LØRN case C0837 -
LØRN. ENTERPRISE

Patrick Waldemar

Vice President

Telenor

Tekno-strategiske dilemmaer

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med forskningssjef i Telenor, Patrick Waldemar. Telenor forskning har fokus på å generere kunnskap som brukes til rådgivning innen Telenor forretningsenheter og som input til strategiprosesser. Det viktigste Telenor gjør i forskningssdelen er å holde seg oppdatert og forsøke å forstå de mulighetene og begrensningene som kommer med ny teknologi. I samtalen forklarer Patrick om 5G, og om alle mulighetene som ligger tilrette for en digital fremtid.

LØRN case C0837 -
LØRN. ENTERPRISE

Patrick Waldemar

Vice President

Telenor

Tekno-strategiske dilemmaer

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med forskningssjef i Telenor, Patrick Waldemar. Telenor forskning har fokus på å generere kunnskap som brukes til rådgivning innen Telenor forretningsenheter og som input til strategiprosesser. Det viktigste Telenor gjør i forskningssdelen er å holde seg oppdatert og forsøke å forstå de mulighetene og begrensningene som kommer med ny teknologi. I samtalen forklarer Patrick om 5G, og om alle mulighetene som ligger tilrette for en digital fremtid.

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

50 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija: Hei og velkommen til Lørn podcast. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Patrick Waldemar, som er forskningssjef for teknologi i Telenor, velkommen Patrick.

 

Patrick: Takk, skal du ha, Silvija. Veldig hyggelig at jeg får lov å komme. Det skal bli spennende å se hva du har tenkt vi skal prate om i dag.

 

Silvija: Vi har både pratet sammen før i Lørn sammenheng, og vi har utvalget sammen i flere anledninger. Men de forrige gangene så har vi vel egentlig vært litt mer fysisk nære, nå gjør vi det på Telenor-vis via online systemer.

 

Patrick: Definitivt. Og det er nesten så det går litt kaldt nedover ryggen på meg når man tenker på den store omstilling som vi har sett over de siste åtte-ni månedene på det området.

 

Silvija: Og hvor flinke vi har blitt, det har gått fra; hører dere meg nå? Til at det er no problem. Det er litt sånn fascinerende og hvordan publikum, lytterne tror jeg har gått fra å forvente en full NRK nivå produksjon med perfekt lyd, veldig flott belysning, sminke og greier. Til å akseptere at vet du hva, dette fungerer greit nok over en kopp kaffe. Det viktigste er hva folk sier, ikke nødvendigvis om det klikker litt underveis.

 

Patrick: Helt sant.

 

Silvija: Men du, jeg skal bare si litt om denne serien før vi går videre med samtalen vår. Bare for å posisjonere oss riktig på kartet. Og dette er en serie med caser om omstilling med digitalisering som bakteppe, som Lørn gjør sammen med Digital Norway og med Oslo Met. Resultatet skal leveres som et digitalt kurs finansiert av Kompetanse Norge for folk som har blitt hardt truffet av Corona i sine jobber, og egentlig har mulighetene til å lære seg noe nytt. Men det jeg tenker er at dette blir sikkert veldig nyttig senere og, fordi det vi snakker om er temaer som kan være enda mer relevante under og etter Corona enn ellers. Og det som er kursets hovedtema er teknologi, strategi og ledelse. For å oversette dette her til noe annet enn 17.mai taler om hvor bra omstillingen er for oss alle sammen. Så prøver vi å komme med konkrete eksempler på folk og selskaper som har gått gjennom en omstilling og gjerne over tid, og kommet i hvert fall klokere og kanskje noe rikere ut av det. Og der er Telenor et fantastisk eksempel, veldig nært mitt hjerte. Jeg er fortsatt i bedriftsforsamlingen, har vært involvert tett med valgkomiteen og diverse, og er fascinert over den historien som Telenor har. Hvor man har gått under Tormod sin ledelse og så Fredrik og så Sigve nå. Fra å være en nasjonal, lokal, nesten et litt for tradisjonelt Televerket. Til å være en av de modigste telecom og mobilselskaper i verden. Jeg tror sist jeg sjekket, så var man nummer syv i verden på antall abonnementer, og hvor usannsynlig det er at noe sånt noe skjer fra lille Norge. Og den reisen håper jeg vi kan snakke litt om.  Det siste jeg skal si nå er at jeg tenker det er fire hovedspørsmål jeg gjerne vil at studenter skal tenke på. Det ene er hva var det som gjorde at Telenor fikk til denne ekstreme reisen at man kom i posisjon nummer syv blant de store, store mobilselskapene i verden? Nummer to er hvorfor var det en nødvendig endring? Kunne ikke man være fortsatt som før og vært veldig god på lisenser og frekvenser? Spørsmål nummer tre er egentlig, hva skjer videre? Vi hører prat om 5G og Internet of Things og Smarte nettverk og Edge nettverk, massevis av greier. Kunstig intelligens har dere blandet opp i dette og noe big data greier og. Men hvorfor skal vi starte med det når vi allerede har en av verdens beste mobilselskap? Og det siste spørsmålet er vel egentlig om vi ser nå gjennom Corona, noe rundt viktigheten av digital kommunikasjon og digital infrastruktur som begynner å bli de nye driverne i samfunnet. Så det er fire små spørsmål.

 

Patrick: Veldig fint, det blir spennende.

 

Silvija: Hvis du er enig i det, så kjører vi med den planen, og så begynner jeg med noe helt annet. Og det er egentlig et lite spørsmål om Patrick. Hvem er du og hvorfor ble du sann?

 

Patrick: Ja. Personlig er jeg blant de som nettopp har passert 50 år og prøver å balansere nytt liv med ny kjæreste. 

 

Silvija: Ny kjæreste i en alder av 50 år er jo ikke dårlig.

 

Patrick: Nettopp.

 

Silvija: Det jeg vil si er at jeg har blitt spurt det spørsmålet mange ganger. Og jeg klarer ikke å tenke på meg selv som en som er halvveis over. Men jeg må si at jeg tror det henger veldig tett sammen, og dette sier jeg til våre unge studenter og kanskje også våre gamle studenter. At alder henger utrolig mye sammen, har jeg funnet ut, med hvor mye ugjort du har foran deg. Og jeg tror Patrick, at du henger i samme gropen der med meg. Med at vi her mer ugjort foran oss enn det vi har gjort hittil.

 

Patrick: Definitivt. Både på det personlige planet så kjenner jeg at det er det er mye ugjort. Det er mye spennende jeg vil gjøre privat. Profesjonelt har jeg gått den klassiske NTH telekom løypen. Jeg har vært litt i oljen, jeg har jobbet litt i oppstart med Fast, og jeg har vært i Telenor nå siden 2002. Og siden 2012 har jeg vært forskningssjef med fokus på det vi har kalt neste generasjons teknologier. Og det er veldig behagelig å kunne lede noe som heter, neste generasjons teknologier. Da vil du alltid ha ting å gjøre, og i tillegg så er det å lære, hvis jeg skal plukke fram én ting, så er det det som er nærmest hjertet mitt. Hvis jeg skal si én ting som er viktigst for meg, så er det å kjenne at jeg lærer. Selvsagt vil jeg lykkes, jeg vil vinne, jeg vil alle de tingene der. Hvis jeg hadde vunnet eller lykkes uten å ha følt at jeg har lært noen ting, så tror jeg at livet ikke hadde vært så bra.

 

Silvija: Og da må jeg kommentere noe på det, både privat og personlig. Vi er gode nok venner til det. Jeg har en mann som har sagt til meg at hvis jeg tar én grad til, så er det slutt. Han er lei av Silvija sine mastergrader. For jeg har funnet min egen lille lærings maskin, og det er disse podcastene. Og jeg tror det er utrolig viktig at folk finner måter å lære på i fremtiden som gjør at vi enten på jobb eller ved siden av jobb, klarer å videreutvikle oss for det blir den nye profesjonelle hygienen. Men og det grunnleggende kravet for å beholde relevansen sin.

 

Patrick: Og der jeg har lyst å ta sjansen og skryte litt av Lørn. For jeg har lært mye, jeg har tatt mange kurs, store kurs. Du går gjennom, du tar en eksamen, du går igjennom med fokus på å bygge opp, bygge opp og bygge opp. Og så er det plutselig ferdig. Lørn er noe helt annet, for Lørn er at du leter etter et tema som du har lyst å høre mer om, eller du kanskje bare går inn og ser etter noe du kan høre på og når jeg kjører fra A til B i dag? Og det er det mulig å gjøre. Sist hørte jeg på han TTO'en fra SINTEF på hvordan man kommersialisere teknologi. Det er det mulig å lære av på en halvtimes biltur. Da har du en impact som du ikke får på samme måte, og det er noe annet enn store kurs. Og jeg tror det virkelig er behov for det.

 

Silvija: Så tenker jeg litt om tverrfaglighet. Vi har også laget nå en serie, blant annet om teknologipolitikk, som egentlig dreier seg om omstillings politikk. Det er med politikere. Og jeg må innrømme at jeg har fått en nyvunnen respekt, for både ungdomspolitikere, voksne politikere og virkemiddelapparatet. Jeg tenkte på dem som litt sånn byråkratiske forvaltere, ikke minst av det som kommer fra media. Vi har så mye unikt tankegods her i dette landet, Patrick og ikke minst hos de folkevalgte og de som følger etter dem. Det er så mye å lære for en teknolog som kan i utgangspunktet bare teknologi, men hva er det som skal til for at et samfunn skal klare å ta ut de positive vekstmulighetene i den teknologien og kanskje på en ny,norsk måte? Ikke som Silicon Valley, ikke som Kina, men noe som passer oss veldig bra. Og dette lærer man av disse politikerne våre. Så jeg tenker at det å tvinge seg selv ut i dypt hav i temaer som man kanskje ikke visste at man hadde lyst til å lære om, blir også en del av fremtiden.

 

Patrick: Absolutt.

 

Silvija: Men du Patrick, har du noen sære hobbyer? Før vi slipper deg som tema.

 

Patrick: Ja, der er jeg nok ikke så veldig sær. Jeg bruker å si at jeg liker musikk. Jeg har prøvd å klimpre gitar, jeg har prøvd å spille piano, men jeg spilte nok mer fotball enn piano når jeg var i den alderen man kunne lære piano godt. Så det jeg liker mest nå, det er dette reise aspektet, og det er litt verre i disse dager. Men det å kunne reise et sted å oppleve den kulturen dit du kommer, oppleve god mat og drikke. Det er det jeg liker. Så drives jeg av å se at andre yter, både profesjonell og sports messig. Så jeg kan trives med en regn dag foran TV en med god sport på TV en. Og jeg kan trives ved å faktisk høre på gode, profesjonelle folk som holder foredrag om ting, jobbmessig.

 

Silvija: Du går inn i gode dager, skjønner jeg.

 

Patrick: Det er gode dager ja.

 

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg før vi går inn i det du faktisk gjør på jobben. Da tenkte jeg teknologisk 5G og Edge network og sånn. Jeg vil spørre det, bare være veldig kort. Du sa at du har nyansatte folk i gruppen din. Hva er det du ser etter? Hva er det viktigste kriteriet eller de kriteriene du ser etter hos nyansatte?

 

Patrick: Hvis man skal forenkle veldig, så handler det om at en person vil. Og så handler det om at den kan. Og; vil. Er i mitt hode viktigere enn kan. Det kan høres litt rart ut, men ofte når du ansetter, så er folk veldig gode, men de personlige egenskapene som de har i tillegg og den driven de har. Det er nok den jeg ser etter, men det er lett å si når man har scannet CV'er og man har gått test på, test på, på test og vet at de er gode. Så det ligger i bunnen. Men når du sitter der i slutt kampen og har fem personer foran deg. Så er det at det skinner igjennom at personen har driv, den ønsker å bidra. Noen ganger må man, og dette kan du ikke gjøre hele tiden, men noen ganger så må du lete etter de som tør å være annerledes, de som tør å si ifra. De som kanskje irriterer deg litt, men ikke for mye. Når man har en gruppe, så må man ha noen som du vet alltid enten kommer med sin kjepphest eller alltid kommer med en litt annen vinkling. Det er det er kjempeviktig for et team.

 

Silvija: Veldig bra, og da over til Telenor. Hva skjedde med Telenor de siste 20-30 år, og hvordan havnet vi der vi er nå?

 

Patrick: Den reisen som er gjort fra midten av 90-tallet og fram til nå, er for det første kjempespennende. Det er en reise som starter, som du sa, med et norsk selskap som begynner i det spe å gå en internasjonal vei. Og hvis man  tar år for år. Og det skal jeg ikke gjøre her,men tar man år for år, så har man ikke lykkes med alt. Man har prøvd land A så gikk det bra, og så bygd man videre, og så bygde man rundt det og så har man prøvde et annet land hvor det ikke gikk så bra, så trakk man seg ut. Og går man tilbake igjen til perioden litt ut på 2000-tallet, så er det jo noen som som tullet litt med at ok, da tar man en linjal og legger man den linjalen fra Norge og på kryss nedover Europa og over i Asia. Så og så plukker man langs den linjalen. Det var omtrent der vi der vi var og ti år tilbake i tid. Da har du et cluster rundt Norden, Europa og så har man bygget seg opp rundt Asia. Og det som skjedde var at man ble god på å tilby mobiltjenestene. Man så tidlig hva er en mobilteknologi tjeneste?  Når jeg forteller om 5G, så starter jeg ofte med å si; Hva er det vi har sett? Jo, vi har sett først analog telefoni, så digital telefoni med litt voice. Så kom tekstmeldinger, så kom bredbånd. Og det er jo denne samtale, tekstmelding, bredbånd, bruken av det i et samfunn og viktigheten av det i et samfunn. Det klarte man å replikere, og det er kanskje stikkordet. I den business logikken som har vært i perioden frem til nå, så har det dreid seg om å gjøre det man har gjort godt i et marked, godt i de andre markedene. Også dreide det seg om kostoptimalisering, optimalisering av distribusjonskjeder, spredning av sim kort. Og så er det alle de andre tingene med å håndtere kunder som går ut fra hvert enkelt marked. Telenor har vært en av de telekom operatørene som har vært gode på å gjenta suksess fra ett marked til et annet.

 

Silvija: Der har jeg lyst til å fylle på litt, bare for å forenkle for våre studenter. Jeg tenker at man gikk fra tradisjonell telefoni og telekom til mobil og man klarte å utnytte de mulighetene som ligger da i mobiltelefoni. Med noen unike styrker vi hadde i Norge når det gjelder kommunikasjonsteknologi. Det jeg hører fra deg og andre, er at det fantes egentlig folk som er ekstremt gode på nettverk, på radio og på sensorer, på mastebygging og en del sånne ting. Og det henger kanskje og sammen med at vi er en geografi som krever det av oss. Sammenlignet med Danmark, hvor en mast bærer over hele landet nærmest, så bærer en mast bare til nærmeste fjord i Norge. Men det betyr at vi måtte bli kjempegode på nettopp den type kommunikasjonsteknologi, og det var en verdi vi klarte å skalere opp i disse andre landene som også trengte samme infrastruktur.

 

Patrick: Ja, det vi var og er fortsatt gode på å vite hvordan disse nettverkene bygges. Og nå må man si, vite hvordan de bygges, for nå er det andre aktører som faktisk bygger de. Og den andre tingen som vi har vært gode på over de siste ti-femten årene er jo hvordan er det man kjører en god abonnementsmodell? Hvordan er det man sprer disse SIM kortene? Vi ser det ikke, tenker ikke på det på samme måte i Norge og Norden. Jeg har vært i Bangladesh og det å liksom se de små bodene og den små-businessen som oppstår på grunn av oss. Det er fascinerende, og det er og det som gjør at man kan skalere så fort i denne type markeder.

 

Silvija: Jeg har fått besøke Telenor i Myanmar.

 

Patrick: Spennende

 

Silvija: Det som slår meg er egentlig ikke så mye den flotte Telenor settingen og kollegaer og sånt.  Det er mer at mens man kjørte gjennom landet og vi kjørte en veldig fattig områder. Så er landet nesten halvveis malt i Telenor Blå. Det er en så viktig del av samfunnet nå. Det at man kan og de samfunnsendringene man fikk til i Myanmar, hvor det til å begynne med bare var generalens koner som kunne selge mobilabonnementer med stor fortjeneste. Til et land hvor alle kan kjøpe seg et lite sim kort. Det koster ingenting nesten, og hele landet plutselig kobles sammen. Det er en ganske stor samfunns revolusjon.

 

Patrick: Ja, det er en kjempe endring. Vi har jo som vår purpose- Empowering Societies. Jeg blir stolt av det. Det å kjenne at du bidrar til å bygge opp samfunn. Samtidig så så er den andre siden av det, ja vi tjener penger på å gjøre det. Men vi gjør også de ulike landene og har gjort de ulike landene en tjeneste. Og det vi er ikke alene om å gjøre,det er alltid andre aktører der. Måten vi har jobbet på og jobber på, syns jeg har vært god.Jeg har ikke jobbet ute stasjonert i våre asiatiske markeder, men jeg har vært der på lengre kuropphold og på en del reiser. Så så jeg har sett hvor gode også de lokale arbeiderne våre er der.

 

Silvija: Veldig kult. Jeg tenker neste spørsmål, Patrick. Ok, så ble vi en av de virkelig store gutta i verden når det gjelder mobiltelefoni og de tjenester som man da kunne selge på toppen av mobiltelefoner. Og så kom dette nye digitale. Så det ble litt sånn what got you here, won't get you there type tankegang. Hvorfor maser vi nå med 5G og med Internet of things og med smarte nettverk? Hva greien?

 

Patrick: Vi har i en periode nå hatt en kommunikasjonsteknologi som har gjort at vi kan koble oss til nettet. 4G og andre trådløse teknologier til nå, har jo stort sett dreid seg om å gi oppkobling til mobiltelefon. Mens det som er nytt nå med den nye 5G teknologien som kommer, er at den gir samfunnet nye verktøy som samfunnet kan bruke til å bli mer effektivt til å drives mer effektivt. Den 5 G'en for vertikal industrier er den nye delen som kommer i form av at fremtidens fabrikker, energisektoren, smarte havner, smarte byer. De kan nytte seg av at 5G kommer med mer kapasitet. Den kommer med mer evne til flere sensorer, og den kommer til å sikre og kvalitetsgarantere deler av denne kommunikasjon. Slik at hvis du skal bruke det til en robot, så vet du at roboten klarer å stoppe når du trykker på stoppknappen. Og du vet at du kan håndtere et stort antall sensorer og at systemet ikke begynner å vingle fordi at det ikke klarer å håndtere den store dataflyten.

 

Silvija: Hvis vi tenker at med denne mobilen og 4G som jeg bruker med den, så er det veldig irriterende når det glitcher. Men det verste er at jeg må vente litt, ikke sant? Mens hvis sykehuset for eksempel,  kjører på ordentlig smart infrastruktur og det er sensorer både i sengene og i utstyret, men også i pasientene. Så er det en katastrofe hvis det glitcher i det jeg får et epileptisk anfall, for eksempel. Nå har disse nettverkene blitt en del av den virkelig kritiske infrastrukturen, og da må man ha nettverk som både har kapasitet og sikkerhet.

 

Patrick: Definitivt. Og det som 5G muliggjør det er ikke lenger et nettverk du ruller ut som er likt overalt. Det er et nettverk som er tilpasset den situasjonen, den konteksten som du er i. Så grunnen til at et nettverk på et sykehus kan være mer sikkert, er at man har gitt det nettverket mer ressurser. Man har gitt mer datakraft, man har gitt mere back-up, man har gitt flere innganger, konduktivitet biten til det sykehuset ha flere alternative ruter. Strømmen har du backup på. Alt dette ligger egentlig ikke 5G, men det ligger  at 5G nå har blitt gjort så fleksibelt at kombinert med det rundt og, kombinert med den kunnskapen som vi har tilegnet oss på hva som skal til for at ting skal være robust og sikkert. Det muliggjør at vi kan lage denne sikre infrastrukturen når vi går framover. Det er en viktig ting her som vi kanskje kommer tilbake litt seinere til og, men det er at vi som telekomoperatør er ikke de eneste som jobber med dette. Vi er nødt til å jobbe i partnerskap. Vi er nødt for å forstå de som skal bruke teknologien for å faktisk ende opp med et system som både gjør det sykehuset ønsker og har de funksjonene og har den sikkerheten. Det er en slags co creation og ulike former for partnerskap kommer til å være enda viktigere i forhold til å ta fram den her nye innovasjonen. Det er ikke et kjøp lenger, det er et partnerskap eller en co creation over tid når du tar frem disse tjenestene.

 

Silvija: Vi kommer tilbake til litt sånn definisjoner av 5G og Internet of Things, og kanskje smarte nett eller Edge Nett om et lite øyeblikk. Jeg har lyst å ta tak i spørsmål nummer to, for vi har snakket litt om Telenors historie nå. Hvor Telenor gikk fra å være et televerk til å være et av de modigste og mest vellykkede mobiltelefoni selskapene i verden. Og nå går over til å være en garantist for smarte samfunn. Og spørsmålet mitt er vel egentlig hvorfor er det nødvendig? Nå provoserer jeg for vi har diskutert dette før. Jeg kan se for meg lytterne tenker, tjener dere ikke nok penger på mobildata og på det mobile. Hvorfor skal vi nå ta dette spacet med disse smarte nettene?

 

Patrick: Jeg vil si det er to innganger, minst to innganger til å svare på spørsmålet. Og det ene er, hvis du later som at du faktisk ikke har tenkt å endre deg og later som du bare skal fortsette å gjøre det som du gjør nå, så betyr det at hvis du sitter stille lenge nok, så kommer det noen andre som gjør det du leverer mer kosteffektivt og bedre. På et eller annet tidspunkt så skjer det. Så ja, du kan sitte stille, men det betyr at etter en stund så er det andre som gjør det du gjør bedre, og da er du out of business. Så er det den andre siden som jeg liker tenke enda mer på, er at; Med smarte nettverk, med disse nye mulighetene til å effektivisere, til å tilby nye tjenester så driver man jo samfunnet. Man gir verdi til samfunnet på en helt annen måte. Og igjen skal man vokse over tid så må du finne de nye områdene som bidrar til den veksten. Det er ikke lenger slik at du bare kan sitte å telle antall subscribers som øker. Det kan man når du går inn i et marked som Myanmar til å begynne med. Men når det begynner å bli mettet, eller når man bare har begynt på denne shufflingen mellom aktørene. Så kommer veksten av såkalt større kake, der du tilbyr noe nytt, og hvis det i tillegg er med å driver samfunnet fremover, er med og gjør det mulig å drive en by mer grønt, er med og gjøre det mulig å drifte et bygg på mer effektiv måte. Ja da, da har du et sett med sånne win-win situasjoner som jeg mener er det som driver dette framover.

 

Silvija: Og det som er veldig spennende her, altså. Det du sier er at når du vokser så mye som du klarer og tåler det reimen kan bære, så er det greit. Da holder du på med det, men når du ser at nå har jeg kapasitet til å gjøre mer og veksten stopper, avtar eller kanskje til og med faller etter hvert. Da må vi begynne å tenke nytt, og da må vi tenke denne nye kaken, som og er større forhåpentligvis. Problemet er at oppskriften på den nye kaken er fullstendig ukjent, og jeg har lyst å bare høre litt med deg om hvordan finner man en oppskrift som kan funke for Telenor? For der vet jeg at det har vært utrolig mye arbeid både på styrenivå og i ledelsesnivå. Og det er noen som klager på at det ikke går fort nok, men samtidig så er det utrolig vanskelig å vite hva det er som skal inngå i denne kaken og som er riktig og lønnsomt?

 

Patrick: Jeg med den forskningssjef hatten jeg har, så mener jeg at det er noen ingredienser i denne oppskriften da. Det ene dreier seg om å vedlikeholde og bygge den kunnskapen som du har innenfor det eksisterende området som du jobber med. Fordi at når du kan det godt så vil du lettere se disse utvidelse områdene som ligger rundt. Så det er den ene komponenten. Den andre komponenten er å aktivt søke nye partnerskap. Altså å jobbe med partnere for å se hvilke områder er det som vokser. Ethvert år, så vil du kunne se det er vekst i de enkelte områdene. Du kan plukke tre, fire, fem tilliggende områder som du kan ha partnerskap i, og da er ikke partnerskapene nødvendigvis i starten for å ta fram et spesifikt produkt. Da er partnerskapet for å forstå et område og forstå mulighetene. Og det er jo her forskningsorganisasjoner i mitt hode kommer inn og spiller sin rolle. For de har ikke nødvendigvis bunnlinje krav på seg i sine leveranser. De har som krav på seg å produsere kunnskap og produserer råd som skal inn i resten av organisasjonen.

 

Patrick: Ved å da være bevisst på at man faktisk er inne i partnerskap i et antall viktige områder. Det er for meg viktig for å finne disse områdene man skal utvide i. Og den siste ingrediensen er disse uformelle og formelle nettverkene man har, både internt i bedriften og utenfor bedriften. Det er både en nasjonalt og internasjonalt, for det er de som plutselig gjør at rette folk sitter sammen, og så ser man ting man ikke har sett før. Jeg har fortsatt til gode å se at jeg kan ha en jobb et annet sted i Norge som ville vært bedre enn den jeg har. I form av å få lov til å sitte å jobbe med framtiden, få lov til å gi råd internt i Telenor både lokale selskap, men også ute. Og få lov å bli brynt på når det kommer eksterne selskap som kommer med forslag, kan det være interessant å se på teknologi-X. Så får jeg lov å være med i den loopen. Jeg føler meg utrolig heldig, og det hviler og et ansvar i forhold til at jeg, i alle fall av og til velger rett om hva man skal forfølge.

 

Silvija: Utrolig spennende perspektiv. For det første at dere eksperimenterer og lager litt forskjellige kaker. Man må slenge litt spaghetti på veggen å se hva som sticker, pleier vi å si også i programmering. At man gjør det så veldig praktisk og så veldig utålmodig det kan ha konsekvenser for budsjetter. Det har konsekvenser for alt mulig, sånn at du må lære fort. Og så må du ta med deg den biten som var riktig til neste eksperiment. Og jeg likte veldig godt hvordan du åpnet svaret ditt, og du sa at som forskningssjef så må jeg vel kunne mene litt om ingrediensene i den kaken. Jeg tenker og at det er et veldig godt utgangspunkt. Hvis vi er enige om at de teknologiene du nevnte, og kanskje enda viktigere et datagrunnlag for å kunne regne på ting med disse algoritmene for hva som er viktigst da å modellere. Er det nye melet og det nye sukkeret, og så setter vi inn det som setter krydder og smak, og det er da sensorer og smarte nettverk og kanskje andre ting. Vi er i hvert fall enige om at den nye kaken, den er basert på data som hovedingrediens, mens den forrige kaken var basert på.for eksempel, frekvens håndtering som hovedingrediens. Dette her med å forstå at det er en ny mattradisjon.

 

Patrick: Når du sier data, så vil jeg jo si at ja, data er det ingrediensen. Men det er antakelig hvert selskap sin evne til å behandle den dataen over tid. Og koble og ikke koble med andre typer data for å måtte foredle fram, og ta fram det som ligger skjult i en del av de dataene man da tar inn. Data Management systemet som ligger i grunnen. Det må være der slik at hvis man skal kunne ta beslutninger basert på det man faktisk samler inn, og det er kanskje en av de største utfordringene selskap har nå.

 

Silvija: hvis data er melet, så er evnen til å ta data i bruk, vannet. I denne oppskriften tenker jeg som binder det sammen. Telenor er ett av våre mest digitalt fremadstormende selskap i dette landet. Det er veldig interessant å høre at, jeg tror resten av landet har skjønt at data er viktig. Alle skal ha sine egne data plattformer, og det kan vi også komme tilbake til. Det er egentlig ikke det at du samler data og har data som er greien. Det er som du nettopp sa, hva du gjør med de dataene, hva du vil med de dataene som er greien.

 

Patrick: Definitivt. Ja, det er evnen til å analysere dataene. Og hvis du har da funnet ut hva de kan brukes til, så er det igjen evnen til å faktisk gjøre noe i den operative delen av selskapet, med det. Og dette høres kanskje ut som om en er ikke dette enkelt, da er det ikke slik? Av og til så kan du teoretisk kunne regne ut hva man bør gjøre for å optimalisere for eksempel, et nettverk eller optimalisere et bygg. Men det å faktisk implementere å få lov å bruke dataene og ha systemer til å bruke de, det tar ofte mye, mye, mye lengre tid. Jeg skulle ønske at det ble tilrettelagt i enda større grad, evnen til å eksperimentere nær innpå reelle situasjoner. Altså i en by at man eksperimenterte med smarte byer og smarte bygg, og på en sånn måte at man kunne overføre fra en by til en annen. Kunne lære både av systemene som brukes, men også selvsagt da resultatene. At man fikk lov å bruke data i større grad enn det kanskje er nå.

 

Silvija: Så det regulatoriske er også veldig interessant her. Norge har noen av de beste offentlige data. Siloene i verden har jeg lært. 70 år med datainnsamling, godt strukturert veldig disiplinert lagret kryss koblet med personnummer. Og dette gjelder helsedata, meteorologidata, kartdata, sikkerhetsdata, arbeidsdata. Veldig mye data. Men det er noe med å få tak i og bruke de dataene både i det offentlige, men også i samarbeid mellom offentlige og private. Og jeg har snakket med folk i et veldig kult prosjekt ved Norges forskningsråd. Prosjektet heter BigMed, og der skulle folk ta tak i disse gene-dataene og finne ut av arvelige sykdommer hos nyfødte og masse rart. Det er så vanskelig å få lov til å røre disse dataene, og da satt vi sammen i Digital 21. Vi gjorde det, og i transport utvalget også. Og i begge de to utvalgene så tenker jeg at vi kom med litt for mange råd. Jeg lurer på, og vi skulle ha kommet med det rådet om at data og digitalisering er kjempeviktig. Og det viktigste av alt, det er det delings utvalget driver med nå da. Det er hvordan skal dataene deles og brukes?

 

Patrick: Ja, jeg er enig med deg i det. Det er en sånn kjerne bit som man antagelig er nødt for å løse bit for bit, domene for domene. Selvsagt kan jeg ønske meg et generisk råd der også. Men jeg er gjetter på at det er nødt for å være noe som igjen brytes ned på innenfor hvert av domenene. Og ut fra hva som ligger i reguleringene.

 

Silvija: Det blir enda vanskeligere, tenker jeg, å tenke lett og fort nok rundt dette her. Problemet er at samfunnet har økt sin evne til å samle og bruke data ekstremt, mens lovene endres ikke i samme farten. Lovene endres gjennom de trygge, men treige, tradisjonelle, demokratiske prosesser. Og et av de områdene jeg tror blir veldig spennende er type helsedata, men også sikkerhetsdata og den diskusjon vi hadde rundt smittesporings appen. Og det bringer oss også på det nasjonale versus det internasjonale. For noe av det som var fascinerende for meg var at her var det en liten, søt smittes sporings app som skulle brukes av våre myndigheter, som skulle da hjelpe dem å forstå denne sykdommen litt bedre. Jeg tror ikke vi klarte å formidle det til folket og folket skjønte at ,men dette hjelper ikke meg å unngå å bli smittet. Så derfor nektet litt for mange og så trakk folk seg. Samtidig så driver vi, jeg sjekket et par apper på telefonen min samtidig. Blant annet sånn vater app eller hva det nå måtte være. Det er så mye data jeg gir bort til folk på andre siden av kloden, helt fullstendig ukritisk. Og de vet mere om meg og min, både psykiske og fysiske helse enn det jeg vet eller norske myndighetene vet. Og midt oppi dette her så forventer jeg at norske myndigheter skal gi meg helsetjenester, som er like effektive som de tjenestene som jeg etter hvert kommer til å måtte betale for. Og som er veldig gode fordi jeg gitt dem data mens jeg gir ikke data til det norske fellesskap. Det er et paradoks.

 

Patrick: Ja,det er det. Vi er jo gode på tillit, mener jeg, i Norge. Og jeg tror jo at det er en av de styrkene vi har i forhold til å kunne skape business. I dette tilfellet hvor du  refererte til den appen, så kan man lure på gikk det galt?i tilfelle, hvor? Det andre vi kan lure på er nå ni måneder etterpå, eller det er kanskje bare 6-7 måneder når jeg tenker meg om, fra mars. Folk har sett hva dette er og hva det gjør. Vil det være annerledes nå hvis man prøvde en gang til? Hva er effekten av denne Covid-19 erfaringen vi får i forhold til å være bevisst på denne type ting? I forhold til å være villig til å ta risiko. Den læringen er og spennende i et invasjon øyemed.

 

Silvija: Men hvis vi går tilbake da, til det dere driver med på Patrick. Vi nevnte så vidt Internett of Things, og vi nevnte så vidt, eller 5G snakket vi litt mer om, mens Edge Networks har vi ikke snakket så mye om. Hvis du hjelper oss å bare forstå kort, hva hver av de tingene betyr, og så hvordan det overføres til en liten klokke som kan i sanntid måle for eksempel hjertet rate, temperatur og litt kjemi også. Hvordan funker den magien?

 

Patrick: La oss starte med Internet of Things eller tingenes internett. Det er jo sensorer som mapper den fysiske verden inn i den digitale. Og det kan være så enkelt som en temperatursensor, det kan være et kamera og det kan forsåvidt være den klokka du referere til som måler noe på deg. Og så gjøres disse tingene tilgjengelig over internettet, og kan jo sendes til et eller annet sentralt sted der det gjøres analyse på det. Så det at du får  utrolig mange sensorer etter hvert, som mapper den fysiske verden og gjør dataene eller på en måte status til ulike aspekter av den fysiske verden tilgjengelig, som man så kan gjøre analyse på for å forstå både den fysiske verden bedre og kunne effektivisere den bedre. Det er for meg det viktigste rundt konseptet Internet of Things. Når det gjelder da Edge eller Edge Computing, så dreier det seg om at når vi nå har fått en konnektivitet som er så god, så kan man flytte datakraften nærmere der brukerne er. Og når du gjør det så mister du, kan du si effekten av at hvis det hele tiden skulle got en sentral sendt server som sto i Oslo når man gjorde et eller annet i Tromsø, ja, så er faktisk avstanden så lang mellom Tromsø og Oslo at lysets hastighet spiller en rolle for hva du kan gjøre i forhold til forsinkelse. Når du får flytte alle computer ressursene ut i nettet, ut på kanten, det være seg på en sportsarena, være seg på på et sykehus, være seg rundt en idrettsarrangement bane, Holmenkollen. Ja, så kan du gjøre helt andre ting kommunikasjonsmessig fordi at du har alle ressursene tilgjengelig geografisk kort i nærheten, sånn at du kan være sikker på at kommunikasjonen holder, og du kan ha både høyere bredbåndskapasitet og du kan ha kortere forsinkelse på det som skal gjøres. Så at det at du får disse kant-datasentrene det muliggjør type tjenester som vi ikke kunne se tidligere. En av de kuleste  jeg har sett i forhold som byplanlegging. Det er jo at hvis du skal bygge et nytt bygg inn i en del av byen, så kan du, når du har datakraften tilgjengelig i nærheten, visualisere den på Ipaden din eller på det devicen din ved å bare holde den opp å ta et bilde. Og så kan du projisere ned sånn at du ser hvordan det vil se ut med det nye bygget. Det er det flere sånne nye og kule muligheter og innafor vedlikehold. Det å bruke sensorer og IHT-sensorene innenfor logistikk, være seg til å trekke en vare fra A til B, eller til å være jobbe mer optimalt på disse data varehusene der du henter ut varene. Når du kan følge med hva som skjer og optimalisere det både underveis og i etterkant, så effektiviserer du dette og gjør ting mer smart. Du kan også styre energibruken bedre.

 

Silvija: Og så, sånn mot slutten Patrick. Vi snakket egentlig før denne samtalen startet på podkast om hvor samfunnskritisk dette egentlig blir. Kanskje om fem år. Jeg vet ikke hva du tipper der. Hvor begynner dette her å gå fra litt demo til kritisk live kjøring. Jeg snakket om at jeg har dette huset som går helt i sort, uten strøm kan ikke jeg bruke peisen min eller TV'en min, eller dørlåsen eller noen ting. Og tilsvarende blir det med internett nå også. Og jeg tror at det er så utrolig viktig å forstå at rollen til en type Telenor aktør er både å gjøre mulig det nye, men også sørge for at det passer med sikkerhets behovene og kanskje verdiene til samfunnet.

 

Patrick: Ja, absolutt. Operativt, så brukes det ekstremt mye ressurser på å sikre robusthet, på å sikre at cyber security aspektet av driften er høy. Det som er litt spennende er jo at i et fremtidsbilde der det er besluttet at framtidens nødnett skal komme fra kommersielle mobilnettverk, så gjør jo dette at den her nye måten som vi nå skal rulle ut 5G og etter hvert også 6G. Der må vi bygge inn i infrastrukturen, denne sikkerheten. Og 5G er allerede fleksibelt på en sånn måte at kombinert med 4G, så vil det nye nødnettet produseres på en sånn måte at det er robust, at det er fleksibelt. Og at i en nødssituasjon vil det være tilgjengelig. i USA har de valgt å gjøre slik at i en ikke nødssituasjon så kan andre bruke ressursene som nødnettet da tar i bruk når det skal brukes. Man kan både bygge en robusthet, og man kan bygge inn mulighet til å bruke kapasiteten som skal brukes i  for eksempel nødnettet, når det ikke er i bruk. Det er som sagt kombinasjonen av det operative og hvordan man implementerer det nye som skal sikre at dette fungerer bra for oss i framtida.

 

Silvija: Veldig bra. Litt, kanskje rundt viktigheten av kommunikasjonsteknologier under Corona. Jeg tenker at vi gikk fra å tenke på det som en sånn greie som vi gjør hvis vi absolutt må, men helst ikke. Og det var veldig upopulært å være online styremøtet. Lærere holdte jo på med Ipader, men jeg ikke sikker på hvor mye entusiasme det var rundt virkelig ny pedagogikk til en helt annen verden over natten. Så, hva var din beste overraskelse fra Corona?

 

Patrick: Jeg tror den beste overraskelsen er den ene timen hver dag som faktisk nå ikke brukes på reising. I hvert fall den dagen når man er hjemme. Og dette med ha instantan forflytning mellom møter. Det har jo ikke virket. Du må fysisk forflytte deg fra et møterom til et annet ett. Når vi sitter med disse digitale hjelpemidlene, så kan du slutte. 14:59 også starte 15:00 i neste neste møte. For meg så ligger det utrolig muligheter i den fleksibiliteten som skapes med at du jobber hjemmefra og noen ganger på jobben. Jeg tror at når vi er ute av dette, så er vi ikke over i en situasjon der alle går tilbake på jobben hele tiden. Vi er heller ikke en situasjon, tror jeg, der alle sitter hjemme. Men jeg tror vi vil være utrolig mer bevisst på hvor mange dager er det optimalt å sees? Hvordan skal vi sees? Hvordan skal vi forholde oss til de som sitter hjemme når vi fysisk er på kontoret? Det er kanskje en av de hybrid tingene som er vanskeligst å håndtere. Det er kjempelett nå når alle sitter hjemme, men det er faktisk verre når jeg er på kontoret og halvparten sitter hjemme. Fordi at den settingen er ikke like godt fasilitert. Et et stort møterom kombinert med denne type, en til en kommunikasjon som jeg og du har nå. Det har ikke like gode løsninger, og det tror jeg vi må bevege oss inn sånn at det også virker.

 

Silvija: Siste spørsmål Patrick, hva pleier du å si til deg selv når du er i en vanskelig situasjon eller på vei inn i en vanskelig situasjon? Som en sånn grit teknikk

 

Patrick: Ja, jeg har vel har vel lenge hatt den her; Ingenting er umulig, umulig tar bare litt lenger tid.

 

Silvija: Veldig bra. Patrick Waldemar, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke ordentlig strategisk over den fremtiden som vi går inn i.

 

Patrick: Hyggelig å kunne bidra og lykke til videre med serien.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University

 

Hvem er du, personlig og faglig?

Personlig har jeg passert 50, forsøker å få til en balanse i hverdagen mellom «livet med kjæresten», mine ungdommer og hennes barn, jobben og egne interesser. Profesjonelt er jeg forskningssjef i Telenor ASA og leder forskningen innen neste generasjon teknologi med fokus på 5G og sikkerhet.

Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

Telenor selger mobilabonnement i konsumentmarkedet og kommunikasjonsløsninger i bedriftsmarkedet. Min organisasjon, Telenor Forskning, har fokus på å generere kunnskap som så brukes til rådgivning innen Telenor forretningsenhetene og som input til strategiprosesser.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

De siste 6-7 årene har fokuset mitt vært på å forstå 5G bedre både når det gjelder teknologien og hvordan 5G vil påvirke samfunnet. 5G vil bidra til digitaliseringen av samfunnet.

Er det noen interessante dilemmaer?

For meg dreier digitalisering seg om ta i bruk teknologi for å effektivisere prosesser eller skape nye muligheter. Ofte vil dette medføre innsamling av data der analyse av disse bidrar til en effektivisering eller nye muligheter og bruk av kommunikasjonsteknologi for å gjøre dette.

Dine 3 beste vekst-tips til andre lignende selskaper?

- Vedlikehold og bygg kunnskap innen selskapets kjerneområder og mulige nye områder.

- Skap gode nettverk både internt og eksternt mellom de som jobber langsiktig og de som jobber mer kortsiktig med forretningsutvikling og drift.

Dine egne viktigste jobb-prosjekter siste året?

Det mest relevante prosjektet er 5G-VINNI. Dette er et større EU prosjekt som Telenor koordinerer med 23 partnere og en størrelse på til sammen 126 årsverk over 3 år.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

I de fleste fremtidige løsninger vil håndtering av data inngå som en viktig komponent. Kunnskap om lagring, behandling og analyse av data vil derfor være relevant for fremtiden. Dette gjelder både evnen til å drifte støtte-systemer og mer dyp kunnskap om ulike algoritmer.

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Det unike i Norge er kanskje at vi er gode til å samarbeide og har relativt stor tillit når vi går inn i et samarbeid. Selv opplever jeg at det de siste årene har vært stor etterspørsel etter å vite mer om 5G og å utforske hvilke muligheter denne teknologien gir på ulike områder.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Mulighetene som ligger i å tenke annerledes rundt arbeidstid og arbeidssted og hvilke konsekvenser dette kan få for hvordan vi designer transport systemene våre og hvordan vi tilrettelegger både hjemme og på arbeidsplassen for effektiv samhandling.

Dine 3 beste ledelses-tips?

- Oppfølging og støtte: med fokus på å utnytte og videreutvikle styrkene til hver enkelt.

- Resultatansvar: felles og individuelt. Feiring av suksess og støtte når det ikke går så bra.

Noen viktige bærekrafts-perspektiver?

Innen 2050 er det forventet at hele 70 prosent av verdens befolkning vil bo i byer. Dermed vil målrettet planlegging og omlegging til lavutslippsbyer være en svært effektiv måte å prioritere ressursene på for å gi størst mulig effekt.

Patrick Waldemar
Vice President
Telenor
CASE ID: C0837
TEMA: DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
DATE : 201006
DURATION : 50 min
LITERATURE:

5G fra prof. Mischa Dohler fra King’s College i London. For eksempel fra CNN: https://money.cnn.com/2018/02/05/technology/business/5g-internet-of-skills/index.html www.money.cnn.com/</br >

YOU WILL LØRN ABOUT:

DigitaliseringDigital omstilling
Teknologi
Strategi

QUOTE
"Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lengre tid."
More Cases in topic of DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
#C1118
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Overføringsverdier og endringsledelse

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Endringer i offentlig sektor

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Autonomous Drilling

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer