LØRN case C0841 -
LØRN. SME

Nils Henrik Geitle

Administrerende direktør

De historiske

Kulturarv inn i den digitale verden

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med administrerende direktør for De Historiske Hotel & Spisesteder, Nils Henrik Geitle. De historiske er en samarbeidsplattform som inkluderer de fleste eldre historiske hotellene i Norge. På denne plattformen forsøker de å samle kunnskap, erfaringer og inspirasjon for å holde på med den ekstremt krevende oppgaven de har, nettopp det å drifte de flotte, men krevende bygningene de historiske hotellene rundt om i landet er, på en kommersiell bærekraftig måte.
LØRN case C0841 -
LØRN. SME

Nils Henrik Geitle

Administrerende direktør

De historiske

Kulturarv inn i den digitale verden

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med administrerende direktør for De Historiske Hotel & Spisesteder, Nils Henrik Geitle. De historiske er en samarbeidsplattform som inkluderer de fleste eldre historiske hotellene i Norge. På denne plattformen forsøker de å samle kunnskap, erfaringer og inspirasjon for å holde på med den ekstremt krevende oppgaven de har, nettopp det å drifte de flotte, men krevende bygningene de historiske hotellene rundt om i landet er, på en kommersiell bærekraftig måte.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

39 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn podkast. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Nils Henrik Geitle som er administrerende direktør for De Historiske Hoteller og Spisesteder. Velkommen Nils Henrik.

NG: Tusen takk. Veldig hyggelig å være med.

SS: Veldig hyggelig å ha deg her. Jeg holdt på å si de historiske, men jeg tenkte nei det er veldig mye lengre tittel enn det. Men alle vet hva man mener når man sier De Historiske.

NG: Ja, jeg håper det.

SS: Det er et godt stykke brand der tenker jeg. Du, jeg skal si to ord om serien og om hva studentene skal fokusere på mens de hører på vår samtale fordi da er litt lettere å lete etter disse perlene enn å bli overasket av dem underveis. Dette er en av de siste podkastene i en serie vi lager for Sundvollen Hotell. Vi i Lørn altså. Vi er finansiert av Viken fylkeskommune som en del av disse bedrifts interne opplæringsprogrammene som skal gi folk som er i permittert stilling på grunn av covid mulighet til å ta en slags lett, fleksibel og morsom etterutdanning. Og det vi prøver å gjøre er å samle de beste historiene koblet til Sundvollen. Noen er interne fra deres egne ledere og noen er eksterne fra deres gode partnere sånn som dere. Og prøver egentlig å bygge et litt mer langsiktig bilde av det hotellet, men også hospitalitybransjen går. Korona eller ikke korona. For bak koronasløret så sitter det en utemmet og snart ukontrollert reiselyst som kommer til å eksplodere når vi endelig kan bevege oss igjen.

NG: Det tror jeg på. Absolutt.

SS: Veldig kult. Du er altså lede for De historiske som er en slags - jeg vet ikke om de er en klynge, men det er hvert fall en samarbeidsplattform for i hvert fall en god del av de gamle flotte historiske hoteller i Norge. Og dere prøver å samle kunnskap, samle erfaringer og samle kanskje litt inspirasjon også for å holde på med den ekstremt krevende oppgaven dere har. Og det er å drive disse flotte, men veldig vanskelige bygninger og tradisjoner på en kommersielt bærekraftig måte. Litt sånn kjærlighetsarbeid tenker jeg.

NG: Og mye æresfølelse og mye respekt for disse flotte gamle stedene i Norge.

SS: Ja, man arver eller om man kjøper, men man vet at man kaster seg inn i noe som krever at man ikke går under på din vakt hvert fall.

NG: Det er sant.

SS: Så det jeg tenker om en fin ting vi kunne diskutere er balansen mellom innovasjon og de nye digitale muligheter og egentlig det gamle. Både det estetiske, men også kanskje tradisjoner, prosesser, måter å utnytte bygningene på også videre. Så det er balanse mellom det gamle og det nye. Det andre jeg tenker at studenter burde prøve å lytte etter er hvordan dere samarbeider rett og slett for å lære fra hverandre og sånn at ikke alle trenger å finne opp digitaliseringens beste muligheter på egen kjøl. Og det tredje jeg kunne tenke meg at vi snakker om er egentlig å være stolt av den posisjonen man har og bygge unike konkurranse muligheter ut ifra det. Der er de historiske i Norge og hva betyr det for deres fremtidige konkurranse posisjon? Høres det greit ut?

NG: Det høres veldig bra ut.

SS: Bra, men med det som bakteppe så tenker jeg Nils Henrik at vi starter med noe helt annet. Mitt vanlige første spørsmål er at jeg ber deg fortelle oss om hvem Nils er og hva driver han?

NG: Ja, Nils Henrik her ja og jeg har da jobbet 15 år som leder for De historiske og har en jobb som jeg virkelig gleder meg til hver eneste dag å gå til. Og det er så fantastisk interessant å jobbe med så mange flotte medlemmer i Norge. Vi har jo 94 stedet i Norge som er medlem i De Historiske. Og rent sånn organisatorisk så er vi en medlemsorganisasjon og alle har en andel i De historiske, og det betyr at alle har en stemme inn når de skal velge hvilke strategi vi skal gå også videre. Og alle har en stemme som er like mye verdt. Om du har stort hotell, lite spisested eller lite hotell så har alle den samme stemmeretten inne i De Historiske. Så vi jobber jo veldig på et sånt demokratisk vis, da. Og det betyr også at vi får et utrolig flott mangfold av stedet i Norge som virkelig kan representere Norsk kulturarv og ikke minst lokale tradisjoner rundt om i hele landet. Så det å jobbe med disse stedene er faktisk veldig interessant da.

SS: Fortell oss litt mer om hvordan man blir medlem i De Historiske?

NG: Først må man søke om medlemskap da. Vi ser at vi har mange steder i Norge i dag som har lyst til å bli medlem og når de har sendt en søknad, så vurderer vi søknaden og så ser vi på historien de har. Vi ser på hvilken type produkt de tilbyr, hvilken service de har, hvilken type kjøkken de har. Også ser vi også på hvordan de har lagt opp sine fremtidsplaner. De skal også tenke fremover og ikke bare ta vare på historien. Og når vi ser at en søknad er interessant så sender vi også hemmelige gjester på godt norsk - mystery guest som kommer og da evaluerer dette stedet med vår kvalitetsstandard i hånden. Og da blir de testet i 24 timer fra innsjekk til utsjekk, og så får vi en rapport og hotellet får en rapport også ser vi da hvordan de scorer på lik linje med våre medlemmer. Og kommer de over 75% så blir de altså medlem i De Historiske.

SS: Veldig gøy. Kan man melde seg på å være mystery guest?

NG: Ja da, og i fjor hadde vi faktisk 15 mystery guest. Så hvis du har lyst til å være med neste år så bare gi beskjed.

SS: Da må jeg maskere meg kanskje etter denne krypteringen. Du, fortell litt om utdanningen din. Jeg hører at du er siviløkonom fra NHH, men du har gått på St.Gallen og det er et sånt flott og litt mystisk sted. I hvert fall for meg.

NG: Ja. Det er jo en høyskole i Sveits som er spesialisert på økonomi og markedsstørrelse og strategi, da. De er veldig god på dette med merkevarebygging i Sveits. Og det er en skole som er kanskje en av de beste i verden på merkevarebygging. Så der lærte jeg fryktelig mye om hvordan jobbe med kvalitetsprodukter. Hvordan merkevare bygges og konsepter ut i hele verden. Alt som blir produsert i Sveits har fått stempel som Swiss Made. Og det lærte vi mye om på den skolen. Og det er interessant å se hvordan de klarer å vinkle kvalitet på en sånn måte at folk bare må ha det. Og de er villig til å betale ganske mye mer enn du ville gjort ellers. Så jeg synes sveitserne er blitt veldig flink på dette med merkevarebygging. Og det er jo det den skolen handler mest om.

SS: Jeg snakket med en av mine gjester fra Nord-Norge i denne podkastserien er han legen som satte i gang nordlys-turismen. Og han forteller om en historie hvor han og hans bestevenn var i Firenze og han sa til vennen sin at dette hadde vi aldri fått til i Nord Norge. Det er noe med at vi er ikke stolte nok av det stedet vi kommer fra. Og med et veddemål så kom vi tilbake. Han sluttet som lege og startet rett og slett reisevirksomhet hvor han prøver å pakketere opplevelse av natur. Og jeg tenker at i utgangspunktet høres det nesten umulig vanskelig ut, men vi er jo det landet i verden som kanskje har mest naturopplevelser å by på. Og på grunn av den gode infrastrukturen så er dette også mer tilgjengelig enn de fleste andre steder. Jeg vet ikke hvor mange gjestedøgn de har nå i diverse ishoteller og nordlyshoteller og husky-steder. Og jeg tenker at det er rom til veldig, veldig mange flere. Både kinesere og andre. Trenger vi å bli mer stolt og mer aktive på å promotere landet vårt?

NG: Absolutt. Jeg tror Norge har mye å hente på å bygge stolthet på det vi tilbyr. Vi ser jo at mange av våre medlemmer er stolt av sitt sted fordi det har gått i arv, det er mange generasjoner som har holdt på. Og de er ekstremt stolte av sitt sted. Men for alle de som jobber med Norge generelt så tenger vi faktisk å bygge stolthet. Fordi vi har et vanvittig flott produkt som er kanskje noe av det beste i verden som du sier. Og vi tror jo at etter korona så vil folk stå i kø for å komme til Norge. Og da må vi tilby de beste opplevelsene sammen. Hele Norsk reiseliv og alle som jobber med service næringene kan virkelig ta fatt i den stoltheten og bygge et produkt som hele verden blir glad i og besøke. Så jeg er veldig optimist på vegne av Norge.

SS: Jeg har også intervjuet en ung reiseliv arrangør også i Nord Norge som sa at han organiserte en tur for meg til Nord-Norge nå i sommer i Østre Finnmark og Kautokeino i sommer. Jeg regnet ikke helt med de myggene og trodde ikke helt på folk når de sa hvordan det ble. Det jeg skulle si er at jeg lurte på dette med været. Jeg prøvde å optimalisere det så vi kom dit når det var varmt og sol. Så sa han til meg at du Silvija, du må slutte å tenke sånn. Været er en del av opplevelsen her. Det er 12 årstider i en uke og du burde egentlig tenke på det som en bonus, ikke en ulempe.

NG: Ja, i Norge er det mye vær. Og vi har jo gjester som kommer fra Midtøsten, fra Asia, vi har hatt gjester fra Brasil og alle sier at været var noe av det mest interessante med Norge. Så det som er et problem for oss er faktisk en lykke for mange andre. Og vi har hatt gjester som kommer fra Saudi-Arabia, og de har ikke opplevd regn på 3 år. Så kommer de til Norge også får de bare en dag i Bergen så får de regn for 3 år i løpet av 2 timer. Og det synes de er fantastisk.

SS: Og en snøstorm på Finse, og så er det plutselig nok for resten av livet for de som er vant til sol. Men det er sterke opplevelser. Og jeg som da opprinnelig kommer fra Sør-Europa tror dere nordmenn undervurderer det norske været, men også det norske tradisjoner gjør på utlendinger. Og litt sånn tilbake til denne gode legen fra Nord-Norge. En av poengene hans var at han beundrer Skottland for de klarer å pakketere lukten av whisky og selge det. Du går i disse destilleriene og det er ikke for å drikke en gang, det er bare for å høre den historien om whiskyen og se de store tønnene og sånt. Og tilsvarende opplever du i Belgia med øl. Vi tar så mye av den tørrfiskproduksjon eller om det er geitost. Han lager verdens beste gin denne legen i Nord-Norge akkurat nå. Men at man tok tak i de eksotiske Norske tradisjoner. Det er en disconnect i hodet mitt med at vi er det landet i verden som kanskje har flest kokker per capital. Sykt mange toppkokker i dette bitte litte fjompelandet. Men de har ikke gjort det til en kom til Norge for å spise greie.

NG: Nei, og vi har masse å hente der. Men jeg tror at det er på vei og jeg ser alle de fantastiske dyktige produsentene av lokalmat, lokaldrikke. Eplemost, eplesider. Jeg tror at dette bare er snakk om tid så kommer det til å bli mange som kan pakketere både lukten og smaken av Norge. Og bare i sommer så har jo vi pakketert et produkt i Hardanger som er kalt sider safari. Det gjorde vi sammen med sider klynga som er en organisasjon med rundt 12 produsenter i Hardanger. Og da pakketerte vi Fjordkrus på Hardangerfjorden, overnatting på historisk hotell og sider-besøk på disse gårdene. Og vi solgte for 9 millioner kroner bare i løp av 7 uker. Og nesten alle som kom var jo bare nordmenn da. Men dette var nordmenn som ville egentlig på vintur til Frankrike, Italia og Spania, men de fikk ikke reise på grunn av korona. Så valgte de altså en sidertur til Hardanger i stedet for. Og da tenker jeg at dette var Nordmenn. Tenk når vi begynner å markedsføre dette til utlandet. Da blir det bra.

SS: Jeg ville gått i morgen jeg. Og jeg tenker at det er akkurat den pakketeringen som blir det fascinerende her. Og der kan vi begynne å snakke om det gamle og det nye. For jeg husker da jeg kom til Norge for over 30 år siden og det er noe med nordmenn og hytter. Det ødelegger litt for hotellbransjen i Norge med nordmenn også. Og du hører også tallene da la oss si Øst-Finnmark der jeg var. de er vant til å få vanligvis bare utlendinger også er det i år nordmennene kom. Og vi må gjøre det lett for folk å oppdage disse pakkene deres. Det å planlegge en tur skal ikke være altfor komplisert når de er betalingsvillige. jeg ville hoppet på den siderturen, og hvis du i tillegg legger på noen litt overbarske norske. Altså få folk til å hoppe i Hardangerfjorden for å rense hodet, så har du liksom selfie muligheter også.

NG: Også lover jeg deg at du kommer til å våkne. For over fjorden ligger isbreen også kommer altså vannet rett fra breen og ned fjorden og det er rimelig kaldt.

SS: Ja, 4-5 grader?

NG: Ja, i mai-juni så er det 9-11 grader og i juli og august så kan det bli opp mot 20 faktisk i fjorden. Så da er det fint. Men neste år kan du bli med til Hardanger, og så kan vi lage en podkast med alle disse siderprodusentene. Det hadde vært gøy.

SS: En del av opplevelsen blir da at studentene må gjenta samme tur og smake. Veldig bra. Men du, det gamle og det nye. Nå snakker vi veldig mye om digitalisering og nå skal byggene være smarte og låsene skal kjenne igjen ansiktet ditt eller hvert fall fingeren din og stemmen din. Du skal selv registreres og du skal egentlig helst legge så lite belegg på hotell ressurser som mulig. Men hva blir igjen av sjelen til hotellet og hvordan sørger vi for at det gamle lever bedre i rammene til det nye?

NG: Ja, vi tror jo at det er en kombinasjon av begge deler. Vi tror at det kan være veldig, veldig greit å ha en effektiv type innsjekk i perioder. Det kan være grupper som kommer med 10-20 personer som fort skal inn på hotellet, sjekke inn, rett i møte. De skal få det super effektivt. Men så har vi alle de som har lyst til å oppleve det som kalles en slow-travel følelse. Komme, møte hyggelige folk i resepsjonen, få en nøkkel med god gammel format med en liten dusk i enden av nøkkelen. Så kan de gå opp på rommet sitt, låse inn, kjenne knirk i trappen på vei opp. Komme til en flott himmelseng og da er det på en måte reisen i tid som er viktig. Og vi ser jo mange i dag som lever et veldig hektisk liv med masse stress, de ønsker på en måte komme til et sted som har minst mulig digitale dippedutter. Vi har til og med gjester som i dag kommer til oss og sier at de håper vi ikke har TV på rommet. For de skal rett og slett bare ha ro og fred. Og ja, de har med seg telefonen sin og kanskje en iPad, men da kan de bruke den når de vil også er de opptatt av at det visuelle skal være fritt for på en måte digitale forstyrrelser. Så det er en trend som er blitt mye sterkere de siste årene. Vi ser at veldig mange har lyst til å slippe unna hverdagens digitale mas, samtidig så skal vi gjøre det enkelt for de som vil. Så vi snakker om ulike målgrupper her helt klart.

SS: Jeg tenker at det er ulike reiser og kanskje også innenfor samme reise ulike elementer. Så en ting er skal du ha møter så er det veldig fint med internett og effektive møterom. Men når du skal ha middag så vil du helst ha en servitør som kan fortelle litt om historien til stedet og fortelle litt om landet du spiser eller serviset du bruker. Og kanskje det er den balansen som det unike ligger i.

NG: Ja, også ser vi også at den digitale verden gir oss masse muligheter. VI hadde aldri klart å få så mange gjester til å besøke oss uten at vi hadde vist de gode bildene, de gode filmene der vi kan faktisk vise frem de flotte rommene våre, de flotte stedene. Vi kan vise frem kokken som produserer med lokale råvarer og alle disse filmene vi har lagt på nettsidene våre som vi ser blir virkelig brukt gjør at vi også får flere til å velge De Historiskes steder fordi vi bruker visuelle begrep ved bruk av digitale hjelpemidler. Så i dag kombinerer vi veldig mye små filmer inn mot sosiale medier. Vi bruker det også i forbindelse med disse kampanjene vi kjører. Vi bruker det også når folk skal velge rom. Vi ser jo at noen vil jo se hele rommet før de booker værelset sitt. De vil se badet, de vil se balkongen, de vil se hvilke utsikt de har ut av vinduet og de vil se også hvordan sengen ser ut. Og det betyr i praksis at det hadde vi aldri klart uten digitale hjelpemidler. Så det gjør at vi får et enda bedre produkt ved å kombinere alle de visuelle elementene som finnes i et historisk hotell til det vi kan bruke gjennom digitale verktøy.

SS: Jeg sitter og tenker på noen av de hotellene jeg elsker og en av dem er rett og slett et hotell på en film. Det er fawlty towers. Man digger ikke minst personene og filosofien og det at man kan tillate seg å være litt sær også.

NG: Ja, ja.

SS: At den som ønsker deg velkommen og kanskje husker deg neste gang du kommer tilbake og tenk om de til og med husker hvilket bord du likte. Da er du solgt for evig og alltid.

NG: Jaja, og du kan også få det samme rommet du hadde sist hvis du var veldig fornøyd med det rommet. Og vi ser at vi har mange gjester som kommer igjen år etter år omtrent på samme helg. Og da blir de virkelig tatt imot som om det var en gammel familie. Og det er kjekt.

SS: Jeg må fortelle deg en liten historie. Jeg var for 2 år siden på Union Øye. Jeg har 4 barn og da var de sånn 5, 7, 9 og 11. Jeg fortalte dem at det finnes spøkelser på det hotellet. Vi kjørte bil og særlig gutta som er de eldste var så irriterte på meg og mamma når må slutte å tulle det er ikke det. Og jentene ville høre mer og guttene ble bare sintere og sintere på mamma også kom vi dit og han eldste sønnen min var først sånn mamma mener du virkelig at vi skal bo her. Det så litt gammelt ut. Også ble det bedre når de så rustningene og sånn. Så skjønte de at vi får ikke de rommet som har spøkelse. Og da ble de så fornærmet igjen. Da var det sånn at nå har de mast siden at nå må vi tilbake til Union Øye, men nå må vi sove i spøkelsesrommet. Så jeg tenker at det å fortelle historiene til disse steder. Både før du kommer dit og når du kommer dit. Det er sikkert noen muligheter både med VR og gode lysshow og at man kobler det med litt kunst og lokal kultur. Sånn at opplevelsen blir ny selv om stedet er gammelt også.

NG: Og det er noe vi jobber med å dramatisere historien og kanskje gjenfortelle den digitalt på mange vis. Det ser vi er veldig store muligheter rundt. Men så er det også dette med målgruppevalg. Vi ser at ikke alle våre gjester som er like interessert i å høre om for eksempel spøkelser. Noen blir faktisk ganske engstelig. Og den beste historien er fra i fjor. Da hadde vi altså et ektepar som kom til akkurat det hotellet du var på, nemlig Hotell Union Øye, og de fikk etter middagen servert denne spøkelseshistorier. Og det endte med at de sjekket ut før midnatt og reiste fra det hotellet. Fordi de turte ikke å ligge over på hotellet. Det er helt sant. Og det er på en måte en ganske interessant diskusjon som er internt. Du kan ikke fortelle den samme historien til alle målgruppene. Det er ikke alle som synes det er en god historie. Noen blir faktisk engstelig når det gjelder spøkelser. Så derfor er vi veldig opptatt av å fortelle den rette historien til den rette målgruppen. Det er en utfordring selvfølgelig.

SS: Jeg tror at barna våre i hvert fall er sulten på mer.

NG: Så bra.

SS: Veldig kult. Hvis vi tenker litt på at nå har dere mange. Dere har Sundvollen og du nevnte for meg at Sundvollen er en av de eldste medlemmene i De historiske. Fortell litt om når begynte egentlig den organisasjonen og hvor mange medlemmer har dere i dag og når kom Sundvollen inn i det perspektivet.

NG: De Historiske ble etablert i 1997. Og det var jo der først fordi to hotellet fant ut at de skulle utveksle gjester mellom sine steder og det var Utne hotell og det var Union Øye. de var de to første historiske hotellene i Norge som virkelig begynte å samarbeide. Så ga de ut en liten brosjyre og den brosjyren var det noen andre historiske hoteller som så og da fant de ut at kanskje de skal jobbe litt sammen. Så var det et brosjyresamarbeid rundt 2005. Og i 2005 begynte undertegnede også fant vi ut at de skulle jobbe med kvalitetstandard. Så jeg fikk i gang dette med kvalitetsarbeidet og det gjorde også at det kom inn en minimums kvalitet som mange av disse historiske hotellene skulle tilby. For det holdt ikke bare med å tilby en gammel bygning. Vi ønsket at gjestene våre virkelig skal trives, de skal få god service, god mat, de skal også ha gode senger og de skal virkelig føle det å komme hjem når de kommer til et historisk hotell. Og derfor bygde vi denne kvalitetsstandarden vår. Og i 2007 så kom altså Sundvollen inn som et av de første stedene vi tok inn etter at jeg begynte. Sundvollen har vært en virkelig flott pådriver på å bygge kvalitetsstanderen sammen med de andre medlemmene i De Historiske. Og det fine er at Sundvollen har en veldig fin kultur for å dele. Og det er vi veldig glad for. Så det å kunne få frem en sånn dele kultur i De Historiske der alle gir sine beste tips til hverandre, det har vi jobbet med nå i snart 15 år. Og Sundvollen var en av de første som virkelig begynte å dele gode tips til sine med-medlemmer i hele Norge. Så vi er veldig glad for at Sundvollen kom inn. Og der har vi også medarbeidere som har vært virkelig flink til å utvikle kompetanse intern i bedriften til glede for alle i De Historiske. Det at vi deler denne kvalitetsstandarden vår. Så det har vært en veldig spennende reise, da.

SS: Nils, hva trenger dere egentlig å utvikle dere på? Forså vidt jeg forstår så er det stort sett fullt belegg på disse flotte hoteller utenom korona. Og man skal egentlig ikke endre så mye. Det er ikke så enkelt, kan man bygge på, kan man utvidet. Jeg tenker en av de tingene som gjør at jeg har lyst til å gå å besøke De Historiske er at det er absolutt ikke luksusfølelsen. For blingbling kan du får mange steder. Men jeg har lyst til å få den kulturelle reisen i tid, men også i rom. At du går steder hvor du opplever at nå skjønner jeg hvordan folk hadde det her og i dag kan jeg være en engelsk Lord og i morgen kan jeg være en fisksekonge og tredagers senere kan jeg kanskje være en bonde som bare ønsker å feire bryllup.

NG: Vi blir jo aldri ferdig i forhold til utvikling av De historiske og det er derfor jeg trives så god i denne jobben fordi vi jobber hele tiden med nye prosjekter, og vi ønsker å skape nye opplevelser sammen med lokale samarbeidspartnere på hvert sted. Så det er jo ikke bare hotellet. Her kan vi snakke med de lokale gårdbrukere, med lokale fiskere, folk som har lokale sykkelopplevelser eller kajakk opplevelser. Alt dette gjør at denne reisen ikke bare i tid, men også i forhold til Norsk natur og kultur er uendelig stor. Også prøver vi å tenke at alle våre hoteller eller spisesteder skal være base for opplevelsen. Så hvis du bor et sted så kan du ha det kjempehyggelig på hotellet, men du kan også oppleve destinasjonen gjerne i mange dager med et spekter av opplevelser og aktiviteter som gjør at folk har lyst til å komme igjen eller fortelle dette til andre. Så er vi ganske heldig fordi alle våre gjester er ambassadører for andre gjester igjen. For det som skjer er at alle tar selfies. Selfies eller Instagram eller legge på Facebook, og alt dette gjør at vi får mye markedsføring gjennom et år. I fjor talte vi antall poster på Instagram som var tagget av våre gjester og vi kom opp i over 80-tusen tags med bilder fra ulike historiske steder i Norge. Og det var i fjor. Og i år var det kanskje enda flere fra nordmenn som er veldig flinke. Så jeg tenker at dette er jo en stor mulighet for oss å skape nye muligheter for alle som vil besøke Norge.

SS: Kan man også tenke seg at man kobler seg på generell kultur? Jeg liker så godt det Peer Gynt eventet i Gålå. Opera opplevelsen i Førde i operagården også videre. Ellers er det noen i nærheten på Gålå som har sånn jazz sommerkonsert. Jeg har inntrykk av at folk som du sier, det er veldig gøy å reise og se også er det veldig gøy å oppleve. Man får til og med internasjonale artister som synes det er en fantastisk mulighet til å oppleve Norsk sommer, lys og natur.

NG: Ja, og det vi har jobbet med nå i de siste årene er å skape sånn sommerturne med Norske artister eller artister generelt og holde hagekonserter. Vi ser at hagekonserter før en middag på kvelden eller eventuelt en konsert innendørs når det er høst og vinter og vår er faktisk veldig populært. Så kultur begrepet er noe vi ønsker å tydeliggjøre sammen med historien til mange av stedene våre. Og mange av artistene som vi har i Norge i dag elsker å besøke historiske stedet fordi da føler de at de får en god opplevelse og de får opplevd noe spesielt. Så det vi har sagt til mange artister er at de må gjerne ta med seg familien eller kjærester som vil komme på overnatting. Så får de i tillegg godt betalt. Så det er vinn-vinn for alle.

SS: Men jeg tenker at dette er relevant også for konferansehoteller. La oss si sånn som Sundvollen. Jeg synes konferansene bærer preg av å være veldig sosiale, men litt for lite - altså hvis det er underholdning så er det en konferansier som er morsom, ikke sant. Også bør det være faglig innhold for tross alt er dette arbeidstid. Men at man burde blande inn litt mer lokal dans, noen kule, eksponere folk, for artister er jo dette en veldig god reklame også.

NG: Absolutt, det er jo det. Også ser vi at mange av våre steder har også lokale historiefortellere som forteller gjerne dramatiske historier fra nærområdet fra noe som har skjedd for eksempel under krigen eller at det har skjedd noe med nasjonale kunstnere som har vært ute å malt noen flotte gode maleri. Alt dette gjør at mange av våre konferanse gjester synes det er super interessant å komme til et sted med unik historie. Så vi bruker historien og lokalartister for alt det er verdt. Men da må konferansen gjerne få vite om det på forhånd. Så jeg tror vi kan alle bli bedre til å fortelle om disse historiene som ligger der og disse opplevelsene.

SS: Bidrar alle medlemmer like godt i denne plattformen for innovasjon eller hvordan kan man inspirere alle til å både ville utvikle seg, men også kanskje ville dele like mye?

NG: Det vi gjør da er at en gang i året så samler vi alle medlemmene våre til det vi kaller Vertskapsakademiet. Og da tar vi og presenterer alle disse funnene som mystery guest gjorde året før, og så går vi gjennom alle forbedringspunkter, alle muligheter, alle de gode tipsene, alle de gode opplevelsene våre som gjestene våre fikk på de ulike steder i Norge. Så har vi en diskusjon med alle de som er serviceledere på hvert sted, for da kommer trainee trainers-personene fra ulike steder. Kommer på dette møtet, og så har vi kunnskapsdeling og erfaringsutveksling gjennom denne kvalitetsstandarden vår. Og det har vi gjort nå i 10 år og det fungerer kjempebra. Og Sundvollen er et at de hotellene som har hatt flest sånne Vertskapsakademi, fordi at de har vært så opptatt av å dele med de andre medlemmene. Og det har vært kjempebra fordi noen av hotellene er bedre enn andre på bærekraft, noen er gode på dette med å redusere matsvinn, noen er veldig god på å skape service opplevelser. Og da tar vi gjerne de beste stedene i De Historiske og får de til å komme og fortelle hvordan de gjør det. Så det er en fantastisk mulighet til læring i praksis. Også prøver vi å unngå at vi skal ikke være for teoretisk. Vi skal være veldig praktisk så folk forstår lett hvordan dette kan fungere.

SS: Jeg tenker at det å samle de beste historiene er det folk husker. Situasjon og en utvikling derfra. Og noe som de kan prøve å modellere og det er veldig spennende. Jeg spurte deg om du har noe anbefalt lesing?

NG: Ja, masse, men vi ønsker å få lov til å tenke på det som finnes av gode erfaringsutvekslings muligheter i forhold til service bransjen. Der har vi massevis av bøker som vi anbefaler til medlemmene våre. Men privat så tenker jeg at veldig ofte så er det veldig ofte lurt å lære av historien. Og gjennom historien til menneskene så har det vært mange, mange dramatiske øyeblikk. Jeg for min del synes det er veldig interessant å se hvordan folk takler press. Og det å kunne oppleve hvordan historien blir gjenfortalt når folk opplever kriser synes jeg er ganske lærerikt og ganske interessant. Så jeg elsker å lese historier om dramatiske ting som har skjedd i historien rundt om i verden. Det synes jeg er spennende. Og spesielt hvis jeg kan gå inn på det personlige planet. Biografier også videre. Og leser jeg mye av da. Og egentlig så ville jeg studere historie, men så ble det til at jeg fant ut at det kanskje var lurt å ta noe med økonomi fordi da får jeg litt flere valgmuligheter. Men jeg er litt hobby historiker på si. På kveldene så leser jeg mye bøker.

SS: Du anbefaler blant annet Narvik 1940?

NG: Ja, og det er en veldig spennende bok som handler om hvordan alt så fryktelig håpløst ut i starten av krigen i hele Norge. Men så klarte noen å si at vi skal faktisk gjøre motstand i Nord og vi skal virkelig se om vi klarer å overvinne den krisen som finnes her spesielt i Narvik for å se om vi kan ta tilbake Norge. Så de prøvde virkelig gå etablere et forsvar der oppe også klarte de faktisk å jage tyskerne ut av byen. Og de klarte faktisk å jage tyskerne nesten over svenskegrensen, men så var det jo sånn at Tyskland gikk inn i Frankrike og Holland og Belgia, og da var det jo sånn at de styrkene som var der sammen med nordmennene måtte gi seg. Men det var første gang i andre verdenskrig at faktisk de allierte klarer å slå tyskerne tilbake. Og det er en ganske spennende historier. Og selv om alt ser håpløst ut så går det an å ta lederskap å faktisk snu situasjonen.

SS: Vi snakket om å dekke dette med unike styrker fra Norge i disse posisjonene og vi snakket da om vanvittig vakker natur. Vi snakket om mat, og vi snakket om kulturopplevelser. Men noe som dukket opp under korona er faktisk denne evnen til å snu seg ganske fort. Tilliten rundt det og tilliten rundt det. En av de tingene jeg spurte deg på forhånd om en av de viktigste læringene fra covid og du sa at det var det å ha gode beredskapsplaner og backup-planer. Sundvollen var en av de som jeg tenker snudde seg raskest og var brukt som både innsatssted og et avlastningssted etter Utøya og rett før korona. Hva slags råd kan du gi til alle dine hoteller og andre hoteller? Hvordan skal man forberede seg?

NG: Det er vanskelig å ofte forberede seg konkret, men jeg tror det alltid er lurt å ha plan B og det betyr i praksis at du må være endringsvillig. Du må en organisasjon som ser muligheter. Ja, det kan se ut som at vi opplever en trussel, men jeg tror at det likevel er viktig å se muligheter. Så hvis du har ledelse og medarbeidere som virkelig kan snu seg rundt og se på muligheter som finnes så vil det alltid være gode grunner for å få til omstilling. Vi opplever også at mange av våre hoteller snudde seg fort rundt, men de begynte å kjøre catering ut med mat til eldre. Vi hadde masse mat til sykehjem og vi hadde også en god del hoteller som var i beredskap som pasienthotell i tillegg til det Sundvollen gjorde. Så det var mange hoteller som klarte å snu seg rundt raskt. Og det kunne de gjøre fordi de så muligheten i stedet for at alt var en trussel. Så det går mer på en holdning.

SS: Hva ville du gitt som ledelsestips til folk som leder hoteller? Det er en veldig kompleks organisasjon. I utgangspunktet tenker man at det er ganske enkelt. Men når du ser på rollene som folk har og forskjellene på folk og kanskje også kulturelle forskjeller så er det plutselig ikke så enkelt å lede. Hva er det viktigste for å få et godt hotell?

NG: Jeg tror det viktigste er at hvis folk føler de kan ta ansvar og få tillit fra ledelsen og gi de muligheten til å utvikle sin egen stilling så vil du også få medarbeidere som tørr etterhvert å ta ansvar og gi gjesten gode opplevelser. Så jeg tror tillit og å gi folk ansvar er den beste måten å bygge en god kultur på. For nettopp det som gjør at gjesten trives og kommer igjen og du får et supert hotell.

SS: Vi snakket ikke om bærekraft. Det blir fort sånn greie man må gjøre en sånn check på. Jeg tenker at bærekraft er både klima og natur, men det er også det sosiale. Også innovasjon ikke minst. Hvordan kan bærekraft være en vekstmotor for De Historiske?

NG: Vi tenker bærekraft for oss er veldig viktig. Vi lever jo av den grønne naturen. Vi gir gode naturopplevelser, men vi ser også at det kan gi et samfunnsmessig perspektiv. Være bra og bærekraftig og ta inn for eksempel nye landsmenn. Folk som kom til Norge for kort tid siden. Gi de muligheten til å jobbe i en servicenæring der de kan møte andre mennesker. Det tror vi veldig på. Fordi møteplasser er det vi lever av og der kan vi også gi en berikelse som møteplass ved at vi har med oss andre kulturer inn i De Historiske. Så mange av våre steder har jo veldig dyktige medarbeidere fra hele verden som jobber for våre steder i en servicenæring der nettopp kulturer skal møtes. Så vi beriker bare vår egen kultur ved å ta imot flere som kan representere andre kulturer der De Historiske kan være en møteplass. Og det har vi veldig tro på. Det er bærekraft i praksis.

SS: Siste spørsmål er alltid om du har et slags sitat eller tanketeknikk du bruker når du er i vanskelige tider og skal løfte deg selv ut av det?

NG: Ja, jeg liker jo veldig godt å gå bakkeløp. Så tenker jeg at hvis det er bratt så blir det bedre utsikt. Og jeg tenker ofte at hvis du møter motgang så lærer du av det også blir du bare klokere. Så det er kanskje mitt motto. Men sånn er det når du bor i Bergen og på Vestlandet med masse fjell rundt.

SS: Hvis det er bratt blir det bedre utsikt. Den må jeg ta med meg videre. Den var veldig fin. Nils Henrik, hvordan uttaler du etternavnet forresten?

NG: Geitle.

SS: Geitle. Da sa vi det rett. Nils Henrik Geitle som leder De Historiske, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss om bærekraft i historien vår.

NG: Takk, det var kjempehyggelig å være med.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University




Hvem er du, personlig og faglig?

En person som liker å skape utvikling – mye energi. Leder for De Historiske – noe av det beste Norge kan by på!


Hva selger din organisasjon, og hvorfor kjøper folk fra dere?

Vi selger service opplevelser der våre historiske steder er ramme for gjestene.

Hva motiverer nettopp deg ved dette oppdraget?

Har jobbet 15 år med dette og det er perfekt å kunne jobbe med å skape gode opplevelser med kvalitet for folk.

Hvilke interessante nye dilemmaer oppstår i ditt innovasjonsfelt?

Kombinasjonen av å ta vare på historien, men samtidig være relevant og aktuell for dagens gjester. Digital teknologi er viktig her.

Dine beste tips til andre lignende selskaper?

Tenk muligheter – ikke begrensninger.

Dine viktigste prosjekter siste året?

Vi har skapt en god del nye spennende opplevelser for våre gjester – men «Sider-Safari i Hardanger» er nok den alle råeste.

Hvem inspirerer deg?

Historien vår – samt alle våre medlemmer i De Historiske.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Å kunne se de store sammenhengene mellom fortid og nåtid – se de store linjene hvor verden går.

Hva gjør vi unikt godt i Norge?

Fortrinnsvis godt digitalt kompetansenivå – det burde vi utnytte bedre i grunder-industrien.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Vær beredt og ha alltid en plan B eller plan C.

Dine beste ledelses-tips?

Vær tydelig på mulighetene – tenk utvikling og kommuniser tydelig til de rundt deg.

Bruker du bærekraft som vekstmotor?

Ja, vi jobber i det daglige med å redusere matsvinn, bruke lokale produsenter, spare energi og vedlikeholde gamle bygg. Dette er bærekraft i praksis på våre steder i De Historiske.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Det er i dag det skjer!

Nils Henrik Geitle
Administrerende direktør
De historiske
CASE ID: C0841
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 201007
DURATION : 39 min
LITERATURE:
«Narvik 1940» av Alf R. Jacobsen. Hvordan noen ledere går foran og snur en håpløs situasjon til å slå Hitlers styrker og påføre Tyskland sitt første nederlag i 2. verdenskrig.
YOU WILL LØRN ABOUT:
Plattform for innovasjon mellom de historiskeÅ bygge stolthet Plattformer Servicenæringen Teknologi for modernisering av det tradisjonelle
QUOTE
"Vær tydelig på mulighetene – tenk utvikling og kommuniser tydelig til de rundt deg."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine