hele organisasjonen; at man liksom prøver å se muligheter, da. Fordi avisene går nedover, men andre muligheter som kan utnytte ting som vi har allerede, er også veldig effektivt. 

Silvija: Så rett og slett bruksmønstrene endres, og da må man endre porteføljen sin, og tradisjonelt så tenker vi på aviser som, eller avishusene som lever av to ting; det er abonnementer, og der kan denne her matdistribusjonen og så videre komme andre type abonnementer, også har man annonser, og der har dere hatt ...  jeg hørte nylig at det var inntil ... la oss si for 10 år siden var det 80% penger som kom inn fra annonser, og 20% fra abonnement, og nå har man egentlig snudd dette på hodet, ikke sant, også har i tillegg disse markedsplasser. Og det er ikke så veldig lett å programmere en markedsplass som aldri glitcher, og som ... hva skal jeg si ... er veldig brukervennlig, men også inspirerer folk til å bruke markedsplassen på nye måter. 

Gard: Jeg kan fortelle litt om de utfordringene vi har der, da. At i internetten sin start, så var jo folk på internett for å finne informasjon. Man gikk til sider, man søkte og skulle finne informasjon, mens i dag er folk mer opptatt av informasjonen skal komme til dem. Hvis det er noen relevante oppdateringer, så skal det komme til deg. Og da handler det jo om å kjenne søkemønstrene og behovene til brukeren sånn at man kan gi beskjed når det er noe som er relevant. For brukerne hater når det er noe som ikke er relevant som kommer til dem, for da må de swipe det vekk. Så det er veldig viktig å være presis der, og det krever en god del. Andre ting er jo svindel og sånt, det blir jo mer og mer ... de siste 25 årene, eller hva det har vært med internett, så øker jo svindelen hele tiden, og det krever jo at man lager smartere og smartere løsninger for å unngå det. Så må man beskytte, ikke sant, for en som er en redelig bruker som skal ta kontakt med en selger, for eksempel, så må jo den kunne se telefonnummeret, eller, ta kontakt, men vi ønsker ikke å eksponere de detaljene til svindlerne. Og det krever avanserte systemer for å fange opp svindel, også i meldingsutvekslinger ... hvis du identifiserer en for en svindler, så vil du at alle som har kontakt med den brukeren skal få beskjed om at det er en svindler, sånn at man unngår å gå i samme fellen mange ganger, på tvers av alle brukerne. Ja, så det er mange avanserte løsninger som kreves for å være en fungerende markedsplass i dag. 

Silvija: Men, hvis vi går litt til hvordan du løser disse oppdragene, fra den jobben du har i dag; hva betyr infrastruktur, hvordan programmerer man i en tid ... altså, da jeg studerte programmering og informatikk, så lærte vi å lage ganske store monolittiske systemer først, og så lærte vi å gå derfra til strukturert og modulær programmering etter hvert, og objektorientert hvor man delte det inn i moduler sånn at det ikke ble så utrolig svært og uhåndterlig, og det er lettere å vedlikeholde også, hvis det er ... ja, klare interfacer. Men, programmeringen har endret seg, lang derfra igjen, hvor man nå programmerer på en mye mer dynamisk måte, hvor det er lettere for deg å bytte ut både funksjonalitet og de parameterne til mye av dette systemet. Kan ikke du forklare litt; hvordan programmerer man nå for tiden?

Gard: Ja, altså, en stor endring er at man har fått mye større frihet når man programmerer. Så man kan velge språk, du kan ikke ha en sentral organisasjon som bestemmer hvordan man skal skrive programmene for da sitter man og bremser innovasjonen. Så i dag er det sånn at team får lov til å bestemme selv hvordan de skal lage ting, og det gjør at det blir veldig forskjellig fra hvordan det var før, når du hadde kanskje en eller to store tjenester som man kjørte, og så hadde man et driftsteam som sørga for at det var oppe. Nå er det mye mindre tjenester, og mye flere tjenester som skal ut, og det er på forskjellige teknologier og på forskjellige språk og så videre. Det gjør at området rundt, for å kunne ha dette stabilt, så man må ha varslinger, med trikker, logging og så videre, og deploymentsystemer, og kjøremiljøer, hvor man har klare forventinger til tjenestene som skal kjøre der, slik at man effektivisere dette og bruke liksom disse tingene på tvers, mens man har unike applikasjoner, med kanskje ganske unik teknologi i. Og så får det enkelt å vedlikeholde og sette opp den type tjenester. Det er noe som heter tolvfaktors-appen på internett ... twelve-factors, som gir en sånn indikasjon om hvordan du skal skrive en applikasjon for å kunne kjøre hvor som helst. 

Silvija: Så hvis jeg skal oversette dette til et bilde for folk som aldri har programmert før, så før var det sånn ... først måtte man på en måte male et oljebilde, og det var liksom hele greia som var bildet. Og så lærte vi etter hvert å dele det inn i puslespill nærmest, hvor vi måtte lage hvert ... og det var veldig viktig at disse puslespillene hang sammen på riktige måter. Men nå er det på en måte brettet under som er greia, som gjør at nesten uansett hvordan du klipper og fargelegger disse puslebitene, så klarer man å lage en helhet ut av det. Men, jeg prøvde å unngå Lego, som metafor her. Men, man snakker også ... la oss lære folk et par ord her; vi snakker om sånne ting som Kubernetes og vi snakker om container repository. Hva er det, for eksempel?

Gard: Altså, så før kjørte man jo på servere - datamaskiner; du hadde én stor tjeneste som skulle kjøre der, og så var det tjenesten din. Kanskje du hadde flere servere, men det var en-til-en forhold, eller enkelt og ganske stabilt å forholde seg til. Når vi har disse masse mikrotjenester som skal kjøre på forskjellig teknologi, så er det veldig viktig at de forskjellige tjenestene ikke påvirker hverandre, og at du kan pakke mange av disse småtjenestene inn på én maskin. Så Kubernetes, det er en måte å få maskiner inn i en pool av maskiner, at du har mange maskiner som jobber sammen, så sier du; jeg vil ha to av denne tjenesten kjørende der, sier du til Kubernetes, og så tar Kubernetes å jobbe med å plassere de to ut på noen av maskinene, og passer på at det er pakket godt opp, samtidig som Kubernetes gir deg sånn som sentralisert logging og metrikker og sånne ting, slik at du kan følge med på hvordan tjenesten kjører. 

Silvija: Når lærte du dette her? For dette lærte du ikke på universitetet? 

Gard: Nei, der hadde vi ikke Kubernetes, Kubernetes hadde ikke kommet ut enda da. Så dette er jo ting ... jeg har vel vært ganske heldig som starta med veldig sånn statisk infrastruktur på i datasenter, når jeg begynte i karrieren i 2007. Og så flyttet vi oss mer og mer til sky, sky var helt nytt når vi begynte med det og det var ganske spennende. Jeg synes det rareste med skyen da var at det var egentlig ikke ... det høres ut som sky og luft; at ting skal flyte rundt mellom maskiner og sånt noe, men sånn var det ikke. Og etter at skyen hadde vært der en stund, så begynte ting som mesos, og Kubernetes å seile frem. Docker, sånn at man skal kunne kjøre enklere og utnytte maskinene bedre, og da begynte man å se mer hva faktisk sky kunne løse for oss. Så det har vi ... det skjedde vel sånn 2015/2014 at jeg begynte å se på docker og mesos og den type ting, og siden det så har det jo vært ting vi har vært eksponert til gjennom jobben, da. Vi så veldig tidlig at dette var retningen, folk vil kjøre på containere og vi må finne ut bra måter å gjøre det på. Jeg likte konseptet, siden det er på en måte som en løk; at du har tjenesten din i midten, og så er den ganske enkel. Den løser bare businessproblemet, og så tar kjøretidsmiljøet, for eksempel Kubernetes, og legger til de tingene du trenger for å få et ... en fullstendig tjeneste som kan ... som har alt du trenger for å holde vedlike og monitorere og varsle på ting som går galt og sånt. 

Silvija: Okay, så du lærer på jobb, men du lærer også, antar jeg, ved å se på andres koder ... altså, noe av det som er styrken her også er at det dukker opp utrolig mange biblioteker med veldig mye. Man skriver mindre og mindre selv fra bunnen av, men altså, det jeg prøver å finne ut av; hvordan finner du ut av alle disse nye muligheter?

Gard: Jeg pleier å kjøpe meg maskiner og sette opp. Når vi fikk open stack på Finn, når jeg jobba der, så kjøpte jeg 3 maskiner til å ha hjemme, og så satt jeg opp open stack hjemme også fra bunnen av. Open stack er en sky du kan kjøre hjemme. Når jeg begynte med Kubernetes så satt jeg selvfølgelig opp Kubernetes på de samme maskinene, og jeg liker å sette opp disse tingene hjemme og holde på med det hjemme og få ting til å funke på privaten også, på det, for å forstå den teknologien bedre. Så jeg har til og med hatt kofferter med Raspberry Pi’s i, som er Kubernetes i en koffert, da. Det som er kult med det er at da kan jeg ha det med meg på flyet, og hvis du har det i flyet, så er det jo på en måte skyen da, ekte sky som kjøres fra lufta, og ikke nede på bakken!

Silvija: Ja, men hvorfor er alt dette da bra og viktig for Schibsted? Ikke sant, Schibsted skal til syvende og sist skrive, eller lage digitale aviser ... lage digitale markedsplasser, og selge noen annonser. Hva har Kubernetes med det å gjøre?

Gard: Så, det handler jo om, som jeg sa, at du kan enkelt kjøre mange tjenester sammen på en maskin. Det finnes andre løsninger på det som ikke er like effektive; bare kjøre visualiserte maskiner, fulle virtuelle maskiner, men det som skjer når du kjører på Kubernetes er at du typisk kan se på at du pakker hvert fall dobbelt så mye inn på én maskin. Så det betyr at du betaler mindre for å kjøre tjenestene dine i praksis. En annen ting er at det er designa for å eskalere med trafikk, for eksempel, eller med hvor mye arbeid som skal gjøres, og det gjør at når det er lite trafikk, så eskalerer du ned klusteret, og så eskalerer du automatisk opp og ned etter behovene, og så da får du lavere kostnader. Så det er én fordel, lavere kost, men hvis du skriver applikasjoner og gjør sånn at de kan kjøre i Kubernetes, så kan du lett flytte fra ... eller mye lettere flytte fra for eksempel on premice-datasenteret, til skyen, og mellom skyer til og med; du har klare, generiske ting du kobler deg på, istedenfor å være veldig låst inn til den type maskiner du kjører på, da. 

Silvija: Du, Gard, du snakker om eskalering, kost og flyttbarhet, men jeg tror det svaret jeg er ute etter er så opplagt for deg at du ikke gidder å si det engang. Og det jeg egentlig er ute etter er at folk skal forstå at Schibsted har blitt en digital fabrikk; at vi er ikke lenger, på en måte, i en tid hvor trykkeriene er nødvendigvis den store differensiatoren, ikke distribusjon, ikke relasjoner, men det er hvordan alt dette henger sammen, og hvordan man kan eksperimentere med nye problemstillinger som blir enda bedre løst, gjennom en sånn digital infrastruktur, da. Og der har jeg lyst til å spørre deg litt, ikke sant; nye muligheter eller nye problemstillinger kommer, hvordan håndterer du det når du skal løse ... altså, er det sånn at du får beskjed om at «nå trenger jeg 17 Kubernetes som gjør sånn og sånn og sånn», eller er det sånn at du får en problemstilling på bordet, og så tar det videre?

Gard: Veldig mye handler om å få problemer, altså, som skal løses, og at vi snakker sammen, både i teamet og i ledergrupper og sånne ting, for å prøve og finne ut hvordan; er dette et problem vi faktisk bør løse? Det er ikke alltid det er det, og har vi kapasitet til å løse det? Og er dette det ... hvis det er noe vi bør løse, er det det viktigste vi kan løse? Altså, det er nok av problemer der ute, men det er kanskje viktigere å løse de tingene som bringer oss videre, og er mest sikre på det, da. Så vi ser mye på; hva er impacten ved å løse problemet, og hva er kostnaden for å løse dette her? Så det er ikke alltid vi kaster oss på, og jeg tror veldig på når du er sånn stort firma som det vi er, og jeg jobber i et sentralt team, så skjer mye av den første bølgen av å kaste seg på nye ting, skjer i firmaene rundt. Så jeg pleier å si; tenk globalt, handle lokalt, og da mener jeg at; før vi tar en tjeneste og gjør den tilgjengelig for alle, så er det lurt at det har vært en suksess i en eller to firmaer vi har, da, så vi ... sentralt så burde vi ikke kaste oss på de aller nyeste trendene hele tiden, men vi burde heller se hva de andre firmaene gjør, da, og lære fra de. 

Silvija: Datterfirmaene?

Gard: Ja.

Silvija: Også er det noe med at kanskje dere sentralt også får noen nye tanker om ting som alle de lokale firmaene burde gjøre, hvordan håndterer man det?

Gard: Ja, vi har en modell, da, som er sånn at de som er i samme organisasjon som meg, de har vi liksom ... de skal bruke løsningene våre og sånne ting. De mindre firmaene i Schibsted, de bør bruke løsningene fordi det er mer effektivt. Hvis du har 10 utviklere, for eksempel, så er det dumt å bruke noen av de på infrastrukturting hvis du kan få det gratis. Mens de største firmaene vi har, som for eksempel Finn, da, som har 160 utviklere eller noe sånt, for dem så kan det være et konkurransefortrinn og ha litt spesialtilpasninger og sånne ting, så de velger helt selv om de skal bruke vårt, eller ha sitt eget på de forskjellige områdene. Så de bare plukker løsninger etter behov, sånn sett. 

Silvija: Også er det som du sa, blitt sånn at de kan velge selv hvilket språk de skal programmere i, og hvordan de skal formattere sine påbygginger på infrastruktur; nå fungerer ting ekstremt sånn tverrspråklig. Jeg har også lyst til å spørre deg sånn veldig kort da om, altså; har du noen gang måttet stoppe ting som ... altså, når dere får en problemstilling, da, fra la oss si konsernet, om at «nå må vi utvikle en ny måte å legge ut bilannonser, eller hva det måtte være.» Har dere av og til stoppet og sagt; nei, dette her er ikke riktig. Vi mener at det er bedre å gjøre det på en annen måte?

Gard: Ja, altså, sånn nå jobber jeg jo med infrastrukturbiten, men når jeg jobba som utvikler på produkter som det, så var det flere ganger vi stoppa det. Det mest ... det som var litt spesielt, det er at ... det var ofte sånn at hvis vi fikk en løsning, eller noe vi skulle implementere; en løsning på et problem som skulle implementeres, så stoppa vi den noen ganger. Men når vi forstå selve problemet, så kanskje kom en annen løsning på det problemet som var mye enklere å implementere, mye kortere, og som det kom til. Men absolutt, vi har ... som utvikler så har jeg vært med på å stoppe flere ting vi har blitt bedt om å gjøre. 

Silvija: Veldig kult! Okay, så ... litt sånn mot slutten. Jeg har lyst til å spørre deg om; hva var din mest positive overraskelse fra coronakrisen?

Gard: Jeg tror ... jeg er veldig positivt overraska over at alle på teamet jobber på, og er så såpass stabile med å levere ting. Og det å ha ... liksom vi har hatt noen Teams-samlinger, hvor glad folk er for å se andre folk, det er veldig gøy! Man trenger ikke å ha noe opplegg lenger når man skal møtes, fordi man blir helt ekstase av å se hverandre igjen. Nå som det har gått så lenge, nå har vi sittet på hjemmekontor i ... gud veit hvor mange måneder, er vel siden mars eller noe sånt? Så det er helt sykt lenge, og da ... det blir en veldig fin energi, og det trenger ikke å skje så mye for at det skal være bra. En ting jeg har lært det er vel at nå ... når vi møtes nå, så trenger vi ikke å ta så mye faglig; vi får heller bygge relasjoner, og så kan vi ta det faglige på hjemmekontoret, og så bygge ... fokusere på å bygge team, og tillit, og takhøyde når vi møtes!

Silvija: Jeg har også spurt deg ... pleier å spørre folk om de har noen som de bruker som rollemodell eller som inspirasjonskilde, og det var veldig morsomt å lese svaret ditt, fordi du sier at du inspirerer deg selv; du setter langsiktige og kortsiktige mål, og det synes jeg var egentlig veldig inspirerende! Men hvordan gjør du det? Altså, har du litt sånn halvårlige møter med deg selv, eller?

Gard: Ja, det er en ganske vond prosess egentlig, å tenke liksom; hva vil jeg? Hva er det jeg vil oppnå? Hva er det som driver meg? Hva er det som er suksess for meg? Jeg er veldig drevet av å oppnå ting, som du kanskje hører, og da er jeg nødt til å tenke liksom. Jeg må se for meg hva jeg vil ha i fremtiden, så sånn når man jobber med infrastruktur og sentral infrastruktur, spesielt, da, så tar det ganske lang tid fra du starter på en oppgave til den leverer verdi, og jeg ser på det som sånne bølger, på en måte. Da jeg jobba som utvikler, hadde jeg veldig mange små bølger som gikk veldig fort, at jeg hadde oppturer og nedturer, og nå er det store bølger, og når man er på en av de nedadgående bølgene, så må man liksom se fjelltoppen foran seg for hvor man vil og hva man tror på. Så det er en del jobb å tenke på det. 

Silvija: Jeg tror det ... her er det også noe annet som resonnerer veldig med meg, og det er dette her med å tenke på livet litt som sinuskurve. Og jeg tror det er litt farlig at vi lærer opp våre kommende, både ledere og ansatte, og rett og slett alle, at livet er en slags oppovertur, ikke sant; det er veldig, veldig viktig å akseptere at det kommer til å være sånne lave perioder, og det er viktig å få lov til å restituere og hvile og tenke, og kanskje akseptere også. Så, har jeg spurt deg om det er noe du kunne anbefalt som lesing, også har du sagt nei! 

Gard: Nei, jeg har ikke lest så veldig mye må jeg innrømme. Jeg har lest et par bøker, men jeg har ikke noen sånne spesifikke anbefalinger på det. Jeg liker jo, som jeg sa forklarte tidligere, ikke sant, jeg kan sette opp clustere og sånn hjemme, for å forstå ting. Jeg liker også å gå på konferanser og høre på hva andre mener, men jeg liker å lære av å høre på andre, og av å gjøre ting selv og eksperimentere. Så min kilde til sånt er mer folk rundt meg, og dykke ned i teknologien!

Silvija: Da tenker jeg at podcaster fungerer også veldig fint?

Gard: Absolutt!

Silvija: ... når vi finner de beste historiene som vi prøver hardt på. Og da, egentlig, det siste spørsmålet mitt, Gard; hva slags teknikk bruker du egentlig for å løfte deg selv opp fra de lave periodene i livet?

Gard: Altså, ettersom jeg setter sånne tydelige mål for meg selv, og hva jeg vil oppnå og den type ting, så pleier jeg å se på hva som foregår, ikke sant; hvis det er en eller annen prosess, eller et eller annet som skjer i firmaet som ikke taler min vei, også ser jeg på hvor viktig er egentlig dette for meg for å oppnå mine mål? Og ofte så er det jo ikke på topp 5-listen over ting jeg bryr meg, og da pleier jeg å feide av. Det er jo selvfølgelig en stor bakdel på dette her; hvis det skjer noe som er veldig viktig for meg selv, og hva jeg ønsker å oppnå, så er jeg nødt til å ... så tar jeg det mye hardere innover meg, da. Men stort sett så er det ting jeg kan feie av på det, da, og dette er ikke så farlig i det store bildet!

Silvija: Se det hele perspektivet igjen! Men, Gard Voigt Rimestad, tusen takk for at du var med oss i dette kurset og denne podcasten, og inspirerte oss alle sammen til å tenke nytt rundt produktutvikling og IT!

Gard: Tusen takk for at jeg fikk komme! 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet Lørn.University.